Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og drift av departementet. Det foreslås en bevilgning på om lag 164,8 mill. kroner i 2014. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Bevilgningen skal dekke departementets behov for statistikk og data, forskningsprosjekter og forskningsformidling. Dette skal underbygge og gi grunnlag for faglige og politiske beslutninger. Forskningsresultater som departementet finansierer blir publisert på regjeringens nettsider, www.regjeringen.no.

Rapport

For 2012 og 2013 ble det årlig bevilget 9 mill. kroner, til blant annet til følgende prosjekter:

• Forskningsrådets strategiske instituttsatsing Regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg (2012–2017)

• utvikling av, og analyser med utgangspunkt i kommunal organisasjonsdatabase

• sluttføring av en undersøkelse av kommune- og fylkestingsvalget 2011

• undersøkelse av stortingsvalget 2013.

• kunnskap gjennom bruk av avtaler og dialog mellom stat og kommunesektoren

• utredninger i forbindelse med stortingsmelding om boligpolitikk

• planlegging og utvikling av Bygg 21

• evaluering av Husbankens kommunesatsing på boligsosialt arbeid

• konsekvenser av nye energikrav i bygninger

• utredning om tilrettelegging for boligbygging

• forskningsformidling, blant annet i forbindelse med medlemskap i Partnerforum

Flere av prosjektene er under gjennomføring.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 9,3 mill. kroner. Av dette vil 1,7 mill. kroner gå til videreføring av en stortingsvalgundersøkelse ved Institutt for samfunnsforskning og om lag 95 000 kroner til kontingent i forbindelse med departementets medlemskap i Partnerforum. Partnerforum er et nettverk mellom Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og statlig forvaltning. Nettverket samarbeider om forskningsformidling.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås at posten avvikles ved at bevilgningen flyttes til kap. 500, post 1. Skillet mellom investeringer og vedlikehold og drift blir stadig mindre. For å få en bedre samordning mellom drift og investeringer foreslås det derfor å slå sammen bevilgningene.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Målet med posten er å bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets ansvarsområder. Forskningsrådet mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for departementenes tildelinger av midler til Forskningsråd. For nærmere omtale av systemet og målene om forskning og utvikling i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonal og internasjonal utvikling i samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Hovedtema er strukturendringer, politikk- og styringsutforming og hvilke konsekvenser endringene har i skjæringsfeltet mellom ulike sektorer, territorielle enheter og geografiske nivåer. Programmet skal få fram nye teoretiske grep og økt innsikt med særlig vekt på politikk og styringsrelevant forskning. DEMOSREG er et 10-årig forskningsprogram som ble startet i 2005. Første fase i programmet ble avsluttet i 2010.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet for programmet er at det skal gi ny kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inklusjon og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv, internasjonal migrasjon, familie og samfunn og velstandsutvikling. Dette er et handlingsrettet program, og det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål, for å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og for å få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt. Programmet er midtveis i perioden (2009–2018) og programplanen er under revisjon.

Rapport

Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)

Det ble i fase I innvilget støtte til 23 prosjekter. Disse er relatert til spørsmål omkring kommunal organisering og tjenesteproduksjon, kommuneplanlegging, og offentlig styring, særlig flernivåstyring og demokratisk deltakelse. Andre temaer er innovasjonspolitikk og kunnskapsregioner, spørsmål knyttet til regionale transformasjonsprosesser og problemstillinger knyttet til økende mobilitet og forholdet mellom sentrum og periferi.

Revidert programplan la grunnlaget for utlysning i 2011 på 45 mill. kroner. Det ble også utlyst en ekstrabevilgning til DEMOSREG på 6,5 mill. kroner, som ble øremerket forskning på flyttemotiver og bostedsvalg. Av dette beløpet ble 5 mill. kroner finansiert over kap. 552, post 21.

I 2012 ble fem nye prosjekter innvilget støtte på til sammen 19 mill. kroner, og tre prosjekter ble avsluttet. Forskningen vurderes å holde et høyt faglig nivå og har klar relevans blant annet gjennom å vise hvordan fylkeskommunens rolle har endret seg etter forvaltningsreformen. De nye prosjektene ser på hvordan stat og kommune samarbeider på ulike felt, som fysisk planlegging, bosetting av flyktninger og regional forskning og utvikling. De ser på fylkeskommunenes endrede rolle innenfor regional planlegging, vannforvaltning og folkehelse og om fylkene og kommunene klarer å samordne areal- og transporttiltak i etterkant av forvaltningsreformen.

Programmet utga i 2012 to rapporter fra første programperiode med funn fra forskningen: Regional innovasjon og Demokrati, styring og planlegging.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med 5 mill. kroner til VAM-programmet i 2012 og 2013. I 2012 bevilget programmet midler til fire relativt store prosjekter som er relevante for Kommunal- og regionaldepartementet. Et prosjekt som belyser betydningen av nabolag for bostedsvalg, et annet prosjekt studerer den multietniske landsbygda og følgene av innvandring i distriktene, ett tredje ser på boligpolitikkens og flyttingens betydning for inntekt og tilknytning på arbeidsmarkedet og et fjerde prosjekt studerer regionale forskjeller i produktivitet, lønn, arbeidsledighet, sysselsetting og bruk av offentlige stønader.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 15,75 mill. kroner i 2014 til forskingsprogrammer i regi av Forskningsrådet. Av dette skal 10,75 mill. kroner gå til DEMOSREG-programmet, fase II og 5 mill. kroner gå til VAM-programmet som skal bidra til at boligspørsmål er integrert i velferdsforskningen.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål, slik de er formulert i omtalen under programkategori 13.50 (jf. tabell 3.1), og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger.

Tildelingskriterier

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive kriterier og skjønn.

Den objektive fordelingen skal ivareta både distriktspolitiske og regionalpolitiske mål. Fra 2014 vil modellen for fordeling av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene mellom fylkeskommunene bli endret, slik det ble varslet i Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk. Den nye fordelingsmodellen vil sikre at mest mulig ressurser tildeles områder med særskilte utfordringer. Det betyr at den nye fordelingsmodellen vil styrke tildelingen til fylker som har kommuner med svak befolkningsutvikling, store avstander og utfordringer knyttet til sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. En regionalpolitisk komponent vil ivareta alle fylkeskommuners mulighet til å drive regionalt utviklingsarbeid.

En del av rammen blir etter skjønn satt av til kommunale og regionale næringsfond, Interreg, omstilling, Småkommuneprogrammet og Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Rammen for Interreg VA for perioden 2014–2020, inkludert Kolarctic-programmet10, vil bli fordelt på de ulike programmene etter dialog med de berørte fylkeskommunene.

Rammene til omstilling i kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter/næringer fastsettes etter skjønn, basert på innspill fra fylkeskommunene. Kriteriene er sysselsettingsnedgang, arbeidsmarkedsregionens størrelse og mulighet for pendling. I særskilte situasjoner er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig. Følgende kriterier skal legges til grunn for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Kommunal- og regionaldepartementet:

«Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.»

Forvaltere av midler på kap. 551, post 60 skal utarbeide nærmere tildelingskriterier innenfor rammene av forskrift for regional utvikling (gjeldende fra 1.1.2014) og tilhørende retningslinjer.

Rapport

For 2013 ble det bevilget 1 525,95 mill. kroner på posten. Av totalbeløpet har departementet fordelt 225 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond, 71,28 mill. kroner til Interreg, 62 mill. kroner til omstilling i kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter/næringer, 15 mill. kroner til det femårige Småkommuneprogrammet for å styrke utviklingskapasiteten i de minste kommunene, samt 10 mill. kroner til Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Endelig fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering.

Tabell 3.5 viser fordelingen av endelig bevilgning mellom fylkeskommunene i perioden 2011–2013. Fra 2011 til 2012 ble bevilgningen på posten redusert. Korrigert for en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune i 2012, er det en økning på 25 mill. kroner fra 2012 til 2013.

Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2009–2012 viser fylkeskommunenes endelige årlige fordeling på forvaltere, inkludert Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64 i 2009. Tallene for 2013 er den planlagte fordelingen og kan avvike fra endelig fordeling. For 2011–2013 er administrasjons- og gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge ikke inkludert. Omstillingsmidler for 2013 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.6 viser hvor mye midler fylkeskommunene forvalter selv og hvor mye midler fylkeskommunene delegerer til andre forvaltere. Fylkeskommunene forvaltet i 2012 til sammen 705 mill. kroner, inklusiv 70 mill. kroner til Interreg. Andelen av total ramme som er delegert til kommuner og regionråd har økt siden 2009. Den store økningen fra 2011 til 2012 skyldes blant annet at det ble tildelt statlige omstillingsmidler. I 2012 delegerte fylkeskommunene 223 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond, 2 mill. kroner mindre enn departementet satte av til ordningen.

Andelen midler delegert til Innovasjon Norge er redusert siden 2009. Innovasjon Norge bruker midlene primært til distriktsutviklingstilskudd, etablererstipend og distriktsrettede risikolån.

I 2012 ble det gitt tilsagn om 1 732,9 mill. kroner. Beløpet avviker fra den rammen som ble tildelt fylkeskommunene fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. For nærmere rapportering på bruken av midlene i 2012 vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets nettsider.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 596,3 mill. kroner for 2014. Dette er en økning på 70,4 mill. kroner (5 pst.) fra 2013.

Bevilgningen inkluderer en tildeling til Innovasjon Norge for administrasjons- og gjennomføringskostnader knyttet til ordninger som finansieres på denne posten, jf. tabell 3.5. Det er foreløpig lagt til grunn en videreføring av tildelingen fra 2013 på 51 mill. kroner for å kunne beregne fordeling av bevilgningen mellom fylkeskommunene.

Midlene til kommunale og regionale næringsfond foreslås videreført på samme nivå som i 2013 med 225 mill. kroner. Midlene skal sette kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Departementet forutsetter at midlene til kommunale og regionale næringsfond i sin helhet tildeles kommuner og regionråd. Bevilgningen må ses i sammenheng med satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Innovasjon Norges arbeid med å styrke kommunenes veiledning rettet mot etablerere.

En ramme på 71,3 mill. kroner er satt av for deltakelse i Interreg VA.

Departementet vil fastsette rammen til omstilling basert på innspill fra fylkeskommunene.

Småkommuneprogrammet skal styrke utviklingskapasiteten i de minste kommunene og foreslås økt med 30 mill. kroner til 45 mill. kroner. Målgruppen er kommuner med mindre enn 2 000 innbyggere som ligger i sone III og IV i det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene tildeles etter skjønn. Fylkeskommunene forvalter ordningen i samarbeid med Distriktssenteret, se også omtale under kap. 554, post 01. Resultater og effekter av programmet for kommunene som er med i Småkommuneprogrammet evalueres gjennom en vurdering ved oppstart av programmet, midt i programperioden og etter at programmet er avsluttet.

Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det foreslås 10 mill. kroner for å videreføre det femårige programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (2013–2017). Målet er å styrke næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom å satse på kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene. Oppland fylkeskommune forvalter midlene i samarbeid med andre fylkeskommuner og relevante aktører.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Bevilgningen skal bidra til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift ble i 2007 endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse. Dette gir et restbeløp som skal benyttes til bredbåndsutbygging.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål, slik de er formulert i omtalen under programkategori 13.50 (jf. tabell 3.1), og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger.

Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Departementet legger til grunn at kompensasjonsordningen skal være omtrent provenynøytral for de kommunene som har fått økt arbeidsgiveravgift etter 2004. Dette vil også gjelde om det blir endringer i det geografiske virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014.

Restbeløpet skal bidra til å realisere målet om at alle husstander skal ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. I tillegg er det et delmål å øke kapasiteten for bredbånd, eller sikre mobildekning, til husstander i områder hvor det ikke kan ventes å komme et kommersielt tilbud som dekker behovet i de nærmeste årene.

Tildelingskriterier

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Kompensasjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret.

Fra og med 2014 skal restbeløpet til bredbåndsutbygging forvaltes av Post- og teletilsynet, sammen med midlene på kap. 1380, post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, over Samferdselsdepartementets budsjett. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Søknad fremmes via fylkeskommunene som prioriterer og innstiller prosjekter. Post- og teletilsynet tar den endelige avgjørelsen ved fordeling av midlene.

Tildelingskriterier vil bli endelig fastsatt av Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet høsten 2013. Følgende kriterier vil bli vektlagt:

• antall husstander som får et tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet

• kostnadseffektiv nettutbygging

• grad av egeninnsats og lokal medfinansiering

• plan for bærekraftig drift etter at utbyggingen er gjennomført

• økning i bredbåndskapasitet

• betydning for lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og attraktivitet for innbyggerne, næringsliv og besøkende

• bedring i mobildekning

Rapport

Totalrammen til nye tiltak i 2012 var på 628,6 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kom til utbetaling i 2013. Restbeløpet i 2012 var 123,55 mill. kroner. Tabell 3.6 viser fordelingen av kompensasjonsmidler og restbeløp mellom fylkeskommunene.

Bevilgningen til nye tiltak i 2013 er på 557,7 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kommer til utbetaling i 2014. Restbeløpet utgjør 96,84 mill. kroner.

Kompensasjonsbeløpet til Nordland og Troms ble redusert i 2013 og medførte en samlet reduksjon i bevilgningen til de to fylkeskommunene på 72 mill. kroner. I Nordland og Troms er det kun kommunene Bodø og Tromsø som har fått gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Departementet har lagt som føring at Nordland og Troms fylkeskommuner også bruker midler på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. I 2011 brukte Nordland og Troms henholdsvis 33 og 56 pst. av rammen på tiltak utenfor Bodø og Tromsø by. Tilsvarende andel for 2012 var 87 pst. for Nordland og 65 pst. for Troms. Den store økningen i 2012 på bruk av midler utenfor Bodø i forhold til 2011, skyldes at det i 2011 ble gitt store tilskudd til havn og kulturhus i Bodø by.

Reduksjonene i restbeløpet skyldes sysselsettingsvekst i de kommunene som mottar kompensasjonsmidler. Restbeløpet prioriteres til økt bredbåndsdekning. Etter godkjenning fra departementet har restbeløpet også blitt brukt til å støtte andre infrastruktur- og næringstiltak. De fylkeskommunene som har fått godkjent dette, har støttet utbedring av mobildekning.

Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2009–2012 viser fylkenes endelige fordeling til forvalterne. Tallene for 2013 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Figur 3.7 viser hvor mye midler fylkeskommunene forvalter selv av bevilgningen på posten, og hvor mye midler fylkeskommunene delegerer til andre forvaltere.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 485,3 mill. kroner for 2014. Dette er en reduksjon på 72,4 mill. kroner (13 pst.) fra 2013. Av dette er 385,3 mill. kroner knyttet til tilsagn som gis i 2014 og 100 mill. kroner er knyttet til tilsagn gitt i 2013. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer til utbetaling i 2015. Departementet disponerer derfor en ramme på 485,3 mill. kroner til nye tilsagn i 2014. For forklaring av budsjetteringssystemet, se boks 3.2 under programkategori 13.80.

I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift fra 2007, vil reduksjonen i hovedsak bli tatt fra kompensasjonsmidlene til Nordland og Troms fylkeskommuner. Resten tas forholdsmessig av kompensasjonsmidlene til øvrige fylker.

Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet. Departementet legger fortsatt til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak i distriktene i Bodø og Tromsø samt i andre kommuner i fylkene.

Restmidlene vil i sin helhet bli brukt til utbygging av bredbånd i 2014.

Post 63 Tilskudd til utbygging av bredbånd

Posten ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 med en bevilgning på 53,16 mill. kroner. Samlet er det bevilget 150 mill. kroner i 2013 til utbygging av bredbånd, fordelt på kap. 551, postene 61 og 63. Styrkingen er en del av arbeidet for å realisere målet om at alle husstander skal ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet.

Midlene til utbygging av bredbånd bevilges fra 2014 over kap. 551, post 61 og kap. 1380, post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging på Samferdselsdepartementets budsjett. For nærmere omtale, se tildelingskriterier og forvaltning under disse postene.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap gjennom evalueringer og utredninger som grunnlag for nasjonal politikkutvikling. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

For 2012 ble det bevilget 15,5 mill. kroner. Midlene ble i stor grad brukt til utredninger og evalueringer i forbindelse med utarbeidelsen av Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk. Blant annet ble det gjennomført temautredninger som regional analyse av vare- og tjenesteeksport, analyse av innvandreres bosettings- og flyttemønster og oppdatering av befolknings- og flyttestatistikk. Andre utredninger har vært oppfølging av NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet, blant annet knyttet til regionale arbeidsmarkeder og regionforstørring, universitetenes og høyskolenes betydning for regionale arbeidsmarkeder, og statlige virksomheters rekruttering av arbeidskraft fra regionale arbeidsmarkeder. Evalueringer gjennomført i 2012 har blant annet omhandlet bredbåndtilskuddet og entreprenørskap i utdanningen.

Bevilgningen har dekket administrasjonskostnader knyttet til Merkur og investeringsstøtten (4 mill. kroner), samt forbedring og videreutvikling av forvaltningssystemet for virkemidlene på 13.50 (om lag 2 mill. kroner).

For 2013 ble det bevilget 14,2 mill. kroner. I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk ble det varslet behov for nye utredninger, blant annet om etter- og videreutdanning i regionale arbeidsmarkeder, gjennomgang av nettverksprosjekter finansiert over kap. 551, postene 60 og 61 og lokal praksis vedrørende forvaltning av naturområder. Bevilgningen dekker også Kommunal- og regionaldepartementets medvirkning i OECD-prosjektet Skills strategy sammen med fire andre departementer under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Det er startet evalueringer av Distriktssenteret og av forsøkene med gratisferjer i Troms og Sogn og Fjordane.

For oversikt over utredninger og evalueringer som ble finansiert i 2012 og 2013, se vedlegg 1.4.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 15,9 mill. kroner for 2014. Dette er en økning på 1,7 mill. kroner (12 pst.). For 2014 vurderes oppstart av utredninger og evalueringer knyttet til følgende tema:

• verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker

• kategorisering og analyser av ulike typer tiltak under programkategori 13.50 for å fremme kompetanseheving i arbeidslivet i distriktene

• næringslivets lokaliseringsbetingelser

• testing av programteorier for attraktivitet i lokalsamfunnsutviklingen

• personrettede tiltak utenfor Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark

Bevilgningen skal også dekke kjøp av tjenester fra Mentor AS for forvaltning av Merkur og investeringsstøtten, rapporteringssystemet for midlene under programkategori 13.50, statistiske analyser av regionale utviklingstrekk, statistiske analyser og flyttedatabase i SSB, kjøp av informasjonstjenester, erfaringskonferanser samt deltagelse i internasjonale fora som OECD.

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Mål

Målet med satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å utvikle attraktive lokalsamfunn, jf. hovedmål 3 under programkategori 13.50. Dette skal oppnås gjennom følgende resultatmål:

• Flere kommuner skal bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn.

• Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner skal være godt integrert i lokalt utviklingsarbeid.

• Fylkeskommunene skal få bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling.

• Fylkeskommunene skal ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold, slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer effektiv.

Forvaltning

Midler tildeles fylkeskommunene etter søknad til departementet. Fylkeskommunene er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene, og utarbeider langsiktige strategier og årlige budsjetter for bruk av midlene. Planlegging, konkretisering og iverksetting av tiltak skjer i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Innsatsen tar utgangspunkt i utfordringene i det enkelte fylke og skal bygge videre på etablerte strategier i de enkelte regioner og kommuner.

Tildelingskriterier

I tildeling av midler vil tiltak innen følgende områder bli vektlagt:

• samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner om å utvikle modeller og arbeidsmåter for interkommunalt plansamarbeid

• utvikling av arbeidsformer for mobilisering av innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunene

• utvikling av arbeidsformer og metodikk for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner

• utvikling av arbeidsformer og metodikk mellom kommuner (partnerskapsavtaler, regionråd, interkommunalt samarbeid osv.)

• utvikling og bruk av konkrete verktøy for å drive prosesser og gjennomføre utviklingstiltak i kommunene

Midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser i fylkeskommuner og kommuner, samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner eller regionråd. Midlene skal ikke brukes til fysiske investeringer eller til faste driftskostnader i andre virksomheter eller organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal rapportere årlig gjennom rapporteringssystemet for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Det er startet en følgeevaluering som gjennomføres av Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet. Evalueringen avsluttes i 2014.

Rapport

Rapportering fra 2012 viser at fylkeskommunene brukte 18,9 mill. kroner til LUK-prosjekter. Midlene ble brukt til tiltak for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse til å utvikle attraktive steder. For 2013 er det etter søknad fra fylkeskommunene tildelt 30 mill. kroner til utviklingstiltak i fylkeskommuner og kommuner. Midlene er benyttet til å styrke plan- og utviklingskompetansen i kommuner og fylkeskommuner. Erfaringene er så langt at kommunenes utviklingskompetanse er styrket, og at fylkeskommunene nå samhandler mer effektivt med kommunene om utviklingsarbeid. Partnerskapsarbeidet mellom fylkeskommunene og andre utviklingsaktører, som fylkesmennene, Innovasjon Norge og Vegdirektoratet, har også styrket kommunenes utviklingsarbeid.

Budsjettforslag

Departementet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til 40 mill. kroner i 2014, som er satsingens siste år, jf. omtale under programkategori 13.50 strategier og tiltak for hovedmål 3.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål, slik de er formulert i omtalen under programkategori 13.50 (jf. tabell 3.1).

Tildelingskriterier

I hovedsak skal bevilgningen benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak. Bevilgningen skal primært rettes mot næringsliv, kommuner og kompetansemiljøer. Ved tildeling av midler skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres. I tilfeller der dette er hensiktsmessig, kan offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og liknende gis tilskudd til prosjektutvikling og prosjektdeltakelse i forbindelse med gjennomføring av nasjonale satsinger.

Bevilgningen skal i hovedsak benyttes innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Noen av midlene kan likevel benyttes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet, og utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Bevilgningen kan også benyttes til finansiering av internasjonale sekretariat og samarbeidstiltak, blant annet ved norsk deltakelse i Interreg-programmene. Evalueringer og utredninger innenfor postens formål kan finansieres over posten.

Tilskuddsforvaltere fastsetter eventuelle krav til egenfinansieringsandel, beløpsgrenser med videre. Støtte fra kap. 552, post 72 skal normalt ikke utgjøre mer enn 50 pst. av prosjektkostnadene.

Bevilgningen kan ikke benyttes til:

• investeringer i, eller ordinær drift og vedlikehold av, statlige, fylkeskommunale eller kommunale lovpålagte oppgaver og offentlig forretningsvirksomhet

• investeringer i bygninger, lokaler, utstyr eller annen fysisk infrastruktur

• varig drift av institusjoner eller organisasjoner

Unntak er midler til Interreg-programmene, hvor midler kan benyttes til mindre infrastrukturinvesteringer, og investeringsstøtten til utkantbutikker og drivstoffanlegg. Unntak kan i tillegg gjøres for mindre investeringer som er avgjørende for gjennomføringen av tiltaket som finansieres. Tilskudd til utstyrsinvesteringer skal normalt ikke overstige 10 pst. av prosjektkostnadene. Det kan gis midler til drift av Ungt Entreprenørskap, Barentssekretariatet og Nordisk atlantsamarbejde (NORA).

Forvaltning

Midlene skal benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling, og til programmer og prosjekter som bidrar til ny kunnskap om regional utvikling. Midlene skal benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger. Det skal legges vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling.

Departementet forvalter noen tilskuddsordninger selv, men har delegert forvaltningen av hoveddelen av midlene til de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Virkemiddelaktørene har ansvar for at midlene forvaltes i tråd med mål og føringer for posten, og de vilkår som gis i de årlige oppdragsbrevene. Aktørene skal utarbeide retningslinjer for sine ordninger og sette måltall for kvinneandelen. For Innovasjon Norge innebærer dette et mål om at 40 pst. av de bedriftsrettede midlene skal gå til kvinner.

Virkemiddelaktørenes administrasjons- og gjennomføringskostnader dekkes innenfor ordningens rammer. Aktørene skal årlig rapportere hvor stor andel av midlene som er brukt til å dekke slike kostnader. Midlene til virkemiddelaktørene overføres i sin helhet, og ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt. For nærmere omtale av aktørenes roller, se omtale av ansvar og arbeidsoppgaver under programkategori 13.50.

Departementet har delegert forvaltningen av Merkur, investerings- og utviklingsstøtten til utkantbutikker og investeringsstøtten for drivstoffanlegg til Mentor AS.

Retningslinjer og tildelingskriterier skal utarbeides for de enkelte ordningene under posten. For nærmere omtale av tildelingskriterier for ordninger forvaltet av departementet se vedlegg 1.3. Dette gjelder Bolyst, Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker, og Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft.

Oppfølging og kontroll

Departementet og virkemiddelaktørene skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske midlene. Departementet følger opp Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet gjennom egne oppdragsbrev, rapportering og styringsmøter. Mentor AS følges opp gjennom oppdragsbrev og rapportering. Virkemiddelaktørene vurderer resultater av enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer. Departementet gjennomfører evalueringer av egne tilskuddsordninger. For omtale av evalueringer og undersøkelser som er gjort i 2012 og 2013, se omtale under mål og rapportering under programkategori 13.50.

Distriktssenteret har en viktig rolle i oppfølgingen av tilskuddsordningene Bolyst og Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Senteret henter inn erfaringer og resultater og formidler disse gjennom sin kunnskapsbase. Sammen med midtveis- og sluttrapportering fra pilotprosjektene vil dette utgjøre evalueringen av Bolyst.

Rapport

For 2012 ble det bevilget 483,6 mill. kroner på posten. Bevilgningen bidro blant annet til en styrking av Næringshageprogrammet under SIVA, og det ble opprettet en investeringsstøtteordning for å styrke drivstofftilgangen i distriktene som forvaltes av Mentor AS. Videre ble Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker etablert. Tildelingen til Økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord og Ungt Entreprenørskap ble økt.

I saldert budsjett 2013 ble bevilgningen på posten økt til 520,2 mill. kroner. Økningen bidro blant annet til en ytterligere styrking av Næringshageprogrammet og Inkubasjon i SIVA. Forskningsrådets VRI-program og Forskningsløft i nord i ble også styrket. Innovasjon Norge startet i 2013 opp Bioraffineringsprogrammet, utviklet en nettbasert tjeneste for gründere og en satsing for å styrke kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer. Videre ble det satt av midler til Utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft, som forvaltes av departementet. Bolyst har en ramme på 55 mill. kroner i 2013, inkludert en økning på 20 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.

I 2013 ble det gjort endringer i kriteriene for tildeling av investeringsstøtte til dagligvarebutikker i distriktene, se vedlegg 1.3 for nærmere omtale.

Naturarven som verdiskaper og forsøket med gratis ferje avsluttes i 2013. Programmene blir evaluert.

En kort beskrivelse av tiltakene på posten finnes i vedlegg 1.3.

Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi forvalterne kan disponere bevilgningen over flere år. Beløpene inkluderer overførte midler fra forrige år, samt tilleggsbevilgninger. Beløpene for 2013 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling. Midler som er forvaltet av Mentor AS ligger under departementet.

Figur 3.8 viser fordelingen av bevilgningen på posten mellom departementet og virkemiddelaktørene i perioden 2009–2013. Interreg er skilt ut fra departementet for å synliggjøre midler til Interreg-programmene. Figuren viser at det har vært en stor økning siden 2010 under departementet. Dette skyldes blant annet økning i Bolyst og investeringsstøtteordningene som forvaltes av Mentor AS. Det ble i 2012 gitt tilsagn om 472,7 mill. kroner på kap. 552, post 72. Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene for 2012, siden midlene kan disponeres over flere år.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 587,3 mill. kroner for 2014. Dette er en økning på 67,1 mill. kroner (13 pst.) fra 2013. Under gis en omtale av prioriteringene for 2014. Se vedlegg 1.3 for en nærmere omtale av programmer og tiltak.

Departementet foreslår en tildeling på 212,8 mill. kroner til Innovasjon Norge, en økning på 29 mill. kroner fra 2013. Midlene skal blant annet gi rom for å øke tildelingen til Bioraffineringsprogrammet og det nye programmet for klyngeutvikling, hvor Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE) inngår. For øvrig er de største ordningene Ung gründer, Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer, regional omstilling,Bedriftsnettverk, Høyvekst og Designprogrammet. Innovasjon Norge skal i 2014 opprettholde aktiviteten overfor gründere og eksisterende bedrifter. For å få mer kunnskap om egnede virkemidler som kan bidra til økt vekst blant gründere og utløse mer privat kapital skal Innovasjon Norge gjennomføre pilotprosjekter. Arbeidet med å integrere kvinnesatsingen i tjenester og programmer vil bli videreført.

Departementet foreslår en tildeling på 107 mill. kroner til SIVA, en økning på 20 mill. kroner fra 2013. Tildelingen skal gi rom for en økning til Næringshageprogrammet og Inkubasjon, og slik styrke SIVAs arbeid med å utvikle lokale og regionale næringsmiljøer.

Departementet foreslår en tildeling på 94,7 mill. kroner til Forskningsrådet, en økning på 10,5 mill. kroner fra 2013. Departementet vil legge bedre til rette for økt kunnskap og kompetanse i distriktsbedrifter, og deltakelse i regionalt, nasjonalt og internasjonalt FoU-samarbeid gjennom å styrke VRI-programmet og Forskningsløft i nord.

Departementet foreslår en tildeling på 40,5 mill. kroner til Merkur, investerings- og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker og investeringsstøtten til drivstoffanlegg som forvaltes av Mentor AS.

Tildeling til Interreg og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene foreslås satt til 39,5 mill. kroner. Hoveddelen av midlene går til en videreføring av Interreg-programmene i den nye programperioden 2014–2020. Midlene vil også kunne benyttes til å avslutte inneværende programperiode. Kontingenten til Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) på 30 000 EUR, driftstilskuddet på 550 000 kroner til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED Programme på 250 000 kroner, videreføres. Driftstilskuddet til Barentssekretariatet videreføres på 3 mill. kroner. Tilskuddet inkluderer arbeid i sekretariatet med videreføring av resultater oppnådd gjennom Nordlige Maritime Korridor / Stratmos. For nærmere omtale av Barentssekretariatet, se vedlegg 1.3.

Det foreslås en tildeling på 78,8 mill. kroner i 2014 til ordninger forvaltet av departementet. Innenfor tildelingen foreslås det en økning på 10 mill. kroner for å styrke det femårige Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft som ble startet opp i 2013, til totalt 17,5 mill. kroner. Tiltaket er forankret i Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk. Bolyst foreslås økt med 10 mill. kroner til 45 mill. kroner, for å bidra til å realisere konkrete utviklingsprosjekter som skal utløse lokal vekstkraft, og utvikle attraktive steder for næringsliv og befolkning. For å kunne finansiere større hovedprosjekter, foreslås det en tildeling på 15 mill. kroner, til Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker, en økning på 5 mill. kroner.

Innenfor rammen forvaltet av departementet gis det tilskudd på 250 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO). Programmet skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Tilskuddet til etter- og videreutdanningstilbudet Samplan (KS) på 350 000 kroner forslås videreført for å bedre kompetansen innen planlegging og samfunnsutvikling i det offentlige. Det foreslås å øke tilskuddet til Ungt Entreprenørskap med 1 mill. kroner til 13 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge videreføres med 1 mill. kroner. Se vedlegg 1.3 for nærmere omtale av Ungt Entreprenørskap.

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og øvrige driftsutgifter. Deler av bevilgningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap, kompetanseoppbygging og til å gjennomføre informasjonstiltak.

Rapport

Som et ledd i kunnskapsutviklingen fikk Distriktssenteret gjennomført en rekke utredninger i 2012. Noen eksempler er:

• Derfor blir vi her – innvandrere i Distrikts-Norge

• Suksessrike distriktskommuner – en studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner

• Ungdom og lokal samfunnsutvikling – hvordan involveres ungdom på fylkeskommunalt nivå?

• Festivalkommuner – samhandling mellom kommuner og festivaler

En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no. Nettsidene er et sentralt verktøy for å formidle fakta og resultater fra lokale samfunnsutviklingsprosjekter og relevante utredninger. Dette gjelder for eksempel noen av prosjektene i Bolyst (med start i 2010, 2011 og 2012), hvor utviklingen i prosjektene kartlegges.

Som en del av arbeidet med formidling av erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid, var Distriktssenteret i 2012 medarrangør av konferanser som for eksempel Dyrøyseminaret og Vestlandsk vidsyn.

Distriktssenteret gjennomførte en brukerundersøkelse høsten 2012 blant landets kommuner og fikk gode karakterer på engasjement, service og kompetanse. Det kom også fram at det er rom for å gjøre Distriktssenteret enda bedre kjent blant kommunene for å få flere til å bruke tjenestene. En evaluering av Distriktssenteret vil foreligge våren 2014.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 33,2 mill. kroner for 2014. Dette er en økning på 1,2 mill. kroner (4 pst.) fra 2013. Bevilgningen på posten skal dekke alle driftsoppgaver, herunder videreutvikling av kunnskapsbasen og innkjøp av nødvendige tjenester innen forskning og utredning. Distriktssenteret skal arrangere formidlingsseminar og etablere/drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre interessenter om lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret skal også videreføre sitt arbeid med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst, Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker og Statens pris for attraktiv stad. Distriktssenteret skal også følge opp kommunene og fylkeskommunene i det femårige Småkommuneprogrammet for å styrke utviklingskapasiteten i de minste kommunene. De skal i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene utvikle et faglig opplegg for erfarings- og forskningsbasert kunnskap, utvikle kurs- og kompetansetiltak, bestille FoU på ulike fagområder, etablere og drive faglige nettverk, etablere og administrere web-løsninger, rapportere, med videre.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter blant annet drift av inntektssystemet. Midlene blir brukt til å utvikle inntektssystemet, til kjøp av data og tjenester og til å initiere forskning og innhente kunnskap innenfor det kommunaløkonomiske området. Drift av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over posten. Midler går også til drift og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

Bevilgningen på posten omfatter også forskning og utredninger om andre kommunerelaterte temaer, som kommuneloven og det øvrige juridiske rammeverket for kommuner og fylkeskommuner, lokaldemokrati og statens tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2012 og 2013 har det blant annet blitt brukt midler til utredninger i forbindelse med kostnadsnøklene for kommunene og for fylkeskommunene, en utredning om lokale skatteinntekter og kommunenes insentiver for næringsutvikling, utarbeidelse av økonomiplanveileder, samt en sammenlikning av innholdet i kommunal revisjon i Norden.

I 2013 ble det nedsatt et nytt lovutvalg som skal vurdere behov for revidering av kommuneloven. Utvalgsarbeidet finansieres delvis over posten. I den forbindelse har det blitt utarbeidet kunnskapsgrunnlag og foretatt andre utredninger knyttet til kommuneloven.

Som en oppfølging av Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel gjennomføres det i 2013 en evaluering av lovpålegg om individuell plan som virkemiddel for ledelse og samordning i kommunene. Departementet bidrar også med midler til Direktoratet for forvaltning og IKTs (DIFI) gjennomgang av direktoratenes styring av kommunene.

Det har også blitt benyttet midler til evaluering av forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år, og en utredning av kompetansesituasjonen i kommunene.

I tillegg har departementet gitt tilskudd til FoU-programmet Utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Formålet med programmet har vært å legge grunnlaget for bedre eiendomsforvaltning i kommunesektoren i et langsiktig perspektiv.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 19,5 mill. kroner i 2014.

Post 60 Innbyggertilskudd

Når det samlede rammetilskuddet til kommunene er bestemt, fastsettes størrelsen på innbyggertilskuddet ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 21 og 61–67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner.

Etter at innbyggertilskuddet er fordelt per innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøkkelen for kommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen

4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill, og påvirker derfor ikke det samlede innbyggertilskuddet, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 116,5 mrd. kroner i 2014.

Kostnadsnøkkelen for kommunene 2014

Kostnadsnøkkelen er et sett med objektive kriterier, med tilhørende vekting, som samlet sier noe om variasjonene i utgiftsbehov mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen omfordeler kostnadsnøkkelen tilskudd til kommunene etter utgiftsbehov. For at kommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, og kunne tilby innbyggerne gode og likeverdige tjenester uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp ufrivillige variasjoner i kostnadene ved å tilby tjenester mellom kommunene.

Kostnadsnøkkelen for kommunene er sammensatt av åtte ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike sektornøklene er bestemt ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008, korrigert for endringer etter 2008. For 2014 gjøres det korreksjoner i sektorandelene. Sektorvektene til barnevern, barnehage og grunnskole er korrigert for endringer i rammetilskuddet.

Barnevernssektoren er korrigert for økt kommunal egenandel for opphold i statlige barnevernsinstitusjoner, lovendring knyttet til tilsyn med barn i fosterhjem, og kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær. Sektorvekten for barnehage er korrigert for etterspørselseffekten av nominell videreføring av makspris i 2013, reell reduksjon i maksprisen i 2014, økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager og opptrapping mot to barnehageopptak. Grunnskolesektorens andel er korrigert for innføring av valgfag på 9. og 10. trinn, og helårseffekten av innføring av kulturskoletilbud i skole/SFO.

Tabell 3.8 viser nye sektorandeler i 2014, og hvilket beløp det er korrigert for. Andelen er beregnet ut fra beregnet utgiftsbehov i 2013, om lag 228 mrd. kroner, og alle korreksjoner er i 2013-kroner. Kommunal- og regionaldepartementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2014 er vist i tabell 3.9.

Saker med særskilt fordeling

Innenfor innbyggertilskuddet er det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets ordinære kriterier, men som er gitt en særskilt fordeling. Inndelingstilskuddet til kommuner som har slått seg sammen og kompensasjon til kommuner i forbindelse med samhandlingsreformen blir fordelt i tabell C-k. Nye saker i 2014 med særskilt fordeling er midler til utdanning av deltidsbrannmenn og midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fullstendig oversikt over midler som gis særskilt fordeling i 2014 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Kommunene har ansvaret for å gi innbyggerne i alderen 6–15 år grunnskoleundervisning, men de finansierer ikke undervisningen til elever som går i statlige og private grunnskoler. Hvert år blir samlet rammetilskudd til kommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Total inntektsramme til kommunene blir redusert/økt med 80 pst. av gjennomsnittskostnadene per elev som begynner eller slutter i privat eller statlig grunnskole.

I tillegg blir det foretatt en omfordeling gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet, der midlene omfordeles mellom kommunene ut fra antallet elever i statlige og private skoler. I korreksjonsordningen får kommunene trekk i rammetilskuddet etter antall elever i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir samlet trekk tilbakeført til alle kommuner etter kostnadsnøkkelen. For nærmere omtale av korreksjonsordningen vises det til Grønt hefte.

Inntektsgarantiordningen

Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer kommunene mot brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen kommuner skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er mer enn 300 kroner per innbygger under landsgjennomsnittet. Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendringer, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata.

Endringer i skjønnstilskudd, veksttilskudd, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantiordningen.

Skatteutjevning

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet på grunnlag av kommunens skatteinngang. Utjevningen beregnes fortløpende ti ganger i året basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftselskaper. Skatteutjevningen dokumenteres på departementets nettsider.

I 2014 får kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med spesielt lave skatteinntekter får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone III eller sone IV i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen (målt ved en distriktsindeks) er svak.

Distriktstilskudd Sør-Norge fordeles med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene for 2014 er prisjustert. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1. januar 2013.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 378,3 mill. kroner i 2014.

Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge og Namdalen skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud og ha høyere kommunal sysselsetting enn kommuner ellers i landet. Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd for 2014 er prisjustert, og beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2013.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 503,3 mill. kroner i 2014.

Post 63 Småkommunetilskudd

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere og som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2013. Satsen for småkommunetilskuddet i 2014 er prisjustert.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 946,1 mill. kroner i 2014.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

En del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles etter skjønn. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler fylkesvise skjønnsrammer som fylkesmennene fordeler videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2014 vedtok Stortinget at skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner settes til 2 653 mill. kroner i 2014. Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er nærmere beskrevet under kap. 572, post 64. Skjønnstilskuddet til kommunene utgjør 2 141 mill. kroner.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres årlig på departementets hjemmesider. Basisrammen til kommunene utgjør 1 004 mill. kroner. Dette er 8 mill. kroner mer enn varslet i kommuneproposisjonen for 2014. Økningen skyldes tildeling av skjønnsmidler til Ørland og Bjugn kommuner i forbindelse med etablering av ny kampflybase på Ørland.

Fylkesmennene gir i dag tilskudd til fornyings- og utviklingsprosjekter fra basisrammen. Fra 2014 ønsker regjeringen at tilskudd også skal bli gitt til innovasjonstiltak, og at innovasjonsprosjekter skal prioriteres av fylkesmannen ved tildeling av prosjektmidler. For å utjevne fylkesmennenes forutsetninger for å gi tilskudd er 100 mill. kroner av basisrammen omfordelt mellom fylkene. Av de 100 mill. kroner som er trukket ut av basisrammen med en lik prosentvis andel for hvert fylke, er 50 mill. kroner fordelt tilbake med et likt beløp per innbygger, mens 50 mill. kroner er fordelt tilbake etter antall kommuner i fylket. Det er for øvrig foretatt endringer i departementets retningslinjer til fylkesmannen, som beskriver fylkesmannens oppfølging av innovasjonsprosjekter og andre prosjekter. Retningslinjene for skjønnstildelingen ligger på departementets hjemmesider på regjeringen.no.

Innenfor skjønnsrammen til kommunene er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn 100 kroner per innbygger på endringene i inntektssystemet i 2011. Fordelingen av disse midlene vil ligge fast fram til neste revisjon av kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Innenfor skjønnsrammen fordeles 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter fylkesrammer på grunnlag av kommunenes inntektsnivå, hvor man holder kommuner som mottar regionalpolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen fordeler fylkesrammene videre til kommunene.

Innenfor skjønnsrammen ligger også kompensasjon for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen er prisjustert med forventet lønnsvekst og utgjør 395 mill. kroner i 2014.

Innenfor skjønnsrammen til kommunene holder departementet igjen 110 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret, som for eksempel utgifter etter naturskade.

Det ble i 2013 bevilget 50 mill. kroner til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene etter hendelsene 22. juli 2011. Bevilgningen inngikk som en særskilt ramme innenfor skjønnsmidlene, og er fordelt av fylkesmennene og Helse- og omsorgsdepartementet på bakgrunn av søknader fra kommunene. Fylkesmennene rapporterer at midlene i 2012 gjennomgående er benyttet til ulike tiltak direkte knyttet til psykososial oppfølging av de rammede, kompetanseheving og forebyggingstiltak. Midlene foreslås ikke videreført i 2014 på grunn av lav søkning fra kommunene om tildeling av midler i 2013.

Innenfor skjønnsrammen settes det av midler til utviklings- og utredningsprosjekter. Prosjektskjønnet utgjør 128 mill. kroner i 2013. Departementet foreslår at prosjektskjønnet settes til 132 mill. kroner i 2014. Dette er 7 mill. kroner mer enn varslet i kommuneproposisjonen for 2014, og er knyttet til utvidelse av programmet Saman om ein betre kommune. Dette prosjektet og utviklingen av nytt valgadministrasjonssystem (EVA) står samlet for nesten 110 mill. kroner av bevilgningsbehovet.

Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne inngått en samarbeidsavtale om utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Programmet skal støtte opp om lokalt initierte prosjekter om temaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltids- og deltidsproblematikken og omdømme. Programmet startet opp høsten 2011. I 2014 er det satt av 46,7 mill. kroner til prosjektet gjennom prosjektskjønnet. Dette er en økning på 7,6 mill. kroner fra 2013. Økningen skyldes i hovedsak at det tas høyde for et eventuelt opptak av ytterligere kommuner i programmet. Temaene vil fortsatt være heltid/deltid, sykefravær, kompetanse/rekruttering og omdømme, men med mål om innovative løsninger. Kommunene vil jobbe sammen i nettverk.

Samtlige kommuner og fylkeskommuner benyttet det nye elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA ved stortingsvalget i 2013. 104 kommuner og fylkeskommuner har i tillegg benyttet EVA for å skanne stemmesedler. Det elektroniske valgadministrasjonssystemet eies, driftes og forvaltes av staten, og har blitt stilt vederlagsfritt til disposisjon for kommunene og fylkeskommunene. Det er departementet som sørger for forvaltning, drift, opplæring og brukerstøtte. Innenfor prosjektskjønnet er det satt av 63 mill. kroner til forvaltning og videreutvikling i 2014, slik at EVA også kan benyttes av alle kommuner og fylkeskommuner ved lokalvalget i 2015.

Departementet støtter i 2013 KS med inntil 10 mill. kroner til Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT). Det er også i 2014 satt av 10 mill. kroner i tilskudd til samordning av IKT i kommunesektoren.

Det er satt av 1,5 mill. kroner til tilskudd til utvikling av et innovasjonsstudium rettet mot kommunalt ansatte, og 500 000 kroner til en innovasjonspris til en kommune som har utmerket seg med godt innovasjonsarbeid. Videre vil det bli satt av midler til å starte etableringen av et senter for kommunal innovasjon. Tiltakene følger opp regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren.

Kriteriene for prosjektskjønnet i 2014 er kunngjort i kommuneproposisjonen for 2014.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 2 141 mill. kroner i 2014.

Post 66 Veksttilskudd

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 175 pst. av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats per nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen er prisjustert og er fastsatt til 46 575 kroner i 2014.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 61,2 mill. kroner i 2014.

Post 67 Storbytilskudd

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet og befolkningskonsentrasjon. Det er utfordringer knyttet til blant annet sosiale forhold og levekår, ikke minst knyttet til rusproblematikk og psykiatri, samt tilrettelegging av infrastruktur og arealbruk. Det gis et eget storbytilskudd til de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen er prisjustert og er fastsatt til 350 kroner i 2014.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 420,3 mill. kroner i 2014.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og avregnes fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2014 ikke er kjent før i februar 2015, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2015 i 2014.

I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2014 som forskudd på rammetilskudd til kommunene i 2015.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 350 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2014 til kommuner i 2013. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngang og skatteutjevning for siste utbetalingstermin i 2013 er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2013. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag på denne posten.

Post 60 Innbyggertilskudd

Når det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddet til fylkeskommunene ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (post 62 og 64) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir gitt en særskilt fordeling presentert i tabell C i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Etter at innbyggertilskuddet er fordelt per innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen

4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av skatteinntekter

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke det samlede innbyggertilskuddet, kun fordelingen av tilskuddet mellom fylkeskommunene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 28,3 mrd. kroner i 2014.

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Det er ikke gjort endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra 2013 til 2014.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Total inntektsramme til fylkeskommunene blir redusert/økt med 80 pst. av gjennomsnittskostnadene per elev som begynner/slutter i privat eller statlig videregående opplæring.

I tillegg blir det foretatt en omfordeling gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet, der midlene omfordeles mellom fylkeskommunene ut fra antallet elever i statlige og private skoler. I korreksjonsordningen får fylkeskommunene et trekk i rammetilskuddet etter antall elever i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort blir samlet trekk tilbakeført til alle fylkeskommuner etter kostnadsnøkkelen. For nærmere omtale av korreksjonsordningen vises det til Grønt hefte.

Inntektsgarantiordningen

Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer fylkeskommunene mot brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen fylkeskommuner skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er mer enn 100 kroner per innbygger under landsgjennomsnittet. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen, er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendringer og endringer i kriteriedata.

Endringer i skjønnstilskudd, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantiordningen.

Saker med særskilt fordeling

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) ligger det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men som er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei som ble overført til fylkeskommunene i forbindelse med forvaltningsreformen, midler til Oslo for finansiering av den delen av barnevernet som ble statliggjort for de øvrige fylkeskommunene, midler til fagskoler med mer.

Når det gjelder midlene i forbindelse med forvaltningsreformen, vil fordelingen av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdateres med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIV-modell. Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene vil bli fordelt etter veilengde (overført ved forvaltningsreformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst.

I 2014 er 500 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i tabell C. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen.

Fullstendig oversikt over midler med særskilt fordeling for fylkeskommunene i 2014 finnes i tabell C-fk i Grønt hefte.

Skatteutjevning

I skatteutjevningen foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Skatteutjevningen for fylkeskommunene omfatter inntektsskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftselskaper. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende ti ganger i året på grunnlag av siste informasjon om skatteinngangen. Beregningen av skatteutjevningen dokumenteres på departementets nettsider.

Fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet får kompensert 90 pst. av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 pst. Skatteutjevningen finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle fylkeskommunene.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Tilskuddet blir utbetalt med én sats per innbygger for hver fylkeskommune i Nord-Norge. Satsene er prisjustert for 2014. Tabell 3.14 viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2014.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 599,4 mill. kroner i 2014.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kommunene. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen er justert med forventet lønnsvekst og utgjør 70,5 mill. kroner i 2014.

Innenfor skjønnsrammen til fylkeskommunene holder Kommunal- og regionaldepartementet igjen 100 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 512 mill. kroner i 2014.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og avregnes fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2014 ikke er kjent før i februar 2015, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2015 i 2014.

I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2014 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene i 2015.

Post 90 Tilbakeføring av rammetilskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2014 til fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2013. Fram til oktober 2013 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet for 2013. Det fremmes derfor ikke forslag om tilbakeføring av forskudd i 2014.

Endringer i oppgavefordeling mellom ulike forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

I budsjettet for 2014 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. Det er ingen innlemminger i 2014.

Korreksjoner i rammetilskuddet til kommunene (alle tall i 2014-kroner)

Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 – helårsvirkning av etterspørselseffekt

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme nominelle nivå som i 2012. I statsbudsjettet for 2014 foreslås kommunene kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 81,5 mill. kroner.

Reell reduksjon i maksimalpris i barnehager i 2014

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til 2 360 kroner per måned. Dette er en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner.

Økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – helårseffekt av endringer i 2013

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. fra 1. august 2013. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 vedtok Stortinget å øke tilskuddet med ytterligere to prosentpoeng til 96 pst. fra samme tidspunkt. I statsbudsjettet for 2014 foreslås kommunene kompensert for helårsvirkningen av økningen i minimumstilskuddet fra 92 til 96 pst. med 169,5 mill. kroner.

Opptrapping mot to barnehageopptak

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å starte opptrappingen mot to barnehageopptak gjennom å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner. Dette gir rom for å etablere om lag 2 900 nye barnehageplasser.

Innføring av valgfag på 9. trinn – helårseffekt av endring i 2013

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 95,7 mill. kroner.

Innføring av valgfag på 10. trinn i 2014

Det foreslås å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten 2014. Valgfaget skal tilsvare 1,5 timer per uke, hvorav ½ time er ny tid, og 1 time tas gjennom omfordeling av eksisterende timetall. Kommunene foreslås kompensert for sine merutgifter ved en økning i rammetilskuddet på 68,3 mill. kroner.

Innføring av kulturskoletilbud i skole/SFO – helårseffekt av endring i 2013

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre én uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden fra høsten 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkningen av tiltaket ved en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner.

Overføring av Hunstad skole fra Statped til Bergen kommune

Etter avtale mellom Bergen kommune og Kunnskapsdepartementet overføres skoledriften ved Hunstad skole fra Statped til Bergen kommune fra skoleåret 2014–2015. Som følge av dette foreslås det at rammetilskuddet økes med 1,9 mill. kroner i 2014. Midlene vil i 2014 og 2015 bli fordelt særskilt til Bergen kommune. Fra og med 2016 vil midlene bli fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Økt kommunal egenandel for opphold i barneverninstitusjoner

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke den kommunale egenandelen ved plassering i barneverninstitusjoner med en tredjedel til om lag 50 000 kroner per barn per måned fra 1. januar 2014. Kommunene foreslås kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner i 2014.

Lovendring knyttet til tilsyn med barn i fosterhjem

Ved behandlingen av Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å endre barnevernloven, slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Ved ikrafttredelse 15. juli 2014 er kommunenes merutgifter i 2014 anslått til 15 mill. kroner som foreslås kompensert over rammetilskuddet.

Kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær

Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barneloven som gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene foreslås kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner.

Ny vergemålslov

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført fra kommunene til fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill. kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si mindre enn halvårseffekten, fordi de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1. juli 2013. For 2014 foreslås det å trekke de resterende 66,4 mill. kroner.

Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp

Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (ø-hjelp), jf. omtale i Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunen fullfinansieres gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I 2012 og 2013 er til sammen om lag 540 mill. kroner bevilget til dette. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår ytterligere 280 mill. kroner til ø-hjelpstilbud i kommunene i 2014. Behandling av pasienter i døgntilbudene avlaster spesialisthelsetjenesten og reduserer dermed kommunenes medfinansieringsforpliktelser. Kommunene ble av den grunn trukket 83 mill. kroner i 2013. I forbindelse med oppbygging av ø-hjelpstilbud i 2014 foreslås det å trekke 86 mill. kroner ut fra kommunenes rammetilskudd.

Skjønnsmidler til psykososial oppfølging

I 2013 er det satt av 50 mill. kroner innenfor skjønnsrammen til psykososial oppfølging i kommunene etter hendelsene 22. juli 2011. Tilskuddet foreslås avviklet i 2014, og beløpet utgjør 51,5 mill. kroner i 2014-kroner.

Økt antall elever i statlige og private skoler

Som følge av at antall elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til kommunene redusert med 80,2 mill. kroner. Se budsjettforslag under kap. 571, post 60 for nærmere omtale av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.

Korreksjoner i rammetilskuddet til fylkeskommunene (alle tall i 2014-kroner)

Økt antall elever i statlig og privat videregående opplæring

Som følge av at antall elever i statlig og privat videregående opplæring øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 41,7 mill. kroner. Se budsjettforslag under kap. 572, post 60 for nærmere omtale av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.

Innføring av rett til påbygging etter fagbrev

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en rett til påbygging til generell studiekompetanse for elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner i 2014.

Omklassifisering av ferjesambandet Volda–Folkestad fra riksvei til fylkesveisamband

Sambandet Volda–Folkestad omklassifiseres til fylkesveiferjesamband i forbindelse med åpningen av E39 Kvivsvegen og ferdigstillelse av rassikringsprosjektet E39. Statens vegvesen har på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune utlyst sambandet med et tilbud som tilsvarer det et riksveiferjesamband med samme trafikkgrunnlag ville hatt. Årlig kompensasjonsbeløp er beregnet til 28,8 mill. kroner. Midlene foreslås overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene og gitt en særskilt fordeling (tabell C).

Økning i CO₂-avgiften

Regjeringen foreslår å øke de generelle satsene i CO₂-avgiften på mineralolje og gass til 330 kroner per tonn CO₂. Autodiesel som ilegges veibruksavgift holdes utenfor avgiftsøkningen. Fylkeskommunene foreslås kompensert over rammetilskuddet med 42 mill. kroner som fordeles særskilt (tabell C). For nærmere omtale vises det til Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Mål

Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Inntil det blir utviklet gode nok kriterier, vil det derfor være behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester, som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Tildelingskriterier

I 2013 får kommunene kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 975 000 kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2013 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Rapport

Toppfinansieringstilskuddet for 2013 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av Helsedirektoratet i juli 2013. Det ble utbetalt 6 357,3 mill. kroner. Av dette utgjorde 6 307,7 mill. kroner ordinært tilskudd for 2013, mens 49,6 mill. kroner gjaldt krav for tidligere år. Utbetalingene i 2013 ble om lag 507,3 mill. kroner eller 8,7 pst. høyere enn saldert budsjett for 2013.

Det samlede tilskuddet for 2013 representerer en nominell økning på 1 027,7 mill. kroner sammenliknet med tilskuddet for 2012. Foreløpige tall for 2013 viser at det var i underkant av 6 700 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på om lag 550 tjenestemottakere, eller 9 pst., i forhold til 2012. Ordinært tilskudd per mottaker økte fra 865 000 kroner i 2012 til 946 000 kroner i 2013, noe som er en økning på om lag 9,4 pst.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 6 649,2 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 799,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013. Forslaget til bevilgning for 2014 tar utgangspunkt i faktisk utbetaling i 2013 på 6 307,7 mill. kroner. På bakgrunn av erfaring fra tidligere år er det videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2012 til 2013. Prisjusteringen som ligger til grunn for den reelle veksten i kommunenes utgifter er lønnsveksten i kommunene for 2013, som er anslått til 3,5 pst.

Videre er kompensasjonsgraden redusert fra 80 pst. til 77,5 pst. for budsjettet 2014, noe som isolert sett medfører en reduksjon på om lag 214 mill. kroner i 2014. For kommunene vil dette også ha virkning på regnskapet for 2013. Utgiftene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester har økt betydelig siden ordningen ble innført. Fra 2012 til 2013 økte tilskuddet nominelt med over en milliard kroner. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår derfor en forsiktig innstramming av ordningen.

Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2013 på 3,5 pst. Innslagspunktet for 2014 blir derfor på 1 010 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Denne posten omfatter de direkte utgiftene staten har ved valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting. I tillegg dekkes enkelte utgifter til gjennomføringen av sametingsvalget.

Departementet har utviklet et nasjonalt valgadministrativt system (EVA) som er statlig eid, forvaltet og driftet. EVA er et system for gjennomføring av valg i kommuner og fylkeskommuner, der blant annet listeforslag behandles, manntallet blir gjort tilgjengelig, stemmer registreres og telles opp og det kan foretas valgoppgjør. Arbeidet med EVA skal fortsette i 2014. Dette finansieres delvis over denne posten og delvis over kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Bevilgningen i 2014 skal blant annet dekke:

• etterslep av utgifter knyttet til stortings- og sametingsvalget i 2013

• forsøksvirksomhet/utredning og evaluering, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter

• kostnader knyttet til videreutvikling av ny universelt utformet utstyrsløsning for valglokaler (kommunene bærer selv utgifter til anskaffelse)

• kostnader knyttet til utforming av nye universelt utformede stemmesedler ved lokalvalg

• andre driftsutgifter, blant annet kjøp av tjenester fra Departementenes servicesenter

• videreutvikling og integrering av departementets elektroniske system for innsamling, bearbeiding, prognostisering og videreformidling av valgresultater (valgnattprosjekt) i EVA

• lønnsutgifter for personer knyttet til arbeid med valggjennomføring, herunder utvikling og forvaltning av EVA

Rapport

Det ble ikke avviklet valg i 2012. Utgifter på i alt 6,5 mill. kroner gikk til dekning av etterslep av utgifter knyttet til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 og evaluering. Videre har det vært utgifter til videreutvikling av valgresultatformidlingssystemet (valgnatt), utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter, lønnsutgifter for personer knyttet til arbeid med valggjennomføring, herunder utvikling og forvaltning av EVA, og enkelte informasjonstiltak. Øvrige utgifter knyttet til utvikling og innføring av EVA ble dekket over kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 15,8 mill. kroner i 2014. Dette er en reduksjon i forhold til 2013, siden det ikke skal gjennomføres valg i 2014.

Over kap. 571, post 64 Skjønntilskudd foreslås det å sette av 63 mill. kroner til drift, forvaltning og videreutvikling av EVA i 2014, som omtales særskilt under denne posten.

Valgadministrasjonssystemet EVA er innført i alle kommuner og fylkeskommuner i 2013. Etter stortings- og sametingsvalget vil systemet bli evaluert. På bakgrunn av dette vil systemet bli videreutviklet og forbedret.

Post 85 Aksjeutbytte

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2013–2015 er avkastningskravet 10 pst. av verdijustert egenkapital. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har på egenkapitalen etter skatt.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av verdijustert egenkapital, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet.

Aksjeutbytte for regnskapsåret 2013, som bevilges på statsbudsjettet 2014, foreslås satt til 357 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte. Økningen i utbytte i forhold til saldert budsjett for 2013 må blant annet ses i sammenheng med styrkingen av Kommunalbankens egenkapital som ble gjennomført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012. Bakgrunnen for styrkingen av egenkapitalen var Finanstilsynets krav om at bankene skal ha en kjernekapitaldekning på minimum 9 pst. innen 1. juli 2012.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med kommunene.

Mål og tildelingskriterier

Bostøtten skal bidra til å sikre en egnet bolig for husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Støtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å etablere seg og til å beholde den boligen de har. Ordningen er det viktigste økonomiske virkemidlet på det boligsosiale området, og skal bidra til å nå målet om økt botrygghet.

Større endringer i bostøtteordningen ble sist foretatt i 2009, jf. St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte og Innst. S. nr. 160 (2008–2009). Senere endringer er behandlet i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner. Bostøtteloven ble lagt fram for Stortinget i Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte. Tildelingskriterier og beregningsregler er gitt i lov og forskrift om bostøtte.

Oppfølging og kontroll

Nye søknader blir først gjennomgått og kontrollert av kommunen der søker bor. Husbanken kontrollerer og utfyller opplysningene i søknadene med data fra offentlige registre. Vedtak om bostøtte gjøres maskinelt i Husbanken. Søker har adgang til å klage på vedtaket. Fra 2013 behandler Husbankens klagenemnd også bostøttesaker. I første halvår 2013 har klagenemnda behandlet tre saker om bostøtte.

Kontroll og oppfølging av bostøtteordningen er viktig for å sikre at midlene bare går til dem som har krav på ytelsen. Bostøtte blir i hovedregelen utregnet på grunnlag av tidligere års likningsdata. Mottaker har likevel plikt til å melde fra om vesentlig vekst i inntekt eller formue. Når likningsdata foreligger, blir inntekten og formuen til dem som har mottatt bostøtte kontrollert. Hittil har Husbanken gjennomført denne kontrollen manuelt. Ny lov om bostøtte forutsetter systematisk etterkontroll av bostøttemottakerne. I 2013 vil det for første gang bli gjennomført en fullstendig maskinell etterkontroll av mottakernes inntekter og formue på grunnlag av likning. Statens innkrevingssentral vil bistå i arbeidet med å kreve bostøtte tilbakebetalt.

Rapport

I 2012 ble det utbetalt 3 121 mill. kroner i bostøtte. Hver måned mottok i gjennomsnitt 120 700 husstander bostøtte. Gjennomsnittlig utbetaling per husstand for hele året var 25 600 kroner. I alt mottok 152 600 husstander bostøtte for én eller flere måneder i 2012.

En feil i datagrunnlaget ved behandling av bostøtte medførte at 2 550 husstander med unge uføre fikk bostøtten feil utregnet. Disse sakene ble rettet opp i 2012, og i alt 18,8 mill. kroner ble etterbetalt.

Bevilgningen til bostøtte i 2013 er 2 970 mill. kroner. Budsjettet er basert på forventninger om at i gjennomsnitt 120 000 mottakere vil motta 25 000 kroner i bostøtte.

For juni 2013 mottok 120 300 husstander bostøtte. Dette er 5 pst. færre enn i samme måned året før, jf. tabell 3.21. Dette er om lag 11 600 flere enn i 2009 da ordningen ble lagt om. Av mottakergruppene er det alderspensjonister som har hatt størst tilbakegang og husstander uten trygdeytelser, ofte med inntekt fra sosialhjelp, som har hatt størst vekst siden omleggingen i 2009. Netto boutgifter etter bostøtte som andel av husstandsinntekten var i gjennomsnitt 35 pst. for enslige og 45 pst. for større husstander i juni 2013. Andelen viser en stigende tendens.

Budsjettforslag

Bostøtten blir blant annet beregnet på grunnlag av husstandenes boutgifter. De godkjente boutgiftene begrenses av et tak (maksimalgrense). For å redusere boutgiftene for dem som har de høyeste boutgiftene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet å øke boutgiftstakene for alle mottakere. Det foreslås i tillegg å styrke bostøtten med 50 mill. kroner for å bidra til at ordningen blir bedre for barnefamilier med lave inntekter. Store husstander (barnefamilier) får etter forslaget den største økningen. Forslag til endringer i boutgiftstakene fra 1. januar 2014 framgår av tabell 3.22.

For boligeiere blir i dag liknet verdi av egen bolig inntil 500 000 kroner holdt utenfor ved beregning av bostøtte. Som følge av vekst i likningsverdien på boliger, foreslår departementet å øke fribeløpet til 525 000 kroner.

I dag inngår umyndiges midler som forvaltes av overformynderiet i husstandens formue ved beregning av bostøtte. Dette gjelder også midler som barnets foresatte ikke disponerer, som for eksempel erstatningsutbetalinger. Fra 2014 vil barns formue som følge av erstatnings- og forsikringsutbetalinger ikke inngå i beregningen av bostøtte som en følge av en endring i skatteloven.

Bostøtte beregnes i hovedregelen ut fra tidligere års likning. For å sikre at bostøtte er berettiget, gjøres det en etterkontroll mot faktisk likning for det året det ble mottatt bostøtte. Bostøtten skal betales tilbake hvis den faktiske inntekten i kalenderåret har vært høyere enn 100 000 kroner over øvre inntektsgrense for å få bostøtte og det har vært utbetalt mer enn 10 000 kroner. Videre må søkere om bostøtte oppgi et anslag for inntekten i det året det søkes for. Dersom inntektsanslaget er mer enn 50 000 kroner over øvre inntektsgrense for å få bostøtte blir den ikke utbetalt. Departementet mener det er uheldig at inntektsgrensene ved etterkontroll og for anslag av inntekt er forskjellige. Det foreslås derfor at grensen for inntektsendring ved etterkontroll reduseres fra 100 000 kroner til 50 000 kroner, slik at den tilsvarer grensen som gjelder ved anslag av inntekt.

Bevilgningen til bostøtte i 2014 foreslås satt til 3 000 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at i gjennomsnitt 115 000 husstander vil motta 25 900 kroner i bostøtte det året. I tillegg er det forutsatt at det vil bli etterbetalt 20 mill. kroner, blant annet som følge av opprettinger og klagebehandling.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Posten skal bidra til å nå målet om flere boliger og bygg som møter framtidens behov og målet om mer forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren. Det er et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren. Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken.

Rapport

I 2012 og 2013 har en del av midlene blitt benyttet til utredninger som har vært grunnlag for arbeidet med Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve og oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn. Det gjelder blant annet juridiske utredninger og data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Midlene har også blitt brukt til blant annet en virkemiddelgjennomgang for gjeldsproblematikk, dokumentasjon av erfaringer med passivhus og utredning om krav til eksisterende byggverk.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner til FoU-tiltak innen bolig- og bygningssektoren i 2014. Det vil blant annet omfatte prosjekter som er en oppfølging av forslag i Meld. St. (2012–2013) Byggje – bu – leve og Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit bedre samfunn.

Post 61 Husleietilskudd

Husleietilskuddet er en behovsprøvd overgangsordning som skal gjelde fram til 31. desember 2014. Husbanken forvalter ordningen. Midlene gis til Oslo kommune som behandler søknader, utbetaler tilskudd og rapporterer til Husbanken. Kostnadene fordeles likt mellom staten og kommunen.

Mål

Tilskuddet skal bidra til at leietakere med svak økonomi i tidligere husleieregulerte boliger i Oslo kan beholde boligen også etter at den offentlige husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010. Ordningen skal bidra til å nå målet om økt botrygghet.

Tildelingskriterier

Leietakeren må ha fylt 67 år før 1. januar 2010 eller ha bodd i den regulerte boligen siden 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag 7 000 kroner per måned for leietakere som bor alene og om lag 11 000 kroner for par. For husstander med tre eller flere personer legges det til 2 500 kroner per person. Ved beregningen tas det hensyn til husleien, og det gis en kompensasjon for oppvarmingsutgifter på 500 kroner per måned.

Det blir ikke gitt tilskudd til husstander med en netto likningsformue over 250 000 kroner. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. Det gis ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger 14 500 kroner i måneden. Etter hvert som husstandenes egne inntekter øker, vil tilskuddet bli redusert.

Rapport

Det ble utbetalt om lag 4,2 mill. kroner i husleietilskudd til husstander i Oslo i 2012. Av dette dekket staten i henhold til avtale med kommunen om lag 2,4 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 var det 72 husstander som mottok tilskudd i Oslo. Antall mottakere har gått noe ned siden ordningen ble etablert. Dette skyldes dels naturlig avgang og dels at satsene i beregningen ligger fast som nominelle beløp mens mottakerne har noe økende inntekter. De mest vanskeligstilte mottakerene har fortsatt å motta tilskudd.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 2,3 mill. kroner i 2014, som skal dekke statens del av utgiftene til husleietilskuddet i Oslo kommune.

Post 70 Boligetablering i distriktene

Tilskuddet tildeles 12 kommuner som deltar i den treårige satsingen Boligetablering i distriktene. Ordningen ble opprettet i 2012. Husbanken forvalter ordningen og tildeler tilskudd basert på søknad fra kommunene. Kommunene rapporterer til Husbanken.

Mål

Tilskuddet skal bidra til utviklingen av attraktive lokalsamfunn ved å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Formålet med tilskuddet til privatpersoner er å redusere risikoen for tap ved investering i egen bolig i satsingskommunene.

Tildelingskriterier

Kommunen kan bruke tilskuddet til selv å oppføre og rehabilitere/ombygge boliger for utleie til personer som ønsker å prøve å bo i kommunen. Kommunen kan også gi tilskudd videre til selskaper, stiftelser og lignende for etablering av utleieboliger til samme formål. I tillegg kan kommunen gi tilskudd videre til privatpersoner til investering i egen bolig. Tilskuddet skal primært benyttes til oppføring av bolig, men kan i særlige tilfeller gis til rehabilitering/ombygging av brukt bolig.

Tilskudd til utleieboliger kan utgjøre inntil 15 pst. av de prosjekteringskostnadene som Husbanken godkjenner. Tilskudd til privatpersoner kan utgjøre inntil 20 pst. av godkjente prosjekteringskostnader, men kan ikke overstige 600 000 kroner. Tilskuddet avskrives med 5 pst. årlig.

Tilskuddet kan ikke kombineres med andre offentlige tilskuddsordninger.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal rapportere om bruken av tildelte midler. Husbanken foretar etterkontroll av kommunene for å sikre at midlene er brukt i tråd med tildelingskriteriene.

Rapport

Kommunene Tolga, Hitra, Grong, Flatanger, Hasvik, Balestrand, Herøy, Gildeskål, Sørfold, Seljord, Ullensvang og Granvin deltar i forsøksordningen. Tilskuddsmidlene er forbeholdt disse kommunene i hele prøveperioden.

I 2012 ble hele bevilgningen på 20 mill. kroner fordelt på 31 prosjekter med i alt 52 utleieboliger og 29 eieboliger. De fleste er nybygg, men det er også flere prosjekter med ombygging av annen bygningsmasse til boliger. Søkerne er utbyggere som vil etablere utleieboliger for tilflyttere, arbeidsinnvandrere og private som vil etablere seg i egen bolig.

Noen kommuner har prioritert tilskudd til leilighetsbygg, både for personer i etableringsfasen, og for eldre som ønsker en mer lettstelt bolig. Dette har ført til at flere brukte eneboliger kommer til salgs. Som en del av erfaringsformidlingen er det planlagt tre nasjonale erfaringskonferanser. Den første konferansen ble avholdt i februar 2013.

Det er igangsatt en følgeevaluering av ordningen. Evalueringen skal bidra til å samle og formidle erfaringer om arbeidet, og vurdere effekten av tilskuddsmidlene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Tilskuddsordningen skal bedre de fysiske omgivelsene, stimulere til økt deltakelse i nærmiljøet og motvirke negativ utvikling i et område. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i boligområder. Ordningen skal blant annet bidra til målene om økt botrygghet og økt boligsosial kompetanse.

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal gå til tiltak i Groruddalen i Oslo, Oslo indre øst og områder i Bergen og Trondheim med miljømessige og sosiale utfordringer. Tilskudd til fysiske tiltak skal bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder. Tilskuddet kan også gis til informasjons- og kompetansetiltak.

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert enkelt tiltak. Videre er det utviklet et felles statlig–kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen hvor dette tilskuddet inngår.

Rapport

Det har blitt etablert et eget nettsted hvor saker om områdeløft legges ut, se husbanken.no.

Groruddalen i Oslo

Husbankens satsing i Groruddalen gjennomføres innenfor to hovedstrategier:

1. områdeløft som er en helhetlig, ekstraordinær satsing innenfor geografisk avgrensede områder med spesielle utfordringer

2. utvikling av gode boliger og boområder ved tildeling av bomiljøtilskudd

I perioden 2007–2011 ble det årlig tildelt 43 mill. kroner til denne satsingen, mens det i 2012 og 2013 er tildelt 40 mill. kroner.

Femte fase i satsingen ble gjennomført i 2011, med områdeløft på Furuset i bydel Alna, Veitvet-Sletteløkka i bydel Bjerke, Romsås i bydel Grorud og Haugenstua i bydel Stovner. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom Oslo kommune og Husbanken, og mellom hver av bydelene og Husbanken om videreføring av disse områdeløftene ut 2013. Det arbeides med en revidering av avtalene. Det ble i 2011 igangsatt fire nye områdeløft i Groruddalen: på Lindeberg i bydel Alna, Linderud i bydel Bjerke, Ammerud i bydel Grorud og i Stovner senterområde i bydel Stovner. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom Oslo kommune og Husbanken, og mellom hver av bydelene og Husbanken om videreføring av disse nye områdeløftene ut 2016.

Econ Pöyry og Proba samfunnsanalyse melder i en følgeevaluering fra 2011 at områdeløftet i Groruddalen tidlig skapte entusiasme i nærmiljøet, godt samarbeid om enkelttiltak og etter hvert godt samarbeid på institusjonsnivå. Arbeidet har blant annet ført til møteplasser og andre synlige tiltak, samt lokal ledelseskapasitet som er viktig i videre lokal samfunnsutvikling.

Husbanken har tildelt 16,3 mill. kroner i bomiljøtilskudd til 26 prosjekter i 2012.

Bergen

Bergen kommune ble i 2012 tildelt 6 mill. kroner til områdeløft i Årstad bydel, Indre Laksevåg og Ytre Arna. Tildelingen er økt til 6,5 mill. kroner i 2013. Tiltakene i Årstad bydel gjennomføres i området Løvstakksiden og er konsentrert rundt opprustning av fysisk infrastruktur og tiltak knyttet til prosesser og aktivitetsledelse for barn, unge og befolkningen ellers. Tiltakene i Indre Laksevåg er konsentrert rundt infrastruktur og stimuleringsmidler til lokal velforening og prosjektledelse. Tiltakene i Ytre Arna er rettet mot å revitalisere området som både boligområde, næringsområde, og å ruste opp Ytre Arna som lokalsenter blant annet ved å tilrettelegge for lokalsenterfunksjoner og bærer av kulturminner. I alle de tre områdene er det lagt opp til stor grad av brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid.

Trondheim

Trondheim kommune ble i 2012 tildelt 1,5 mill. kroner til å starte opp en langsiktig satsing på et områdeløft i bydelen Saupstad-Kolstad, og tildelingen er økt til 2,5 mill. kroner i 2013.

En kartlegging og utredning gjennomført i samarbeid med Trondheim kommune danner grunnlaget for denne satsingen. Midlene er i 2012 fordelt til seks prosjekter for blant annet heving av kompetanse, sikre forankring i lokalmiljøet og fysiske tiltak som rehabilitering og vitalisering av offentlige rom og utemiljø.

Budsjettforslag

Tilskuddet gis til prosjekter som kan vare over flere år. Fra og med 2013 budsjetteres derfor posten med et system med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.2. Utbetalingsprofilen på posten er 60 pst. første år og 40 pst. andre år.

Regjeringen foreslår en ny områdesatsing i Oslo indre øst der fem departementer vil være involvert. Satsingen ledes av Miljøverndepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 5 mill. kroner. Dette skal gå til å forbedre boliger og boligområder og stimulere til økt deltakelse i nærmiljøet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 55 mill. kroner på posten i 2014. Av dette er 35,4 mill. kroner knyttet til tilsagn som gis i 2014 og 19,6 mill. kroner er knyttet til tilsagn gitt i 2013.

Bevilgningsforslaget innebærer en samlet tilsagnsramme på posten på 59 mill. kroner i 2014. Av dette skal 41,4 mill. kroner gå til satsingen innenfor programområde 3A i Groruddalen i Oslo, 8,3 mill. kroner til Oslo indre øst, 6,7 mill. kroner til styrking av arbeidet med områder i Bergen med dårlige levekår og 2,6 mill. kroner til styrking av arbeid rettet mot områder i Trondheim. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 23,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Det vises forøvrig til nærmere omtale av forslaget om ny områdesatsing i Oslo indre øst og forslag om ny områdesatsing på Fjell i Drammen kommune i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet er ansvarlig for satsingene.

Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddet fordeles i hovedsak via kommunene, men også av Husbanken i enkelte tilfeller.

Mål

Tilskuddet skal bidra til etablering i egen bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen skal bidra til målet om etablering i eid bolig.

Tildelingskriterier

Tilskuddet tildeles til kommuner etter blant annet folketall, sammensetning av befolkningen og bruk av startlån. Kommuner med store boligsosiale utfordringer blir prioritert. Tilskuddet tildeles fra kommunene til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving for oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Tilskuddet avskrives over 20 år. Det er fastsatt forskrift og retningslinjer for ordningen.

Etter samtykke fra Husbanken kan kommunene avsette noe av tildelte midler i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av startlån.

Oppfølging og kontroll

Kommunene rapporterer elektronisk til Husbanken om vedtak og avslag på søknader om tilskudd til etablering i egen bolig. Husbanken kan hente inn og kontrollere opplysninger som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering.

Rapport

I 2012 var tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig (ny post 79 fra 2013) plassert på kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Samlet bevilgning var på 435 mill. kroner. Av dette ble 411,9 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling, hvorav 302,6 mill. kroner ble bevilget som tilskudd til etablering og 109,3 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger. I tillegg tildelte Husbanken 23,1 mill. kroner til tilstandsvurdering av borettslag, prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov og prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg. Rapporteringen viser at kommunene til sammen ga 318,8 mill. kroner i tilskudd til etablering i 1 242 saker i 2012.

Samtidig som antall tilskudd har gått noe ned, har gjennomsnittlig tilskuddsbeløp økt, fra 241 000 kroner i 2011 til 256 000 kroner i 2012. Tilskudd til etablering gis stadig oftere i kombinasjon med startlån.

Andelen som fikk etableringstilskudd sammen med startlånet var på 77 pst. i 2011 og 83 pst. i 2012. I 2012 var det 34 pst. av mottakerene av tilskuddet som også fikk bostøtte i den nye boligen.

I 2012 bodde om lag 23 pst. av mottakere av tilskudd til etablering i kommunale utleieboliger. Dette er 6 prosentpoeng flere enn i 2011.

Kommunene har siden 1996 hatt anledning til å sette av midler til å dekke tap på startlån fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt. Muligheten for slike fondsavsetninger har vært strammet inn noe de senere årene siden mange kommuner har opparbeidet tilstrekkelig store fond. 19 kommuner styrket sine tapsfond i 2012. Det ble satt av om lag 5 mill. kroner til dette i 2012, mot 4,9 mill. kroner i 2011. Fondene utgjorde 316 mill. kroner ved utgangen av 2012, mot 319 mill. kroner i 2011. Det ble i 2012 trukket 16 mill. kroner av fondene til dekning av kommunale tap på startlån, noe som var om lag det samme som i 2011.

Budsjettforslag

Det foreslås en samlet bevilgning på 366 mill. kroner i 2014.

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å nå målet om å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskudd til utleieboliger skal gis til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Utmålingen av tilskuddet er basert på økonomien i det enkelte prosjekt. Det kan gis inntil 40 pst. i tilskudd til utleieboliger for prioriterte grupper, og grupper med spesielle behov for tilrettelegging av tjenesteareal, lokalisering og bygningsmessige tilpasninger. Tilskuddet avskrives over 20 år. I tilfeller der tilskuddet tildeles andre aktører enn kommuner har kommunen tildelingsrett til disse boligene. For mer om kriteriene, se husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger som har fått tilskudd. For utleieboliger som ikke eies av kommunen, gjennomføres stikkprøvekontroller fra høsten 2012. Dersom det avdekkes at boligene brukes i strid med vilkårene for tilskuddet, vil Husbanken vurdere å kreve hel eller delvis tilbakebetaling.

Rapport

I 2012 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 430,0 mill. kroner til 1001 utleieboliger.

I 2013 er tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 488,6 mill. kroner. I første halvår 2013 er det gitt tilsagn om tilskudd for 144,8 mill. kroner til 285 utleieboliger. Tilskuddene fordeler seg på kommuner i hele landet.

Tilsagnsrammen for 2013 ble økt med 33,3 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013).

For å bidra til økt og raskere bosetting av flyktninger, særlig av enslige mindreårige, ble tilskudd til utleieboliger styrket med 69,6 mill. kroner fra 2011. I 2012 ble det i alt gitt 145 mill. kroner i tilsagn til boliger til flyktninger, til 312 boliger i 73 kommuner. Tiltaket er viktig for å redusere ventetiden i mottak.

Budsjettforslag

Tilskudd gis til prosjekter som kan vare over flere år. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.2. Utbetalingsprofilen på posten er 45 pst. første år, 34 pst. andre år, 11 pst. tredje år og 6 pst. fjerde år. Det forventes 4 pst. annulleringer.

Det foreslås en bevilgning på 495,3 mill. kroner i 2014. Det er da lagt til grunn en reell styrking av tilsagnsrammen på 66,7 mill. kroner, med et tilhørende forslag til bevilgning på 30 mill. kroner, i 2014. Av det samlede bevilgningsforslaget er 257,6 mill. kroner knyttet til tilsagn som skal gis i 2014, mens 237,7 mill. kroner er knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 423,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en økning i tilsagnsrammen på 83,8 mill. kroner, fra 488,6 mill. kroner i 2013 til 572,4 mill. kroner i 2014.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen om miljø- og energivennlige boliger, universell utforming og god byggeskikk hos de sentrale aktørene i bolig- og byggsektoren. Ordningen skal bidra til å nå målet om økt kompetanse og implementering av nye løsninger i sektoren.

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal gå til prosjekter som bidrar til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

• kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder

• kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene offentliggjøres og kan presenteres og videreformidles. Rapporter publiseres på husbanken.no.

Rapport

I 2012 ble det gitt tilsagn til 79 prosjekter med et totalt tilsagnsbeløp på 28 mill. kroner. Det er gitt støtte til prosjekter innenfor universell utforming, miljø og energi og bærekraftig byggeskikk, arkitektur og bomiljø. Omtrent halvparten av bevilgningen har gått til prosjekter innenfor miljø og energi, mens kompetanseprosjekter innenfor universell utforming har fått i underkant av 40 pst. En viktig satsing innenfor miljø og energi er Fremtidens byer. Rundt 10 pst. av rammen er benyttet til slike prosjekter. Andre viktige formål innenfor miljø og energi har vært Lavenergiprogrammet, utviklingen av miljøstandarder og prosjekter i regi av høyskoler/forskningsinstitusjoner. Økt kompetanse om passivhus har også vært et prioritert formål. Innenfor universell utforming har viktige formål vært utvikling av byggrelatert velferdsteknologi, kurs, konferanser og annen informasjonsvirksomhet. Prosjekter i regi av funksjonshemmedes organisasjoner har mottatt nærmere 3 mill. kroner.

I første halvår 2013 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 13,3 mill. kroner til 41 prosjekter. Fra 2013 er støtte til Lavenergiprogrammet samlet på kap. 587, post 70.

Budsjettforslag

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.2. Utbetalingsprofilen på posten er 15 pst. første år, 40 pst. andre år, 40 pst. tredje år og 5 pst. fjerde år. Det forventes 5 pst. annulleringer.

Det foreslås en bevilgning på 21,9 mill. kroner i 2014. Av dette er 4,1 mill. kroner knyttet til tilsagn som gis i 2014 mens 17,8 mill. kroner er knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år.

I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 29,9 mill. kroner i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 27,3 mill. kroner i 2014.

I 2014 skal Husbanken blant annet videreføre støtten til FutureBuilt og til prosjektdatabasen Ecobox som Norske arkitekters landsforening er ansvarlig for. Husbanken skal gi støtte til Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner. Det legges også til grunn at inntil 5 mill. kroner kan benyttes til prosjekter innenfor samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, samt til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Tilskuddet er viktig for at kommunene skal kunne utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for sitt boligsosiale arbeid, en hensiktsmessig organisering og sikre god forankring av boligsosialt arbeid i kommunene. Ordningen skal bidra til målet om økt boligsosial kompetanse, slik at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskuddet rettes i hovedsak mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Tilskudd skal gå til prosjekter som bidrar til:

• kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom blant annet forsøksprosjekter

• boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

• formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy med videre til aktørene på boligmarkedet

• kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Fra 2013 kan leietakerorganisasjoner som jobber med å etablere et landsdekkende tilbud for leietakere søke om driftsstøtte.

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene offentliggjøres og kan presenteres og videreformidles. Rapporter publiseres på husbanken.no.

Rapport

Tilskuddet bidrar til at flere kommuner kan bygge opp boligsosial kompetanse og organisere og planlegge det boligsosiale arbeidet mer helhetlig. Dette kan bidra til at de økonomiske virkemidlene utnyttes bedre, og dermed til at flere vanskeligstilte får en egnet bolig. En evaluering av kompetansetilskuddet utført av Asplan Viak i 2009, viste at midlene ble vurdert som svært verdifulle for å få realisert gode tiltak som ellers ikke ville blitt prioritert.

I 2012 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til 128 boligsosiale prosjekter på totalt 77 mill. kroner. Av disse ble det gitt tilsagn om 48,2 mill. kroner til 60 prosjekter som skal bidra til å heve den boligsosiale kompetansen i kommunene. 0,8 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til 6 boligsosiale handlingsplaner. Videre ble det gitt tilsagn om 6,5 mill. kroner til 11 pilot- og forsøksprosjekter og 6,0 mill. kroner til FoU og evaluering. De resterende 15,5 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til prosjekter som skal bidra til å øke den generelle kompetansen innenfor boligsosialt arbeid. Til sammen fikk kommunene tilsagn på 80 pst. av det totale beløpet.

Husbanken støttet Leieboerforeningen i Oslo med et driftstilskudd på 1 mill. kroner og prosjektet Nasjonal organisering av leieboere med 2,5 mill. kroner i 2012.

Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på husbanken.no.

I første halvår 2013 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 76,8 mill. kroner til 110 prosjekter.

Budsjettforslag

Tilskudd gis til prosjekter som kan vare over flere år. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.2. Utbetalingsprofilen på posten er 15 pst. første år, 40 pst. andre år, 40 pst. tredje år og 5 pst. fjerde år. Det forventes 5 pst. annulleringer.

Det foreslås en bevilgning på 74,9 mill. kroner i 2014. Av dette er 12,3 mill. kroner knyttet til tilsagn som gis i 2014 og 62,6 mill. kroner er knyttet til tilsagn gitt tidligere år. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 101,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 82,3 mill. kroner i 2014.

Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig

Husbanken forvalter ordningen. Tilskudd til tilpasning av bolig tildeles fra Husbanken til kommunen for videretildeling til privatpersoner. Tilskudd til øvrige formål på posten gis fra Husbanken direkte til mottaker. Fram til og med 2012 var tilskuddet en del av post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig.

Mål

Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til å sikre egnede boliger for personer med særlige behov som følge av nedsatt funksjonsevne. Ordningen skal bidra til målet om økt tilgjengelighet og universell utforming i boliger, bygg og uteområder.

En tilgjengelig bolig er en som har god framkommelighet, for eksempel trinnfri adkomst, tilstrekkelig bredde på dører eller annet.

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen går til følgende formål:

• tilpasning av bolig

• prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov

• tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende

• prosjektering av og installering av heis i eksisterende boligbygg

• drift av kriseboliger for mennesker med beskyttelsesbehov

Alle kommuner kan søke om midler til tilpasning. Tilskuddet tildeles til enkeltpersoner ut fra en helhetsvurdering av søkers økonomi og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tilskuddet gis først og fremst til eide boliger, men kan også gis til utleieboliger.

For mer om kriteriene, se husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Kommunene rapporterer elektronisk til Husbanken om vedtak og avslag på søknader om tilskudd til tilpasning av bolig. Ved behov innhentes og kontrolleres opplysningene som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering av Husbanken.

Rapport

I 2012 var tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig plassert på kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Samlet bevilgning var på 435 mill. kroner. Av dette ble 411,9 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling hvorav 302,6 mill. kroner til tilskudd til etablering og 109,3 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger.

Kommunenes rapportering viser at det i 2012 ble gitt 1 095 tilskudd til tilpasning på til sammen 56,6 mill. kroner. De resterende midlene er i stor grad overført til 2013, og vil bli brukt til samme formål.

Kommunenes bruk av tilskudd til tilpasning var lavere i 2012 enn forventet. På bakgrunn av dette har Husbanken i 2013 iverksatt tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent og sørge for at midlene kommer målgruppen til gode. I tillegg er retningslinjer og veileder gjennomgått for å sikre at disse tydelig formidler intensjonene med tilskuddsordningen.

Tilskudd til tilpasning ble styrket med 23 mill. kroner i 2012 i forbindelse med utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter (herunder utgifter til ombygging av bolig).

I 2013 er bevilgningen for tilskudd til tilpasning i egen bolig på til sammen 172,5 mill. kroner. I første halvår 2013 har 293 kommuner søkt, og 252 kommuner fått midler til tilpasningstilskudd. Til sammen 84 mill. kroner er fordelt. 41 kommuner har fått avslag, i hovedsak fordi de har ledige midler igjen fra tidligere år.

Husbanken ga i 2012 tilskudd til utredning og prosjektering for 5,5 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering for 7,5 mill. kroner og til prosjektering og installering av heis for 10 mill. kroner.

Per første halvår 2013 er det gitt tilskudd til utredning og prosjektering for 5,2 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering for 8,7 mill. kroner og til prosjektering og installering av heis for 39,6 mill. kroner. Tabell 3.29 og 3.30 viser kommunenes tildeling av tilskudd til tilpasning i perioden 2010–2012.

Husbanken har blant annet sammen med Årdal Boligbyggelag, Årdal kommune, Norske Boligyggelag (NBBL) og NAV Hjelpemiddelsentral satt i gang et pilotprosjekt for å etterinstallere permanente heiser som alternativ til bruk av midlertidige trappeheiser.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en styrking av tilskudd til tilpasning av bolig med 7 mill. kroner i 2014. Dette er midler som frigjøres i forbindelse med utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter. Fradrag for blant annet utgifter til ombygging av bolig er tatt ut av ordningen. Det vises videre til omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll.

Det foreslås en samlet bevilgning på 185,5 mill. kroner i 2014.

Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Kunnskapsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken.

Mål

Målet med ordningen er å sikre at alle elever i grunn- og videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg, samt rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning.

Tildelingskriterier

Renteutgiftene beregnes sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunene står fritt til å velge om finansiering skal skje med eller uten opptak av lån, og de velger fritt hvilken låneinstitusjon som skal benyttes. Husbanken gir ikke lån til tiltakene. Rentekostnadene for hele 20-årsperioden blir dekket med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken. Tilskudd til rentekompensasjon blir i hovedsak utbetalt én gang per år, i desember.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kommunal og fylkeskommunale skolebygg. Ved innføring av rentekompensasjonsordningen ble det tatt sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kroner over åtte år. Den samlede investeringsrammen ble fordelt på den enkelte kommune og fylkeskommune. Innenfor sin tildelte ramme kan kommuner og fylkeskommuner også søke om rentekompensasjon på vegne av private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd.

Rapport

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Opprinnelig hadde ordningen en investeringsramme på 15 mrd. kroner. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet, med sikte på en investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. I 2009 ble 3 mrd. kroner av rammen faset inn. I 2010, 2011 og 2012 ble det årlig faset inn en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Rammene ble benyttet i sin helhet. Investeringsrammen for 2013 er på 1 mrd. kroner.

Fra innføringen av ordningen i 2005 og til og med første halvår 2013 har Husbanken registrert 2 141 prosjekter fordelt på 1 321 skoler. Husbanken har ikke mottatt søknader på vegne av private grunnskoler eller videregående skoler fram til og med første halvår 2013. Bredbånd inngår i 702 prosjekter, og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 1 090 prosjekter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1 mrd. kroner for 2014, jf. forslag til romertallsvedtak V. Forslaget anslås å medføre et bevilgningsbehov på 22 mill. kroner i 2014.

Til sammen foreslås det en bevilgning på 487,3 mill. kroner. Kompensasjonen er knyttet til renteutgifter for investeringer innenfor rammene på til sammen 26 mrd. kroner, som det er gitt tilsagn om i perioden 2002–2013 og som det skal gis tilsagn om i 2014.

Det vises også til forslag om økt rentemargin i Husbanken fra 1. mars 2014, jf. omtale på kap. 2412 post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak VIII. Siden rentekompensasjonen blir beregnet sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån i Husbanken, innebærer dette en økning i bevilgningsbehovet på posten på 46 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fagansvaret for ordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken.

Mål

Målet er at ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirker, kirkenes utsmykning og inventar.

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.

Tilskudd til rentekompensasjon beregnes med basis i et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, likt som ordningen for skole- og svømmeanlegg, jf. nærmere omtale under kap. 582, post 60.

Rapport

For årene 2005 og 2006 ble det vedtatt en investeringsramme på 1 mrd. kroner. I 2007 ble investeringsrammen økt med 300 mill. kroner, til en total ramme på 1,3 mrd. kroner. I saldert budsjett for 2009 ble investeringsrammen økt med 800 mill. kroner. I forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble rammen økt med ytterligere 400 mill. kroner i 2009, til en total ramme på 2,5 mrd. kroner. I 2010 ble det vedtatt en investeringsramme på 500 mill. kroner. Dette tilsvarte den udisponerte delen avinvesteringsrammen i 2009, jf. Prop. 93 S (2009–2010). I saldert budsjett for 2011 ble investeringsrammen økt med 400 mill. kroner. Investeringsrammen for 2012 var 450 mill. kroner, jf. Prop. 111 S (2011–2012). Det er ikke gitt noen investeringsramme i 2013.

Ved utgangen av første halvår 2013 var det gitt tilsagn for i alt 2,9 mrd. kroner. Av de 1 282 prosjektene som har fått tilsagn om rentekompensasjon gjaldt 877 prosjekter fredede og verneverdige kirker, 403 prosjekter ordinære kirker og 2 prosjekter nybygg og til-/påbygg i totalt 294 kommuner. I alt 881 kirkeprosjekter er ferdigstilt per første halvår 2013, for i alt 1,9 mrd. kroner.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2014, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Forslaget anslås å medføre et bevilgningsbehov på 0,3 mill. kroner i 2014.

Til sammen foreslås det en bevilgning på 50,8 mill. kroner. Kompensasjonen er knyttet til renteutgifter for investeringer innenfor rammene på til sammen 3,4 mrd. kroner, som det er gitt tilsagn for i perioden 2005–2013 og som det skal gis tilsagn for i 2014.

Det vises også til forslag om økt rentemargin i Husbanken fra 1. mars 2014, jf. omtale på kap. 2412 post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak VIII. Siden rentekompensasjon blir beregnet sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån i Husbanken innebærer dette en økning i bevilgningsbehovet på posten med 4,8 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for HTU. HTU har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

Rapport

I 2012 mottok HTU 1 360 nye saker, hvorav 829 saker kom fra Oslo og Akershus, 243 fra Bergen og 288 fra Trondheim. Dette er en økning på 21 pst. fra 2011. Økningen i saksmengde skyldes i første rekke at HTUs distrikt ble utvidet i 2012. Bergenskontoret ble utvidet til å dekke hele Hordaland fylke og Trondheimskontoret til å dekke begge Trøndelagsfylkene. Men også i Oslo og Akershus økte saksmengden med om lag 10 pst. HTU fattet vedtak i 875 saker i 2012, mens det ble meklet fram forlik i 248 saker. 202 saker ble avvist eller trukket, enkelte etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik.

Brukerundersøkelser fra 2011 og 2012 viste at publikum gjennomgående er positive til Husleietvistutvalgets tvisteløsning, og at særlig meklingstilbudet får svært god tilbakemelding.

I første halvår 2013 ble det mottatt 768 saker, mot 664 på samme tid i 2012, det vil si en økning på 16 pst. Av de mottatte sakene kom 302 fra Oslo, 114 fra Akershus, 157 fra Hordaland og 195 fra Trøndelagsfylkene. Det ble ferdigbehandlet 697 saker i første halvår, hvorav det ble fattet vedtak i 450 av sakene, 119 saker ble forlikt og 128 saker ble trukket eller avvist.

Husleietvistutvalget legger stor vekt på rask saksbehandling, og prioriterer spesielt å holde saksbehandlingstiden nede for de sakene der partene ønsker mekling. Partene får tilbud om mekling så snart innklagde har gitt tilsvar. I 2012 var gjennomsnittlig behandlingstid 11,5 uker når saken endte med forlik. Saker som ikke forlikes, blir avgjort av Husleietvistutvalget. For disse sakene var behandlingstiden i gjennomsnitt 15 uker. Mesteparten av denne tiden går med til forkynning av klagen, og partenes utveksling av prosesskriv med videre. Fra det tidspunkt Husleietvistutvalget har mottatt siste prosesskriv og til avgjørelsen foreligger (Husleieutvalgets egen behandlingstid), gikk det i gjennomsnitt 4,5 uker.

Høsten 2013 vil det foreligge en samfunnsøkonomisk analyse fra Vista Analyse om HTU.

Budsjettforslag

I 2012 var det en betydelig økning i HTUs saksmengde. I hovedsak skyldes dette geografisk utvidelse, men også en generell økning. Det forventes at saksmengden vil økes ytterligere etter hvert som ordningen blir bedre kjent. HTU gir også stadig mer informasjon og veiledning til publikum fra hele landet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til 23,3 mill. kroner i 2014.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3585, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 1 Gebyrer

Gebyret for behandling av en sak for Husleietvistutvalget følger rettsgebyret, som er på 860 kroner.

Budsjettforslag

Posten foreslås budsjettert med gebyrinntekter på 900 000 kroner i 2014.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Helse- og omsorgsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken. Tilskuddene som gis over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartingstilskudd (post 60) under Handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004.

For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport

I 2012 ble det utbetalt om lag 1 062 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2013 er på 1 013,9 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 027,6 mill. kroner i 2014.

Det vises også til forslag om økt rentemargin i Husbanken fra 1. mars 2014, jf. omtale på kap. 2412 post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak VIII. Siden kompensasjonen blir beregnet sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån i Husbanken innebærer dette en økning i bevilgningsbehovet på posten på 28,3 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Helse- og omsorgsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken. Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen.

Mål

Regjeringen har et mål om å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Dette omfatter eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer.

For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester.

Tildelingskriterier

Tilskuddet kan gis til å framskaffe heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av korttidsplasser i sykehjem. Tilskuddet kan kun gis til kommuner.

I 2013 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,8 mill. kroner for en sykehjemsplass eller omsorgsbolig. En sykehjemsplass kan få tildelt maksimalt 1 120 000 kroner per plass (40 pst. av anleggskostnadene) og en omsorgsbolig med fellesareal kan få tildelt maksimalt 840 000 kroner per boenhet (30 pst. av anleggskostnadene). Det gis lavere tilskudd til utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fellesareal som er nødvendig for å yte heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger kan gis tilskudd på inntil 40 pst. av godkjente anleggskostnader.

Det er et krav at omsorgsboligene og sykehjemsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Oppfølging og kontroll

Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for å sikre kvaliteten på prosjektene. Blant annet vurderer fylkesmannen spørsmål som gjelder krav om at omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgns omsorg. Det skal også vurderes om omsorgsplassene er tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt.

Rapport

I 2012 ga Husbanken nye tilsagn om investeringstilskudd for 930,7 mill. kroner. Tilsagnene omfattet 1 165 omsorgsplasser, hvorav 502 omsorgsboliger og 663 sykehjemsplasser. Det ble også gitt tilsagn til bygging av om lag 6 900 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger, slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene.

Det ble i 2012 etterbetalt 168 mill. kroner til kommuner som hadde fått tilsagn i 2008–2011. Dette fulgte av at satsene som ble vedtatt oppjustert i forbindelse med Prop. 65 S (2010–2011) ble gitt tilbakevirkende kraft.

Tilsagnsrammen for 2013 er satt til 1 715 mill. kroner. Rammen gir rom for at det kan gis tilsagn til 1 750 omsorgsplasser i 2013. I første halvår 2013 ble det gitt tilsagn til i alt 995 omsorgsplasser, fordelt på 473 omsorgsboliger og 522 sykehjemsplasser.

Aktiviteten på ordningen var stor i 2008 og 2009 før den falt markert i 2010. Etter at tilskuddsutmålingen ble økt i 2011 har aktiviteten økt. I 2013 ble den maksimale anleggskostnaden hevet fra 2,29 til 2,8 mill. kroner. Det forventes at de økte maksimalsatsene i 2013 vil bidra til økt etterspørsel etter investeringstilskudd.

I perioden 2008–2012 har Husbanken mottatt søknader om tilskudd til 6 491 boenheter, gitt tilsagn til totalt 6 109 boenheter, og utbetalt tilskudd til 3 531 enheter.

Mange omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter omfatter flere typer tiltak. Av tiltakene som ble gjennomført i prosjektene som fikk tilsagn i 2008–2012, gjaldt om lag 60 pst. oppføring, 15 pst. utbedring, og 25 pst. ombygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Med virkning fra 2. mai 2013 er det åpnet for at også helseforetak kan disponere omsorgsplasser som får investeringstilskudd. Det forutsettes at tilbud om heldøgns helse- og omsorgstjenester ved disse plassene skjer i samarbeid med kommuner. Disponering av slike plasser skal være basert på en klar fordeling av ansvar for plassene mellom partene, og helseforetaket forplikter seg til å finansiere driften av plassene de har ansvaret for.

Budsjettforslag

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.2. Utbetalingsprofilen på posten er 5 pst. første år, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 977,3 mill. kroner i 2014, hvorav 101 mill. kroner er knyttet til tilsagn som gis i 2014 og 876,3 mill. kroner er knyttet til tilsagn gitt i tidligere år og som kommer til utbetaling i 2014. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 3 523,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 2 020 mill. kroner i 2014. Rammen vil kunne dekke tilsagn til om lag 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Regjeringen foreslår å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til 865 500 kroner for omsorgsboliger og til 1 154 000 kroner for sykehjemsplasser.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for DiBK. Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. Bevilgningen dekker også utgiftene knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen med sentral godkjenning skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. I tillegg dekker bevilgningen på posten utgifter knyttet til utvikling og drift av ByggSøk.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 73,6 mill. kroner i 2014. Dette er en styrking på 6,7 mill. kroner sammenlignet med 2013. Av dette skal 3 mill. kroner benyttes til å styrke DiBKs arbeid med Bygg21. Bevilgningen skal bidra til forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3587, post 4, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling innenfor bygningspolitiske temaer. Dette skal bidra til flere og bedre boliger og bygg som møter framtidens behov og til mer forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren.

Rapport

I 2012 var bevilgningen på posten 17,6 mill. kroner. Av bevilgningen ble blant annet 4,3 mill. kroner brukt innen området energi og miljø, 3,4 mill. kroner innen sikkerhet og brukbarhet, 2,7 mill. kroner innen produkter og byggevarer og 1 mill. kroner til byggesaksprosess. 3,8 mill. kroner ble brukt til utvikling og forbedring av IKT innen bygg og byggesak.

Prosjektene omfatter blant annet nasjonal og internasjonal standardisering, informasjonstiltak og utredninger som legges til grunn for forbedring og forenkling av byggeregler.

For å følge opp Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit bedre samfunn ble bevilgningen på posten styrket med 14,9 mill. kroner i 2013, fra 17,6 mill. kroner til 32,5 mill. kroner. Blant annet som følge av dette ble Bygg21 etablert i 2013. Bygg21 er et bredt samarbeid mellom myndigheter og byggenæringen for å heve kompetansen i næringen. DiBK har ansvar for sekretariatet og det er oppnevnt et eget styre. DiBK har i 2013 også startet arbeidet med utredning av en strategi for ByggNett i nær kontakt med berørte parter. ByggNett er en planlagt ny felles elektronisk plattform for alle innen byggsektoren. ByggNett skal stimulere til økt elektronisk samhandling og stimulere til et mangfold av tilbydere av ulike løsninger, for å understøtte og effektivisere byggeprosessen.

Budsjettforslag

For å følge opp arbeidet med Bygg21 og ByggNett foreslås det en styrking av posten med 20,1 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 52,6 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Lavenergiprogrammet ble opprettet høsten 2007, og er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen. Fra og med 2013 er det statlige koordineringsansvaret for Lavenergiprogrammet overført fra Olje- og energidepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet ledes av en styringsgruppe som består av representanter fra DiBK, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Mål

Ordningen skal bidra til å nå målet om flere energieffektive boliger og bygg. Programmet har som overordnet mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i hele bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet skal arrangere kurs, utvikle veiledningsmateriale og formidle kunnskap fra forbildeprosjekter ut i byggenæringen. Se ytterligere omtale på Lavenergiprogrammets nettsider (lavenergiprogrammet.no).

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal tildeles Lavenergiprogrammet ved Byggenæringens Landsforening. Midlene skal benyttes som driftsmidler til programmet, til kompetanseheving i byggenæringen og til forbildeprosjekter.

Oppfølging og kontroll

Byggenæringens Landsforening er formell eier av Lavenergiprogrammet. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tildeler midlene fra posten til Lavenergiprogrammet. Lavenergiprogrammet skal rapportere på bruken av midlene til DiBK.

Rapport

For å nå målet om økt kompetanse om energieffektive bygg har Lavenergiprogrammet gjennomført en rekke kurs, informasjonstiltak og prosjekter rettet mot byggenæringen.

I samarbeid med Enova har Lavenergiprogrammet holdt kurs over hele landet om energieffektivisering av boliger for byggmestere og andre håndverkere. Programmet har også gjennomført kurs i prosjektering av passivhus over hele landet, i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund, Tekna, Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Boligprodusentene og Arkitektbedriftene.

Lavenergiprogrammet driver forskningsprosjektet Evaluering av boliger med lavt energibehov (EBLE) og samarbeider med Statsbygg om FoU-prosjektet Virtuelt nullenergibygg.

Undersøkelser Lavenergiprogrammet har utført viser at både håndverkere og prosjekterende har mangelfulle kunnskaper om energi i bygg. Gjennom deltagelsen i EU-prosjektet Build Up Skills har Lavenergiprogrammet utarbeidet en statusanalyse og et veikart for byggenæringen. Det er også laget en plan for å øke kompetansen om energieffektive bygg.

I perioden 2013–2015 prioriteres kompetanse om energieffektivisering i eksistende boliger og utdanning i byggfag og arkitektur på alle nivåer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner i 2014.

Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Gebyret er på 1 900 kroner per foretak og dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, slik at utgifter og inntekter i ordningen balanserer best mulig, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag

Det foreslås at gebyrene økes med 200 kroner per foretak per år i 2014, fra 1 900 kroner til 2 100 kroner. Dette tilsvarer om lag utviklingen i konsumpriser fra 2010 da gebyret sist ble økt. Det legges opp til at gebyret prisjusteres årlig fra og med 2014.

I 2014 foreslås det budsjettert med 31,5 mill. kroner i gebyrinntekter.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontor i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 335 mill. kroner i 2014.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 5312, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal bidra til flere boliger og bygg som møter framtidens behov og til at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Bevilgningen skal benyttes til forskning, utvikling og kunnskapsformidling innenfor boligsosiale temaer, temaer om bærekraftig kvalitet i boligmassen og andre sentrale spørsmål knyttet til boligpolitikk.

Rapport

I 2012 ble det satt i gang 16 nye forskningsoppdrag. Mange er knyttet til ulike aspekter ved å komme inn på boligmarkedet for ulike grupper og boligens betydning for helse og samfunnsdeltakelse.

Det er blant annet gjennomført en utredning av effekter av boligsosiale virkemidler knyttet til blant annet potensialet for at lavinntektshusholdninger kan eie bolig (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)). Andre oppdrag som ble gjennomført i 2012 var en vurdering av standardbudsjettet for låneutmåling (Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)), videreutvikling av Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse og kartlegging av bostedsløse. Resultatene av kartleggingen av bostedsløse ble offentliggjort i 2013. Videre ble det bevilget midler til flere prosjekter innenfor kvalitet og miljø, blant annet en kartlegging av erfaringer med passivhus (SINTEF Byggforsk) og støtte til forskningsprogrammet Zero emission building (ZEB).

I 2013 er det bevilget 12,8 mill. kroner på posten. Per første halvår 2013 er det igangsatt 11 nye prosjekter for til sammen 9,8 mill. kroner.

Budsjettforslag

Fra og med 2014 skal SSB drifte en ny og bedre leiemarkedsundersøkelse. Det foreslås derfor å overføre 130 000 kroner til Finansdepartementets budsjett for å dekke utgiftene SSB får forbundet med dette. Det foreslås en bevilgning på posten 13,1 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, blant annet på utstyrs- og systemsiden på IKT-området.

Rapport

Av bevilgningen på 16,4 mill. kroner i 2012 har 3,8 mill. kroner gått til forvaltning og utvikling av Husbankens systemportefølje. Av dette har 6,5 mill. kroner gått til oppdatering av IKT-systemene som følge av ny bostøttelov. I tillegg ble det benyttet 6,1 mill. kroner til modernisering av Husbankens IKT-infrastruktur, forprosjekt for definering og planlegging av Husbankens IKT moderniseringsprogram (SIKT) og oppstart av fire av ni prioriterte tiltak i første fase av SIKT:

• eSøknad Bostøtte

• eSøknad Startlån

• IKT-støtte til analyse- og rapportering

• Analyse av IKT-støtte for Husbankens låneforvaltning

Per 1. halvår 2013 er 18,5 mill. kroner benyttet av bevilgningen på i alt 33,2 mill. kroner. Av dette har 10 mill. kroner gått til å fortsette systemoppdateringene som følger av ny lov om bosøtte. Det resterende har i hovedsak gått til ytterligere modernisering av IKT-infrastruktur og videreføring av SIKT.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 17,1 mill. kroner i 2014. Bevilgningen skal blant annet benyttes til å følge opp Husbankens IKT-moderniseringsprogram SIKT.

Post 71 Tap på utlånsvirksomhet

Posten omfatter tap på hovedstol, tap på opptjente, ikke betalte renter og årets renter fra tap, se tabell 3.32.

I 2012 registrerte Husbanken et samlet netto tap på om lag 8 mill. kroner, noe som var om lag 6 mill. kroner lavere enn i 2011. I første halvår 2013 var det registrert et netto tap på om lag 3,4 mill. kroner. Misligholdet er fortsatt lavt, og derfor holdes foreløpig tapsanslag for 2014 på et moderat nivå. Behov for bevilgning på denne posten i 2014 anslås til 21 mill. kroner. Samlet utlånsportefølje vil i gjennomsnitt utgjøre rundt 136 mrd. kroner i 2014, og tapet er dermed anslått til 0,15 promille.

Hoveddelen av Husbankens tap på utlån gjelder tap på startlån, som utgjorde 5,9 mill. kroner i 2012. Dette var en reduksjon med 0,8 mill. kroner fra 2011. Den relative andelen av tapene som kan knyttes til startlån er imidlertid økende. Dette skyldes at startlånenes samlede andel av Husbankens utlånsportefølje har økt, og at det er noe høyere tapsrisiko knyttet til startlån enn grunnlån. Denne tendensen ser ut til å holde seg også så langt i 2013. Ved tap på startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 pst. av restgjelden på tapstidspunktet, mens staten ved Husbanken har tapsrisikoen for de siste 75 pst.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner i 2014.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter eldre særvilkårslån som har én pst. lavere rente enn ordinære lån. Slike lån ble gitt fram til og med 1995. Rentestøtten beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter. Restgjelden var per 31. desember 2012 på om lag 1 350 mill. kroner, og rentestøtten er budsjettert til 13 mill. kroner i 2013. Rentestøtten beregnes ved å multiplisere restgjelden med én pst. og ta hensyn til nedbetalingen. Det er mange låneopptak på særvilkår med ulike nedbetalingsprofiler, men for tiden nedbetales låneporteføljen i gjennomsnitt med om lag 180 mill. kroner pr. år.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner til rentestøtte i 2014.

Post 90 Lån fra Husbanken

Husbankens låneramme

Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir grunnlån til oppføring av nye boliger eller utbedring av eksisterende boliger, lån til barnehager og startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånene i Husbanken er viktige for å sikre en god boligfordeling i hele landet og for å fremme kvaliteter som miljø og universell utforming. Husbanken skal føre en god praksis for låneforvaltningen med sikte på lav kredittrisiko i sin utlånsvirksomhet. Låneordningene skal bidra til flere boliger og bygg som møter framtidens behov og til at flere vanskeligstilte skal få et sted å bo.

I tillegg til å dekke utbetaling av lån, skal bevilgningen på posten også dekke beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene.

Rapport

Lånerammen i Husbanken har de siste årene ligget på et høyt nivå. I 2009 var rammen 16 mrd. kroner, inklusive en ramme på 4 mrd. kroner som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. I 2010 var lånerammen på 15 mrd. kroner. Både i 2011 og 2012 var rammen 15 mrd. kroner i saldert budsjett. Begge årene ble det imidlertid vedtatt en ytterligere ramme på 5 mrd. kroner, slik at samlet låneramme ble 20 mrd. kroner for disse årene. For 2013 ble lånerammen fastsatt til 20 mrd. kroner i saldert budsjett. Lånerammen ble økt med 5 mrd. kroner, til 25 mrd. kroner, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Totalt utbetalte Husbanken 16 784 mill. kroner i lån i 2012 og 14 367 mill. kroner i 2011. I 2012 ble hele lånerammen på 20 mrd. kroner disponert.

Bevilgningen i 2013 er 19 543 mill. kroner. I første halvår 2013 ble det utbetalt 8 837 mill. kroner.

Grunnlån

Grunnlån skal fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til sosiale formål, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

Etterspørsel etter grunnlån til bygging av nye boliger var høyere i 2012 enn i 2011. Det ble søkt om lån til bygging av 7 544 boliger i 2012 mot 4 900 boliger i 2011, det vil si en økning på 54 pst. I alt ble det gitt tilsagn om grunnlån for om lag 11,5 mrd. kroner til nybygging og utbedring av 8 233 boliger.

Gjennomsnittlig utlånsbeløp for grunnlån i Husbanken var om lag 1,8 mill. kroner i 2012. Gjennomsnittskostnaden for en husbankfinansiert bolig var på om lag 2,5 mill. kroner.

Av de 5 287 boligene godkjent for grunnlån til oppføring i 2012, tilfredsstiller 97 pst. kvalitetskravene knyttet til miljø og energi. Dette er miljøkvaliteter ut over kravene i byggteknisk forskrift. Grunnlån til utbedring ble i 2012 gitt til 2 593 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I første halvår 2013 ble 6 512 boliger med kvaliteter innen miljø og energi godkjent for grunnlån.

Av de nye boligene som fikk godkjenning om grunnlån til oppføring i 2012, tilfredsstilte 97 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Ved utbedring er det mer krevende å få til universell utforming. Av det samlede antall boliger med grunnlån til utbedring tilfredsstilte 50 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. I første halvår 2013 ble det gitt godkjenning om grunnlån til 6 394 boliger som har kvaliteter innenfor universell utforming.

I første halvår 2013 har Husbanken gitt tilsagn om grunnlån for 9,9 mrd. kroner.

I forbindelse med at lånerammen ble økt i 2013 ble det innført prioriteringsregler for grunnlånet, jf. Prop. 149 S (2012–2013). Lån til utleieboliger blant annet til flyktninger, utbedring av bolig særlig for eldre og funksjonshemmede, studentboliger og andre boligsosiale formål er prioriterte formål for grunnlånet.

Startlån

Startlånet er en låneordning for personer som har langvarige vansker med å skaffe seg eller holde på en egnet bolig. Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.

Husbanken utbetalte startlån til kommunene for 7,5 mrd. kroner i 2012 og 6,2 mrd. kroner i 2011. Kommunene ga i alt 12 512 startlån i 2012, og 10 802 i 2011.

Om lag halvparten som fikk utbetalt startlån i 2012 flyttet fra bolig leid av privat utleier, mens 7 pst. flyttet fra kommunal utleie og 12 pst. fra foreldrehjemmet. Avslagsandelen på søknader om startlån økte i 2012 med 5 prosentpoeng til 41 pst. Det totale antallet ferdigbehandlede søknader om startlån var 21 522. Av disse ble 9 010 søknader avslått. Halvparten av avslagene gis som følge av manglende betjeningsevne. I 2012 fikk 904 husstander startlån sammen med bostøtte, mens 360 husstander mottok startlån sammen med både bostøtte og etableringstilskudd.

Det ble gitt 1 350 startlån til refinansiering av dyre boliglån i 2012 slik at husstanden kunne bli boende i boligen.

I første halvår 2013 har Husbanken lånt ut startlån til kommunene for 4,6 mrd. kroner.

Husbanken og FinansNorge utarbeidet i 2012 et felles informasjonsskriv til bankene om hvordan startlån og banklån kan utfylle hverandre. Dette er tilgjengelig på husbanken.no.

Lån til barnehager

Barnehagelån skal bidra til å dekke behovet for gode barnehager. Lånet gis til kommuner, enkeltpersoner og selskaper, stiftelser og lignende for oppføring, kjøp og utbedring av barnehager.

Det ble i 2012 gitt tilsagn om lån til barnehager for 1 mrd. kroner i 52 saker. Dette omfatter til sammen 2 932 plasser. I første halvår 2013 har Husbanken gitt tilsagn om lån til barnehager for 0,7 mrd. kroner.

Budsjettforslag

For å bidra til å oppnå målsettingene for bolig- og bygningspolitikken er det behov for en låneramme som sikrer god aktivitet på Husbankens låneordninger. Samtidig skal Husbanken supplere, ikke fortrenge, det private kredittmarkedet. Det foreslås derfor en låneramme på 20 mrd. kroner i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

I 2013 ble det innført prioriteringsregler for lån i Husbanken. Departementet vil i samarbeid med Husbanken fastsette prioriteringsregler for lånerammen i 2014. Søknader om lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp.

Kommunal- og regionaldepartementet vil målrette startlånet for å sikre at ordningen treffer og hjelper de med størst behov.

Det foreslås en bevilgning på 19 889 mill. kroner i 2014. Av dette skal 19 300 dekke utbetaling av nye lån i 2014 og 589 mill. kroner skal dekke lån til opptjente, ikke betalte renter.

I fire av de fem siste årene er Husbankens låneramme økt i løpet av året på grunn av høy etterspørsel etter husbanklån. Lånerammen har derfor ligget på et høyt nivå de siste årene. Utlånsporteføljen er anslått å vokse fra 136,4 mrd. kroner i 2013 til 157,8 mrd. kroner i 2017. For å sikre at Husbankens rolle fortsatt skal være et supplement til det private kredittmarkedet, bør det ikke være for stor differanse mellom renten i Husbanken og det private kredittmarkedet. Derfor foreslår regjeringen å øke rentemarginen i Husbanken med 0,25 prosentpoeng fra 0,5 til 0,75 prosentpoeng fra 1. mars 2014 for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 14. oktober 2013, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Forslaget innebærer at opptjente ikke betalte renter øker, og fører igjen til en økning i budsjetterte utbetalinger på 24 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Renter i Husbanken

Husbanken tilbyr, i tillegg til flytende rente, faste renter med henholdsvis tre, fem, ti eller tjue års løpetid. Fra 1. juli 2011 ble det innført en egen forskrift om Husbankens rente- og avdragsvilkår. Fra denne dato blir blant annet de årlige nominelle renter avrundet med tre desimaler ut fra terminstrukturen i Husbanken. Den flytende renten i Husbanken lå på mellom 2,0 og 2,6 pst. gjennom 2012. Rentenivået har holdt seg stabilt så langt i 2013, og renten for juli og august var 2,2 pst. Fastrentene var i august 2,0 pst. for tre års fastrente, 2,3 pst. for fem års fastrente, 2,9 pst. for ti års fastrente og 3,1 pst. for 20 års fastrente (før omregning med tre desimaler).

Post 1 Gebyrer m.m.

Etableringsgebyr til dekning av kostnader for etablering av lån, samt dekning av kostnader i forbindelse med stikkprøvekontroller er 600 kroner. Forvaltningsgebyr for terminvarsler er satt til 30 kroner per betalingstermin. Kundene kan velge mellom to, fire eller tolv forfall i året. Ved inngangen til 2013 forvaltes om lag 57 600 lån. Det var en nedgang på 1 800 lån i løpet av 2012.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner i 2014.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, som tilbakebetalte tilskudd og andre tilfeldige inntekter. Det foreslås en bevilgning på 8,28 mill. kroner i 2014.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap, jf. tabell 3.34.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 10 540 mill. kroner i 2014.

Det vises også til forslag om økt rentemargin i Husbanken fra 1. mars 2014, jf. omtale på kap. 2412 post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak VIII. Forslaget innebærer at opptjente renter fra forrige budsjettermin øker, og fører igjen til en økning i budsjetterte avdrag på 17 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Post 80 Renter

Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente ikke betalte renteinntekter, jf. tabell 3.35.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 3 659 mill. kroner i 2014.

Det vises også til forslag om økt rentemargin i Husbanken fra 1. mars 2014, jf. omtale på kap. 2412 post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak VIII. Forslaget innebærer en økning i anslaget på mottatte renter fra kundene på 150 mill. kroner i 2014. Økningen er hensyntatt i bevilgningsforslaget.