Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Posten er pris- og lønnsjustert.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til utvalg for gjennomgang av tros- og livssynspolitikken samt utvalgets sekretariat.

Rapport 2010

På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene:

• oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

• løpende forvaltning av statsinstitusjoner og tilskudd til institusjoner og tiltak

• departementet oppnevnte ressursgruppen for bredere mangfold med mandat å gå gjennom 11 større kunst- og kulturinstitusjoners arbeid for å sikre et større kulturelt mangfold repertoarmessig, blant publikum og ansatte

• ordningen med kulturkort for ungdom ble videreført

• behandling av klager over enkeltvedtak fattet av Norsk kulturråd og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere

• oppfølging av Løken-utvalgets rapport Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet og tilhørende høringsrunde; herunder et forslag om revidert struktur for tilskudd til prosjekter og tiltak av mer langsiktig karakter som skal sikre økt vekt på kvalitetsvurdering og fleksibilitet kombinert med langsiktighet og forutsigbarhet og som innebærer økt beslutningsmyndighet for Norsk kulturråd som kollegium ble presentert i Prop. 1 S (2010-2011)

• oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene

• oppfølging av St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt - Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget - evaluering av knutepunktinstitusjonene Molde International Jazz Festival og Olavsfestdagene i Trondheim ble igangsatt

• oppfølging av St. meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – et løft for rytmisk musikk

• gjennomgang av Rikskonsertene. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene (Direktoratet for forvaltning og IKT - august 2009) ble det igangsatt en prosess for å avklare Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter

• oppfølging av forhandlinger om nye overenskomster i orkesterselskapene - Den Norske Opera & Ballett og fire orkestre fikk nye avtaler med de kunstneriske ensemblene

• arbeid med stortingsmelding om visuell kunst

• oppfølging av regjeringens plandokument ”arkitektur.nå”

• arbeid med omlegging av ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning

• utarbeiding av forslag til fordeling fra Den kulturelle spaserstokken

• igangsetting av utredning av alternative løsninger for bevaring av tilveksten av papirbasert materiale som avleveres til Arkivverket

• arbeid med stortingsmelding om kultur og inkludering

• oppfølging av St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, som ble behandlet i Stortinget juni 2009

• arbeid med etablering av KUDs eksterne FoU-utvalg

• forberedelse av Kulturutredningen 2014

• oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, som ble behandlet i Stortinget april 2009

• bibliotekfunksjonen i ABM-utvikling ble fra 1. juli 2010 overført til Nasjonalbiblioteket. Øvrige funksjoner ble innlemmet i Norsk kulturråd fra 1. januar 2011

• arbeid med og oppfølging av St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, som ble behandlet i Stortinget våren 2010

• igangsetting av forprosjekt for nybygg på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet – husleiefinansierte prosjekter, tilskudd til nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg

• oppfølging av museumsreformen

• byggearbeider for det nasjonale pop og rock-senteret Rockheim ferdigstilt, museet åpnet i august 2010

• detaljprosjekteringen av rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen ble satt i gang

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på medieområdet var:

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i kringkastingsloven og medieeierskapsloven, jf. Prop. 7 L (2010–2011) Endringar i kringkastingsloven og medieeierskapsloven og Innst. 207 L (2010-2011)

• arbeid med en stortingsmelding om digital radio, jf. Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet, lagt fram 4.2.2011, og Innst. 329 S (2010-2011)

• arbeid med forslag til tildelingskriterier for tilskudd til regionale filmsentre, forslaget sendt på høring 21.12.2010

• inngåelse av 5-årig avtale med TV2 AS om kommersiell allmennkringkasting

• en referansegruppe ble nedsatt i forbindelse med den pågående revisjonen av åndsverkloven

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var:

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi

• videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen til inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• forsknings- og utviklingsarbeid

• oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

• igangsatt utredning og kvalitetssikring i forbindelse med NIFs søknad om statstilskudd og statsgaranti til ungdoms-OL 2016 (Young Olympic Games - YOG 2016) på Lillehammer

• igangsatt arbeid med ny stortingsmelding om idrett

• etablering av en ny rammestyrt ordning for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på frivillighetsfeltet, tros- og livssynsfeltet og kultur- og samfunnsfeltet var:

• oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

• oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret

• oppfølging av Frifond

• arbeid med forenklingsprosjekt overfor frivillig sektor

• arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler.

• behandling av klager over enkeltvedtak fattet av fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

• arbeid med andre løpende saker på tros- og livssynsområdet

• arbeid med saker i tilknytning til kultur og næring

• arbeid med norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene

• Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå tros- og livssynspolitikken. Utvalget skal avgi sin innstilling innen utgangen av 2012

De viktigste administrative oppgavene på lotteri- og pengespillområdet var:

• arbeid med forslag om endringer i pengespilloven, jf. Prop. 98 L (2010 – 2011) Endringer i pengespilloven (ny revisorordning for Norsk Tipping AS og fordeling av overskudd fra bingoterminaler) og Innst. 428 L (2010-2011)

• forbud mot å oppstille bingoautomater ble iverksatt fra 1. april 2010; forbud mot å formidle betaling for pengespill som ikke har lisens i Norge, ble iverksatt fra 1. juli 2010

• strengere regler for databingo ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2011

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Satsene for statlig og kommunalt tilskudd fastsettes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Nettoutgiftsbeløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Det framkomne utgiftsbeløpet per medlem av Den norske kirke utgjør satsen for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

Utvandrede medlemmer av Den norske kirke har vært utelatt fra medlemstallet ved fastsettelse av sats for statstilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Lov- og regelverket og likebehandlingshensyn taler for at de inngår når tilskuddssatsen fastsettes. På grunn av feilkilder hefter det imidlertid usikkerhet ved tallet som hentes fra Det sentrale folkeregister. Kulturdepartementet vil arbeide for å få kvalitetssikret tallet med sikte på at medlemmer av Den norske kirke bosatt utenlands skal inngå i fastsettelsen av tilskuddssatsen fra 2013.

Retten til å kreve tilskudd forbeholdes tros- og livssynssamfunn som med sin lære eller virksomhet ikke er i strid med rett og allment akseptert moral i vårt samfunn. Tros- og livssynssamfunnene skal benytte tilskuddene til hhv. religiøse og livssynsmessige formål. Samfunnene skal hvert år sende regnskap til Fylkesmannen. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet.

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan ikke kreve tilskudd for personer som tilhører Den norske kirke eller som et annet tros- eller livssynssamfunn er berettiget til tilskudd for. Samtlige tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for. Krav om innsending av fødselsnummer har hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene. Det kontrolleres bl.a. for dobbeltmedlemskap mellom flere tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

Bevilgningen foreslås økt med 13,4 mill. kroner til totalt 207,6 mill. kroner i 2012.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Regjeringen ser det som viktig å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt, jf. også omtale under kap. 315, post 79. Tilskuddene til de tre rådene for tro og livssyn foreslås derfor økt. Tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn foreslås økt med kr 60 000 og blir etter dette 1,9 mill. kroner, inkludert 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Tilskuddet til Norges Kristne Råd foreslås økt med kr 120 000 og blir etter dette om lag 2,3 mill. kroner. Tilskuddet til Islamsk Råd Norge foreslås økt med kr 50 000 og blir etter dette kr 575 000. Det er også satt av midler til drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, jf. omtale under post 70.

Det foreslås bevilget totalt 5,5 mill. kroner i 2012.

Rapport 2010

Mål 1:

Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

Rapport

I 2010 ble det utbetalt om lag 172 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet var 379 kroner per medlem. Den samlede utbetalingen av statstilskudd i 2010 omfattet rundt 650 tros- og livssynssamfunn og om lag 450 000 medlemmer. I 2009 ble det til sammenligning utbetalt statstilskudd for totalt ca. 430 000 medlemmer i om lag 630 tros- og livssynssamfunn.

Det ble bevilget 10,4 mill. kroner til tilskudd til privateide kirkebygg i 2010, hvorav 0,2 mill. kroner var overført fra 2009. Kulturdepartementet mottok 33 søknader om tilskudd, hvorav 19 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 8,2 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2010.

Mål 2:

Fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

Rapport

Det ble i 2010 utbetalt tilskudd til tre råd for tro og livssyn. Norges Kristne Råd mottok et tilskudd på 2,1 mill. kroner. Tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn var på 1,8 mill. kroner, inkludert en videreføring av 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Islamsk Råd Norge mottok et tilskudd på 0,5 mill. kroner. De tre rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Gandhistipendet gikk til prosjektet ”Religiøse fellesskap – Et dokumentasjons- og utstillingsprosjekt ved Perspektivet Museum” om religiøse fellesskap i Tromsø.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Kulturdepartementet vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide en handlingsplan for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012. Det foreslås en økning til kultur og næringsprosjekter på 2,2 mill. kroner slik at total bevilgning er 8 mill. kroner.

Kulturdepartementet vil styrke erfaringsgrunnlaget og kunnskapsutviklingen på kultur og næringsfeltet gjennom pilotprosjekter. Disse tiltakene og prosjektene kan gi innsikt i de muligheter et godt samspill mellom kultur og næring kan gi. Arts & Business Norway, tidligere Forum for Kultur & Næringsliv, er en kunnskapsformidler og en møteplass for aktører innen kultur- og næringsliv som vil bidra til å gjennomføre tiltak for å utvikle og formidle ny kunnskap om samspillet mellom kultur og næringsliv. Tilskuddet til Arts & Business Norway foreslås videreført med 2,5 mill. kroner i 2012.

Kultur- og næringsfeltet favner bredt, derfor vil også tiltak innenfor andre deler av Kulturdepartementets budsjett ha betydning for kultur og næringsbasert utvikling.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at nordområdene er et av de viktigste strategiske satsningsområdene for Norge. Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene er viktig. Med Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram i september 2009, presenterte departementet en rekke tiltak for en fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge og for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Det er utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. I tråd med handlingsplanen er det etablert et treårig samarbeidsprogram som angir områder som vies særlig oppmerksomhet i programperioden. I den første programperioden (2010-2012) fokuseres det på samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek, samt på barn og unges kunst- og kultursamarbeid og urfolks kunst og kultur. Utviklingen av prosjektene skjer i samarbeid med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kulturdepartementet foreslår avsetninger på til sammen 2,5 mill. kroner innenfor de fem satsingsområdene. Det skal i henhold til handlingsplanen gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager vekselvis i de to land.

Kulturprogrammet Barentskult har som målsetting å bidra til realisering av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Programmet skal stimulere gode, nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter og skal involvere både norske, russiske og andre nasjoners kunstnere. Barentskult finansieres i dag av Barentssekretariatet, de tre nord-norske fylkeskommunene, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Kulturdepartementets tilskudd på 3,5 mill. kroner foreslås videreført.

Pikene på Broen er et kunst- og kulturutviklingsselskap som skaper arenaer for samhandling mellom kunst, kultur og næring i Barentsområdet, og samarbeid mellom Norge og Russland står sentralt i virksomheten. Det foreslås en økning i driftstilskuddet med 250 000 kroner slik at total bevilgning i 2012 blir på 1,75 mill. kroner. Samovarteatret arbeider med teater i Barentsområdet og har utviklet et samarbeidsnettverk i regionen. Det foreslås at tilskuddet til virksomheten økes med 200 000 kroner til 1,4 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av disse to tiltakene.

Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC) ble etablert i november 2010, og det ble vedtatt en handlingsplan som særlig fokuserer på kreative næringer. Nordisk Ministerråd vil for perioden 2011-2013 være vertskap for NDPCs sekretariat. Det foreslås kr 300 000 for Norges bidrag til NDPC og oppfølging handlingsplanen i 2012.

Det foreslås totalt bevilget 9,6 mill. kroner i 2012 på posten.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Det er en viktig målsetting for regjeringen å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål å redusere sykefravær, å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å være lenger i arbeidslivet. Hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall.

Det foreslås totalt bevilget 5,5 mill. kroner i 2012 på posten.

Post 79 Ymse kultur og samfunnsformål

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse kultur og samfunnsformål. Under denne posten foreslås det midler til kunst og kultur i Groruddalen for å øke deltakelse innen kunst og kultur blant barn og unge som i dag i liten grad deltar i slike aktiviteter.

Ulike prosjekter samt enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten. Bevilgningen vil bl.a. også dekke arbeidet med å tilettelegge for livssynsnøytrale seremonirom. Det er nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen foreslås økt med 6,1 mill. kroner til totalt 10,8 mill. kroner i 2012.

Rapport 2010

Mål 1:

Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling lokalt og regionalt og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

Rapport

Total bevilgning til kultur- og næringsprosjekt var i 2010 på 5,7 mill. kroner.

Gjennom tilskuddet til Forum for Kultur & Næringsliv ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området. Som en del av handlingsplanen for kultur og næring fra 2007, ble det etablert en arbeidsgruppe som presenterte forslag til tiltak for å stimulere til økt innkjøp av samtidskunst i næringslivet som la fram rapporten ”Innkjøp av kunst i næringslivet”. Denne ble utgangspunkt for prosjektet ”Kunst på jobb”, et prosjekt under Forum for Kultur & Næringsliv.

Det er gitt tilskudd på 1 mill. kroner til drift av et kulturnæringsfond i Tromsø for næringsutvikling rettet mot kulturnæringer i regionen. Dette pilotprosjektet avsluttes i 2011. Det ble gitt tilskudd til tre næringshager, Hermetikken, Tindved og Fabrikken, som arbeider for å fremme kulturnæringer. Det ble videre gitt tilskudd til VAKN (Vårt Akademi for Kultur og Næring) i Nordfjordeid og enkelte mindre prosjekter.

Som del av oppfølgingen av handlingsplanen for kultur og næring fra 2007 ble det iverksatt en ekstern gjennomgang av hvordan Innovasjon Norge og Norsk kulturråd møter utfordringer kulturnæringene i Norge står overfor. Denne rapporten peker fram på at det er lite samhandling mellom de kulturpolitiske og de næringspolitiske virkemidlene. Rapporten ble sluttført våren 2010 og oppfølging av planen er påbegynt.

Mål 2:

Styrke kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Rapport

Total bevilgning til kultursamarbeid i nordområdene under Kulturdepartementet var på 9 mill. kroner i 2010.

I januar 2009 signerte kulturministrene i Norge og Russland en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Som en del av denne planen, er det utarbeidet et treårig norsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområder er samarbeid innen biblioteksektoren, musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Fra 2010 gjennomføres årlige kulturdager vekselvis i de to land. I 2010 ble disse arrangert i Russland.

Handlingsplanen Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene, som inneholder en rekke tiltak for fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid med nedslagsfelt i Nordområdene, ble fulgt opp i 2010.

Departementet bidro til kulturprogrammet Barentskult, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Departementet ga tilskudd til Pikene på broen og til Samovarteateret i tillegg til å gi støtte til prosjekter under det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet og til andre samarbeidsprosjekter, hovedsaklig i de tre nord-norske fylkene.

Mål 3:

Styrke arbeidet for å bruke kultur for å bedre helse- og arbeidsevne og inkludering i arbeidslivet

Rapport

Det ble utbetalt 5 mill. kroner til en tilskuddsordning ”Kultur i inkluderende arbeidsliv” i 2010. Midlene ble brukt til utprøving av praktiske modeller for kultur i inkluderende arbeidsliv. Formålet var å samle erfaringer med hvordan kultur kan bidra til IA-arbeidets målsetninger om gode arbeidsmiljø, økt nærvær, mindre sykefravær og frafall i arbeidslivet. Dette var en prøveordning med to søknadsfrister. I første søknadsrunden ble det gitt tilskudd til 28 søkere. I andre søknadsrunde gis det tilskudd til 54 søkere. Det ble gitt tilskudd fra kr 40 000 til kr 200 000 til hver aktør. Tiltakene som mottok støtte inneholdt kultur innenfor mange ulike sjangre. Det var fram søknader som inneholdt revy, teater, kunst, opera, kor, musikk, grafikk, fotografi eller lyrikk. Flere bedrifter arrangerte kulturtiltak i lunsjpausen.

Departementet vil motta rapporter innen desember 2011 og vil oppsummere erfaringene fra prøveordningen.

Mål 4:

Gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud

Rapport

Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 28,4 mill. kroner i 2010, 14,4 mill. kroner fra Kulturdepartementet og 14 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landets kommuner ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. I alt 281 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på vel 54 mill. kroner. Søknadene viste et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. Det ble gitt tilskudd til 275 kommuner i alle landets fylker til ulike typer arrangementer og tiltak innen ulike kulturområder.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I Prop. 1 S (2009-2010) for Kulturdepartementet, s. 22 heter det: ”Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014.” Bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt til 627,5 mill. kroner i 2012. Dette er en nominell økning på 18,5 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2011. I lys av budsjettsituasjonen er det ikke funnet rom for en større opptrapping av ordningen i 2012.

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner ble fastsatt av Kulturdepartementet 7. juni 2010 i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til:

1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger

2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a.

3. alminnelige stiftelser, jf. Stiftelsesloven § 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet. Det er stiftelsens egenaktivitet som danner grunnlag for vurderingen av om det drives virksomhet som faller inn under ordningen. Utdeling av midler til frivillig virksomhet tilfredsstiller i seg selv ikke kravet til frivillig virksomhet.

For å kunne søke om kompensasjon må søker være registrert i Frivillighetsregisteret. Det gis ikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnader i følgende virksomhet:

1. virksomhet som er organisert av det offentlige, herunder forvaltningsvirksomhet som er delegert til frivillige organisasjoner og virksomhet som er organisert privatrettslig, men som det offentlige står bak

2. nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, fagforeninger, borettslag og partipolitiske organisasjoner.

Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor den rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle innvilgede søknader. Maksimalt kompensasjonsbeløp beregnes av Lotteri- og stiftelsestilsynet etter beregningsmodell fastsatt av departementet.

For nærmere omtale, vises det til Prop. 1 S (2010-2011).

Kulturdepartementet vil fortsatt ha et samarbeid med frivillig sektor i videre oppfølging av ordningen. Kompensasjonsordningen vil bli evaluert i 2012.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av klager fra 2011, evaluering samt administrasjon av ordningen, jf. kap. 3339 post 02.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for økt deltakelse, lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Til sammen finnes det over 370 frivilligsentraler fordelt på nærmere 310 kommuner i hele landet. Frivilligsentralene skal være lokalt forankrede møteplasser, som er åpne og inkluderende for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralene skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet på lokalt plan. Aktivitetene skal legges opp i tråd med lokale forutsetninger med vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige, lag/foreninger og det offentlige. Frivilligsentralen skal være en støttespiller for å skape gode levende lokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutvikling og et kulturelt mangfold. Regjeringen vil videreutvikle frivilligsentralene som viktige samhandlingsarenaer for frivillighet lokalt. Det legges spesielt vekt på frivilligsentralenes arbeid for mangfold og inkludering gjennom samarbeid med ulike grupper frivillige, lag/foreninger og det offentlige.

Statstilskuddet skal benyttes til å dekke deler av lønnsutgiftene til daglig leder av frivilligsentralen. Det er en forutsetning at det foreligger minimum 40 pst. lokal finansiering ut over statstilskuddet.

Det foreslås en total bevilgning på posten på 110,8 mill. kroner. Dette vil gi rom for å justere tilskuddsnivået til de eksisterende sentralene med kr 10 000, slik at det maksimale tilskuddet til frivilligsentralene vil være kr 300 000. I tillegg settes det av midler til kompetansebygging, opprettelse av nye sentraler, videreutvikling av sentralene, samt andre prosjekter bl.a. i regi av departementet.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål og arbeide for og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet.

Midlene fordeles til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) med utgangspunkt i erfaringstall fra foregående år. Departementet vil vurdere modellen for fordeling av midler til paraplyorganisasjonene for å sikre en mest mulig hensiktsmessig ansvarsfordeling. I tillegg til midlene over statsbudsjettet vil ordningen tilføres midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, jf. pkt 4.1. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. 70-95 pst. av de totale midlene skal fordeles til lokallag gjennom sentralledd og 5-30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd.

Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statens side ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene i tilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene. Tilskuddsordningen har tidligere blitt styrket for å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Det legges til grunn at de tre paraplyorganisasjonene følger opp dette arbeidet i 2012.

Tilskuddet til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner er overført fra kap. 320, post 78. Det foreslås 2,7 mill. kroner til ordningen som forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Til sammen foreslås det en bevilgning til frivillig virksomhet for barn og unge på omlag 51 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Frivillige organisasjoners interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktige bestanddeler i et demokrati. Tilskuddet gis til Frivillighet Norge, og midlene skal brukes til drift av sekretariatet som skal bistå medlemsorganisasjonene når det gjelder bl.a. myndighetskontakt og organisasjonsdrift.

En forutsetning for bevilgningen er at Frivillighet Norge er bredt sammensatt og at medlemskapet er åpent for alle frivillige organisasjoner som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkluderer også midler til utdeling av en årlig frivillighetspris. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2012 og er på 4,4 mill. kroner.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter har en rett til å registrere seg i Frivillighetsregisteret under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal også bidra til å øke kunnskap om frivillig sektor. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.

Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2012 og dekkes av tilsvarende inntekter, ved gebyr.

Registrering i Frivillighetsregisteret er et krav for deltakelse i grasrotandelordningen, jf. nærmere omtale under kap. 3339, post 01. Videre er registrering i Frivillighetsregisteret et krav for å kunne søke om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, jf. nærmere omtale under post 70. Det er etablert et brukerforum for Frivillighetsregisteret som skal sikre en systematisk dialog mellom Brønnøysundregistrene og representanter fra frivillig virksomhet. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2011 og er på 3,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke nødvendig videreutvikling, bl.a. knyttet til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av regjeringens hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” må sees i denne sammenheng. Målene for forskningsprogrammet er å øke kunnskapen om frivillig sektors betydning i samfunnet, bidra til å utvikle en helhetlig statlig frivillighetspolitikk og å styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Programmet dekker følgende hovedtemaer; perspektiver på deltakelse, endringsprosesser i frivillig sektor og påvirkningsfaktorer knyttet til finansieringsordninger og andre rammevilkår. Forskningsresultater formidles fortløpende i form av rapporter og konferanser. Bevilgningen på denne posten foreslås videreført på samme nivå som i 2011 og er på 7 mill. kroner. Bevilgningen vil bli benyttet til forskningsprogrammet og eventuell annen forskning.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Bevilgningen skal dekke tilskudd til bl.a. Frikanalen, satellittregnskap, arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor og dialogprosjekt på tros- og livssynsområdet.

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

For å få økt kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning har Statistisk sentralbyrå utarbeidet et satellittregnskap, som et tilleggsregnskap til det ordinære nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet inneholder informasjon om frivillig sektors bidrag til BNP, den økonomiske aktiviteten innen sektoren og verdiberegninger av frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Det legges til grunn at satellittregnskapet utarbeides jevnlig.

Det foreslås å videreføre midler til dialogprosjekt på tros- og livssynsområdet.

I tillegg er det nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov som måtte oppstå i budsjetterminen. Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i 2012.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Det ble i 2010 opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Ordningen er søknadsbasert, og kompensasjon gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Bevilgningen dekker også utgifter knyttet til forvaltning av ordningen. Ordningen omfatter søkere som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak. Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknad før det kan søkes om kompensasjon.

Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Anlegget må være ferdigstilt og revisorkontrollert regnskap må foreligge før søknad om kompensasjon sendes. Det kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2011.

Rapport 2010

Mål 1:

Bedre rammebetingelser for frivillig sektor

Rapport

Departementet satte i desember 2010 ned et prosjekt som har som mål å komme fram til konkrete forslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger og regelverk knyttet til disse.

I januar 2010 innførte regjeringen en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift på varer og tjenester for frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Søkere kan velge mellom to søknadsmodeller, forenklet og dokumentert. Det stilles krav til registrering i Frivillighetsregisteret. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Rundt 13 000 lag og foreninger mottok kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2010, hvorav 44 pst. gikk til lokale lag. Idrett representerte den største kategorien av tildelte midler med 40 pst., mens internasjonale organisasjoner mottok 13 pst., tros- og livssynsorganisasjoner 10,9 pst., interesseorganisasjoner 8,7 pst. og kultur og kunst 7,7 pst.

Totalt mottok organisasjonene 392 mill. kroner i kompensasjon i 2010. Året før fikk 541 organisasjoner tildelt 189 mill. kroner. Det var således en økning fra 2009 til 2010 på 203 mill. kroner. Tildelingen i 2010 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret 2009. Avkortningsprosenten var på 65 pst. Dermed mottok organisasjonene 35 pst. av godkjent søknadsbeløp i 2010.

Tilbakemeldingene fra organisasjonene til departementet har i hovedsak vært positive. Frivillighet Norge foretok en elektronisk spørreundersøkelse om ordningen blant de 245 organisasjonene som var medlemmer i Frivillighet Norge. Et flertall av de som svarte i undersøkelsen opplevde søkeprosessen som oversiktlig og lettfattelig. Kulturdepartementet har opprettet et brukerforum tilknyttet ordningen og en referansegruppe med representer fra frivillig sektor.

Kostnader knyttet til registrering av enheter i Frivillighetsregisteret dekkes fra 2010 av organisasjonene. Innmeldingsavgift for første gangs innmelding er kr 250 per enhet, deretter kr 135 i årsavgift per enhet. Per 31. desember 2010 var det 20 750 enheter registrert i Frivillighetsregisteret. Fra 2010 kan organisasjonene registrere tilknytning mellom lokalt, regionalt og sentralt nivå i Frivillighetsregisteret.

Frivillig sektor har med Frivillighet Norge et eget interessepolitisk organ. Antall medlemsorganisasjoner ved utgangen av 2010 var 258. I 2010 økte medlemstallet med 27 nye organisasjoner. Drøye 10 pst. av medlemmene er ifølge Frivillighet Norge minoritetsorganisasjoner.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010, bevilget Stortinget 50 mill. kroner til opprettelse av ny ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. For å kunne behandle alle søknadene i denne nye ordningen kvalitativt godt nok, måtte det innhentes supplerende opplysninger fra flere av søkerne. Dette forsinket prosessen slik at det ikke ble utbetalt kompensasjonsmidler i 2010. Midler ble overført fra 2010 til 2011 for utbetaling til tilskuddsmottakere.

Mål 2:

Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

Rapport

Statstilskuddet til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond) utgjorde nærmere 44,4 mill. kroner i 2010. I tillegg utgjorde tilskuddet fra spillemidler fra overskuddet til Norsk Tipping 125 mill. kroner. Til sammen var tilskuddet til Frifond på nærmere 169,4 mill. kroner.

Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene i lys av erfaringstall fra foregående år. LNU og Norsk musikkråd har fordelt midler til lokal aktivitet gjennom sentralleddet til barne- og ungdomsorganisasjoner i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg har LNU fordelt midler direkte til lokal aktivitet i regi av frittstående grupper gjennom ordningen Frifond barn og unge. Norsk musikkråd har fordelt midler direkte til frittstående musikkgrupper gjennom ordningen Frifond musikk, og Norsk Teaterråd har fordelt midler til lokale teater- og dansegrupper gjennom ordningen Frifond teater.

LNU og Norsk musikkråd har til administrasjon av ordningen benyttet 1 pst. av tilskuddet som er viderefordelt til organisasjoner gjennom sentralleddet (Frifond organisasjon) og 10 pst. av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond barn og unge/Frifond musikk). Norsk teaterråd har til administrasjon av ordningen benyttet 10 pst. av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond teater).

Til sammen har 16 271 lag og grupper med barn og unge mottatt tilskudd til kulturaktiviteter på lokalt nivå. 122 sentralledd har mottatt tilskudd til fordeling til lokallag i sin organisasjon, hvorav 106 sentralledd har mottatt tilskudd fra LNU, og 16 sentralledd har mottatt tilskudd fra Norsk musikkråd. Ifølge paraplyorganisasjonenes rapport har sentralleddene, i tråd med føringene i tilskuddsbrev, benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjon for fordeling av tilskudd til lokallag.

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler og til opprettelse av nye sentraler. I 2010 ble det opprettet 20 nye sentraler. Ved utgangen av året var det 354 frivilligsentraler. 293 kommuner i Norge hadde en eller flere sentraler i tillegg til at det er en sentral i Spania. Maksimalt tilskudd til sentralene var i 2010 på 290 000 kroner. Statstilskuddet skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder. Maksimalt tilskudd forutsetter daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering av driften.

For å legge til rette for videreutvikling av frivilligsentralene ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging på lokalt og regionalt nivå, og til planlegging og gjennomføring av til sammen fire regionskonferanser i ulike deler av landet.

Mål 3:

Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

Rapport

For å øke deltakelsen i kulturaktiviteter blant underrepresenterte grupper ble det gitt midler til bydelene i Groruddalen med til sammen 1 mill. kroner, Bydel Søndre Nordstrand med 0,5 mill. kroner og Fjell i Drammen med 0,4 mill. kroner. Videre mottok Det Multi Norske (Det norske teateret) 1,1 mill. kroner og Norsk publikumsutvikling 1 mill. kroner til samme formål.

Kulturdepartementets toårige prosjektstøtte til Frivillighet Norges inkluderingsarbeid utgikk i mars 2010 da prosjektet var gjennomført. Det overordnende målet for prosjektet var å bidra til større etnisk mangfold blant medlemmer og aktive i frivillige organisasjoner og bidra til at flere minoritetsorganisasjoner søker medlemskap i Frivillighet Norge. Frivillighet Norge har bl.a. laget et veiledningshefte for inkludering samt en hospiteringsordning for å stimulere til kontakt, samarbeid og erfaringsutveksling mellom minoritetsorganisasjoner og tradisjonelle norske organisasjoner. Inkluderingsarbeidet videreføres bl.a. med støtte fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet.

De tre paraplyorganisasjonene som fordeler Frifond-midler har fulgt opp arbeidet med integrering og inkludering i 2010. Resultatene fra dette arbeidet er bl.a. at flere nye minoritets- og diagnoseorganisasjoner har kommet inn under ordningen. Det er også registrert flere søknader til aktiviteter som inkluderer barn og unge med innvandrerbakgrunn som ikke deltar i de etablerte organisasjonene.

Frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. I 2010 ble det gitt et ekstratilskudd til de lokale nettverksgruppene for å styrke det pågående arbeidet med inkludering gjennom samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige.

I 2010 ble det gitt tilskudd til ulike inkluderings- og dialogprosjekter på tros- og livssynsområdet.

Mål 4:

Styrket kunnskap og forskning

Rapport

Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” leverte totalt åtte forskningsrapporter i 2010. Senteret arrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser. Programmet er et spleiselag mellom flere departementer. De samlede økonomiske rammene for programmet var i 2010 omtrent 9 mill. kroner.

Statistisk sentralbyrå (SSB) videreførte arbeidet med et satellittregnskap for frivillig sektor i 2010. Regnskapet bidrar til en tallfesting av verdiskapingen og sysselsettingen i sektoren.

Frikanalen har i 2010 hatt daglige TV-sendinger basert på produksjoner hovedsaklig gjort av frivillige organisasjoner. De har omtrent 40 betalende medlemsorganisasjoner som produserer og sender TV på kanalen, i tillegg til enkeltprodusenter. Kanalen skal bidra til å sikre at samtlige politiske partier som stiller lister til lokale og nasjonale valg skal kunne slippe til på kanalen før valget.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond og har forvaltnings- og rådgivningsoppgaver innenfor hele kulturområdet. Norsk kulturråds administrasjon er også tillagt sekretariatsfunksjonene for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Husleiemidler tilsvarende 1,7 mill. kroner er overført til kap. 326, post 01. Lønnsmidler tilsvarende halvtårsvirkning for fire stillingar er overført fra kap. 323, post 01, jf. omtale under kap. 323, postene 01 og 55.

Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til videre utvikling av en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Forskning og utredning

Posten omfatter i hovedsak midler til utredninger, kunnskapsoppsummeringer og forskning. Kulturfeltet har i de siste seks årene vært kjennetegnet av økt ressurstilførsel, et økt aktivitetsnivå og større mangfold av kulturuttrykk. Dette, sammen med endringer på andre samfunnsområder, stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet, både som handlingsgrunnlag for aktørene i kulturlivet, for dem som utformer og iverksetter kulturpolitikken, for alle som bruker det store mangfoldet av kulturaktiviteter og for samfunnet ellers. Behovet for kunnskap er stort og spenner bredt, og kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser i samfunnet er etterspurt i økende grad. Kulturdepartementet har et mål om å etablere et grunnlag for mer systematisk bruk av forskning og utvikling i politikkutformingen. Som et ledd i dette, har det blitt satt ned et eksternt FoU-utvalg som skal gi innspill til en framtidig forskningsstrategi for hele departementet. Utvalget leverer sin utredning innen utgangen av april 2012. Kulturutredningen 2014 er igangsatt, og har som mål å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet. Kulturutredningen skal også foreta en vurdering av de viktigste utfordringene som kulturpolitikken står overfor i årene framover. Posten økes med 2 mill. kroner for å understøtte disse utvalgenes arbeid. Det foreslås å sette av 5,5 mill. kroner til formålet i 2012.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker til privat bruk. Det er avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere som er omtalt under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70 Kompensasjon.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. Et femårig kulturforskningsprogram er iverksatt for perioden 2008-2012. Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning som kan bidra til kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Prosjektene har relevans for både kunstfeltet og for arkiv, bibliotek og museum.

Post 53 Sametinget

Midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett er i hovedsak samlet under post 53 Sametinget. Bevilgningen skal dekke tilskudd til følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek og mobilbibliotektjeneste, tidsskriftet Nuortanaste og samiske museer.

Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget. For 2012 foreslår departementet en bevilgning på 70,4 mill. kroner til Sametinget.

I tillegg kommer midler til Riddu Riđđu-festivalen under kap. 323, post 72, midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01, driftsbevilgning til Samisk arkiv under kap 329, post 01, støtte til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 73 og tilskudd til samiske aviser under kap. 335, post 75.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Det foreslås en samlet avsetning til allmenne kulturformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 68,8 mill. kroner.

Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsinger og til prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg/rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Post 60 Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom

Gjennom Den kulturelle spaserstokken skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken.

Det er kommunene som har anledning til å søke. Tilskuddet skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsninger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Det stilles krav om rapportering fra kommunen.

I 2012 utgjør tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken i alt 29,7 mill. kroner, med hhv. 14,4 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet og 15,3 mill. kroner fra Kulturdepartementet. Av Kulturdepartementets tilskudd skal 1 mill. kroner gå til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kultur og kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre helse for eldre. Bevilgningen er fra 2012 ompostert fra kap. 314, post 76.

Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. Fylkeskommunene kan søke om midler. Fylkeskommunen skal bidra med en egenandel som er høyere enn statens tilskudd og skal stå for gjennomføringen. En stor andel av de totale midlene skal gå til aktivitet. Det statlige tilskuddet til kulturkort for ungdom er videreført med 3,9 mill. kroner for 2012.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygning og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene for budsjettposten, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Søknader om tilskudd skal omfatte bl.a. prosjektmateriale, investeringsbudsjett, finansieringsplan med tilsagn om finansiering, framdriftsplan og likviditetsplan. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Søkerne skal også sende inn utgifts- og inntektsbudsjett for framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen.

Tilskuddene vil variere med prosjektenes størrelse og type. Hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten. For prosjekter som har krav på refusjon av merverdiavgift, skal tilskuddsandelen beregnes med utgangspunkt i tilskuddsberettiget prosjektkostnad fratrukket merverdiavgift.

I vurderingen av tilskudd til nye prosjekter vil departementet ta utgangspunkt i følgende prinsipper:

1. prosjektet er forankret blant prioriteringer i meldinger eller proposisjoner som er behandlet av Stortinget

2. prosjektet er tilstrekkelig planlagt, og er realiserbart

3. ansvaret for øvrig finansiering er sikret

4. ansvaret for gjennomføring, fullfinansiering og framtidig drift er dokumentert

5. framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen, er avklart.

Bevilgningsforslag 2012

Kulturdepartementet foreslår for 2012 en bevilgning på 168,5 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 470,3 mill. kroner utover bevilgningen for 2012, jf. forslag til vedtak III.

Kilden Teater- og Konserthus

Byggeprosjektet gjennomføres av Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS. Arealet for Kilden inkludert verkstedbygg er planlagt til 15 874 kvm. brutto. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Kostnadsrammen er 1 645 mill. kroner i prisnivået juli 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 408,0 mill. kroner. Byggingen vil være ferdig i løpet av 2011. Planen er å åpne Kilden for publikum i 2012. Det foreslås 64 mill. kroner i byggetilskudd i 2012.

Nytt konserthus i Stavanger

Byggeprosjektet gjennomføres av Nytt konserthus i Stavanger IKS. Arealet for konserthuset er planlagt til 13 800 kvm. brutto. Det vil inneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Kostnadsrammen er på 1 225 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 250,0 mill. kroner. Byggingen er igangsatt og skal etter planen være ferdig våren 2012. Planen er å åpne konserthuset for publikum i september 2012. Det foreslås 39 mill. kroner i tilskudd i 2012.

Norsk Bergverksmuseum

Et nytt bygg på 3 300 kvm. for å ivareta arbeidsmiljøkrav og sikkerhet og for å gi riktige lys- og klimaforhold i bevaringen og formidlingen av gjenstander, foto og arkiver, planlegges av Statsbygg. Skisseprosjektet skal etter planen være ferdig høsten 2011. Departementet vil komme tilbake med opplysninger om kostnadsramme, tilskuddsramme og framdriftsplan etter at forprosjektet er behandlet. For 2012 foreslås 5,5 mill. kroner i tilskudd.

INSPIRIA (tidl.Science Center Østfold)

Science Center Østfold Eiendom AS har ansvaret for gjennomføring og fullfinansiering av prosjektet. Kostnadsrammen for vitensenteret og kontorseksjon som skal leies ut er 180,1 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 40,0 mill. kroner. Vitensenteret INSPIRIA ble åpnet i 2011. Det foreslås 12 mill. kroner i tilskudd i 2012.

Kulturkvartalet i Bodø

Bodø kommune er byggherre for et nytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst, blackboks, kultur- og ungdomskafé og bibliotek. De fire første hoveddelene er planlagt til 11 721 kvm. brutto. Konsert- og teaterhuset skal ha lokaler for bl.a. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Bibliotekdelen skal i sin helhet finansieres av Bodø kommune. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd har en kostnadsramme på 637,0 mill. kroner i prisnivået april 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 161,0 mill. kroner. Byggestart i august 2011 og ferdigstillelse årsskiftet 2013/2014. Planen er å åpne bygget for publikum i mai 2014. For 2012 foreslås 25 mill. kroner i tilskudd.

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Aust-Agder fylkeskommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for et nybygg på ca. 12 000 kvm. brutto for Aust-Agder kulturhistoriske senter. Størstedelen av bygget skal disponeres til magasiner og utstillinger. I tillegg vil det inneholde rom for formidling og andre publikumsfunksjoner, administrasjonslokaler, fagtekniske funksjoner, verksted og rom for driftstekniske funksjoner. Byggestart er høsten 2011 og ferdigstillelse høsten 2013. Prosjektet er budsjettert til 325,5 mill. kroner inkl. mva. og 260,4 mill. kroner ekskl. mva. Kulturdepartementets tilskudd er på 86,8 mill. kroner. For 2012 foreslås 20 mill. kroner i tilskudd.

Haugar Vestfold Kunstmuseum

Vestfold fylkeskommune er byggherre for byggearbeidene på Haugar Vestfold Kunstmuseum. Haugar Vestfold kunstmuseum er en del av Vestfoldmuseene IKS. Prosjektet fullfører tidligere ombygginger, med sikte på å realisere hele 2. etasje til utstillingsvirksomhet, ved å flytte resterende kontorvirksomhet til 3. etasje/loft. Prosjektet omfatter utstyr til sikring, som alarmdetektorer og kamera. Dette vil gjøre Haugar Vestfold kunstmuseum i stand til å ta imot innkjøp og videre deponi av Andy Warhols Munch-serie fra sin samarbeidsdspartner Sparebankstiftelsen DnBNOR. Det foreslås 1 mill. kroner i byggetilskudd i 2012.

Bergen Kunsthall

Byggeprosjektet gjennomføres av Bergen Kunsthall, i eget bygg. Prosjektet omfatter ombygging av første og annen etasje samt etablering av en større kjelleretasje, med produksjonslokaler, prosjektrom lager, arkiv med publikumsdel, toaletter og garderobe, backstage for artister, resepsjon, salgsareal for kunst og bokhandel, formidlingsavdeling, rom for residencyprogram og kontorlokaler. Prosjektet skal bedre arbeidsforholdene for de ansatte, utvide den publikumsrettede virksomheten og styrke kunsthallen som produksjonssted. Det foreslås 2 mill. kroner i byggetilskudd for 2012.

Statlige kulturbygg og andre kulturbygg som vil få konsekvenser for driftsbudsjetter

Bygg for statlige kulturinstitusjoner finansieres enten under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 2445 Statsbygg, eller av private utbyggere. Enkelte byggeprosjekter for ikke-statlige institusjoner finansieres også under kap. 2445 Statsbygg eller av private utbyggere. Husleie for slike prosjekter vil måtte dekkes innenfor bevilgningene på de budsjettkapitlene som blir berørt fra det tidspunkt husleien løper. Departementet vil komme tilbake med bevilgningsforslag når dette blir aktuelt.

Følgende byggeprosjekter er igangsatt av Statsbygg for statlige institusjoner:

Følgende planer og byggeprosjekter er igangsatt for ikke-statlige institusjoner:

Molde Kulturbygg AS har ansvaret for nytt teater- og jazzhus i Molde. Statsbygg har ansvaret for de andre prosjektene.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til allmenne kulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter.

Posten er redusert med om lag 17 mill. kroner som følge av at tilskuddet til vedlikehold av Skværriggerne er flyttet til kap. 328, post 78 og at tilskuddsordningen for sikringstiltak for museene er flyttet til kap. 320, post 77. Tilskuddet til Fellesrådet for kunstfagene i skolen blir fra 2012 bevilget under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Under denne posten er det lagt inn et tilskudd til Seanse - senter for kunstproduksjon.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012 under denne posten og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2011 følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Departementet viderefører satsningen på kor med ytterligere 3 mill. kroner i budsjettet for 2012. Midlene fordeles slik:

• Det Norske Solistkor: kr 907 500

• Nordic Voices: kr 532 500

• Trondheim Voices: kr 532 500

• Kor Vest: kr 607 500

• Vokal Nord: kr 420 000

Departementet forutsetter at Norsk kulturråd for 2012 viderefører sin støtte til de kor som får tildelt tilskudd under denne posten i 2011. Korene som får støtte under denne posten vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte.

Dansearena Nord får et tilskudd på 0,5 mill. kroner til styrking av produksjon og formidling av dansekunst i Nord-Norge. Tilskuddet kommer i tillegg til de midler som Dansearena Nord allerede har fått tilsagn om fra ordningen for pilotprosjekter for profesjonelle dansemiljøer under Norsk kulturfond.

Tilskuddsordningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps foreslås utvidet til også å omfatte barne- og ungdomsorkestre. Departementet forutsetter at avsetningen til ordningen for 2012 settes til 10,5 mill. kroner, hvorav minst 0,5 mill. kroner i 2012 skal gå til kjøp av musikkinstrumenter til barne- og ungdomsorkestre.

Det foreslås også tilskudd til Dokkhuset Scene med 0,8 mill. kroner under forutsetning av regional økonomisk medvirkning.

Tilskuddet til Norsk kritikerlag (kunstkritikk.no) foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Norge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme 2007-2013.

Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner og skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap.

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennom norsk deltakelse i EUs kulturprogram får norske aktører anledning til samarbeid med aktører fra alle medlemslandene i EU, EFTA-landene og fra kandidatland til medlemskap i EU.

Norsk kulturråd er kontaktpunkt for EUs kulturprogram med ansvar for informasjon og søknadshjelp til norske kulturaktører. Norge deltar også med en representant i forvaltningskomiteen for programmet.

EØS-/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget skal dekke Norges andel av EØS-/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kulturprogrammet i det fjerde året av programperioden. De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet vil variere. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene skal først og fremst brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, eksempelvis museer i Det nasjonale museumsnettverket, men det kan også gis midler til egeninitierte prosjekter.

Hoveddelen av midlene blir utlyst av Norsk kulturråd. En forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Områder som vil bli særlig prioritert er:

• nye former for samarbeid innenfor museums- og arkivsektoren og på tvers av forvaltningsgrenser

• kompetanseutviklingsprogrammer for museer og privatarkiv

• samarbeid mellom arkiv og museer

• nye metoder og bruk av nye medier

• bevaring, herunder kompetanseoppbygging og samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring, ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskaps- og opplevelseskilder og utvikling av metoder for bevaring

• tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt skapt informasjon

• dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og det multikulturelle samfunn.

Kulturrådet skal gjennom dette følge opp St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Midlene til utviklingsprosjekter i museumsfeltet vil i stor grad kanaliseres til et kompetanseutviklingsprogram for museene.

Bevilgningsforslaget omfatter tilskudd til privatarkiv. Tilskudd gis til institusjoner som arbeider med å bevare og gjøre tilgjengelig arkiv fra private bedrifter, organisasjoner og personer. Ordningen skal bidra til en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon, der en ser arbeidet med offentlige og private arkiv i sammenheng.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten er redusert med 7,3 mill. kroner som følge av at tilskuddet til kulturkort for ungdom er ompostert til kap. 320, post 60, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) til kap. 315, post 72 og Ressurs- og kompetansesenter for countrymusikk, Breim til kap. 323, post 72. Jf. omtale under kapittel og post.

Oversikt over tiltak det foreslås tilskudd til for 2012 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Kulturdepartementet foreslår å sette av 5,5 mill. kroner til inkluderingstiltak på kunst- og kulturområdet. Avsetningen skal ses i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om kultur, inkludering og deltakelse.

Tilskuddet til Scene Finnmark er økt med 0,5 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Nobels fredssenter skal gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon om Alfred Nobel, Nobels fredspris og fredsprisvinnerne, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 84 Pilegrimssatsing

Pilegrimstradisjonen i Norge er en del av vår kulturarv, med røtter tilbake til middelalderen. For å stimulere arbeidet med å fornye og utvikle pilegrimstradisjonen er det fra posten gitt tilskudd til etablering og drift av fem regionale pilegrimskontorer fra 2010. Kontorene er lokalisert til Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovre og skal gi informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av leden og vandringen i sin region. Det vises ellers til omtalen under kap. 1590 Kirkelig administrasjon, post 71 Tilskudd til kirkelige formål vedrørende Nidaros pilegrimsgård, som er en del av pilegrimsatsingen.

Rapport 2010

Mål 1:

Legge til rette for at alle kan få tilgang til og delta i et mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet

Samiske kulturformål

I 2010 bevilget Kulturdepartementet nær 65,4 mill. kroner til Sametinget til kulturformål, jf. kap. 320, post 53. For mer informasjon vises det til kommende stortingsmelding om Sametingets virksomhet 2010.

Pilegrimssatsing

Tilskudd til pilegrimssatsing over post 84 ble tildelt for første gang i 2010, til Oslo, Hamar, Gran, Sør-Fron og Dovre. I løpet av året ble det etablert et pilegrimskontor på hvert av disse stedene. Oppstartsåret var preget av arbeidet med å finne hensiktsmessige organiseringsformer lokalt, ansette medarbeidere og opprette gode samarbeidsrelasjoner. De rapporteringsordningene som er etablert forteller samtidig om et høyt aktivitetsnivå til å være i et oppstartsår. Dette gjelder særlig lokale vandringer.

Mål 2:

Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

Rapport

Norsk kulturfond

Innledning

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Totalt antall søknader til Norsk kulturfond var i 2010 vel 7 500 hvorav om lag 2 830 eller 38 pst. ble innvilget. Fondsavsetningen var tilnærmet 33 pst. av samlet søknadssum. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var forholdet mellom tildelinger og søknadssum 24,9 pst.

For 2009 mottok Kulturrådet vel 6 600 søknader hvorav 2 900 eller 44 pst. mottok tilskudd. Fondsavsetningen utgjorde 38 pst. av søknadssum til fondet som helhet. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var forholdet mellom tildelinger og søknadssum 27,9 pst. Forholdet mellom søknadssum og tildelinger var 26,8 pst. for 2008.

For 2010 og 2011 er avsetningen til de ulike kunstområdene slik:

Avsetningen til musikkformål og scenekunstformål for 2011 omfatter hhv. 22,4 mill. kroner og 15,5 mill. kroner til tiltak som i 2010 var plassert under andre budsjettkapitler og poster.

Allmenne kulturformål

Under kap. 320 Allmenne kulturformål gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For 2010 og 2011 er fordelingen til de ulike formålene slik:

Rom for kunst

Norsk kulturråd prioriterte i 2010 produksjons- og formidlingslokaler innenfor billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske områder. Det er gitt tilskudd til faglig utvikling, forprosjekter, bygg, etablering av nye arenaer, ombygging og til oppgradering av eksisterende arenaer. Ved vurdering av prosjektene er det lagt vekt på kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet. Videre har lokal/regional forankring, gjennomføringsevne, og hensiktsmessige og nyskapende arkitektoniske løsninger vært tillagt vekt.

Det ble i 2010 søkt om tilskudd til 88 prosjekter hvorav 51 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2009 var 123 prosjekter og 60 tildelinger. For 2008 ble det søkt om tilskudd til 114 prosjekter og 66 fikk tilskudd. Forholdet mellom tildelinger og søknadssum var 25,6 pst. i 2010 og 22,2 pst. og 13,7 pst. i hhv. 2009 og 2008.

Forskning, utredning og evaluering

Hovedmålet for virksomheten er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap til Norsk kulturråd og til kunst- og kulturfeltet samt å utvikle Kulturrådet som rådgivende organ. Viktige delmål er å bidra til et grundig og reflektert kunnskapsgrunnlag, utvikle relevante begreps- og analyseverktøy og å gjøre kunnskap om kulturfeltet tilgjengelig for offentligheten.

Alle faste støtteordninger og budsjettavsetninger skal evalueres med jevne mellomrom. Utviklings- og forsøksprosjekter som har mottatt støtte på mer enn 1 mill. kroner evalueres for å gi kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer der Kulturrådet har bidratt med finansiering. Det er initiert og produsert forskningsbaserte utredninger og evalueringer av ulike typer og format i 2010.

Barne- og ungdomskultur

Målet er å bidra til at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet. Et viktig satsingsområde i 2010 har vært videreføring av den flerårige satsingen ”Kunstløftet”. Som en del av dette prosjektet gis det støtte til nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge og til formidling av slike prosjekter. Fra den øvrige prosjektstøtten gis det i hovedsak tilskudd til prosjekter der barn og unge selv er deltakere.

I 2010 mottok Kulturrådet 421 søknader hvorav 139 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2009 var 351 søknader og 146 tildelinger. For 2008 ble det mottatt 359 søknader hvorav 170 ble innvilget.

Tildelingene i 2010 utgjorde 20,6 pst. av samlet søknadssum. Tilsvarende tall for 2009 og 2008 var hhv. 26,8 pst. og 28,1 pst.

Andre formål

Avsetningen nyttes til tiltak som faller utenfor eller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern og til egeninitierte prosjekter og satsingsområder. I 2010 ble 90 søknader behandlet hvorav 38 mottok støtte. Tilsvarende tall for 2009 var 102 søknader hvorav 38 fikk tilskudd. For 2008 ble det gitt tilskudd til 36 prosjekter av totalt 116 søknader. Forholdet mellom tildelinger og søknadssum var 26,1 pst. i 2010. Tilsvarende tall for 2009 og 2008 var hhv. 24,8 pst. og 29,3 pst.

Antall bevilgninger relatert til kulturelt mangfold i kunst- og kulturlivet var 16 for 2010 og 19 for 2009.

Mål 3:

Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

Rapport

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2010 var på 28,7 mill. kroner, mens midler til fordeling i 2010 har vært 30,9 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Fondet mottok 3 395 søknader i 2010. Avsetningen ble fordelt på 511 prosjekter. Samlet søknadssum var på 280,4 mill. kroner. Det gir en tildelingsprosent på 10,9. I 2009 var tildelingsprosenten 9,9 og antallet tildelinger var 582. Tilsvarende tall for 2008 var 10,6 pst. og 607 tildelinger.

Tilskudd til prosjekter for barn og unge utgjorde 5,1 mill. kroner eller 16,8 pst. av det totale tildelingsbeløpet for 2010. Tilskudd til prosjekter som rettet seg mot kulturelt mangfold utgjorde 3,2 mill. kroner eller 10,4 pst. i 2010.

I 2009 var andelen samlet støtte rettet mot barn og unge og kulturelt mangfold hhv. 12,2 pst. og 10,1 pst. Sammenlignbare tall for 2008 var 19 pst. og 17,4 pst.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Mål 4:

Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Rapport

Nasjonale kulturbygg

Restaureringen av eiendommen Aulestad ble ferdig til markeringen av Bjørnsonåret 2010. Utstillingene ved Hamsunsenteret på Hamarøy ble ferdigstilt og åpnet for publikum i juni 2010. Rockheim - nasjonalt senter for pop og rock ble åpnet for publikum i august 2010. Senter for nordlige folk i Kåfjord ble overlevert til brukeren desember 2010 og åpnet i juli 2011. Eksisterende lokaler er utvidet med lokaler til fast museumsutstilling, temporære utstillinger og samisk bibliotek. Byggingen av Kilden teater- og konserthus for Sørlandet, Nytt konserthus i Stavanger og INSPIRIA science center (tidligere Science Center Østfold) pågikk i 2010. Med utgangspunkt i den gjennomførte arkitektkonkurransen ble planleggingen av Kulturkvartalet i Bodø videreført i 2010. Statsbygg har i 2010 avholdt en begrenset plan- og designkonkurranse for tilbygg til Norsk Bergverksmuseum.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Annemor Sundbø og Edvard Hoem.

Bevilgningen er redusert med 2,5 mill. kroner for å tilpasse den til det antall personer som vil motta statsstipend. Midlene er overført til kap. 321, post 73.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp, kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad, tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, administrerer ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Det er en rekke utfordringer knyttet til ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Det er mange flere kunstnere som har problemer med overgangen til yrkeslivet enn de som omfattes av gjeldende ordning. Bl.a. er kandidater som har utdannelse fra utlandet, ikke inkludert i ordningen selv om de etablerer seg i Norge etter endt utdanning. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som er utdannet i Norge og som etter avsluttede studier etablerer seg i Norge. Lovavdelingen har vurdert dette siste slik at det trolig strider mot EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsrett, så langt ordningen ikke gir EØS-borgere lik rett til stipend.

Departementet har i 2010 og 2011 hatt flere møter med kunstnerorganisasjonene om alternativer ved en eventuell endring av ordningen, og organisasjonene er også blitt oppfordret til å komme med skriftlige innspill.

I brev av 4. april 2011 er undervisningsinstitusjonene varslet om at Kulturdepartementet ønsker å gjennomføre endringer i ordningen med stipend basert på gjennomført kunstdanning. Det er opplyst om at endringene ikke berører studenter som har påbegynt sin utdanning i 2010 eller tidligere. I brevet bes det om at undervisningsinstitusjonene gjør personer som søker opptak ved skolene i 2011 kjent med innholdet i brevet.

Departementet sender i høst ut et forslag til opprettelse av et nytt seks måneders arbeidsstipend for nyutdannede kunstnere og et nytt diversestipend for nyutdannede kunstnere. Som alternativ til et seksmåneders arbeidsstipend vurderes imidlertid en utvidelse av ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, øremerket til nyutdannede kunstnere. Det tas sikte på at forskriftsendringer skal tre i kraft våren 2012 med første tildeling av stipend etter ny ordning i 2013. Det foreslås samtidig en utfasing av den nåværende ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning.

Det legges opp til at de kunstnergrupper som i dag er prioritert innenfor ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, også skal prioriteres innenfor de nye ordningene. Kunstnere som har tatt kunstutdanning i utlandet, skal kunne søke på de nye stipendene på lik linje med kunstnere som har utdannet seg i Norge.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.

266 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2011. Det foreslås i tillegg opprettet 10 nye arbeidsstipend. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 190 000 til kr 196 000.

Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

To æresstipend og én æreslønn á kr 200 000 utbetales i 2012.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekt tilsvarer lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ og utbetales til de som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekten med 65 pst. av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet.

Det vil bli videreført garantiinntekt til 499 kunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av kunstnerorganisasjoner innenfor de områdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn, i første rekke som stipend etter søknad. Fondene tildeler midler etter retningslinjer godkjent av departementet. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede kunstnerorganisasjonene. Gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått november 2007 for perioden 2008-2011. Ny avtale gjeldende fra 2012 er under forhandling.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag gjelder for perioden 2008-2010 og kan deretter fornyes automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpig fornyet til og med 2011.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Det inngås årlig avtale mellom Kulturdepartementet og TONO om vederlag for framføring av musikkverk med eller uten tekst, som skjer i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten. Vederlaget utbetales på grunnlag av en årlig avtale som for 2011 forhandles fram i løpet av høsten samme år.

Rapport 2010

Mål 1:

Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

Rapport

Statsstipendiater

Ved inngangen til 2010 var det 36 aktive stipendiater i statsstipendiatordningen. 7 stipendiater gikk ut av ordningen i løpet av året. Én stipendiat hadde permisjon. I tillegg mottok 9 stipendiater over 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligere ordninger. Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2010 var 231. Stipendbeløpet var på kr 23 301 multiplisert med antall år i det normerte studieløpet.

Kunststipend og garantiinntekter

256 ordinære arbeidsstipend, hvorav 20 nyopprettede, og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført for 2010. Stipendbeløpet for begge stipendtyper var kr 186 000. I 2010 ble det bevilget om lag 14,4 mill. kroner til diversestipend.

Det ble videreført garantiinntekter til 503 kunstnere.

Mål 2:

Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Rapport

Vederlag

I 2010 ble det utbetalt 86,7 mill. kroner i bibliotekvederlag. Gjeldene avtale mellom staten og 23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag for perioden 2008-2011 ble inngått i november 2007 etter mekling hos Riksmeklingsmannen. Avtalen fastsetter et vederlag for 2008 med en årlig økning på 4 pst. i perioden 2009-2011.

I 2010 ble det fordelt 38,6 mill. kroner som visningsvederlag til godkjente fond. Fordelingen av vederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigede organisasjonene.

Det ble overført 1,8 mill. kroner i vederlag til TONO i 2010 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

I 2010 ble det også utbetalt i underkant av 4,7 mill. kroner til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv. Vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334 post 78.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO). KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter i offentlige rom er kjernen i virksomheten. KORO arbeider for mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen, som når et bredt sammensatt publikum i byer og distrikter over hele landet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakelig av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennom Statsbygg og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 23 mill. kroner ut over bevilgningen i 2012, jf. forslag til vedtak III.

Post 55 Norsk kulturfond

Postene omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2011.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Tilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). LIAF er siden høsten 2009 en del av NNKS sin virksomhet, men organiseres med egen kunstfaglig virksomhet. Det er en forutsetning for tilskuddet at LIAF arrangeres i henhold til fastlagte planer.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet skal være landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet. Museet skal ta vare på kulturarven innenfor sine fagområder og være en nyskapende møteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelse av de visuelle kunstartene. Museets aktivitet skal rette seg mot et mangfold av målgrupper i hele Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. at museet skal ha den mest representative samlingen av historiske og samtidige verk innen kunst, arkitektur og design med tilknytning til Norge, i tillegg til å samle sentrale internasjonale verk. Det innebærer også et ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer, for å være en drivende kraft og et kompetansesenter for det nasjonale museumsnettverket, og for å innta en aktiv rolle i de internasjonale museumsnettverkene.

I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født. Prosjektet ”MUNCH 2013” ble opprettet i 2010 og er et samarbeid mellom Munch-museet (Oslo kommune) og Nasjonalmuseet. MUNCH 2013 skal feire Edvard Munchs verk og betydning, og bidra til å øke kunnskapen om hans kunst nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalmuseet mottok 0,75 mill. kroner over kulturbudsjettets kap. 322 i 2010 til forberedelser i forbindelse med jubileet, og midlene er videreført.

Skal Nasjonalmuseets kunne løse sin viktige samfunnsoppgave på en tilfredsstillende måte, må institusjonen ha bedre bygningsmessige rammevilkår enn det som er tilfelle i dag. Derfor ga Kultur- og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag å invitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse våren 2009 med sikte på et nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Målet med konkurransen var å etablere et profilert museumsanlegg av internasjonal betydning som gir museet fleksible, hensiktsmessige rammevilkår med tanke på sikring, bevaring og formidling av samlingene. Det nye bygget skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som samfunnsinstitusjon. Med en brutto arealramme på 54 000 kvm. representerer nybygget en økning av det samlede funksjonsarealet med 60 pst. sammenlignet med nåværende situasjon. Konkurransen ble ferdig juryert i april 2010, og juryen rangerte tre vinnere. På grunnlagt av en avsluttende konkurranse med forhandlinger ble det i november 2010 avgjort at forslaget ”Forum Artis”, laget av det tyske arkitektfirmaet Kleihues und Schuwerk, skal være utgangspunkt for Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Det var det samme forslaget som konkurransejuryen hadde kåret som nummer én. Statsbygg startet umiddelbart med et forprosjekt, som pågår gjennom hele 2011. Etter planen skal forprosjektet være ferdig våren 2012. Kvalitetssikret forprosjekt skal i neste omgang være grunnlag for behandling av en bindende kostnadsramme for prosjektet i regjering og Storting. Det er avsatt 66 mill. kroner over kap. 2445 på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til forprosjektet i 2012.

De kongelige samlinger - anmodningsvedtak nr. 94, 2. desember 2010

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 10 S (2010-2011) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ble det 2. desember 2010 gjort følgende vedtak:

”Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å opprette en utstilling og et mulig museum som kan gjøre Slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelig for publikum.”

Regjeringen besluttet i 2010 at regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012 skal være temporære utstillinger basert på de kongelige samlinger. Kulturdepartementet har gitt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å utarbeide utstillingene.

Den kongelige reise

Museet startet opp arbeidet med å bygge opp en prosjektorganisasjon for prosjektet tidlig i 2011; prosjektmedarbeiderne er nå på plass på alle nivåer. Organisasjonen har et tett og godt samarbeid med medarbeidere i registrerings-, foto- og arkivalieprosjektene på Det kongelige slott. Prosjektet har som overgripende tittel fått navnet Den kongelige reise.

Det er planlagt seks utstillinger med forskjellige temaer. Alle utstillingene forholder seg til kongelige reiser – enten metaforisk eller konkret gjennom utvalgte objekter og arkivalie. Det blir arrangert fire større utstillinger i hhv. Oslo og Bergen i 2012, og Trondheim og Tromsø i 2013. Det er også lagt opp til at det skal tilbys to vandreutstillinger, en til skolenettverket og en annen til gallerinettverket. Disse utstillingene skal starte høsten 2012 og vandre fram til 2014. Dette betyr at hele landet får muligheter til å se Regjeringens gave til kongeparet. I utstillingen som skal vises gjennom gallerinettverket, Fluktreisen og hjemkomsten 1940 - 45, legges det opp til at bl.a. den legendariske bilen A-1 vil vises.

Utstillingen i Oslo vil åpne til HM Kongens fødselsdagsfeiring den 21. februar 2012. Tema for utstillingen er Reiser 1905-2005, og vil inkludere alt fra kroningsvognen brukt i 1906 til objekter brukt av vårt nåværende kongepar i forbindelse med utenlandsreiser og fylkesturer i Norge. Utstillingen i Bergen skal åpne til Festspillene i 2012. Den har som tema folkegaver skjenket det unge kongeparet i 1905 og 1906, og vil bestå av utsøkt kunsthåndverk og billedkunst bl.a. skapt av våre mest fremtredende norske gullsmeder og malere.

Utstillingene i Trondheim og Tromsø finner sted i 2013. I Trondheim vil man hente fram eksempler fra hesteholdet på Slottet, dvs. vogner, slede- og ridetøy, seletøy mm. Dette er en enestående samling som er helt ukjent for allmennheten. I Tromsø vil tema være Sølvbryllupsgaven 1882, dvs. gaven fra det norske folk til Kong Oscar og Dronning Sophie. Gaven består vesentlig av billedkunst, og fikk stor betydning for den videre utviklingen av norsk kunst, bl.a. gjennom etableringen av Høstutstillingen.

Det vil også bli produsert en større, rikt illustrert praktbok som skal presentere samlingene samt gi utfyllende tekster om sentrale gjenstandsgrupper og overgripende temaer.

Finansiering

Det ble i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011, foreslått å bevilge 30 mill. kroner til prosjektet i 2011 under statsbudsjettets kap. 322, post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for å finansiere regjeringens gave til Kongeparets 75-årsdager. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag 17. juni 2011, jf. Innst. 420 S (2010–2011).

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak dekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonen har ansvaret for. Midlene skal også gå til oppfølging av arkitektur.nå, regjeringens plandokument for den norske arkitekturpolitikken. Norsk Form har en sentral rolle i oppfølgingsarbeidet knyttet til dette plandokumentet, i samråd med Kulturdepartementet og de øvrige 12 departementene som har samarbeidet om dokumentet. Bevilgningen under posten omfatter også tilskudd til stiftelsen ROM for kunst og arkitektur, designtreffet BeyondRisør samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor feltet offentlig rom, arkitektur og design.

Stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form er siden 2005 samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Stiftelsene eier aksjeselskapet DogA i fellesskap. Både Norsk Designråd og Norsk Form arbeider med å fremme og styrke design, da fra ulike innfallsvinkler. Norsk Designråd skal fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i næringsliv. Norsk Form skal sikre at design har en sentral rolle i samfunnet gjennom bevisstgjøring om design og stimulering til nyskaping, tilgjengelighet og kvalitet. Således vil arbeidet med å fremme næringsrettet design i næringslivet kunne bidra i arbeidet med å styrke design som et verktøy også i samfunnet for øvrig. I Handlingsplanen Kultur og næring fra 2007 ble spørsmålet om et framtidig samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form reist. Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen, ble det foretatt en ekstern evaluering av Rambøll av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form på DogA. Rambøllrapporten vurderte bl.a. oppnådde økonomiske og faglige resultater av samarbeidet. I tillegg ble potensialet for fremtidig samarbeid, herunder spørsmålet om sammenslåing av de to institusjonene, vurdert. Gjennom samlokaliseringen i DogA er det tatt ut positive økonomiske synergieffekter gjennom felles resepsjon, sentralbord og andre fellestjenester, samt at det samarbeides om drift og innhold i DogA.

Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementet mener det foreligger et potensial for samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form på flere områder, og har startet en prosess med sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidet mellom institusjonene. Prosessen vil avklare en eventuell sammenslåing av institusjonene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg 1.

Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2012:

• Bergen Kunsthall: 1,8 mill. kroner foreslås gitt til drift, hvorav 1,5 mill. kroner som kompensasjon for bortfall av leieinntekter.

• Vestfossen Kunstlaboratorium foreslås gitt en økning på 300 000 kroner til å styrke institusjonen.

Departementet er kjent med at Bergen kommune har dannet det kommunale aksjeselskapet Bergenstriennalen som har mål om å gjennomføre den første samtidskunsttriennalen i Bergen i 2013.

Selskapet er godt i gang med planleggingen av triennalen og har styret og deler av administrasjonen på plass. Det er oppnevnt et internasjonalt kunstnerisk råd som bl.a. skal danne kuratorteamet. På bakgrunn av oppdatert søknad fra Bergenstriennalen vil Kulturdepartementet vurdere å gi tilskudd til gjennomføringen av arrangementet i 2013.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

Ordningen med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer at Kongen kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nye og gamle garantier. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Det er stor interesse for ordningen, som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise store utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Departementet foreslår at rammen for det samlede forsikringsansvaret i 2012 settes til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV. Dette er en videreføring av rammen for 2011.

Norsk kulturråd administrerer ordningen. Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill. kroner må avgjøres av Kongen. Forsikringsansvar under 10 mill. kroner avgjøres av Kulturdepartementet.

Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvar på 200 000 kroner. Departementet har ikke fått krav om utbetaling så lenge ordningen har eksistert.

Rapport 2010

Mål 1:

Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

Kunst i offentlige rom (KORO) er Norges største produsent av kunst i offentlige rom. KOROs formål er å legge til rette for og stimulere til at kunst blir et vesentlig element i offentlige bygg og rom. Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene – kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidling og som kompetansesenter, skal KORO stimulere til økt interesse for kunst i offentlige rom. Dette skjer bl.a. gjennom forvaltning av tre ulike ordninger som skal sikre at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg, i kommunale og fylkeskommunale bygg og i offentlige uterom.

KOROs kunstprosjekt gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Denne lavterskel tilnærmingen til publikum bidrar til at kunst når ut til folk i by og bygd over hele Norge. Valget av de offentlige rom som arena for kunsten ivaretar og oppfyller statens og regjeringens politikk og satsinger på området.

KORO legger stor vekt på formidling av kunnskap og informasjon om kunst i offentlige rom. Ved bruk av trykksaker og lærings- og formidlingsprogrammer overfor utvalgte grupper bidrar KORO til å sikre publikum et stabilt og mangfoldig kunst og kulturtilbud med vekt på kunstnerisk og faglig kvalitet. KORO deltar i utviklingen av internasjonale nettverk innenfor fagfeltet. KORO igangsatte i 2010 arbeidet med å utarbeide ny strategisk kommunikasjonsplan. Planen skal være en del av ny strategisk plan for KORO for perioden 2013-2016.

Norsk kulturfond

På billedkunstområdet er de overordnede målene for Norsk kulturråd å styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i offentligheten.

Samlet avsetning under Norsk kulturfond utgjorde i 2010 24,6 mill. kroner. Avsetningen i 2009 var på 19,8 mill. kroner. Av 1044 søknader i 2010 ble det gitt tilskudd til 304 prosjekter. For 2009 var tallet 754 søknader og 269 tilskudd. Tildelingene i 2010 utgjorde 13,7 pst. av samlet søknadsbeløp, en nedgang fra 2009 da tildelingsprosenten var 18.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Museet skal sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av visuell kunst av god kvalitet og målrette arbeidet for bedre dokumentasjon, sikring og bevaring av samlingene. 2010 var det sjuende driftsåret for Nasjonalmuseet.

I Oslo ble det i 2010 vist tre utstillinger innen eldre kunst, fem innen samtidskunst, åtte innen design og kunsthåndverk og fire innen arkitektur. Fem basisutstillinger formidlet samlingene i Oslo.

Det samlede besøkstallet for Nasjonalmuseet i 2010 var 688 685. Antall besøkende gjelder for visningsstedene Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Arkitektmuseet i Oslo og det landsdekkende formidlingsprogrammet bestående av det nasjonale skolenettverket og det nasjonale gallerinettverket. Det nasjonale gallerinettverket består av kunstforeninger, fylkesgallerier, kunstnersentre, kulturhus og høgskoler.

Visningsstedene i Oslo hadde 573 505 besøkende i 2010 mot 568 657 i 2009, en økning på ca. 5 000. Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst har i 2010 hatt en økning i besøkstall på hhv. 20 pst. og 13 pst.. Også Nasjonalgalleriet har hatt en økning i besøkstallet i 2010 med 8 000 flere besøkende enn i 2009. Besøkstallet på Nasjonalmuseet - Arkitektur holdt seg relativt stabilt. Nasjonalmuseet avviklet i 2010 Kunsthallen på Tullinløkka i Oslo.

Utover aktiviteten i Oslo turnerte 27 utstillinger innenfor det landsdekkende formidlingsprogrammet (det nasjonale skolenettverket og det nasjonale gallerinettverket) i 2010 med et samlet antall besøkende på115 180 mot 116 970 i 2009. 17 utstillinger med et besøksantall på 52 867 turnerte innenfor det nasjonale skolenettverket, en økning på 16 pst. fra 2009. 10 utstillinger med et samlet besøksantall på 62 313 turnerte innenfor det nasjonale gallerinettverket. Antall turnéstopp innenfor det nasjonale gallerinettverket økte i 2010 til 53 mot 39 i 2009.

Fem utstillinger innen arkitekturfeltet, alle finansiert av Utenriksdepartementet, ble tatt til utlandet i 2010. Det ble lånt ut 164 verk fra samlingene, hvorav 95 verk til 20 utstillinger i Norge og 69 verk til 18 utstillinger i utlandet.

I 2010 har Nasjonalmuseet arbeidet med tilgjengeliggjøring av samlingene på Internett via samlingsdatabasen Primus. Som ledd i satsingen på å dokumentere og fotografere museets samlinger digitalt, er 6 070 verk så langt digitalisert.

Nasjonalmuseets nettsted er et av museets viktigste verktøy for ekstern kommunikasjon og åpner for flere muligheter innenfor publikumsarbeid. Museet lanserte i 2010 en ny versjon av nettstedet. Dette har medført økt trafikk og gitt bedre muligheter for integrering av sosiale medier og dialog med publikum. Antall personer som følger museet på Facebook og Twitter øker jevnlig. I 2010 har Nasjonalmuseet styrket sin satsing på kulturelt mangfold gjennom utstillingsprosjekter, formidlingsarrangement og rekrutteringsarbeid.

Ved utgangen av 2010 hadde Nasjonalmuseet 155 ansatte, hvorav 133 fast ansatte og 22 personer i engasjements- og vikarstillinger. Omregnet i årsverk disponerte museet 140 årsverk i 2010 mot 126 årsverk i 2009. Fordelingen mellom kjønnene i 2010 var 67,1 pst. kvinner og 32,9 pst. menn.

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)ble etablert i 1979 og fikk fra 1995 status som knutepunktinstitusjon med ansvar for formidling av billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS er en kunstnerstyrt institusjon eid av Nordnorske bildende kunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge.

Tilskudd til Lofoten Internasjonale kunstfestival (LIAF) overføres gjennom NNKS. LIAF er siden høsten 2009 en egen avdeling under NNKS. NNKS har ansvar for forpliktelser, oppgaver og organisering av ”nye LIAF”. Fra 2010 er LIAF en del av NNKS’ totale regnskap. LIAF er organisert med egen kunstnerisk ledelse, men ligger juridisk og økonomisk under NNKS.

NNKS opplevde en økning i besøkstallet fra 2009 til 2010. 13 228 personer besøkte NNKS’ galleri i Svolvær. Dette er en økning på nesten 23 pst. fra 2009, da 10 205 besøkte senteret. Økningen skyldes i første rekke flyttingen inn til Svolvær sentrum og kveldsåpent i samband med Hurtigrute-anløpene.

NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet, fylkeskommunene Finnmark, Troms og Nordland og Vågan kommune.

Norsk Form

Stiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon og arena for tverrfaglighet, innovasjon, debatt og nettverksbygging for fagfeltene arkitektur, design og by- og stedsutvikling. Norsk Form skal i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter. Norsk Form videreførte i 2010 samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt, herunder departementer, kommuner, offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, gallerier og museer i Norge og utlandet, frivillige organisasjoner, norske utenriksstasjoner etc.

Stiftelsen administrerte også i 2010 Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet.

Mål 2:

Sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

Rapport

Resultatene av FoU-aktiviteten i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2010 ble formidlet gjennom store utstillinger og publikasjoner innen alle av museets fire samlingsområder. Antall løpende forskningsprosjekter i 2010 var 39 og antallet faglige publiseringer (artikler og foredrag) var 52. Nasjonalmuseet arrangerte seks forskningsseminarer i 2010, med til sammen vel 400 deltakere. Innenfor alle de seks fagfeltene som inngår i Nasjonalmuseets forskningsfelt, er det utarbeidet utkast til fireårige handlingsplaner. Planene skal sammen med delstrategi for FoU styrebehandles i løpet av 2011.

I 2010 gjorde Nasjonalmuseet et samlet innkjøp av107 verk til en kostnad 9,2 mill. kroner mot 6,7 mill. kroner til innkjøp i 2009. Nasjonalmuseet mottok 27 verk i gave. Arbeidet med å bedre dokumentasjonen av samlingene ble videreført i 2010.

Særskilte satsingsområder i 2010 er kunst og digital teknologi samt forskning og bevaring.

Mål 3:

Styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

Rapport

Kunst i offentlig rom (KORO)

Siden etableringen i 1976 har KORO produsert ca. 6 000 kunstprosjekt i statlige bygg over hele landet og i tillegg gitt tilskudd til ca. 700 fylkeskommunale og kommunale bygg og uterom.

Antall stillinger i KORO er i 2010 økt fra 13 til 15. I kunstprosjekter over 1 mill. kroner engasjeres to konsulenter til kunstutvalgene. KORO engasjerte i 2010 147 kunstkonsulenter - hvorav 37 nye kunstkonsulenter. KORO ga i 2010 oppdrag til 113 kunstnere.

I 2010 hadde KORO 264 prosjekter gående. Av disse prosjektene var 80 i statlige bygg, herav 10 prosjekter under innkjøpsordningen for leiebygg/eldre statsbygg. 184 prosjekter var i kommunale og fylkeskommunale bygg og 44 i offentlige uterom. 113 kunstprosjekter var under arbeid per 31.12.2010 og 27 prosjekter ble avsluttet i 2010. Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene er økende eller medfører større kompleksitet i saksbehandling og oppfølging. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 – 100 verk per prosjekt. Samlede utbetalinger til kunstprosjekter i regi av institusjonen var i 2010 38 mill. kroner, uendret fra året før. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere mye fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.

Aktivitetsøkningen har vært størst innen ordningen for fylkeskommunale og kommunale bygg og ordningen offentlige uterom, med til sammen 52 nye prosjekter. KORO fikk 13 nye oppdrag fra Statsbygg i 2010 med en samlet kunstramme på 31,7 mill. kroner, en vesentlig økning fra 2009.

KORO fikk i 2008 et nytt oppdrag fra Forsvarsbygg organisert i fem regionale grupper der det per 2010 er etablert i alt 10 kunstprosjekter med en ramme på 14,3 mill. kroner. Gjenstående budsjett for statlige kunstprosjekter i arbeid i 2010 var 40,3 mill kroner.

Det ble i 2010 registrert 18 avsluttede prosjekter under ordningen for statlige bygg, 27 under ordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og 22 prosjekter for kunst i offentlige uterom. Under ordningen for kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg er det i løpet av 2010 pågått arbeid med kunstplaner og gjennomføring av kunstprosjekter innenfor et totalbudsjett på 5 mill. kroner. Ordningen er til nå utlyst annethvert år. Neste utlysning er 2012.

KORO utarbeidet i 2009 en ny standard kunstnerkontrakt som ivaretar både statens og kunstnernes interesser i de offentlige kunstprosjektene. Kontrakten benyttes fra 2010 i alle KOROs kunstprosjekter, og foreligger som åpen mal til gratis avbenyttelse også for andre produsenter av kunst – offentlige som private.

Norsk kulturråd

På billedkunstområdet har de overordnede målene for Norsk kulturråd i 2010 vært å styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i offentligheten.

Norsk Form

Stiftelsen Norsk Form hadde fire satsingsområder i 2010:

• Design og samfunn

• Lokalmiljø og offentlig rom

• Innsikt og undervisning

• Profilering og policy.

Blant de viktigste aktivitetene innen satsingsområdet Design og samfunn var videreutvikling av prosjektet ”Design uten grenser” i samarbeid med Norad og Fredskorpset, der design brukes til å bedre levekårene i den tredje verden. Under satsingsområdet Lokalmiljø og offentlig rom ble det i 2010 satt fokus på oppvekstvilkårene til barn og unge og på eldre i mellomstore norske byer. Våren 2010 ble norske byer invitert til å delta i prosjektet Bylab. Målsettingen med Bylab er bedre byer å vokse opp i og bli gammel i. Prosjektet setter fokus på barn, unge og eldre og arbeider med sosiale og fysiske omgivelser i små og mellomstore norske byer. I arbeidet med Bylab har Norsk Form etablert partnerskap med kommunene Haugesund, Florø, Jessheim, Moelv, Sarpsborg og Kongsberg. Under satsingsområdet Innsikt og undervisning ble det lagt vekt på å gi økt kunnskap om arkitektur og design til fagfolk, skoleelever og det allmenne publikum. Det ble arrangert bl.a. utstillinger, verksted for barn og unge, lærerkurs i arkitektur og design. Oppfølging av regjeringens plandokument arkitektur.nå sto sentralt under satsingsområdet Profilering og policy. Norsk Form arbeidet i 2010 aktivt for å promotere norsk design og arkitektur internasjonalt. Den største satsingen var utstillingen Nasjonale turistveger i den norske paviljongen på Expo Shanghai i Kina. I den sammenheng hadde Norsk Form også ansvaret for et seminar om norsk arkitektur.

Norsk Form arbeider for at kulturelt mangfold skal ivaretas i alle aktiviteter. I 2010 tematiserte utstillingen Interweavings migrasjon det flerkulturelle Norge gjennom tekstiler, film og fotografier laget av innvandrerkvinner tilknyttet tekstilverkstedet i bydel Alna og asylmottaket Ytre Arna. Prosjektet Man Made Community belyste gjennom bl.a. en utstilling hvordan et hus for hjemløse østafrikanere på Grønland i Oslo kan bli et kulturhus for nabolaget.

Mål 4:

Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Rapport

Kunst i offentlig rom (KORO)

Kunstverkene som KORO produserer i statlige bygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i institusjonens database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksomheter, er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Forvaltning av kunsten vil være et prioritert område innenfor ressursene institusjonen disponerer.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har i 2010 revidert sin bevaringsplan 2009 – 2016. Planen er knyttet til flyttingen til nytt museumsbygg på Vestbanetomten og inneholder bl.a. videreutvikling av museets ulike system for bevaring (PRIMUS-Kunst og NILS), utbedring av nåværende magasiner og bemanningsplan. Det er i 2010 utarbeidet en sikringsplan for alle bygg og magasiner som Nasjonalmuseet leier eller eier.

I løpet av 2010 avviklet Nasjonalmuseet to av sine eldre magasinarealer, Ask og Parkveien, med en samlet størrelse på cirka 1 200 m2. Ved utgangen av 2010 hadde Nasjonalmuseet dermed et totalt fellesmagasinareal på cirka 7 500 m² fordelt på seks ulike magasiner mot ti i 2008. Omfanget er nå fordelt over fire museumsbygg, samt to eksterne magasinanlegg.

I 2010 ble det arbeidet videre med byggeprosjektet Nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Resultatet av fase 2 i den internasjonale arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseets nye museumsbygg på Vestbanetomten ble offentliggjort 12. april 2010. Nasjonalmuseet var representert i juryen med styreleder som juryens formann og direktør og en representant for museet som medlemmer. Seks konkurranseprosjekter var med i fase 2, og juryens førstevalg var ”Forum Artis”, tegnet av det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH. 15. november ble regjeringens beslutning om at dette prosjektet skulle legges til grunn for realiseringen av Nasjonalmuseets museumsbygg offentliggjort. 30. november ble kontrakten underskrevet mellom arkitekten og Statsbygg. Statsbyggs foreløpige framdriftsplan forutsetter at skisseprosjektet avsluttes sommeren 2011, så følger forprosjekt og deretter stortingsbehandling i 2012/13. Byggestart kan bli i 2014 og innflytting i 2017.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene. Det foreslås en driftsbevilgning til Rikskonsertene i 2012 på 158,3 mill. kroner.

Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Alle kommuner får tilbud om skolekonserter for sine grunnskoleelever. Midlene til skolekonserter fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal erstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelse med innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene innfaset. For 2012 blir ytterligere 3 mill. kroner innfaset. Det tas sikte på å innfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2013.

Det er igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form, jf. programkategoriomtalen. Deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene overføres til tilskuddsordningene for arrangører og musikere under Norsk kulturråd. Videre omdisponeres også deler av midlene innenfor Rikskonsertenes virksomhet til å utvikle kombinasjonsturneer med utgangspunkt i skolekonsertordningen, der konsertprogrammet tilpasses mindre steder og andre arenaer som arbeidsplasser og institusjoner. Oslo World Music Festival skilles ut av Rikskonsertene.

Omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet gjelder fra andre halvår 2012, med unntak for Oslo World Music Festival, som skilles ut fra 1. januar 2012. Helårsvirkning av omleggingen vil bli innarbeidet i budsjettet for 2013.

Budsjettrammen til Rikskonsertene for 2012 er på denne bakgrunn redusert med til sammen 8,75 mill. kroner, hvorav 4,35 mill. kroner overføres til Norsk kulturråd, jf. omtale under kap. 320, post 01 og kap. 323, post 55. Overføringene til Norsk kulturråd inkluderer lønnsmidler til 4 stillinger. 4,4 mill. kroner knyttet til Oslo World Music Festival er overført til kap. 323, post 78, jf. omtale under denne posten. Overføringen til Oslo World Music Festival inkluderer også lønnsmidler til 4 stillinger.

Videre omdisponeres 3,75 mill. kroner knyttet til Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet til kombinasjonsturneer og nye konsertformer i Rikskonsertene fra andre halvår i 2012, med utgangspunkt i skolekonsertordningen. Omdisponeringen inkluderer lønnsmidler til 6 stillinger.

Som følge av omleggingen vil Rikskonsertene få lavere aktivitet, noe som også får følger for den øvrige driften. Departementet legger derfor til grunn at Rikskonsertene må foreta en nedbemanning av 4 merkantile stillinger ved naturlig avgang i løpet av 2012 og 2013. Det er lagt inn et kutt på 0,6 mill. kroner i forbindelse med slik nedbemanning i 2012.

Som en følge av omleggingen vil Rikskonsertene få en nedgang i inntekter av offentlige konserter på 6,2 mill. kroner, og inntektsrammen under kap. 3323, post 01 er som følge av dette nedjustert. Utgiftsrammen er nedjustert parallelt med inntekstrammen.

Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det gjennomføres bl.a. programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr 1.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere, tilskuddsordning for musikkfestivaler, tilskuddsordning for musikkensembler, kirkemusikk, innkjøpsordning for musikk, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Det foreslås en samlet avsetningen til musikkformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 164,8 mill. kroner.

Det er igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form med virkning fra andre halvår 2012, jf. omtale i programkategorien og under kap. 323, post 01. Deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene overføres som et ledd i omleggingen til tilskuddsordningene for arrangører og musikere under Norsk kulturråd. Styrking av disse ordningene skal bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer over hele landet og til at musikere kan turnere i større deler av landet. Tilskuddsordningen for arrangører og musikere i Norsk kulturråd skal videre innrettes slik at de i enda større grad kan sikre god geografisk spredning og nå ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom. For å få bedre oversikt over resultatene av ordningene, forutsetter departementet at Norsk kulturråd utarbeider et system for registrering og systematisering av data for antall konserter, publikumstall og geografisk spredning i rapporteringskravene for ordningene.

Arrangørordningen

Tilskudd fra arrangørordningen skal gå til konsertarrangører innen alle musikksjangre som har et konsertilbud av høy kvalitet, herunder også arrangører som formidler musikk til barn og unge. Arrangørordningen ble styrket med 5 mill. kroner i 2011, herunder 3 mill. kroner som ble omdisponert fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Samtidig ble ordningen utvidet fra å omfatte rytmisk musikk til å omfatte alle musikksjangre. For 2012 styrkes ordningen med ytterligere 4,7 mill. kroner.

For å gi en bedre geografisk spredning av tildelingene fra arrangørordningen vil det fra 2012 bli åpnet for å gi tilskudd til enkeltkonserter og festivalarrangementer som ikke kvalifiserer til støtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Dermed legges det til rette for flere tildelinger til sjangerområder og deler av landet som har et svakt utbygd arrangørnettverk, og støtte til flere konsertarrangementer for ungdom. Støtte til konsertarrangement uten aldersgrense og uten inntekter fra alkoholsalg skal prioriteres.

Musikerordningen

Gjennom musikerordningen har det til nå vært gitt støtte til musikere innenfor rytmisk musikk. Tilskuddsordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. For 2012 styrkes ordningen med 7,3 mill. kroner. Ordningen utvides fra 2012 til å omfatte alle musikksjangre. For å stimulere til bedre geografisk spredning av konsertene, skal støtte til turneer med konsertvirksomhet på mindre steder prioriteres fra 2012.

Fra 2012 skal tilskudd fra musikerordningen avgrenses til innenlandsturneer. Musikerordningen er derfor redusert med 4 mill. kroner som er avsatt til ny tilskuddsordning for utenlandsturneer jf. omtale under kap. 323, post 78.

Ensemblestøtten

Det forventes at Norsk kulturråd som et minimum viderefører sin satsing på korfeltet ved tildelinger fra ensemblestøtten i 2012. Korene som får støtte under kap. 320, post 74 vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte. Orkestre og øvrige institusjoner med fast tilskudd over statsbudsjettet har ikke anledning til å søke ensemblestøtte.

Omlegging av innkjøpsordningen for musikk

Innkjøpsordningen for musikk ble opprettet i 1985, i første omgang som en treårig prøveordning. Formålet med ordningen er å øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge, og bidra til å opprettholde en bred produksjon av norske kvalitetsutgivelser. Det er innenfor avsetningen kjøpt inn musikk i de til enhver tid gjeldende formater (LP-plater og CD-er). Da musikkfilene økte i omfang i andre halvdel av 2000-tallet, var det naturlig å vurdere å inkludere disse i ordningen på samme måte som ved tidligere formatskifte. Etter hvert er det imidlertid blitt klart at en står overfor noe mer enn et enkelt skifte av format. Overgangen fra fysisk til digitalt salg er langt mer vidtrekkende og har konsekvenser for hele forretningsmodellen for produksjon og salg av musikk. Abonnementsbaserte musikktjenester ser per i dag ut til å bli den nye forretningsmodellen for distribusjon av musikk – ved siden av annet digitalt salg og salg av fysiske formater.

Det er derfor behov for en omlegging av de statlige virkemidlene rettet mot produksjon og publisering av musikk. Departementet foreslår i samråd med Norsk kulturråd og aktørene innenfor platebransjen, FONO og IFPI, at det igangsettes en prosess for å legge om innkjøpsordningen for musikk til en tilskuddsordning for innspilling/utgivelse av musikk. Formålet for ordningen vil fortsatt være å øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge, og å bidra til å opprettholde en bred produksjon av norske kvalitetsutgivelser. Departementet forutsetter at Norsk kulturråd arbeider videre med den konkrete utformingen av den nye ordningen i nær dialog med bransjen.

I Kulturløftet II, punkt 6 heter det bl.a. ”Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene.” Tilbudet av digitale musikktjenester som gjør musikk enkelt tilgjengelig for publikum utvikles stadig og er i kontinuerlig endring. Overgangen til salg av digitale tjenester har konsekvenser for all produksjon og formidling av musikk. Departementet har i samråd med bransjeorgansiasjonene, FONO og IFPI, derfor kommet til at det ikke er behov for å igangsette en prøveordning med digital formidling av musikk i bibliotekene nå. Midler som tidligere har vært satt av til dette vil gå inn i den nye tilskuddsordningen for innspilling/utgivelse av musikk. Rammen for ordningen videreføres i 2012 på samme nivå som i 2011.

Post 56 Norsk kulturfond, flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør flyttet 1. september 2011 inn i nytt felles teater- og konserthus, Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet IKS. Tilskuddet til Kristiansand Symfoniorkester er for 2012 økt med 11,5 mill. kroner til styrking av den kunstneriske aktiviteten og til dekning av økte driftsutgifter i nytt hus, herunder 1,7 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene, jf. omtale i programkategorien.

Stavanger Symfoniorkester flytter i løpet av 2012 inn i nytt konserthus. Det nye konserthuset gir orkestret bedre rammebetingelser og muligheter for den kunstneriske virksomheten. Orkestret vil få økte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold i det nye konserthuset, men disse vil bare delvis slå inn i 2012. Tilskuddet til Stavanger Symfoniorkester er for 2012 økt med 5,4 mill. kroner og skal dekke økte driftsutgifter i nytt konserthus og engangsutgifter i forbindelse med flytting.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er økt med 4,3 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene, jf. omtale i programkategorien.

Økningen i tilskuddet til Det Norske Blåseensemble inkluderer 1 mill. kroner i økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene, jf. omtale i programkategorien.

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester er økt med 3,1 mill. kroner hvorav 1,1 mill. kroner er øremerket orkestrets opera- og musikkteateraktivitet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Departementet foreslår at Norsk Country Treff i Breim tildeles knutepunktstatus innenfor countrymusikk fra 2012, jf. programkategoriomtalen. Det foreslås et samlet tilskudd på 1,2 mill. kroner. Beløpet inkluderer tilskuddet som ble tildelt til et ressurs- og kompetansesenter for countrymusikk i Breim for 2011 over kap. 320, post 78.

Stiftelsen Horisont/Mela har som formål å formidle et åpent verdensbilde der grenser mellom alder, kjønn, nasjonaliteter og etnisitet ikke skal virke ekskluderende. Horisont/Mela får en økning på 1,5 mill. kroner bl.a. til styrking driften i forbindelse med innflytting i nye lokaler i Schouskvartalet og til styrking av festivalen.

Molde International Jazz Festival får en økning på 1,2 mill. kroner til dekning av økt husleie og styrking av driften i forbindelse med innflytting i nytt hus.

Olavsfestdagene får en økning på 0,6 mill. kroner til styrking av driften.

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007–2008) har departementet innledet arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunktinstitusjoner, jf. programkategoriomtalen. Molde International Jazz Festival og Olavsfestdagene i Trondheim ble evaluert i løpet av høsten 2010 og våren 2011. For Molde International Jazz Festival viser resultatet av evalueringen at festivalen har oppfylt knutepunktoppdraget på en god måte, og departementet finner derfor grunnlag for å videreføre knutepunktstatus for festivalen. Departementet forventer at festivalen har en dialog med andre jazzfestivaler med sikte på å kunne bidra i forbindelse med koordinering og samarbeid. For Olavsfestdagene avdekket evalueringen utilstrekkelig måloppnåelse under enkelte av kriteriene for knutepunkt. Departementet forventer derfor at det arbeides med å rette opp dette i neste fireårsperiode, og vil be om at Olavsfestdagene utarbeider en plan for dette.

Departementet vil i løpet av høsten 2011 og våren 2012 evaluere Festspillene i Nord-Norge og Ultima Oslo Contemporary Music Festival, jf. programkategoriomtalen.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Det er en forutsetning at Landsdelsmusikerordningen samarbeider med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester om formidling av symfonisk musikk i landsdelen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012 under denne posten følger som trykt vedlegg 2.

Tilskuddet til den kunstneriske og kunstpedagogiske virksomheten ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter er økt med 0,9 mill. kroner til 3 mill. kroner.

Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er i drift. Tilskuddet er økt med 1,2 mill. kroner, bl.a. for å dekke økte husleieutgifter. En forutsetning for tilskuddet er at Riksscenen utnytter lokalene gjennom egen og annen egnet virksomhet, og samarbeider med andre aktører.

Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er økt med 0,7 mill. kroner, bl.a. til fullfinansiering av prosjektet ”Bygda dansar” i tre fylker.

Oslo World Music Festival skilles ut av Rikskonsertene fra 1. januar 2012, jf. programkategoriomtalen. Departementet vil arbeide for å finne en organisatorisk løsning som sikrer at festivalens egenart og den unike kompetansen festivalen har bygget opp blir videreført. Det er et mål at festivalen utvikles videre som en del av verdensmusikkmiljøet, og det er aktuelt å gå i dialog med andre knutepunktfestivaler for et eventuelt organisatorisk samarbeid.

Det er satt av 4 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for utenlandsturneer.

Rapport 2010

Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiske resultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene, orkestre med status som nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2010 er levert av Rikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.

Mål 1:

Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

Rapport

Rikskonsertene

I 2010 gjennomførte Rikskonsertene 10 131 konserter fordelt på 242 offentlige konserter, 9 241 skolekonserter og 648 barnehagekonserter. Dette innebærer en økning på 120 konserter i forhold til 2009. Det var en økning på 180 skolekonserter, mens det har vært en reduksjon på 76 innen den offentlige konsertvirksomheten.

Det samlede besøket i 2010 var på 1 294 282 publikummere. Repertoaret omfattet klassisk musikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikk og verdensmusikk. En rekke produksjoner representerte møter mellom flere sjangre.

Rikskonsertenes skolekonsertordning er landsomfattende og involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. Kommunene mottar to konserter eller tilsvarende per år til sine grunnskoler. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for ordningen. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.

Hele Norge synger, Rikskonsertenes treårige profilprosjekt, ble avsluttet i juni 2010. Gjennom prosjektet er det til sammen avholdt 551 konserter og 100 kommunebesøk fordelt på alle landets fylkeskomuner for 82 883 publikummere. Det har vært deltakelse fra 104 kor med 4 574 sangere og 208 profesjonelle artister/musikere. Arbeidet med å forankre konsertvirksomheten i det lokale og regionale musikklivet fortsetter ut fra de erfaringer en har høstet fra prosjektet.

Formidlingen av offentlige konserter har vært basert på samarbeid med konsertmottakere over hele landet.

Tiltak for barn og unge har et stadig større omfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet, både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeid med Utenriksdepartementet og i ulike nettverk.

Tilskuddsinstitusjonene

I 2010 spilte orkestrene 992 konserter for et publikum på totalt 374 761, jf. tabell 8.10.

Oslo-Filharmonien spilte 197 konserter for et samlet publikum på 82 000, som er en nedgang sammenlignet med publikumsoppslutningen for 2009. Nedgangen skyldes at orkestret feiret 90 år i 2009 og markerte dette jubileet med omfattende turnévirksomhet og høye publikumstall. Publikumsoppslutningen i egen konsertsal er i 2010 på samme nivå som de foregående år.

Kristiansand Symfoniorkester satte i 2010 publikumsrekord med et samlet besøk på 50 481 og spilte 248 konserter. Økningen i publikumsbesøket og aktiviteten skyldes at orkestret har utnyttet sine ressurser på en mer effektiv måte.

Alle institusjonene avgir også en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet, som inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementet i tabell 8.11 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 244 242 for 2010 er inkludert publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 533 arrangementer i 2010. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

Mål 2:

Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

Rapport

Tilskuddsinstitusjonene

De ulike institusjonene på musikkfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videreutvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar.

Norsk kulturfond

Norsk kulturråds overordnede strategi på musikkområdet er å gjøre musikk av høy kvalitet i alle sjangre tilgjengelig for nye publikumsgrupper. Musikkscenen i Norge har utviklet et stort mangfold av uttrykk innen ulike sjangre. Økningen i bredde og kvalitet har gitt nye muligheter til å skape og produsere musikk. Formidlingsarenaene for musikk er stadig mer varierte, og det er en økende interesse for betydningen av programmering og nye formidlingsformer.

I 2010 mottok Norsk kulturråd til sammen 3 162 søknader på musikkområdet hvorav 1 106 mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 26,3 pst. av søknadsbeløpet i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 2 588 søknader og 1010 tilskudd. Tildelingene utgjorde 29,6 pst. av søknadsbeløpet i 2009. Tildelingsprosenten i 2008 og 2007 var hhv. 28 og 26 pst. av søknadsbeløpet.

Det ble i tillegg bevilget prosjektmidler til 75 ulike prosjekter som ikke faller inn under støtteordningene. Ni kor fikk videreført tilskuddet fra Forsøksordningen for kor, som hadde som formål å legge til rette for profesjonalisering/utvikling av utvalgte kor.

Avsetningen til musikk under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Ordningen for musikkfestivaler har til formål å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles.

Tilskuddsordningen for musikkensembler har som målsetting å gi grupper og ensembler innen ulike sjangre utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling.

Tilskuddsordningen for kirkemusikk skal bidra til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena, samt vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken.

Innkjøpsordningen for musikk skal øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge, og bidra til å opprettholde en bred produksjon av kvalitetsutgivelser.

Formålet med ordningen for musikere er økt turnévirksomhet og konsertproduksjon samt å styrke rammevilkårene for musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere.

Formålet med ordningen for arrangører er å sikre drift og programmering av klubber og scener for rytmisk musikk. Målgruppen er konsertarrangører og scener, inkludert regionale kulturhus med et rytmisk konserttilbud.

I tillegg til disse ordningene opprettet Norsk kulturråd i 2010 en forsøksordning for arrangører innen klassisk musikk og samtidsmusikk. Forsøksordningen har hatt som formål å stimulere og utvikle arrangører innen samtidsmusikk og det klassiske musikkområdet, herunder tidligmusikk og vokalmusikk, med programmering på profesjonelt/høyt nivå. Forsøksordningen er videreført i 2011 ved at arrangørordningen for rytmisk musikk er styrket for å åpnes for alle musikksjangre.

Til den nye forsøksordningen mottok Kulturrådet til sammen 146 søknader, og det ble bevilget tilskudd til 50 arrangører.

Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene

I 2010 hadde Notodden Blues Festival, Molde International Jazz Festival og Festspillene i Nord-Norge negativt årsresultat. Kun Notodden Blues Festival har negativ egenkapital per 31.12.10, jf. tabell 8.14.

Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapital er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser. Det vises også til programkategorien vedrørende konsekvenser av pensjonsreformen for egenkapitalsituasjonen.

Oslo-Filharmonien fikk i 2010 et årsoverskudd på 24,4 mill. kroner. Orkestret opplyser at overskuddet for 2010 hovedsakelig skyldes en endring i føring av pensjonsforpliktelser som har medført en resultatforbedring på 19,9 mill. kroner. Denne endringen har ingen likviditetsmessig effekt for orkestret. Også orkestrets egenkapital, som ved utgangen av 2010 framgår med 22,6 mill. kroner, er tilsvarende påvirket.

Stiftelsen Harmonien fikk i 2010 et årsoverskudd på 9,9 mill. kroner. Årsoverskuddet skyldes også her endring i føring av pensjonsforpliktelser, som for Stiftelsen Harmoniens del gir en resultatforbedring på 10,2 mill. kroner. Stiftelsens egenkapital, som utgjør 22,3 mill. kroner per 31.12.2010, er tilsvarende påvirket.

Notodden Blues Festival fikk i 2010 et årsunderskudd på 3,5 mill. kroner og hadde per 31.12.2010 en negativ egenkapital på 4,1 mill. kroner. Utbetaling av tilskuddet for 2011 forutsatte derfor at man fant en løsning for videre drift. Festivalen har nå lagt en plan for gjenoppbygging av egenkapitalen og Notodden kommune har garantert for et likviditetslån på 3 mill. kroner til festivalen. Denne løsningen for videre drift i 2011 har gitt grunnlag for utbetaling av det statlige tilskuddet til Notodden Blues Festival de tre første kvartalene i 2011. Departementet har fortsatt situasjonen under særskilt observasjon. Foreløpig prognose for 2011 tyder på at festivalen vil gå med overskudd i år.

Festspillene i Nord-Norge fikk et underskudd på nesten 0,9 mill. kroner hvorav nesten hele underskuddet var forhåndsbudsjettert. Festspillene i Nord-Norge har oppgitt at budsjettavviket bl.a. skyldes bortfall av rett til momsrefusjon for frivillige organisasjoner.

Molde International Jazz Festival fikk et underskudd på 2,3 mill. kroner. Festivalen har oppgitt at avviket skyldes inntektssvikt og merkostnader på grunn av dårlig vær de første dagene.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., kap. 323, post 01.

Som følge av omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet vil Rikskonsertene få reduserte inntekter av offentlige konserter. Inntektsrammen for 2012 foreslås derfor redusert med 6,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Riksteatret viser et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger, herunder figurteater og forestillinger for barn og unge, samt danseforestillinger. Danseforestillingene vises på 25 faste spillesteder. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.

Bevilgningen til Riksteatret er styrket med 1 mill. kroner til samarbeid med Oslo Nye Teater om fornyelse og videreføring av norsk figurteater, under forutsetning av et tilsvarende bidrag fra Oslo kommune.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Det foreslås en samlet avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 106,4 mill. kroner. Avsetningen skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m. Avsetningen er økt med 7,1 mill. kroner.

Det er lagt inn 2 mill. kroner til en ny ordning for arrangører av danseforestillinger, inkl. dansefestivaler. Det er videre lagt inn 1 mill. kroner til styrking av pilotprosjekter som skal bidra til å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet. Ordningen for formidling av scenekunst er styrket med 1 mill. kroner, og det er en forutsetning for styrkingen at den skal komme danseprosjekter til gode.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55 over.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er økt med 20,4 mill. kroner, herunder midler til dekning av utgifter til det langsiktige verdibevarende vedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyr og til ansettelse av fem nye dansere for å styrke driften av Nasjonalballetten. Begge tiltak fases inn over to år.

Departementet tok i 2011 initiativ til en gjennomgåelse av de langsiktige behov for verdibevarende vedlikehold for bygg, teaterteknisk utrustning og brukerutstyr ved Den Norske Opera & Ballett, jf. omtale i Prop. 1 S (2010-2011). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Kulturdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Statsbygg og Den Norske Opera & Ballett. Arbeidsgruppens konklusjon er at de forpliktelser som knytter seg til periodisk utskiftning og vedlikehold av selve bygget er i prinsippet oppfylt. Når det gjelder de årlige kostnadene til periodisk utskiftning av teaterteknisk utstyr og brukerutstyr, mener arbeidsgruppen at dette best løses ved at noe dekkes gjennom årlige avsetninger, mens kostnader til større utskiftninger løses ved kontantfinansiering. Operaen må utarbeide en langsiktig utskiftningsplan for de utskiftningene som skal kontantfinansieres. Planen må jevnlig revurderes og rulleres. Departementet tar arbeidsgruppens rapport til etterretning og foreslår at et årlig avsetningsbehov til periodisk utskiftning av teaterteknisk utstyr og brukerutstyr på 8,5 mill. kroner fases inn over to år.

Departementet legger vekt på at Den Norske Opera & Ballett når hele landet både gjennom turneer, ved bruk av ny teknologi og gjennom de ulike samarbeidskonstellasjoner som er etablert. Tilskuddet til Operatoriet er teknisk overført til Den Nye Opera.

Tilskuddet til Det Norske Teatret er økt med 7 mill. kroner, bl.a. til videreføring av prosjektet Det Multi Norske.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør flyttet 1. september 2011 inn i nytt felles teater- og konserthus, Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet IKS. Tilskuddet til Agder Teater er økt med 10,1 mill. kroner til økte driftsutgifter og styrket kunstnerisk aktivitet i nytt hus.

Tilskuddet til Haugesund Teater er økt med 1,1 mill. kroner, bl.a. til styrking av kunstnerisk virksomhet i forbindelse med at Haugesund Teater og Rogaland Teater har inngått en to-årig avtale om samarbeid og kompetanseoverføring.

Tilskuddet til Hordaland Teater er økt med 1 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival flytter 1. juli 2012 inn i et nytt felles teater- og jazzhus. Tilskuddet til Teatret Vårt er i den forbindelse økt med 3,7 mill. kroner, hvorav 2,6 mill. kroner til økt husleie og teknisk bemanning, samt 0,5 mill. kroner til barne- og figurteatret i Ålesund.

Teater Innlandet er et turnéteater for Oppland og Hedmark. Teatret har behov for bedre lokaler for produksjon av oppsetninger og administrative funksjoner. I Hamar kulturhus som er under bygging, er det planlagt slike særarealer for teatret. Det er også lagt opp til sambruk av bl.a. teatersal. I opplegget for finansieringen av lokalene er det forutsatt 93 mill. kroner til teaterdelen, noe som tilsvarer en husleie på om lag 5 mill. kroner per år. Departementet ser positivt på planene forutsatt at husleieøkningen fordeles mellom tilskuddspartene på vanlig måte.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Tilskuddet til Opera Sør er økt med 2,1 mill. kroner til økte driftsutgifter og styrket kunstnerisk aktivitet i forbindelse med innflytting i Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS.

Tilskuddet til Opera Nordfjord er økt med 300 000 kroner. Tilskuddet til Opera Østfold, OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen er alle økt med 400 000 kroner. Tilskuddet til Steinvikholm Musikkteater er økt med 0,5 mill. kroner. Tilskuddet til Operatoriet er teknisk overført fra Den Norske Opera & Ballett til Den Nye Opera.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012 under denne posten følger som trykt vedlegg 2.

Det er lagt inn en økning av tilskuddet på 0,8 mill. kroner til Akershus Teater, bl.a. til styrket kunstnerisk virksomhet under forutsetning av gjennomføring av samarbeidsprosjekter med Oslo Nye Teater.

Tilskuddet til Brageteatret er økt med 1,2 mill. kroner bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Det er satt av 3 mill. kroner til oppstart av en skuespiller- og danserallianse i løpet av 2012, jf. omtale i programkategorien.

Rapport 2010

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for de scenekunstinstitusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Riksteatret, Den Norske Opera & Ballett, Carte Blanche og teatre med status som nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner, Peer Gynt-stemnet, samt for Beaivváš Sámi Teáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget av bevilgningen under kap. 320, post 53. Aktivitetstallene for 2010 er levert av Riksteatret og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til annet. Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet som inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Mål 1:

Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

Rapport

Riksteatret

Riksteatret spilte 465 forestillinger på turné samt 199 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo og 3 forestillinger som gjestespill i Stockholm. Forestillingene var fordelt på 12 produksjoner med et samlet publikum på 162 251. For 2009 var de tilsvarende tallene 515 turnéforestillinger og 134 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo fordelt på 12 produksjoner med et samlet publikum på 121 168, i tillegg til 26 andre arrangementer. Åtte oppsetninger var egenproduksjoner, mens fem ble produsert i samarbeid med andre teatre, kunstinstitusjoner og frie grupper. Den Nationale Scene var hovedsamarbeidspartner. I 2009 var Hålogaland Teater og Beaivváš Sámi Teáhter hovedsamarbeidspartnere, mens Rogaland Teater var det i 2008.

Scenekunstinstitusjonene

Den samlede produksjonsaktiviteten i 2010 var i alt 6 923 forestillinger fordelt på 404 produksjoner, jf. tabell 8.16. Den samlede publikumsoppslutningen var noe høyere enn i 2009. Totalt var det om lag 1 443 000 besøkende, jf. tabell 8.16.

Den Norske Opera & Ballett rapporterer om 413 ulike oppsetninger, forestillinger og konserter og et samlet publikumsbesøk på 275 518 for 2010. Om lag 1,7 millioner mennesker besøkte operahuset. I 2010 ble det gjort tv-opptak av en operaoppsetning og en ballettoppsetning, og det ble laget en dokumentar om arbeidet fram mot premieren på denne balletten. En operaoppsetning ble vist på tv og hadde 13 000 seere.

De fleste teatrene har hatt en relativt stabil oppslutning de siste tre årene sett under ett. Riksteatret, Teater Ibsen og Carte Blanche kan vise til en god publikumsutvikling i perioden 2008 til 2010. Hordaland Teater fikk en nedgang i antall oppsetninger og antall publikummere i 2010 som i hovedsak skyldes en produksjon i forbindelse med Ole Bull-jubileet. Nord-Trøndelag Teater viste ingen forestillinger gjennom Den kulturelle skolesekken i 2010, noe som gjenspeiles i nedgang i publikumsbesøket. For Sogn og Fjordane Teater og Trøndelag Teater er årsaken til nedgangen i publikumsoppslutningen i 2010 sammensatt.

Mål 2:

Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Rapport

Scenekunstinstitusjonene

Scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videre utvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar, som bl.a. omfatter uroppføringer, norsk og utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater, og norsk og utenlandsk koreografi.

Norsk kulturfond

Avsetningen under Norsk kulturfond skal nyttes til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

Målene for 2010 var økt produksjon og formidling, styrket scenekunst for og blant barn og unge og kulturelt mangfold. I tildelingene ble det også lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.

Det ble i 2010 behandlet totalt 1 060 søknader, hvorav 305 eller 29 pst. fikk tilskudd. Forholdet mellom søknadssum og tildelinger var 17,6 pst. For 2009 var antallet 975 søknader og 332 tildelinger. For 2008 mottok Norsk kulturråd 926 søknader, hvorav 293 fikk støtte. Forholdet mellom søknadssum og tildeling i 2009 og 2008 var hhv. 21,4 pst. og 23,2 pst.

I 2010 ble det gitt tilskudd til 46 prosjekter med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2009 var 54 prosjekter.

Under Mangfoldsåret i 2008 ble det gitt tilskudd til 56 mangfoldsprosjekter. I 2009 mottok Norsk kulturråd færre slike søknader, og 28 prosjekter fikk tilskudd. I 2010 ble det gitt tilskudd til 26 mangfoldsprosjekter.

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Tilskuddsordningen for fri scenekunst (teater og dans) har som formål å stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er en ordning der etablerte scenekunstgrupper kan få flerårig tilsagn om støtte. I 2010 hadde 5 grupper slikt tilsagn, hvorav 4 innen dans.

Støtteordningene for koreografiutvikling og scenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimentering og utforskning i scenekunstfeltet gjennom støtte til forprosjekt.

Det gis også tilskudd til formidling/gjestespill og andre scenekunsttiltak. Et pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer ble etablert i 2010 og fire miljøer mottok støtte.

Med tilskudd fra Norsk kulturfond ble det i 2010 vist 4 182 forestillinger innen scenekunst, hvorav 1 170 var danseforestillinger. Totalt 2 168 forestillinger var for barn og unge. Tilsvarende tall for 2009 var 2 364 forestillinger hvorav 868 var danseforestillinger. 1 798 forestillinger var for barn og unge. Disse forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2010 og tidligere år.

Mål 3:

Nå hele befolkningen

Rapport

Institusjonene arbeider kontinuerlig for å formidle scenekunst til et bredt publikum, jf. tabell 8.16. Institusjonene rapporterer årlig om produksjon og formidling av scenekunsttilbudet til særskilte grupper, herunder barn og unge.

Videre rapporterer institusjonen om sin turnévirksomhet, jf. tabell 8.19. For 2010 rapporteres det om et publikumsbesøk på turnéforestillinger på 275 445 fordelt på 1 873 forestillinger. Riksteatret stod for 24,8 pst. av institusjonenes turnétilbud og 42,6 pst. av publikumsbesøket i 2010, mens de øvrige institusjonene stod for 75,2 pst. av turnéforestillingene og 57,4 pst. av publikumsbesøket på disse forestillingene. Publikumsbesøket og turnéaktiviteten i Norge viser en nedgang sammenlignet med 2008 og 2009. Departementet vil følge dette opp i den videre kontakt med institusjonene, jf. omtale av arbeidet med evalueringer av utvalgte kulturinstitusjoner i hovedinnledningen.

Den Norske Opera & Ballett rapporterer at det i 2010 ble vist 19 forestillinger på turné i Norge for 6 720 publikummere. Det ble vist tre operaforestillinger, åtte ballettforestillinger og åtte konserter.

Mål 4:

Større mangfold

Rapport

Kulturelt mangfold

Institusjonene skal utarbeide langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet gjennom sin ordinære virksomhet. Denne dimensjonen skal være forankret i personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. Departementet vil følge opp arbeidet med å utvikle strategier i den videre kontakt med institusjonene.

Det vises i denne sammenheng også til det arbeidet som den departementsoppnevnte ressursgruppen for større mangfold har utført, jf. omtale i programkategorien.

Likestilling

Institusjonene rapporterer om strategier og planer for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. Det vises for øvrig til omtale av likestilling for teatrene og Den Norske Opera & Ballett i Del III.

Mål 5:

Effektiv ressursutnyttelse

Rapport

Virksomheten ved Hedmark Teater ble avsluttet 1.3.2010. Alle institusjoner som var i drift ved årsskiftet fikk positivt årsresultat i 2010. Alle institusjoner hadde ved utgangen av 2010 positiv egenkapital, jf. tabell 8.20. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapital er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser. Dette gjelder bl.a. Den Norske Opera & Ballett, Carte Blanche, Hålogaland Teater og Nordland Teater. Det vises også til programkategorien vedrørende konsekvenser av pensjonsreformen for egenkapitalsituasjonen.