Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 En ansvarlig økonomisk politikk

De siste årene har også norsk næringsliv vært preget av den globale nedgangskonjunkturen og usikkerheten om den økonomiske utviklingen som dette bidro til. Vekstutsiktene for norsk økonomi er imidlertid bedret fra i fjor høst. Flere bedrifter etableres, og færre forsvinner. Optimismen og aktiviteten øker i de fleste næringer. Til tross for at mange bransjer fortsatt sliter, er utsiktene bedret også i næringer som maritim sektor og oljeleverandørindustrien. Økende etterspørsel bidrar til at flere arbeidsplasser sikres og at sysselsettingen holdes oppe.

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen. Regjeringens omfattende tiltak for å dempe virkningene av nedgangen har vært sterkt medvirkende til den positive utviklingen i økonomien og en lav arbeidsledighet.

En annen viktig grunn til oppsvinget i norsk økonomi det siste året er at internasjonal produksjon og handel har tatt seg godt opp. Det skyldes først og fremst den positive utviklingen i framvoksende økonomier i Asia. Særlig Kina anses som den globale vekstmotoren, og landets fortsatt høye aktivitetsvekst har bidratt til bl.a. økte råvarepriser siden i fjor.

I de fleste tradisjonelle industrilandene er imidlertid situasjonen en annen. Mange land har fortsatt lavt produksjonsnivå og høy arbeidsledighet, samtidig som myndighetenes stimuleringstiltak gradvis trekkes tilbake. USA, Tyskland og flere av våre andre viktigste handelspartnere har den siste tiden opplevd stigende aktivitetsvekst, men det er fortsatt usikkerhet om utviklingen videre.

Europa, vårt viktigste eksportmarked, står overfor særlig store utfordringer økonomisk. Den svekkede bærekraften i regionens statsfinanser, først og fremst i de søreuropeiske landene, har utløst ny uro i finansmarkedene, samtidig som offentlig pengebruk nå skal strammes betydelig inn på kort tid. Situasjonen er vanskeligst i Sør-Europa, men påvirker hele EU, og vil trolig redusere framtidig forbruk og investeringer i mange land. Dette kan redusere EUs etterspørsel også etter norske varer og tjenester framover, og dermed få konsekvenser for norske eksportbedrifter og andre deler av næringslivet.

Det siste tiåret har Norge hatt høyere økonomisk vekst, et bedre arbeidsmarked og en mer produktiv økonomi enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere. Det har bidratt til et høyere rentenivå og en høyere lønnsvekst. Virkningene av disse faktorene har vært dempet av sterk vekst i etterspørsel og priser for mange norske eksportvarer. Det økonomiske tilbakeslaget har imidlertid endret bildet, og med lavere etterspørsel og priser blir det relative kostnadsnivået i et land viktigere når det gjelder å beholde markedsandeler internasjonalt.

Et mulig utfall av dagens situasjon er vedvarende lav rente i eurosonen og kutt i europeiske lønninger. Større avstand mellom norske og europeiske renter og lønnskostnader kan innebære en sterkere kronekurs og relativt dyrere arbeidskraft i Norge, noe som vil svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske eksportbedrifter ytterligere.

For å sikre grunnlaget for Norges gode velferdsordninger vil det også på lengre sikt være behov for en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor i vår økonomi. Derfor er det viktig for Regjeringen å legge til rette for å opprettholde norsk konkurranseevne, først og fremst ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Finanspolitikken må bidra til både å dempe økningen i rentenivået og unngå en for sterk kronekurs.

1.2 Regjeringens mål for en helhetlig næringspolitikk

Med en bred og helhetlig næringspolitikk vil regjeringen ta vare på og utvikle Norges konkurransefortrinn også i 2011.

Arbeid til alle er et overordnet mål. Verdiskapning er grunnlaget for velferd. Målet for Regjeringens næringspolitikk er derfor at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping. Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil satse videre på de områdene der Norge har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, bl.a. gjennom satsing på forskning og utvikling.

Eksportrettet industri og tjenesteleverandører utgjør en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Mange bedrifter er verdensledende innen sine områder. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og inntektspolitikk vil vi bidra til å videreutvikle industrien og andre eksportrettede næringer. Konkurransedyktige rammebetingelser og aktiv handelspolitikk er også viktig for å sikre konkurranseutsatt sektor.

Regjeringen vil legge vekt på gode finansierings- og støtteordninger. Det er viktig å produsere varer og tjenester med høye krav til kompetanse som det er vanskelig for andre å kopiere. Satsing på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling er derfor helt sentralt i regjeringens næringspolitikk. Vi vil styrke kommersialiseringen av forskningsresultater. Regjeringen vil legge til rette for utvikling og bruk av norsk miljøteknologi.

God omstillingsevne er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og avgjørende for å lykkes i internasjonale markeder. Den norske modellen bidrar til omstilling, og Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle denne. Eksisterende bedrifter må videreutvikles, og det skal legges til rette for entreprenørskap og etablering av nye små og mellomstore bedrifter. Regjeringen vil videreføre arbeidet med forenkling for å redusere bedriftenes rapporteringsutgifter.

Regjeringen vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Ivaretakelse av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Reiselivsnæringen må derfor ses i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk. Nord-Norge har unike reiselivstilbud og må gis mulighet til å utløse sitt potensial.

Regjeringen vil følge opp den maritime strategien. I Regjeringens maritime strategi er visjonen at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Sentralt i strategien er tiltak for å legge forholdene til rette for at de maritime næringer fortsatt skal lokalisere virksomhet i Norge.

Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Staten skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier i norsk næringsliv. Regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, bl.a. gjennom videreforedling av norske naturressurser. Vi vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster. Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på samvirke og bedrifter eid av de ansatte. Eierskapspolitikken skal fremdeles baseres på den etablerte ansvarsdeling mellom eier og selskap, og på prinsippene om god eierstyring.

1.3 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet 2011

Regjeringen foreslår utgiftsbevilgninger for 2011 på til sammen 7 458,4 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet (unntatt låne- og andre finansposter). Dette er en nedgang på 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010. Reduksjonen følger av anslagsendringer og nedtrapping av tiltak som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen.

Sentrale prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2011 er:

• Betydelig satsing på kommersialisering av miljøteknologi. Det foreslås en styrking i perioden 2011–2013 på 500 mill. kroner til kommersialisering av miljøteknologi. Det nye programmet skal utnytte og supplere eksisterende virkemidler. En hoveddel av første års bevilgning, på 117 mill. kroner, foreslås derfor tilført den etablerte ordningen for miljøteknologi i Innovasjon Norge. Videre foreslås det å sette av 10 mill. kroner til etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for miljøteknologi. Olje- og energidepartementets satsing innenfor havvind foreslås økt med 20 mill. kroner og 20 mill. kroner, foreslås bevilget til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det å videreføre 140 mill. kroner til ordningen for miljøteknologi som ble etablert i 2010.

• Økte rammer til næringsrelevant forskning. Det foreslås å øke tilskuddet til Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, til 1 337 mill. kroner i budsjettet for 2011. Innenfor rammen prioriteres det å styrke innsatsen innen Brukerstyrt innovasjonsarena og marin bioprospektering. Ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge foreslås også styrket med 20 mill. kroner, til 285 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å sette av 558,1 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor romfart i budsjettet for 2011.

• Styrket satsing på nordområdene. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets satsing på nordområdene, prioriteres marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen. I tillegg til at en rekke aktiviteter videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2010, foreslås det å øke satsingen på marin bioprospektering til 29 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse med 25 mill. kroner i budsjettet for 2011 til å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene.

• Omfattende virkemidler gjennom Innovasjon Norge. Det foreslås satt av 1 474,1 mill. kroner til Innovasjon Norge (unntatt låneposter) over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2011. Dette er en liten nedgang fra saldert budsjett 2010. Endringene er først og fremst knyttet til nedskalering av tiltak som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, bl.a er det en reduksjon i bevilgningene til nettverksprogrammer og administrasjon. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån i saldert budsjett 2010 på henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner foreslås videreført i budsjettet for 2011. Midlene skal nyttes til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

• Eksportfremme. Regjeringen foreslår at de omfattende garantiordningene gjennom Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) opprettholdes i 2011. Det innebærer at samlede garantirammer for 2011 for GIEKs eksportrettede ordninger blir på i underkant av 130 mrd. kroner i budsjettet for 2011. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 423 mill. kroner til støtteordningen for eksport av norske kapitalvarer (108-ordningen).

• Videreføring av GIEKs garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri. Det foreslås å videreføre rammen på 20 mrd. kroner til garantiordningen i budsjettet for 2011. I tillegg foreslås det å videreføre tilskuddsordningen under Innovasjon Norge til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, med 20 mill. kroner.

• Videreføring av bevilgning til styrking av maritime næringer. I budsjettet for 2011 foreslås det bl.a. satt av 182,6 mill. kroner til maritim forskning og utvikling og 1 645 mill. kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

• Videreføring av reiselivssatsingen. Det foreslås å videreføre rammen på 250 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid knyttet til reiselivsaktiviteter i budsjettet for 2011.

• Midler til forurensningsbegrensede tiltak. Det foreslås en fullmaktsramme på 190 mill. kroner til forurensningsbegrensede tiltak etter tidligere gruvevirksomhet i Løkken, hvorav 30 mill. kroner foreslås bevilget i budsjettet for 2011

1.3.1 Innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant forskning

Globaliseringen gir oss nye muligheter, men også store utfordringer. For å forbli konkurransedyktig må norsk økonomi bli mer kunnskapsintensiv og bærekraftig. Vår evne til omstilling, ikke minst i retning av en mer miljøvennlig produksjon, kan bedres gjennom investeringer i innovasjon, entreprenørskap og forskning.

Oppfølging av innovasjonsmeldingen

Regjeringens innovasjonspolitikk legger til rette for bærekraftig verdiskaping, framtidig sysselsetting og velferd. Regjeringen la i 2008 fram den første stortingsmeldingen om innovasjon, St.meld. nr. 7 (2007–2008) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Som en oppfølging av meldingen vil Regjeringen styrke følgende områder:

• Innovasjon i tjenester. I 2009 ble det satt ned et forum bestående av representanter for sentrale tjenesteorganisasjoner og virkemiddelapparatet. Hensikten var å få mer kunnskap om innovasjon i tjenester for å kunne utvikle effektive og treffsikre virkemidler. Regjeringen vil i 2011 arbeide videre med å følge opp innspill fra forumet.

• Innovasjonsevnen i offentlig sektor. Regjeringen vil fremme innovasjon bl.a. gjennom offentlige innkjøp og økt kompetanse hos offentlige innkjøpere.

• Innovasjon i helse- og omsorgsektoren. Økt innovasjon i denne sektoren bidrar til å fremme næringsutvikling, bedre ressursutnyttelsen og bedre tjenestene til brukerne.

• Medarbeiderdrevet innovasjon. For å fremme økt innovasjonstakt ved bruk av bedriftens viktigste ressurs, medarbeiderne, vil Regjeringen styrke satsingen på dette feltet. Målet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag og samtidig utarbeide en veileder for beste praksis på området som kan tas i bruk av norske foretak.

• Strategi for små og mellomstore bedrifter. Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter, og det er etablert et råd som skal gi innspill til strategiarbeidet.

• Videreføring av satsingen på design. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 å videreføre tilskuddet til Norsk Designråd med 36 mill. kroner, herunder 10 mill. kroner til designdrevet innovasjonsprogram (DIP).

Miljøteknologi

Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for miljøteknologi i 2010. Regjeringen har allerede tatt en rekke initiativer som bidrar til å dreie innsatsen i virkemiddelapparatet i en mer miljøorientert retning. Regjeringen varslet i forbindelse med revidert budsjett 2010 et nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med en ramme på 500 mill. kroner i perioden 2011–13. Det foreslås å bevilge til sammen 167 mill. kroner i 2011, i hovedsak over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Programmets målsetting er å bidra til bærekraftig næringsvirksomhet basert på miljøteknologi i Norge og å bidra til miljøpolitisk måloppnåelse. Blant disse målene inngår bl.a. klimamålene i transportsektor og reduserte klimagassutslipp generelt. Programmet skal inkludere satsing på kommersialisering av miljøteknologi som både skal tildeles nyetableringer og prosjekter innen teknologiverifisering og utprøving av teknologi. Satsingen skal fremme private investeringer og stimulere til nettverksbygging og strategisk samarbeid mellom leverandører for levering av sammensatte systemer og løsninger.

Målgruppene for programmet vil være små, mellomstore og store foretak. Satsingen skal spisses ved å identifisere miljøteknologiske innsatsområder hvor Norge har kompetanse og forutsetninger for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Kriteriene for innsatsområder skal følge av Regjeringens miljøteknologistrategi. Prioritering og utvelgelse av innsatsområder innenfor programmet skal skje på basis av et teknologinøytralt og transparent kriteriesett som reflekterer målsettingene.

Det nye programmet skal utnytte og supplere eksisterende virkemidler på en måte som fremmer utvikling av miljøteknologi. Eksisterende virkemidler er utviklet for å foreta utvelgelse og tildeling til prosjekter på bakgrunn av aspekter som prosjektkvalitet, innovasjonsgrad, gjennomføringsevne m.v., og får høy vurdering i nasjonale evalueringer og internasjonale sammenlikninger. Disse kriteriene skal legges til grunn for tildelinger i programmet.

Programmet innebærer en satsing på 167 mill. kroner i 2011. Av disse midlene foreslås det at 117 mill. kroner benyttes til den etablerte ordningen for miljøteknologi i Innovasjon Norge. Videre foreslås det at 10 mill. kroner avsettes til etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for miljøteknologi. Olje- og energidepartementets satsing innenfor havvind foreslås økt med 20 mill. kroner og 20 mill. kroner foreslås bevilget til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. Denne satsingen kommer i tillegg til videreføring av 140 mill. kroner til ordningen for miljøteknologi som ble etablert i 2010 i regi av Innovasjon Norge.

Det opprettes et Programråd for miljøteknologi. Programrådet skal vurdere og gi anbefalinger om prioriteringer i programmet fra 2012. Programrådet skal videre stimulere til dialog og koordinering mellom deltakerne og med andre virkemiddelapparataktører, herunder koordinering av utlysninger og søknader mellom aktører. Programrådet skal også foreslå videreutvikling av Regjeringens strategi for miljøteknologi. Programrådet utpekes av Nærings- og handelsdepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet og øvrige berørte departementer.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er sentrale aktører i Regjeringens satsing på økt innovasjon i norsk næringsliv. Til sammen danner de et kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektivt offentlig virkemiddelapparat på dette området.

Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bidrar Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder. Regjeringens ambisjon er at Innovasjon Norge skal være en sentral medspiller for norsk næringsliv. Det foreslås om lag 1 474,1 mill. kroner (unntatt låneposter) til innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Dette er en nedgang fra 1 547,5 mill. kroner i saldert budsjett 2010. Endringene er først og fremst knyttet til nedskalering av tiltak som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, bl.a. er det en reduksjon i bevilgningene til nettverksprogrammer og administrasjon. I tillegg foreslås reduksjon i administrasjon, som følge av justeringer knyttet til innføring av en ny modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader. Endringen innebærer at slike kostnader belastes de ulike ordningene. I den forbindelse foreslås 53 mill. kroner overført til Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Innovasjon Norge har i 2009 og 2010 hatt ekstra ressurser for å håndtere økte bevilgninger, garanti- og lånerammer knyttet til finanskrisen. De aller fleste av disse ekstraordinære tiltakene er nå reversert gjennom budsjettene for 2010 og i forslaget for 2011. Det reduserer behovet for bemanning.

Den foreslåtte bevilgningen til Innovasjon Norge omfatter:

• 257 mill. kroner er øremerket til tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi

• 20 mill. kroner til landsdekkende etablererstipend

• 10 mill. kroner til utvikling av nærskipsfartsflåten og miljøtiltak i maritime næringer

• 193 mill. kroner i tilskudd og tapsavsetninger til innovasjonslån og landsdekkende garantier

• 292,6 mill. kroner til bedriftsutvikling og administrasjon

• 122,8 mill. kroner til nettverks- og programvirksomheten

• 250 mill. kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål

• 285 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter

• 20 mill. kroner i tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

• 10 mill. kroner i tilskudd til maritim utvikling

Garanti- og utlånsrammene i saldert 2010 foreslås videreført i 2011, fordelt med:

• 500 mill. kroner til innovasjonslåneordningen

• 2,5 mrd. kroner til lavrisikolåneordningen

• 40 mill. kroner til landsdekkende garantiordning

Som en del av forvaltningsreformen kom fylkeskommunene inn på eiersiden i Innovasjon Norge 1. januar 2010. I løpet av det siste året er det gjennomført en ekstern evaluering av Innovasjon Norge. Det gjennomføres nå en høringsrunde. Evalueringen har vurdert hvorvidt og på hvilken måte virksomheten oppfyller de målene som er satt for selskapet. Den viser at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for utviklingen av norsk næringsliv og bidrar til økt innovasjon, internasjonalisering og profilering. Samtidig blir det påpekt at selskapet i for liten grad har utviklet seg som kunnskapsorganisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk.

Investinor AS ble etablert i 2008 som et heleid datterselskap av Innovasjon Norge. Selskapet fikk bevilget en egenkapital over statsbudsjettet for 2008 på 2,2 mrd. kroner og skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg skal selskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapet skal ha særskilt fokus på miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, og spesielt legge vekt på klima- og miljøprosjekter. Investeringsselskapet kan også investere i lønnsomme prosjekter i andre bransjer og sektorer. Pr. 9. september 2010 har selskapet foretatt 19 investeringer innenfor miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og andre næringer. Selskapet har til nå investert i bedrifter i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Akershus og Oslo.

SIVA SF skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i hele landet. Selskapets virksomhet er inndelt i hovedområdene eiendom og innovasjon. Eiendomsaktivitetene består av investeringer i bygg og fysisk infrastruktur, som gir risiko- og kapitalavlastning for bedrifter. Innenfor innovasjon investerer SIVA i ulike typer innovasjonsselskaper og opererer programmer med tilskudd til disse miljøene. Programmene er rettet mot aktiviteter i bl.a. næringshager, FoU- og industriinkubatorer. Det foreslås 38,6 mill. kroner i tilskudd til SIVA over Nærings- og handelsdepartementets og 71 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter for 2011 (unntatt låneposter). SIVAs inkubatorvirksomhet knyttet til sentrale universitets- og forskningsmiljøer vil også i 2011 være sentral, med sikte på å stimulere til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater. SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal videreføres. Det har vært gjennomført en evaluering av SIVA. Formålet med evalueringen var å undersøke om SIVA når sine mål på en god og effektiv måte og å komme med råd om hvordan selskapet skal innrettes i framtiden. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at SIVA jobber i tråd med de målsettingene som er satt for virksomheten. Rapporten konkluderer med at det er behov for SIVAs tjenester både innenfor eiendoms- og innovasjonsvirksomheten. Videre viser evalueringen at det er synergieffekter mellom disse to virksomhetsområdene.

Norges forskningsråd er den sentrale virkemiddelaktøren for gjennomføring av Regjeringens forskningspolitikk. Forskningsrådets ansvarsområde dekker alle fagområder, og Forskningsrådet har et bredt spekter av virkemidler innenfor grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Det foreslås 1 337 mill. kroner i bevilgning til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2011. Dette er en økning på 30 mill. kroner fra saldert budsjett for 2010. Den overordnede målsettingen med bevilgningen er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, gjennom utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv. I budsjettforslaget for 2011 legges det vekt på å prioritere generelle virkemidler som er rettet mot bredden av norsk næringsliv. Samtidig foreslås det å styrke og videreføre bevilgningene til næringsrelevant forskning på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte områder.

Bevilgningen til Forskningsrådet foreslås fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

• 703 mill. kroner til tiltak rettet direkte mot bedrifter for å stimulere til økt FoU-innsats

• 398,3 mill. kroner til grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og annen infrastruktur

• 116,3 mill. kroner til kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak

• 79,9 mill. kroner til internasjonalt samarbeid

• 39,5 mill. kroner til kompetansebygging og administrative støttetiltak

De sentrale initiativene i 2011 er:

• styrking av ordningen for brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

• økt bevilgning til marin bioprospektering

• etablering av nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for miljøteknologi

En andel av Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til Forskningsrådet går til administrasjon av Skattefunn-ordningen. Dette er en rettighetsbasert støtteordning hvor alle prosjekter som godkjennes ut fra kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven. Finansdepartementet har nylig sendt et notat med forslag om endringer i Skattefunn på høring. Forslagene i høringsnotatet er i hovedsak presiseringer og oppdateringer av regelverket, bl.a. av FoU- og SMB-definisjonene. Videre foreslås det at bestemmelsene om kostnadsberegning i ordningen skal samles i forskriften. Ordningen og høringsnotatet omtales nærmere i Prop 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011, kapittel 3.

Entreprenørskap

Entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet og få bedriften til å vokse. For å utvikle en god kultur for entreprenørskap er entreprenørskap i utdanningen avgjørende. Dette er en av grunnene til at Regjeringen la fram en Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen i 2009. Dette vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Regjeringen ønsker også å støtte organisasjoner og andre aktører som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning, og som styrker samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap bidrar til dette. Regjeringen foreslår et tilskudd på 11 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2011.

Etablererstipendordningen under Innovasjon Norge skal bidra til finansiering av prosjekter i en tidlig fase. Ordningen ble innført som et tiltak for å dempe virkningen av finanskrisen. I budsjettet for 2011 foreslås ordningen videreført med 20 mill. kroner.

Videre følger Regjeringen i 2011 opp «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner»fra 2008. Planen har til sammen 12 konkrete tiltak og er forankret i sju departementer. I tråd med handlingsplanen viser rapporter for 2009 at Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA har prioritert kvinner som målgruppe og aktivt arbeidet for å øke andelen kvinner innenfor aktuelle programmer og tjenester.

For å bygge opp kunnskap om entreprenørskap i Norge lanserte Regjeringen i 2009 forskningsprogrammet «Mer entreprenørskap». Programmet vil gå over fire år med en samlet bevilgning på 16 mill. kroner. Hensikten er å studere entreprenørskap generelt og blant kvinner spesielt ved hjelp av registerdata.

Nordområdene

Utnyttelse av mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for Regjeringen i årene som kommer, og den overordnede målsettingen med Regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Med rapporten «Nye byggesteiner i nord» presenterte Regjeringen trinn to i nordområdestrategien. Styrking av næringsvirksomheten er et sentralt virkemiddel for å realisere målene i satsingen. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt på marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen.

Regjeringen har en strategi for marin bioprospektering. Siktemålet er å fremme verdiskaping og næringsutvikling nasjonalt, med særlig forankring i nord. Resultater fra marin bioprospektering kan komme til anvendelse innenfor en rekke områder, som f.eks. nye medisiner, prosessindustri, petroleumsvirksomhet, mat, fôr og biobrensel. Det foreslås satt av 29 mill. kroner til næringsrettet forskning og kommersialisering relatert til marin bioprospektering, en ytterligere styrking på 5 mill. kroner fra saldert budsjett 2010. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det satt av om lag 14,3 mill. kroner til MAREANO-programmets arbeid med kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. I budsjettet for 2011 foreslås det å øke Norges geologiske undersøkelses ressurser til å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene med 25 mill. kroner. Kartleggingen er et viktig grunnlag for næringsvirksomhet basert på mineralske forekomster. Regjeringen legger videre vekt på at dette kartleggingsprogrammet, sammen med det pågående MAREANO-programmet i Lofoten og Barentshavet, vil gi en omfattende oversikt over geologiske ressurser på land og sjø i de tre nordligste fylkene.

Krevende miljøvennlige maritime operasjoner er et prioritert område i Norges forskningsråds Maroff-program. Programmet bidrar til å realisere Regjeringens satsing på innovasjon og verdiskaping i de maritime næringene. Midlene til Maroff-programmet forslås videreført med 130,1 mill. kroner i 2011.

Reiselivsnæringen vokser fram som en nøkkelnæring i nord. Som en del av Regjeringens satsing i nord settes det av minst 15 mill. kroner til markedsføring av Nord-Norge som reisemål, gjennom Innovasjon Norge. Det foreslås videre 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv.

Romrelatert infrastruktur er et sentralt verktøy i forvaltningen av nordområdene. Navigasjon, miljøovervåking og suverenitetshevdelse er viktige temaer hvor satellitter spiller en vesentlig rolle. Gjennom bevilgningen til Norsk Romsenter er det de senere årene arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Demonstratorsatellitten ble skutt opp 12. juli 2010 fra India og fungerer så langt som planlagt. Data fra satellitten vil være en viktig bidragsyter til de helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for havområdene i nord. Også i 2011 vil det bli avsatt midler til videreutvikling av dette konseptet. Andøya Rakettskytefelt er en vesentlig del av norsk romvirksomhet. For 2010 er det avsatt 15 mill. kroner til revitalisering av Andøya Rakettskytefelt. Også i 2011 vil det bli brukt midler til dette formålet. Norge deltar også i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som skal gi bedre tilgjengelighet og nøyaktighet og bidra til økt pålitelighet og sikkerhet i nordområdene. Det foreslås samlet avsatt 81,6 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets og Forsvarsdepartementets budsjett til Galileo.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgiving, internasjonalisering og reiseliv. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sine innovasjons- og eiendomsaktiviteter.

Deltakelse i regionale fora og vårt grensenære samarbeid med naboland i nord, gir også økt oppmerksomhet om nordområdene. Næringssamarbeidet med Russland er i den sammenheng en sentral driver. Samarbeidet og samhandelen med Russland er i sterk utvikling. Mange norske bedrifter er aktive i Nordvest-Russland. SIVA og Innovasjon Norges engasjement i Murmansk er viktig for å styrke de økonomiske forbindelsene i nord. Deltakelse i Barentssamarbeidets økonomiske arbeidsgruppe og Nordhandelsgruppen (under den bilaterale norsk-russiske kommisjonen) bidrar også til å fremme næringssamarbeid i nordområdene.

Internasjonale satsinger innenfor innovasjon og forskning

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er det viktigste finansielle redskap for FoU-aktiviteter i Europa, og Norges deltakelse er hjemlet i EØS-avtalen. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for programkomiteer innenfor IKT, nanoteknologi, materialer og produksjon, romfart og et program for små og mellomstore bedrifter. Norge deltar videre i et voksende antall såkalte randsoneaktiviteter, som f.eks. de europeiske felles teknologiinitiativene ARTEMIS og ENIAC og samarbeidsprogrammet AAL. I tillegg deltar Norge i det næringsrettede nettverket EUREKA, programmet Eurostars og gjennom bilateralt forskningssamarbeid med bl.a. Canada, India, Japan, Kina, Russland og USA.

For å gi norsk næringsliv bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital, og større muligheter for samarbeid, deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Nærings- og handelsdepartementet har et koordineringsansvar for programmet, i tillegg til et særskilt ansvar for delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap, med en samlet kontingent på om lag 400 mill. kroner. Det foreslås om lag 27 mill. kroner til CIP over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2011.

Industriutvikling i tilknytning til internasjonalt romfartssamarbeid er et satsingsområde for Regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency). Deltakelse i ESA-programmer har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og utvikle og styrke kompetansen i Norge. Videre er Norge med i det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, Radarsat-avtalen med Canada og EASP-avtalen om driften av Andøya Rakettskytefelt. Galileo vil ha stor betydning for utvikling i europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. I alt foreslås det bevilget til 682,1 mill. kroner til romvirksomhet i statsbudsjettet for 2011.

1.3.2 Næringsrettet forenkling

Regjeringen legger stor vekt på å sikre at reguleringer ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper. Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulig ressursbruk.

Regjeringen har gjennomført et kartleggings- og forenklingsprosjekt for å identifisere informasjonskrav i lover og forskrifter rettet mot næringslivet. Regjeringen la i 2008 fram handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon»for å redusere bedriftenes administrative ressursbruk som er avledet av lover og forskrifter. Som en oppfølging av dette arbeidet ble rapporten «Regjeringens arbeid for å redusere bedriftenes administrative kostnader»lagt fram i februar 2010. Rapporten viser at den totale administrative ressursbruken for næringslivet ble redusert med 288 mill. kroner, tilsvarende ca. 0,5 pst. i perioden 2006 til 2009. Regjeringen vil vurdere konkrete mål for ytterligere reduksjon av bedriftenes administrative byrder.

I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene færre enn 100 ansatte. Kravene i regelverket er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt de mindre bedrifter til gode. Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter, og det er etablert et strategisk råd som skal gi innspill til arbeidet.

Regjeringen har satt i verk flere konkrete tiltak for å forenkle rammevilkårene for norsk næringsliv. I Regjeringens politiske plattform er det sagt at Regjeringen vil arbeide for forenklinger i bl.a. aksjeloven og regnskapsloven. Forenklinger i aksjeloven vurderes nå gjennom en utredning, som skal vurdere om aksjeloven kan tilpasses enda bedre til de minste bedriftenes behov. Når det gjelder forenklinger i regnskapsloven, legger Regjeringen opp til at det skal settes ned et utvalg for å vurdere dette.

Regjeringen vil legge fram forslag om å forenkle underskriftskravene i enhetregisterloven og foretaksregisterloven. Regjeringen vil legge fram et forslag om at foretakene selv kan peke ut en person som skal signere meldinger på vegne av foretaket.

Regjeringen gjennomfører et omfattende arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Ved i større grad å ta i bruk elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester vil det offentlige spare ressurser i form av tid og arbeidskraft. Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette vil innebære sparte investeringer hos de forskjellige etatene. En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges også tungt i det pågående utviklingsløpet for Altinn. Altinn II-prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2013. I statsbudsjettet for 2011 er det foreslått satt av 187,7 mill. kroner til forvaltning og utvikling av Altinn-løsningen. I tillegg foreslås det avsatt 14,7 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for å sikre likt meningsinnhold i data til offentlig forvaltning (metadata).

1.3.3 En strategi for maritime næringer

Norge har en av verdens største og mest komplette maritime sektorer, som sammen med offshorenæringen har gitt grobunn for unik maritim kompetanse og et stort potensial for innovasjon. Norge rangeres som verdens femte største skipsfartsnasjon.

I Regjeringens maritime strategi er visjonen at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Sentralt i strategien er tiltak for å legge forholdene til rette for at de maritime næringer fortsatt skal lokalisere virksomhet i Norge. Som oppfølging ble prosjektet «Norge som maritimt vertsland» lansert i november 2009. Målet er å bidra til at maritim virksomhet lokaliseres til Norge, og at det legges til rette for å utvikle Norge som maritimt vertsland. Regjeringen har invitert til innspill fra næringen og kartlegger regelverk og administrative prosedyrer som kan være til hinder for bruk av norske skipsregistre. Prosjektet videreføres i 2011.

For å følge opp Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» er de ulike ordningene knyttet til maritim forskning, innovasjon og kompetanse styrket betydelig. Tiltakene i strategien har bidratt til å styrke hele den maritime klyngen, fra verft og utstyrsleverandører til skipsfart og maritime tjenester. Strategien vil være grunnlaget for Regjeringens maritime politikk også i tiden framover.

I oppfølgingen av maritim strategi er forsknings- og utviklingsmidler gjennom virkemidlene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge sentrale. I budsjettet for 2011 foreslås det å sette av 182,6 mill. kroner til maritim forskning og innovasjon. De tre prioriterte maritime forsknings- og innovasjonsområdene videreføres: miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene, og avansert transport og logistikk.

Maroff-programmet under Norges forskningsråd skal bidra til å realisere Regjeringens satsing på innovasjon og miljøvennlig verdiskapning i de maritime næringene. Målgruppen er rederinæringen, verftsindustrien, tjeneste- og utstyrsleverandører til alle typer fartøyer og til havbruksanlegg. Det foreslås 130,1 mill. kroner til Maroff-programmet i 2011.

Gjennom Innovasjon Norges ordninger ønsker Regjeringen å stimulere til maritim innovasjon. Innovasjon Norge tilbyr en rekke tjenester og virkemidler til maritime næringer, bl.a. tilskudd, innovasjons- og lavrisikolån og programmet Maritim utvikling. Maritim utvikling har som mål å styrke omfanget av og samarbeidet om nyskaping i de maritime næringene og dermed styrke verdiskaping og konkurranseevne i sektoren. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Maritim utvikling i 2011. I tillegg foreslås å videreføre 10 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfarten. Prosjekter knyttet til gassdrift skal være særlig prioritert.

Nærings- og handelsdepartementet og Strategisk råd for maritim utvikling har fått utarbeidet en rapport, Maritim 21, med forslag til større satsinger innenfor maritim innovasjon og miljø mot 2020. Målsettingen er å bidra til å svare på hva Norge kan bygge sin framtidige verdiskaping på.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk tilrettelegger for maritim virksomhet gjennom stabile rammer for næringen. Den har bidratt til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk og øke antall lærlinge- og praksisplasser. Tilskuddsordningen ble evaluert av Pöyry (Econ) i 2010, med hensyn måloppnåelse, samfunnsøkonomiske effekter, og organisering og forvaltning av ordningen. Rapporten konkluderer med at ordningen bidrar til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk, og at den er godt organisert og forvaltet. Videre har ordningen en begrenset, men positiv, effekt på øvrige deler av den maritime klynge. Imidlertid vurderes ordningen å være samfunnsøkonomisk ulønnsom på lang sikt. Rapporten er forelagt berørte departementer for kommentarer, som tas med i departementets videre arbeid. For å begrense ytterligere vekst i de samlede utgifter under refusjonsordningen ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensning i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen av ordningen i statsbudsjettet for 2011. Det legges til grunn at om lag 10 500 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2011. Bevilgningsbehovet i 2011 anslås til 1 646,6 mill. kroner.

Kompetanse er nødvendig for å utvikle de maritime næringers konkurransekraft og evne til nyskaping og omstilling. Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse er et viktig bidrag i dette tilfellet. Stiftelsen krever inn og forvalter midlene fra rederier med sjøfolk om bord på skip som er omfattet av nettolønnsordningen. Fondsmidlene skal anvendes til kompetansehevingstiltak og rekrutteringstiltak. Antall opplæringsstillinger har økt med 146 pst. fra 2004 til 2009.

Regjeringen er opptatt av faren som piratvirksomheten utgjør i flere områder i verden – spesielt utenfor kysten av Somalia i Det indiske hav. Piratvirksomheten er en konstant trussel mot skipsfarten og sjøfolkene og kan medføre fare for tap av liv, alvorlige ulykker og miljøkatastrofer. I tillegg medfører den negative konsekvenser for global skipsfart og global handel og økonomi. For å styrke bekjempelsen av piratvirksomhet støttet Nærings- og handelsdepartementet den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) sitt arbeid knyttet til anti-piratarbeid.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å få på plass internasjonale miljøreguleringer for skipsfarten. Klimautfordringene knyttet til skipsfarten blir en sentral del av dette arbeidet framover, gjennom prosesser i IMO og FNs Klimakonvensjon med klimatoppmøtet i Mexico. Videre har Norge formannskapet i Østersjørådet fra juli 2010 til juli 2011. Et fokusområde i denne perioden blir mer miljøvennlig skipsfart i Østersjøen.

På det nasjonale området er miljøvennlig vekst for de maritime næringer også sentralt. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for økt bruk av naturgass (LNG) i skipsfarten. Satsningen på gass har økt gjennom NO_X-avgiften, miljøprosjekter gjennom Innovasjon Norge og gjennom krav om bruk av gass ved kjøp av offentlige fergetjenester på enkeltfergesamband.

Det ble oppnådd en prinsipiell enighet om å gjenoppta forhandlinger om en internasjonal skipsbyggingsavtale på møtet i OECDs arbeidsgruppe for skipsbygging 13. april 2010. Beslutningen om å gjenoppta forhandlingene vurderes som meget positiv for å sikre like konkurransevilkår og avverge et subsidiekappløp i internasjonal skipsbyggingsindustri. OECD-sekretariatet har startet arbeidet med formell beslutning av OECDs ministerråd og de praktiske forberedelser til forhandlinger.

1.3.4 En strategi for reiselivsnæringene

Regjeringen har pekt ut reiseliv som ett av fem satsingsområder. I 2007 lanserte Regjeringen en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Målene for satsingen er økt verdiskaping og produktivitet, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser skal det skapes verdier for de besøkende, bedriftene, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet.

Tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien fra 2007 er i all hovedsak gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring. Det igangsettes et arbeid i 2010, med sikte på å legge fram en revidert strategi for reiselivsnæringen i 2011.

Innovasjon Norge har gjort undersøkelser som viser at Norge er relativt lite kjent som reisemål, selv i våre nærmeste markeder. Det er derfor viktig med fortsatt høy innsats for å markedsføre Norge som reisemål, både i Norge og i utlandet. Den nasjonale reiselivsportalen på Internett, visitnorway.com, er gjort tilgjengelig på flere språk, bl.a. kinesisk.

Profilering har positiv effekt bare hvis sluttproduktet oppfyller kravene de reisende stiller til kvalitet og opplevelse. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å etablere en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiseliv. Det er utarbeidet kriterier for stjernemerking av norske overnattingsbedrifter, og ordningen starter opp i 2011.

Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål i et langsiktig perspektiv. Prosjektet «Bærekraftig Reiseliv 2015»ble iverksatt i 2008. Foreløpige resultater fra prosjektet ble lagt fram på en erfaringskonferanse i februar 2010. Prosessen har gitt konkrete resultater i form av forslag til tiltak som skal implementeres og videreutvikles framover.

De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene. For at Norge skal bli valgt som reisemål, er vi avhengige av å kunne tilby helhetlige opplevelser. En arbeidsgruppe leverte i juni 2009 en rapport med forslag til tiltak som skal bidra til bedre samordning og utvikle et mer helhetlig og koordinert tilbud for turister i Norge. Som en oppfølging av denne rapporten utnevnte Nærings- og handelsdepartementet fire pilotprosjekter knyttet til utvikling av helhetlige reiselivsprodukter. Disse skal gjennomføres innen utgangen av 2010.

Utvikling av helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen er ett av tre hovedmål i Regjeringens reiselivsstrategi. Et sentralt tiltak som følges opp gjennom 2010 og framover er etablering av et prøveprosjekt kalt «Utviklingssenter for reiselivet».

Det foreslås 250 mill. kroner til Innovasjon Norge til markedsføring av Norge og reiselivsformål for 2011. Dette er en videreføring av nivået på satsingen i budsjettet for 2010.

1.3.5 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar bl.a. til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderett over nasjonens felles naturressurser. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskaper. Gjennom eierskapet vil staten bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet mottok i 2010 om lag 9 mrd. kroner i utbytte for regnskapsåret 2009 fra selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser.

Som aktiv eier håndterer departementet ulike situasjoner knyttet til bl.a. statens eierandeler i enkeltselskaper. Se programkategori 17.30 for nærmere omtale.

Regjeringen vil redegjøre for sin eierskapspolitikk med en ny stortingsmelding om statens direkte eierskap. Regjeringens eierskapspolitikk ble etablert i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Den nye stortingsmeldingen vil videreføre hovedelementene i den forrige meldingen, men vi vil se på behovet for å justere eierskapspolitikken på enkelte områder.

1.3.6 Handel og internasjonalt samarbeid

EØS-avtalen, EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsavtaler

Regjeringen prioriterer handelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Potensialet for økt eksport av tradisjonelle industrivarer som maskiner, utstyr, metaller og kunstgjødsel er viktig for valg av land, og fiskeeksporten tillegges også vekt. Prioriterte tjenestesektorer er skipsfart og relaterte tjenester, ingeniørtjenester, telekommunikasjonstjenester og energirelaterte tjenester. Potensielle vanskelige motkrav inngår også i vurderingen for valg av land. Et viktig prinsipp i handelspolitikken er parallellitet med EU, for å sikre minst like gode vilkår for norske aktører som konkurrenter i EU. Regjeringen er dessuten forberedt på å akseptere forhandlinger basert på øvrige EFTA-staters prioriteringer.

Regjeringen prioriterer EFTAs handelsavtaler med India og Russland og en bilateral handelsavtale med Kina. Forhandlinger med India og Kina startet høsten 2008, og de er en handelspolitisk hovedprioritering for Regjeringen i 2011. Forhandlingene med Russland er i oppstartfasen.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger med Hong Kong, mens forhandlingene med Algerie og Thailand er stilt i bero. Raskt voksende økonomier i Asia, som Indonesia, Malaysia og Vietnam, blir stadig viktigere for norsk utenrikshandel, og det vurderes å innlede forhandlinger med disse landene. Det er også aktuelt å starte forhandlinger med Bosnia Hercegovina og Montenegro, som et ledd i norsk Vest-Balkan-politikk.

Behovet for investeringsavtaler er økende, ettersom stadig flere norske bedrifter etablerer virksomhet i utlandet. En mulig norsk modell for nye investeringsavtaler har derfor blitt utviklet, og Regjeringen går inn for at det vurderes bestemmelser om beskyttelse av investeringer i nye handelsavtaler med India, Kina, Russland og Ukraina.

EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked og innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EØS-området. Ett felles marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre regelverket i det indre marked og få eksisterende regler til å fungere etter hensikten.

I 2008 vedtok EU nye regler for varehandelen. Målet er enklere vareflyt og sikrere produkter. De nye reglene har trådd i kraft i EU. Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å få gjennomført reglene i Norge i løpet av 2011. For tjenestesektoren ble tjenestedirektivet gjennomført i norsk rett 28. desember 2009. Målet er å forenkle handelen med tjenester, men også å bedre informasjon og tilsyn. Europakommisjonen skal legge fram en rapport om gjennomføringen av tjenestedirektivet i slutten av 2010.

Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for utviklingen av et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering.

Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske selskaper som ønsker å eksportere til og investere i utlandet. GIEK tilbyr statlige garantier for og kredittforsikring av eksport, og Eksportfinans ASA tilbyr offentlig støttede eksportlån.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport. Det vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige vilkår for norsk eksportrettet næringsliv og være viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Regjeringen foreslår derfor å opprettholde rammene fra 2010 for GIEKs ordninger i 2011. Det innebærer følgende garantirammer:

• 120 mrd. kroner for den alminnelige garantiordningen

• 3,15 mrd. kroner for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland

• 6,5 mrd. kroner for garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

I programperioden for EØS-midler 2009-14 bidrar Norge med 15 mrd. kroner. Finansieringsmekanismene består av en EFTA-EØS-del og en norsk del (Norway Grants). Programmene er nå gjort mer relevante og tilgjengelige for private aktører. Det er opprettet et eget program for grønn næringsutvikling. I tillegg øremerkes en prosent av tildelingen til landene til et fond for anstendig næringsliv og trepartssamarbeid.

Nærings- og handelsdepartementet ivaretar bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter i utlandet. I viktige vekstmarkeder som Brasil, Kina, Russland og India kan næringslivet trenge drahjelp fra myndighetene til å sikre gode konkurransevilkår.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider også med å profilere Norge og synliggjøre norsk næringslivs kompetanse ved enkeltanledninger. Det består i bl.a. norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med statsbesøk og offisielle besøk til og fra utlandet.

1.3.7 Andre områder

Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for beredskap for å sikre tilgang på varer og tjenester fra næringslivet i en krisesituasjon. På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

• fullføre modernisering av lovgrunnlaget, identifisere sårbarhet og samfunnskritiske sektorer innenfor ansvarsområdet og iverksette tiltak for å øke robustheten

• styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering, videreutvikle og øve departementets og etatenes krisehåndteringsevne

• videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med berørte næringer

Likestilling

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2009 bidro Innovasjon Norge med 2,8 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det tilsvarer mer enn en dobling sammenliknet med året før. Det utgjorde om lag 29 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. I perioden 2006-09 har SIVA benyttet totalt 24 mill. kroner til satsingen «Kvinnovasjon». Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagene. I tråd med formålet for programmet har kvinneandelen i næringshagene økt betydelig siden oppstarten av programmet i 2006. Andelen kvinnelige gründere i næringshageprogrammet utgjorde 40 pst. i 2009, mot 30 pst. i 2008. I samme tidsrom økte andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene fra 42 til 48 pst.

Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Organisasjonen jobber aktivt for å stimulere til entreprenørskap i utdanningen og har etablert et eget lederutviklingsprogram for jenter under navnet Jenter og ledelse. Videre har departementet en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskaper trådte i kraft fra 1. januar 2008, og alle selskapene har innrettet seg etter disse reglene.

2 Oversiktstabeller for budsjettet

2.1 Utgifter

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

2.2 Inntekter

Inntekter fordelt på kapitler

3 Oversikt over tilsagnsfullmakter

Tilsagnsfullmakten knyttet til Norges forskningsråd foreslås satt til 107,5 mill. kroner for 2011, jf. omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2010, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og Forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmaktene knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA og til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av framtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Førstnevnte fullmakt vil gi departementet fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 129,25 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og Forslag til vedtak VI, 2. 108-ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke framtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til vedtak VI, 3.

Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i postgruppene 50-89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VII.

4 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2011. Det anslås at en totalramme på 225 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar og nye tilsagn for 2011, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak VIII, 1.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460. jf. også Forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 61 land, EU og Den europeiske investeringsbanken. Hovedkvarteret ligger i London. EBRDs styre består av 23 representanter fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass. EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne, markedsorienterte økonomier og fremme utvikling av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia og Tyrkia. Banken kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter/bedrifter i land som er forpliktet til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken prioriterer de landene som har kommet kortest i endringsprosessen og fokuserer på små og mellomstore bedrifter i privat sektor, oppbygging av lokale finansinstitusjoner, egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner og lokal tilstedeværelse så vel som prosjektaktivitet i samtlige operasjonsland. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet prioriteres også sterkt.

Norges andel av EBRDs grunnkapital på 20 mrd. euro utgjør 1,26 pst., dvs. 252 mill. euro, tilsvarende ca. 2 mrd. kroner. Av dette har Norge innbetalt ca. 525 mill. kroner. Det øvrige er garantikapital. Norges ansvar i form av garantikapital utgjør 184,37 mill. euro. På EBRDs årsmøte våren 2010 vedtok bankens medlemsland enstemmig å utvide grunnkapitalen med 10 mrd. euro. Norge stemte for utvidelsen under forutsetning av Stortingets samtykke. Behovet for kapitalutvidelse har sin bakgrunn i EBRDs økte aktivitet under finanskrisen og også planlagt høy aktivitet i årene fram mot 2015. Det foreslås på denne bakgrunn at Norge deltar i kapitalutvidelsen i EBRD.

Kontantandelen av kapitalutvidelsen utgjør 10 pst. og dekkes gjennom overføring fra bankens reserver, mens resterende 9 mrd. euro forutsettes dekket ved at medlemslandene øker sitt garantiansvar overfor banken. Innbetalt kapital og garantier fordeles etter medlemmenes eierandel. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

På denne bakgrunn foreslås Norges garantiansvar i EBRD økt med 112,55 mill. euro, fra 184,37 til 296,92 mill. euro, jf. Forslag til vedtak XII. Norges andel av innbetalt kapital vil øke med 12,63 mill. euro til 78,26 mill. euro.

Tapsfond for garantiordninger

Det gis en samlebevilgning til Innovasjon Norge over kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, der selskapet innenfor rammen av bevilgningen prioriterer hvor mye som skulle benyttes til tilskudd, og hvor mye som skulle avsettes til tapsfond for garantier og lån.

Eventuelle tap på GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland som ikke kan dekkes av løpende inntekter, forutsettes dekket av grunnfond som ble bevilget i perioden 1989-94 med til sammen ca. 300 mill. kroner. Grunnfondet ble våren 2009 tilført ytterligere 150 mill. kroner.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endingsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ca. 71 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner foreslås videreført i 2011, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det ble i 2004 gitt en garanti på inntil 50 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Fullmakten er senere utvidet med 40 mill. kroner, til 90 mill. kroner. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 960 Raufoss ASA. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for utgifter ved tiltak som omfattes av pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet. For 2010 er det gitt samtykke til løpende utbetaling av refusjonskrav uten bevilgning i henhold til særskilt fullmakt. Tilsvarende fullmakt foreslås for 2011, jf. Forslag til vedtak V, 1. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Pr. 3. september 2010 var det utbetalt til sammen ca. 72,9 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

Ved behandlingen av St.prp. nr. 27 og Innst. S. nr. 142 (2007–2008) fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å forhandle fram en avtale om en statlig garanti som gir dekning til Kongsberg Defence and Aerospace AS (KDA) for bygging av ny komposittfabrikk til produksjon av leveranser til nye kampfly dersom norske myndigheter på et senere tidspunkt beslutter ikke å anskaffe slike fly.

KDA og Nærings- og handelsdepartementet har ferdigforhandlet garantiavtalen, inkludert tidsrammen for garantien, jf. St.prp. nr. 27 (2007–2008). Statens garantiansvar bortfaller på det tidspunktet Stortinget gir regjeringen fullmakt til oppstart av kontraktsforhandlinger med leverandøren av kampfly, jf. St.prp. nr. 36 og Innst. S. nr. 299 (2008–2009). I St.prp. nr. 27 (2007–2008) er KDA omtalt som garantimottaker. For å sikre statens verdier er nå morselskapet Kongsberg Gruppen ASA garantimottaker. Kongsberg Gruppen ASA vil gjennom sine datterselskaper være 100 pst. eier av investeringsobjektet. Det er enighet om at staten ikke tar pant i garantiobjektet. Det er en forutsetning at garantiobjektet overdras uten heftelser til staten dersom garantien utløses. Garantien vil ha en ramme på maksimalt 737 mill. kroner. Garantien forutsetter at Kongsberg Gruppen ASA forplikter seg til å kjøpe fabrikken tilbake for minst 240 mill. kroner. Staten vil stå fritt til å avhende fabrikken til en høyere pris. Netto garantibeløp blir dermed maksimalt 497 mill. kroner.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA 13. mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling 3. april 2008. Garantiavtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar således til å beskytte egenkapitalen i selskapet.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA mv., ga Stortinget Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Inkludert staten deltar aksjonærer som til sammen representerer 99,5 pst. av aksjene i porteføljegarantien. Pr. 31. juli 2010 var det urealiserte verdifallet som dekkes under garantiavtalen, ca. 970 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 145,5 mill. kroner.

5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2011 må helt eller delvis kunne foretas i 2012 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49