Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgave og mål for Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommunal sektor og for å sikre at lokaldemokratiet fungerer. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, samt felles forskning og utredning på departementets områder. Det blir foreslått en bevilgning på 173,6 mill. kroner i 2011. Det er en videreføring av nivået i 2010.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster som sikrer verdiskaping i hele landet og tar vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land som møter levekårsutfordringer i alle deler av landet. Regjeringen vil legge til rette for å styrke og utnytte verdiskapings- og kompetansemiljøene i hele landet for å fremme innovasjon og verdiskaping i byene og distriktene. Nettopp samspillet mellom by og land er viktig for norsk næringsutvikling.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

• arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet

• bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting

Innsats på flere sektorområder er viktig for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken, herunder kommuneøkonomien, samferdselsområdet, høyere utdanning, forskning, helse, justis og landbruk. Eksempler på tiltak er den differensierte arbeidsgiveravgiften, virkemidler i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, distriktstilskudd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og ulike tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud i hele landet.

For 2011 foreslår regjeringen at bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk blir satt til 2 778,1 mill. kroner. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift foreslås satt til 2 081,8 mill. kroner. Siden 2005 har regjeringen økt bevilgningen til distrikts- og regionalpolitikken med 743 mill. kroner. Dette utgjør en vekst på 55,5 pst.

Hoveddelen av innsatsen under programkategori 13.50 vil i 2011 være tiltak som skal bidra til å styrke verdiskaping og samfunnsutvikling. Departementet bidrar gjennom å styrke næringsmiljøer, videreutvikle etablerte bedrifter og legge til rette for økt entreprenørskap. Innsatsen for å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i små byer og tettsteder videreføres. Departementet vil fortsatt prioritere kvinner, unge og innvandrere som målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken.

Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling foreslås satt til 1 552,4 mill. kroner. Departementet vil styrke kommunene som næringsutvikler. Departementet foreslår derfor å øke tildelingen til kommunale næringsfond i 2011.

Departementet legger opp til etablering av nytt næringshageprogram fra 1. juli 2011, og en dobling av bevilgningen til tjenesten bedriftsnettverk.

Departementet legger vekt på å tilrettelegge for økt entreprenørskap for å fornye næringslivet og øke tilgangen på arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Mentortjenesten for unge under programmet Ung gründer, en tjeneste for unge etablerere, utvides i 2011. Unge entreprenører mangler ofte kompetanse, gode nettverk og tilgjengelig kapital. Mentortjenesten skal møte disse behovene. I tillegg ønsker departementet å styrke Ungt Entreprenørskap for at flere unge skal få muligheten til å drive egen bedrift mens de er under utdanning.

I 2010 ble Bolyst-satsingen satt i gang for å stimulere til bolyst i distriktsområder. Gjennom ordningen skal departementet støtte lokale og regionale utviklingsprosjekter som fremmer bolyst i hele landet. Departementet foreslår å øke rammen til satsingen i 2011.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Innenfor rammen av nasjonalt regelverk har kommuner og fylkeskommuner mulighet til å foreta tilpasninger og prioriteringer i tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Kommuner og fylkeskommuner er også viktige demokratiske arenaer og har i tillegg viktige roller som myndighetsutøvere og samfunnsutviklere.

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 18 pst. av BNP for fastlands-Norge. Om lag hver femte sysselsatt er ansatt i kommunal sektor. Det er derfor viktig at kommunesektoren forvalter ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2010 har realveksten i de samlede inntektene vært om lag 41 mrd. kroner, tilsvarende 15 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Antall avtalte årsverk i kommunesektoren har økt med om lag 40 000 i perioden 2005–2009, tilsvarende 12 pst.

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2011. Det vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene.

Øremerkede tilskudd til barnehager på om lag 28 mrd. kroner innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 2011. I tillegg innlemmes tilskudd til kvalifiseringsprogrammet og tilskudd til krisesentre i de frie inntektene i 2011. Økt andel frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer for kommunene. De frie inntektene og momskompensasjon til kommunene anslås å utgjøre om lag 80 pst. av samlede inntekter i 2011. Andelen øremerkede tilskudd reduseres fra om lag 12 pst. i 2010 til knapt 5 pst. i 2011.

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 348 mrd. kroner i 2011. Av dette utgjør frie inntekter om lag 265 mrd. kroner. Frie inntekter består av kommunesektorens egne skatteinntekter på om lag 138 mrd. kroner og rammetilskudd på om lag 127 mrd. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kapittel 571 og 572. Øremerkede tilskudd til særskilte formål bevilges over fagdepartementenes budsjetter. For en nærmere omtale av de enkelte øremerkede bevilgningene vises det til de aktuelle budsjettproposisjonene. I tillegg har kommunene gebyrinntekter (egenbetaling) fra tjenester som kommunene leverer til innbyggerne, bl.a. barnehager, pleie- og omsorgstjenester og tekniske tjenester. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt. Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Byggeprosessen skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig og samtidig bidra til god kvalitet og færre byggfeil. Regjeringen er opptatt av at de bygde omgivelsene planlegges og utformes universelt. Hensikten er at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

De som ikke på egenhånd kan skaffe seg eller beholde egen bolig, skal få nødvendig bistand av kommunene. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, er høyt prioritert. Husbankens strategiske arbeid mot kommuner med store boligsosiale utfordringer skal videreføres.

For 2011 foreslår regjeringen at bevilgningen under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg blir satt til 22 465,7 mill. kroner. Fratrukket utbetaling av lån fra Husbanken utgjør dette en bevilgning på 8 348,1 mill. kroner. Siden 2005 har bevilgningen til programkategorien utenom låneutbetalinger økt med 2 198,95 mill. kroner, en vekst på om lag 35,8 pst.

Startlån er et godt virkemiddel for å bidra til at unge og vanskeligstilte kan etablere seg på boligmarkedet. Etterspørselen etter startlån i kommunene har vært høyere i 2009 og 2010 enn tidligere år. Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner i 2011, og at startlån fortsatt har høyest prioritet innenfor lånerammen.

Kommunene må disponere et tilstrekkelig antall godt egnede utleieboliger for å kunne hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har de siste årene økt tilskudd til utleieboliger. I 2011 foreslår regjeringen tiltak for raskere bosetting av flyktninger og særlig enslige mindreårige. Det foreslås blant annet å øke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 69,6 mill. kroner i 2011. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 160 boliger.

Som en del av regjeringens fattigdomssatsing ble bostøtten vesentlig styrket fra 1. juli 2009. Per juni 2010 har antall nye mottakere økt med 15 pst. og gjennomsnittlig ytelse med 8 pst. Den høye prisstigningen i boligmarkedene representerer en stor utfordring for personer med lav inntekt. Spesielt gjelder det for barnefamilier og for mottakere i Oslo. Regjeringen foreslår derfor å øke maksimalgrensene for disse mottakergruppene i 2011. Det foreslås en bevilgning på 3,8 mrd. kroner.

Det er viktig å forebygge utviklingen av problemområder med negative levekår og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. Regjeringen har i perioden 2007–2010 bidratt med 43 mill. kroner årlig til satsing i Groruddalen. Dette er et samarbeid med Oslo kommune. Det foreslås at tiltaket videreføres. Det foreslås videre at bevilgningen økes med 3 mill. kroner til levekårsutsatte områder i Bergen.

Ny bygningsdel i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. For å oppnå de ønskede effekter av regelverket, vil informasjon og kompetansebyggende tiltak i kommuner og byggenæring fortsette.

Det er behov for ny kunnskap om boligspørsmål i et helhetlig velferdsperspektiv, og departementet foreslår derfor at boligforskning integreres i Forskningsrådets forskningsprogram «Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)» fra 2011. Det foreslås i tillegg at det opprettes en egen forskningspost som Husbanken skal forvalte.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gi tilrådninger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal løses framover. Regjeringen har også igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om bygningspolitikken.

Regjeringen vil også i 2011 følge opp Bygg for framtida – Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012. Det vil bl.a. bli utarbeidet en plan for økt innsats for energieffektivisering i nye og eksisterende bygg fram mot 2020.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene inklusive lånetransaksjoner under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2011 sammenlignet med saldert budsjett 2010 og regnskap 2009. De økte bevilgninger ifm. tiltakspakken, St.prp. nr. 37 (2008–2009) inngår i regnskapstallene for 2009, og har påvirkning på bevilgningstallet for 2010. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner øker samlet med om lag 45,1 mrd. kroner fra om lag 81,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2010 til om lag 126,8 mrd. kroner i forslaget for 2011. Av økningen er om lag 28 mrd. kroner knyttet til innlemming av de øremerkede tilskuddene til barnehager i kommunenes frie inntekter. Størrelsen på rammetilskuddet for øvrig må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 som er nærmere omtalt i kapittel 2.

Utgiftene ekskl. rammetilskuddet øker med rundt 1 mrd. kroner. Av denne økningen er om lag 151 mill. kroner knyttet til økte utgifter under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Utgiftene på det distrikts- og regionalpolitiske området øker med rundt 100 mill. kroner. 690,6 mill. kroner av økningen er knyttet til programkategori Bolig, bomiljø og bygg, herav er 109,5 mill. kroner knyttet til lånetransaksjoner.

Figur 1.2 viser utgiftene under programkategoriene 13.10 Administrasjon, 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk og 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og lånetransaksjoner er holdt utenfor. Nedgangen under programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes at valgbevilgningen er flyttet til programkategori 13.70. Utgiftene på det distrikts- og regionalpolitiske området foreslås økt med 77,1 mill. kroner utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift øker med om lag 22 mill. kroner. Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling økes med rundt 63,6 mill. kroner. De nasjonale utviklingsmidlene økes med om lag 63 mill. kroner. Bevilgningen til bolig, bomiljø og bygg utenom lånetransaksjoner øker med 581,1 mill. kroner. Bevilgningen til bostøtten øker med 238 mill. kroner. Rentekompensasjonsordningene knyttet til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg øker med til sammen 165,6 mill. kroner. Ser en bort fra effekten av renteendringer er 30,4 mill. kroner knyttet til en ny investeringsramme på 2 mrd. kroner for skole- og svømmeanlegg, mens en økning av investeringsrammen knyttet til kirkebygg på 400 mill. kroner ikke har budsjetteffekt i 2011. Investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes netto med 166,1 mill. kroner. Dette gir rom for 2000 nye enheter i 2011.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

1.3.4 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49.

1.4 Om budsjetteringssystemer på departementets område

Jf. forslag til romertallsvedtak IV foreslås det at Stortinget samtykker i at departementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger på flere poster. Dette gjelder følgende poster:

• kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

• kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger

• kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

• kap. 581, post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd

• kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Tilsagnsfullmakter er fullmakter til å inngå forpliktelser som vil komme til utbetaling senere budsjettår og benyttes der det er grunn til å anta at det går lengre tid mellom tilsagnsutstedelse og faktisk utbetaling. Hvor mye som gis som tilsagnsfullmakt avhenger av forventet utbetalingstakt for ordningen (også kalt utbetalingsprofil). Det er aktivitetsnivået, dvs. faktiske nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, som er styrende for størrelsen på fullmakten. Endringer i utbetalingsprofilen vil føre til endring av bevilgningsbehovet for det enkelte år, selv om aktivitetsnivået er uendret.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2011. Det vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunesektoren.

Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene.

Øremerkede tilskudd til barnehager innlemmes i kommunenes frie inntekter i 2011. Andelen frie inntekter av de samlede inntektene øker dermed til om lag 80 pst. (momskompensasjon er medregnet i frie inntekter). Andelen øremerkede tilskudd reduseres til knapt 5 pst. Dette er den laveste andelen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet ble etablert i 1986. Økt andel frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer for kommunene.

2.1 Kommunesektorens inntekter i 2010

I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 7 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter var 3,5 mrd. kroner frie inntekter.

Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2010 vil kunne bli om lag 0,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2010 (deflator) anslås nå til 3¼ pst. Det er en oppjustering fra 3,1 pst. i revidert nasjonalbudsjett 2010. Oppjusteringen er knyttet til at årslønnsveksten i kommunesektoren anslås høyere enn tidligere lagt til grunn.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 anslås etter dette til 7,1 mrd. kroner, tilsvarende 2,3 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 3,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2011

I kommuneproposisjonen 2011 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Det ble varslet at mellom 2½ og 3 mrd. kroner av veksten ville komme som frie inntekter.

Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst.1 Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2 550 mill. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen.

Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen, forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteproduksjonen holdes uendret. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. I juni la Statistisk sentralbyrå fram nye befolkningsframskrivninger som viser en noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer isolert sett en oppjustering av merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen med 200 mill. kroner, til om lag 2,6 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter til om lag 2,1 mrd. kroner.

I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2011 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Som varslet i kommuneproposisjonen innlemmes øremerkede tilskudd til barnehager i kommunenes frie inntekter. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.70.

I 2009 ble rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg utvidet. I 2009 og 2010 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det i 2011 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner.

Det foreslås også en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kroner.

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, er det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Det foreslås en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2011. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og er nærmere beskrevet under kap. 1320 Statens vegvesen i Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet.

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2008–2010 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om til sammen 6000 enheter. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om ytterligere 2000 enheter i 2011.

Regjeringen foreslår en styrking av midler til samhandlingsreformen på 200 mill. kroner i 2011, jf. pkt. 2.7. Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det kommunale barnevernet styrkes med en ny øremerket bevilgning på 240 mill. kroner på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Midlene foreslås fordelt av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet.

2.3 Kommunesektorens frie inntekter

Regjeringen legger opp til realvekst i frie inntekter på 2,75 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2010 og 2011. Inntektene i 2010 i tabell 2.3 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2010 på 800 mill. kroner er medregnet. Oppjusteringen fordeler seg med 650 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2010 sammenliknbart med inntektsnivået i 2011. Det er redegjort nærmere for disse korreksjonene i programkategori 13.70 under kap. 571 og 572.

Rammetilskudd for 2011 er basert på bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra om lag 45 pst. til 40 pst. Dette er lagt til grunn i forslaget til skattøre for kommunene. Skatteandelen for fylkeskommunene er uendret på om lag 38 pst.

Forslag til skattører er fremmet i Prop. 1 S (2010–2011) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 pst., som er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra 2010. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt til 2,65 pst., samme sats som i 2010.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,6 pst. i 2011, regnet fra anslag på regnskap 2010. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2011 på 2,8 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,7 pst. Dette utgjør om lag 1,9 mrd. kroner.

Skatt på inntekt og formue til kommunene anslås redusert med 6,5 pst. i 2011, mens rammetilskuddet øker med 17,9 pst. Dette må ses i sammenheng med at skatteandelen settes ned til 40 pst. mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet.

2.4 Innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene

Innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene holdes utenom ved beregning av vekst i frie inntekter. Innlemming av øremerkede tilskudd bidrar til å øke andelen frie inntekter av kommunesektorens samlede inntekter.

Det er godt dokumentert at finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene. Regjeringen følger opp forslagene i kommuneproposisjonen om innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.70, kap. 571 og 572.

Kap. 231 Tilskudd til barnehager

Regjeringen foreslår at kap. 231, post 60 Driftstilskudd til barnehager, kap. 231, post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage og kap. 231, post 65 Skjønnsmidler til barnehager legges inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2011. I den forbindelse overføres om lag 20,5 mrd. kroner fra post 60, om lag 880 mill. kroner fra post 62 og om lag 6,3 mrd. kroner fra post 65 til kap. 571, post 60. I tillegg legges det inn 263 mill. kroner til nominell videreføring av foreldrebetalingen og 92,5 mill. kroner til opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (jf. pkt. 2.5). Samlet legges det inn om lag 28 mrd. kroner i kommunenes rammetilskudd i 2011.

Kap. 840, post 60 Tilskudd til krisesentre

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Loven innebærer at det er kommunene som har ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Tilskuddet til krisesentre på om lag 238 mill. kroner foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2011.

Kap. 621, post 62 Kvalifiseringsprogrammet

Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet på vel 1,2 mrd. kroner foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011. Dette omfatter vel 400 mill. kroner som tidligere har vært utbetalt i individstønad til deltakere i kvalifiseringsprogram. I tillegg foreslås den samlede bevilgningen til kvalifiseringsprogram økt med om lag 65 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i 2010. Bevilgningen gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i 2011.

Midler til tidligere 6A-fagskoler

Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010, inkl. enkelte tidligere 6A-skoler. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd. Regjeringen foreslår å reversere denne innlemmingen, slik at disse skolene fra 2011 vil finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det overføres 43,5 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammetilskudd.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rusmiddeltiltak i statsbudsjettet 2011. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet fram til og med 2012, og at de øremerkede tilskuddene på kap. 763, post 61 og kap. 718, post 63 videreføres i planperioden. Det vises til nærmere omtale av rusfeltet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

2.5 Barnehager

Opptrapping av likeverdig behandling

Rammetilskuddet foreslås styrket med 92,5 mill. kroner til opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommunenes minimumsforpliktelse øker derved fra 88 pst. til 91 pst. fra 1. august 2011.

Nominell videreføring av foreldrebetaling

Det foreslås å videreføre maksimalprisen for en heltids barnehageplass på samme nominelle nivå som i 2010. Kommunene kompenseres for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 263 mill. kroner.

Investeringstilskudd nye barnehageplasser

Det foreslås å bevilge totalt 73 mill. kroner i investeringstilskudd og tilskudd til midlertidige lokaler for nye barnehageplasser i 2011. Midlene foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 231.

2.6 Opplæring

Lærlingtilskudd

Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til økt tilskudd til lærebedrifter, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid, Innst. 12 S (2009–2010) og Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet gis som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er åpnet for at tilskuddet kan bli brukt slik fylkeskommunene finner det mest hensiktsmessig for å stimulere bedriftene til å videreføre eksisterende lærekontrakter og opprette nye læreplasser.

Tilskudd til landslinjer

Regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordningen i trekk- og korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette innebærer at nye landslinjetilbud blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at kostnadene i hovedsak blir fordelt til fylkeskommunene med elever på landslinjene. Det blir lagt opp til at fylkeskommunene skal bli hørt før endelig vedtak om nye landslinjetilbud blir fattet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.

Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring)

Om lag 70 pst. av elevene gjennomfører videregående opplæring. I prosjektet NY GIV har staten invitert alle fylkeskommunene til et målrettet samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med fylkeskommunene utviklet et felles indikatorsett for gjennomføring som skal legge grunnlaget for fastsetting av nasjonale og lokale mål. Målet er en bedre koordinert og forsterket innsats mellom aktørene i grunnopplæringen. Arbeidet for å øke gjennomføringen er høyt prioritert av regjeringen. Kunnskapsdepartementet foreslår at det innenfor rammen av prosjektet NY GIV blir bevilget 175 mill. kroner til følgende satsingsområder:

• økt kvalitet på ungdomstrinnet

• tilrettelegging for overgangen til videregående opplæring

• bedre yrkesretting av videregående opplæring

Hoveddelen av midlene vil gå til tiltak i kommunene og fylkeskommunene.

2.7 Samhandlingsreformen

Regjeringen foreslår en styrking av midler til samhandling på 200 mill. kroner i 2011, herav 110 mill. kroner til samhandlingstiltak, lokalmedisinske sentra og informasjonstiltak. Det foreslås 10 mill. kroner til forskning om samhandling. Videre foreslås det at 10 mill. kroner anvendes til styrking av kommunenes planleggingskompetanse, 5 mill. kroner til utdanningsstillinger i allmennmedisin, 50 mill. kroner til utvikling av IKT i helsetjenesten og 10 mill. kroner til livsstilsinterveneringsprosjekt. Det foreslås videre 5 mill. kroner til utvikling av kommunedata om forbruk av spesialisthelsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av midler til lokalmedisinske sentra og samhandlingstiltak vil skje i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. For nærmere omtale av satsingen på samhandling, vises det til programkategori 10.60 i Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet.