Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 En næringspolitikk for økt verdiskaping

Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Målet for Regjeringens næringspolitikk er derfor at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping.

I flere år har vi hatt høykonjunktur og sterk vekst i økonomien. Vi er imidlertid ikke uberørt av den internasjonale finansuroen som har ført med seg økonomisk nedgang. Global produksjon har falt kraftig det siste året, og verdenshandelen antas å gå ned med mer enn 12 pst. fra 2008 til 2009. Brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge forventes å falle med 0,5 pst. fra 2008 til 2009. Norge har likevel klart seg bedre enn de fleste industriland.

En av grunnene til dette er de omfattende tiltakene som Regjeringen allerede har gjennomført. I de tiltakspakkene som Stortinget har vedtatt for 2009, har det vært viktig å begrense skadevirkningene av finansuroen.

Regjeringen lanserte tidlig en rekke tiltak rettet mot kapitalmarkedet. Det har vært viktig for at bedriftene skal kunne finansiere sin drift og gjennomføre nødvendige investeringer. Regjeringen har fremmet flere tiltak for å bedre likviditeten i finansmarkedet. I tillegg har Regjeringen gitt norsk eksportnæring og andre deler av næringslivet milliarder i økte lån og garantier. Regjeringens tiltakspakke for arbeid har gitt økt innsats for vedlikehold og investeringer i bygninger, veier og jernbane. Tiltakene er rettet særlig mot de næringene som merker krisen mest, som bygge- og anleggsnæringen, men de vil få ringvirkninger til hele næringslivet. Pakken inneholder også målrettede skattelettelser for bedriftene, samt tiltak som bedrer deres innovasjonsevne. Regjeringens politikk for utdanning og kompetansebygging er styrket, og vi har satt i verk tiltak rettet mot arbeidsmarkedet. Bl.a. er permitteringsreglene gjort mer fleksible, og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har blitt tilført ekstra midler for å møte økningen i arbeidsledigheten.

Regjeringens tiltak virker. Resultatene så langt er gode. Men Norge kan ikke løse krisen alene. Finansuroen viser at vår åpne økonomi er avhengig av utviklingen internasjonalt. Vi har opplevd fallende energi- og råvarepriser, kapitaltørke og redusert etterspørsel fra utlandet. Dette har fått konsekvenser for næringslivet og særlig for eksportbedriftene. Siden 2008 har imidlertid en svakere krone styrket eksportbedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne. En global dugnad med kraftfulle tiltak fra myndigheter over hele verden har dessuten bidratt til å dempe nedgangen.

Dette er godt nytt for norske bedrifter. Det er fortsatt usikkerhet om utviklingen framover, men bedrede utsikter internasjonalt, kombinert med vår ekspansive økonomiske politikk og høye investeringer i petroleumssektoren, gir nå grunnlag for økt aktivitet og ny vekst.

Derfor er det viktig at Regjeringen nå legger til rette for strukturendringer som kan gi oss et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv på lang sikt – gjennom gode så vel som dårlige tider. Dette er en mulighet til å skape morgendagens næringsliv. Det er derfor viktig at rammebetingelser og virkemidler som kan bidra til vekst i næringslivet, fortsatt prioriteres.

1.2 Omstilling og innovasjon

Innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde har Regjeringen prioritert innsats for å stimulere innovasjon og omstilling. Vi har lagt fram en stortingsmelding med en strategi for å styrke næringslivets innovasjonsevne. Slik vil Regjeringen bidra til å skape tryggere, mer lønnsomme og mer framtidsrettede arbeidsplasser.

Men en omstillingsprosess innebærer kostnader. Det er vanskelig for ansatte om deres bedrift blir borte. Den norske modellen bidrar til å gi arbeidstakerne trygghet, mens den opprettholder fleksibilitet for bedriftene. Det er arbeidstakerne som skal vernes, ikke virksomheten i seg selv. Det sosiale sikkerhetsnettet og måten arbeidslivets parter samarbeider om lønnsdannelse og produktivitetsutvikling på, gjør det mulig å føre en økonomisk politikk som fremmer vekst og omstilling innenfor rammen av en rettferdig fordeling. Modellen har vist seg robust i tidligere nedgangstider, samtidig som den er fleksibel nok til å fungere i møte med globaliseringens utfordringer.

Bedriftenes fleksibilitet og omstillingsevne øker i takt med arbeidsstokkens kunnskap og kompetanse. Derfor satser Regjeringen på å stimulere ny kompetanse samtidig som vi tar vare på den kunnskapen som allerede finnes i arbeidsstokken.

Kunnskapsutvikling, herunder forskning og teknologiutvikling, er av betydning for økonomisk utvikling. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv styrker bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk resultater fra andres forskning og utvikling. For å øke kvaliteten på forskning og utvikling i hele landet har vi opprettet nye regionale forskningsfond. Fondene skal bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i forskningsmiljøer. Regjeringen satser særlig på næringsrettet forskning og utvikling. bl.a. får bedriftene økt skattefradraget for sine forskningsutgifter gjennom Skattefunn. Det er også etablert et strategisk råd for miljøteknologi, som består av representanter fra næringsliv, offentlig sektor, kunnskapsmiljøer, arbeidsliv og miljøbevegelsen. Rådet skal gi innspill til og følge opp Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for miljøteknologi.

I norsk økonomi er det allerede bygd opp og utviklet sterke kompetansemiljøer rundt våre naturressurser. Regjeringen er opptatt av at vi beholder nasjonal råderett over disse felles ressursene. Det oppnår vi ved å forankre sentrale norske selskaper gjennom statlig eierskap. Vi utnytter våre petroleumsressurser og marine ressurser. Vi har utbygd store vannkraftressurser som er utslippsfrie. Videre er vi tilgodesett med en flott natur, etterspurt av turister fra hele verden. For å gjøre Norge verdensledende innenfor næringsområdene hvor vi har kompetanse eller særlige fortrinn, har Regjeringen utviklet nasjonale strategier for bl.a. maritim sektor og reiseliv. Norge skal utvikles og fremmes som et bærekraftig reisemål. Regjeringen satser også særlig på marin sektor, energi og miljø

Videre har Regjeringen nylig varslet at den vil utvikle en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter. Strategien skal ha et bredt perspektiv på hvordan vi kan legge bedre til rette for vekst og utvikling i disse bedriftene. Regjeringen har opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter (SMB), som bl.a. skal følge arbeidet med strategien. Gjennom dialog mellom myndigheter og næringsliv gir det strategiske rådet en mulighet for samarbeid for å bedre små og mellomstore bedrifters vilkår i Norge. Regjeringen vurderer også å sette ned et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av rammevilkårene for de minste bedriftene. Formålet med gjennomgangen er å gi konkrete forslag til hvordan rammebetingelsene kan forenkles og bedres, samtidig som viktige samfunnshensyn ivaretas.

1.3 En helhetlig næringspolitikk

Vår evne til verdiskaping påvirkes av en rekke forhold og berører mange ulike politikkområder. En viktig del av næringspolitikken er å bidra i utformingen av politikken på andre områder som er av betydning for verdiskapingen. Utdannings- og forskningspolitikken skal bidra til at arbeidskraftens kompetanse er relevant og best mulig. Det viktigste i skolen er å formidle kunnskap. Mesteparten av forskningen i verden skjer utenfor landets grenser. Vi må ha god nok kompetanse til å kunne nyttiggjøre oss denne kunnskapen. Samtidig vil Regjeringen også bidra til at Norge, på områder hvor vi har forutsetninger for det, utvikler ny kunnskap som kan legge grunnlag for økt verdiskaping. Dette innebærer bl.a. at samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene må være godt.

Skatte- og avgiftspolitikken er en viktig rammebetingelse for næringslivet. Hvilke skatter man bruker og nivået på disse påvirker bedriftenes produksjon gjennom investeringer og bruk av innsatsfaktorer. Innretningen av skattepolitikken er derfor av stor betydning for verdiskapingen.

Arbeidsmarkedspolitikken skal sørge for at arbeidskraftressursen utnyttes best mulig. Dette innebærer høyest mulig sysselsetting, lavest mulig arbeidsledighet og dessuten yrkesmessig og geografisk mobilitet i arbeidsstyrken. De tiltakene Regjeringen har satt i verk, har vært effektive og bidratt i denne retningen. Regjeringen legger også til rette for at folk satser på et livslangt yrkesliv. Regjeringen mener at et inkluderende arbeidsliv og et godt utbygd sikkerhets- og sosialnett går hånd i hånd med næringslivets behov for kompetent arbeidskraft.

Konkurransepolitikken skal legge til rette for at bedriftene opererer i markeder med sterk konkurranse. Konkurranse krever at man hele tiden presterer sitt ytterste. Slik kan bedriftene bli vant til å leve med kontinuerlig omstilling og forbedring. Dette kan bidra til at vi alle får varer og tjenester med høy kvalitet og lave priser. Konkurranse er et viktig virkemiddel for at samfunnets ressurser skal kunne anvendes der de kaster mest av seg.

Miljøpolitikken skal legge til rette for bærekraftig utvikling. Reguleringer bør utformes slik at vi alle tar hensyn til samfunnsøkonomiske kostnader ved miljøskader og forurensning ved produksjon og forbruk. Virkemidlene bør innrettes på en måte som sikrer at vi oppnår miljømål til lavest mulige kostnader for samfunnet. Utvikling av miljøteknologi kan bidra til å gjøre omstillingene mindre kostbare.

Infrastruktur er avgjørende for at økonomien skal fungere godt. For mange eksportrettede bedrifter er store avstander til viktige markeder en konkurransemessig ulempe. Et effektivt transportsystem kan bidra til å redusere denne ulempen.

En helhetlig næringspolitikk er altså avhengig av samarbeid på tvers av mange politikkområder, som forvaltes av flere departementer. På enkeltområder vil det sikkert være lett å finne andre land som har gunstigere rammevilkår for næringslivet enn Norge. Det er imidlertid summen av rammevilkårene som er viktig for vår samlede verdiskaping. Derfor er det viktig at den brede og helhetlige næringspolitikken legger til rette for størst mulig verdiskaping i Norge.

Regjeringen vil på denne måten ta vare på og utvikle Norges konkurransefortrinn også i 2010. Norsk næringsliv er tjent med at vi fortsetter vår politikk for å fremme en stabil utvikling i økonomien, en gunstig næringsstruktur og gode fellesskapsløsninger. Norsk økonomi har gode forutsetninger for lav arbeidsledighet og ny og bred aktivitetsvekst i hele landet.

1.4 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet 2010

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for 2010 på 7 564 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet (unntatt låne- og andre finansposter). Dette er en økning på 13,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Det siste året har vært preget at finansuro og konjunkturnedgang for norsk næringsliv, med en tilhørende ekstraordinær innsats gjennom det offentlige virkemiddelapparatet. De offentlige virkemidlene for forskning, innovasjon og internasjonalisering skal bidra til å legge til rette for utvikling av et framtidsrettet og nyskapende næringsliv. Dette er nødvendig for å styrke konkurranseevnen i årene som kommer. Derfor satses det offensivt i statsbudsjettet for 2010 på entreprenørskap, forskning, design, eksportfremme og forenkling overfor næringslivet.

Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge. Det foreslås avsatt om lag 1,5 mrd. kroner (unntatt låneposter), en økning på om lag 26 pst. for de operative ordningene i forhold til saldert budsjett 2009, over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det er fortsatt usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover, og det er derfor viktig å legge til rette for innovasjon og omstilling som kan resultere i mer et bærekraftig konkurransedyktig næringsliv. Det foreslås at rammer for nye innovasjons- og lavrisikolån settes til henholdsvis 500 og 2 500 mill. kroner, samlet 1 200 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2009. Til utviklingsprosjekter foreslås 200 mill. kroner i tilskudd og avsetning til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. En fortsatt sterk satsing på Innovasjon Norges virkemidler er viktig for å realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv.

Innenfor Innovasjon Norges virkemidler foreslås 50 mill. kroner til ordningen med etablererstipend som ble iverksatt i 2009 som et tiltak i Regjeringens oppfølging av finansuroen. Etablering av ny virksomhet er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien. Derfor foreslås det også å videreføre støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap med 11 mill. kroner, som bidrar til å skape en kultur for entreprenørskap i skole og utdanning.

Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. Undersøkelser viser en målbar sammenheng mellom bruk av design og bedriftenes økonomiske resultater. Det foreslås 36 mill. kroner i tilskudd til Norsk Designråd. Av disse midlene settes det av 10 mill. kroner til Program for designdrevet innovasjon. Hovedmålet med programmet er å styrke utviklingen av nye varer og tjenester i bedriftene, og skal gi økt kunnskap om designmetodikk og nytte av den hos den enkelte bedrift og på nasjonalt nivå.

SIVA SF er et prioritert virkemiddel i Regjeringens satsing på en bred utvikling av norske innovasjonsevne og verdiskaping over hele landet. Det foreslås satt av 37,7 mill. kroner i tilskudd til SIVA. Gjennom sitt nettverksarbeid bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører. Gjennom SIVAs eiendomsaktivitet bidrar selskapet til etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter over hele landet. Det foreslås å øke innskuddskapitalen med 200 mill. kroner. Midlene skal forbeholdes eiendomsaktiviteten og skal bidra til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter.

Reiseliv er et av Regjeringens fem hovedsatsingsområder i næringspolitikken. Regjeringen la i desember 2007 fram en strategi for reiselivsnæringene hvor hensynet til verdiskaping, distriktene og miljøet er framtredende. Samlet foreslås det avsatt 260 mill. kroner til reiselivsformål over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Innovasjon Norge skal i samarbeid med reiselivsnæringen bidra til å markedsføre Norge som reisemål, heve kompetansen i næringen, stimulere til samarbeid og utvikling av nye reiselivsprodukter og til å øke kvaliteten på eksisterende produktere. Av reiselivsmidlene foreslås det å sette av 250 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid, en økning på 15 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Verdiskaping i de maritime næringer er et annet område Regjeringen har fokusert på. Regjeringen la høsten 2007 fram en maritim strategi for å støtte opp under videre utvikling og vekst. Samlet foreslås det å sette av 187,6 mill. kroner til maritim forskning og innovasjon. Styrkingen fra foregående år videreføres. Gjennom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar Regjeringen til å trygge arbeidsplasser i skipsfarten. Det legges til grunn at 11 300 sjøfolk omfattes av ordningen i 2010, og det foreslås å sette av 1 750 mill. kroner. Økt satsing på markedsføringen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og sjøsikkerhetsarbeidet gjennom Sjøfartsdirektoratet videreføres.

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Et godt samspill mellom forskning og næringsliv er avgjørende for norske bedrifters konkurranseevne og etablering av en kunnskapsbasert økonomi. Samlet foreslås det 2 180 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til næringsrelevant forskning, som er en økning på 13,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen skyldes i hovedsak økte bevilgninger til Norges deltakelse i romfartsprogrammer i Den europeiske romfartsorganisasjonen. Satsing på romvirksomhet gir samfunnsgevinster i form av forskning, teknologiutvikling, økt kunnskap om miljø og klima og bedre muligheter for ressursforvaltning og miljøovervåkning. Bevilgningen til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt med 6 pst., til 1 307 mill. kroner. Bevilgningen til Norges forskningsråd er fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

• 698 mill. kroner til tiltak rettet direkte mot bedrifter for å stimulere til økt FoU-innsats

• 383 mill. kroner til grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og annen infrastruktur

• 110 mill. kroner til kommersialisering og nettverkstiltak

• 76 mill. kroner til internasjonalt samarbeid og 40 mill. kroner til andre tiltak

Blant de sentrale initiativene er:

• 24 mill. kroner til oppfølging av Regjeringens strategi for marin bioprospektering. Dette er en dobling i forhold til saldert budsjett 2009

• 23 mill. kroner til økt satsing på prosjekter innenfor fornybar energi og energieffektivisering som oppfølging av klimaforliket

• 18 mill. kroner til styrking av Brukerstyrt innovasjonsarena. Midlene skal gå til å videreføre prosjekter som ble igangsatt i 2009 som en del av Regjeringens tiltak for å avdempe virkningene av den internasjonale finansuroen

• 25 mill. kroner til å videreføre et økt antall næringsdoktorgrader. Ordningen med nærings-ph.d. startet som en prøveordning i 2008 og ble trappet opp gjennom Regjeringens tiltakspakke i 2009

I tillegg til bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås det å sette av 265 mill. kroner til ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge. Prosjekter innen helsesektoren, internasjonalisering, forsvarsanskaffelser og gjenkjøp skal prioriteres.

I tillegg til deltakelse i romfartsprogrammer i Den europeiske romfartsorganisasjonen, foreslås det avsatt 124,2 mill. kroner til Norges deltakelse i utbyggingsfasen i EUs satellittnavigasjonssystem Galileo over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Galileo er et globalt system underlagt sivil kontroll, og sammen med det amerikanske militære Global Positioning System (GPS) vil det gi brukerne vesentlig bedre tilgang på posisjonsangivelse, navigasjonstjenester og tidsinformasjon. Utbyggingsfasen skal etter planen vare fra 2008 og fram til operasjonell drift fra 2013. Det foreslås videre 15 mill. kroner til å revitalisere og videreutvikle Andøya Rakettskytefelt. Rakettskytefeltet er en vesentlig del av norsk romvirksomhet. Midlene skal primært benyttes til å oppgradere bygningsmassen, men kan også benyttes til å stimulere norske forskningsmiljøer til å bruke Andøya Rakettskytefelt.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier. Garantiene er bl.a. viktig for eksport av kompetansekrevende kapitalvarer innenfor maritim sektor og olje- og gassvirksomheten. Regjeringen foreslår å opprettholde garantirammene for den alminnelige garantiordning og U-landsordningen på samme nivå som gjeldende rammer for 2009, dvs. med henholdsvis 110 og 3,15 mrd. kroner. Det foreslås videre at rammen for garantiordningen for byggelån til skip settes på 6,5 mrd. kroner. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Videre foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri administrert av GIEK med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industris kjøp av kraft. I tillegg kommer forslag om 40 mill. kroner i tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at kraftintensive industribedrifter kan gå sammen og etablere ett eller flere innkjøpskonsortier for på kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Disse ordningene vil være bidrag for å sikre forutsigbare rammebetingelser for en konkurransedyktig kraftintensiv industri i Norge.

Næringsrettet forenkling prioriteres høyt i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Altinn-løsningen er Regjeringens mest sentral virkemiddel på dette området, og det foreslås avsatt 213,5 mill. kroner til forvaltning av Altinn-løsningen i 2010. Av disse midlene er 173,5 mill. kroner knyttet til videreutvikling av Altinn-løsningen, Altinn II. Videreutviklingen skal munne ut i forenklinger og besparelser for næringslivet og privatpersoner gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor og en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Tilknyttet Altinn II-prosjektet foreslås det 20 mill. kroner over budsjettet til Brønnøysundregistrene for å sikre likt meningsinnhold i data i offentlig forvaltning (metadata).

Utnyttelse av mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for Regjeringen i årene som kommer, og den overordnede målsettingen med Regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Med rapporten «Nye byggesteiner i nord» presenterte Regjeringen trinn to i nordområdestrategien i mars 2009. Styrking av næringsvirksomheten er gjort til et sentralt virkemiddel for å realisere målene i nordområdesatsingen. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses et spesielt på næringsrettet forskning, romvirksomhet, maritim virksomhet, reiseliv og innovasjon.

Regjeringen lanserte sin strategi for marin bioprospektering i september 2009. Siktemål med strategien er å fremme verdiskaping og næringsutvikling nasjonalt, med særlig forankring i nord. Resultatet fra marin bioprospektering kan komme til anvendelse innenfor en rekke områder som f.eks. nye medisiner, prosessindustri, petroleumsvirksomhet, mat, fôr og biobrensel. Det foreslås satt av 24 mill. kroner til næringsrettet forskning relatert til marin bioprospektering, en dobling i forhold til saldert budsjett 2009. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det avsatt om lag 14 mill. kroner til MAREANO-programmets arbeid med kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø.

Krevende miljøvennlige maritime operasjoner er et prioritert område i Norges forskningsråds Maroff-program. Programmet bidrar til å realisere Regjeringens satsing på innovasjon og verdiskaping i de maritime næringene. Det foreslås å videreføre minst 10 mill. kroner til krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene innenfor rammen av Maroff-programmet.

Reiselivsnæringen vokser fram som en nøkkelnæring i nord. Som en del av Regjeringens satsing i nord videreføres minst 15 mill. kroner til markedsføring av Nord-Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge. Det foreslås videre 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv.

Romrelatert infrastruktur er et sentralt verktøy i forvaltningen av nordområdene. Navigasjon, miljøovervåking og suverenitetshevdelse er viktige temaer hvor satellitter spiller en vesentlig rolle. Gjennom bevilgningen til Norsk Romsenter er det de senere årene arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Satsingen utgjør en viktig del av det helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for havområdene i nord. Det foreslås 6 mill. kroner til denne satsingen. Det foreslås videre 15 mill. kroner til å revitalisere og videreutvikle Andøya Rakettskytefelt. Rakettskytefeltet er en vesentlig del av norsk romvirksomhet. Stortinget vedtok i juni 2009 at Norge skal delta i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Galileo vil gi bedre tilgjengelighet og nøyaktighet, og bidra til økt pålitelighet og sikkerhet i nordområdene. Det foreslås samlet avsatt på 124,2 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 2 mill. kroner over Forvarsdepartementets budsjett.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgivning, internasjonalisering og reiseliv. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sine innovasjons- og eiendomsaktiviteter.

2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for næringspolitikken. Dette omfatter bedrifts- og næringsrettede virkemidler som bidrar til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. I tillegg forvalter departementet statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv.

Som omtalt ovenfor ligger flere viktige sektorer for næringspolitikken utenfor departementets eget ansvarsområde. Dette dreier seg bl.a. om makroøkonomisk stabiliseringspolitikk, skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, energipolitikk og konkurransepolitikk. Videre har samferdsel, forskning og utdanning, fiskeri, landbruk og energi, miljø- og klimapolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og sosialpolitikk, samt kultur- og mediepolitikk større eller mindre betydning for næringspolitikken.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å påvirke utformingen av næringslivets rammebetingelser slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi også i framtiden. Internasjonalt regelverk og handelsvilkårene mot utlandet betyr mye for verdiskapingen i Norge. En viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er derfor å påvirke dette regelverket og gi bedre rammebetingelser for norsk eksport i handelsavtaler. Det skjer bl.a. ved arbeid gjennom ulike internasjonale organisasjoner.

2.1 Handel og internasjonalt samarbeid

2.1.1 EØS-avtalen og det indre marked

EU er Norges viktigste handelspartner. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked og er av stor betydning for norsk næringsliv. Den innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EØS-området. Et samordnet regelverk for konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser sikrer norske virksomheter like konkurransevilkår med virksomheter i EU. Ett felles marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene i EØS-området og bidrar til økt vekst og sysselsetting.

I oppfølgingen av EØS-avtalen og klarering av EØS-relevante rettsakter er det viktig å bidra til at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette. Departementet deltar også aktivt ved politikkutviklingen for det indre marked og arbeider bl.a. med å følge opp Europakommisjonens anbefaling av juni 2009 om hvordan arbeidet med det indre marked kan gjøres enda bedre ved bedre samarbeid mellom berørte myndigheter nasjonalt, og mellom EØS-statene. Departementet deltar i ekspertgrupper og komiteer både under EFTA og Europakommisjonen. Arbeidslivets parter og andre departementer er viktige samarbeidspartnere.

Europakommisjonen har utviklet et informasjonssystem for det indre marked, IMI. Systemet benyttes til informasjonsutveksling mellom myndighetene på ulike saksfelt som ved kontroll av yrkeskvalifikasjoner og i tilknytning til tilsyn med tjenesteytere. Nærings- og handelsdepartementet er nasjonal koordinator for IMI i Norge. I tillegg er departementet faglig koordinator for IMI i tilknytning til tilsyn med tjenesteytere.

Dersom bedrifter og privatpersoner møter ikke-tollmessige handelshindringer når de handler i det indre marked, kan Nærings- og handelsdepartementet bistå med å løse problemene ved bruk av det EU-initierte SOLVIT-nettverket, et internettbasert myndighetssamarbeid som hjelper foretak og borgere med å ivareta deres EU- og EØS-rettigheter.

Handelsforenkling på vareområdet

Prinsippet bak det indre marked er fri sirkulering av bl.a. varer i hele EØS-området. Dette innebærer at det i utgangspunktet er forbudt å ha nasjonale bestemmelser som hindrer import og eksport mellom EØS-stater. For å unngå at slike bestemmelser vedtas, deltar Norge i en ordning der forslag til nye og endrede regler sendes på høring i EØS.

Harmonisering av regelverk i EØS er et viktig virkemiddel for at det indre markedet skal fungere godt. Reguleringsmetoden «den nye metode» innebærer at kun overordnede krav til helse, miljø- og sikkerhet i tilknytning til en vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. Fra Norge deltar Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komité og Post- og teletilsynet i dette arbeidet. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Det er produsentens eller importørens ansvar å sørge for at varene oppfyller kravene. For enkelte varer kreves at en tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan, foretar testing og vurdering av om varen er i samsvar med regelverket. Nasjonale myndigheter utpeker de tekniske kontrollorganene.

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av tekniske kontrollorganer og testlaboratorier. Norsk Akkreditering har dette ansvaret i Norge. Varer som oppfyller kravene i de europeiske standardene, påføres til slutt CE-merket, som skal sikre fri sirkulasjon i EØS. De enkelte fagmyndighetene har ansvar for å gjennomføre markedskontroll når varen er lansert i markedet.

Europaparlamentet og Rådet vedtok 23. juni 2008 en regelverkspakke, varepakken, som skal gi klarere regler og sikrere varer for å styrke handelen med varer i det indre marked. Norge har deltatt aktivt i prosessen og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Reglene gjelder i EU fra henholdsvis 13. mai 2009 og 1. januar 2010. Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å få gjennomført reglene i Norge i løpet av 2010.

Sammen med myndighetene i de øvrige EØS/EFTA-statene framforhandler Nærings- og handelsdepartementet avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS-området. Avtalene tilsvarer EUs avtaler med de samme statene. Formålet med avtalene er handelsforenkling i et utvidet indre marked. For tiden forhandles det om en avtale med Tyrkia.

Handelsforenkling på tjenesteområdet

Tjenestesektoren er viktig for å sikre økt økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i EU. Den utgjør om lag 70 pst. av samlet BNP i Europa og en like stor del av sysselsettingen. I tillegg skaper tjenestesektoren de fleste nye arbeidsplassene. I Norge er bildet det samme. Åtte av ti nye norske arbeidsplasser skapes i tjenestesektoren. Handelen med tjenester utgjør likevel bare 20 pst. av den samlede handelen i EU.

For å skape et velfungerende indre marked for tjenester vedtok Europaparlamentet og Rådet 12. desember 2006 et direktiv om tjenester. Direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett innen 28. desember 2009. Norge har gitt flere innspill til EUs institusjoner for å påvirke innholdet i direktivet før det ble endelig vedtatt. Direktivets konsekvenser i Norge har vært grundig utredet både eksternt og internt i departementsfellesskapet. Tjenestedirektivet vil forenkle markedsmulighetene i EØS for norske bedrifter, med positiv virkning for verdiskaping og konkurransekraft, og dermed også for norske arbeidsplasser. Tjenestedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 9. juni 2009. Stortinget gjennomførte direktivet i norsk rett ved lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) av 19. juni 2009. Loven trer i kraft 28. desember 2009.

Som en følge av tjenesteloven skal det opprettes et kontaktpunkt i Altinn-portalen der næringsdrivende fra EØS kan finne informasjon og utføre nødvendige formaliteter for å kunne tilby tjenester i Norge. Tilsvarende kontaktpunkter blir opprettet i alle EØS-statene, slik at det blir enklere for næringsdrivende å yte grenseoverskridende tjenester eller etablere seg i andre EØS-stater. Videre opprettes det et informasjonssystem for det indre marked (IMI), som ansvarlige myndigheter kan benytte til samarbeid og informasjonsutveksling. Dette skal bidra til god oppfølging av tjenesteytere som opererer over landegrensene i EØS. Nærings- og handelsdepartementet samordner arbeidet med IMI i Norge

2.1.2 Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Norsk næringsliv er aktivt i mange land. Med globaliseringen kommer nye internasjonale muligheter, men også utfordringer. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene til Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA er eksempler på konkrete virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet.

Synlighet i markedene og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske eksportører, ofte i tett samarbeid med norske ambassader og konsulater. Selskapet har kontorer i mer enn 30 land. GIEK er det sentrale statlige organ for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter. Eksportfinans ASA tilbyr eksportfinansiering. I de fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdekker eksportørers og finansinstitusjoners risiko ved langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport.

For å motvirke negative konsekvenser av uroen i finansmarkedene har Regjeringen gjennomført tiltak overfor Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA. Høsten 2008 og våren 2009 utvidet Regjeringen rammene for Alminnelig ordning, Byggelånsgarantiordningen og U-landsordningen under GIEK, og det er inngått en avtale om statlige lån til Eksportfinans ASA. Dette har bidratt til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og fremmer verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet håndterer bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter. I viktige vekstmarkeder som Kina, Russland og India kan næringslivet være avhengig av myndighetskontakt og politisk drahjelp. Norske myndigheter spiller derfor en viktig rolle som døråpner og problemløser overfor myndighetene i disse landene. Faste konsultasjonsfora og kommisjoner med land som Kina, USA, Tyskland og Russland og bilaterale avtaler er andre sentrale innsatsområder.

Internasjonaliseringsarbeidet består også i å profilere Norge ved enkeltanledninger. Nærings- og handelsdepartementet arbeider bl.a. med norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med offisielle besøk og statsbesøk til og fra utlandet. Departementet fremmer i tillegg norske interesser i internasjonale fora som European Space Agency (ESA) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling.

Norge har besluttet å delta på EXPO 2010 i Shanghai, Kina.

Fase to av Regjeringens nordområdepolitikk ble presentert i dokumentet «Nye byggesteiner i nord» i mars 2009. I dette dokumentet er fokus dreid inn mot forutsetninger for næringsutvikling i nord. Kunnskap, nyskapning og bruk av landsdelens naturgitte fortrinn står sentralt i regjeringens plan for å styrke verdiskapingen i nord. Regjeringen vil stimulere til brobygging mellom forskning og næringsvirksomhet. Med innovasjonspolitikken utnyttes potensialet innenfor områder hvor vi har særlige fortrinn. I nordområdene framstår energi, marin og maritim næring, romvirksomhet, mineralnæringen og reiseliv som næringer med særlig potensial. Samarbeidet med Russland er i sterk utvikling, og den bilaterale samhandelen vokser. Mange norske bedrifter er aktive i Nordvest-Russland. SIVA og Innovasjon Norges engasjement i Murmansk er et viktig bidrag for å styrke de økonomiske forbindelsene i nord. Gjennom Nordhandelsgruppen under den bilaterale norsk-russiske kommisjonen og deltakelse i Barentssamarbeidets økonomiske arbeidsgruppe bidrar departementet også i arbeidet for å fremme næringssamarbeid i nordområdene.

2.1.3 EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsavtaler

Handelsavtaler fremmer norsk eksport, import og internasjonalisering av norsk næringsliv. Handelsavtalenes mål er å øke norsk verdiskaping og sysselsetting. I en tid preget av global økonomisk uro og fallende etterspørsel er handelsavtaler et viktig virkemiddel for å sikre stabile og gode vilkår for konkurranseutsatt sektor.

Arbeidet med Verdens handelsorganisasjon (WTO) ledes av Utenriksdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet bistår Utenriksdepartementet i arbeidet, sammen med andre departementer. I WTO utformes de globale spillereglene for internasjonal handel. Et velfungerende globalt handelssystem er avgjørende for en liten åpen økonomi som Norge.

Arbeidet med EFTAs handelsavtaler, bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler med land utenfor EU ledes av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen prioriterer handelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Et viktig prinsipp i handelspolitikken er parallellitet med EU, for å sikre minst like gode vilkår for norske aktører som konkurrenter i EU. Der fiskeeksporten utgjør en stor del av samhandelen, tillegges dette betydelig vekt. Potensielle vanskelige motkrav, f.eks. innenfor landbruk, er også vesentlige for valg av land. Regjeringen er dessuten forberedt på å akseptere en del forhandlinger basert på de øvrige EFTA-statenes prioriteringer.

Regjeringen prioriterer EFTAs handelsavtaler med India, Russland og Ukraina og en bilateral handelsavtale med Kina. India og Kina er raskt voksende økonomier, og stadig viktigere markeder for norske produkter og tjenester. Det er i første rekke utsikten til økt norsk eksport til disse markedene i framtiden som er drivkraften for disse handelsavtalene. Forhandlinger med India og Kina startet høsten 2008 og vil fortsatt være en handelspolitisk hovedprioritering for Regjeringen i 2010.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger med Hong Kong, India, Peru og Ukraina. På grunn av den uavklarte politiske situasjonen i Thailand er forhandlinger med Thailand stilt i bero. EFTA vil imidlertid gjenoppta kontakten så snart forholdene ligger til rette for det. Russland og raskt voksende økonomier i Asia, som f.eks. Indonesia, Malaysia og Vietnam, er aktuelle samarbeidspartnere i 2010.

Handelsavtalen mellom EFTA og Canada trådte i kraft 1. juli 2009. Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA, og den nye handelsavtalen har derfor stort potensial for Norge.

Avtalen mellom EFTA og Colombia ble undertegnet 25. november 2008. Avtalen vil bl.a. forbedre markedsadgangen for industrivarer, landbruksvarer og fisk, samt for tjenesteleverandører og investorer.

En handelsavtale mellom EFTA og Gulf Cooperation Council (GCC, Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Qatar og Oman) ble undertegnet 22. juni 2009. Avtalen innebærer bl.a. nulltoll for praktisk talt alle industrivarer og bl.a. fisk. Det er også oppnådd gode resultater for handel med tjenester ved at GCC-landene gir betydelig bedre vilkår enn WTO. Avtalen vil gi fordeler til norsk næringsliv i dette store markedet.

EFTA har i det alt vesentlige avsluttet forhandlingene med Albania og Serbia våren 2009, og det kan ligge til rette for at nye handelsavtaler med disse to landene kan undertegnes høsten 2009.

Norge har ikke inngått investeringsavtaler siden midten av 1990-tallet. Stadig flere norske bedrifter etablerer virksomhet i utlandet, og behovet for investeringsavtaler er derfor økende. En mulig norsk modell for nye investeringsavtaler har derfor vært utviklet, og Regjeringen går inn for at det inngås nye investeringsavtaler med India, Kina, Russland og Ukraina. Arbeidet med disse investeringsavtalene vil bli sett i sammenheng med de handelsavtaleprosessene som pågår med disse fire landene.

2.2 Innovasjon, næringsrelevant forskning og entreprenørskap

2.2.1 Innovasjonspolitikk – et nyskapende og bærekraftig Norge

Vi må tenke nytt dersom vi skal kunne møte de økonomiske og miljømessige utfordringene vi står overfor. Hensynet til klima og miljø krever nye løsninger, ny teknologi og endringer i produksjonen. Den demografiske utviklingen vil øke presset på dagens velferdsordninger. Globaliseringen har medført at vi kan nyte godt av nyvinninger skapt i andre land, men den stiller også strenge krav til vår egen omstillingsevne dersom at vi ikke skal tape terreng i den internasjonale konkurransen.

I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, understrekes den viktige rollen forskning og utvikling har spilt for omstilling og innovasjon i norske virksomheter. For å oppnå innovasjonspolitikkens visjon om et nyskapende og bærekraftig Norge, vil Regjeringen styrke innovasjonsevnen slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi – en verdiskaping som er bærekraftig og som kan hjelpe oss å oppfylle våre velferdsmål. Meldingen presenterer en rekke konkrete tiltak for å styrke langsiktig innovasjonsevne i norsk næringsliv, utdannings- og forskningssystemet, og i offentlig sektor.

Virksomheter i privat og offentlig sektor er selv ansvarlige for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Offentlige myndigheter på ulike nivåer spiller imidlertid en sentral rolle for å stimulere til innovasjon. Stabile rammevilkår og en forutsigbar politikk er viktig for langsiktig planlegging og en forutsetning for næringslivets evne og vilje til omstilling. På noen områder er det behov for supplerende offentlige virkemidler – noe som har blitt tydelig under den internasjonale finansuroen. Selv om velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for langsiktige investeringer, er det ikke alltid tilstrekkelig. Regjeringens virkemidler i innovasjonspolitikken skal bl.a. avlaste risiko i en tidlig fase, stimulere til forskning som er av stor verdi også for andre enn dem som utfører den, og bidra til en helhetlig og koordinert satsing på innovasjon.

Selv om store deler av innovasjonspolitikken er av langsiktig karakter, har finansuroen også fått betydning for Regjeringens satsing på dette feltet. Når troen på framtiden svekkes, vil færre prosjekter framstå som lønnsomme, og tilgangen til kapital blir vanskeligere. Vanskeligere tilgang til kapital kan gjøre at bedrifter tvinges til å ta kortsiktige avgjørelser for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Krisen har vist at det er viktig med virkemidler som gjør at bedrifter fortsatt satser på nyskaping og kompetanseoppbygging slik at vi kan komme styrket ut av krisen. Regjeringens tiltakspakker har i tillegg til å redusere effektene av finansuroen på kort sikt, også bidratt til å styrke omstilling og innovasjon på lengre sikt. Historien har vist at nyvinninger ofte får gjennomslag i nedgangstider hvor mennesker og virksomheter er nødt til å tenke nytt.

2.2.2 Næringsrelevant forskning

Næringslivet er den største forskningsutførende sektoren i norsk forskning. Flere nasjonale undersøkelser har vist at foretak har god uttelling av egen forskning og innovasjon, og de største forskningsaktørene i næringslivet er også å finne blant våre største foretak. Forskning og utvikling (FoU) i bedriftene bidrar til å forbedre eksisterende produkter og prosesser og gir opphav til nye produkter, forretningsområder og bedrifter. Egen FoU-virksomhet styrker dessuten bedriftenes kompetanse og evne til å ta i bruk resultater fra forskning og utvikling som skjer utenfor bedriften.

I den nye forskningsmeldingen St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, og i stortingsmeldingen om innovasjon, understreker Regjeringen behovet for å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Regjeringen har lansert en rekke strategier og tiltak for å nå denne målsettingen. Dette omfatter bl.a. økte bevilgninger til brukerstyrte forskningsprogrammer og FoU-kontrakter, utarbeidelse av en nasjonal strategi for miljøteknologi, videreføring av Skattefunnordningen og tiltak for å styrkesamspillet mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Regjeringen har videre lagt fram en nasjonal strategi for marin bioprospektering, «Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping» som inneholder forslag om en styrket innsats innenfor forskning og kommersialisering på området.

Den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 pst. av BNP ligger fast, jf. Stortingets behandling av forskningsmeldingen. For å nå denne målsettingen er det avgjørende å styrke næringslivets egen forskningsinnsats. Regjeringen vil fortsatt prioritere tiltak som kan utløse mer investeringer i forskning og utvikling i næringslivet.

Statistisk sentralbyrås årlige FoU-undersøkelser har vist en positiv utvikling i næringslivets investeringer i FoU de senere årene. Fra 2006 til 2007 økte næringslivet sine investeringer i egenutført FoU med rundt 11 pst. Det er særlig de store foretakene som har hatt god vekst i egenutførte FoU-investeringer, men i 2007 hadde også foretak med færre enn 500 sysselsatte en klar økning.

Den internasjonale økonomiske krisen har fått merkbare konsekvenser for norsk næringsliv. Økende forretningsmessig usikkerhet vil også kunne påvirke bedriftenes investeringer i langsiktig kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon.

I en spørreundersøkelse som Norges forskningsråd fikk gjennomført i november 2008, svarte en av fire bedrifter at forskningsprosjektene de var involvert i, var berørt av finansuroen. Ifølge Forskningsrådet rapporterte også mange av prosjektene som deltar i Forskningsrådets egne programmer om problemer med å opprettholde framdrift og omfang i prosjektene vinteren og våren 2009. Videre har deler av instituttsektoren signalisert at det har vært en fallende interesse fra næringslivet for å sette i gang nye FoU-prosjekter.

Innenfor Skattefunnordningen har imidlertid antall søknader holdt seg stabilt fra 2007 til 2008. Nedgangen i antall søknader til ordningen som er observert de siste årene, har dermed flatet ut. Det er foreløpig tidlig å anslå i hvor stort omfang den økonomiske nedgangen har påvirket næringslivets investeringer i FoU. Offisiell statistikk for 2008 over næringslivets investeringer i FoU vil foreligge mot slutten av 2009.

En viktig utfordring i forskningspolitikken det kommende året blir å bidra til at bedriftene fortsatt prioriterer forskning og innovasjon, og at verdifull kompetanse ikke går tapt. Offentlige tiltak har til hensikt å stimulere til utvikling av et mer kunnskapsintensivt og bærekraftig næringsliv på sikt. Den offentlige FoU-innsatsen har økt betydelig siden 2005. I den nye forskningsmeldingen, St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, signaliserer Regjeringen at den ønsker å øke de offentlige bevilgningene ytterligere i årene som kommer.

Regjeringen understreker i forskningsmeldingen behovet for å vri oppmerksomheten i forskningspolitikken fra ressursinnsats til resultater og har varslet at den vil supplere det overordnede målet med andre ressursindikatorer som gir et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen i Norge. Innholdet i Forskningsmeldingen omtales nærmere i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble bevilgningene til brukerstyrt forskning over Nærings- og handelsdepartements styrket. Videre ble ordningen med nærings-ph.d. trappet opp, og beløpsgrensene for FoU-investeringer innenfor Skattefunnordningen ble hevet. Tiltakene har blitt godt mottatt i næringslivet og blir fulgt opp i budsjettforslaget for 2010. I Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås også en styrking av næringsrettet forskning på strategisk viktige områder som fornybar energi, marin bioprospektering og romvirksomhet. Tiltakene er viktige for å stimulere økt FoU-innsats i eksisterende næringsliv og for å bidra til at nye virksomheter vokser fram.

Den offentlige FoU-innsatsen har økt betydelig siden 2005. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling i forslaget til statsbudsjett for 2010 er på om lag 22,5 mrd. kroner, som tilsvarer om lag 0,92 pst. av BNP. Det foreslås om lag 2 180 mill. kroner til næringsrelevant forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2010. Støtten til næringslivets FoU gjennom Skattefunn er ikke inkludert i beløpene over. Støtten gjennom Skattefunn er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.3 Virkemidler for innovasjon, design og entreprenørskap

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er sentrale aktører i Regjeringens satsing på økt innovasjon i norsk næringsliv. Til sammen danner de et kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektivt virkemiddelapparat. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bidrar Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder.

SIVA bidrar som aktiv pådriver og tilrettelegger for innovasjons- og næringsmiljøer. Norges forskningsråd støtter forskningsprosjekter i næringslivet og finansierer forskningsprogrammer som legger grunnlaget for framtidig næringsutvikling, kommersialiseringstiltak og internasjonalt forskningssamarbeid.

Det foreslås om lag 1,51 mrd. kroner (unntatt låneposter) til en satsing på innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Innovasjon Norge skal ha et gjennomgående fokus på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.

Det foreslås en ny ordning under Innovasjon Norge rettet mot selskaper med pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Det foreslås en ramme på 100 mill. kroner til ordningen i 2010.

Etablerere, kvinner og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil også være sentrale målgrupper i 2010. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bidrar Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder.

Investinor AS ble etablert i 2008 som et heleid datterselskap av Innovasjon Norge. Selskapet fikk bevilget en egenkapital over statsbudsjettet for 2008 på 2,2 mrd. kroner og skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg skal selskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapet skal ha særskilt fokus på miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, og spesielt legge vekt på klima- og miljøprosjekter. Fondet kan også investere i lønnsomme prosjekter i andre bransjer og sektorer.

SIVA skal bidra til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører i alle deler av landet. Det foreslås til sammen 106,2 mill. kroner i tilskudd til SIVA over Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter for 2010 (dvs. eksklusiv egenkapital og låneposter). Videre foreslås SIVA tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital. SIVAs inkubatorvirksomhet knyttet til sentrale universitets- og forskningsmiljøer vil også i 2010 være sentralt, med sikte på å stimulere til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater. SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal videreføres.

Formålet med de næringsrelevante virkemidlene gjennom Norges forskningsråd er å stimulere til økte FoU-investeringer i næringslivet på kort og lang sikt. Norges forskningsråds generelle virkemidler skal sikre støtte til de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene uansett bransjetilhørighet. I tillegg til de generelle virkemidlene skal det satses på forskning og utvikling innenfor næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette gjelder f.eks. maritim og marin sektor og teknologiområder som IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

Design

Aktiv bruk av design i norsk næringsliv er et prioritert område for Regjeringen. Design er for bedriftene et verktøy for å oppnå større markedsandeler, lavere produksjonskostnader, økt brukervennlighet og mer smidige logistikkløsninger.

Regjeringens plan for satsing på næringsrettet design ble lansert i juni 2006 og fulgt opp i stortingsmeldingen om innovasjon i 2008, der et et nytt program for designdrevet innovasjon (DIP) ble lansert. Tilskuddet til Norsk Designråd er foreslått satt til 36 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010, hvorav 10 mill. kroner til DIP.

Entreprenørskap

Entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet og få bedriften til å vokse. Å legge til rette for entreprenørskap og nyetablering er avgjørende for nyskaping og økonomisk vekst.

Stabile rammevilkår og et godt regelverk danner grunnlaget for langsiktig planlegging og gjør det enklere å starte bedrift. Regjeringen arbeider for å fremme en entreprenørskapskultur i samfunnet, styrke gründeres sosiale rettigheter og velferdsordninger og sikre entreprenørers tilgang til veiledning, nettverk og kapital. For å gjøre det enklere å realisere gode prosjekter med stort verdiskapingspotensial innførte Regjeringen en landsdekkende etablererstipendordning i en av sine tiltakspakker i 2009. Det har vært stor pågang fra bedrifter som ønsker denne typen etablererstipend, særlig fra sentrale strøk. Ordningen foreslås videreført i 2010 med 50 mill. kroner.

For å utvikle en god kultur for entreprenørskap er entreprenørskap i utdanningen helt avgjørende. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen la fram en ny Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 1. september 2009. Planen viderefører arbeidet innenfor grunnopplæringen – nedfelt i strategiplanen Se mulighetene og gjør noe med dem! – og øker i tillegg innsatsen innenfor høyere utdanning. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Regjeringen ønsker også å støtte organisasjoner og andre aktører som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning, og som også styrker samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap bidrar til dette. For 2010 foreslås et tilskudd på 11 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Videre følger Regjeringen i 2010 opp «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» som ble lagt fram i 2008. Planen har til sammen 12 konkrete tiltak og er forankret i sju departementer. I tråd med handlingsplanen viser rapporter for 2008 at Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA har prioritert kvinner som målgruppe og aktivt arbeidet for å øke andelen kvinner innenfor aktuelle programmer og tjenester.

Internasjonale satsinger

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er det viktigste finansielle redskap for FoU-aktiviteter i Europa. Norge har deltatt som assosiert medlem siden det 4. rammeprogrammet i 1994. Deltakelsen er hjemlet i EØS-avtalen. I det 6. rammeprogrammet (2003–06) hadde Norge en forholdsvis god uttelling, og deltakelsen har bidratt til en betydelig internasjonalisering av norsk forskning. Det 7. rammeprogram (2007–13) har et totalbudsjett for sjuårsperioden på 50,521 mrd. euro. Norges kontingent (over Kunnskapsdepartementets budsjett) regnes ut som en andel av BNP. Denne er for tiden på om lag 2,4 pst. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for programkomiteer innenfor IKT, nanoteknologi, materialer og produksjon, romfart og et program for små og mellomstore bedrifter. Norge er videre deltaker i flere nye europeiske samarbeidsformer som eksempelvis de europeiske felles teknologiinitiativene. Norge deltar også i Eureka og gjennom bilateralt forskningssamarbeid med flere land.

Et viktig ledd i Regjeringens satsing på økt innovasjon i norsk næringsliv er deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Programmet har et samlet budsjett på 3,6 mrd. euro, i perioden 2007–13. Samlet norsk kontingent vil utgjøre om lag 625 mill. kroner for hele perioden. Nærings- og handelsdepartementet har et koordineringsansvar for programmet, i tillegg til et særskilt ansvar for delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap, med en samlet kontingent på om lag 400 mill. kroner (ca. 50 mill. euro). Deltakelsen gir norsk næringsliv bedre tilgang til markeder og samarbeid i Europa, og økt tilgang til investeringskapital. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det om lag 40 mill. kroner til CIP i statsbudsjettet for 2010.

Industriutvikling i tilknytning til internasjonalt romfartssamarbeid er et satsingsområde for Regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til frivillige romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA). Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon. Innenfor denne rammen er fokusområdene jordobservasjon, navigasjon og kommunikasjon. De norske interessene i ESA forvaltes av Norsk Romsenter som også forvalter de nasjonale følgemidlene. Disse nasjonale følgemidlene skal benyttes til teknologiutvikling og bidrar bl.a. til at norske bedrifter kan kvalifiseres til deltakelse i ESA-programmer. Det foreslås om lag 775 mill. kroner til nasjonal og internasjonal romvirksomhet i statsbudsjettet for 2010.

Regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo og fremmet 3. april 2009 forslag om Norges deltakelse i utbyggingen av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009). Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 11. juni, og Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag. Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

2.3 En strategi for maritime næringer

Norge har en av verdens største og mest komplette maritime sektorer. Dette har gitt grobunn for en unik maritim kompetanse og et stort potensial for innovasjon. Maritime bedrifter finnes over hele landet og sysselsetter samlet om lag 97 000 personer. Den samlede verdiskaping i de norske maritime næringene var i 2007 om lag 100 mrd. kroner, hvorav rederiene sto for 36 mrd. kroner, maritime utstyrsleverandører 27 mrd. kroner, maritime tjenester 24 mrd. kroner og skipsverft 13 mrd. kroner.

Regjeringen lanserte i 2007 den maritime strategien Stø kurs som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Visjonen er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og de norske maritime næringene skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Stortinget har i løpet av 2008 og 2009 samlet bevilget 200 mill. kroner ekstraordinært til oppfølging av «Stø kurs». Midlene har gått til å styrke maritim forskning, innovasjon og kompetanse. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen med 100 mill. kroner til maritim strategi i budsjettframlegget for 2010. Maritim forskning og innovasjon foreslås styrket med 5 mill. kroner til totalt 70 mill. kroner, og 30 mill. kroner foreslås til maritim utdanning, markedsføring av Norge som registreringsland og maritime prosjekter.

I juni 2009 ble rapporten «Stø kurs – 2 år etter» lansert. Det er en statusrapport for Regjeringens arbeid med oppfølging av strategien, med bl.a. en detaljert rapportering for de 53 tiltakene under hovedområdene:

• globalisering og rammevilkår

• miljøvennlige maritime næringer

• maritim kompetanse

• maritim forskning og innovasjon

• nærskipsfart

Tiltakene i strategien har bidratt til å styrke hele den maritime klyngen; fra verft, utstyrsleverandører til skipsfart og maritime tjenester.

Antall skip som er registrert i Norge, har økt siden høsten 2007. Norge rangeres som verdens femte største skipsfartsnasjon. I 2008 besto den norskkontrollerte handelsflåten av 1 827 skip, hvorav noe under halvparten var registrert under norsk flagg.

Regjeringens mål er at de norske maritime næringer skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger. Norge har arbeidet aktivt for internasjonale vedtak for miljøvennlig skipsfart i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) om reduksjon i bruk av tungolje, nedgang i NO_X-utslipp og nye regler for opphugging av skip. I tråd med ballastvannkonvensjonen vil Regjeringen utforme et nasjonalt regelverk for håndtering av ballastvann. En forskrift om å hindre spredning av fremmede marine organismer via ballastvann ventes å tre i kraft i 2010.

Som en oppfølging av Regjeringens maritime strategi ble omdømmerapporten for norske maritime næringers muligheter og utfordringer i utlandet lansert høsten 2008. Omdømmerapporten er blitt utarbeidet i nært samarbeid med Innovasjon Norge og danner grunnlaget for strategien rundt arbeidet med å styrke Norges maritime omdømme globalt.

Regjeringen vil være en pådriver for at det etableres et internasjonalt klimaregime. Norge vil arbeid for at IMO etablerer juridisk bindende mekanismer, inkludert et kvotesystem for internasjonal skipsfart.

Regjeringen er oppmerksom på faren piratvirksomheten utgjør i området utenfor kysten av Somalia og i Det indiske hav. Om lag 1 000 norskkontrollerte skip passerer årlig utenfor Somalias kyst. Piratvirksomheten utgjør en konstant trussel mot skipsfarten og sjøfolkene – med fare for tap av liv, alvorlige ulykker og miljøkatastrofer. I tillegg har piratvirksomheten negative konsekvenser for global skipsfart og økonomi. Regjeringen følger situasjonen kontinuerlig og deler skipsfartsnæringens bekymring over situasjonen.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gir stabile rammer for næringen som har bidratt til at rederiene tør satse og har bidratt til flere norske sjøfolk, lærlingordninger og praksisplasser. Formålet med ordningen er å opprettholde og styrke norsk, praktisk maritim kompetanse. Antall norske sjøfolk økte med ca. 15 pst. fra 2006 til 2008.

For å begrense ytterligere vekst i de samlede utgifter under refusjonsordningen ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensning i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen av ordningen i statsbudsjettet for 2010. Det legges til grunn at om lag 11 300 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2010. Bevilgningsbehovet anslås til 1 750 mill. kroner.

Regjeringen vil gjeninnføre kravet om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under fremmede flagg. Forslag til en forskriftsendring knyttet til eksisterende og ny utlendingslov har vært på høring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utarbeide revidert forskrift.

Stortinget har som ledd i ekstrasatsingen til maritim sektor avsatt 65,5 mill. kroner i 2008 og 2009 til å styrke infrastruktur og kompetanse ved universiteter, høgskoler og maritime skoler. Kampanjen og nettstedet Ikkeforalle.no ble lansert av Maritimt Forum som et virkemiddel for å øke søkningen til maritim utdanning på videregående og høyere nivå. Opptakstallene for maritime fag på videregående nivå steg med 15 pst. fra 2006 til 2008, mens det for maritime fag på høyskoler steg med 94 pst. i samme periode. For 2010 foreslås en satsing på 30 mill. kroner til maritim utdanning, markedsføring av Norge som registreringsland og maritime prosjekter.

MAROFF-programmet, som administreres av Norges Forskningsråd, er blitt styrket med 97,5 mill. kroner i 2008 og 2009. MAROFF går i 2010–20 inn i en ny programperiode. Målgruppen vil være rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer fartøyer og til havbruksanlegg. De tre prioriterte maritime forsknings- og innovasjonsområder videreføres: miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene, avansert transport og logistikk. Regjeringen foreslår at det settes av 130,1 mill. kroner til MAROFF-programmet i 2010. Dette innebærer en økning på 11 mill. kroner fra 2009, hvorav 6 mill. kroner øremerkes til oppfølging av klimaforliket ved å stimulere til en mer effektiv drift og teknologiforbedringer i skipsfartssektoren.

Gjennom SINTEF-Marintek og NTNU i Trondheim har Norge et verdensledende forskningsmiljø. For å styrke dette har departementet i 2009 støttet forprosjektet «Den tredje bølgen» med 8 mill. kroner, med forutsetning om at næringslivet går inn med et tilsvarende beløp. Prosjektet skal kartlegge behovet for oppgradering av Marinteks infrastruktur for testing og forskning.

Målet for nærskipsfart i Regjeringens maritime strategi er at den skal bli et mer miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til veitransporten slik at mer gods kan fraktes med skip. Nærskipsfartsordningen i Innovasjon Norge ble opprettet i 2008 og er et finansieringsprogram for å utvikle nærskipsfartsflåten. Regjeringen foreslår å videreføre denne satsingen for 2010 med en øremerking på 10 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringene og til utvikling av nærskipsfartsflåten.

2.4 En strategi for reiselivsnæringene

Regjeringen pekte i Soria Moria-erklæringen ut reiseliv som ett av fem satsingsområder og lanserte en nasjonal strategi for reiselivsnæringen i desember 2007. Begrepet «opplevelsesnæring» brukes stadig oftere om reiselivsprodusentene ettersom opplevelser har blitt en svært viktig del av reiselivet, enten det dreier seg om overnatting, bespisning, transport eller aktiviteter. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser skal det skapes verdier for de besøkende, bedriftene, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet.

Målene for satsingen er økt verdiskaping og produktivitet, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til reiselivsformål har økt fra 102 mill. kroner i 2005 til 247 mill. kroner i 2009. I statsbudsjettet for 2010 foreslås det å styrke den statlige innsatsen til reiselivstiltak med ytterligere 13 mill. kroner, til totalt 260 mill. kroner. I tråd med den nasjonale reiselivsstrategien skal det satses videre på markedsføring av Norge som reisemål, i tillegg til innsatsområdene innovasjon, bærekraftig reiseliv, kvalitet, kompetanse, områdeutvikling og organisering. Det er viktig å ha fokus på samarbeid for å sikre at det legges til rette for helhetlige opplevelser.

Et positivt omdømme og kjennskapen til Norge i utlandet er avgjørende. Innovasjon Norges undersøkelser viser at Norge er relativt lite kjent som reisemål, selv i våre nærmeste markeder. Samtidig fører finansuroen til at den internasjonale konkurransen om turistene øker. Det er derfor viktig med fortsatt høy innsats for å markedsføre Norge som reisemål, både i Norge og i utlandet. En ny utgave av den nasjonale turismeportalen på Internett, visitnorway.com, ble lansert i 2008, og en ny felles bookingløsning er under utarbeidelse.

Profilering har positiv effekt bare hvis sluttproduktet oppfyller kravene de reisende stiller til kvalitet og opplevelse. Regjeringen vil derfor i samarbeid med næringen bidra til å etablere en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiseliv. Ordningen vil i første rekke omfatte overnattingsbedrifter, men tenkes utvidet etter hvert. Et utkast til kriterier og innretning for en slik ordning er utarbeidet, og det er et mål at ordningen kan være i drift fra 1. januar 2010.

Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål på en måte som tar vare på og styrker natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv. Det ble derfor lansert fem pilotprosjekter for bærekraftig reiseliv i 2008. Disse er Trysil, Røros, Vega, Lærdal og Geilo Fjellandsby. Målet for prosjektene er å utvikle lokale destinasjoner til bærekraftige reisemål som kan gå foran og vise vei for andre destinasjoner.

Regjeringen lanserte i januar 2008 et nytt forskningsprogram innenfor reiseliv i Norges forskningsråd. Et forskningsprosjekt innenfor bærekraftig reiseliv er ett av tre prosjekter som er igangsatt. De to andre forskningsprosjektene skal utvikle bedre statistikk på reiseliv og se på avkastningen i reiselivsnæringen.

En stor del av produksjonen i reiselivet skjer i møtet mellom de besøkende og de ansatte. Dette gir en sterk sammenheng mellom kompetanse og kvalitet. En undersøkelse gjort av NHO Reiseliv viser at 66 pst. av næringens bedrifter opplever tilgang til kvalifisert arbeidskraft som viktigste utfordring de neste tre til fem år. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke kompetansen i reiselivsnæringen gjennom ulike kompetanseprogrammer i regi av Innovasjon Norge.

De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene. For at Norge skal bli valgt som reisemål, er vi avhengige av å kunne tilby helhetlige opplevelser. Dette krever tett samarbeid, både mellom reiselivsaktørene og med aktører som tradisjonelt ikke har sett på seg selv som en del av reiselivsnæringen. En arbeidsgruppe nedsatt av nærings- og handelsministeren leverte i juni 2009 en rapport med forslag til flere tiltak som skal bidra til bedre samordning og utvikle et mer helhetlig og koordinert tilbud for turister i Norge. Regjeringen har satt sterkere krav til at reiselivsprosjekter som får støtte gjennom Innovasjon Norge, skal være samarbeidsprosjekter. I juni 2009 ble første Norwegian Centre of Expertise (NCE) innen reiseliv utpekt. NCE Tourism – Fjord Norway skal, med støtte fra Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd, bidra til økt kompetanse og økt innovasjon i reiselivet i hele landet. Regjeringen vil også arbeide for flere Arena-prosjekter innenfor reiseliv for å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige.

2.5 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar bl.a. til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og til å sikre råderett over våre felles naturressurser. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil staten bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009 motta nær 11 mrd. kroner i utbytte for regnskapsåret 2008 fra selskaper hvor departementet forvalter eierinteresser.

Selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med allment aksepterte prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal styres med sikte på god industriell utvikling og høyest mulig avkastning over tid. Samtidig legger staten som eier betydelig vekt på at selskapene er bevisst sitt samfunnsansvar og opererer med høye etiske standarder. I tråd med dette har departementet i sin oppfølging av selskapene gjort klart sine forventninger til selskapenes arbeid på områder som likestilling, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, samt andre tverrgående hensyn som miljø, forskning og utvikling, samfunnssikkerhet og arbeid mot korrupsjon. Departementet arbeider med et fast opplegg for oppfølging og rapportering av selskapenes arbeid med slike tverrgående hensyn.

Som aktiv eier må departementet forholde seg til endrede forutsetninger og behov hos selskapene.

På bakgrunn av uroen og krisen i de internasjonale kapitalmarkedene hadde Eksportfinans ASA høsten 2008 problemer med å få tilgang til langsiktig finansiering. For å sikre at norske bedrifter fortsatt ville få tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans, fremmet Regjeringen i desember 2008 forslag i St.prp. nr. 32 (2008–2009) om at staten skulle tilby Eksportfinans lån på bestemte vilkår. Stortinget ga 18. desember 2008 sin tilslutning til forslaget ved behandlingen av Innst. S. nr. 123 (2008–2009). På denne bakgrunn ble det inngått en avtale der den norske stat v/Nærings- og handelsdepartementet forplikter seg til å yte lån til Eksportfinans fram til 31. desember 2010.

BaneTele AS er en viktig aktør i det norske bredbåndsmarkedet. Fundamentet for selskapets virksomhet er det fiberoptiske nettet som i hovedsak følger jernbanenettet og energiselskapenes infrastruktur gjennom Norge. I november 2008 besluttet Nærings- og handelsdepartementet å benytte sin rett til å selge statens gjenværende 50 pst. eierandel i BaneTele til Bredbåndsalliansen på vilkår fastsatt i aksjeeieravtalen fra 2006. Aksjesalget ble gjennomført i februar 2009 etter at Stortinget hadde gitt sitt samtykke, jf. St.prp. nr. 35 og Innst. S. nr. 132 (2008–2009).

I februar 2009 presenterte SAS AB sin nye strategi, Core SAS. Regjeringen la samme måned fram St.prp. nr. 41 (2008–2009) SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse, hvor strategien ble presentert og begrunnelsen for Regjeringens forslag om å delta i kapitalforhøyelsen lagt fram. Stortinget ga 12. mars 2009 sin tilslutning til forslaget, jf. Innst. S. nr. 161 (2008–2009).

Våren 2009 ble St.meld. nr. 29 (2008–2009) Entra Eiendom AS, framlagt. I meldingen ble rammene for selskapet drøftet på bakgrunn av utviklingen siden etableringen. Stortinget sluttet seg til Regjeringens vurderinger ved behandlingen av meldingen 4. juni 2009, jf. Innst. S. nr. 264 (2008–2009). I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, foreslo departementet å styrke soliditeten i Entra Eiendom AS ved at selskapet ikke skal betale utbytte for 2008. I tillegg ble det foreslått å bevilge et langsiktig ansvarlig lån på 1 mrd. kroner til selskapet. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av Innst. S. nr. 355 (2008–2009).

Nærings- og handelsdepartementet mottok 4. februar 2009 brev fra styret i Statkraft SF hvor styret la fram sitt forslag til strategi for videre utvikling av selskapet fram til 2015 med tilhørende investeringsplan og behov for styrking av egenkapitalen. Strategien innebærer at Statkraft i perioden 2009–15 skal gjennomføre investeringer på om lag 90 mrd. kroner. For å gjennomføre planen ønsker Statkraft å kunne styrke egenkapitalen med 27 mrd. kroner gjennom å beholde en større del av overskuddet i selskapet (lavere utbytte) og ved tilførsel av kapital fra staten. Planen reiser omfattende spørsmål om Statkrafts framtidige rolle, både i Norge og i utlandet. Disse spørsmålene er til vurdering i departementet.

På bakgrunn av uroen og krisen i de internasjonale kapitalmarkedene fattet Stortinget i februar 2009, etter forslag fra Regjeringen, vedtak om å tilføre Argentum Fondsinvesteringer AS 2 mrd. kroner i ny egenkapital, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008–2009). Gjennom dette bidro Regjeringen til å styrke tilgangen på langsiktig eierkapital til små og mellomstore bedrifter som spiller en viktig rolle for verdiskapingen i norsk næringsliv.

Den 2. april 2009 offentliggjorde Aker ASA og Aker Solutions ASA en serie transaksjoner seg imellom. Departementet formidlet i den sammenheng tidlig et ønske om en fornyet, uavhengig gjennomgang av transaksjonene og at transaksjonene, inklusiv et obligasjonslån, skulle legges fram for generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for behandling. Den 11. mai ble det oppnådd enighet blant eierne i Aker Holding AS, bl.a. om at transaksjonene skulle behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Dette skjedde den 8. juni 2009, og transaksjonene inklusiv obligasjonslånet, samt den strategi som lå til grunn for transaksjonene fikk generalforsamlingens tilslutning.

2.6 Næringsrettet forenkling

Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tilrettelegges slik at de tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulige kostnader. Et moderne samfunn forutsetter omfattende offentlige reguleringer og gjensidig utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. En rask utvikling i bl.a. teknologi, kompetanse og internasjonal påvirkning gjør det nødvendig med en kontinuerlig overvåking og utvikling av offentlige reguleringer og tjenesteproduksjon. Regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet. Målet er å sikre at reguleringer ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper. Offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. En god dialog med næringslivet og næringsorganisasjonene er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i alle deler av dette arbeidet.

Norsk næringsliv består hovedsakelig av bedrifter med færre enn 10 ansatte (95 pst.). Erfaringene gjennom flere år er at arbeidet med forenkling kommer særlig de minste bedriftene til gode. I forbindelse med lanseringen av Innovasjonsmeldingen ble det varslet at Regjeringen vil utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB). For å gi innspill til strategiarbeidet og som støtte i å følge det opp, er det etablert et strategisk råd.

Regjeringen gjennomfører et omfattende arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Altinn skal være et effektivt verktøy for produksjon av tjenester og kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. I juli 2008 ble det inngått nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn med to eksterne leverandører. En viktig gevinst ved videreutviklingsarbeidet er forenklinger og besparelser for næringsliv og privatpersoner gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor. Samhandlingstjenester, også omtalt som e-dialog, kobler sammen ulike tjenester og tjenestetyper mellom én eller flere sluttbrukere og én eller flere offentlige etater. I dag er det slik at flere offentlige etater, hver for seg og i ulike prosesser, etterspør samme eller lignende informasjon fra næringsliv og privatpersoner. I den nye Altinn-løsningen legges det til rette for at informasjonen i større grad kan flyte på tvers mellom de forskjellige etatene. En viktig gevinst er også en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Ved i større grad å ta i bruk mer elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester, vil det offentlige spare ressurser i form av tid og arbeidskraft. Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette vil innebære sparte investeringer hos de forskjellige etatene. En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges også tungt i det pågående utviklingsløpet for Altinn.

Kravene i regelverket er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har mindre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet er derfor et område som spesielt kommer denne viktige gruppen av bedrifter til gode. Kunnskap er en forutsetning for å identifisere hvor behovet for forenklinger er størst. Regjeringen har gjennomført et kartleggings- og forenklingsprosjekt for å identifisere alle krav om informasjon i lover og forskrifter som retter seg mot næringslivet. Regjeringen la i august 2008 fram handlingsplanen «tid til nyskaping og produksjon» for å redusere bedriftenes administrative kostnader som er avledet av lover og forskrifter. I planen er det lagt fram vel 120 konkrete tiltak fra 14 departementer. I tillegg er det i handlingsplanen nedfelt et prinsipp om at det skal vurderes å differensiere mellom krav til store og små bedrifter ved innføring av nye informasjonskrav. Det skal tenkes «smått først». Kravet til at administrative kostnader skal gjenspeiles i de allerede obligatoriske konsekvensanalysene er også presisert. En oppdatering som viser utviklingen i kostnadene fra september 2006 til september 2009 vil foreligge høsten 2009 sammen med en status i arbeidet med handlingsplanen.

2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for beredskap for å sikre tilgang på varer og tjenester fra næringslivet i krisesituasjoner. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser, scenarier og på bakgrunn av aktuelle hendelser identifiseres og analyseres områder hvor det er behov for spesielle virkemidler. Samtidig er det viktig å styrke evnen til operativ krisehåndtering. Som en konsekvens av dette arbeidet har departementet etablert spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvaresektoren, skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og varekrigsforsikring. Det løpende beredskapsarbeidet ivaretas i stor grad gjennom utstrakt samarbeid med de berørte næringer. Gode planer og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette situasjoner, både i departementet og underliggende etater, er høyt prioritert.

Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i stadig forandring. Globaliseringen setter store krav til velfungerende teknologi og logistikksystemer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer kriser. Det er også sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til globale næringer som skipsfart. Det er derfor viktig at næringsvirksomhet og andre viktige samfunnsfunksjoner fungerer mest mulig uforstyrret. Bedriftene må få rammebetingelser som setter dem i stand til å fortsette sin virksomhet under ulike kriseforhold og på den måten så langt mulig sikre verdiskapingen og bidra til god samfunnssikkerhet. Samtidig er det viktig for myndighetene å ha et hjemmelsgrunnlag som gir mulighet for effektivt å forebygge og håndtere aktuelle krisesituasjoner. Innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet vil bl.a. klimatilpasninger være viktige forutsetninger for risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskaps- og krisehåndteringstiltak.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

• videreføre modernisering av lovgrunnlaget

• identifisere sårbarhet innenfor ansvarsområdet og iverksette tiltak for å øke robustheten i logistikksystemene

• styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering

• videreutvikle og øve departementets og etatenes krisehåndteringsevne

• videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med berørte næringer

2.8 Likestilling

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som gjør at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet har fått et særskilt ansvar for å utforme virkemidler som kan få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2008 bidro Innovasjon Norge med 1,4 mrd. kroner til prosjekter og bedrifter eid eller ledet av kvinner gjennom sine virkemidler, hvilket tilsvarer nær en dobling sammenlignet med året før. I prosent utgjorde dette om lag 31 pst. av antall innvilgninger og 27 pst. av innvilgede beløp. Kvinnovasjon er navnet på SIVAs kvinnesatsing. I tråd med formålet for programmet, har kvinneandelen i næringshagene økt betydelig siden oppstarten av programmet i 2006. I 2008 var kvinneandelen i næringshagene 38 pst. på landsbasis. Det er benyttet totalt 13 mill. kroner til satsingen i perioden 2006–08.

Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Organisasjonen jobber aktivt for å stimulere til entreprenørskap i utdanningen og har etablert et eget lederutviklingsprogram for jenter under navnet Jenter og ledelse. Videre har departementet en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskaper trådte i kraft fra 1. januar 2008, og alle selskapene har innrettet seg etter disse reglene.

3 Oversiktstabeller for budsjettet

3.1 Utgifter

3.2 Inntekter

4 Oversikt over tilsagnsfullmakter

Tilsagnsfullmakten knyttet til Norges forskningsråd foreslås satt til 144 mill. kroner for 2010, jf. Forslag til vedtak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2009, jf. Forslag til vedtak VI, 1.

Det forslås at det kan gis tilsagn om tilskudd på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro, jf. Forslag til vedtak VI, 2

I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av framtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke framtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til vedtak VI, 3.

Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i postgruppene 50–89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VII.

5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2010. Det anslås at en totalramme på 340 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar og nye tilsagn for 2010, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak VIII, 1.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industriers kjøp av kraft. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

For GIEKs ordninger vises det til nærmere omtale under kap. 2460. jf. også Forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD

Norge sluttførte i 2005 innbetalingen av sin eierandel av EBRDs grunnkapital. Norges øvrige ansvar er i form av garantikapital. Av Norges andel av EBRDs opprinnelige grunnkapital ble 30 pst. innbetalt, mens 70 pst. var garantikapital. Garantiansvaret utgjorde 87,5 mill. euro. I 1996 ble det vedtatt 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD som Norge sluttet seg til. Av utvidelsen skulle 22,5 pst. innbetales, mens 77,5 pst. var garantikapital tilsvarende 96,9 mill. euro. Til sammen utgjør det norske garantiansvaret dermed 184,4 mill. euro.

Tapsfond for garantiordninger

Ved etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 1993 ble det opprettet et særskilt tapsfond for SNDs garantiordning med bevilgninger over statsbudsjettet. Denne ordningen ble videreført utover på 1990-tallet. Senere er det gitt samlebevilgninger der SND innenfor rammen av bevilgningen selv kunne prioritere hvor mye som skulle benyttes til innovasjonstilskudd, og hvor mye som skulle avsettes til tapsfond for garantier og lån. Denne praksisen er videreført i regi av Innovasjon Norge under kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond.

Eventuelle tap på GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland som ikke kan dekkes av løpende inntekter, forutsettes dekket av grunnfond som ble bevilget over Utenriksdepartementets budsjett i perioden 1989–94 med til sammen ca. 300 mill. kroner. Grunnfondet ble våren 2009 tilført ytterligere 150 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008–2009). Pr. 1. september 2009 var størrelsen på grunnfondet 450 mill. kroner.

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

De norske atomanleggene er ved kongelig resolusjon av februar 2009 vurdert å falle inn under definisjonen av lavrisikoanlegg, noe som innebærer at beløpsgrensen for anleggsinnehaverens erstatningsansvar for atomulykker på 700 mill. euro kan fravikes. IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er derfor ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ca. 71 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar foreslås videreført med 2 000 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det ble i 2004 gitt en garanti på inntil 50 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Fullmakten er senere utvidet med 40 mill. kroner, til 90 mill. kroner. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt i programkategori 17.30 under Raufoss ASA. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for utgifter ved tiltak som omfattes av pålegg fra Statens forurensningstilsyn. For 2009 er det gitt samtykke til løpende utbetaling av refusjonskrav uten bevilgning i henhold til særskilt fullmakt. Tilsvarende fullmakt foreslås for 2010, jf. Forslag til vedtak V. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Pr. 3. september 2009 var det utbetalt til sammen ca. 63,7 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA 13. mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling 3. april 2008.

Garantiavtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet.

I St.prp. nr. 62 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA mv. fremmet regjeringen forslag om at Nærings- og handelsdepartementet skulle gis fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og at statens andel av garantirammen på 5 mrd. kroner skulle være begrenset oppad til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Stortinget ga 17. juni 2008 sin tilslutning til forslaget ved behandling av Innst. S. nr. 308 (2007–2008). Pr. 30. juni 2009 var det urealiserte verdifallet som dekkes under garantiavtalen 1 531,4 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 229,7 mill. kroner.

Inkludert staten deltar aksjonærer som til sammen representerer 99,5 pst. av aksjene i porteføljegarantien.

6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2010 må helt eller delvis kunne foretas i 2011 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

7 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten framgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsforvaltningen og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for ordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og handelsdepartementet legger opp til en full presentasjon av samtlige av disse elementene hvert fjerde år, når nytt Storting tiltrer. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, eventuelt grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, i enkelte tilfeller med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimensjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og handelsdepartementet eller noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå i å gjennomgå, vurdere og gi tilbakemelding om rapportering fra tilskuddsmottaker. De som forvalter ordningen, skal foreta hensiktsmessig kontroll av kvaliteten på informasjon som påvirker tilskuddsstørrelse og belyser måloppnåelse. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan eksempelvis omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og handelsdepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å innhente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for ordningen, inkludert hvor omfattende og viktig ordningen er, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskuddsmottaker. Departementet er i ferd med å etablere et system med årlig vurdering som skal sikre at tilskuddsordningene og øvrige virkemidler innenfor departementets ansvarsområde blir evaluert med en frekvens og et omfang som er basert på en overordnet risiko- og vesentlighetsvurdering.