Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken

Verdigrunnlaget

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap – en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles pga. kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre.

Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne.

Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Flyktninger skal sikres beskyttelse, og innvandringen skal være regulert i samsvar med nasjonale behov og prioriteringer.

Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, bl.a. når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

Mål for Arbeids- og inkluderingspolitikken

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet arbeids- og velferdspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter.

Regjeringen vil bidra til lav ledighet, høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er en forutsetning for høy verdiskapning og er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine evner og kompetanse.

Videre er det viktig å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet. Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for at de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass i tråd med intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil at Intensjonsavtalen skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Den organisatoriske delen av NAV-reformen er i all hovedsak gjennomført. For Regjeringen er det en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommunene og staten bidrar til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at forvaltningen er enklere for brukerne og tilpasset deres behov, og at tjenestene gis på en helhetlig og effektiv måte. Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars 2010.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet for eksempel pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet.

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker.

Regjeringen legger stor vekt på å trygge pensjonene slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig, noe som innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Ny alderspensjon i folketrygden bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil.

Regjeringen vil arbeide for en seniorpolitikk som fører til at eldre blir oppfattet som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid og dermed øke den reelle pensjoneringsalderen, som har vært relativt stabil de siste årene.

Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn der alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. En aktiv integreringspolitikk skal legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt bidrar med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene og deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Regjeringens hovedmål for arbeidet på flyktning- og innvandringsområdet er samfunnstjenlig og styrt innvandring og human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. For å nå disse målene må utlendingsforvaltningen være helhetlig, effektiv og brukerorientert og kunne håndtere store svingninger i antallet søknader om opphold.

Regjeringen arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene. Der dette ikke er mulig, skal Norge bidra gjennom å ta imot flyktninger og gi dem opphold og vern her i landet. Regjeringen vil verne om retten til asyl for flyktninger og forebygge at mange uten behov for beskyttelse søker asyl i Norge.

Innreise og innvandring til Norge skal reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regelverket for familieinnvandring skal bidra til at innvandrere har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Det skal legges til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit, og arbeidet mot sosial dumping er viktig i denne sammenheng. Det er videre et mål å legge til rette for kultur- og kunnskapsutveksling og sikre at visumpolitikken ikke unødig hindrer besøk til landet. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig.

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til deltakelse i offentlige fora som behandler saker som berører dem.

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2010 er på drøyt 306,6 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 272 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 33,7 mrd. kroner, eller 12,4 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2009. 2010-effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 7,36 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,07 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 9 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 24 mrd. kroner eller 9 pst. Økningen skyldes bl.a. økte anslag på utgifter til dagpenger, sykepenger og rehabiliteringspenger samt økte utgifter på utlendingsfeltet.

2.2 Satsinger

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2010 er:

• En Arbeids- og velferdsetat som skal bygge opp under de langsiktige målene for NAV-reformen og pensjonsreformen.

• Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk, tilpasset de utfordringene som finanskrisen gir i 2010.

• Tiltak mot fattigdom.

• Tiltak for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

• Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre.

• Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 69 og 70 år.

• Styrking av utlendingsforvaltningen.

• Samisk språk.

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene på Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvarsområde.

2.2.1 Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med gjennomføring av NAV-reformen som innebærer både ny organisering og innføring av nye virkemidler, utvikling og innføring av nytt IKT-system for pensjon som forberedelse til pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. Etaten ble både i 2008 og 2009 styrket ressursmessig gjennom året for å øke kapasiteten i ytelsesbehandlingen. Dette for å unngå at etaten måtte nedprioritere den individuelle veiledningen og oppfølgingen av brukerne for å få kontroll over antall ubehandlede saker. For 2010 er etatens ressursramme sammenlignet med gjeldende budsjett i 2009 økt med 231,2 mill. kroner, jf. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Arbeids- og velferdsetaten vil også i 2010 stå overfor et krevende år. Etatens innsats skal innrettes slik at den bygger opp under de langsiktige målene med NAV-reformen og pensjonsreformen. Nedenfor er det angitt hva som vil være særlig prioriterte områder for Arbeids- og velferdsetaten i 2010.

I 2010 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsette arbeidet med å bedre ytelsesforvaltningen. Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. I 2009 er restansenivået (ubehandlede saker) gradvis bygget ned. Gjennom 2010 er det en målsetting å redusere saksbehandlingstidene og å bygge restansene ytterligere ned. Arbeids- og velferdsetaten skal samtidig videreføre det systematiske arbeidet med å bedre kvaliteten i ytelsesbehandlingen, slik at det kan dokumenteres at den enkelte har fått riktig ytelse og at arbeidet med den enkelte sak utføres mer effektivt. Arbeidet er krevende, og det er grunn til å forvente at det vil ta tid før ytelsesforvaltningen har en fullt ut tilfredsstillende kvalitet. Ved etablering av forvaltningsenheter ble det lagt til grunn at disse skulle gi en effektivisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennom et systematisk effektiviseringsarbeid i 2010 søke å realisere gevinster i ytelsesforvaltningen som på sikt vil gi grunnlag for å styrke oppfølgingen av brukerne i NAV-kontorene.

Den raske økningen i ledigheten i 2009 har gitt en økning i antall langtidsledige. Lange ledighetsperioder øker sannsynligheten for varig å bli stående utenfor arbeidsmarkedet. Det vil derfor bli lagt vekt på oppfølgning og arbeidsrettet bistand for å motvirke varig utstøting fra arbeidslivet. NAV-kontorene skal i 2010 videreføre den systematiske oppfølgingen av ledige og hindre utstøting fra arbeidslivet. For bl.a. å motvirke langtidsledighet styrkes arbeidsmarkedstiltakene i 2010, jf. omtale under punkt 2.2.3.

Både arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten har oppgaver ved oppfølgingen av sykmeldte. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging har gradvis blitt bedret gjennom 2009 ved at andelen av de som har passert 26 ukers sykmelding og som har gjennomført dialogmøte 2 har økt. I 2010 vil Arbeids- og velferdsetaten ytterligere styrke oppfølgingsarbeidet av sykmeldte.

Arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan skal iverksettes fra 1. mars 2010. Dette krever opplæring og omlegging av arbeidsmetoder i etaten. Det nye regelverket blir innført for å gi en bedre og mer systematisk oppfølging av personer med helserelaterte ytelser. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre en god innfasing av det nye regelverket slik at brukerne får nødvendige arbeidsevnevurderinger, hensiktmessig oppfølging og tjenester i tråd med aktivitetsplanen. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte.

Kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å bidra til at personer som ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer i arbeid og aktivitet. Både kommunale og statlige tiltak kan tas i bruk ved gjennomføring av programmet. For NAV-kontorene vil det være en målsetting å sikre at kvalifiseringsprogrammet gjennomføres i tråd med intensjonene for ordningen. Kostnadsberegningene for kommunenes merkostnader bygger på at det i 2010 vil være gjennomsnittlig 9 600 deltakere i programmet.

Arbeids- og velferdsetaten tok i januar 2009 i bruk ny IKT-løsning for saksbehandling og utbetaling av pensjoner med dagens pensjonsregler. Nye pensjonsregler med fleksibelt uttak av alderspensjon vil tre i kraft fra 1. januar 2011. De nye pensjonsreglene skal implementeres i den nye IKT-løsningen og ansatte skal ha opplæring i nytt regelverk. Å sikre at IKT-systemet for ny pensjonsløsning fungerer når nytt regelverk trår i kraft, vil være en viktig IKT-utviklingsoppgave for Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2010, jf. omtale av pensjonsreformen nedenfor.

2.2.2 Pensjonsreformen

Dagens pensjonssystem står overfor store utfordringer som følge av at levealderen i befolkningen stadig øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere folketrygdens pensjoner. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge framtidens pensjoner slik at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig.

Stortinget har gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjort hovedtrekkene i nytt pensjonssystem. Pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper, gi god motivasjon til arbeid og legge til rette for en individuell tilpasning mellom arbeid og pensjon. Det skal samtidig ha en god fordelings- og likestillingsprofil. Disse målsetningene er ivaretatt i utformingen av ny alderspensjon i folketrygden som utgjør grunnpilaren i det samlede pensjonssystemet.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009), Innst. O. nr. 67 (2008-2009) og beslutning. O. nr. 81 (2008-2009). Ny alderspensjon sikrer en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet, samtidig som den sikrer en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle. Ny alderspensjon åpner for gradert uttak av pensjon fra 62 år og for å kombinere uttak av pensjon med arbeid uten avkorting av pensjonen. Levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon, innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker. Den bidrar sammen med ny regulering av pensjoner under utbetaling til å trygge den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.

Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. I lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny AFP som vil gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Ny AFP i privat sektor bygger på mange av de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Den kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting, og uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Ny AFP levealdersjusteres og reguleres årlig på samme måte som alderspensjonen.

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om å videreføre dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Dette innebærer at AFP videreføres som en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år. Løsningen innebærer at tjenestepensjonsordningen sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av sluttlønnen, gitt full opptjening, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis likevel en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år får 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt full opptjening. Det gis også anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal også tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009). Finansdepartementet har på denne bakgrunn gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede nødvendige tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011, dvs. samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.

Det arbeides også med tilpasning av andre deler av pensjonssystemet til ny alderspensjon i folketrygden. De første årene etter at pensjonsreformen trer i kraft, vil fleksibel alderspensjon være basert på dagens opptjeningsregler. Det er derfor nødvendig med enkelte tilpasninger av stønadsordninger som er basert på dagens alderspensjon (uførepensjon, pensjon til gjenlevende mv.). Fra 2016 vil nye alderspensjoner gradvis beregnes etter nye opptjeningsregler, og det vil derfor være nødvendig å gjennomgå regelverket som skal gjelde for tilstøtende ordninger på lengre sikt. I departementets arbeid med pensjonsreformen legges det opp til enkelte kortsiktige tilpasninger som skal tre i kraft fra 2011 basert på dagens alderspensjon, herunder tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, samtidig som det arbeides med mer langsiktige og varige løsninger.

Pensjonsreformen trer i kraft i 2010, men de fleste vil merke overgangen til nytt pensjonssystem først i 2011 da det vil være mulig å ta ut alderpensjonen fleksibelt og nye regler for regulering av pensjoner under utbetaling trer i kraft.

2.2.3 Arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidsledigheten forventes å stige i 2010. Det forventes også en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår at tiltaksnivået økes totalt med om lag 3 000 nye tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010 for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet for ledige med moderat bistandsbehov og arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Pga. økningen i tiltaksnivået styrkes også isolert sett personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen viderefører også den styrkede innsatsen i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 på totalt om lag 7 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt. Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag 78 200 plasser i gjennomsnitt i 2010, jf. omtale under kap. 634, post 76.

Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at flere bedrifter sliter og at ansatte kommer i en usikker sysselsettingssituasjon. Regjeringen har foretatt en midlertidig endring i regelverket for tiltaket bedriftsintern opplæring slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt pga. konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til bedriftsintern opplæring. I tillegg utvides maksimal varighet for tiltaket. Dette vil styrke mulighetene framover ved å gi økt kompetanse og opplæring til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen.

Regjeringen ønsker i 2010 å styrke tilbudet til de som har vært særlig lenge utenfor arbeidslivet, og foreslår på denne bakgrunn å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Garantien skal innebære tilbud om tilpasset, arbeidsrettet bistand til hver enkelt i målgruppen, jf. nærmere omtale under resultatområde 2, delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Regjeringen vil også videreføre de ulike garantiordningene overfor ungdom i 2010.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet utvikle tilpassede tilbud for fag- og yrkesopplæring for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring.

Det legges opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenlignet med gjennomsnittsnivået for 2009. Formålet er bl.a. å redusere tilgangen til uførepensjon.

Arbeidsinnvandring

For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne.

Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet, legger Regjeringen til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles arbeidsmarked innen EØS. Regjeringen ønsker at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette.

Regjeringen har i St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring lagt fram flere forslag som vil gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv.

Den nye utlendingsloven trer etter planen i kraft 1. januar 2010. Med denne legges det til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft (tidlig arbeidsstart). I tillegg er kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning.

Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk knyttet til Arbeidsinnvandring under resultatområde 2 Arbeid og velferd og resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Forbedring av dagpengeordningen

Personer som får tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet skal sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Reduksjon i produksjon og betydelig usikkerhet om utviklingen framover har bidratt til at mange bedrifter har sett seg nødt til å permittere ansatte. For å hjelpe bedriftene til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur, har Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 foretatt flere endringer i regelverket for dagpenger under permittering. Antall dager med bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode) under permittering er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst permittering med virkning fra 1. april 2009. Siden 1. februar 2009 har maksimal periode med dagpenger under permittering blitt forlenget fra 30 uker til 52 uker. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering blitt redusert fra 50 pst. til 40 pst. fra 1. juli 2009 for å legge til rette for mer fleksible permitteringsordninger, og for å gjøre det enklere å gjennomføre såkalte rullerende permitteringer. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen disse regelverksendringene inntil videre i 2010.

Arbeidsavklaringspenger

Stortinget vedtok i desember 2008 Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med ny midlertidig folketrygdeytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Det nye regelverket trer i kraft 1. mars 2010. Den nye ytelsen vil gi Arbeids- og velferdsetaten et nytt virkemiddel for å realisere NAV-reformens mål om mer helhetlig bistand og bedre oppfølging av brukerne. Dette vil igjen kunne bidra til at flere kommer raskere i arbeid. Overgangen til arbeidsavklaringspenger er en betydelig innholdsreform, og det er grunn til å påregne at det vil ta noe tid etter implementeringen før målene med reformen oppnås på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

2.2.4 Bekjempelse av sosial dumping

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og trygge arbeidsplasser. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, og er avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Gjennom aktiv innsats skal sosial dumping i Norge unngås, uten å legge unødvendige hindringer for arbeidsinnvandringen.

Regjeringens arbeid mot sosial dumping og arbeidet med å iverksette tiltakene i handlingsplanene videreføres i 2010. De fleste tiltakene i handlingsplan 1 og 2 er gjennomført og har god effekt. Samtidig avdekker tilsynsmyndighetene fortsatt at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av lavere lønninger og dårligere sikkerhets- og arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. De fleste av tiltakene mot sosial dumping har vært rettet mot byggebransjen. Økt bruk av arbeidsinnvandrere i nye bransjer og en vridning av tilsynsinnsatsen mot disse bransjene kan medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping. Det kan i denne sammenheng også vises til at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av utenlandske arbeidstakere.

Et viktig tiltak i handlingsplan 2 er utvidelse av ordningen med regionale verneombud til nye bransjer, i denne omgang til hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Et forslag om dette er sendt på alminnelig høring høsten 2009. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 6 mill. kroner i 2010 til oppstartskapital for etableringen av regionale verneombud i disse bransjene.

Lavkonjunkturen har gitt redusert arbeidsinnvandring. Samtidig er faren for økt press på arbeidstakerrettigheter og svekket innsats når det gjelder forebyggende HMS-arbeid til stede, dels fordi bedrifter må kutte kostnader og dels fordi arbeidstakere har færre jobber å konkurrere om. Innsatsen mot sosial dumping må derfor ses i sammenheng med øvrige deler av arbeidet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet og tiltakene i handlingsplanene må også ses som en del av en mer langsiktig satsing med kontinuerlig fokus på å fremme høy arbeidsmiljøstandard uavhengig av bransje og arbeidstakers nasjonalitet

Som ledd i innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for et anstendig arbeidsliv – arbeidstakerrettigheter globalt, jf. nærmere omtale under resultatområde 3, delmål 5.

2.2.5 Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet, og at det legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass, noe som innebærer at partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som Regjeringen undertegnet sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for perioden 2005-2009 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen har som mål å bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Regjeringen og arbeidslivets parter er i dialog om hvordan et fremtidig samarbeid om et mer inkluderende arbeidsliv bør videreføres.

2.2.6 Handlingsplan mot fattigdom

Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med en innsats for å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet.

Sentrale innsatsområder er å gi alle mulighet for å delta i arbeidslivet, videreutvikling av velferdsordninger som omfatter alle og målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen vektlegger forebyggende innsats innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, og foreslår i statsbudsjettet for 2010 en fortsatt styrking av barnehager og skole. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2010. Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.

Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og 2009. Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet for 2010. Den særlige innsatsen mot fattigdom foreslås styrket med 1 028,6 mill. kroner i 2010.

Regjeringen har styrket de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom med i overkant av 3 mrd. kroner i perioden 2006-2009. Med forslagene til tiltak for 2010 er de årlige bevilgningene til tiltak økt med 3,9 mrd. kroner utover det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål:

• Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

• Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

• Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 2006-2010¹

Satsinger i 2010 fordeler seg på følgende tiltak:

Det vises til en nærmere omtale av tiltakene mot fattigdom i del II i denne proposisjonen.

Det offentlig oppnevnte Fordelingsutvalget leverte i mai sin rapport (NOU 2009:10) til Finansministeren etter ett års arbeid. Utvalget ble nedsatt for å utrede årsaker til økonomiske forskjeller og ble bedt om å komme med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, bl.a. sysselsetting, oppvekst og utdanning samt skattepolitikk. Det skulle legges vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. Utvalgets rapport har vært på høring til et stort antall organisasjoner. Høringsinnspillene blir nå vurdert, og Regjeringen vil senere ta stilling til eventuell oppfølging av forslagene.

Innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen må ses i sammenheng med Regjeringens samlede innsats mot fattigdom, se punkt 2.2.8 og del III i denne proposisjonen.

2.2.7 Satsinger på pensjonsområdet

Avvikling av inntektsprøvingsregler for 69-åringer

Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid.

Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer opphevet, og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 68-åringer opphevet. Regjeringen vil videreføre sin satsing på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem.

For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, foreslår Regjeringen at alderspensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 69 og 70 år. Merutgiftene i 2010 som følge av regelverksendringen er anslått til 175 mill. kroner på kapittel 2670 Alderdom. Endringen vil gi økte skatteinntekter, slik at nettoutgiftene anslås til 120 mill. kroner i 2010.

Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre

I trygdeoppgjøret i 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra det foregående trygdeoppgjøret til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon. Etterslepet knyttet til øvrige G-regulerte ytelser ble benyttet til å øke minsteytelse for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og satsene for supplerende stønad. I tillegg ble den garanterte tilleggspensjonen til unge uføre økt fra mai 2008.

Partene ble videre enige om en videre opptrapping av minstepensjonen i 2009 og 2010. Merutgiftene i 2010 som følge av siste del av opptrappingen av minstepensjonen utgjør om lag 205 mill. kroner.

2.2.8 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk, slik at nyankomne innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid, og at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. For å oppnå dette er det behov for en helhetlig og bred innsats over lang tid.

Regjeringen har i sin periode hatt en ekstra innsats for integrering og inkludering av innvandrere og deres barn gjennom en egen handlingsplan. Handlingsplanen for integrering og inkludering ble lagt frem første gang sammen med statsbudsjettet for 2007, og har blitt videreført og styrket ved hvert budsjett siden. Gjennom handlingsplanen er det igangsatt 41 tiltak på syv departementers ansvarsområder, innenfor fire innsatsområder: arbeid og bosetting; oppvekst, utdanning og språk; likestilling og deltakelse. De aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er nå en del av myndighetenes ordinære virksomhet. Handlingsplanen videreføres og styrkes i 2010. For en samlet omtale av tiltakene i Handlingsplanen, se del III.

Det foreslås å legge om tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra fem til tre år. Formålet med tilskuddordningen er å sikre at kommunene tilbyr undervisning til voksne innvandrere med rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at den enkelte lærer tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er en forutsetning for å oppnå dette, og med endringen vil kommunene få bedre samsvar mellom tidspunkt for utbetaling og inndekning.

Andelen innvandrere som deltar i arbeidsstyrken øker. Nyankomne flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer deltar i introduksjonsprogram. Dette har så langt gitt gode resultater. Tall fra SSB viser at om lag 65 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen ønsker et fortsatt sterkt fokus på introduksjonsprogrammet for å opprettholde og videreutvikle de gode resultatene.

Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan for integrering og inkludering må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom.

Den samlede styrkingen 2006-2010 på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 890 mill. kroner.

Regjeringens styrkede innsats for integrering og inkludering 2006-2010¹

Satsinger i Handlingsplan for integrering og inkludering i 2010

2.2.9 Samiske formål

I St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken fokuser Regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små samiske språkene truet. Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten. Regjeringen la derfor fram en handlingsplan for samiske språk i mai 2009.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett med 5 mill. kroner.

Forvaltningsområdet for samisk språk er fra 1. oktober 2009 utvidet til også å omfatte Lavangen kommune i Troms. Som en oppfølging av dette tilføres Sametingets budsjett 4 mill. kroner.

2.2.10 Beskyttelse og innvandring

Regjeringen har iverksatt, eller er i ferd med å gjennomføre, en rekke tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Det legges i budsjettforslaget for 2010 til grunn at veksten i antall asylsøkere de siste to årene har flatet ut, og at antall asylsøkere vil være på samme nivå som i 2009. Innstrammingstiltakene omtales samlet under resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring, delmål 2.2.

Økt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdirektoratet (UDI)

Økningen i antall asylsøkere har skapt et stort press på UDIs organisasjon, og det er utfordringer både knyttet både til saksbehandlingskapasitet og mottaksrelatert arbeid. Regjeringen ser det som nødvendig å tilpasse saksbehandlingskapasiteten til den økte saksinngangen. Det foreslås å styrke UDI med 51,1 mill. kroner, særlig til asylsaksbehandling, men også til arbeid med mottaksetablering, informasjon til og oppfølgning av asylmottak og vertskommuner, tilsyn, kontakt med sektormyndigheter mv. Dersom antall asylsøkere i 2010 blir lavere enn antatt, vil det gi rom for å redusere antallet ubehandlede saker.

EFFEKT-programmet

Programmet er et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen. Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjon og service overfor søkere, samt bedre samordning og kommunikasjon mellom virksomhetene ved å etablere elektronisk saksflyt mellom UDI, politiet, utenriksstasjonene, Utlendingsnemnda (UNE) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), samt å bruke nettløsninger i kommunikasjonen med publikum og andre brukere. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til videreføring av EFFEKT-programmet i 2010.

Retur og reintegrering

Retur av personer med endelig avslag er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet til arbeidet med retur og tilbakevending med 30 mill. kroner i 2010 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, til inngåelse av flere tilbaketakelsesavtaler, migrasjonspartnerskap med opprinnelses- og transittland i samarbeid med EU og til etablering av omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland.

Ved å støtte omsorgs- og utdanningstilbud i opprinnelsesland bistår Norge med å bygge opp et tilbud som holder et tilfredsstillende nivå, og som gjør retur fra Norge mulig og forsvarlig. Etablering av denne type tilbud vil samtidig gi flere barn mulighet til utdanning. Regjeringen er opptatt av å ha en samlet og enhetlig returpolitikk, og vil evaluere ordningen og vurdere ytterligere tiltak der bistandsinnsats og arbeid med å fremme retur og reintegrering av personer uten lovlig opphold ses i sammenheng.

Tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak

Regjeringen ønsker å gi enslige mindreårige asylsøkere et tilbud som ivaretar deres spesielle behov. Som en følge av den betydelige økningen både i antall og andel enslige mindreårige asylsøkere over 15 år i mottak, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen i 2010 knyttet til denne gruppen med om lag 400 mill. kroner. Regjeringen vil samtidig vurdere tiltak for i større grad å målrette mottakstilbudet til denne gruppen.

2.2.11 Tiltak for å bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg

St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer beskriver nærmere en utvikling med økende etterspørsel etter omsorgstjenester. Sammen med høy grad av yrkesdeltakelse gjør dette at det er behov for å legge forholdene bedre til rette for at familiene lettere skal kunne kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og eldre. Samtidig er det nødvendig å opprettholde en høy yrkesaktivitet for å kunne finansiere velferdsordningene. Utfordringen blir på den ene side å legge forholdene bedre til rette for dem som står i en vanskelig omsorgssituasjon og på den annen side sikre at omsorgsyterne beholder sin tilknyting til arbeidslivet. På denne bakgrunn sendte departementet i desember 2008 utkast til lovendringer på høring. I høringsnotatet ble det bl.a. foreslått følgende tiltak: økt gradering av pleie- og omsorgspenger, utvidet rett til pleiepenger ved pleie av nærstående i terminalfasen fra 20 til 60 dager og fortsatt rett til pleiepenger og hjelpestønad i en overgangsfase på tre måneder etter at pleie av barn opphører ved barnets død. Høringsnotatet må også ses på bakgrunn av at et flertall i Helse- og omsorgskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte ved behandlingen av Stortingsmeldingen at «det er nødvendig å se på permisjonsbestemmelsene med sikte på å gjøre det lettere for pårørende som er yrkesaktive», og at komiteen forutsatte at «Regjeringen vil komme tilbake med bedre permisjonsregler i arbeidslivet», jf. Innst.S. nr. 150 (2006-2007).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon med forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.

Kap. 2650, post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. er styrket med 10 mill. kroner i 2010 for å kunne iverksette tiltak som vil bli foreslått i lovproposisjonen.

2.3 Omlegging i framstillingen av arbeids- og velferdspolitikken i Prop. 1 S (2009–2010)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har valgt å foreta en omlegging i framstillingen av arbeids- og velferdspolitikken i den foreliggende budsjettproposisjonen i forhold til St.prp. nr. 1 (2008-2009). Målet har vært å få en mer samlet og oversiktlig framstilling av dette politikkområdet.

Omleggingen innebærer at omtalen av arbeids- og velferdspolitikken er samlet i ett nytt resultatområde 2 Arbeid og velferd. Man har slått sammen de tidligere resultatområdene: 2. Arbeidsmarked, 4. Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, 5. Levekår, 7. Pensjoner, samt deler av resultatområde 1. Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten.

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling inneholder nå kun utgiftskapitlene 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet og 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. samt inntektskapitlet 3600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det nye resultatområde Arbeid og velferd dekker de sentrale ansvarsområdene som lagt til Arbeids- og velferdsetaten.

2.4 En helhetlig utlendingsforvaltning

For å nå regjeringens overordnede mål om en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, er det avgjørende å sikre en helhetlig, effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har dette som felles mål. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle utlendingsforvaltningen slik at den skal framstå som robust og tilpasningsdyktig og kan håndtere skiftende utfordringer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. Flere av virksomhetene innenfor departementets ansvarsområde har kjerneoppgaver på dette området. Dette gjelder i særlig grad Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen, og er faglig overordnet utenriksstasjonene i utlendingssaker og politiet i forvaltning av utlendingsloven og statsborgerloven. UDI behandler og treffer vedtak i alle sakstyper etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak. IMDis oppgave er bl.a. å iverksette statens politikk for bosetting av flyktninger og å følge opp introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I desember 2007 ble ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år overført til barnevernsmyndighetene og Barne- og likestillingsdepartementet. Dette innebærer at Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) også har fått tilført viktige oppgaver på feltet. Vi viser til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet av de ulike aktørene i utlendingsforvaltningen. For nærmere omtale av flyktning- og innvandringspolitikken vises det til Resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring og for omtale av integreringspolitikken til resultatområde 4 Integrering og mangfold bak i denne proposisjonen.

Nærmere om spesielle utfordringer for utlendingsforvaltningen

Økt antall asylsøkere og saksmengde

Økningen i antall asylsøkere de siste par årene, og da særlig av enslige mindreårige, er utfordrende å håndtere både når det gjelder saksbehandlingskapasitet, opprettelse av nye mottaks- og omsorgsplasser, bosetting og integrering av de som får opphold, og rask retur av de som får endelig avslag og som oppholder seg ulovlig i landet. Økningen i saksmengde stiller store krav til omstillingsevne, kompetanse og effektivitet.

Asylsøkere som oppholder seg i Norge, har rett til et innkvarteringstilbud mens saken behandles. Det er en nær sammenheng mellom fattede vedtak, uttransportering og tempoet i bosettingen i kommunene og behovet for mottaksplasser. Det er ønskelig at mottaksdriften er så kostnadseffektiv som mulig. Det høye etableringstempoet som har vært de siste årene innebærer også store utfordringer for vertskommunene. Regjeringen vektlegger derfor et godt samarbeid med kommunene og KS.

I 2008 var nettoinnvandringen av utenlandske borgere til Norge 43 000, det høyeste nivået noensinne. Dette var hovedsakelig arbeidsinnvandring og noe familieinnvandring. På bakgrunn av høy innvandring over flere år ventes det generelt en økning i antall utlendingssaker i årene framover. For eksempel vil flere ønske å besøke slektninger og ha behov for visum, og flere vil komme hit for å bo sammen med familien. Etter hvert vil også flere av de som får opphold søke om norsk statsborgerskap. Se for øvrig omtale under resultatområde 2, delmål 3, og resultatområde 7.

Returarbeid

Regjeringen vektlegger å ha en effektiv returpraksis. En rask retur av utlendinger med avslag på asylsøknad har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Arbeidet med å avklare identitet er meget viktig i denne sammenheng. En effektiv returpraksis har en forebyggende effekt og bidrar til å redusere antall personer som søker asyl uten at det foreligger et beskyttelsesbehov. Det er og vil bli iverksatt flere tiltak for å få flere til å returnere frivillig og for om nødvendig å kunne uttransportere flere med tvang. Det er bl.a. inngått flere nye tilbaketakelsesavtaler og arbeidet på dette området er intensivert, det er utviklet flere returprogrammer, det skal etableres et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter og det arbeides for å etablere et omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland. Se nærmere omtale under Resultatområde 7, under kategori 06.40 Politiet og påtalemyndighet i Justisdepartementets Prop. 1 S (2009-2010) og kategori 02.00, administrasjon av utenriksstasjonene i Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2009-2010).

Effektivisering og brukerorientering

I 2008 ble det gjennomført en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet, der formålet var å finne fram til områder for mer effektiv oppgaveløsning, produktivitetsgevinster og bedre brukerservice, samtidig som kravene til tilfredsstillende kvalitet ivaretas. Utredningsarbeidet har vist at den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i utlendingsforvaltningen er stor, og at det er viktig at virksomhetene er godt samordnet. Som en oppfølging av prosjektet, er det utført et utredningsarbeid med sikte på å forbedre organiseringen av søknadsbehandlingen som utføres i førstelinjen i henholdsvis politiet, UDI og utenrikstjenesten. Det ble avgitt en rapport i 2009 med forslag til fremtidig ansvars- og oppgavefordeling. Departementet gjennomgår nå forslagene i rapporten, jf. nærmere omtale under resultatområde 7, delmål 3.1.

Enkelte av de oppgavene utlendingsforvaltningen håndterer er særlig krevende. Avklaring av identitet og håndtering av dokumentasjon er en slik oppgave. Det er derfor igangsatt et arbeid parallelt med oppgavegjennomgangen i politiet, UDI og utenrikstjenesten for å etablere et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter. Arbeidet med etableringen begynte 1. september 2009 og senteret vil bli etablert i løpet av 2010, jf. nærmere omtale i Justisdepartementets Prop. 1 S (2009-2010).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har en helhetlig, effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning som felles mål. Det er det siste året arbeidet mye med å legge til rette for og utvikle bedre samordning av budsjettering, styring og resultatoppfølging overfor berørte virksomheter. Fra 2008 er det etablert en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen. I forumet er alle berørte departement og etater på feltet representert, og gruppa utarbeider prognoser og beregningsforutsetninger for budsjettene i utlendingsforvaltningen.

Tiltak og prioriteringer i 2010

Regjeringen har vektlagt å håndtere økningen i antall asylsøkere og øvrige oppholdssaker de senere årene på en helhetlig, målrettet og effektiv måte. Det er iverksatt en rekke tiltak under flere departementers ansvarsområde, bl.a. er den samlede saksbehandlingskapasiteten økt, returarbeidet er intensivert, det er utviklet en felles IKT- strategi og en felles servicestrategi for hele utlendingsforvaltningen, arbeid for å videreutvikle, effektivisere og modernisere utlendingsforvaltningen som helhet er prioritert, og samarbeidet med kommunene ved mottaksetableringer og bosetting er styrket.

Regjeringen har også iverksatt eller er i ferd med å gjennomføre en rekke tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Noen av tiltakene retter seg særlig mot enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Se nærmere omtale under resultatområde 7, Beskyttelse og innvandring, delmål 2.2.

Kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere ble erstattet med en enklere registreringsordning 1. oktober 2009.

I budsjettforslaget for 2010 foreslår Regjeringen bl.a. å:

• øke saksbehandlingskapasiteten i UDI (51,1 mill. kroner) og politiet (13,5 mill. kroner) som følge av økt antall asylsøkere og for utenriksstasjonene som følge av flere utlendingssaker (10 mill. kroner).

• øke bevilgningen til politiet med til sammen 136,5 mill. kroner for å øke antallet uttransporteringer av personer uten lovlig opphold i Norge med 900 (72 mill. kroner), etablere et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (31 mill. kroner) og øke politiets innsats i forhold til grensenære kontroller, utlendingskontroller, returarbeid og bekjempelse av menneskehandel, jf. nærmere omtale i Justisdepartementets Prop. 1 S (2009-2010).

• bevilge 30 mill. kroner til inngåelse av flere tilbaketakelsesavtaler, migrasjonspartnerskap med opprinnelses- og transittland i samarbeid med EU og til etablering av omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland. Regjeringen vil også vurdere ytterligere tiltak der bistandsinnsats og arbeid for å fremme retur og reintegrering av personer uten lovlig opphold i Norge ses i sammenheng.

• øke ressursene til IMDi og kommunene for å sikre rask bosetting og integrering (29,9 mill. kroner).

• bevilge 100 mill. kroner til videreføring av satsingen på nye elektroniske løsninger for hele utlendingsforvaltningen, jf. bl.a. nærmere omtale under resultatområde 7, delmål 3.1.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Utviklingstrekk på sentrale politikkområder

Arbeidsliv

En lang og kraftig oppgangskonjunkturen i norsk økonomi ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008. En moderat nedgangskonjunktur i første halvår 2008 ble i løpet av året kraftig forsterket av den internasjonale finanskrisen. Virkningene av finanskrisen har vært noe mindre i Norge enn i mange andre land. Etter sommeren 2008 har antall sysselsatte personer holdt seg om lag stabilt. Arbeidsledigheten har steget fra 2,4 pst. i august 2008 til 3,0 pst. i juni 2009 jf. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Norge har gjennom finanskrisen forsterket sin posisjon blant landene i OECD-området med høyest yrkesdeltakelse og lavest arbeidsledighet.

I tabellen nedenfor er det angitt tall for utviklingen fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2009. I denne perioden økte antall sysselsatte med over 240 000 personer. En må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende sterk vekst.

Arbeidsledige, personer med nedsatt arbeidsevne og sysselsatte. 2. kvartal 2009 sammenlignet med 2. kvartal 2005. Personer og pst. av arbeidsstyrken.

Under regjeringsperioden 2005-2009 ble antall arbeidsledige kraftig redusert de tre første årene. Det seneste året har ledigheten igjen økt, men nivået på den registrerte ledigheten er nå om lag 10 pst. lavere, og AKU-ledigheten er 30 pst. lavere enn da Regjeringen tiltrådte. Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen i 2009 reduseres med 0,4 pst., noe som tilsvarer 10 000 personer. I 2010 forventes det også at sysselsettingen reduseres med 0,4 pst. eller 10 000 personer. Regjeringen anslår videre en ledighet målt gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU-ledighet) på 3,2 pst. i gjennomsnitt for 2009 og 3,7 pst. i gjennomsnitt for 2010.

Også antall personer med nedsatt arbeidsevne registrert i Arbeids- og velferdsetaten gikk ned i perioden 2005-2008 og har økt noe det seneste året. I 2. kvartal 2009 var det registrert 86 600 personer med nedsatt arbeidsevne. Det er 9 pst. færre enn på samme tid i 2005, men 5 pst. flere enn i 2. kvartal 2008.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i Norge er i hovedtrekk god. Et flertall av arbeidstakerne arbeider under forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det store utfordringer på feltet. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade som har sin årsak i arbeidsmiljøet ved at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske og ergonomiske faktorer. Det er også utfordringer knyttet til at arbeidstakere blir påført sykdom eller skade som følge av psykiske og organisatoriske arbeidsmiljøbelastninger. Dagens situasjon med konjunkturnedgang vil også kreve årvåkenhet med hensyn til mulig økt press på sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter.

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere skal ha god helse og arbeidsevne også når man nærmere seg pensjonsalderen slik at hver enkelt har en reell valgmulighet ift. å fortsette i arbeidslivet eller ta ut pensjon. Med de betydelige utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom og skade og med store bransjevise forskjeller knyttet til uførepensjonering, er det viktig å jobbe for å skape et arbeidsliv som forebygger og inkluderer slik at arbeidstakere kan ha et trygt og meningsfylt arbeid også i senioralder.

Det er således en hovedutfordring for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvaret de er lovpålagt og at de selv, gjennom systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, forebygger og reduserer uønskede helseeffekter, langtidssykefravær og uførepensjonering.

Muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske lidelser er de klart hyppigste diagnosene blant personer med langtidsfravær og uførepensjonering. I tillegg til forebygging på disse områdene, er det også sentralt at arbeidsgivere får økt kunnskapsnivå om helsefarlige stoffer og produkter slik at risiko for helsefarlig eksponering kan reduseres. Likeledes er det viktig å bidra til at virksomhetene får forståelse for en bred og helhetlig tilnærming til arbeidet med sikkerhet, herunder risikovurderinger og forebygging, for å redusere antall arbeidsulykker.

Årsaksforholdene mellom arbeidsmiljø, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er sammensatte og komplekse. Det er derfor fortsatt stort behov for kunnskapsutvikling og forskning både på «gamle» og nye utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

I petroleumsvirksomheten er det risiko for storulykker med særlige negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må faktorer som teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Noen av de viktigste utfordringene i arbeidet med å redusere risikoen for storulykker i tiden fremover er knyttet til teknisk tilstand på eldre innretninger, manglende ledelsesinvolvering, endringer i aktørbildet og CO₂-håndtering.

Kontinuerlig læring og forbedringstiltak etter nestenulykker og hendelser med storulykkespotensial, er svært viktig.

Det totale sykefraværet økte fra 6,9 pst. i 2007 til 7,0 pst. i 2008. Sykefraværet har økt jevnt gjennom 2008. Veksten i fraværet var høyest i 2. kvartal 2008, med en vekst på 4,6 pst. fra samme kvartal året før. I 1. halvår av 2009 har veksten i sykefraværet økt ytterligere. Etter 2. kvartal 2009 er det totale sykefraværet på 7,1 pst. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Innvandring

I 2008 passerte nettoinnvandringen av utenlandske borgere til Norge 43 000, det høyeste nivået noensinne. Det kom klart flest fra Polen, nærmere 12 000. Dernest kom det 3 500 fra Tyskland og 3 000 fra Sverige. Arbeidsinnvandring og familieinnvandring er viktige flyttemotiv. Samlet kom mer enn to av tre innvandrere fra medlemsland i EU.

Innvandringstall for 1. kvartal 2009 viser redusert arbeidsinnvandring. Etter en kontinuerlig vekst i nettoinnvandringen siden 2004 er det nå en markert nedgang, både pga. redusert innvandring og økt utvandring i 2009. Nedgangen har vært særlig merkbart for land som Polen og Tyskland.

Det kan skilles mellom fire hovedgrunnlag for innvandring til Norge: Familieforhold, arbeid, utdanning og behov for beskyttelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i perioden 1990 til 2008 innvandret 376 600 personer fra land utenfor Norden. For hele perioden sett under ett var 40 pst. familieinnvandring, 24 pst. innvandring av personer med behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, 24 pst. var arbeidsinnvandring, og elleve pst. var innvandring på grunnlag av utdanning, kulturutveksling eller lignende. De siste årene har tendensen vært økt arbeidsmigrasjon (50 pst. i 2008) og en lavere andel personer med behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag (9 pst. samme år).

Når det gjelder antall asylsøkere, har det de siste tiårene vært variasjoner i de fleste land, men det har vært spesielt store svingninger i Norge. UNHCRs tall for 42 europeiske land viser en samlet reduksjon på 43 pst. fra 2003 til 2006, og en økning på 12 pst. fra 2007 til 2008. For Norges del var det en reduksjon på 67 pst. fra 2003 til 2006, og en økning på 123 pst. fra 2007 til 2008, fra 6 500 (2007) til nærmere 14 500 asylsøkere (2008). Norge var således blant de landene med størst vekst i antall asylsøkere i 2008 og antallet asylsøkere pr. capita var høyere enn i nesten alle andre europeiske stater. Dette innebærer at Norge fortsatt tar i mot en relativt sett stor andel av asylsøkerne i Europa.

Ved utgangen av august 2009 hadde 11 700 personer søkt asyl. Det er om lag 3 000 flere asylsøkere enn i samme periode i fjor. I årets fire første måneder flatet veksten fra 2008 ut og søkertallene pr. måned var lavere. I løpet av sommermånedene 2009 økte imidlertid søkertallene og nådde samme toppnivå som i august 2008. Det har særlig vært en økning i antall søkere fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Nigeria og en nedgang fra Irak, Russland og Serbia/Kosovo sammenliknet med samme periode i 2008. Blant asylsøkerne er det dessuten en økende andel som oppgir å være enslige mindreårige, 14 pst. ved utgangen av august 2009 sammenliknet med 9,5 pst. i 2008.

Det er vanskelig å fastslå årsakene til den økte tilstrømmingen av asylsøkere til Norge de to siste årene, herunder den sterke økningen av enslige mindreårige. Antallet asylsøkere vil til enhver tid påvirkes av en rekke faktorer. Av stor betydning er endringer i sikkerhetssituasjonen i søkernes opprinnelsesland og situasjonen i naboland til opprinnelsesland. I tillegg vil det ha betydning hvordan politikken og forholdene i Norge oppfattes og faktisk er sammenlignet med andre europeiske land, ikke minst i Sverige og Danmark. Forhold som arbeidsmarkedet, etterspørselen etter utenlandsk arbeidskraft og velferdsordningene generelt er av stor betydning for asylsøkernes valg av land. Andre årsaksfaktorer omtales under resultatområde 7, delmål 2.2.

Familieinnvandringen til Norge vil sannsynligvis i mindre grad bli direkte påvirket av nedgangstidene enn arbeidsinnvandringen, men vil gå ned som resultat av redusert arbeidsinnvandring. Noe av denne tendensen ser vi allerede i første halvår 2009, jf. resultatområde 7, delmål 1.2. Økt arbeidsledighet, særlig blant innvandrere, kan dessuten føre til at færre søkere oppfyller skjerpede underholdskrav og kommende vilkår i ny lov om å ha vært i arbeid/utdanning et visst antall år.

Integrering og inkludering

I dag er det om lag 508 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge. Til sammen utgjør disse 10,6 pst. av befolkningen. Av disse har 422 600 selv innvandret til Norge, mens 85 600 er født i Norge av innvandrerforeldre. Det er omtrent like mange kvinner som menn.

Innvandrere og deres barn representerer et stort mangfold med opprinnelse fra over 200 land. OECD har pekt på at innvandringen til Norge er preget av et større mangfold enn i mange andre europeiske land.

Det store flertall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. I en sammenligning med andre europeiske OECD-land framkommer det at innvandreres arbeidsmarkedsintegrasjon i Norge er relativt bra, og at det er mindre forskjell i Norge enn i de fleste europeiske OECD-land mellom personer født i landet av to innvandrerforeldre og sammenlignbare personer med to innenlandsfødte foreldre når det gjelder utdanning og arbeidsmarkedsdeltakelse.

Tall fra SSB viser at levekårene bedrer seg med botid i Norge, og at forskjellene mellom innvandrere og deres barn og resten av befolkningen på viktige levekårsfaktorer er mindre enn for ti år siden.

SSBs levekårsundersøkelser fra 2008 og rapportering på Mål for inkludering viser imidlertid at gruppen innvandrere som helhet har dårligere levekår enn resten av befolkningen på sentrale områder. Ledigheten for innvandrere som gruppe er tre ganger høyere enn for befolkningen for øvrig, og innvandrere er i større grad overkvalifisert i den jobben de har enn andre. Den gjennomsnittlige inntekten for innvandrere er markert lavere enn for resten av befolkningen, og innvandrere er overrepresentert i husholdninger med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer barn. Det er imidlertid stor variasjon i gruppen, avhengig landbakgrunn, innvandringsårsak, botid, kjønn, alder og utdanningsbakgrunn.

Erfaringer tyder på at innvandrere er blant de som kan bli rammet hardest i en økonomisk lavkonjunktur. Etter flere år med lav arbeidsledighet førte den kraftige nedgangskonjunkturen i internasjonal økonomi til en økning i arbeidsledigheten også blant innvandrere i Norge. Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk opp fra 4,4 pst. i mai 2008 til 6,8 pst. i mai 2009. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 1,4 til 2,2 pst. Størst økning i ledigheten finner vi blant innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa med 6,3 prosentpoeng. Den sterke veksten i ledigheten blant innvandrere fra disse landene skyldes høy sysselsetting i næringer som bygge- og anleggsvirksomhet og eksportrettet industri, som i særlig grad er rammet av konjunkturnedgangen.

Det er spesielt viktig å følge situasjonen til unge innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, og å sikre at disse får et godt grunnlag for deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Nasjonale prøver i skolen har vist at elever med innvandrerbakgrunn som gruppe, spesielt de som selv har innvandret, har dårligere læringsutbytte enn andre elever. Unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant dem som ikke fullfører videregående opplæring. Dette gjelder særlig guttene, mens jentene fullfører i større grad enn alle jenter. Det er i den sammenheng viktig å bidra til at alle barn som vokser opp i Norge kan norsk når de begynner på skolen, og at de får et godt læringsutbytte i skolen i tidlig alder.

Levekårsproblemene i enkelte områder i Oslo, særlig Groruddalen og Søndre Nordstrand, er store sammenliknet med befolkningen for øvrig. Andelen beboere med innvandrerbakgrunn i bydelene i Groruddalen varierer fra 34 til 41 pst. I bydel Søndre Nordstrand er 44 pst. innvandrere eller barn av innvandrere. Områdene skårer dårligere enn gjennomsnittet både når det gjelder arbeid, økonomisk selvhjulpenhet, utdanning og helse.

Fra andre halvår 2007 har det vært en økning i antallet personer som søker om asyl i Norge. Antallet enslige mindreårige asylsøkere har økt kraftig. I 2010 skal vesentlig flere personer som tidligere, bosettes i landets kommuner. Det blir en stor utfordring for kommunene å framskaffe et tilstrekkelig antall egnede boliger, slik at ventetiden i mottak ikke øker. Flere kommuner må delta i bosettingsarbeidet og bygge opp kompetanse på dette feltet, slik de kan tilby en kvalitativt god norskopplæring og individuelt tilpassede introduksjonsprogram.

Introduksjonsprogrammet ble innført 1. september 2004. Det er det viktigste virkemidlet for kvalifisering av nyankomne flyktninger. Gjennom deltakelse i introduksjonsprogram skal nyankomne flyktninger og personer som har fått opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer få bedre muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede til deltakelse i yrkeslivet eller i videre utdanning. Resultatene for programdeltakelsen er gode. Tall fra SSB viser at 65 pst. som gikk ut av ordningen i 2006 var sysselsatt eller under utdanning i november 2007. Det har også vært en positiv utvikling i resultatene for norskopplæringen. Det er flere som deltar i opplæringen, flere går opp til norskprøvene og flere består de skriftlige prøvene.

Det vises til Mål for inkludering for rapportering på utvalgte mål på integrerings- og inkluderingsområdet. Målene ble introdusert i statsbudsjettet for 2006. Til sammen er det 17 mål på i alt åtte departementers områder, jf. del III.

Fattigdom

Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Alle deler av befolkningen har nytt godt av inntekts- og velstandsutviklingen i det norske samfunnet, men et mindretall har blitt hengende etter. Norge har, som de andre nordiske landene og enkelte andre land, en relativt lav andel med lavinntekt og lav inntektsulikhet. Inntektsulikheten i Norge har økt i de senere årene, men er fortsatt lav i internasjonal sammenheng.

Lavinntekt1 er en sentral indikator på fattigdom selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekår. I treårsperioden 2005-2007 hadde 3,0 pst. av befolkningen (med unntak av studenter) en inntekt under 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala2). Dette er 0,1 pst. høyere enn for foregående treårsperiode (2004-2006). Om lag 132 000 personer hadde vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2005-2007 i følge OECDs målemetode.

Også målt ved 60 pst. av medianinntekten er det små endringer i andel personer med registrert lavinntekt, 8,1 pst. i treårsperioden 2005-2007 mot 7,9 pst. i treårsperioden 2004-2006. Om lag 350 000 personer hadde vedvarende lavinntekt i følge denne målemetoden i perioden 2005-2007.

Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele, lett identifiserbare sosiale grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. I enkelte grupper er det en overrepresentasjon av personer med svært lav inntekt i forhold til den andelen disse utgjør av befolkningen som helhet. Dette gjelder bl.a. unge enslige, enslige forsørgere, par med små barn og familier med tre eller flere barn, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bl.a. bostedsløse, tungt belastede rusmiddelavhengige, innsatte i fengsler, prostituerte, langtidsmottakere av sosialhjelp og enkelte andre.

Andelen med vedvarende lavinntekt har økt blant innvandrerbefolkningen, barnerike familier og enslige forsørgere i siste tiårsperiode.

Innvandrerbefolkningen, og særlig innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika, er betydelig overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet.

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er et nedre økonomisk sikkerhetsnett i velferdsordningene.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok drøyt 109 300 personer økonomisk sosialhjelp i løpet av 2008. Det totale antallet stønadsmottakere i 2008 var på nivå med 2007 (109 600 stønadsmottakere). Antallet stønadsmottakere gikk markert ned fra 2006 til 2007 (10 pst.), men var relativt stabilt i årene før dette.

Totalt ble det utbetalt drøyt 4,3 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2008. Utgiftene lå omtrent på samme nivå som året før, med en nedgang på 1,5 pst. målt i faste priser fra 2007 til 2008.

Antallet stønadsmottakere og utgifter til økonomisk sosialhjelp forventes å øke i 2009 som følge av et svekket arbeidsmarked.

3.2 Utviklingstrekk innenfor folketrygden

Nedenfor vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønadsgrupper.

Mottakere¹ av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2006-2008 (utvalgte stønadsgrupper):

Antall kvinner som startet med foreldrepenger etter fødsel økte med 7,2 pst. fra 2006 til 2008. Halve veksten skyldes at det i 2008 ble født 3,3 pst. flere barn enn i 2006, og 3,5 pst. flere enn i 2007. Andel mødre som fikk foreldrepenger etter fødsel var vesentlig høyere i 2008 enn i 2006. Sterk vekst i sysselsettingen og bedre tilgang på barnehageplass gjorde det lettere for kvinner å opparbeide seg rett til foreldrepenger gjennom arbeid før og mellom fødsler. Til tross for en økning i antall fødsler er det en betydelig nedgang fra 2006 til 2008 i utbetalt engangsstønad.

Antallet alderspensjonister har de siste årene vært relativt stabilt, med en moderat vekst i årene fram mot 2010. Fra 2010 forventes det en meget sterk vekst. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 38 pst. i 2000 til om lag 30 pst. i 2008.

Folketrygdens utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 31 404 mill. kroner i 2008. Det utgjør en økning på 12,3 pst. sammenlignet med 2007. For arbeidstakere (post 70) var veksten på 12,7 pst. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall sykepengetilfeller og økning i inntektsgrunnlaget. . Etter 1. halvår 2009 er det regnskapsført 14 335 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en vekst i utgiftene på 11,9 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2008. Utgiftsøkningen skyldes en økning i antall sykepengetilfeller og vekst i inntektsgrunnlaget.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært relativt stabilt siden 2005 og fram til desember 2008. Ved utgangen av 2008 var det om lag 47 200 mottakere av rehabiliteringspenger. En økning på 0,4 pst. i forhold til desember 2007. Økningen har sammenheng med noe økt varighet under ordningen. Siden det har vært en betydelig vekst i antall mottakere av rehabiliteringspenger fram til juni 2009. Ved utgangen av juni 2009 var det 49 730 mottakere, en økning på 11 pst. i forhold til samme periode i 2008. Prognosen viser at gjennomsnittsbeholdningen for 2009 vil være tilnærmet 50 000 rehabiliteringsmottakere.

I desember 2008 var det om lag 55 000 mottakere av attføringspenger. Dette er en nedgang på 14,6 pst. fra desember 2006 og en nedgang på 4,5 pst. fra desember 2007. Det stramme arbeidsmarkedet i store deler av denne perioden har trolig ført til både en lav tilgang til attføringspengeordningen fra tidligere ordinære arbeidssøkere og en høy avgang fra attføringsordningen til arbeid. I tillegg kan den generelle varighetsbegrensningen på tre år på utdanningstiltak (som ble innført 1. januar 2004) og reduksjonen i den maksimale perioden med attføringspenger i ventetid på arbeid (som ble innført 1. januar 2008) bidra til å forklare den kraftige nedgangen i antall attføringspengemottakere fra desember 2006 til desember 2008. Det har vært en liten økning i antall attføringsmottakere i 1. halvår 2009. Ved utgangen av juni 2009 var det totalt 57 918 mottakere, en økning på 3,9 pst. i forhold til samme periode i 2008. Prognosen viser at gjennomsnittsbeholdningen for 2009 vil øke til 58 000 personer.

Fra 2004 til 2008 økte antall mottakere av uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) med vel 28 000 personer. Dette tilsvarer en økning på omtrent 9 pst. Om lag 14 pst. av kvinnene og 10 pst. av mennene mottar tidsbegrenset uførestønad. Tilsvarende andeler i 2007 var hhv. 13 og 10 pst. Kvinner og menn har ulike yrker, ulike diagnoser, og kvinnene er i gjennomsnitt yngre når de blir uføre.

Veksten i antall uføre var noe lavere i 2008 enn for tidligere år. Denne utviklingen må imidlertid ses i sammenheng med økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007 og 2008. Pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn for de som går ut av ordningen. Dermed øker den gjennomsnittlige ytelsen for uføremottakere, og dette fører til en vekst i utgiftene til uføreytelser.

Ved utgangen av juni 2009 var det om lag 341 000 mottakere av uføreytelser. Det er om lag 5 600 flere enn ved utgangen av juni 2008. Antall personer med uføreytelse økte med 1,7 pst. fra juni 2008 til juni 2009 og med 1,6 pst. fra juni 2007 til juni 2008. Fra utgangen av 1. halvår 2008 til utgangen av 1. halvår 2009 økte antallet på tidsbegrenset uførestønad med i underkant av 5 900 personer. Samtidig ble antallet mottakere av uførepensjon redusert med om lag 200 personer. Den demografiske utviklingen vil påvirke antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene.

Andelen med overgang mellom helseakseytelsene (sykepenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon) viser små endringer i perioden 2007 til 2008. Av 49 000 personer som gikk ut maksimalperioden (52 uker) på sykepenger hadde 47,2 pst. direkte overgang til rehabiliteringspenger. En nedgang på 3,8 prosentpoeng. i forhold til 2007. 12 pst. hadde overgang til yrkesrettet attføring, mens 17,3 pst. hadde overgang til uføreytelser. Andre overganger (inkl. tilbakeføring til arbeid) økte fra 18,2 til 23,5 pst. i perioden 2007-2008. Under rehabiliteringspengeordningen er det bare små endringer i andelen med overgang til andre ytelser i perioden 2007-2008. 31,9 pst. hadde overgang til uføreytelser, mens 27,8 pst. hadde overgang til attføringspenger. Når det gjelder avgangen fra attføringspenger, har det vært en liten nedgang fra 2007 til 2008 i andelen som går over til uførepensjon og rehabiliteringspenger. Alt i alt har andelen som ikke mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter opphør av attføringspenger, økt fra 57,7 pst. i 2007 til 60,2 pst. i 2008. Dette omfatter bl.a. personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, er ordinære arbeidssøkere, mottar sosialhjelp eller er avhengig av privat forsørgelse.

Fra 2006 til 2008 var det en reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn på nærmere 17 pst. Hovedårsaken til denne betydelige reduksjonen er trolig et godt arbeidsmarked i perioden, og økt barnehagedekning. Nedgangen fra 2007 til 2008 kan også til dels forklares med forsinkelser i saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Pr. 30. juni 2009 var det 35 909 personer som mottok ytelse som enslig mor eller far, dette tilsvarer en nedgang på 1 pst. i forhold til utgangen av første halvår 2008. Nedgangen er liten sammenlignet med tidligere år. Nedgangen fra 2006 til 2007 var på 7 pst., mens nedgangen fra 2007 til 2008 var på 8 pst.

Antall dagpengemottakere avtok fra 2006 til 2008, en periode med høy etterspørsel etter arbeidskraft. I 2008 var det i gjennomsnitt omlagt 28 300 dagpengemottakere, tilsvarende en reduksjon på 3 800 personer, eller 12 pst., sammenlignet med året før. Som følge av et svekket arbeidsmarked har det 1. halvår 2009 vært en sterk vekst i antall dagpengemottakere på gjennomsnittlig 30 800 personer (111 pst.) sammenlignet med 1. halvår 2008. 1. halvår 2009 var det gjennomsnittlig 58 600 dagpengemottakere.

3.3 Grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2010 fordeler utgiftene til ulike pensjonstyper seg slik:

Pensjoner og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2008 økte grunnbeløpet med 3 444 kroner til 70 256 kroner, dvs. med 5,15 pst. Fra 1. mai 2009 ble grunnbeløpet hevet med 2 625 kroner eller 3,74 pst., til 72 881 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte med 4,2 pst. fra 2008 til 2009.

Fra 1. mai 2008 ble ordinær sats for særtillegget økt fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet. Fra 1. mai 2009 ble satsen økt ytterligere fra 94 pst. til 97 pst. av grunnbeløpet. Regjeringen foreslår at satsen økes til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2010, i tråd med opptrappingsplanen fra trygdeoppgjøret for 2008.

Minstesats for særtillegg for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats, tilsvarer 74 pst. av grunnbeløpet. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene skal likevel ikke være mindre enn to ganger ordinær sats.

En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme særtillegg som ektepar der begge har minstepensjon (194 pst. av G), dvs. to ganger ordinær sats.

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2009 fra 136 296 kroner til 143 568 kroner, dvs. med 7 272 kroner pr. år for enslig og fra 251 496 kroner til 262 272 kroner, dvs. med 13 776 kroner pr. år for ektepar. Fra 2008 til 2009 økte den gjennomsnittlige pensjonen med 7,90 pst. for enslig minstepensjonist og 8,23 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven § 3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19,

• uførepensjon etter kapittel 12,

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som pga. alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av¹:

4 Anmodningsvedtak

De anmodningsvedtakene som omtales i denne proposisjonen følger nedenfor.

4.1 Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november 2006

«Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet.»

Vedtaket er besvart under resultatområde 3 Arbeidsmiljø- og sikkerhet – delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping nasjonalt og fremme et anstendig arbeidsliv globalt.

4.2 Anmodningsvedtak nr. 114, 5. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen omdisponere 6,3 mill. kroner innenfor kap. 2661 post 75 for å dekke kostnaden med at synshemmede utenfor jobb, utdanning eller tillitsverv får synstekniske hjelpemidler. Satsene for bærbart og stasjonært utstyr foreslås i tråd med dette justert ned med ytterligere 650 kroner sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2008-2009).»

Vedtaket er besvart under Programkategori 29.60: Kompensasjon for mer merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2010 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

5.2 Årsverksoversikt

Tallmaterialet i tabellen er basert på ansatte som er regulativt lønnet.

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49