4 Konsekvensutredning

4.1 Innledning

Dette kapitlet gir en kort oversikt over hvilke planer og tiltak som omfattes av forskrift om konsekvensutredning (KU), bruk av planprogram og relevante tema og kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen i sjø.

Selv om en plan ikke er omfattet av krav til konsekvensutredning, skal alle planer ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkning, samt planens forhold til retningslinjer og rammer som gjelder for området, jf. plan- og bygningsloven § 4-2 første ledd. Metodikken for å beskrive planens virkninger kan være ganske lik som i en KU, men det er ikke de samme formelle kravene. Gjennomgangen av relevante utredningstema og kunnskapsgrunnlag kan derfor også være relevant for planer som ikke omfattes av krav til konsekvensutredning.

4.2 Planer som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger

Plan- og bygningsloven har regler om konsekvensutredning i §§ 4-2 andre ledd og 12-3 tredje ledd. Utfyllende regler er gitt i forskrift. Gjeldende forskrift om konsekvensutredninger trådte i kraft 1. juli 2017. Forskriften omfatter både konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for regelverket om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, mens Klima- og miljødepartementet har ansvaret for regelverket knyttet til konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover.

Det er utarbeidet en veileder om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, samt veiledere til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner, der krav til utredninger er omtalt. Det vises forøvrig til veilederen for konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel.

Utdrag av Vedlegg I til forskrift for konsekvensutredninger: Planer etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som alltid skal ha planprogram eller melding og konsekvensutredning. For planer og tiltak som er relevante for planlegging i sjø

Utdrag av Vedlegg II til forskrift for konsekvensutredninger: Planer etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som skal vurderes nærmere. For planer og tiltak som er relevante for planlegging i sjø

Overordnede planer

Krav om planprogram og konsekvensutredning gjelder alltid for utarbeidelse av ny og revisjon av kommuneplanens arealdel, samt for regionale planer, interkommunale planer og kommunedelplaner jf. forskriften § 6 første ledd, når planen fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II. Altså når planen setter rammer for framtidig utbygging. Krav om konsekvensutredning omfatter imidlertid kun de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som samtidig innebærer endringer av gjeldende plan, jf. forskriften § 18 annet ledd. For områder i sjø vil krav om konsekvensutredning hovedsakelig knyttes til nye arealformål hjemlet i pbl. § 11-7 nr. 2 og 6 som havn, molo,akvakultur, småbåthavner og ankrings-, opplags- og riggområder. Også andre arealformål som åpner for utfylling eller andre tiltak som har vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, kan medføre krav om konsekvensutredning. Det er riktignok ikke krav om KU for områder med arealformål grønnstruktur, som for eksempel naturområde og friområde. Endring i planbestemmelser kan medføre krav om KU dersom det endrer tiltakenes virkning på miljø og samfunn, selv om planen ikke legger opp til nye utbyggingsområder.

KU-regelverket krever vurdering av KU-plikten, og eventuelt gjennomføring av konsekvensutredning på to nivåer: overordnet nivå og tiltaksnivå. Kravet om konsekvensutredning for overordnede planer etter forskriften § 6 a gjelder for planer som legger føringer for tiltak omfattet av vedlegg I eller II i KU-forskriften. Se Tabell 3 og se Tabell 4 For noen av de opplistede tiltakene i tabell 3 og 4 er det en annen myndighet enn kommunen som er ansvarlig myndighet etter KU-forskriften på tiltaksnivå. Kommunen som planmyndighet er likevel ansvarlig for behandlingen av konsekvensutredning av slike tiltak i overordnede planer.

Reguleringsplaner for tiltak i sjø

Krav om planprogram og konsekvensutredning gjelder også for reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I i forskriften om konsekvensutredninger. Sjørelaterte tiltak nevnt i vedlegg I i forskriften skal alltid konsekvensutredes og ha planprogram, jf. forskriften § 6 b.

Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II i forskriften skal vurderes nærmere og ha konsekvensutredning dersom planen kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. forskriften § 8. For reguleringsplaner som ikke inneholder tiltak som nevnt i vedlegg I og vedlegg II, er det kun krav om en planbeskrivelse.

Som det framgår er KU-plikten for flere av de sjørelaterte tiltakene i vedlegg I knyttet opp til behandlingen etter andre lover enn plan- og bygningsloven. For noen av disse tiltakene vil det også være aktuelt å regulere tiltaket etter plan- og bygningsloven, men det vil da være en annen myndighet enn kommunen som har ansvaret for saksbehandlingen etter KU-forskriften. Dette gjelder for eksempel ilandføring og landanlegg knyttet til offshore olje- og gassutvinning. Dette reguleres etter petroleumsloven med Olje- og energidepartementet som ansvarlig myndighet. I slike tilfeller er det viktig med god samordning mellom konsesjonsprosessen og planprosessen.

For de fleste sjørelaterte tiltak på vedlegg II er KU-vurderingen knyttet opp til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Men også her er det flere tiltak hvor en annen myndighet enn planmyndigheten er ansvarlig myndighet etter KU-forskriften.

Eksempler på tiltak som skal vurderes nærmere (vedlegg II-tiltak i KU-forskriften) er bygging av havner og havneanlegg, herunder fiskerihavner og offshorerelaterte havner, samt utvidelser eller vesentlig endret bruk av eksisterende farleder, akvakulturanlegg, og landgjenvinning fra havet. Lokalisering av disse tiltakene vil vanligvis skje i overordnede planer som regionale planer og kommuneplanens arealdel.

Nærmere om behandlingen av reguleringsplaner eller tiltak i vedlegg II

Reguleringsplaner eller søknader som omhandler tiltak som omfattes av vedlegg II skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Vurderingene skal gjøres i henhold til kriteriene i KU-forskriftens kapittel 3.

For energitiltak som inngår i vedlegg II skal det utarbeides konsekvensutredning uavhengig av om tiltaket kan få vesentlige virkninger. Dette følger av § 7 i forskriften om konsekvensutredninger.

For tiltak som reguleres etter plan- og bygningsloven skal det før varsel om planoppstart gjøres en vurdering av om reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. kriteriene i forskriften § 10. Dersom reguleringen utløser ett eller flere kriterier i § 10, skal det utarbeides en konsekvensutredning som skal følge planforslaget når dette legges ut til offentlig ettersyn.

For tiltak der KU-vurderingen er knyttet opp til en annen lov enn plan- og bygningsloven, skal det også gjøres en vurdering av om tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. kriteriene i forskriften § 10. Saksbehandlingen av slike tiltak (f.eks. akvakultur, og utvinning av mineraler) skal følge reglene i KU-forskriften § 12. Vurderingen av om tiltaket kan få vesentlige virkninger kan skje som en del av søknadsbehandlingen etter sektorloven. For akvakultur knyttes dette til lokalitetsavklaringen etter akvakulturloven.

Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet for lokalitetsavklaringen, og skal i forbindelse med behandlingen av søknaden, ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. § 10 i KU-forskriften. Særlig aktuelle kriterier kan være hensynet til nasjonale laksefjorder og laksevassdrag (§ 10 tredje ledd bokstav a) og vesentlig forurensning (§ 10 tredje ledd bokstav g), men også andre kriterier kan være relevante. Dersom tiltaket vurderes å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og virkningene ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden, skal det kreves tilleggsutredninger. Det vil ikke være krav om tilleggsutredninger dersom søknaden tilfredsstiller kravene til en konsekvensutredning, selv om tiltaket vurderes til å kunne få vesentlige virkninger.

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt en felles veileder som omhandler § 10 i forskriften: Kriterier for vurdering av om en plan eller tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.

4.3 Planprogram

4.3Planprogram

For alle regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1 i KU-forskriften er det krav om utarbeidelse av et planprogram, jf. plan- og bygningsloven § 4-1. Planprogrammet skal danne rammene for planprosessen, og være et verktøy for å skape forutsigbarhet for planarbeidet. Forslaget til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Dette skal normalt gjøres samtidig med varsling av planoppstart.

Det er gitt nærmere bestemmelser om planprogram i kapittel 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Et forslag til planprogram skal sendes på høring og ansvarlig myndighet skal fastsette et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning.

Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når det berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak, og de skal gi planmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen (jf. pbl. § 3-2). Det er viktig og lovpålagt at berørte sektormyndigheter kommer med innspill tidlig i planprosessen og til planprogrammet, slik at viktige planoppgaver og aktuelle planbehov kan fanges opp og bli vurdert tidlig i planprosessen. Planmyndigheten må derfor varsle sektormyndigheten så tidlig som mulig.

Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslag til planprogram.

4.4 Innhold og detaljnivå

Krav til innhold i konsekvensutredninger, fremgår av forskriften kapittel 5. Konsekvensutredningen skal gjennomføres etter de føringene som er fastsatt i planprogrammet. Det må fokuseres på beslutningsrelevant informasjon, det vi si informasjon som er viktig for å kunne avgjøre om tiltaket kan realiseres, hvilke vilkår som må stilles og hvilke avbøtende tiltak som skal gjennomføres og hvilke alternativ som det bør arbeides videre med i senere faser.

Utredningene må være tilpasset planens detaljnivå. Til overordnete planer vil det normalt være tilstrekkelig med overordnede vurderinger basert på eksisterende kunnskap dersom ikke planprogrammet eller særlige forhold tilsier noe annet. I noen tilfeller kan enkelte særlig avgjørende tema eller problemstillinger kreve mer detaljerte undersøkelser for å kunne avgjøre om området kan brukes til formålet. Slike forhold bør avdekkes under arbeidet med planprogram.

For regionale planer, kommune(del)planer og planer etter andre lover enn plan- og bygningsloven kan konsekvensutredningen begrenses til å redegjøre for virkningene planen eller programmet kan få på et overordnet nivå.

Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger av å avsette arealer til nye tiltak i sjø eller hvilken virkning vesentlig endring av eksisterende arealbruk i sjø kan få for miljø og samfunn. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene i planen. Inneholder planen bare strategier for framtidig arealbruk, skal det vurderes hvordan disse vil påvirke miljø og samfunn.

På overordnet nivå skal konsekvensutredningen også redegjøre for forhold som skal avklares og belyses videre i senere planfaser. Her kan utredningen også foreslå tiltak som kan avbøte eller kompensere for ulemper planen fører med seg. Slike tiltak behøver ikke vurderes i detalj på overordnet nivå, men kan fungere som innspill når planen detaljeres videre i neste fase.

I sjø vil det ofte være snakk om en påfølgende konsesjonsbehandling etter sektorlover som akvakulturloven og forurensningsloven. Dette gjelder for eksempel områder for akvakultur, utbedring av farleder og mudring og dumping av masser i sjø. Det er derfor viktig at man ved utarbeidelse av konsekvensutredninger for planer er kjent med hva påfølgende saksbehandling innebærer, for eksempel om det er krav om reguleringsplan, eller om tiltaket skal behandles kun etter sektorlov. Det er uansett viktig at man sørger for en god samordning mellom planbehandlingen og sektorlovbehandlingen.

Konsekvensutredningen skal også redegjøre for metodene som er brukt, kilder og mangler ved kunnskapsgrunnlaget og de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningene. Hensikten er at planmyndigheten skal kunne vurdere om usikkerheten er akseptabel og vurderingene er tilstrekkelige.

Konsekvensutredningen skal peke på eventuelle behov for videre utredninger i neste fase. Overordnede planer har normalt høyere usikkerhet enn mer detaljerte prosjekter.

4.5 Utredningstema

Det vil være stor forskjell på hvilke temaer som skal utredes i ulike planer for sjøområder. Planarbeidet kan gjøres effektivt og rasjonelt ved at det i planprogramfasen gjøres en bevisst vurdering og prioritering av relevante tema, slik at det ikke brukes unødvendige ressurser på analyser som ikke er beslutningsrelevante.

Variasjonen i planoppgavene gjør at det er vanskelig å lage en uttømmende liste. I tabellen under er de tema som normalt er aktuelle og tema som har særlig relevans for planlegging i sjø listet opp. Det er viktig at utreder gjør en selvstendig vurdering av relevante utredningstema.

Typiske utredningstema for planer i kystsonen

4.6 Kunnskapsgrunnlaget

Ved planlegging av sjøarealene må planmyndigheten forholde seg til den kunnskapen som til enhver tid foreligger. Forskrift for konsekvensutredninger § 17 sier at konsekvensutredninger skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. Ved starten av planarbeidet bør derfor relevant kartgrunnlag og dokumenter samles inn og eventuelle kunnskapshull avdekkes. Der det mangler informasjon om viktige forhold skal ny informasjon innhentes. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Det vil vanligvis være behov for mer detaljert kunnskap i en reguleringsplan enn i en kommuneplan. Kommunen kan kreve at den som søker om et tiltak etter plan- og bygningsloven eller den som fremmer forslag til plan og ved KU-behandling, framskaffer geodata når det er nødvendig for å kunne ta stilling til forslaget, jf. kart- og planforskriften § 6.

Kunnskap bør innhentes ved å bruke relevante kilder nevnt i Tabell 6 Kommunene bør også rådføre seg med relevante sektormyndigheter om gjeldende kunnskapsgrunnlag og konkrete vurderinger i den enkelte plan. DOK data er eksisterende data. Veilederen Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data gir en oversikt over hva som anses som anerkjent metodikk når man skal innhente ny kunnskap og ev gjennomføre ny kartlegging. Veilederen vil oppdateres jevnlig.

I det følgende nevnes noen viktige kilder til kunnskap om forhold i sjø.

Geonorge

Av pbl. § 2-1 framgår det at: «Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen». Slik stedfestet informasjon kan lastes ned fra nettportalen Geonorge.no. I tillegg kommer en rekke andre databaser med relevant informasjon jf. oversikten i

Datasettene i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) bør hentes fra Geonorge, her finnes data oppdatert og på standardisert form. Geonorge har en egen løsning for abonnement av ferske data (massiv). Datasett-oppslag (metadata) peker til relevante opplysninger og nedlastingmuligheter. Kommunene vil ofte få integrert DOK-datasett i sine egne kart- og planverktøy – hver vil ofte verktøyutviklere og systemleverandører lese inn fra Geonorge.

En egen DOK-oversikt ligger i Geonorge: Geonorge: DOK-statusregister. Det finnes også en rekke nasjonale, regionale og lokale datasett i Geonorge ut over det som er klassifisert som DOK.

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy Yggdrasil bygges stadig ut og formidler ulike data om villfisk, akvakultur og marint biologisk mangfold som er relevant for kommunalt planarbeid. For fiskeriinteressene har Fiskeridirektoratet generasjoners erfaringsdata (intervju), egne sporingsdata, det vil si oversikt over fartøyenes bevegelser/bruk av arealene, og er i ferd med å forbedre dataene for fiskeriaktivitet fra både BarentsWatch og Kystvakta. Dette kan være relevant kunnskap for planlegging i sjø.

Kystverket

Kystverkets kartverktøy (Kystinfo) viser kartlag med data og informasjon om marine og maritime interesser. I tillegg presenteres nasjonale datasett om natur- og kulturverdier samt eiendomsinformasjon. Denne informasjonen vil være relevant for de ulike aktørene som har en rolle i arealplanlegging. BarentsWatch har også relevante data.

Oversikt over relevante kilder til data for planlegging i sjø. (Ikke uttømmende)

Forsvarets skyte- og øvingsområder og forbudsområder i sjø

Forsvarsbygg har utarbeidet en egen planveileder som også omtaler nærmere aktuelle plandata. Det gjelder særlig skyte- og øvingsområder i sjø og forbudsområder. Ikke alle data er tilgengelig i DOK. Forsvarsbygg må derfor alltid kontaktes når det planlegges i sjøområdene.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet forvalter innsynsløsningen Naturbase Kart som gir stedfestet informasjon om utvalgte områder for natur og friluftsliv. Innsynsløsningen inneholder hovedsakelig data som forvaltes av Miljødirektoratet, men også noen utvalgte datasett fra NVE og NIBIO. Dette er relevant informasjon om planlegging i sjø.

Fylkeskommunens kartverktøy

Mange fylkeskommuner har lagt til rette geografiske data som kommunene kan ta i bruk i sin planlegging. Et eksempel på dette er Rogaland fylkeskommune, som har utviklet en tilpasset innsynsløsning for visning av geografiske data tilknyttet regionalplan for sjøareal og havbruk.

Vannportalen

Vannportalen.no har også informasjon om naturmangfold og miljøtilstanden i kystvann. Her er det informasjon om EU sitt vanndirektiv og oppfølging av vannforskriften.

Andre instanser

Sjøfartsmuseene, Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse, Oljedirektoratet og Akvaplan Niva har data som kan være nyttig i planlegging i sjø.

Statistikk

Statistikk om arealer og samfunn er en del av kunnskapsgrunnlaget i all planlegging. Arealstatistikk er data som for eksempel beskriver faktisk arealbruk, planlagt arealbruk, arealdekke og andre arealegenskaper. Det kan også være miljøstatistikk og økonomisk statistikk. Statistisk sentralbyrå (SSB) og BarentsWatch er sentrale kilde til slik informasjon, men mange kommuner og fylkeskommuner har også egne statistikkdata.

Kartlegging av sjøbunn

Kunnskap om økosystemer forutsetter kunnskap om det fysiske landskapet under vann. Havbunnens landskap varierer like mye som på land. Noen steder er det slam på bunnen, andre steder er det grov steinbunn, bart fjell eller skjellsand. Disse variasjonene sier indirekte noe om for eksempel varierende strømforhold og naturtyper.

Sjøbunnen er ikke like godt kartlagt som landareal. Det er gjort en del kartlegginger av sjøbunnen, men i varierende grad langs kysten. Høyoppløselige sjømålingsdata innenfor territorialgrensen (12 nautiske mil) er av Forsvaret definert som gradert materiale. Det vil si at sjømålingsdata med en tettere avstand enn 50 meter mellom punktene er gradert informasjon, og en må søke Forsvaret om frigivelse for å få tilgang til mer detaljerte data. Kartverket, ved sjødivisjonen, utarbeider og sender søknad til Forsvaret på vegne av kunden. Søknader om tilgang til slike høyoppløselige sjøkartdata for avgrensede områder, godkjennes normalt av Forsvaret.

En god kilde til kunnskap om sjøbunn er MAREANO, som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Resultatene gjøres tilgjengelig på nettsidene deres og visualiseres ved hjelp av kart. I tillegg leverer en rekke samarbeidspartnere data og kart fra sin virksomhet. Ved å samarbeide med andre kommuner, kan man lettere innhente ny kunnskap til planprosessen. I det interkommunale plansamarbeidet «Kystplan Troms« ble kartleggingen av sjøbunnen gjennomført i samarbeid med NGU. Dette ga grunnlag for utvikling av ny kunnskap, som strømmodeller, geologi, biologi og dybde, og dermed mer kunnskapsbasert planprosess og bedre grunnlag for konsekvensutredning av tiltakene i sjø.

Gjennom prosjektet Marine Grunnkart på Søre Sunnmøre har en også fått erfaring med detaljert kartlegging av sjøbunnen i større områder. Dataene er tatt i bruk i kommunal planlegging, blant annet i Herøy kommune. Arbeid med Marine Grunnkart skal i 2020 følges opp med tre pilotprosjekter i kommuner i Rogaland, Møre- og Romsdal og Troms og Finnmark.

4.7 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)

Etter plan- og bygningsloven er det krav om en kartlegging av risiko og sårbarhet (ROS-analyse) for alle planer som legger til rette for utbygging og tiltak, jf. pbl. § 4-3. Viktige forhold avdekket i ROS-analysen skal inngå i planbeskrivelsen, eller som et eget vedlegg som følger planen. Der det lages konsekvensutredning tas ROS-analysen inn som en del av denne. For kommuneplanens arealdel skal ROS-analysen omtale potensielle farer ved forslag til arealformål som åpner for nye utbyggingsområder og tiltak. Funn i ROS-analysen skal følges opp i reguleringsplanen eller i søknad om tillatelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en veileder om metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen.

Når konsekvensene av klimaendringene for risiko- og sårbarhet vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.

Aktuelle utredningstema med datagrunnlag som grunnlag for en ROS-analyse i forbindelse med kommuneplan.

4.8 Samlet vurdering etter KU-forskriften

De samlede virkningene av planen sett i lys av også andre planlagte, eksisterende og/eller vedtatte planer eller tiltak i influensområde skal vurderes, jf. KU-forskriften § 21.

De samlede virkningene av all ny arealbruk i sjøområdene i en kommuneplan kan gå langt utover kommunens egne sjøområder. Det er vesentlig at den enkelte kommune vurderer samlet belastning av arealbruk i sjø for et større område, ikke bare for hvert enkelt areal eller et avgrenset område. Dette kan løses ved at fylker og kommuner utarbeider felles planer på tvers av administrative grenser for å vurdere virkninger av tiltak i sammenheng.

Vurderinger av samlet belastning for naturmiljøet skal også gjøres i henhold til naturmangfoldlovens § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette er en særskilt vurdering og skal framgå av alle offentlige beslutninger,

4.9 Naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning

Reglene i naturmangfoldloven kapittel II inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene har stor betydning ved planlegging i kystsonen.

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Vurderinger av samlet belastning for naturmiljøet skal gjøres i henhold til naturmangfoldlovens § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette er en særskilt vurdering og skal framgå av alle offentlige beslutninger.