1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet fremmer i proposisjonen her forslag til endringer i regnskapsloven og i enkelte andre lover som skal sikre internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet, med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering. Forslagene gjennomfører EØS-regler og europeiske anbefalinger på regnskapsområdet.

Departementet foreslår lovregler til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til forordning (EF) nr. 1602/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Forordningen pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards - IFRS (tidligere International Accounting Standards - IAS) fra 2005. Departementet foreslår videre å benytte adgangen etter forordningen til å tillate anvendelse i konsernregnskapet til andre foretak og i selskapsregnskapet.

Det Europeiske Råd i Lisboa 2000 understreket, på bakgrunn av EU-kommisjonens Handlingsplan for finansielle tjenester 1, viktigheten av et felles finansmarked for å bidra til å nå EUs sentrale målsettinger om vekst og høy sysselsetting. Det var et prioritert punkt å bedre sammenlignbarheten mellom foretakenes regnskaper. Kommisjonens handlingsplan understreker at sammenlignbar, gjennomsiktig og pålitelig finansiell informasjon er fundamental for et effektivt og integrert kapitalmarked. EU utviklet på denne bakgrunn en regnskapsstrategi 2 om å innføre de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som et felles sett regnskapsregler for børsnoterte foretak. Strategien omfatter også behov for streng håndheving av at regnskapsreglene blir fulgt.

Departementet mener at det viktig at denne strategien følges aktivt opp også i Norge. Etter departementets vurdering ligger det mulighet for store gevinster for norsk næringsliv og norske kapitalmarkeder i at det på denne måten etableres et felles grunnlag for finansiell rapportering i EØS-området. Gjennom det pågående programmet for å bringe sammen IFRS og de amerikanske regnskapsreglene US GAAP, er det videre et mer reelt mål enn på lenge å etter hvert etablere et felles regnskapsspråk som grunnlag for den finansielle rapporteringen til noterte foretak i hele verden.

Det bør stilles strenge krav til den finansielle rapporteringen til foretak som henvender seg til allmennheten gjennom kapitalmarkedene. Det er viktig at den finansielle rapporteringen er basert på internasjonalt anerkjente standarder. Til nå er dette søkt oppnådd ved at norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad har vært tilpasset internasjonale standarder. Departementet anser at en vil oppnå fordelene ved denne tilpasningen i betydelig større grad når børsnoterte foretak i hele EØS-området nå skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med IFRS.

Det er samtidig vesentlig å etablere tillit til at regnskapsreglene blir fulgt. Den senere tids finansskandaler understreker betydning av dette. Departementet foreslår derfor at det etableres en særskilt håndhevingsordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering i samsvar med forutsetningen om dette i EUs regnskapsstrategi. Forslaget følger de europeiske anbefalingene for slik håndheving fastsatt av Den europeiske komiteen for verdipapirtilsynsmyndigheter (Committee of European Securities Regulators - CESR). Departementet foreslår at Kredittilsynet blir ansvarlig og utførende for håndhevingsordningen. Det foreslås lovhjemmel for å etablere en særskilt klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak i håndhevingsordningen. Etter forslaget skal nemnden også kunne tillegges myndighet til å avgjøre klager på det tilgrensende området tilsyn med revisorer.

Departementet foreslår å lovfeste et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hvis anvendelse av en bestemmelse i regnskapsloven i særlige unntakstilfeller skulle være uforenlig med kravet til å gi et rettvisende bilde, foreslås det at regnskapslovens regel skal fravikes for å kunne gi et slikt rettvisende bilde. Departementet mener at lovfesting av disse overordnede kravene vil tydeliggjøre foretakenes ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet. En egen lovbestemmelse vil framheve EØS-reglene om dette på en klarere måte enn den gjeldende gjennomføringen som del av kravet til god regnskapsskikk.

Departementet foreslår å skjerpe inn at opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet. Praksis har vært varierende og det har ikke vært vanlig å kostnadsføre verdien av aksjebasert avlønning av ansatte og styremedlemmer mv. Etter departementets vurdering er det nødvendig å stramme inn denne praksisen for å sikre tilstrekkelig og relevant regnskapsinformasjon fra foretak som tilbyr opsjonsprogrammer og annen aksjebasert betaling. Dette er i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 som ble fastsatt i februar 2004. Departementet anser at forenklingshensyn tilsier at små foretak unntas fra kravet. Departementet mener videre det er nødvendig å presisere visse minstekrav til opplysninger om aksjebasert betaling i noter til årsregnskapet.

Departementet foreslår å heve terskelverdiene som definerer små foretak i regnskapsloven til det EØS-reglene om dette tillater. Etter forslaget heves grensen for balansesum fra 20 til 30 millioner kroner og for salgsinntekt fra 40 til 60 millioner kroner. Grensen for antall ansatte skal fortsatt være 50. Departementet legger vekt på forenklinger for de foretak som vil bli omfattet av økningen. Forslaget innebærer at flere foretak kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak i regnskapsloven, bl.a. adgangen til å unnlate å utarbeide konsernregnskap.

Departementet foreslår å styrke kravene til finansiell informasjon i årsberetningen. For små foretak foreslås et overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling. For øvrige foretak foreslås i tillegg krav om å beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer og analysere utviklingen av virksomheten og resultatet inkludert opplysninger om miljø og personalsaker. Forslagene gjennomfører nye EØS-regler om endringer i regnskapsdirektivene. Det foreslås i tillegg at andre enn små foretak skal redegjøre for om tidligere angitte forventninger er i samsvar med resultatet.

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende krav til ikke-finansiell informasjon i årsberetningen om arbeidsmiljøet, det ytre miljø og likestilling mellom kjønnene. Av hensyn til personvernet for de ansatte foreslår departementet at foretak med færre enn 5 ansatte unntas fra kravet om å opplyse særskilt om sykefravær.

Forslagene i proposisjonen er utredet av Regnskapslovutvalget i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven. Utredningen omfatter i tillegg en rekke forslag om endringer i regnskapsloven dels på bakgrunn av en kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov og dels for å sikre at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å føre regnskaper i samsvar med prinsippene i IFRS. Departementet legger opp til å behandle disse forslagene i en lovproposisjon som etter planen skal fremmes i løpet av året.

Departementet fremmer også forslag om endringer i sparebankloven som skal gi økt fleksibilitet ved sammensetningen av forstanderskapet og i verdipapirfondloven som øker plasseringsgrensene for verdipapirfonds investeringer i særskilt sikre obligasjoner utstedt av samme foretak