Grunnbeløpet fastsettes av Kongen ogreguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutviklingi reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventetog faktisk lønnsutvikling siste år.

Kongen gir forskrifter med nærmere reglerom regulering av grunnbeløpet.

I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år.

For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives det tre og et halvt pensjonspoeng i følgende tilfeller:

Bestemmelser om

Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen og å leggetil rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

Dette kapitlet gjelder for personer fødttil og med 1962. For personer født i årene 1954-1962skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel etterdette kapitlet, jf. kapittel 3, og etter kapittel 20. Se § 19-15.

En person kan tidligst ta ut alderspensjon frafylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte67 år må visse vilkår være oppfylt,se § 19-11 om vilkår for uttak før 67 år.

Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglenei kapittel 3 utgjør basispensjonen.

Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideresmed et forholdstall, se §§ 19-7 og 19-10.

Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.

Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttakstidpunkt innen hvert årskull.

Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn.

Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn, se § 19-7 tredje ledd.

Forholdstallene fastsettes endelig det åretet årskull fyller 61 år.

Forholdstallene fastsettes på bakgrunnav forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktetberegnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater foreldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet.Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet mellom62 år og uttakstidspunktet. Regulering etter § 19-14inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsettingav forholdstallene brukes lønnsvekst, se § 19-14.Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år.

Dersom endringen i forholdstallet ved 67 årsom følger av andre ledd er høyere enn 0,5 prosentfra ett årskull til det neste, skal forholdstall for årskullene 1944-1958fastsettes slik:

For årskullene 1959-1962 skal endringeni forholdstallene ved 67 år fra et årskull tildet neste tilsvare endringen som følger av beregning avforholdstall i andre ledd.

Forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 år fastsettesmed utgangspunkt i forholdstallene ved 67 år, slik at alderspensjonenblir nøytral i forhold til uttaksalder.

Månedlige forholdstall fastsettes vedlineær interpolering mellom de to tilstøtendeforholdstallene for uttaksalder i hele år.

Forholdstallene fastsettes med tre desimaler.

Departementet gir forskrifter med nærmere reglerom fastsetting av forholdstall.

Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

En person som har minst 40 års trygdetid,se § 3-5, har rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år.Er trygdetiden mellom 3 og 40 år, avkortes nivåetforholdsmessig. Det kreves minst 3 års trygdetid for retttil et minste pensjonsnivå ved 67 år.

Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 årfor ugradert pensjon fastsettes i forbindelse med den årligereguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttendeledd. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger avsivilstatus og størrelsen på ektefellens inntektog pensjon.

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefellesom mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjoneller alderspensjon.

Ordinær sats ytes til samboere som harlevd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og til personer somhar en ektefelle som ikke mottar foreløpig uførepensjon,uførepensjon eller alderspensjon.

Høy sats ytes til personer som ikke omfattesav tredje eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy satstil personer som nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboerenhar en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som ermindre enn to ganger grunnbeløpet.

En flyktning (§ 1-7) som er medlem itrygden har rett til et pensjonsnivå som nevnt i førstetil femte ledd uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjoner lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til ihenhold til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales som etpensjonstillegg, se § 19-9.

Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå tilpensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglenei tredje ledd.

Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetaleset pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjonen,se § 19-5, og minste pensjonsnivå, se § 19-8.

Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgårminste pensjonsnivå av § 19-8. Ved annen uttaksalder skalvedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes.Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldendeminste pensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippenei § 19-14 tredje ledd. Beregningen gjøres i fastelønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleresminste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 årmed lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.

Minste pensjonsnivå etter andre leddmultipliseres med forholdstallet ved 67 år og avkortesmot basispensjonen. Gjenstående beløp utgjørvedkommendes basispensjonstillegg.

Basispensjonstillegget divideres med forholdstalletpå uttakstidspunktet og utgjør vedkommendes pensjonstillegg.

Ved gradert pensjon, se § 19-10 tredjeledd, skal den delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden,divideres med forholdstallet og utbetales.

Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes på grunnlagav basispensjonen på uttakstidspunktet, se § 19-5.Pensjonstillegget fastsettes på grunnlag av basispensjonstillegget,se § 19-9.

Basispensjon og basispensjonstillegg gjøresom til årlig pensjon ved å dividere med vedkommendesforholdstall på uttakstidspunktet, se § 19-7.

Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrader 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100prosent.

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når dethar gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelderfor senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjoneller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i førsteog andre punktum.

Ved gradert uttak overføres verdien avbasispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg som ikke tas ut,til en restpensjon.

For å ta ut alderspensjon førfylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjonog pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 nårvedkommende fyller 67 år, minst tilsvare minste pensjonsnivå medfull trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 19-9andre ledd om framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år.I beregningene skal minste pensjonsnivå med høy satsbenyttes, se § 19-8. Se også § 19-15tredje ledd.

Ved gradert pensjon, skal restpensjonen, se § 19-10femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnesi beregningene etter første ledd.

Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjonmed statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstandfor regulering medregnes i beregningene etter første ledd.

Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skalpensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet.Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon,se § 19-10. Summen multipliseres med aktuell uttaksgradog divideres med forholdstallet på endringstidspunktet. Pensjonsom ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.

Ved stans i pensjonen skal pensjon under utbetalingmultipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet.Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon,se § 19-10, og utgjør vedkommendes nye restpensjon.Ved senere uttak multipliseres restpensjonen med aktuell uttaksgradog divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet.

Etter at pensjonsuttaket har startet skal detberegnes ny basispensjon, se § 19-5, dersom opptjente pensjonspoengeller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyerepensjon. Beregningen foretas med virkning fra januar åretetter at skatteligningen for det aktuelle året foreligger.

Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd,skal tidligere beregnet basispensjonstillegg avkortes mot økningeni basispensjonen. Det avkortes også mot eventuell basispensjonsom det ikke er avkortet mot tidligere. Ved økt trygdetidskal basispensjonstillegget først økes med endringeni minste pensjonsnivå etter § 19-9 andre leddmultiplisert med forholdstallet ved 67 år.

Økning i basispensjonen skal ved uttakav full pensjon divideres med forholdstallet på omregningstidspunktetog tillegges pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal økningeni basispensjonen tillegges restpensjonen.

Ved uttak av hel pensjon skal pensjon under utbetalingendres med endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd,dividert med forholdstallet på omregningstidspunktet. Vedgradert uttak skal restpensjonen endres tilsvarende endringen ibasispensjonstillegget etter andre ledd.

Ved endring i sivilstand mv. som påvirkerpensjonen, skal pensjonen og restpensjonen omregnes.

Departementet gir forskrifter om pensjonsberegningetter denne paragrafen.

Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringeri grunnbeløpet, se § 1-4. Restpensjon, se § 19-10,reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar medlønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8,reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten avlevealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.Satsene for minste pensjonsnivå skal likevel ikke regulereslavere enn etter andre ledd.

Regulering etter første til tredje leddskjer årlig med virkning fra 1. mai.

Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon ogutbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå somvedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansenutbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etterdenne bestemmelsen inngår også ytelser som kanmedregnes ved tidliguttak etter § 19-11 tredje ledd. Seogså § 19-15 andre ledd.

Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutviklingi reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventetog faktisk lønnsutvikling siste år.

Ved første regulering etter uttak ellerendring av uttaksgrad, skal pensjonen eller restpensjonen reguleresetter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonentas ut eller endres.

Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første ogandre ledd og satser for minste pensjonsnivå etter tredjeledd, jf. § 19-8.

Kongen gir forskrifter med nærmere reglerom regulering etter denne paragrafen.

Departementet gir forskrifter med nærmere reglerom framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.

Personer som er født i 1954 får9/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet, og 1/10beregnet etter kapittel 20. Andelen beregnet etter dette kapitlet reduseresmed 1/10 for hvert senere årskull, slik at personerfødt i 1962 får 1/10 av pensjonen beregnet etterdette kapitlet og 9/10 beregnet etter kapittel 20.

Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetalesetter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 19-14tilsvarende. Ved beregning av tillegg etter § 19-14femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 leggestil grunn. Den satsen for minste pensjonsnivå som skallegges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsenfor minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsenetter kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av førsteledd.

Ved vurdering av vilkår for uttak avalderspensjon før 67 år etter § 19-11skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn.

Någjeldende §§ 19-7 til 19-11 blir nye §§ 19-16 til 19-20.

Overskriften del VII. Forvaltningsmessige bestemmelser flyttes til mellom kapittel 20 og kapittel 21.

Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

Dette kapitlet gjelder for personer født fra og med 1954. For personer født i årene 1954-1962 skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter dette kapitlet og etter kapittel 19. Se § 20-19.

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse vilkår være oppfylt, se § 20-15 om vilkår for uttak før 67 år.

Alderspensjon etter dette kapitlet består av inntektspensjon beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Til personer som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning gis det garantipensjon.

Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon, og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av

Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene a til c kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet.

Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig.

Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 20-18.

Et medlem som har pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, får hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Et medlem som i en sammenhengende periode på minst seks måneder utfører militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, gis pensjonsopptjening.

Pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv måneders tjenestetid utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet.

Pensjonsopptjening gis forholdsmessig for hver måned. Påbegynt måned regnes som en hel måned.

Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd og § 4-17 femte ledd.

Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekt etter første ledd, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Opptjening etter § 20-5 på grunnlag av utbetalte dagpenger for samme tidsrom går til fradrag i opptjeningen etter andre ledd.

Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening ved mottak av dagpenger, herunder pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar dagpenger etter forskrift gitt i medhold av § 4-18.

Et medlem som har utført omsorgsarbeid, får hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av et beløp på 4,5 ganger grunnbeløpet i følgende tilfeller:

Det kan gis pensjonsopptjening etter første ledd fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år.

Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om pensjonsopptjening når foreldrene deler omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestemmelsene i første ledd bokstav b skal gjelde for, om dokumentasjon av omsorgsforholdet, og om plikt for offentlige organer til å bistå med å skaffe dokumentasjon.

Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid.

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle

I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsen i andre ledd også gjelde for samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon ytes også med ordinær sats når samboeren får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17.

Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd, skal ha garantipensjon med høy sats.

Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18.

Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Som trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder også når vedkommende har tatt ut hel eller delvis pensjon. Når samlet trygdetid utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.

Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full garantipensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.

En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd.

Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Garantipensjon beregnet på grunnlag av tredje ledd beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden.

Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen beholdning.

Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået av §§ 20-9 og 20-10. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldende garantipensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 20-18 tredje ledd. Beregningen gjøres i faste lønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.

Garantipensjonsnivået etter andre ledd ­multipliseres med delingstallet ved 67 år og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen, se § 20-4. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.

Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.

Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidpunkt innen hvert årskull.

Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn.

Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år.

Delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet fram til uttakstidspunktet. Regulering etter § 20-18 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting av delingstallene brukes lønnsvekst, se § 20-18.

Månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år.

Delingstallene fastsettes med to desimaler.

Departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting av delingstall.

Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Inntektspensjon fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, se § 20-4. Garantipensjon fastsettes på grunnlag av beholdning etter avkorting, se § 20-11 tredje ledd.

Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet, se § 20-13.

Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.

Deler av beholdningene som ikke tas ut, se tredje ledd, reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 20-11 andre ledd om framskriving av garantipensjonsnivå til 67 år. I beregningene skal garantipensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.

Ved gradert pensjon, skal den delen av pensjonsbeholdningene som ikke er tatt ut, se § 20-14, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene etter første ledd.

Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.

Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal inntektspensjonen gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell beholdning som ikke er tatt ut, se § 20-14 femte ledd. Pensjonen beregnes deretter etter reglene i § 20-14.

Ved stans i pensjonen gjøres inntektspensjonen om til en pensjonsbeholdning etter reglene i første ledd.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for garantipensjon.

Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen, jf. § 20-11 tredje ledd.

Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak omregnes til pensjon når uttaksgraden endres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se § 20-11, avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning.

Omregninger foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen foreligger.

Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået etter § 20-11 andre ledd med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til garantipensjonen. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon.

Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal pensjonen og eventuell restbeholdning omregnes.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.

Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for garantipensjon skal likevel ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.

Regulering etter første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai.

Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som vedkommende har rett til etter §§ 20-9 og 20-10, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15 tredje ledd. Se også § 20-19 andre ledd.

Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.

Ved første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad, skal pensjonen eller pensjonsbeholdningen reguleres etter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.

Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og andre ledd og satser for garantipensjon etter tredje ledd, jf. § 20-9.

Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering etter denne paragrafen.

Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.

Personer som er født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet, og 9/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3. Andelen beregnet etter dette kapitlet økes med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet og 1/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3.

Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 20-18 tilsvarende. Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av første ledd.

Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år etter § 20-15 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn.

Pensjonen skal ikke være lavere enn pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, på grunnlag av pensjonsrettigheter opptjent pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.

Pensjon beregnet etter denne paragrafen kommer tidligst til utbetaling fra fylte 67 år. Dersom alderspensjon er tatt ut tidligere, skal pensjonen etter første ledd sammenholdes med det pensjonen ville utgjort dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Eventuell differanse utbetales som et garantitillegg.

Dersom alderspensjon ikke tas ut ved 67 år, skal garantitillegget multipliseres med delingstallet ved 67 år og inngå i en egen beholdning som reguleres i takt med lønnsveksten, se § 20-18. Ved uttak divideres beholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Garantitillegg tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent, se § 20-18 andre ledd.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010.

Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet pr. 1. januar 2010.

For år det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter § 3-16, skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Tilsvarende skal gjøres for år før 1992 dersom vedkommende i denne perioden utførte omsorgsarbeid som nevnt i § 3-16 første ledd bokstav a.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.