2 Bakgrunnen for framlegget om endring i straffeprosessloven
2.1 Det ålmenne arbeidet med lovendringar for å gjere straffesakshandsaminga meir effektiv
2.1.1 Innleiing
Skal straffa kunne verke som lovgjevaren har tenkt, må det ikkje gå for lang tid mellom den strafflagde handlinga og reaksjonen frå samfunnet. Ei grundig, men rask handsaming er også det beste utgangspunktet for å få eit godt samsvar mellom lovbrot og reaksjon. Det går fram av regjeringa si politiske plattform (Soria Moria-fråsegna) at regjeringa ønskjer eit aktivt, heilskapleg arbeid mot kriminalitet. Målet er å førebyggje betre, oppklåre meir, reagere raskare og rehabilitere betre, og regjeringa ønskjer å skunde på straffesakshandsaminga i domstolane for å få balanse i straffesakkjeda. Departementet har i lang tid vore opptatt av å sikre at straffesakene ikkje skal ta lengre tid enn det omsynet til forsvarleg handsaming krev.
2.1.2 Høyringsnotat september 2006 om snøggare handsaming av straffesaker
Stortinget bad i oppmodingsvedtak nr. 395 (2003-2004) regjeringa om å utarbeide ei samla tiltakspakke for å korte ned på tida som går med til å handsame ei straffesak. Mellom anna etter dette oppmodingsvedtaket sende departementet i september 2006 på høyring ei rekkje forslag til lovendringar. Somme av dei skriv seg frå ulike arbeidsgrupper mv. som har vore i arbeid i løpet av det siste tiåret, og som har vurdert korleis straffesakhandsaminga kan verte meir effektiv. Høyringsnotatet hadde med forslag om mellom anna:
ei viss innskrenking i bruken av jury (lagrette) i straffesaker for lagmannsretten, ved å setje som vilkår for pådømming med jury at tingretten har idømt, eller påtalemakta vil påstå, fengsel i meir enn fire år, forvaring eller særreaksjonar
einskilde andre endringar i juryordninga, mellom anna at saker om grov korrupsjon ikkje skal gå for jury, og oppheving av regelen om utskyting av lagrettemedlemmar
noko utvida ankesiling etter straffeprosessloven § 321, slik at den automatiske retten til ankehandsaming etter tredje ledd i paragrafen berre skal gjelde saker der det er idømt eller påstått fengsel i minst så mange år som vert fastsett i lova
forenkling av tingretten si handsaming av føreleggssaker, mellom anna ved at meddommarar ikkje treng vere med i visse saker om førelegg som ikkje er vedtekne.
Høyringsnotatet vart sendt til:
Departementa
Høgsterett
Lagmannsrettane
Bergen tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatane
ØKOKRIM
Politidirektoratet
Politiets tryggingsteneste
Kommisjonen for oppattaking av straffesaker
Sivilombodsmannen
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Kriminalomsorgas utdanningssenter (KRUS)
Barneombodet
Kredittilsynet
Alternativ til Vold
Amnesty International (norsk avdeling)
Bergen forsvarerforening
Datakrimutvalget
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Det kriminalitetsførebyggjande rådet (KRÅD)
Det norske Menneskerettighetshuset
Etterutdanningsrådet for dommere
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Foreningen for voldsofre
Forsvarergruppen av 1977
Incestsenteret for menn (IFM)
Institutt for menneskerettar, Universitetet i Oslo
Juridisk rådgivning for kvinner - JURK
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
Stine Jussformidlingen i Bergen
Kirkens Ressurssenter mot vald og seksuelle overgrep
Kompetansesenter for likestillingsarbeid
Kontoret for valdsoffererstatning
Krisesentersekretariatet
Kvinneuniversitetet i Nord
Kvinneuniversitetet på Løten
Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av vold
Landsforeningen rettferd for taperne
Landsorganisasjonen i Norge
Lensmannsetatens landslag
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress
Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn
Norges politisjefforening
Norges Forsvarerforening
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform - KROM
Norsk forbund for voldsofre
Norsk krisesenterforbund
Norsk Kvinnesaksforening
Norske kvinnelige juristers forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Stine Sofies Stiftelse
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Straffelovrådet
Støttesenter for fornærmede i straffesaker
Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn
Departementet har mottatt høyringsfråsegner frå:
Agder lagmannsrett
Agder statsadvokatembeter
Barneombodet
Borgarting lagmannsrett
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Domstoladministrasjonen
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarergruppen av 1977
Frostating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Hedmark og Oppland statsadvokatembete
Hordaland statsadvokatembete
Høgsterett
Hålogaland lagmannsrett
Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Kommisjonen for oppattaking av straffesaker
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembete
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nordland statsadvokatembete
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform
Oslo statsadvokatembete
Oslo tingrett
Politidirektoratet
Politiets fellesforbund
Politiets tryggingsteneste
Riksadvokaten
Samferdselsdepartementet
Stine Sofies Stiftelse
Trøndelag statsadvokatembete
I tillegg har nokre einskilde kome med skriftlege merknader til høyringsnotatet, mellom dei tingrettsdommar Knut Petterson og høgsterettsadvokat Terje Herrem.
Høyringsnotatet september 2006 har, som det går fram ovanfor, med forslag til lovendringar som kan forenkle tingretten si handsaming av saker om ikkje vedtekne førelegg. Proposisjonen her tek berre opp dette spørsmålet. Desse høyringsinstansane har hatt merknader til denne delen av høyringsnotatet:
Riksadvokaten
Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Den norske Dommerforening
Agder lagmannsrett
Forsvarergruppen av 1977
Den Norske Advokatforening
Hordaland statsadvokatembete
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Nordland statsadvokatembete
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Oslo statsadvokatembete
Oslo tingrett
Trøndelag statsadvokatembete
2.2 Korleis høyringa blir følgd opp. Nærmare om einskilde forslag som gjeld anna enn handsaminga av føreleggssaker i tingretten
Med denne proposisjonen følgjer departementet opp høyringsnotatet punkt 14 om forenkling av tingretten si handsaming av føreleggssaker. Dei andre spørsmåla som høyringsnotatet tok opp, kjem departementet attende til i ein seinare proposisjon.
Høyringsnotatet har ei rekkje forslag om ulike sider ved juryordninga. Jamvel om høyringsnotatet ikkje la beinveges opp til det, har mange av høyringsinstansane nytta høvet til å gje uttrykk for sitt syn på juryordninga i det heile. Somme rår til at juryordninga vert avskipa, medan nokre andre meiner ho bør stå ved lag (utan nye innskrenkingar). Attåt dette har høyringa fått fram opplysningar som tyder på at nokre lagmannsrettar vil få etter måten få jurysaker til handsaming dersom det vert sett ein «nedre terskel» for juryhandsaming på fengsel i fire år, forvaring eller særreaksjoner, i samsvar med det som var eitt av dei føreslegne alternativa i høyringsnotatet. Departementet ser det som verdfullt med eit ordskifte om juryordninga som ein sentral del av straffeprosessen. Høyringa har fått fram synspunkt, opplysningar og røynsler som til saman styrkjer grunnlaget for å vurdere om ein bør gjere framlegg til lovendringar. Departementet arbeider vidare med saka med sikte på eit mogeleg framlegg for Stortinget seinare.
Høyringsnotatet punkt 7 har forslag til endring av straffeprosessloven § 321 som går ut på å føye til i tredje stykket i paragrafen at den vilkårslause retten til ankehandsaming berre gjeld der det er idømt eller påstått fengsel i fleire år enn ei grense fastsett i lova, forvaring eller særreaksjonar. I høyringsnotatet peika departementet samstundes på motførestellingar mot å gå lenger i å innskrenke den vilkårslause retten til ankehandsaming. Høyringsinstansane er delte i synet på forslaget. Etter høyringa har FNs menneskerettskomité i ei klagesak uttalt at Noreg krenkte FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 5 om rett til overprøving, av di ei ankenekting etter straffeprosessloven § 321 andre stykket ikkje var grunngjeven (fråsegn 17. juli 2008 i den såkalla «restauratørsaka»). Departementet har gjort fråsegna kjend for domstolane og påtalemakta gjennom Domstoladministrasjonen og Riksadvokaten, og vil vurdere oppfølgjing ut over dette når Høgsterett har sagt dom i saker om spørsmålet som er viste til førehaving i storkammar i november 2008.
Fråsegna frå Menneskerettskomiteen gjeld som nemnt straffeprosessloven § 321 andre stykket, og ikkje den vilkårslause retten til ankehandsaming etter tredje stykket i paragrafen. Departementet nyttar likevel høvet til å gjere det klart at det ikkje no vil fremje det forslaget til å utvide området for ankesiling etter § 321 andre stykket som låg i høyringsnotatet.