1 Innledning og oppsummering av anbefalinger
1.1 Innledning
Å leve er å lære. Både spedbarnet som tar inn de første inntrykkene, og 90-åringen som logger seg på nettbanken, lærer enten de vil eller ikke. I kulturen vår er utdanningssystemet den mest formelle læringsarenaen vi har, og kan – i sin beste versjon – være en av de viktigste.
Grunnopplæringen omfatter i dag nesten 900 000 elever og lærlinger.1 I tillegg har vi nærmere 30 000 fagskolestudenter og mer enn 300 000 studenter i høyere utdanning. Gjennom den utdanningen alle disse tar, er målet at de skal få de beste mulighetene i samfunnet. Norge har dessuten lang tradisjon for å sette utdanning høyt: Alle har den samme retten til god opplæring, uavhengig av for eksempel sosial eller etnisk bakgrunn, kjønn eller hvor i landet de bor. Skoler, lærebedrifter, fagskoler, universiteter og høyskoler skal danne og utdanne elever, lærlinger og studenter slik at de utvikler relevant kompetanse for nåtid og framtid. Som det heter i opplæringslovens formålsparagraf, skal opplæringen «opne dører mot verda og framtida». For å lykkes med de store ambisjonene for norsk utdanning må vi alltid prøve å legge enda bedre til rette for læring. Og her er spørsmålet hvordan læringsanalyse kan hjelpe.
Men hva er så læringsanalyse? Læringsanalyse er analyse av læring for læring. Lærere og undervisere har i alle tider vært opptatt av hvordan de kan vurdere læringsprosessen hos elevene eller studentene sine og så bruke denne vurderingen til å justere og endre på undervisningen sin. Ettersom lærerne alltid har drevet med denne justeringen, oppleves det kanskje litt fremmed når man omtaler dette med et nytt ord – læringsanalyse. Men det nye ordet er en direkte oversettelse av den engelske termen learning analytics, som er et raskt framvoksende fenomen i utdanning og samfunn. Konsentrerer vi oss om det siste ordet, analytics, betyr det mer enn bare «analyse». Analytics handler om å benytte digital teknologi til å sortere, analysere og tolke data for å finne ny kunnskap og få nye innsikter. Det nye er altså at i læringsanalyse er både data og analyse digitale. Det er også nytt at de som samler inn og behandler dataene om læringen til elevene og studentene, har flere ting på agendaen enn det lærerne og underviserne har. Hvordan vi skal møte denne utviklingen i utdanningen, er en av vår tids store utfordringer.
Det er ikke lenger noe spørsmål om skolene, fagskolene og de høyere utdanningsinstitusjonene skal ta i bruk digital teknologi. Det gjør de allerede, hver eneste dag. Det er heller ikke noe spørsmål om vi skal samle digitale data om elever og studenter, det gjøres også hver eneste dag. De store spørsmålene vi må stille, handler dermed ikke om digitaliseringen i seg selv, men om hva slags funksjoner teknologien kan ha i læringsanalyse og hvilke deler av lærerens, underviserens, skolelederens og studieledelsens oppgaver vi ønsker at teknologien skal få støtte, endre eller utfordre.
Vi vet at det i dag hersker stor uklarhet rundt mange forhold knyttet til digitalisering generelt og til data fra elever og studenter spesielt. På den ene siden er det et åpenbart potensial i at det elever og studenter gjør digitalt, kan analyseres. I en situasjon der den digitale læringsplattformen er et hyppigere møtested enn det fysiske undervisningsrommet, er undervisere nysgjerrige på hvordan læringsanalyse kan fremme studentenes læring. Lærerne utforsker hva slags informasjon de trenger for å få et enda bedre bilde av elevens læringsprosess, og hva som best forteller hvordan de kan utvikle undervisningen sin og tilpasse den bedre til elevene. Foreldrene har på sin side forventninger om at de i en digital skole skal kunne få bedre innsikt i barnas faglige utvikling og gjennom dette også støtte barnas læring i større grad. Skoleledere og studieprogramledere følger spent med på hvilke data som kan samles inn, analyseres og gi grunnlag for bedre læring og gjennomstrømming.
På den andre siden er det også uløste spørsmål og bekymringer. I emneevalueringer spør studentene om lærestedene egentlig har det rettslige grunnlaget for at tidspunktet de er innlogget på læringsplattformen, er informasjon underviserne skal ha tilgang til. På personalrommet diskuterer lærerne hva det innkjøpte læremidlet egentlig måler når resultatvisningen viser «42». Elevene sier de må få vite når datamaskinene sporer det de arbeider med, og ønsker seg rom for å arbeide uten overvåkning og med mulighet til å prøve og feile uten at alle feilene lagres og er synlige for andre. Foreldrene er bekymret for hvilke data kommersielle aktører får om barna deres gjennom skoledagen. Politikere og skoleledere frykter at den virkelige interessen til leverandørene ikke er å tjene penger på lisenser, men å høste verdifulle rike data om virkelige personer.
Læringsanalyse byr med andre ord på muligheter, men også store utfordringer. Først og fremst er det en ønsket digitalisering av skole og samfunn som har åpnet for dette, og resultatet har så langt vært at en markedsdrevet teknologiutvikling har fått nokså fritt spillerom, og dermed at prinsippet om den sterkestes rett har fått råde. Samfunn og utdanning har derfor vært tilnærmet uforberedt på hvilke former og veier funksjonalitetene for læringsanalyse har tatt. Situasjonen fram til i dag er et uoversiktlig bilde over alle sider knyttet til læringsanalyse. I den offentlige debatten snakker man ofte om digitalisering som et økosystem og sammenligner det dermed med naturens prosesser som samvirker i balanse. Men kanskje har digitaliseringens raske takt mer til felles med en jordklode truffet av en meteor enn med et økosystem i balanse?
Her må vi understreke at dette bildet på digitaliseringen i utdanningen ikke er en romantisk utopi om å ønske seg tilbake til naturen og bort fra teknologien – heller tvert imot. Insektsforskeren og økologen Fredrik Sjöberg beskriver i essayet «Lyckad skövling i ny natur2» mangfoldet av insekter som finnes i et gammelt skytefelt – ødelagt natur – og reflekterer over hvordan det biologiske mangfoldet i mange bymiljøer overgår det man finner i naturen. Slik kan vi også se tilbake på en 40 år lang digitalisering. Ambisjonen vår er at denne utredningen kan være et første steg mot et balansert økosystem for den delen av digitaliseringen som gjelder læringsanalyse, der læring og personvern er nøkkelordene for å kunne kultivere et system som tjener mennesket slik vi kjenner det.
I det norske utdanningssystemet har vi mange digitale verktøy med funksjonalitet for læringsanalyse, men lite systematisk kunnskap om i hvilken grad læringsanalyse faktisk foregår. Sagt på en annen måte: Vi vet ikke om analysen av læring faktisk får konsekvenser for videre læring. For først når denne syklusen fører til en endring i retning av bedre læring, snakker vi om læringsanalyse. Når syklusen fram mot læring ikke er fullført, forsvinner læringen i myldret. For å holde oss i økologimetaforen: denne rapporten peker framover mot å etablere vilkår for læringens habitat i en digital tid.
Å bruke elev- og studentdata for å forsøke å fremme læring vil alltid være forbundet med risiko og usikkerhet. Når vi digitaliserer dataene vi bruker for å fremme læring, gir det nye og andre typer risiko. Nye former for kunstig intelligens er i ferd med å entre syklusen for læringsanalyse. Nye typer data vil komme til, men kvaliteten på hver enkelt funksjonalitet som inngår i læringsressursene, er likevel bestemt av den menneskelige dømmekraft.
Et viktig poeng for ekspertgruppen er at vi ikke kan se på læringsanalyse bare som et teknologisk fenomen. Det er ikke, og kan heller aldri bli, én åpenbar, statisk vei fra de innsamlede dataene til at ambisjonen om økt læring er oppfylt. Denne utredningen peker ut en rekke felter der det dukker opp nye utfordringer når læringsanalyse blir utført. På mange måter understreker drøftingene i utredningen at de menneskelige aspektene ved å ta i bruk teknologi alltid er de mest avgjørende. Samtidig er det stor risiko forbundet med å ikke forholde seg til mulighetene læringsanalyse gir for å fremme læring for dagens og framtidens elever og studenter. Ekspertgruppen har derfor også gitt stort rom til læringsanalysens muligheter i utredningsarbeidet.
Er det behov for et nytt begrep – læringsanalyse – i norsk utdanning? Dette spørsmålet har ekspertgruppen stilt seg gjennom arbeidet med utredningen. Spørsmålet er betimelig, for det er mange begreper som siden tusenårsskiftet har blitt introdusert med flagg og fanfare av ulike aktører som ønsker å endre måten utdanningen skjer på, men som raskt har blitt satt til side på utdanningsfeltets miljøstasjon for spesialavfall. Tiden og den videre fagdebatten vil måtte vise hvilken funksjon begrepet læringsanalyse kan få.
Et viktig funn for ekspertgruppen er imidlertid at få i utdanningssektoren har en klar forståelse av hva læringsanalyse innebærer. Det handler ikke bare om at selve begrepet er uklart, men også om å forstå hvordan innsamling, analyse og representasjon av data inngår – eller kan inngå – i å fremme læring. Dette er i så fall en tankevekker, all den tid det er slike perspektiver utdanningssektoren skulle være best rustet for. Et ukomfortabelt, vanskelig tilgjengelig begrep som læringsanalyse er kanskje det vi trenger for å belyse hvor kompleks og krevende prosessen fram mot å støtte læring er.
1.2 Oppsummering av ekspertgruppens anbefalinger
Ekspertgruppen har lagt vekt på å utarbeide anbefalinger og forslag som bidrar til trygg og forsvarlig læringsanalyse med et klart pedagogisk formål. Et hovedmål med anbefalingene er å gjøre tydelige grep som kan styrke tilliten til at personvernet blir ivaretatt gjennom utdanningsløpet. Slik kan vi minske risikoen med å ta i bruk ny teknologi i utdanningen. Samtidig er det også en risiko for å gå glipp av nye muligheter ved å ikke ta stilling til spørsmålet om hvordan teknologi kan brukes til å fremme læring. Ekspertgruppen vil derfor legge til rette for å utforske og bygge god pedagogisk praksis der læringsanalyse inngår, innenfor trygge rammer. Denne praksisen må ta utgangspunkt i at utdanningsprofesjonene diskuterer hva som skal være det pedagogiske formålet med læringsanalyse, og hvordan læringsanalyse kan påvirke læringsprosessene, undervisningssituasjonene og rollene i utdanningen. Anbefalingene fra ekspertgruppen legger opp til å peke ut retningen for slike diskusjoner og hvordan de kan bidra til å videreutvikle praksis.
Ekspertgruppen legger fram fire hovedanbefalinger for å støtte oppunder god og forsvarlig læringsanalyse. Anbefalingene retter seg mot ulike nivåer av utdanningssektoren, men bør likevel ses i sammenheng. Først og fremst fordi veien gjennom et utdanningsløp bør innebære en viss grad av sammenheng og forutsigbarhet, men også fordi anbefalingene til dels samspiller og utfyller hverandre.
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
1.2.1 Rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i læringsanalyse
Grunnopplæringen
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i læringsanalyse i grunnopplæringen. Forslaget tar utgangspunkt i systematikken i forslaget til ny opplæringslov (Prop. 57 L (2022–2023)). Bestemmelsen skal settes inn i opplæringsloven og i tilsvarende bestemmelse i privatskoleloven:
Ekspertgruppen foreslår å ta inn et nytt avsnitt i opplæringsloven § 25-1 om behandling av personopplysninger i læringsanalyse og hvilke oppgaver i loven disse behandlingene vil kunne være nødvendige for. Forslag til nytt avsnitt:
«Kommunar, fylkeskommunar og lærebedrifter kan behandle personopplysningar om elevar og lærlingar ved hjelp av maskinell analyse og samanstilling når det er etisk og pedagogisk forsvarleg og nødvendig for å utføre oppgåver og plikter i lova og forskriftene til lova. Døme på slike oppgåver og plikter kan vere å tilpasse opplæringa, arbeidet med kvalitetsutvikling i § 17-12 og undervegsvurdering i forskrifta til opplæringslova § 3-10. Graden av personidentifikasjon skal ikkje vere større enn nødvendig for det aktuelle formålet.»
Høyere utdanning
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i læringsanalyse i høyere utdanning. Bestemmelsene skal settes inn i universitets- og høyskoleloven med forskrifter:
Ekspertgruppen foreslår å sette inn et nytt avsnitt i universitets- og høyskoleloven § 4-15 om behandling av personopplysninger i læringsanalyse og hvilke oppgaver disse behandlingene vil kunne være nødvendig for. Forslag til nytt avsnitt:
«Utdanningsinstitusjonen kan behandle personopplysninger om studenter ved hjelp av maskinell analyse og sammenstilling når det er etisk og pedagogisk forsvarlig og nødvendig for å oppfylle oppgaver og plikter i loven. Eksempler på slike oppgaver og plikter kan være kvalitetsarbeid og ansvaret for å sikre at undervisningen utøves i samsvar med anerkjente etiske og pedagogiske prinsipper, jf. § 1-5.»
Ekspertgruppen foreslår å presisere bestemmelsene om kvalitetsarbeid i studietilsynsforskriften § 4-1 slik at disse uttrykkelig gjelder behandling av personopplysninger i læringsanalyse. Forslag til nytt avsnitt:
«Institusjonene kan behandle personopplysninger ved hjelp av maskinell analyse og sammenstilling når det er nødvendig for det systematiske kvalitetsarbeidet. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet.»
Høyere yrkesfaglig utdanning
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i læringsanalyse i høyere yrkesfaglig utdanning. Bestemmelsene skal settes inn i fagskoleloven med forskrifter:
Ekspertgruppen foreslår å sette inn et nytt avsnitt i fagskoleforskriften § 4 om behandling av personopplysninger i læringsanalyse og hvilke oppgaver disse behandlingene kan være nødvendig for. Forslag til nytt avsnitt:
«Fagskolene kan behandle personopplysninger om studenter ved hjelp av maskinell analyse og sammenstilling når det er etisk og pedagogisk forsvarlig og nødvendig for å oppfylle oppgaver og plikter i loven. Eksempler på slike oppgaver og plikter kan være kvalitetsarbeid og å ha lærings- og undervisningsformer som er egnet til at studentene kan oppnå læringsutbyttet, jf. fagskoletilsynsforskriften § 2-1.»
Ekspertgruppen foreslår å presisere bestemmelsen om kvalitetsarbeid i fagskoletilsynsforskriften § 4-1 tredje avsnitt slik at disse uttrykkelig gjelder behandling av personopplysninger i læringsanalyse. Forslag til nytt avsnitt:
«Fagskolene kan behandle personopplysninger ved hjelp av maskinell analyse og sammenstilling når det er nødvendig for det systematiske kvalitetsarbeidet. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet.»
1.2.2 Norm for personvern i grunnopplæringen (skolenormen)
Ekspertgruppen anbefaler at det i samarbeid med sektoren blir laget en norm for å ivareta personvernet i skolen. Skolenormen bør minst omfatte:
å utarbeide og forvalte konkrete krav til personvern i ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse
å utarbeide og forvalte veiledningsmateriell for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever, foreldre, utviklere og leverandører
å utarbeide og forvalte nasjonale personvernkonsekvensvurderinger for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse
å legge til rette for å utvikle kompetanse om og utveksle erfaringer fra arbeid med personvern i skolen
Ekspertgruppen anbefaler at det som en del av skolenormen blir utarbeidet konkrete, etterprøvbare krav til personvern for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse. Kravene i skolenormen må være likelydende for både lisensbelagte og fritt tilgjengelige ressurser. Kravene bør som et minimum være rettet mot å redusere risiko knyttet til disse fire personvernprinsippene:
rettferdighet
åpenhet
dataminimering
riktighet
Ekspertgruppen anbefaler at en nasjonal aktør som en del av skolenormen utarbeider og forvalter overordnede risikoanalyser, personvernkonsekvensvurderinger (DPIA) og databehandleravtaler for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse. Ekspertgruppen understreker at behandlingsansvaret ligger hos skoleeierne. Ettersom personvernsituasjonen i skolen er prekær, anbefaler vi som et første steg at det blir lagt til rette for at skoleeiere kan dele analysene og vurderingene sine med hverandre.
Ekspertgruppen anbefaler at det som en del av skolenormen legges til rette for å utvikle kompetanse om og utveksle erfaringer knyttet til arbeidet med personvern. Det er en fordel om et allerede eksisterende relevant nettverk kan ivareta denne funksjonen.
Ekspertgruppen anbefaler at forvaltningsmodellen for skolenormen inkluderer en styringsgruppe med representanter fra sentrale aktører og brukergrupper.
Ekspertgruppen anbefaler at skolenormen bygger på relevante tiltak og veiledninger som allerede er godt forankret i skolesektoren, men understreker at normen må ha en helhetlig tilnærming til personvern i skolen.
Ekspertgruppen anbefaler å koble skolenormen med en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser. Denne koblingen må være i tråd med anskaffelsesregelverket.
Ekspertgruppen anbefaler at det videre arbeidet med skolenormen:
bygges opp med et realistisk ambisjonsnivå og omfatter grundige utredninger og evalueringer underveis
samkjøres med eksisterende standardiseringsarbeid for læringsteknologi og innebygd personvern
inkluderer all behandling av personopplysninger i skolen, også den som ikke har læringsanalyse som formål
involverer elever og foreldre der det er relevant
1.2.3 Rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen
Ekspertgruppen anbefaler at nasjonale myndigheter legger til rette for bruksbaserte prismodeller for digitale læremidler, og at det blir satt i gang en utredning om hvordan forsøk med bruksbaserte prismodeller kan skaleres opp.
Ekspertgruppen anbefaler at den nasjonale tjenestekatalogen for digitale læringsressurser understøtter god læringsanalyse i skolen.
Ekspertgruppen anbefaler at det utarbeides sentralt gitte kvalitetskriterier for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse. Det er lærere, skoleledere, skoleeiere og utviklere som skal bruke disse kvalitetskriteriene. Kriteriene kan bygge på eksisterende veiledere for å vurdere kvaliteten i læremidler.
Ekspertgruppen anbefaler at leverandører og utviklere samarbeider om å bruke og videreutvikle kvalitetskriteriene slik at de gir føringer for produktutvikling.
Ekspertgruppen anbefaler at det stilles krav til leverandørene om å gjøre tilgjengelig brukerrettet informasjon som begrunner og forklarer hvordan ressursene fungerer. Leverandørene må også kunne dokumentere at de tekniske spesifikasjonene i ressursene samsvarer med den brukerrettede informasjonen.
Ekspertgruppen anbefaler en tilskuddsordning for å kjøpe og utvikle digitale læremidler som har funksjonalitet for læringsanalyse. Tilskuddsordningen bør stimulere til innovativ læringsanalysefunksjonalitet og kunstig intelligens (KI) og må stille krav til personvern og ansvarlig bruk av KI. Det må også stilles krav til at ressursene er i tråd med sentralt gitte kvalitetskriterier.
Ekspertgruppen anbefaler at det utlyses midler til innovasjon, forskning og utvikling på digitale læringsressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse og adaptivitet, og midler til å forske på bruken av slike ressurser i autentiske læringssituasjoner.
Ekspertgruppen anbefaler tiltak som retter seg mot lærerstudenter, lærere, skoleledere og skoleeiere, slik at de kan utvikle kompetanse i læringsanalyse. Kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningstilbudet.
Ekspertgruppen anbefaler at skoleeierne sørger for at elevene får tilpasset og forståelig informasjon slik at de kan ta stilling til spørsmål om læringsanalyse. Videre er anbefalingen at skoleeierne jevnlig evaluerer om elevene opplever at skolen ivaretar retten de har til medvirkning.
1.2.4 Retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
Ekspertgruppen anbefaler at det i samarbeid med sektorene utvikles overordnede nasjonale retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse. De nasjonale retningslinjene må kunne tilpasses til lokale forhold. Retningslinjene bør minst omfatte disse tiltaksområdene:
personvern
medvirkning
åpenhet
valgfrihet
anskaffelser
Ekspertgruppen anbefaler at en statlig aktør utvikler og forvalter de overordnede retningslinjene for god og forsvarlig læringsanalyse i tett samarbeid med sektoraktører som Universitets- og høgskolerådet og Nasjonalt fagskoleråd. Ekspertgruppen understreker at ansvaret for god og forsvarlig læringsanalyse ligger hos institusjonene.
Ekspertgruppen anbefaler at de overordnede retningslinjene revideres jevnlig i lys av den raske teknologiutviklingen og minimum hvert femte år.
Ekspertgruppen anbefaler at retningslinjene omfatter både fellesløsninger, lokale ressurser og ressurser som er fritt tilgjengelige på nett.
Ekspertgruppen anbefaler at en statlig aktør bygger opp et støttesystem for å hjelpe lærestedene med å utarbeide risikoanalyser, personvernkonsekvensvurderinger (DPIA) og databehandleravtaler. Den statlige aktøren skal også hjelpe lærestedene i forbindelse med anskaffelsesprosesser og systemutviklingsprosjekter.
Ekspertgruppen anbefaler at retningslinjene forklarer hva som utgjør god læringsanalyse som fremmer studentenes læring.
Ekspertgruppen anbefaler at kompetanse i læringsanalyse inkluderes i opplæringstilbud for pedagogisk basiskompetanse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg anbefaler ekspertgruppen at læringsanalyse inngår i ulike kurstilbud rettet mot undervisere, ledere og støttepersonell som bistår undervisere, og som deltar i kvalitetsarbeid.
Ekspertgruppen anbefaler at lærerutdanningen sikrer at nyutdannede lærere har nødvendig kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens. Institusjonene må vurdere hvordan de kan ivareta slik kompetanse i undervisningen og i læringsutbyttebeskrivelser.
Ekspertgruppen anbefaler at det utlyses midler til innovasjon, forskning og utvikling på digitale læringsressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse og adaptivitet, og midler til å forske på bruken av slike ressurser i autentiske læringssituasjoner.
Ekspertgruppen anbefaler at institusjonene sørger for at studentene får tilpasset og forståelig informasjon slik at de kan ta stilling til spørsmål om læringsanalyse. Videre er anbefalingen at institusjonene jevnlig evaluerer om studentene opplever at institusjonene ivaretar retten de har til medvirkning.