Referanser og litteratur
Kapittel 1
Bargain, O. & Aminjonov, U. (2020). Trust and compliance to public health policies in times of COVID-19. Journal of public economics, 192.
Barrero, J.M. Bloom, N., & Davis, S.J. (2020). Why Working From Home Will Stick (Working Paper No. 2020–174). Chicago: Becker Friedman Institute.
Barbara, H. A., Kramer, A. M. & Drake, J. M. (2016). Global Patterns of Zoonotic Disease in Mammals. Trends in Parasitology, 32(7), 565–577.
Bethune, Z. A. & Korinek, A. (2019). Covid-19 Infection externalities: Trading off lives vs. Livelihoods (NBER, Working Paper 27009). National Bureau of Economic Research.
Caselli, F., Grigoli, F. & Sandri, D. (2021). Protecting lives and livelihoods with early and tight lockdowns. CEPR press, 37–57.
ECDC. (2021, 25. februar). COVID-19 situation update for the EU/EEA. Hentet fra https://www.ecdc.europa.eu/en/cases-2019-ncov-eueea
European Commission. (2021, 11. februar). Winter 2021 Economic Forecast: A challenging winter, but light at the end of the tunnel. Hentet fra https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/IP_21_504
Fan, V. Y., Jamison, D. T. & Summers, L. H. (2018). Pandemic risk: how large are the expected losses? Bulletin of the World Health Organization, 96 (2), 129–134.
Golec, P., Kapetanios, G., Neuterboom, N., Risema, F. & Ventori, A. (2020). Disentangling the effect of government restrictions and consumers’ reaction function to the Covid-19 pandemic: Evidence from geo-located transactions data for the Netherlands. CEPR press, 60–105.
Holden, S., von Brasch, T., Torstensen, K.N., Magnussen, J., Sæther, E.M., Evje, T., Sælensminde, K. (2020, 7. april). Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Holden, S., von Brasch, T., Torstensen, K.N., Magnussen, J., Sæther, E.M., Evje, T., Sælensminde, K. (2021, 15. februar). Covid-19 – samfunnsøkonomiske vurderinger tredje rapport, del 1. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet.
IPBES. (2020). IPBES Workshop on Biodiversity and Pandemics. Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.
Jonung, L. & Roeger, W. (2006). The Macroeconomic effects of a pandemic in Europe (Economic papers no. 251). Brussels: European Commission.
Knack, S. & Keefer, P. (1997). Does Social Capital Have an Economic Payoff? A Cross-country Investigation. Quarterly Journal of Economics, 112(4), 1251–1288.
OECD. (2020a). Productivity gains from teleworking in the post Covid-19 era: How can public policies make it happen? OECD.
OECD. (2021). The Role of online platforms in Weathering the Covid-19 shock. Paris: OECD Publishing.
Prognosesenteret. (2015, 26. mars). Nordmenn + hytte = sant. Hentet fra https://prognosesenteret.no/
Kapittel 2
Utvalget Norge mot 2025. (2020). Innspill til Nasjonalbudsjettet 2021 fra Utvalget Norge mot 2025. Hentet fra https://www.norgemot2025.no
Utvalget Norge mot 2025. (2021). Noen utfordringer for en balansert og bærekraftig økonomisk utvikling etter pandemien – Innspill til Perspektivmeldingen 2021. Hentet fra https://www.norgemot2025.no
Kapittel 3
Barrett, P., Appendino, M., Nguyen, K. & Miranda, J. (2020). Measuring Social Unrest Using Social Media Reports (WP 20/129). IMF.
Blanchard, O., Leandro, A. & Zettelmeyer, J. (2021). Redesigning EU fiscal rules: From rules to standards Economic Policy. Economic Policy.
Chinazzi, M, Davis, J.T., Dean, N.E., Mu, K., Piontti, A.P., Xiong, X.,… Vespignani, A. (2020). Estimating the effect of cooperative versus uncooperative strategies of COVID-19 vaccine allocation: a modelling study.
Çakmakli, C., Demiralp, S., Kalemli-Özcan, S., Yesiltas, S. & Yıldırım, M.A. (2021). The Economic Case for Global Vaccinations: An Epidemiological Model with International Production Networks (NBER Working Papers 28395). National Bureau of Economic Research.
Harding, T. & Mogstad, M. (2020). Økonomiske tiltak under pandemien og i årene som kommer. Presentasjon for utvalget.
Holden, S., von Brasch, T., Torstensen, K.N., Magnussen, J., Sæther, E.M., Evje, T.,… Sælensminde, K. (2020, 7. april). Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet.
ILO. (2020a). ILO Monitor: COVID-19 and the world of work.Sixth edition. International Labour Organization.
ILO. (2020b). ILO Monitor: COVID-19 and the world of work.Seventh edition. International Labour Organization.
IMF. (2020a). World Economic Outlook. International Monetary Fund.
IMF. (2020b). Fiscal Monitor. International Monetary Fund.
IMF. (2021a). World Economic Outlook update. International Monetary Fund.
IMF. (2021b). Fiscal Monitor update. International Monetary Fund.
Norges Bank. (2020). Pengepolitisk rapport med vurdering av finansielle stabilitet 4/2. Norges Bank.
OECD. (2020). Economic Outlook. OECD.
OECD. (2021). Economic Outlook, interim report. OECD.
Statistisk sentralbyrå. (2020). Konjunkturtendensene 4/2020. Statistisk sentralbyrå.
World Bank. (2021). Global Economic Prospects. Washington DC: World Bank.
Kapittel 4
Finansdepartementet. (2020). Prop. 79 S (2020– 2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 (økonomiske tiltak i møte med pandemien). Oslo: Finansdepartementet.
Lie, E. (2012). Norsk økonomisk politikk etter 1905. Universitetsforlaget.
Mjøset, L. (1981). Sosialdemokratisk økonomisk politikk i Norge etter krigen, Vardøger, 11/1981, 85–143.
NOU 2000: 21. En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 1992: 26. En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene. Oslo: Finansdepartementet.
Kapittel 5
Aaberge, R., Atkinson, A. B. & Modalsli, J. (2020). Estimating long-run income inequality from mixed tabular data: Empirical evidence from Norway, 1875–2017. Journal of Public Economics, 187.
Aaberge, R., Langørgen, A. & Lindgren, P. (2017). The distributional Impact of Public Services, Chapter 8. I Atkinson, A.B., Guido, A.-C. and Marlier, E. (Red.), Monitoring Social Europe. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
Aaberge, R., Modalsli, J. H. & Vestad, O. L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser
Acemoglu, D. & Restrepo, P. (2017). Secular Stagnation? The Effect of Aging on Economic Growth in the Age of Automation, American Economic Review: Papers & Proceedings, 107(5), 174–179.
Acemoglu, D. & Restrepo, R. (2019). Automation and New Tasks: How Technology Displaces and Reinstates Labor X. Journal of Economic Perspectives, 33(2), 3–30.
Agenda. (2016). Formuesskatten og mulige endringer. Hentet fra https://tankesmienagenda.no/
Agrawal, A. Gans. J. S. & Goldfarb, A. (2018). Prediction machines, the simple economics of artificial intelligence. Harvard Business Review Press.
Agrawal, A. Gans, J. S. & Goldfarb A. (2019) Artificial Inteligence: The Ambigiuos Labor Market Impact of Automating Prediction. Journal of Economic Perspectives, 33(2), 31–50.
Aiyar, S., Ebeke, C. & Xiaobo, S. (2016). The Impact of Workforce Aging on European Productivity (IMF WP/16/238). IMF.
Algan, Y. & Cahuc, P. (2010). Inherited trust and growth. American Economic Review,100, 2060–2092
Andrews, D. & Petroulakis, F. (2017). Breaking the shacles. Zombie firms, weak banks and depressed rest (OECD Economics Department Working Papers nr 1433). Paris: OECD Publishing.
Aune, F., R., Cappelen, Å. & Mæland, S. (2020). Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass (Rapporter 2020/38). Statistisk sentralbyrå.
Autor, D. H., Dorn, D. & Hanson, G. H. (2013). The China Syndrome: Local Labor Market Effects of Import Competition in the United States. American Economic Review,103(6), 2121–2168.
Autor, D. H. (2014). Skills, education, and the rise of earnings inequality among the «other 99 percent». Science, 344(6186), 843–851.
Baldwin, R. (2019). The globotics upheaval. Wiedenfeld & Nicolson.
Baldwin, R. (2016). The great convergence, Information Technology and the new Globalization. Harvard University Press.
Bean, C., Broda, C., Ito, T. & Kroszner, R. S. (2015). Low for long. Causes and Consequences of Persistently Low Interest rates (Geneva Reports on the World Economy 17). International Center for Monetary and banking Studies.
Bernanke, B. (2005, mars) The global saving glut and the US current account deficit. Remarks at the Sandridge Lecture, Virginia Association of Economics, Richmond, Virginia.
Borio, C., Disyatat, P., Juselius, M. & Rungcharoenkitkul, P. (2017). Why so low for so long? A long-term view of real interest rates (BIS working paper 685). Bank of International settlements.
von Brasch, T. Cappelen, Å. & Iancu, D. C. (2015). Understanding the productivity slowdown The importance of entry and exit of workers (Discussion Papers No. 818). Statistics Norway
Brynjolfson, E. & McAfee, A. (2014). The second machine age. W.W. Northon.
Byrne, D. M., Fernald, J. G. & Reinsdorf, M. B. (2016, mars). Does the United States have a Productivity Slowdown or a Measurement Problem? BPEA Conference Draft.
Charumilind, S., Craven, M., Lamb, J., Sabow, A. & Wilson, M. (2020). When will the COVID-19 pandemic end? McKinsey & Company.
Decker, R. A., Haltiwanger, J., Jarmin, R. S. & Miranda, J. (2017). Entrepreneurship, Firm Dynamics, and Growth Declining Dynamism, Allocative Efficiency, and the Productivity Slowdown. American Economic Review, 107(5), 322–326.
Deloitte. (2019). Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Hentet fra https://regjeringen.no/
Duval, R.. Hong, G. H. & Timmer, Y. (2017). Financial Frictions and the Great Productivity Slowdown (IMF WP/17/129). IMF.
Feldstein, M. (2017). Underestimating the Real Growth of GDP, Personal Income, and Productivity. Journal of Economic Perspectives,31(2), 145–164,
Finansdepartementet. (2016). Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. Oslo: Finansdepartementet.
Finansdepartementet. (2018). Meld. St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018. Oslo: Finansdepartementet.
Finansdepartementet. (2019). Meld. St. 20 (2018–2019) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2019. Oslo: Finansdepartementet.
Finansdepartementet. (2021). Meld. St. 14 (2020-2021) Perspektivmeldingen 2021. Oslo: Finansdepartementet.
Folkehelseinstituttet. (2020a, 15. november). Koronavaksinasjonsprogrammet. Anbefaling og prioritering Kommunikasjon Tilpassing og implementering Overvåkning og oppfølging. Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet (2020b, 15 desember). Koronavaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttets foreløpige anbefalinger om vaksinasjon mot covid-19 og om prioritering av covid-19-vaksiner, versjon 2. Folkehelseinstituttet.
Frey, C. B. (2019). The Technology trap. Princeton University Press.
Gjems-Onstad, O. (2020). La gründere flytte – formuesskatten dilemmaer i krisens tidsalder. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Gordon, R. J. (2016). The rise and fall of American growth. Princeton University Press.
Haaland, V. F. (2018). Ability Matters: Effects of Youth Labor‐Market Opportunities on Long‐Term Labor-Market Outcomes. The Scandinavian Journal of Economics,120(3).
Hungnes, H. & Strøm, B. (2020). Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2018 (Rapporter 2020/45). Statistisk sentralbyrå.
IMF. (2019). Fiscal Monitor October. International Monetary Fund.
Jones, B. F. (2005). Age and great inventions (NBER Working Paper No. 11359). National Bureau of Economic Research.
Jordà, O,. Singh, S.R. & Taylor, A.M. (2020). Longer run economic consequences of pandemics (NBER Working Paper 26934). National Buerau of Economic Research.
Klima- og miljødepartementet. (2021). Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Oslo: Klima- og miljødepartementet.
Liu, K., Salvanes, K. G. & Sørensen, E. Ø. (2016). Good skills in bad times: Cyclical skill mismatch and the long-term effects of graduating in a recession. European Economic Review,84, 3–17.
van Nieuverburgh, S., Stanton, R. & de Bever, L. (2015). A review of real estate and infrastructure investment by the Norwegian Government Pension Fund Global (GPFG). Hentet fra https://www.regjeringen.no/
Nilsen, Ø. A. & Reiso, K. H. (2014). Scarring effects of early-career unemployment. Nordic Economic Policy Review, (1).
Norges Bank. (2019). Finansiell stabilitet 2019. Norges Bank.
Norges Bank. (2020a). Finansiell stabilitet 2020. Norges Bank.
Norges Bank. (2020b). Det norske finansielle systemet 2020. Norges Bank.
NOU 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 2019: 16. Skattlegging av vannkraftverk. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 2019: 18. Skattlegging av havbruksvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.
NyAnalyse. (2020). SMB-bedrifter og formuesskatt. Hentet fra https://www.nyanalyse.no/
OECD. (2015). The Economic Consequences of Climate Change. Paris: OECD Publishing.
OECD. (2017). Confronting the zombies, Policies for productivity revival (Economic policy paper no 2). Paris: OECD Publishing.
OECD. (2018a). The role of collective bargaining systems for good labor market performance. I OECD Employment Outlook 2018, kapittel 3. Paris: OECD Publishing.
OECD. (2018b). The Role and Design of Net Wealth Taxes in the OECD. Paris: OECD Publishing.
Ozimek, A., DeAntonio, D. & Zandi, M. (2018). Aging and the Productivity Puzzle.
Rybalka, M. (2015). The innovative input mix (Discussion Paper no 801). Statistics Norway.
Schmelzing, P. (2020). Eight centuries of global real interest rates, R-G and the ‘suprasecular’ decline 1311–2018 (Staff Working Paper No. 845). Bank of England
Statistisk sentralbyrå. (2021). Økte inntekter for husholdningene. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okte-inntekter-for-husholdningene
Summers, L. H. (2014) U.S. Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound. Business Economics, 49(2) .
Syverson, C. (2017). Challenges to Mismeasurement Explanations for the US Productivity Slowdown. Journal of Economic Perspectives, 31(2), 165–186.
Wilson J. M. (2012). Computing, Communication, and Cognition Three Laws that define the internet society: Moore’s, Gilder’s, and Metcalfe’s. Hentet fra http://www.jackmwilson.net/Entrepreneurship/Cases/Moores-Meltcalfes-Gilders-Law.pdf
World Bank (2017). Report on the High-Level Commission on Carbon Prices. World Bank.
Kapittel 6
Albæk, K., Aspelund, R., Barth, E., Lindahl, L., Strom, M. & Vanhala, P. (2019). Better Late Than Never? How Late Completion Affects the Early Careers Dropouts (IZA Discussion Papers, No. 12560). IZA Institute of Labor Economics.
Card, D., Kluve, J. & Weber, A. (2018). What works? A meta-analysis of recent active labor market program evaluations. Journal of the European Economic Association, 16(3).
Deming, D. J. (2017). The growing importance of social skills in the labor market. The Quarterly Journal of Economics, 132(4), 1593–1640.
Fedoryshyn, N. (2019, 27. februar). Hvordan går det med unge som faller utenfor? Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-unge-som-faller-utenfor
Fevang, E., Markussen, S. & Røed, K. (2020). Gråsoner i arbeidsmarkedet (Rapport 1/2020). Frischsenteret.
Haaland, V. F. (2018). Ability Matters: Effects of Youth Labor‐Market Opportunities on Long‐Term Labor-Market Outcomes. The Scandinavian Journal of Economics, 120(3).
Helse Sør-Øst (2020). Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med COVID-19-sykdom i spesialhelsetjenesten i Helse Sør-Øst. Arbeidsgruppe fra fagråd rehabilitering i Helse Sør-Øst.
Holden, S., von Brasch, T., Torstensen, K.N., Magnussen, J., Sæther, E.M., Evje, T.,… Sælensminde, K. (2020, 7. april). Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Kunnskapsdepartementet (2018). Meld St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Liu K., Salvanes K. G. & Sørensen, E. Ø. (2016). Good skills in bad times: Cyclical skill mismatch and the long-term effects of graduating in a recession. European Economic Review, 84, 3–17.
Nilsen, Ø.A. & Reiso, K. H. (2014). Scarring effects of early-career unemployment. Nordic Economic Policy Review, no 1/2014.
NOU 2013: 3. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2018: 2. Fremtidig kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2018: 13. Voksne i grunnskole- og videregående opplæring. Finansiering av livsopphold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2018: 15. Kvalifisert, forberedt og motivert – Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 2. Fremtidige kompetansebehov II. Utfordringer for kompetansepolitikken. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 3. Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 7. Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2019: 12. Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 25. Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd. Oslo: Kunnskapsdepartementet
NOU 2021: 2. Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2020: 13. Private aktører i velferdsstaten. Oslo: Nærings- og fiskeridepartementet.
Oslo Economics & Frischsenteret. (2016). Arbeids- og velferdsetatens arbeid med langtidsledige. Et forskningsprosjekt utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Oslo Economics & Frischsenteret.
Oslo Economics (2018a). Virkninger av endringer i permitteringsregelverket (delrapport 1 2018–12). Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.
Oslo Economics (2018b). Virkninger av endringer i permitteringsregelverket, (delrapport 2 2018–45). Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.
Rosholm, M., Mikkelsen, M. B. & Svarer, M. (2019). Bridging the gap from welfare to education: Propensity score matching evaluation of a bridging intervention. PLoS ONE, 14.
Rørstad, K., Børing, P., Solberg, E. & Carlsen, T. C. (2019). NHOs kompetansebarometer 2019 (Rapport 2019:16). NIFU.
Samfunnsøkonomisk analyse. (2021). Norges behov for IKT-kompetanse nå og fram mot 2030 (Rapport 1–2021). Rapport utarbeidet for Abelia, IKT Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT forbundet.
von Simson, K., (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv. på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Elektronisk vedlegg i NOU 2019: 7.
Straight Talk on Evidence (2020). National RCT of «Year Up» Program Finds Major, Five-Year Earnings Gains for Low-Income, Minority Young Adults. Hentet fra https://www.straighttalkonevidence.org/2020/12/15/national-rct-of-year-up-program-finds-major-five-year-earnings-gains-for-low-income-minority-young-adults/
Strand, A. H., Grønningsæter, A. B., Nielsen, R. A. & Holte, J. H. (2020). Tid for aktivering (Fafo-rapport 2020:19). Fafo.
Yagan, D. (2019). Employment hysteresis from the great recession. Journal of Political Economy, 127(5), 2505–2558.
Kapittel 7
Abelia (2021, 17. mars) Her er en modell for opsjonsskatt som kan lokke de beste hodene til vekstselskaper. Hentet fra https://www.abelia.no/bransjer/innovasjon/nyheter/her-er-en-modell-for-opsjonsskatt-som-kan-lokke-de-beste-hodene-til-vekstselskaper/
Andrews, D., Criscuolo, C. & Gal, P. (2016). The Best versus the Rest – The Global Productivity Slowdown, Divergence across Firms and the Role of Public Policy (OECD Productivity Working Papers No. 5). Paris: OECD Publishing.
Barrero, J. M., Bloom, N., Davis, S. J. & Meyer, B. H. (2021). COVID-19 Is a Persistent Reallocation Shock (Working Paper 2021–3). Federal Reserve Bank of Atlanta.
Demmou, L., Calligaris, S., Franco, G., Dlugosch, D., McGowan, M. A. & Sakha, S. (2021). Insolvency and debt overhang following the COVID-19 outbreak: Assessment of risks and policy responses (Working Paper No. 1651). OECD.
Euronext VPS. (2020). Investoraktivitet på Euronext Growth gjennom 2020. Hentet fra https://www.euronextvps.no/no/investoraktivitet-pa-euronext-growth-gjennom-2020/
European Commission. (2021). European innovation scoreboard 2020 – main report. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
European Parliament. (2020). Regulating crowdfunding. European Parliamentary Research Service.
Fjose, S., Baustad, H., Nerdrum, L. & Jakobsen, E. W. (2020). Kan Norge tette eksportgapet? (Menon-publikasjon nr. 85/2020). Menon Economics.
Fredriksen, K. (2021, 4. februar). Færre konkurser i koronaåret 2020. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/faerre-konkurser-i-koronaaret-2020
Henrekson, M. & Johansson, D. (2010). Gazelles as job creators: a survey and interpretation of the evidence. Small Business Economics, 35(2).
Iverson, B. (2018). Get in line: Chapter 11 restructuring in crowded bankruptcy courts. Management Science, 64(11), 5370–5394.
Kydland, F. E. & Prescott, E. C. (1982). Time to Build and Aggregate Fluctuations. Econometrica, 50(6).
NOU 2018: 5. Kapital i omstillingens tid — Næringslivets tilgang til kapital. Oslo: Nærings- og fiskeridepartementet.
Reve, T. (2017). Arbeidsplassene skapes i de nye vekstbedriftene (Sluttrapport fra MIT REAP South West Norway prosjektet). Hentet fra https://www.bi.no/
SEC. (2020). SEC Provides Temporary, Conditional Relief to Allow Small Businesses to Pursue Expedited Crowdfunding Offerings. Pressemelding fra U.S. Securities and Exchange Commission.
SEC. (2021). Facilitating Capital Formation and Expanding Investment Opportunities by Improving Access to Capital in Private Markets. Rule by the Securities and Exchange Commission, 01/14/2021.
Skullerud, H. F. (2021a, 7. januar). Færre virksomheter med ansatte. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/faerre-virksomheter-med-ansatte
Skullerud, H. F. (2021b, 5. februar). Høgste talet på nye føretak sidan målingane starta. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/hogste-talet-pa-nye-foretak-sidan-malingane-starta
World Economic Forum. (2019). The Global Competitiveness Report 2019. World Economic Forum.
Kapittel 8
Atkins Norge & Oslo Economics. (2020). Kvalitetssikring (KS2) av tiltak for demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering (Rapport nummer D102b). Hentet fra https://regjeringen.no/
Barrero, J.M., Bloom, N. & Davis, S.J. (2020). Why Working From Home Will Stick (Working Paper No. 2020–174). Chicago: Becker Friedman Institute.
Bezdek, R., Wendling, R., & DiPerna, P. (2008). Environmental protection, the economy, and jobs: national and regional analyses. Journal of environmental management,86(1), 63-79.
Chakrabarty, R., Beeler, P., Liu, P., Goswami, S., Harvey, R., Pervez, S., . . . Martin, R. (2021). Ambient PM2.5 exposure and rapid spread of COVID-19 in the United States. Science of The Total Environment, 760(143391).
Dafnomilis, I., den Elzen, M., van Soest, H., Hans, F. & Kuramochi, T. (2020). Exploring the impact of the COVID-19 pandemic on global emissions projections. PBl Netherlands Environmental Asessement Agency & NewClimate Institute.
Deryugina, T., Fullerton, D. & Pizer, W. A. (2019). An Introduction to Energy Policy Trade-Offs between Economic Efficiency and Distributional Equity. Journal of the Association of Environmental and Resource Economists, 6(S1).
Enova. (2020). Årsrapport 2019. Hentet fra https://enova.no/
European Commission. (2020). Recovery plan for Europe. Hentet fra https://ec.europa.eu/info/strategy/recovery-plan-europe_en
Folkehelseinstituttet. (2021). Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Fridstrøm, L. (2019). Dagens og morgendagens bilavgifter (TØI-rapport 1708/2019). Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Graver, B., Zhang, K. & Rutherford, D. (2019). CO2 emissions from commercial aviation, 2018 (Working paper 2019–16). The International Council on Clean Transportation.
Hafstead, M. A. C. & Williams, R. C. (2018). Unemployment and environmental regulation in general equilibrium. Journal of Public Economics, 160, 50-65.
Hagem, C., Holtsmark, B. & Sterner, T. (2014). Om den norske politikken for reduksjon av utslipp av NOX. Samfunnsøkonomen, 128(2), 27–38.
Hepburn, C., O’Callaghan, B., Stern, N., Stiglitz, J. & Zenghelis, D. (2020). Will Covid-19 fiscal recovery packages accelerate or retard progress on climate change? Oxford Review of Economic Policy, 36, 359–381.
Hungnes, H & Strøm, B. (2020). Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2018 (Rapporter 2020/45). Statistisk sentralbyrå.
IEA. (2020). World Energy Outlook 2020. Paris: International Energy Agency.
IEA. (2021). Global Energy Review: CO2 Emissions in 2020. Paris: IEA.
IMF. (2020). Greening the recovery – Special Series on Fiscal Policies to Respond to COVID-19. International Monetary Fund.
Klima- og miljødepartementet. (2021). Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Oslo: Klima- og miljødepartementet.
Moisio, M., Nascimento, L., de Vivero, G., Gonzales, S., Hans, F., Lui, S., . . . Batka, M. (2020). Overview of recently adopted mitigation policies and climate-relevant policy responses to COVID-19. NewClimate Institute, PBL Netherlands Environmental Assessment Agency & International Institute for Applied Systems Analysis.
Morgenstern, R. D., Pizer, W. A. & Shih, J. S. (2002). Jobs Versus the Environment: An Industry-Level Perspective. Journal of Environmental Economics and Management, 43(3), 412-436.
NOU 2015: 15. Sett pris på miljøet. Oslo: Finansdepartementet.
OECD. (2020a). Measuring and Assessing the Effects of Environmental Policy Uncertainty. OECD.
OECD. (2020b). Making the green recovery work for jobs, income and growth. OECD.
OECD. (2020c). What policies for greening the crisis response and economic recovery? Lessons learned from past green stimulus measures and implications for the COVID-19 crisis (OECD Environment Working Papers, No. 164). OECD.
Oljedirektoratet. (2020). Kraft fra land til norsk sokkel. Stavanger: Oljedirektoratet.
Olje- og energidepartementet. (2020). Meld St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2. Oslo: Olje- og energidepartementet.
Secretariat of the Convention on Biological Diversity. (2020). Global Biodiversity Outlook 5. Montreal.
Silbye, F. & Sørensen, P. B. (2019). National Climate Policies and the European Emissions Trading System. I Climate Policies in the Nordics (s. 63–111). Copenhagen: Nordic Council of Ministers.
Tabuchi, H. (2019, 19. september). ‘Worse Than Anyone Expected’: Air Travel Emissions Vastly Outpace Predictions. The New York Times. Hentet fra https://www.nytimes.com/
Thema Consulting Group. (2019). Betydningen av karbonpriskompensasjon for norsk industri (2019–20). Hentet fra https://thema.no/
United Nations Environment Programme. (2020). Emissions Gap Report 2020. Nairobi: United Nations Environment Programme.
World Bank. (2020). State and Trends of Carbon Pricing 2020. Washington, DC: World Bank.
Øvrevik, J., Låg, M., Refsnes, M. & Schwarze, P. E. (2018). Luftforurensning og helse i Norge (Nr. 1 – 2018). Utposten.
Kapittel 9
Barrero, J.M., Bloom, N. & Davis, S.J. (2020). Why Working From Home Will Stick (Working Paper No. 2020–174). Chicago: Becker Friedman Institute.
Bloom, N.A., Liang, J., Roberts, J. & Zhichun, J.Y. (2015). Does Working from Home Work? Evidence from a Chinese Experiment. The Quarterly Journal of Economics, 130(1).
Computas. (2020). Digitalisering under Korona: 8 av 10 virksomheter har gjennomført digitaliseringstiltak som følge av Covid-19. Computas.
Conniff, R. (2011). What the Luddites Really Fought Against. Smithsonian Magazine.
Deloitte. (2020). Hjemmekontor under Covid-19. Deloitte.
Dingel, J.I. & Neiman, B. (2020). How many jobs can be done at home? Journal of Public Economics, 189.
Ekspertgruppen. (2020). Rapport fra ekspertgruppen for datadeling i næringslivet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/
European Commission. (2020, 25. november). A European Strategy for Data. Hentet fra https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/european-strategy-data
Innovasjon Norge. (2020). Digitalisering blir stadig viktigere for bedriftene – og for Innovasjon Norge. Notat utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Jernbanedirektoratet. (2021). Norge mot 2025. Ny Oslotunnel. Notat utarbeidet etter forespørsel fra utvalget.
Keynes, J.M. (1930). Economic Possibilites for our Grandchildren. Essays in Persuasion.
KPMG. (2020). Hindre for digitalisering av forretningsprosesser. Notat utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
McKinsey Global Institute. (2021). The Future of Work after COVID-19. McKinsey Global Institute.
Menon Economics. (2020). Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av? (NR. 88/2019). Menon Economics.
Nav. (2019). NAVs omverdensanalyse 2019 – Utvikling, trender og konsekvenser frem mot 2013 (Rapport 1 2019). Nav.
Nedelkoska, L. & Quintini, G. (2018): Automation, skills use and training (OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 202). Paris: OECD Publishing.
NHO. Verden og oss – Næringslivets perspektivmelding 2018 (3. utgave). Næringslivets Hovedorganisasjon.
NIFU. Arbeidsmarkedet for IKT-kandidater med høyere utdanning (NIFU-rapport 2020:15). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
NOU 2015: 1. Produktivitet – Grunnlag for vekst og velferd. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 2016: 1. Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidslivet – vern og fleksibilitet. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd. Oslo: Kunnskapsdepartementet
NOU 2020: 15. Det handler om Norge. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
OECD. (2015). Data-driven Innovation, Big Data for Growth and Well-Being. Paris: OECD Publishing.
OECD. (2018). Transformative technologies and jobs of the future. Background report for the Canadian G7 Innovation Ministers meeting.
OECD. (2020). Digitalisation and productivity: a story of complementarities (OECD Economic Outlook, Volume 2019 Issue 1). Paris: OECD Publishing.
Rambøll. (2021). Etter ti måneder med hjemmekontor er slitasjetegnene tydelige. Rambøll.
Rybalka, M. (2009). Measuring ICT capital and estimating its impact on firm productivity – Manufacturing firms versus firms in Services (Norwegian Statistics Reports 2009/4). Statistisk sentralbyrå.
Samfunnsøkonomisk analyse. (2021). Norges behov for IKT-kompetanse nå og fram mot 2030 (Rapport 1–2021). Rapport utarbeidet for Abelia, IKT Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT forbundet.
Statsbygg. (2020). Sensitivitetsanalyse på byggeprosjekter og leieportefølje. Notat utarbeidet etter forespørsel fra utvalget.