7 Lønn og lønnskostnader

I dette vedlegget bekrives sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader og utviklingen i disse, jf. omtale i Holden III-utvalgets utredning NOU 2013: 13.

Begreper

Årslønn i nasjonalregnskapet omfatter avtalt lønn med faste tillegg inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke er inkludert. For en lønnstaker er dette lønnen en normalt vil motta i løpet av kalenderåret hvis det arbeides full tid uten fravær og betalt overtid. Se også definisjonen i vedlegg 2.

Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid, sluttvederlag og opsjoner knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt.

Lønnskostnadene er summen av direkte og indirekte lønnskostnader. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, permisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver).

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 5, utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Antall utførte timeverk er fratrukket fravær som ferie, permisjon og sykefravær, men inkluderer overtid. Endringer i disse vil dermed påvirke timelønnskostnadene, men ikke årslønn slik den er definert. Endringer vil bestå av årlig variasjon i antall arbeidsdager, fravær og overtid, men også mer permanente endringer i arbeidstids- og feriebestemmelser. Arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger er i tillegg til arbeidstid, av størst betydning for forskjellen mellom lønn og lønnskostnad per utførte timeverk.

Nærmere om sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn i alle næringer under ett

Det følger av definisjonene ovenfor at bl.a. følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

• endringer i overtid

• endringer i sykefravær

• endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

• endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

• endret sats for feriepenger

I tillegg vil forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike regioner med forskjellig arbeidsgiveravgift bidra til at de samlede timelønnskostnadene for en lønnstakergruppe utvikler seg forskjellig fra årslønnen.

Tabell 7.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk i Norge siden 2010. Færre virkedager løftet veksten i lønnskostnader per time i 2017 og 2018, mens antall virkedager var uendret fra 2018 til 2019. Endringer i posten andre arbeidskraftkostnader trakk isolert sett ned avviket mellom veksten i årslønn og lønnskostnader per time med 0,5 prosentpoeng i 2019. Avviket mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk har vært størst når endringer i antall virkedager og andre arbeidskraftkostnader har trukket i samme retning. Tallene for 2018 og 2019 er beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier bygger på et foreløpig kildemateriale.

Sammenheng mellom lønn per årsverk og årslønn

Tabell 7.2 gir en sammenlikning av nivået på årslønn og lønn per årsverk for enkelte næringer i privat sektor og offentlig forvaltning slik disse størrelsene er beregnet i nasjonalregnskapet. Også lønnskostnader per årsverk er angitt.

Offentlig forvaltning vil her bestå av statsforvaltningen og kommuneforvaltningen, dvs. offentlig administrasjon, offentlige utdanningsinstitusjoner, helseforetak mv. Nasjonalregnskapet avstemmes mot offentlige regnskaper (statlig og kommunal forvaltning). Dette kan gi en annen avgrensning enn i lønnsstatistikken, der offentlig forvaltning utelukkende er definert ut fra næringskoder og sektorkoder.

Når det gjelder lønn og lønnskostnader, er det viktig å være klar over at virksomhetene i staten, helseforetakene og i kommuneforvaltningen benytter litt forskjellige regnskapsprinsipper i regnskapsføringen. Dette slår tydeligst ut i føringen av pensjonskostnader. Nasjonalregnskapet utnytter regnskapsinformasjonen slik den kommer til uttrykk gjennom Statistisk sentralbyrås regnskaper for offentlig forvaltning. Flere virksomheter innenfor statsforvaltningen betaler ikke premie for sine ansatte til Statens pensjonskasse (SPK). For disse virksomhetene benyttes pensjonskostnader beregnet av SPK med utgangspunkt i karakteristika ved de ansatte og deres arbeidsforhold (alder, kjønn, ansiennitet, lønnsnivå mv). Fram til hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble underskuddet i SPK inkludert i pensjonskostnadene.

Lønn per årsverk er lavere enn årslønn i offentlig forvaltning (tabell 7.2 og 7.3). Dette skyldes at summen av overtidslønn og naturallønn ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for tapet av lønn knyttet til sykefravær. Det er særlig det lave nivået på naturallønn i forvaltning som gir dette resultatet. I næringene i privat sektor er lønn per årsverk høyere enn årslønn. Forskjellen er størst i industrien, der lønn per årsverk var 11,9 prosent høyere enn årslønnen i 2019, og minst i finansierings- og forsikringsvirksomhet der det ikke var avvik i 2019. I gjennomsnitt for alle næringer var lønn per årsverk 3,9 prosent høyere enn årslønnen.

Reviderte tall for lønn, lønnskostnader og sysselsetting

Nasjonalregnskapets tallserier er revidert siden utvalgets rapport i 2019 (NOU 2019: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019). I august 2019 ble nye tilbakegående tallserier fra nasjonalregnskapet publisert i en såkalt hovedrevisjon. Det var hovedsakelig tall for lønn, lønnskostnader og sysselsetting (bl.a. årsverk) som ble endret, og bakgrunnen for dette var innarbeiding av ny informasjon fra a-ordningen. Revisjonen har medført lavere nivåtall både for lønn, lønnskostnader og sysselsettingsvariabler (bl.a. årsverk). Det er relativt større nedgang i årsverk enn i lønn og lønnskostnader, slik at lønn og lønnskostnader per årsverk har økt. Mens arbeidsgivers lønnsutbetalinger under sykefravær tidligere var regnet som lønn, er dette nå omklassifisert til sosiale kostnader. Dette bidrar isolert sett til å øke kilen mellom lønn og lønnskostnader. Samtidig har nye beregninger av pensjonskostnader i helseforetakene bidratt til å trekke ned lønnskostnadene i offentlig forvaltning.

Både lønn og lønnskostnader per årsverk er justert opp for alle næringer totalt. I industrien er oppjusteringen på om lag 6 prosent hvert år for lønn per årsverk, og 9 prosent for lønnskostnader per årsverk. Motsatt er lønn per årsverk nedjustert i finansierings- og forsikringsvirksomhet med om lag 7 prosent. I offentlig forvaltning er det kun små endringer i lønn og lønnskostnader per årsverk. Endringene har dermed blant annet medført at forholdet mellom lønn og lønnskostnader per timeverk eller årsverk i offentlig sektor sammenliknet med industrien er endret betydelig, jf. neste avsnitt.

Utviklingen i lønn og lønnskostnader

Lønnskostnadene per årsverk i gjennomsnitt for alle grupper var 25,3 prosent høyere enn lønn per årsverk i 2019, jf. tabell 7.3. I industrien var forskjellen 23,4 prosent. Forskjellen mellom lønnskostnader og lønn har vært noe høyere i offentlig forvaltning og var 31,1 prosent i 2019, mot 29,2 prosent i 2010. Tabell 7.4 viser at den prosentvise årlige veksten i lønn og lønnskostnader har økt etter 2016.

I tabell 7.5 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt utgjør lønnen rundt 80 prosent, arbeidsgiveravgiften vel 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I industrien utgjorde lønnen 81,1 prosent og pensjonskostnadene mv. 7,6 prosent i 2019. I offentlig forvaltning utgjorde lønnen 76,3 prosent av samlede lønnskostnader og pensjonskostnader mv. 12,9 prosent. Totalt, i industrien og i offentlig forvaltning var andelen til pensjonskostnader noe høyere i slutten enn i begynnelsen av tiårsperioden, mens andelen har gått ned i varehandel mv.

I figur 7.1 sammenliknes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Lønn per årsverk i offentlig forvaltning relativt til industrien økte med 2,0 prosentpoeng fra 2014 til 2019, til 85,4 prosent. Lønn per timeverk i offentlig forvaltning utgjorde 91,7 prosent av lønn per timeverk i industrien i 2019.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå.

En tilsvarende sammenlikning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 7.2. Over den tiårsperioden som figuren viser, har lønnskostnadene per årsverk i forvaltningen økt fra 89,2 prosent til 90,7 prosent av lønnskostnadene i industrien. Også lønnskostnader per timeverk har økt i offentlig forvaltning sammenliknet med industrien, og utgjorde 97,4 prosent av lønnskostnader per timeverk i industrien i 2019. De relative størrelsene i figur 7.1 og 7.2 er nedjustert med fem til ti prosentpoeng sammenliknet med fjorårets rapport, som følge av endringene i nasjonalregnskapet beskrevet over.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå.