1 Utvalgets oppnevning, bakgrunn og arbeidsmåte

1.1 Oppnevning, mandat og arbeid

Bakgrunn og oppnevning

Ved kongelig resolusjon av 4. mars 2011 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede de langsiktige rammene for energipolitikken. I resolusjonen heter det blant annet: «Formålet med utredningen er å skape en bedre forståelse for de avveiningene som vi står overfor i energipolitikken. Utvalget skal utrede og vurdere sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen i Norge, blant annet produksjon, forbruk, nettutbygging og kraftutveksling med utlandet.»

Utvalget har hatt følgende medlemmer:

• Olav Akselsen (leder), sjøfartsdirektør Sjøfartsdirektoratet, Stord

• Marit Arnstad (nestleder), advokat, Stjørdal

• Petter Haas Brubakk, direktør Næringslivets Hovedorganisasjon, Vestby

• Torstein Arne Bye, fagdirektør Statistisk Sentralbyrå, Oslo

• Steinar Bysveen, konserndirektør Statkraft, Bærum

• Kathrine Fog, assisterende direktør Norsk Hydro, Oslo

• Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet, Oslo

• Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør Enova, Trondheim

• Bente Haukland Næss, energi- og miljøkoordinator AsplanViak, Nittedal

• Elizabeth Baumann Ofstad, seniorrådgiver Renewable Energy Statoil, Oslo

• Raymond Robertsen, prosjektdirektør, Hammerfest

• Eli Reistad, bonde, Sigdal

• Ellen Stensrud, hovedkasserer Landsorganisasjonen i Norge, Oslo

• Wenche Teigland, konserndirektør BKK, Bergen

• Arne Vinje, ordfører Vinje kommune, Vinje

I tillegg har Eystein Gjelsvik, Landsorganisasjonen i Norge, deltatt på noen av møtene for Ellen Stensrud.

Sekretariatet har hatt følgende sammensetning:

• Ann Ingeborg Hjetland (sekretariatsleder), avdelingsdirektør Olje- og energidepartementet

• Jørgen Bjørndalen, rådgiver EC Group

• Jan Bråten, sjeføkonom Statnett

• Ellen Skaansar, seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat

• Berit Tennbakk, partner THEMA Consulting Group

• Laila Berge, underdirektør Olje- og energidepartementet

• Tom Wiersdalen Karlsen, seniorrådgiver Olje- og energidepartementet

• Christine Kaaløy, rådgiver Olje- og energidepartementet

• Håvard Grothe Lien, rådgiver Olje- og energidepartementet

• Heidi Lundberg, rådgiver Olje- og energidepartementet

• Tor Arnt Johnsen, seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat

• Kristian Rasmussen, avdelingsingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat

Utvalgets mandat

Utvalget har hatt følgende mandat:

«Utvalget skal utrede og vurdere energi- og kraftbalansen for Norge fram mot 2030 og 2050. Produksjonen av kraft, størrelsen på kraftutvekslingen med utlandet og forbruket i ulike sektorer er eksempler på sentrale størrelser i energi- og kraftbalansen. Energibalansen skal omfatte det stasjonære energiforbruket medregnet petroleumsvirksomheten og energiforbruket i transportsektoren. Regionale energi- og kraftbalanser skal vurderes for å kunne bedømme det langsiktige behovet for utbygging av nettkapasitet. Effektforbruk og effekttilgang skal tas inn i vurderingene der det er naturlig.

Vurderingene av energi- og kraftbalansen skal ta utgangspunkt i ulike framskrivinger av energiutviklingen, og ressursgrunnlag.

Utvalget skal kartlegge viktige ytre forhold som vil påvirke energi- og kraftbalansen i Norge, herunder konsekvensene av klimaendringer. Med et så langt tidsperspektiv vil det også være naturlig å se på utviklingsperspektiver der energipolitikken ikke er bundet av dagens rammevilkår. Utvalget må gi en grundig gjennomgang av de internasjonale perspektivene og rammene for energiutviklingen. Det gjelder særlig miljø- og klimapolitikk, krav som settes til Norge gjennom EØS-avtalen, den tekniske og naturvitenskaplige kunnskapen og kunnskapen om konsekvensene av naturinngrep, blant annet naturmangfoldet, ved energianlegg.

Utvalget skal legge til grunn dagens vernepolitikk for vassdrag, herunder verneplan I-IV og senere suppleringer.

Utvalget skal gi en sammenfattet presentasjon av energiutviklingen siden 1980.

Utvalget bes videre vurdere sammenhengen mellom energiutviklingen og mulighetene for verdiskaping, sysselsetting, kompetanse- og teknologiutvikling i energisektoren, i næringslivet for øvrig, i offentlig sektor og i husholdningene.

For å legge til rette for en bred drøfting av muligheter og begrensninger i utviklingen av et bærekraftig energisystem skal utvalget utrede de energimessige konsekvensene av forslag til tiltak og virkemidler. Utvalget skal i denne forbindelse også vurdere virkningene av ulike tiltak for klima, miljø, sysselsetting og for industri og annet næringsliv.

Det skal vurderes hva som skal til for at de regionale kraftbalansene gir grunnlag for like, stabile og forutsigbare strømpriser over hele landet, herunder produksjon og linjer.

Det må legges særlig vekt på å få vurdert hva som kan gjøres for å begrense forbruket. Det vil derfor være behov for å drøfte hva energi og elektrisitet vil bli brukt til i framtiden. Det er blant annet viktig å få belyst hvordan det faktiske energi- og elforbruket avhenger av ulike myndighetstiltak.

Utvalget forutsettes å ha kontakt med ulike faggrupper og interessegrupper.

Utvalget skal overlevere sin innstilling til Olje- og energidepartementet innen 1. mars 2012.

Utvalgets arbeid

Utvalget har siden det konstituerende møte 11. april 2011 holdt 13 møter, åtte over to dager og fem heldagsmøter. Alle møtene har blitt holdt i Oslo-området.

Som grunnlag for sitt arbeid har utvalget søkt å fremskaffe en bred og grundig oversikt over tilgjengelig kunnskap og forskning på områdene som utvalgets mandat angir. En rekke fagpersoner og organisasjoner fra inn- og utland har holdt presentasjoner på utvalgsmøtene: Statnett, Statistisk Sentralbyrå, Statkraft, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Hydro, Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet, Forskningsrådet, Oljedirektoratet, Statens Vegvesen, Enova, THEMA Consulting Group, Statoil, Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sintef Energi, Carbon Limits, DG-ENER (EU-kommisjonen), Professor Peter Taylor (tidligere International Energy Agency (IEA)), Energinet.dk, Xrgia, Prognosesenteret, Professor Nils-Henrik M. von der Fehr, Energi Norge, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Fafo, Energi 21, CEDREN, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Institutt for Vannforskning og Tomas Kåberger (tidligere Energimyndigheten).

Utvalget opprettet en beregningsgruppe for å ivareta arbeidet med framskrivninger og modellberegninger. Gruppen har bestått av Torstein Arne Bye fra SSB (leder), Steinar Bysveen fra Statkraft og Kathrine Fog fra Norsk Hydro. Beregningsgruppen har hatt ti møter.

Videre opprettet utvalget en energibruksgruppe for å forberede utvalgets arbeid med temaet energibruk. Gruppen har bestått av Nils Kristian Nakstad fra Enova (leder), Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet og Bente Haukland Næss fra Asplan Viak. Energibruksgruppen har hatt tre møter.

Utvalget utlyste to oppdrag for utredning: Konsekvenser av internasjonal klimapolitikk for norsk energisektor og Kraftpriser, forsyningssikkerhet og kostnader. Rapportene kan lastes ned fra Olje- og energidepartementets hjemmesider: www.regjeringen.no/OED.

1.2 Mandattolking og disposisjon for rapporten

Mandatet fokuserer på vurdering av forhold som vil påvirke den nasjonale kraftbalansen i et langsiktig perspektiv. Transport- og petroleumssektoren er holdt utenfor, med unntak av stasjonær energibruk i disse sektorene. Med 2050 som tidsperspektiv er det knyttet stor usikkerhet til hvordan energiforsyningen vil se ut. Utvalget har derfor valgt å fokusere på noen grunnleggende forhold og utfordringer som også vil gjelde på lang sikt.

Rapporten er delt i tre:

1. Mye er gitt – historien, naturforhold og utviklingstrekk. Kapittel 2-4 beskriver forhold som er gitt og ytre rammer som energiforsyningen må tilpasse seg. Kapittel 2 gir en gjennomgang av energiforsyningens historie fra 1980 og fram til i dag. Energiloven er viktig i den sammenheng. Kapittel 3 beskriver egenskaper ved det norske vannkraftsystemet og hvordan det påvirker tilpasninger i og muligheter for energisektoren. Kapittel 4 omhandler nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og politiske rammebetingelser. Underliggende økonomiske drivere, internasjonal klimapolitikk, EUs rolle og teknologiutviklingen vil sette rammer for utviklingen av den norske energiforsyningen framover.

2. Sentrale energipolitiske spørsmål. Kapittel 5-8 drøfter noen utvalgte tema som vil stå sentralt i utforming av den langsiktige energipolitikken: forsyningssikkerhet, verdiskaping, naturhensyn og energibruk. Kapittel 9 gir en samlet framstilling av hvordan energisystemet kan se ut i 2030 og 2050. Modellberegninger bidrar til å belyse hvordan energisystemet takler utfordrende situasjoner. Kapittel 10 gir en oppsummering av utvalgets vurderinger og budskap. Her presenteres også utvalgets anbefalinger.

3. Fagkapitler og vedlegg. Kapittel 11-14 gir faglige gjennomganger av sammenhenger og fakta som er viktig for utviklingen av energisektoren: ressursgrunnlag, teknologiutvikling, energibruk, infrastruktur og kraftutveksling med utlandet. Fagkapitlene har tjent som bakgrunn for teksten i kapittel 5-10. Vedlegg 1 er en gjennomgang av verdiskaping i samfunnsøkonomisk forstand av Torstein Arne Bye, fagdirektør i SSB. Vedlegg 2 er knyttet til kapitel 11 og er en oversikt fra Energi21 over produksjonsteknologier og barrierer. Vedlegg 3 og 4 bygger på og sammenfatter to større utredninger som utvalget har bestilt om konsekvenser av internasjonal klimapolitikk og prisens roller.

1.3 Kontakt med ulike faggrupper og interessegrupper

I Energiutvalgets mandat står det at «utvalget forutsettes å ha kontakt med ulike faggrupper og interessegrupper». I hovedsak har utvalget involvert ulike faggrupper og interessegrupper på to måter. For det første har ulike miljøer blitt invitert til utvalget for å komme med faglig innspill på sitt område, se avsnitt 1.1. Representanter fra både internasjonale og nasjonale organisasjoner har bidratt i denne sammenheng. Utvalget inviterte i tillegg til et åpent innspillsmøte 22. september 2011 der alle som ønsket fikk anledning til å holde innlegg. I invitasjonen til dette møtet ble organisasjonene oppfordret til å gi innspill om:

• Hva kan utvalget bidra med i energidebatten?

• Hva ser din organisasjon som de viktigste utfordringene for den norske energiforsyningen fram mot 2050, og hvordan bør vi møte disse utfordringene?

I alt ønsket 40 organisasjoner å fremme sine synspunkter for utvalget, hvorav 38 presentasjoner ble holdt. På innspillsmøtet fikk organisasjonene anledning til å fremme sine synspunkt for utvalget. I tillegg kunne de levere et skriftlig innspill. Følgende organisasjoner holdt innlegg på møtet:

• Energi Norge

• Byggenæringens Landsforening

• Statsbygg

• Bondelaget

• Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)

• Elektroforum

• Huseiernes landsforbund

• KS Bedrift Energi

• Agder Energi AS

• Bellona

• Den Norske Turistforeningen

• Landssammanslutninga av Vasskraftkommunar

• Naturvernforbundet

• Norsk bioenergiforening

• Norsk Ornitologisk Forening

• Region Sørvest v/ Vest-Agder fylkeskommune og Lister

• Zero

• Forbrukerrådet

• Norsk energigassforening

• Norsk solenergiforening

• Norsk Teknologi

• EL & IT Forbundet

• Energiveteranene

• GrønnFase-studentene

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Norges Skogeierforbund

• Norsk varmepumpeforening

• Norsk VVS Energi- og miljøteknisk forening

• Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Norsk Fjernvarme

• Småkraftforeningen

• Tekna

• World Wildlife Fund (WWF)

• Norwegian Wind Energy Association (NORWEA)

• Oljeindustriens Landsforening (OLF)

• Natur og Ungdom

• Industri Energi

• Norsk Industri

Organisasjonene etterlyste først og fremst en mer helhetlig og langsiktig energipolitikk. Det ble blant annet pekt på behovet for større samsvar mellom støtte til ny produksjon og støtte til energieffektivisering, fleksibilitet ved valg av energibærer, utfordringer med karbonlekkasje, rammebetingelser for nye ledninger og en effektiv og kunnskapsbasert konsesjonsbehandling.

Videre ble det fremmet synspunkter om økt fokus på potensialet for verdiskaping i energisektoren, herunder produktutvikling og nye handelsmodeller. Forholdet til andre lands innfasing av betydelige mengder uregulerbar kraft og beslutninger om kjernekraftens utvikling ble trukket fram som viktig for Norge. Bedre vilkår for forskning og teknologiutvikling og bedre rekruttering til næringen ble også fremhevet som viktige faktorer for en mer verdiskapende og miljøvennlig næring.

Togradersmålet ble av flere ansett som et sentralt premiss for hvordan handlingsrommet for framtidens energipolitikk vil være. Klimaeffekten ved ulike energitiltak må derfor stå sentralt når disse skal vurderes.

Vedrørende spørsmål knyttet til nettutvikling nasjonalt og mot utlandet ble særlig forhold rundt nettselskapenes finansielle situasjon, anleggsbidrag, smart grid, elektrifisering av sokkelen og konsekvenser for naturmangfoldet ansett som områder med behov for særskilt fokus.

Innspillene fra møtet har vært viktig for utvalget når de har gjort sine vurderinger og kommet med anbefalinger. De fleste av de problemstillinger og alternativer som organisasjonene adresserte på møtet, er behandlet av utvalget.