1 Langsiktig og ansvarlig forvaltning

Innledning og sammendrag

Statens pensjonsfond er et generasjonsfond. Fondet eies av staten og består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med fondet er fastsatt i lov om Statens pensjonsfond. Sparingen skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter, slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Finansdepartementet er i loven gitt det overordnede ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Norges Bank og Folketrygdfondet har oppgaven med den operative gjennomføringen av forvaltningen av henholdsvis SPU og SPN, innenfor forvaltningsmandater fastsatt av departementet. Målet med investeringene i de to fondene er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondene forvaltes ansvarlig. Et klart finansielt mål, sammen med en langsiktig og ansvarlig forvaltning, legger til rette for at både dagens og fremtidige generasjoner vil kunne nyte godt av Statens pensjonsfond.

Norges Bank og Folketrygdfondet tar beslutninger om enkeltinvesteringer og utøver fondenes eierrettigheter uavhengig av Finansdepartementet. Investeringsstrategien for fondene og rammer for forvaltningen fastsettes av departementet, og viktige veivalg forankres i Stortinget. En klar rolledeling bidrar til å tydeliggjøre ansvar. Styringsstrukturen sørger for at overordnede beslutninger om avkastning og risiko og om rammene for den ansvarlige forvaltningen forankres hos fondets eiere, det norske folk, representert ved politiske myndigheter. Samtidig må det være tilstrekkelig delegering av ansvar til at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær markedene og selskapene fondene investeres i. Åpenhet om og bred forankring av investeringsstrategien og rammeverket for forvaltningen bidrar til forståelse av risikoen som tas. Dette legger til rette for at en kan holde fast ved den valgte strategien, også i perioder med betydelig uro i finansmarkedene.

Rammene for forvaltningen av Statens pensjonsfond er fastsatt av politiske myndigheter, men fondet er ikke et politisk virkemiddel. Uttak fra SPU bidrar imidlertid til å finansiere velferdsordninger og politiske prioriteringer. Fondets finansielle formål og evnen til å finansiere offentlige utgifter henger tett sammen. Over tid er SPU blitt en stadig viktigere kilde til finansiering av offentlig utgifter. I 2021 ble om lag hver fjerde krone på statsbudsjettet finansiert av SPU.

Gjennom handlingsregelen legges det opp til at det årlige uttaket fra SPU over tid skal tilsvare den forventede langsiktige årlige realavkastningen av fondskapitalen, anslått til 3 pst. Samtidig legges det vekt på at bruken i det enkelte år skal tilpasses konjunktursituasjonen. Det innebærer at det i perioder med økonomisk tilbakeslag kan brukes mer enn den forventede realavkastningen, men også at det bør brukes mindre i gode tider. Vedvarende høye budsjettunderskudd vil svekke bærekraften i statsfinansene på lengre sikt.

En sterk vekst i fondskapitalen har de to siste tiårene gitt rom for en vesentlig økning i bruken av oljepenger. Historisk har betydelige tilførsler av petroleumsinntekter til fondet medført at fondsverdien har steget, også ved kraftige fall i aksjemarkedene. Fremover må en være forberedt på perioder uten vekst, eller med nedgang i fondsverdien. Verdien vil i større grad bestemmes av utviklingen i de internasjonale finansmarkedene. I takt med at en stadig større del av den norske velferdsstaten finansieres med overføringer fra SPU, er offentlige finanser blitt mer sårbare for markedssvingninger. Økt sårbarhet og mer avdempede vekstutsikter i fondet fremover tilsier behov for varsomhet i den videre innfasingen av fondsinntekter i norsk økonomi.

Investeringsstrategien

Finansdepartementet legger stor vekt på at investeringsstrategien for Statens pensjonsfond skal være faglig forankret og tilpasset fondets særtrekk og formål. Strategien for SPU og SPN er utviklet over tid, basert på grundige vurderinger, faglige utredninger og praktiske erfaringer. Investeringsstrategien er definert i forvaltningsmandatene for de to fondene og uttrykkes blant annet gjennom sammensetningen av referanseindeksene fastsatt av departementet. Den strategiske referanseindeksen angir en fordeling av kapitalen mellom aksjer og obligasjoner og er et uttrykk for eiers investeringspreferanser og risikotoleranse. For SPU er aksjeandelen 70 pst., mens andelen er 60 pst. for SPN. Obligasjoner utgjør resten.

Valg av aksjeandel er den beslutningen som i størst grad bestemmer samlet risiko i fondet. Høyere aksjeandel gir høyere forventet avkastning, men innebærer også større utslag i verdien av investeringene og større risiko for tap. Gjennom sin tilslutning til valg av aksjeandel har fondets eiere, det norske folk, representert ved politiske myndigheter, gitt uttrykk for hva som anses som et akseptabelt risikonivå. Investeringsstrategien innebærer at fondskapitalen i hovedsak investeres i noterte markeder.

Et viktig utgangspunkt for strategien er at den samlede risikoen kan reduseres ved å spre investeringene bredt mellom aktivaklasser, regioner, land, industrier, selskaper og utstedere. Sammensetningen av referanseindeksene for aksjer og obligasjoner medfører at investeringene spres på mange enkeltselskaper og obligasjonslån. Indeksene er satt sammen med sikte på at disse skal kunne følges tett og til lave kostnader. De brukes også til å måle resultatene Norges Bank og Folketrygdfondet oppnår i forvaltningen.

Det meste av den samlede risikoen i fondet følger av utviklingen i de brede aksje- og obligasjonsmarkedene. Norges Bank og Folketrygdfondet kan, innenfor fastsatte risikorammer i mandatet, avvike noe fra referanseindeksene i den operative gjennomføringen av forvaltningen. Hensikten er å sikre en kostnadseffektiv tilpasning til indeksene, samt å utnytte særtrekk ved fondene eller opparbeidede fortrinn til å oppnå meravkastning. I forvaltningen av SPU er det innenfor en begrenset ramme åpnet for investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Investeringsstrategiene for SPU og SPN er omtalt i henholdsvis avsnitt 2.2 og 4.2. I avsnitt 2.6 belyses mulige konsekvenser av økt inflasjon for verdiutviklingen i SPU.

Gode resultater i 2021

Markedsutviklingen i 2021 var preget av at verdensøkonomien hentet seg inn fra koronapandemien, med god vekst i mange land. Ekspansiv penge- og finanspolitikk bidro til å øke samlet etterspørsel. Videre har høyere råvare- og energipriser bidratt til en kraftig oppgang i konsumprisene. Stigende inflasjon og utsikter til høy økonomisk vekst bidro til forventninger om en normalisering av pengepolitikken i mange land og heving av styringsrentene. Utviklingen bidro til at lange renter steg gjennom året og til svak avkastning for obligasjoner globalt. Samtidig kom inntjeningen i selskapene i løpet av 2021 tilbake til nivåene fra før pandemien brøt ut, og det var høy avkastning for aksjer globalt. Nye virusutbrudd, inflasjonspress og normalisering av pengepolitikken bidro imidlertid til usikkerhet i aksjemarkedet gjennom året. Spesielt i andre halvår var det store svingninger i aksjekursene. Det var også store forskjeller mellom sektorer og land. Energi-, finans- og teknologisektorene hadde den sterkeste utviklingen, mens rentefølsomme sektorer som telekommunikasjon og kraft- og vannforsyning hadde svakest utvikling. Geografisk var avkastningen høyest i Nord-Amerika.

I løpet av 2021 økte markedsverdien av SPU med 1 432 mrd. kroner, til 12 340 mrd. kroner. Økningen skyldes i hovedsak positiv avkastning i finansmarkedene. Avkastningen av SPU i 2021 var 14,5 pst. målt i fondets valutakurv og før fradrag for forvaltningskostnader. For SPN var markedsverdien ved utgangen av 2021 på 333 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 41 mrd. kroner fra inngangen til året. Avkastningen av SPN var i fjor 14,0 pst. målt i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.

Målet for Norges Banks og Folketrygdfondets forvaltning er å skape høyest mulig avkastning etter kostnader til akseptabel risiko, innenfor rammene som er fastsatt i mandatene fra Finansdepartementet. Norges Bank oppnådde i 2021 en avkastning av SPU som var 0,74 prosentenheter høyere enn referanseindeksen, mens Folketrygdfondet oppnådde en meravkastning i forvaltningen av SPN på 0,97 prosentenheter. Departementet legger vekt på de samlede resultatene som oppnås i SPU og SPN over tid. De siste 20 årene har gjennomsnittlig årlig avkastning av SPU vært 0,2 prosentenheter høyere enn avkastningen av referanseindeksen. For SPN har meravkastningen siden 2007 i gjennomsnitt vært 1,0 prosentenhet per år. Departementet er tilfreds med de resultater som er oppnådd med den risikoen som er tatt i forvaltningen. Målt som andel av forvaltningskapitalen, var kostnadene i fjor 4,0 basispunkter i SPU og 5,4 basispunkter i SPN.

Resultatene i forvaltningen av SPU og SPN er omtalt i henholdsvis avsnitt 2.4 og 4.4.

Ansvarlig forvaltning

I henhold til lov om Statens pensjonsfond skal fondet innenfor det finansielle målet forvaltes ansvarlig. I tråd med mandatene fra Finansdepartementet er hensyn til miljø, samfunn og selskapsstyring en integrert del av forvaltningen av SPU og SPN. Mandatene stiller krav om at Norges Bank og Folketrygdfondet skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med internasjonalt anerkjente standarder. Gjennom å fremme langsiktig verdiskaping og et ansvarlig næringsliv, bidrar den ansvarlige forvaltningen til å understøtte målet om høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko.

Norges Bank og Folketrygdfondet tar beslutninger om enkeltinvesteringer og utøver fondenes eierrettigheter uavhengig av departementet. Arbeidet med ansvarlig forvaltning består blant annet i å fremme prinsipper om god selskapsstyring og ansvarlig næringsliv samt bidra til utvikling av internasjonale standarder, dialog med selskaper om aktuelle tema og saker, samt stemmegivning på generalforsamlinger i selskaper fondene er investert i.

Norges Bank har som del av den ansvarlige forvaltningen utarbeidet forventningsdokumenter på flere områder, blant annet om klima, menneskerettigheter, barns rettigheter og skatt og åpenhet. Dokumentene retter seg mot styrene i selskapene der SPU er investert og benyttes blant annet som utgangspunkt for bankens eierskapsdialog med selskapene. Folketrygdfondet har utarbeidet forventningsdokumenter til selskapene om blant annet strategi, kapitalstruktur og finansielle mål, antikorrupsjon, godtgjørelse, menneskerettigheter, klima og miljø.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene). Retningslinjene har både produktbaserte utelukkelseskriterier som omfatter produksjon av tobakk, cannabis, kull og noen våpentyper, og atferdsbaserte utelukkelseskriterier som omfatter for eksempel grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter og alvorlig miljøskade. Et faglig uavhengig etikkråd oppnevnt av Finansdepartementet gir råd om observasjon eller utelukkelse av selskaper etter de etiske retningslinjene. Det er hovedstyret i Norges Bank som fatter beslutninger i slike saker. For kullkriteriet kan banken ta beslutninger uten først å ha fått en tilråding fra Etikkrådet. Før utelukkelse besluttes skal banken vurdere om andre virkemidler kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd eller av andre årsaker kan være mer hensiktsmessig. Banken skal se de ulike virkemidlene den har til rådighet i sammenheng og benytte dem på en helhetlig måte. Eierskapsutøvelse kan være et effektivt virkemiddel for å redusere risikoen for etiske normbrudd ved å påvirke selskaper til å endre atferd. Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig må vurderes i hver enkelt sak.

Fondets investeringer er gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Selv med et godt rammeverk for risikohåndtering, ansvarlig forvaltning og etiske retningslinjer, kan en ikke sikre seg mot at det vil kunne oppstå kritikkverdige situasjoner i selskaper i fondets portefølje. Det er verken mulig eller hensiktsmessig å legge opp forvaltningen med sikte på at fondet ikke vil kunne bli eksponert mot uønskede forhold.

Ansvarlig forvaltning er et område i rask utvikling og hvor ny kunnskap høstes og praksis etableres. Regjeringen vil gjøre SPU ledende i verden innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. En løpende utvikling i rammeverket for den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond, blant annet i lys av utviklingen i internasjonalt anerkjente prinsipper og ledende praksis, vil følge opp regjeringens ambisjon på dette området. Departementet legger i denne meldingen også opp til at arbeidet med ansvarlig forvaltning i SPU skal gjennomgås jevnlig, se omtale i avsnitt 3.1.

Det er redegjort nærmere for ansvarlig forvaltning av SPU og SPN i henholdsvis avsnitt 2.3 og 4.3.

Gjennomgang av aktiv forvaltning i SPU

Finansdepartementet gjennomfører regelmessige gjennomganger av Norges Banks forvaltning av SPU i begynnelsen av hver stortingsperiode. Formålet er å bidra til åpenhet og innsikt i Norges Banks forvaltning. Gjennomgangene er viktige for tilliten til forvaltningen og kan bidra til å styrke evnen til å holde fast ved langsiktige investeringsstrategier, også i perioder med svake resultater. I denne meldingen legger departementet frem en ny gjennomgang.

Mandatet fra Finansdepartementet åpner for at Norges Bank kan avvike fra referanseindeksen fastsatt av departementet. Et sentralt forhold som vurderes i de regelmessige gjennomgangene er om rammen for avvik, målt ved forventet relativ volatilitet, bør endres. Denne rammen uttrykker hvor mye den årlige prosentvise forskjellen i avkastning mellom SPUs faktiske investeringer og referanseindeksen kan forventes å variere. Rammen har ligget fast på 1,25 prosentenheter siden 2016.

Som en del av gjennomgangen ga Finansdepartementet en ekspertgruppe bestående av professorene Rob Bauer ved Universitetet i Maastricht, Charlotte Christiansen ved Aarhus Universitet og Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole i oppdrag å gjennomgå Norges Banks forvaltning av SPU. Departementet har også mottatt analyser og vurderinger fra Norges Bank. I mars 2022 ble det i tillegg avholdt et åpent seminar om bankens aktive forvaltning av SPU.

Analysene fra ekspertgruppen viser at Norges Banks avvik fra referanseindeksen kun forklarer en liten andel av de historiske svingningene i den samlede avkastningen av fondet. Målt på denne måten kan forvaltningen av SPU karakteriseres som indeksnær. Ekspertgruppen har beregnet at bankens forvaltning i perioden fra januar 1998 til september 2021 har bidratt til å øke markedsverdien av SPU med anslagsvis 228 mrd. kroner før fradrag for forvaltningskostnader og 170 mrd. kroner etter forvaltningskostnader.

I evalueringen av resultatene har ekspertgruppen benyttet modeller for å belyse de historiske resultatene. Ekspertgruppens analyser indikerer blant annet at deler av den oppnådde meravkastningen kan forklares av noe høyere markedsrisiko i fondet enn i referanseindeksen. Resultatene av analysene viser også at enkelte av bankens strategier har oppnådd betydelig meravkastning som trolig kan tilskrives dyktighet i forvaltningen snarere enn tilfeldigheter.

Unotert eiendom har siden 2017 ikke inngått i den strategiske referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet. Slike investeringer foretas innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen. Norges Bank oppgir at det investeres i notert og unotert eiendom innenfor en samlet strategi. De samlede eiendomsinvesteringene har siden 2017 redusert fondets avkastning noe. Departementet viser til at unoterte investeringer må evalueres over en lengre tidsperiode enn noen få år.

Departementets vurdering er at Norges Banks aktive forvaltning samlet sett har vært god og at SPU fortsatt bør forvaltes med et visst innslag av aktiv forvaltning. Departementet deler Norges Banks vurdering av at rammen for avvik synes tilstrekkelig med dagens portefølje og investeringsstrategi, og legger derfor ikke opp til å endre rammen nå. Skulle rammene for investeringer i unoterte aktiva økes, vil det være naturlig med en ny vurdering av størrelsen på og innretningen av rammen for avvik fra referanseindeksen.

Gjennomgangen av Norges Banks aktive forvaltning er nærmere omtalt i avsnitt 2.5.

Håndtering av klimarisiko i SPU

Klimaendringer påvirker den økonomiske utviklingen og finansmarkedene globalt. Fremover vil virksomheters inntjening kunne påvirkes av klimapolitikk, teknologisk utvikling, endringer i aktørers preferanser og fysiske konsekvenser som følge av klimaendringer. Usikkerhet knyttet til klimaendringer og hvordan selskaper og den globale økonomien vil berøres, gir opphav til finansiell risiko som investorer som SPU må håndtere. Slik risiko er krevende å analysere og er én av flere typer risiko fondet er eksponert mot.

Hensynet til klima og miljø har i mange år vært viktig i arbeidet med å utvikle investeringsstrategien og rammeverket for den ansvarlige forvaltningen og de etiske retningslinjene for SPU. Norges Bank håndterer klimarisiko innenfor rammene i mandatet som departementet har fastsatt. Vurderinger av klimarisiko er integrert i risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen. Norges Bank bruker allerede betydelige ressurser på dette området. Det er viktig å understreke at SPU har et finansielt mål og at det ikke er en del av bankens mandat at fondet skal bidra til å oppnå særskilte klimamål. Dette er det bred politisk enighet om.

En ekstern ekspertgruppe oppnevnt av departementet for å vurdere betydningen av finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter for SPU, la i august 2021 frem sin rapport. Gruppens vurdering er at den viktigste måten å redusere klimarisiko på er gjennom en virkningsfull og forutsigbar klimapolitikk. SPU er ifølge gruppen relativt robust overfor moderate klimaendringer og en forutsigbar klimapolitikk. Dramatiske klimaendringer eller brå skift i politikken kan derimot innebære vesentlig større utfordringer for verdens finansmarkeder og for SPU. Ekspertgruppen viser til at samlet klimarisiko i det finansielle systemet er høy, men mener det ikke er grunnlag for å tro at klimarisiko er systematisk feilpriset over tid. Dette innebærer at en ikke kan forvente et bedre bytteforhold mellom avkastning og risiko for fondet gjennom å utelukke investeringer i bestemte næringer. Ekspertene mener derfor at prinsippene som ligger til grunn for fondets investeringsstrategi bør ligge fast.

Ekspertgruppen mener mandatet fra Finansdepartementet bør legge grunnlag for et høyt ambisjonsnivå i håndteringen av klimarisiko. Gruppen tilrår å ta inn en bestemmelse i mandatet om at den ansvarlige forvaltningen skal baseres på et langsiktig mål om nullutslipp av klimagasser fra selskapene der fondet er investert, i tråd med Parisavtalen. Dette må ifølge gruppen kobles med regelmessig rapportering og bruk av måltall som revideres med jevne mellomrom. Ekspertgruppen mener eierskapsutøvelse er det sentrale virkemiddelet for å håndtere SPUs klimarisiko. Det vises til at målrettet og effektiv eierskapsutøvelse kan påvirke robustheten til selskapene fondet er investert i, samt bidra til å styrke finansmarkedenes generelle evne til å prise klimarisiko og redusere overgangsrisiko.

Norges Bank mener ekspertgruppens anbefalinger danner et godt grunnlag for bankens videre arbeid med klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter og vurderer at mange av anbefalingene representerer en formalisering og videreutvikling av bankens arbeid i dag. Banken viser til at arbeidet med klimarisiko i fondet har utviklet seg over tid og vil fortsette å utvikle seg basert på ny innsikt. Mandatet for forvaltningen bør derfor være overordnet og prinsippbasert. Banken er enig med ekspertgruppen i at håndtering av klimarisiko i forvaltningen må ta utgangspunkt i fondets rolle som finansiell investor og at hovedtrekkene i investeringsstrategien og referanseindeksen bør ligge fast, herunder prinsippet om bred spredning av investeringene. Banken deler også ekspertgruppens syn om at det ikke er grunnlag for å si at klimarisiko er systematisk feilpriset.

Finansdepartementet deler ekspertgruppens og Norges Banks vurdering om at det er liten grunn til å tro at klimarisiko er systematisk feilpriset over tid. Det er heller ingen grunn til å anta at fondet har et fortrinn eller systematisk bedre informasjon om klimarisiko enn andre investorer. Dette betyr at selv om samlet klimarisiko i det finansielle systemet er høy, kan en ikke forvente et bedre bytteforhold mellom avkastning og risiko ved å endre sammensetningen av referanseindeksen. Departementet understreker at fondet ikke forvaltes med sikte på å oppnå andre mål enn høyest mulig avkastning. Prinsippene som ligger til grunn for fondets investeringsstrategi bør derfor ligge fast, slik både ekspertgruppen og banken anbefaler.

Som en langsiktig og global investor er SPU tjent med at målene i Parisavtalen nås og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte. En effektiv og forutsigbar klimapolitikk og en gradvis dekarbonisering av det økonomiske systemet gir mindre risiko for finansiell ustabilitet og brå verdiendringer på fondets investeringer.

Som eier har SPU en finansiell interesse i at selskapene håndterer overgangen til et nullutslippssamfunn og at de rapporterer tilstrekkelig om dette. Bedre klimarelatert selskapsrapportering styrker finansmarkedenes evne til å prise klimarisiko. Dette vil kunne bidra til en ordnet omstilling til globale netto nullutslipp og dermed en gradvis reduksjon i finansmarkedenes risiko knyttet til overgangen.

Departementet deler både ekspertgruppens og Norges Banks syn om at den ansvarlige forvaltningen og eierskapsutøvelsen vil være sentral i håndteringen av klimarisiko i SPU, blant annet på grunn av risikoens langsiktige og systemiske karakter. I dialogen med selskapene bør banken fortsatt formidle forventninger om at selskapene planlegger for ulike klimascenarioer, herunder minst ett scenario der målene i Parisavtalen nås, og vurderer klimarisikoen i egen virksomhet. Det er i fondets finansielle interesse at Norges Bank stiller forventninger til selskapenes strategier og planer for hvordan overgangen skal håndteres. Samtidig er det viktig at selskapenes strategi og aktiviteter vurderes opp mot verden slik den faktisk er, herunder rammebetingelser og klimapolitikk som påvirker selskapene. Selskapenes strategi må uansett støtte opp om at deres virksomhet er lønnsom over tid. Den viktigste måten å redusere klimarisiko på er, som ekspertgruppen peker på, en virkningsfull og forutsigbar klimapolitikk. Det ligger utenfor SPUs ansvar som en finansiell investor. Hvilken klimapolitikk som føres vil imidlertid påvirke fondets klimarisiko.

Departementet legger vekt på at Norges Banks rapportering om håndtering av klimarisiko må være i tråd med anerkjente prinsipper og standarder og videreutvikles etter hvert som ny kunnskap og praksis gir grunnlag for det.

Departementet legger i denne meldingen opp til å styrke arbeidet med klimarisiko i SPU. Det innebærer at Norges Bank må fastsette prinsipper for styring og måling av klimarisiko og benytte ulike målemetoder, herunder stresstester basert på scenarioer for fremtidig utvikling, inkludert et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader. Videre skal bankens ansvarlige forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Det langsiktige målet suppleres med regelmessig rapportering, blant annet om selskapenes fremoverskuende utslippsbaner, i tråd med ledende rammeverk for slik rapportering. Banken må rapportere om hvilke prinsipper og vurderinger som ligger til grunn ved beslutninger om deltakelse i ulike klimarelaterte initiativer. Banken må også rapportere om arbeidet med klimarisiko i tråd med anerkjente prinsipper og standarder. Bankens rapportering bør ses i lys av EUs taksonomi, men det er for tidlig å vurdere eventuell anvendelse av dette rammeverket nå. Arbeidet med ansvarlig forvaltning i SPU skal gjennomgås jevnlig.

Disse tiltakene vil bidra til en helhetlig tilnærming til håndtering av klimarisiko, som er forankret i fondets finansielle målsetting. Tilnærmingen omfatter både rammeverk, håndtering og rapportering der klimarisiko integreres i risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen på tvers av forvaltningen.

Klimarisiko i SPU er nærmere omtalt i avsnitt 3.1.

Miljømandatene i SPU

Finansdepartementet har i mandatet for SPU stilt krav om at Norges Bank skal etablere særskilte miljørelaterte investeringsmandater. Det er fastsatt egne rapporteringskrav for disse mandatene. Miljømandatene er en del av bankens aktive forvaltning og trekker på rammen for avvik fra referanseindeksen. I fondsmeldingen 2021 varslet departementet at det i lys av den internasjonale utviklingen innen bærekraftsrapportering ville vurderes om rapporteringskravene for miljømandatene kan utvides noe. Utgangspunktet for vurderingene ville være at SPU, inkludert miljømandatene, skal bidra til høyest mulig avkastning på lang sikt til akseptabel risiko. Som grunnlag for departementets vurderinger ble Norges Bank bedt om å vurdere en mulig utvidelse av rapporteringskravene, samt redegjøre for utviklingen i markedet for miljørelaterte investeringer. Ekspertgruppen som vurderte håndteringen av klimarisiko i SPU har også omtalt miljømandatene.

Norges Bank mener at det ikke er hensiktsmessig å utvide de særskilte rapporteringskravene til å omfatte klima- og miljøeffekter eller mandatenes samlede eksponering mot miljørelaterte aktiviteter. Banken skriver at dette må ses i sammenheng med departementets vurdering av hvordan anbefalingene fra ekspertgruppen som så på klimarisiko skal følges opp, at standarder for bærekraftsrapportering fremdeles er i en tidlig fase og miljømandatenes finansielle formål.

Ekspertgruppen som vurderte håndteringen av klimarisiko i SPU peker blant annet på at det kan skape uklare ansvarsforhold at eier (Finansdepartementet) legger føringer i mandatet på hvordan forvalter (Norges Bank) skal avvike fra referanseindeksen. Gruppen anbefaler at departementet vurderer en annen løsning for å regulere miljømandatene og bedre synliggjøre miljø- og bærekraftsrelaterte investeringer i fondet. Et mulig alternativ skissert av gruppen er å erstatte intervallet på 30–120 mrd. kroner med et rapporteringskrav for alle investeringer innen spesielle kategorier i fondet. Dersom det etableres et mer ambisiøst opplegg for klimarisikohåndtering og -rapportering for hele fondet, mener ekspertgruppen det ville være naturlig å vurdere om det fortsatt er behov for avgrensede miljømandater.

Departementet legger i denne meldingen opp til å fjerne kravet i mandatet om etablering av særskilte miljømandater. Dette må ses i sammenheng med at departementet nå legger opp til å styrke og videreutvikle rammeverket for og arbeidet med klimarisiko i forvaltningen av SPU, jf. omtale i avsnitt 3.1. Departementet legger blant annet opp til mer omfattende og helhetlig håndtering av og rapportering om klimarisiko, herunder en vurdering av en eventuell fremtidig anvendelse av EUs taksonomi.

Departementet understreker at det er kravet i mandatet om miljømandater som foreslås avviklet. Det betyr ikke at fondets investeringer i klima- og miljørettet virksomhet må reduseres. Norges Bank vil fortsatt kunne investere mer i miljørelaterte selskaper enn det som følger av referanseindeksen, dersom banken vurderer dette som hensiktsmessig. Det er Norges Bank som må vurdere hvordan den aktive forvaltningen skal innrettes, i tråd med den etablerte ansvarsdelingen.

Fondet skal fortsatt kunne investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi, innenfor gjeldene øvre grense på inntil 2 pst. av fondet. En avvikling av kravet om særskilte miljømandater vil noe forenklet innebære at taket for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi heves fra 120 mrd. kroner til i overkant av 240 mrd. kroner gitt markedsverdien av SPU ved inngangen til 2022.

Miljømandatene er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.

Endringer i de etiske retningslinjene

Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene) ble i 2021 endret på enkelte punkter. Bakgrunnen var Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. Blant endringene var innføring av et kriterium for utelukkelse av selskaper som produserer cannabis til rusformål, et nytt kriterium rettet mot salg av våpen som benyttes på en måte som fører til alvorlige og systematiske brudd på folkeretten, og en utvidelse av korrupsjonskriteriet til også å omfatte «annen grov økonomisk kriminalitet». I tillegg ble enkelte bestemmelser i retningslinjene presisert. Videre ble mandatet til Norges Bank endret, ved at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble inkludert blant standardene som bankens ansvarlige forvaltning skal bygge på. Det ble også presisert i mandatet at Norges Bank skal ha rutiner for godkjenning av markeder fondet investeres i, og at slik godkjenning skal gjøres jevnlig. Endringene i de etiske retningslinjene er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.1.

Etikkutvalget foreslo i sin utredning at dødelige autonome våpen legges til listen av våpen som omfattes av dette produktkriteriet i retningslinjene. Departementet deler utvalgets vurdering av at slike våpen reiser flere krevende problemstillinger, og ga uttrykk for dette i fjorårets fondsmelding. Departementet la imidlertid til grunn at det må foreligge en rimelig og omforent forståelse av hva autonome våpen er før et slikt kriterium vil kunne tas i bruk. Det ble på denne bakgrunn lagt opp til å avvente det internasjonale arbeidet som Norge deltar i om etisk og forsvarlig bruk av blant annet autonome våpen og komme tilbake til spørsmålet når dette arbeidet er nærmere avklart. I Innst. 445 S (2020–2021) uttalte finanskomiteen at det forventes at et produktkriterium for dødelige autonome våpen blir innført når en tilstrekkelig presis definisjon foreligger. Komiteen ba om en orientering om status for dette arbeidet i neste fondsmelding.

Departementet viser til at det pågår flere prosesser internasjonalt knyttet til autonome våpen, der også Norge deltar, blant annet under FNs konvensjon om visse konvensjonelle våpen (CCW). Ekspertgruppen under CCW hadde flere møter i løpet av høsten 2021, men har foreløpig ikke oppnådd enighet om substansielle anbefalinger. Det foreligger derfor ikke nye eller endrede forutsetninger nå enn da Stortinget behandlet fjorårets fondsmelding. Det er imidlertid bred enighet om at arbeidet må videreføres og at CCW er den rette rammen for dette. Arbeidet vil samtidig kunne ta noe tid. Finansdepartementet kommer tilbake til Stortinget når relevante avklaringer og en tilstrekkelig presis definisjon foreligger. Se nærmere redegjørelse i avsnitt 3.3.2.

Erfaringer med kullkriteriet og klimakriteriet

I fjorårets fondsmelding ble det varslet at Finansdepartementet i årets melding ville redegjøre for erfaringene med både klimakriteriet og kullkriteriet i de etiske retningslinjene. Som grunnlag for departementets vurderinger er det innhentet redegjørelser fra Norges Bank og Etikkrådet.

Ifølge Norges Bank er 95 pst. av kullutvinning og 80 pst. av kullbasert kraftproduksjon utelukket fra fondet eller satt til observasjon etter det produktbaserte kullkriteriet. Banken mener dette viser at kriteriet i hovedsak fungerer etter hensikten. Norges Bank peker på flere hensyn som etter bankens vurdering tilsier at en bør være varsom med å senke terskelverdiene som er satt for kriteriet. En eventuell reduksjon av terskelverdiene vil ifølge banken blant annet bety større utfordringer knyttet til data og analyse, samt øke risikoen for at selskaper som burde vært omfattet ikke fanges opp av kriteriet, eller at selskaper utelukkes på feilaktig grunnlag. Departementet deler Norges Banks vurderinger av det produktbaserte kullkriteriet og legger opp til at dette videreføres som i dag.

I alt er fire selskaper utelukket fra SPU etter det atferdsbaserte klimakriteriet. Samtlige har betydelig produksjon av olje fra oljesand. Ifølge Etikkrådet har rådet brukt betydelige ressurser på å utrede selskaper etter klimakriteriet uten at det har ført til et tilsvarende omfang av tilrådinger om utelukkelse eller observasjon av selskaper. Etikkrådet viser til at innretningen av rådets arbeid med klimakriteriet og bankens arbeid med klimarisiko innebærer at rådet og Norges Bank i stor grad undersøker de samme bransjene og selskapene. Etikkrådet har erfart at selskaper er blitt solgt gjennom risikobaserte nedsalg, før Etikkrådet har sluttført sin vurdering. Etikkrådet vurderer at det fremover er lite sannsynlig at rådets arbeid vil føre til et nevneverdig omfang utelukkelser eller observasjon av selskaper. Etikkrådet mener derfor det bør vurderes om bankens arbeid på klimaområdet også bør inkludere vurderinger av selskaper etter klimakriteriet, tilsvarende det som gjelder for kullkriteriet.

Norges Bank viser til at praktiseringen av klimakriteriet krever komplekse vurderinger av sammenhenger på bransje- og selskapsnivå og tilgang til detaljert informasjon om selskapers virksomhet og planer. I likhet med Etikkrådet peker Norges Bank på at bankens selskapsrettede arbeid med klimarisiko ofte overlapper med Etikkrådets arbeid med klimakriteriet, og at sammenfallet sannsynligvis vil øke fremover. På sikt mener også Norges Bank at det kan vurderes om banken på eget initiativ skal kunne treffe beslutninger om observasjon og utelukkelse for klimakriteriet, slik som for kullkriteriet.

Departementet merker seg at praktiseringen av klimakriteriet er kompleks og avhengig av betydelig innsikt, og vurderer at en ordning tilsvarende som for kullkriteriet også bør kunne fungere for klimakriteriet. Departementet legger på denne bakgrunn opp til å gi Norges Bank initiativrett til å utelukke og sette selskaper til observasjon etter klimakriteriet.

Kullkriteriet og klimakriteriet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Langsiktige perspektiver for SPU

I september 2021 ble det oppnevnt et utvalg som skal vurdere langsiktige perspektiver for SPU. Utvalget skal vurdere hvilke utviklingstrekk som kan være relevante for SPU noen år frem i tid, og hvilken betydning disse kan ha for forvaltningen og styringen av fondet. Relevant risiko i denne sammenheng er særlig finansiell risiko, men også omdømmerisiko for SPU og Norge og sikkerhets- og utenrikspolitisk risiko. Utvalget skal vurdere om utviklingstrekk kan ha betydning for grunnlaget for fondets investeringsstrategi, og om det er forhold som tilsier at det bør gjøres en ny vurdering av enkelte av de endringer i investeringsstrategien som er gjennomført de senere årene. Utvalget ledes av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) og skal levere sin utredning innen 1. oktober 2022. Se nærmere omtale i avsnitt 3.5.

Håndtering av SPNs høye eierandeler på Oslo Børs

Finansdepartementet mottok i 2019 råd fra Folketrygdfondet om å endre mandatet for SPN som følge av at eierandelene i det norske aksjemarkedet er kommet opp på et så høyt nivå at det er risiko for å komme i brudd med eierandelsbegrensningen på 15 pst. i norske selskaper.

Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til løsningen på eierandelsutfordringen i SPN. Departementet har satt i gang en ny, bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen.

Regjeringen har som mål å opprette en egen enhet i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Om dette skal være en ny enhet i Folketrygdfondet, underlagt Folketrygdfondet, en ny selvstendig enhet eller del av en annen statlig kapitalforvaltningsvirksomhet, er blant spørsmålene som må utredes videre. Se nærmere omtale i avsnitt 5.1.

Særskilt om Russland

Russland gikk til krig mot Ukraina torsdag 24. februar 2022. Regjeringen varslet på en pressekonferanse søndag 27. februar 2022 at Norge ville slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland, at Finansdepartementet ville be Norges Bank om umiddelbart å fryse alle investeringer i Russland og at SPU skulle trekkes ut av Russland.

Mandag 28. februar 2022 sendte Finansdepartementet et brev til Norges Bank om at alle fondets investeringer i finansielle instrumenter utstedt av russiske foretak, den russiske stat eller enheter tilknyttet den russiske stat skulle fryses med umiddelbar virkning og inntil videre. Det ble også meldt at fondets investeringsunivers ikke lenger skulle omfatte Russland, innbefattet finansielle instrumenter, fast eiendom, infrastruktur og kontanter, se nærmere omtale av fondets investeringsunivers i avsnitt 2.2.1. Finansdepartementet ba på denne bakgrunn Norges Bank om å utarbeide et forslag til en plan for gjennomføring av nedsalget som hensyntar gjeldende sanksjoner og ser hen til fondets interesser for øvrig.

I sitt svarbrev 15. mars 2022 trekker Norges Bank frem at børsen i Moskva har vært stengt siden 28. februar 2022. Det er i tillegg innført omfattende sanksjoner som begrenser handelen. Ettersom det ikke er mulig å gjennomføre handler i det russiske aksjemarkedet, ble Russland tatt ut av alle FTSE Russells indekser til en pris tilnærmet lik null fra 7. mars 2022. Russland var også ute av fondets referanseindeks fra samme dato. Norges Bank peker i brevet videre på at nedsalget ikke kan gjennomføres nå fordi markedet ikke fungerer normalt. Nedsalget må også ta hensyn til sanksjoner og fondets interesse for øvrig, og vil måtte gjøres over tid. Finansdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse når nedsalget er gjennomført. Russland omfattes nå også av statsobligasjonsunntaket for SPU, se omtale i avsnitt 2.3.4.