2 Et styrket system for helseberedskapen

Helseberedskapen skal verne liv og helse i ekstraordinære hendelser av ulik karakter og varighet og sikre nødvendige helsetjenester i krise og krig. Helseberedskap er langt mer enn den akuttmedisinske virksomheten som skjer i det daglige innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. For eksempel skal Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og kommunene beskytte oss mot helsetrusler fra mat og miljø, og oppgaver i håndteringen av hendelser innen disse områdene. Et bredt spekter av etater og tjenestetilbydere er således avgjørende for en god helseberedskap.

Et gjentakende funn i evalueringer etter store kriser i Norge er at helse- og omsorgssektoren i stort har håndtert kriser godt. Helsesektorens håndtering av terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 og covid-19-pandemien er eksempler på det.1 Evnen til prioritering, fleksibilitet og omstilling blir trukket frem som avgjørende for at helsesektoren lykkes. Koronakommisjonen skriver i sin rapport del 2: «Samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater». Det å redde liv og helse – og ha omsorg for den enkelte – er en del av helsetjenestens natur. Tjenestene er vant til å vise handlekraft og være kreative for å oppnå dette.

Gode systemer i det daglige legger til rette for at vi også er gode i en krise. Derfor må vi tenke sikkerhet og beredskap i det daglige. Beredskap må være integrert i alle deler av helsesektoren i vid forstand og inkludert i det daglige arbeidet. Det er avgjørende for å bygge og vedlikeholde en helseberedskap som er tilstrekkelig motstandsdyktig og fleksibel i møte med større eller mindre kriser. Departementet vil i revisjon av Nasjonal helseberedskapsplan2 understreke viktigheten av å styrke samarbeid i kriser som kan ramme helsesektoren. I tillegg vil viktigheten av styrket handlekraft og evne til prioritering, omstilling og fleksibilitet i sektorens beredskapsplanlegging og håndtering av ekstraordinære hendelser vektlegges.

Uansett hvor godt vi arbeider med beredskap, kan vi ikke forutse eller fjerne enhver risiko. Dette må det skapes aksept for i befolkningen. Samtidig må vi bygge motstandsdyktighet mot både kjente og uforutsette trusler gjennom robuste og fleksible systemer. Helseberedskap innebærer prioriteringer både i det daglige og i kriser. Hvilke scenarioer vi velger å basere vår beredskap på handler om prioritering. Derfor er dette et politisk spørsmål. Det er også et politisk ansvar at kravene til beredskap etterleves. I helsetjenesten prioriteres det hver dag. En krise som covid-19 setter helsetjenesten på prøve, og krever streng prioritering. I større kriser vil hensynet til den enkelte veies mot hensynet til fellesskapet, som også inkluderer avveininger på tvers av sektorer.

Godt tverrsektorielt samarbeid

Pandemien viste at tiltak for å kontrollere en hendelse eller trussel kan få brede samfunnsmessige konsekvenser og vil kreve koordinering mellom flere sektorer. Koronakommisjonen og Koronautvalget har trukket frem svakheter i det tverrsektorielle arbeidet, ikke minst knyttet til helhetlige vurderinger. Særlig gjaldt det vurderinger av risiko og sårbarhet, og konsekvenser av tiltak på tvers av sektorer. Helsesektorens krisehåndtering krever samarbeid med andre sektorer og er et ledd i systemene for tverrsektoriell krisehåndtering. Hendelser med hovedtyngde i helsesektoren kan få alvorlige konsekvenser for flere sektorer på samme tid.

Grunnlaget for god tverrsektoriell samordning i krise legges gjennom gode samarbeidsstrukturer i det daglige. Regjeringen vil gjennom tiltakene som presenteres i denne meldingen styrke både helseberedskapsarbeid i egen sektor, og bidra til bedre tverrsektoriell samordning. Regjeringen vil også fremme en stortingsmelding om totalberedskap i løpet av 2024, hvor tverrsektorielt arbeid står sentralt.

Beredskapsprinsippene

Arbeidet med samfunnssikkerhet bygger på de fire beredskapsprinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Ansvarsprinsippet innebærer at organisasjonen som har ansvar for et fagområde i normalsituasjonen også har det i krise. Likhetsprinsippet betyr at organiseringen i kriser bør være mest mulig lik daglig organisering. Nærhetsprinsippet tilsier at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet medfører at myndigheter, virksomheter og etater har selvstendig ansvar for å sikre at de samvirker med relevante aktører og virksomheter om forebygging, planlegging og krisehåndtering. Regjeringen legger til grunn de fire prinsippene også for fremtidens helseberedskap i Norge.

Forholdet til Stortinget

Rask og effektiv håndtering av helsekriser kan være avgjørende for beskyttelse av liv og helse, og for opprettholdelse av viktige samfunnsfunksjoner. Tidskritikalitet tilsier at det ved slike kriser kan være nødvendig å innføre tiltak gjennom fullmaktsbestemmelser. Det bør vurderes hvordan Stortinget i slike situasjoner kan involveres i etterkant av at regjeringen har innført inngripende tiltak. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av regelverk knyttet til smittevern og helseberedskap, og tar sikte på å fremlegge forslag til lovendringer våren 2025.

Regjeringen vil regelmessig orientere Stortinget om arbeidet med å styrke helseberedskapen, fortrinnsvis i sammenheng med stortingsmelding om totalberedskap og langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen vil også redegjøre for status for beredskapsarbeidet i helse- og omsorgssektoren og svare ut tiltak og oppfølgingspunkter.

2.1 Organisering av samfunnssikkerhetsarbeidet

Regjeringen har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for styring og håndtering av kriser. Regjeringen skal sikre god strategisk styring hvor ulike samfunnsinteresser veies mot hverandre. Tverrsektoriell samordning vil være avgjørende, og det vil ofte være behov for at beslutninger fattes raskt. Regjeringens sikkerhetsutvalg er det øverste organet for å behandle saker av sikkerhetspolitisk eller beredskapsmessig karakter.

Departementene som har ansvar for en sektor i normaltid, har også ansvar for beredskapsplanlegging og tiltak i en krisesituasjon. Ved kriser skal departementene koordinere seg med andre departementer, og spesielt det departementet som er utpekt som lederdepartement.

Kriserådet er øverste administrative koordineringsorgan på departementsnivå. Kriserådet har som hovedfunksjon å foreta strategiske vurderinger, sikre koordinering av tiltak i ulike sektorer og påse at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for departementenes politiske ledelser eller regjeringen. Kriserådet er sentralt ved drøfting og forankring av overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer og ved gjennomgang av relevante hendelser og øvelser.

Lederdepartementet har ansvaret for å koordinere krisehåndteringen på departementsnivå. Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre noe annet er bestemt.

Krisestøtteenheten (KSE) skal ved behov kunne yte støtte til lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering. KSE er sekretariat for Kriserådet. KSE understøtter også Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhetsområdet.

Statsforvalter har etter kommuneloven ansvar for å samordne statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Statsforvalter er bindeledd mellom lokalt og nasjonalt nivå, med ansvar for samordning av samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helseberedskap, i fylket. Statsforvalter skal gjennom tilrettelegging og veiledning medvirke til at regionale og lokale etater etablerer planer som del av et samordnet planverk.

Kommunene har etter forskrift om kommunal beredskapsplikt blant annet ansvar for å være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Videre skal kommunene med utgangspunkt i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeide en overordnet beredskapsplan som skal øves hvert annet år.

2.2 Organisering av helseberedskapen

Helse- og omsorgsdepartementet har nasjonalt ansvar for helseberedskapen. Departementet forvalter ansvaret ved regulering av kommunal, statlig og privat virksomhet gjennom regelverk, tilsyn, budsjett- og tilskuddsforvaltning, ledelse og organisering, samt gjennom styring av forvaltningen og de regionale helseforetakene. God samfunnssikkerhet forutsetter at en rekke kritiske samfunnsfunksjoner ivaretas. Ansvaret for disse er fordelt mellom departementene.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for de kritiske samfunnsfunksjonene helse og omsorg og vann. Innen arbeidet med nasjonal sikkerhet har departementet også ansvar for de grunnleggende nasjonale funksjonene helseberedskap, trygg vannforsyning og Helse- og omsorgsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet.3 Departementet samordner også tiltak og kommunikasjon med andre berørte departementer.

En rekke underliggende etater har omfattende og viktige helseberedskapsoppgaver, både i det daglige og i kriser. De mest sentrale er Helsedirektoratet,Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Statens legemiddelverk (Direktoratet for medisinske produkter fra 1. januar 2024), Mattilsynet, Norsk helsenett SF og de fire statlige eide regionale helseforetakene. Organiseringen av den sentrale helseforvaltningen endres innen noen områder fra 1. januar 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) Helse- og omsorgsdepartementet. I tråd med beredskapsprinsippene vil organiseringen medføre tilsvarende justeringer i etatenes helseberedskapsoppgaver.

De fire statlig eide regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at befolkningen tilbys henholdsvis spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester i normalsituasjonen og i kriser. De skal utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de har ansvar for, herunder planer for innsatsfaktorer og kritisk infrastruktur de trenger for å yte tjenesten til daglig og i kriser.

Forstørr bilde

I Nasjonal helseberedskapsplan redegjøres det samlet for helseberedskapsorganiseringen, herunder ulike etater og virksomheters oppgaver og ansvar.4 Nasjonal helseberedskapsplan vil bli revidert i etterkant av Stortingets behandling av denne meldingen.

2.2.1 Ny helseberedskapsmodell

Erfaringene fra pandemien, og et stadig mer sammensatt og krevende risiko- og trusselbilde, gjør det nødvendig med endringer i organiseringen av helseberedskapen. En velfungerende helseberedskap og krisehåndtering krever tydelige og avklarte ansvars- og rapporteringslinjer. Ansvar i det daglige ligger som hovedregel til grunn for ansvar i krise. Organiseringen i kriser bør være mest mulig lik organiseringen i det daglige.

For å sikre bedre strategisk styring og samordning i helsesektorens arbeid med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering, etablerer regjeringen en ny modell for helseberedskapsarbeid i det daglige og i kriser. Dette endrer ikke etablerte systemer på tvers av sektorer, men skal bedre arbeidet innad i helse- og omsorgssektoren. Modellen har som formål å styrke etterlevelsen av kravene til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet slik de er nedfelt i samfunnssikkerhetsinstruksen punkt IV.5

Ny helseberedskapsmodell reflekterer helseministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Modellen rokker ikke ved myndighets- og rapporteringslinjer. Helse- og omsorgsdepartementet vil også i beredskapsarbeidet styre sektoren ved bruk av ordinær etatsstyring og foretaksstyring. Gjennom etatsstyringen skal departementet sørge for at myndighet til underliggende etater er tydelig avklart. Dette vil gjenspeiles i en revidert versjon av nasjonal helseberedskapsplan. Modellen legger beredskapsprinsippene til grunn. Hendelser skal håndteres i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippene. Saker av viktighet skal behandles av Kongen i statsråd, jf. Grunnloven § 28.

I helse- og omsorgssektoren har det vært etablert en praksis med å delegere den nasjonale koordineringen av helsesektorens innsats i kriser og iverksette nødvendig tiltak på statlig nivå til Helsedirektoratet. Delegasjonen har medført at direktoratet i kriser har fått fullmakt til å koordinere helsesektoren og utføre oppgaver de til daglig ikke har. Et eksempel på dette er oppgaven med å koordinere spesialisthelsetjenesten, som direktoratet ikke har eierlinje til.

Ny helseberedskapsmodell erstatter dagens praksis med delegasjon av fullmakt til Helsedirektoratet. Det innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet, og ikke Helsedirektoratet, skal koordinere håndteringen innad i helsesektoren ved store, sektorovergripende og tverrsektorielle kriser. Beslutninger vil fattes i ordinær linje i tråd med ansvars- og nærhetsprinsipper og etter råd fra etater og fagmiljøer der det er relevant.

Regjeringen vil i revisjon av helseberedskaps- og smittevernlovgivningen vurdere om ulike etaters og organisasjoners roller og ansvar er klart og hensiktsmessig definert. Pandemien viste blant annet at regelverket ikke tok tilstrekkelig høyde for hendelser som utvikler seg til å bli langvarige nasjonale kriser.

Ny modell skal:

• løfte og styrke strategisk styring av sikkerhet og beredskap i det daglige og i kriser

• tydeliggjøre ledelse

• legge til rette for økt samarbeid i og på tvers av sektorer

Modellen innebærer etablering av strukturer som skal støtte departementet, etatene og virksomhetene i krisehåndtering og i daglig oppfølging av risiko- og sårbarhetsvurderinger, gjennomføring av øvelser, samordning av planverk og annet samfunnssikkerhetsarbeid. Følgende etableres:

• helseberedskapsråd

• helseberedskapssekretariat

• rådgivende ekspertutvalg for helsekriser

• utvalg for prioriterte risikoområder

Helseberedskapsrådet6

Over tid har regjeringen tatt en sterkere og tydeligere styring ved kriser, og Helse- og omsorgsdepartementet har løftet krisehåndtering innen helseområdet til departementsnivå. Utvikling mot et stadig mer komplekst samfunn med økende nasjonale og internasjonale avhengigheter forsterker behovet for sterkere politisk styring. Det betyr at departementet i større utstrekning enn tidligere må innta en sterkere politisk og strategisk ledelse av helseberedskapen gjennom en større helhetlig involvering i det daglige arbeidet.

For å styrke den strategiske ledelsen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i helse- og omsorgssektoren etablerer Helse- og omsorgsdepartementet Helseberedskapsrådet. Helseberedskapsrådet er et beredskaps- og krisehåndteringsverktøy for Helse- og omsorgsdepartementet og skal ledes av departementet. Rådet skal legge til rette for bedre ivaretagelse av tverrsektoriell og tverrfaglig tenkning i helseberedskapsarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke Helseberedskapsrådet i den strategiske ledelsen av sikkerhets- og beredskapsarbeid i helsesektoren i det daglige og i kriser. Etableringen av Helseberedskapsrådet innebærer ikke endringer i det ordinære krisehåndteringssystemet på sentralt nivå, jf. samfunnssikkerhetsinstruksen. Det vil fremdeles være Helse- og omsorgsdepartementet som skal sikre koordinering med blant annet lederdepartement og øvrige departementer.

Helseberedskapsrådet i det daglige og i krise

I det daglige skal Helse- og omsorgsdepartementet bruke Helseberedskapsrådet i arbeidet med å fastsette systematikk og rammer for sikkerhets- og beredskapsarbeid i sektoren. Det innebærer særlig arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser, tiltak for å redusere sårbarheter og for å forebygge og sikre grunnleggende verdier, krisescenarioer, kompetanse- og øvelsesplan, og oppfølging av læringspunkter. Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke Helseberedskapsrådet til å sikre felles planforutsetninger og prioriteringer, bidra til sammenhengende planverk i sektoren og avklare roller og ansvar i helsesektorens arbeid med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Etter behov, og minst en gang hvert fjerde år, skal det foreligge en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsanalyser for helseberedskapen hvor de ulike risikoområdene ses i sammenheng.

Basert på avdekkede risiko og sårbarheter skal det utarbeides scenarioer. Analyser og scenarioer er utgangspunkt for vurdering av aktuelle forebyggende og risikoreduserende tiltak, samt planbehov for håndtering av restrisiko. Helse- og omsorgsdepartementet har etter samfunnssikkerhetsinstruksen ansvar for å lage en helhetlig analyse for egen sektor, og basert på denne vurdere revisjon av felles plankrav til helseberedskapen. Overordnede planforutsetninger og kriterier for akseptabel risiko drøftes i Helseberedskapsrådet. Beslutninger fattes av Helse- og omsorgsdepartementet eller regjeringen gjennom ordinære beslutningsprosesser og i dialog med øvrige departementer. Forventninger og krav som berører flere sektorer, for eksempel pandemi og atomberedskap, koordineres med andre departementer og behandles av regjeringen.

Helseberedskapsrådet skal aktivt ta i bruk øvelser og trening for å heve kompetanse, og styrke krisehåndteringsevnen. Helse- og omsorgsdepartementet vil fastsette en flerårig strategisk øvingsplan for nasjonale helseberedskapsøvelser for å sikre forutsigbarhet, deltakelse og målretting. Øvingsplanen skal komplementere og være koordinert med de andre departementenes øvingsplaner. Departementet vil sørge for utarbeidelse av et målrettet kompetanseløft om helseberedskap i helse- og omsorgssektoren. Kompetansetilbudet skal ha som formål å øke kompetansen innenfor helseberedskap på statlig og kommunalt nivå. Det skal legges til rette for tverrsektoriell deltakelse.

Alle hendelser og øvelser skal evalueres. Læring av hendelser og øvelser er viktig for å bedre evnen til å håndtere fremtidige hendelser. Evaluering og implementering av læringspunkter er en viktig del av det systematiske og helhetlige beredskapsarbeidet. Helseberedskapsrådet skal følge med på at læringspunkter kvitteres ut og bidra til at erfaringer og læring deles i egen sektor og med relevante aktører i andre sektorer.

I kriser som berører sektoren vil Helseberedskapsrådets hovedoppgaver blant annet være å sikre felles situasjonsforståelse i helse- og omsorgssektoren, og sørge for hurtig og koordinert iverksettelse av tiltak i egen sektor. Rådet skal bidra til å avklare riktig beslutningsnivå der det er behov, identifisere utfordringer eller flaskehalser, bidra til koordinering og felles prioritering, samt sikre mobilisering og effektiv utnyttelse av ressurser i sektoren. Rådet skal diskutere strategi og krisehåndtering, og vurdere behov for justeringer underveis gjennom å gi råd inn i ordinære beslutningsprosesser.

Sammensetning og beslutningsstruktur

Foruten departementet skal rådets faste medlemmer bestå av lederne for de underliggende etatene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk (Direktoratet for medisinske produkter fra 1. januar 2024), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Mattilsynet, samt de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene og Norsk helsenett SF.

En slik organisering er i tråd med hvordan Helse- og omsorgsdepartementet i praksis koordinerte pandemihåndteringen i egen sektor på statlig nivå, og leder beredskapsforberedelser i helsesektoren knyttet til krigen i Ukraina. Statsforvalter skal delta i rådet med én representant, og skal sikre ivaretakelsen av kommuneperspektivet.

Opprettelse av et helseberedskapsråd skal sikre en tydelig og forutsigbar koordinering i sektoren. Utover de faste medlemmene skal sammensetningen av Helseberedskapsrådet være fleksibel basert på behov, både i det daglige og i kriser. Andre etater, kommuner og organisasjoner kan inviteres etter behov. Det påligger de ulike deltakerne i Helseberedskapsrådet å sørge for at kommuneperspektivet inngår i rådets arbeid.

Helseberedskapsrådet skal legge til rette for helhetstenkning på tvers av etater, foretak og fagområder i helsesektoren, og vil gi bedre oversikt og utnyttelse av de samlede ressursene i sektoren enn dagens modell.

Relevante beslutninger fattes av ansvarlig myndighet. I tråd med Grunnloven § 28 løftes saker av viktighet til Kongen i statsråd. Beslutninger fattes i tråd med beredskapsprinsippene og styringslinjer i det daglige. I likhet med praksisen under pandemien skal det være Helse- og omsorgsdepartementet som beslutter nasjonalt fastsatte smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven. Det skal også fortsatt være departementet som fremmer sak for Kongen i statsråd om utløsning av helseberedskapslovens fullmaktsbestemmelser og deretter beslutter eventuell anvendelse av fullmaktsbestemmelsene.

Opprettelse av Helseberedskapsrådet for helse- og omsorgssektoren innebærer ikke endringer i det ansvaret som tilligger etatene i helseforvaltningen. Deltakende virksomheter skal fortsatt utføre oppgaver og ta beslutninger i tråd med deres fullmakter hjemlet i lov og forskrift eller beskrevet i relevant planverk.

Helseberedskapssekretariat

For å styrke arbeidet med nasjonal koordinering og samhandling i helseberedskapen vil Helse- og omsorgsdepartementet opprette et helseberedskapssekretariat. Sekretariatet skal ivareta sekretariatsfunksjonen for Helseberedskapsrådet, i tillegg til sekretariatsfunksjonen for det rådgivende ekspertutvalget for helsekriser, jf. punkt om rådgivende ekspertutvalg. Sekretariatet vil være funksjonelt i det daglige og i kriser.

Sekretariatet skal ledes av departementet og vil ha hospitanter fra underliggende etater i det daglige. I kriser vil underliggende etater også ha liaisoner i sekretariatet. Ved at underliggende etater deltar i sekretariatet sikres involvering og koordinering, og at avstanden mellom departement og underliggende etater ikke blir for stor. Også relevante departementer kan inviteres til å delta i sekretariatet i det daglige og i krise. Slik deltakelse vil kunne bidra til å styrke det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå. Helse- og omsorgsdepartementet vil, i nært samarbeid med lederdepartementet og andre berørte departementer, sørge for god koordinering mellom helseberedskapssekretariatet, Krisestøtteenheten og andre berørte aktører, avhengig av krisens karakter og behovene som oppstår.

Seks utvalg på etatsnivå

Både i det daglige og i krise er det behov for samarbeid og samordning på etats- og foretaksnivå. De ulike risikoområdene som helse- og omsorgssektoren står overfor, berører ulike deler av helseforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene og i ulik utstrekning etater i andre sektorer. Innen noen områder, som den tverrsektorielle atomberedskapen, sivilt-militært samarbeid og sikker vannforsyning, ligger det et formelt ansvar også utenfor helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvar som må ivaretas.

Helse- og omsorgsdepartementet vil etablere utvalg for de særskilte risikoområdene som er identifisert for helseberedskapen innenfor helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvarsområde. For noen av risikoområdene er det allerede etablert tilsvarende utvalg som Kriseutvalget for atomberedskap, Utvalget for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid7 og Beredskapsutvalget for biologiske hendelser. Mandatet for Kriseutvalget for atomberedskap er fastsatt ved kongelig resolusjon og vil gjennomgås i samråd med berørte departementer, jf. kapittel 4.6. Dette utvalget beskrives derfor ikke nærmere her. Helse- og omsorgsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer og underliggende etater, fastsette mandat for de øvrige utvalgene som utdyper og konkretiserer roller og ansvar. Forholdet til, og avgrensning mot samordningsmandatene til Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, instruks for statsforvalterens og Sysselmesterens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, samt forskrift om kommunal beredskapsplikt skal hensyntas i mandatutformingen.

Det enkelte utvalg vil ledes av ansvarlig etat og den enkelte etat er ansvarlig for tverrsektoriell forankring. Deltakende sektorer og etater i utvalgene skal reflekteres i mandatene. Det skal legges til rette for tverrsektoriell deltakelse. Kommunene og statsforvalter skal kunne bidra og delta og ivaretas på en hensiktsmessig måte.

Utvalgene skal legge til rette for mer systematisk og koordinert arbeid med analyser, scenarioer og planverk – både internt i helseforvaltningen og tverrsektorielt. I tillegg til styring på strategisk nivå, er det behov for å sikre møteplasser hvor det arbeides konkret med utforming av scenarioer som grunnlag for forebyggende sikkerhet og beredskapsplanverk.

Utvalgene skal bidra til at ulike sektorer får en felles risikoforståelse og at ulike sektorer bidrar inn både til beredskapsanalysene og at de ulike sektorplanene er samordnet. Deltakelse i utvalg innebærer en forventning til virksomhetene som deltar om å koordinere forebygging og beredskap. På denne måten legges det til rette for at myndighetene, ulike faginstanser, frivilligheten og næringsliv kan opptre forberedt og koordinert, fordi aktørene og ressursene gjennom samarbeid finner hverandre og løser oppgavene i fellesskap. Modellen skal være fleksibel og gjenspeile det gjeldende sårbarhets- og risikobildet. Det innebærer at innretning og sammensetning av utvalg vil kunne justeres etter behov.

Opprettelse av utvalgene skal ikke innebære noen endring i det ansvaret som tilligger etatene, eller endre samordningsfunksjonene som allerede er etablert for nasjonal krisehåndtering. Utvalgene har som formål å styrke samvirke og koordinering i det forebyggende og operative beredskapsarbeidet. Deltakende etater og virksomheter skal fortsatt utføre oppgaver og ta beslutninger i tråd med deres fullmakter hjemlet i lov og forskrift eller beskrevet i relevant planverk.

Utvalgene i det daglige

En hovedoppgave for utvalgene i det daglige vil være å bidra til oppdatering og samordning av beredskapsplanverket, og at det gjøres rede for planforutsetningene som vil gjelde for hvert risikoområde. Viktige oppgaver vil være knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser, bidrag til utarbeidelse av scenarioer, beredskapsanalyser og felles planforutsetninger, samt til gjennomføring av øvelser.

Styringen av utvalgene vil skje i ordinære linjer. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi berørte etater i oppdrag å etablere utvalg for de særskilte risikoområdene som er identifisert for helseberedskapen. Ansvarlig etat rapporterer til Helse- og omsorgsdepartementet. Helseberedskapsrådet blir arena for koordinering av arbeidet i utvalgene slik at det ligger felles rammeverk til grunn for planforutsetninger, scenariodefinisjoner og beredskaps- og øvelsesplaner.

Utvalgene i kriser

Utvalgene vil kunne ha en rolle i kriser ved å bidra til gode tverrsektorielle vurderinger av tiltak og konsekvenser i ulike sektorer, sikre god ressursutnyttelse på tvers i kriser, og bidra til gode beslutninger på riktig nivå i ansvarlige sektorer inn i de etablerte samordningsmekanismene. Utvalgene kan bidra til å systematisere kompetansen og arbeidet med samfunnsøkonomiske vurderinger og sikre et bredere tverrsektorielt grunnlag for vurderinger og prioriteringer i arbeid med beredskap og krisehåndtering. Ved kriser vil utvalgene kunne fungere som koordineringsorgan mellom etatene og bidra til samordning av risikovurderinger og råd til departementene. Utvalgene skal understøtte den enkelte virksomhets ansvar for å vurdere effekter av tiltak utover egen virksomhet, og være forberedt på at i en krisesituasjon må det legges planer som tar hensyn til samfunnseffekter.

De enkelte utvalgene:

• Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid vil bygge på dagens utvalg, jf. punkt 4.1. Utvalget skal fortsatt ledes av Helsedirektoratet med Forsvaret som fast nestleder.

• Utvalg for digital sikkerhet blir et nyopprettet utvalg ledet av Helsedirektoratet, jf. punkt 4.2.

• Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter vil være en videreutvikling av nasjonalt legemiddelberedskapsråd, hvor også medisinsk utstyr skal ivaretas, jf. punkt 4.3. Utvalget skal ledes av Direktoratet for medisinske produkter.

• Utvalg for smittevern bygger på og vil være en videreutvikling av dagens beredskapsutvalg for biologiske hendelser (BUB), jf. punkt 4.4. Utvalget skal fortsatt ledes av Helsedirektoratet.

• Utvalg for vannforsyning blir et nyopprettet utvalg ledet av Mattilsynet, jf. punkt 4.5.

• Kriseutvalget for atomberedskap ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres, jf. omtale av atomberedskapen i kapittel 4.6.

Rådgivende ekspertutvalg for helsekriser

Tverrfaglige ekspertvurderinger for å vurdere strategier og krisehåndtering er avgjørende for å oppnå helhetlige vurderinger der bredere samfunnshensyn ivaretas. Ansvaret for å gjøre helhetlige vurderinger av samfunnsmessige og tverrsektorielle konsekvenser ligger hos besluttende myndighet. Disse vurderingene krever ofte tverrfaglig kompetanse, herunder samfunnsøkonomiske og juridiske vurderinger i tillegg til helsefaglig kompetanse og kompetanse om det området som tiltaket berører.

Covid-19-pandemien viste hvordan inngripende tiltak, i det som i utgangspunktet var en helsekrise, får store og negative konsekvenser for de fleste samfunnsområder. Under pandemien ble det opprettet et ekspertutvalg for samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak for å utrede hvordan negative økonomiske konsekvenser av gjeldende smitteverntiltak kunne reduseres ved bedre målretting av tiltakene. Ekspertutvalget avga totalt fire rapporter.8 Utvalgets analyser og rapporter inngikk som del av regjeringens beslutningsgrunnlag ved vurdering av innføring av tiltak, og ved valg mellom ulike tiltak.

For å sikre bedre kunnskapsgrunnlag ved håndtering av kriser som rammer samfunnet bredt, og spesielt der hvor helhetlige tverrfaglige vurderinger er nødvendig, vil departementet etablere en mekanisme for opprettelse av et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

Ekspertutvalget skal ikke ha løpende oppgaver i beredskapsarbeidet i det daglige, men opprettes ved behov i krisesituasjoner. Behov for å aktivere ekspertutvalget vurderes av Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Helseberedskapsrådet, lederdepartementet og andre berørte departementer, eventuelt etter avklaring i regjering. Sammensetningen av, og rapporteringslinjene til, et eller eventuelt flere ekspertutvalg, avklares mellom berørte departementer og ved behov i regjeringen. Departementet legger til grunn at aktivering av ekspertutvalget vil være aktuelt ved håndtering av nasjonale smittevernhendelser, men også andre ekstraordinære hendelser av noe omfang og varighet.

Ekspertutvalget inngår i modellen for helseberedskap. Innretningen skal henge sammen med det overordnede arbeidet med samfunnssikkerhet som Justis- og beredskapsdepartementet er konstitusjonelt ansvarlig for. Det skal bygges inn fleksibilitet som sikrer at sammensetning og rapporteringslinjer er i tråd med det overordnede samfunnssikkerhetsarbeidet.

Oppnevning av ekspertutvalget, herunder hvilken ekspertise som skal være representert, vil bero på den konkrete krisen som har oppstått. Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke helseberedskapssekretariatet for å legge til rette for at ekspertutvalget raskt kan etableres. Kompetanse som vil være viktig er blant annet medisinskfaglig, helseøkonomisk, samfunnsøkonomisk, juridisk og etisk kompetanse. Ekspertutvalget bør i sitt arbeid også innhente vurderinger fra statsforvalter, kommuner, KS, spesialisthelsetjenesten, ideelle aktører, frivillige organisasjoner og næringsliv, som beskriver hvordan krisen påvirker ulike sektorer og vurderer konsekvenser av aktuelle tiltak.

Ekspertutvalget vil sikre større tilgang på kunnskapsressurser og bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag i kriser, herunder samfunnsøkonomiske vurderinger av aktuelle smittevern- og beredskapstiltak. Ekspertutvalget vil være egnet for å synliggjøre usikkerhet og uenigheter knyttet til ulike tiltak.

Ekspertutvalgets hovedoppgaver ved krisehåndtering:

• Utrede og gjennomføre helhetlige vurderinger for et bredere kunnskapsgrunnlag for strategi og håndtering av kriser som faller innenfor helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvarsområde.

• Ha kontakt mot kunnskapsmiljøer for å trekke på bredere kompetanse og større ressurser for analyser.

• Gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser av smittevern- og beredskapstiltak og utrede hvordan negative konsekvenser av tiltak kan reduseres ved bedre målretting av tiltakene.

• Ved behov nedsette spesifikke tematiske grupper for å dekke sentrale kunnskapsbehov (for eksempel modelleringsgrupper).

2.3 Kommuner og statsforvalter

Kommunenes arbeid med beredskap og vern mot helsetrusler

En sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er grunnlaget for en god helseberedskap og er avgjørende for å redusere konsekvenser av kriser. Kommunene har ansvar for å beskytte innbyggerne mot helsetrusler og sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, også i kriser.

Felles planforutsetninger som skal danne grunnlag for en helhetlig helseberedskap omfatter også kommunal sektor. Kommuner har etter helseberedskapsloven ansvar for å lage beredskapsplaner for helse- og omsorgstjenester og oppgaver etter folkehelselovens bestemmelse om miljørettet helsevern. I den kommende revisjonen av helseberedskapsloven og smittevernloven vil også reglene knyttet til krav om beredskapsplaner bli vurdert. I forskrift om helseberedskap står det at aktørenes beredskapsplaner skal bygge på planforutsetninger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil legge til rette for faglig støtte til kommunenes arbeid med helseberedskap og sikre at kommuneperspektivet ivaretas i utvikling og fastsetting av felles planforutsetninger. Utvalgene skal legge til rette for at kommunenes erfaringer og perspektiv inngår i arbeidet med risikoområdene, jf. omtale av utvalg på etatsnivå i punkt 2.2.1.

For å legge til rette for felles rammer og forståelse av eventuelle nasjonale tiltak ved en helsekrise, vil helse- og omsorgsministeren invitere til jevnlige dialogmøter med statsforvaltere og kommunene om status i helseberedskapsarbeidet. Dialogen er ment å bygge et fundament også for samhandling i kriser som berører helse.

Helseberedskapen i Norge har en styrke ved at mye ansvar, kompetanse og virkemidler ligger på kommunalt nivå. Kjennskap til lokale forhold gir en mer målrettet og tilpasset håndtering av hendelser og kriser nært de som berøres, samt mulighet til fleksibilitet og omstillingsevne i responsen. Under covid-19-pandemien viste kommunene stor evne til å mobilisere ressurser til blant annet smittesporing, vaksinasjon og omstilling av virksomheter til å begrense smitte og ivareta innbyggerne. I utvikling av helseberedskapen er kommunenes rolle viktig å ivareta.

Boks 2.2 Kommuneoverlegen var avgjørende i pandemihåndteringen

Under covid-19-pandemien ble det vedtatt tiltak både nasjonalt og lokalt i landets kommuner. Kommuneoverlegene hadde en sentral rolle, blant annet med å formidle og iverksette nasjonale tiltak i kommunen, og med å vurdere, anbefale og følge opp lokale tiltak. I dette arbeidet brukes både lokalkunnskap og samfunnsmedisinsk kompetanse.

Koronakommisjonens rapport del 2 understreket den sentrale rollen kommuneoverlegene hadde i håndteringen av pandemien.

Forstørr bilde

Foto: Bjørn Lønnum Andreassen, Frøya.no.

Kommunene trenger tilstrekkelig samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern, for å beskytte innbyggerne mot helsetrusler. Kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse er også en forutsetning for dette. Det er stor variasjon i størrelsen på kommunene i Norge. Det kan være krevende for enkeltkommuner å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forebygge og håndtere helsetrusler.

Kommunene og kommuneoverlegenes situasjon ble særskilt vurdert av Koronakommisjonen i deres rapport del 2.9 I Folkehelsemeldinga varslet regjeringen at den vil vurdere hvordan kommunenes samfunnsmedisinske ansvar kan ivaretas ved interkommunale løsninger, samt tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse for kommuneoverleger.10 I tråd med anbefalingene fra koronakommisjonen vil regjeringen klargjøre kapasitet, tilgjengelighet og oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen. Det må finnes planer for kontinuerlig bemanning og for oppskalering av samfunnsmedisinsk kapasitet ved hendelser som krever flere ressurser over tid. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en nasjonal veileder for de samfunnsmedisinske oppgavene til kommunene og for oppgaver og funksjonen til kommuneoverlegen. Dette vil også gjelde for andre trusler mot liv og helse. Veilederen vil bidra til å klargjøre hvilke forventninger som stilles til kommunen innen dette området.

Kommunalt smittevernarbeid krever tiltak som kan påvirke mange sektorer i kommunen. Smittevern og beredskap for andre helsetrusler skal integreres i kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid og beredskap på en bedre måte enn i dag. Det vil blant annet måtte vurderes behov for endringer i relevant regelverk som helseberedskapsloven, smittevernloven og folkehelseloven.

Kommuneoverlegefunksjonen er nærmere omtalt i Folkehelsemeldinga.11

Statsforvalteren som bindeledd og samordner i helseberedskapen

Statsforvalteren skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten i fylket. Statsforvalteren skal ta samordningsinitiativ i fylket overfor andre statlige virksomheter og andre aktører der det er aktuelt, for å sikre at nasjonale mål nås på tvers av nivå og sektorer, samt for å sikre samordning av statens styring av kommunene.12

Statsforvalteren skal bidra til å iverksette nasjonal politikk innen helseberedskap. Dette innebærer blant annet å formidle til kommuner og andre aktører hvilke regionale planforutsetninger som er fastsatt og som gir føringer for kommunal helseberedskap. Videre skal statsforvalter gi faglig støtte til kommunene og bidra til at kommunal sektor og sentrale myndigheter er samordnet i arbeidet med vern mot helsetrusler og krisehåndtering.

Pandemien tydeliggjorde statsforvalters sentrale rolle som bindeledd mellom sentrale myndigheter og kommunal sektor. Dette gjaldt både ved innsamling og koordinering av informasjon om håndtering og utfordringer i kommunene, ved formidling av informasjon fra sentrale myndigheter om iverksatte tiltak og ved samordning mellom kommunene i fylket. I arbeidet med helseberedskapen mener regjeringen det er viktig å styrke og videreutvikle statsforvalters rolle som iverksetter og bindeledd mellom stat og kommune. Dette skal gjøres gjennom å inkludere en representant fra statsforvalterne i Helseberedskapsrådet. Videre etableres det et årlig helseberedskapsmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og statsforvalterne som er ment som en arena for gjensidig informasjonsutveksling.

Statsforvalteren er ilagt en samordnende rolle mellom statlige myndigheter og kommunal sektor i helseberedskapsarbeidet, og har derfor en særlig viktig rolle i å forstå og sette seg inn i kommunenes situasjon, utfordringer og behov. Videre skal alle aktører i Helseberedskapsrådet sørge for at kommuneperspektivet inngår i arbeidet. Som en koordinerende instans i beredskapsarbeidet, er det viktig at statsforvalter påser at informasjonsflyten og involveringen er av en slik karakter at den oppleves gjensidig. Det understrekes at statsforvalter har et særlig ansvar for å sikre at kommunenes utfordringer når sentrale myndigheter, inkludert de ulike perspektivene som følger av mangfoldet av kommuner i Norge.

2.4 Kunnskap i krise

God beredskap krever sterke fagmiljøer og effektive systemer for overvåkning, analyser og risikovurderinger som grunnlag for scenarioer, planarbeid, krisehåndtering og læring. Koronakommisjonen pekte i sin første rapport på behovet for å styrke helseberedskapen med bedre infrastruktur for deling av informasjon og bedre kapasitet for overvåking og kunnskapsproduksjon. Mangelfull informasjonsflyt mellom digitale løsninger under pandemien bidro til merarbeid, ineffektive prosesser og manuell håndtering. Også Holden-IV-utvalget løftet frem behovet for rask og presis informasjon som grunnlag for krisehåndtering.

Regjeringen arbeider for etablering av et effektivt kunnskapssystem og legger vekt på strukturer som brukes i det daglige, som er fleksible og som kan skaleres opp i en krise. Dette omfatter helhetlige og effektive systemer for å hente inn data (datafangst), slik som registre, befolkningsundersøkelser, måleutstyr, laboratorier, nasjonale felleskomponenter og internasjonale meldesystemer mv. Det gjelder også tekniske systemer for kobling og utlevering av data, slik som felles plattformer, standarder mv. Juridiske avklaringer av hva som kan kobles både i det daglige og i kriser er nødvendig. Økt digitalisering og automatisering, samt bruk av allerede innsamlet informasjon i ulike registre og databaser, vil styrke overvåkingen og redusere behov for manuelle prosesser.

Kunnskap under krisehåndtering

En viktig lærdom fra pandemien var betydningen av fleksibel og rask respons som var tilpasset endringer i situasjonen. Dette gir bedre mulighet til å ha kontroll på krisen og dermed å minimere de samfunnsmessige konsekvensene. Mister vi kontroll kan det kreves mer omfattende tiltak inntil kontroll er gjenvunnet. Tiltakene må være forholdsmessige slik at de negative konsekvensene av tiltakene ikke er større enn konsekvensene av krisen over tid, i tillegg til at det må være praktisk og ressursmessig mulig å gjennomføre tiltakene. Dette krever løpende vurdering av krisen, kunnskap om effektive tiltak og kunnskap om konsekvensene. Samtidig er det viktig å kunne iverksette tiltak i tide dersom situasjonen er veldig usikker. For sene, upresise eller for omfattende tiltak kan ha store menneskelige og samfunnsmessige kostnader.

Tverrdepartemental gjennomgang av regelverk og infrastruktur

Regjeringen har formalisert og styrket det tverrdepartementale arbeidet for å vurdere (i) juridiske og etiske problemstillinger rundt innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data i kriser og (ii) effektiv og sikker infrastruktur for tilgang til, deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser. Det er nedsatt to ekspertgrupper som har utredet hver av de to temaene.13

Ekspertgruppen som har vurdert juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring og bruk av data, har foreslått flere tiltak for å fjerne hindringer i regelverket. Forslagene omfatter blant annet endringer i helseberedskapsloven knyttet til bruken av beredskapsregister og endringer i helseforskningsloven om å unnta rene registerstudier fra krav om godkjenning fra regional etisk komité (REK). Videre er det foreslått å gi REK mulighet til å gi unntak fra kravet om samtykke fra forskningsdeltakerne der det ikke er risiko for noen skade, og endringer i helseregisterloven for å åpne for at helseregistrene alltid kan benyttes til forsknings- og statistikkformål dersom lovens øvrige vilkår er oppfylt.

Helseforskningsloven er i liten grad endret siden den trådte i kraft i 2009. På bakgrunn av tilrådingene fra ekspertgruppen, og ut fra medisinske, teknologiske og organisatoriske endringer generelt, vil regjeringen starte et arbeid med å gjennomgå helseforskningsloven og annet regelverk som regulerer helseforskning. I departementets pågående arbeid med revisjon av regelverk om helseberedskap og smittevern, vil også flere av ekspertgruppens forslag bli vurdert.

Ekspertgruppen som har vurdert effektiv og sikker infrastruktur for deling og bruk av data i kriser legger vekt på at det allerede finnes målsettinger om tilgjengeliggjøring av offentlige data gjennom god forvaltning av metadata, utvikling og bruk av fellestjenester for enklere deling av data, og gjenbruk av data slik at de samme dataene ikke må samles inn flere ganger. Regjeringen vil derfor følge opp etterlevelse av forventningene om «orden i eget hus».14

I kriser er behovet for oppdatert kunnskap langt større enn i normalsituasjonen. Kunnskapsproduksjon krever data, analysekapasitet, kvalifisert personell og sterke fagmiljøer. Mangel på tilgjengelig kompetanse kan være kritisk i en krise. Regjeringen vil legge til rette for enklere tilgang til kompetanse og kunnskap i en krisesituasjon ved i større grad å integrere innhenting av kunnskap og håndtering av data i helseberedskapsplanene.

Norge har god smittevernkompetanse blant annet i Folkehelseinstituttet og i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det varierende smittevernkompetanse i helse- og omsorgstjenesten totalt sett og i kommunene. Denne sårbarheten kan være kritisk i en krise. Regjeringen vil legge bedre til rette for gode fagmiljøer innen samfunnsmedisin, herunder smittevern, i kommuner. Eventuell styrking av smittevernkompetansen i helse- og omsorgstjenesten blir vurdert som en del av arbeidet med handlingsplan for bedre smittevern. Helse- og omsorgstjenesten og kommunene er avhengig av tett dialog med sentrale myndigheter for faglige råd i kriser, som ofte preges av stor usikkerhet.

Norges forskningsråd er bedt om å utrede et mulig rammeverk for hvordan analysekapasitet og infrastruktur raskt kan oppskaleres i kriser. Utredningen vil inneholde vurderinger av muligheter for oppskalering ved behov for styrket kapasitet i departementene, i underliggende etater og virksomheter, utsetting av oppdrag og tilgang til forsknings- og datainfrastruktur. Forskningsrådet vil legge frem resultatene av arbeidet i en rapport høsten 2023.

Helseberedskapsloven gir Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hjemmel for å etablere beredskapsregistre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner. Hjemmelen ble benyttet under covid-19-pandemien for etablering av beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19)15, som var avgjørende for den løpende overvåkingen av pandemien og som grunnlag for analyser for å få kunnskap om håndteringen av pandemien. Erfaringene fra Beredt C19 har vært sentrale for begge ekspertgruppene.

På bakgrunn av ekspertgrupperapportene og øvrig pågående arbeid i departementene er følgende fire områder identifisert for videre arbeid:16

• Kunnskapsberedskap må få en tydeligere plass i norsk beredskapsarbeid.

• Departementene bør stimulere til bedre evalueringer, inkludert bedre tilrettelegging for randomiserte forsøk og andre kvasieksperimentelle metoder.17

• Rask tilgang til data og forsvarlig viderebruk av data.

• Dataflyten mellom forvaltningsnivåene og kommunene imellom bør bedres.

Internasjonal deling av data og analyser

Koronakommisjonens rapport del 2 pekte på at det er et stort potensial i å styrke det internasjonale samarbeidet for overvåking, analyse og varsling om grenseoverskridende helsetrusler. Norge må dele data og kunnskap internasjonalt for å bidra inn i den globale overvåkingen og kunnskapsproduksjonen. Det betyr behov for å delta i internasjonale prosjekter og nettverk, og utvikle infrastrukturer og regelverk som understøtter deling av analyser og data. Samarbeidet skal utvides, styrkes og systematiseres, og rapporteringene skal inngå i analyseunderlaget til Helseberedskapsrådet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) legger stor vekt på at landene har gode og robuste overvåkingssystemer for å oppdage, rapportere om og håndtere en trussel som kan ha betydning for flere land. Deltagelse i internasjonale overvåkingsnettverk og varslingssystemer er derfor en viktig del av helseberedskapen.

Gjennom WHOs internasjonale helsereglementet og EUs regelverk innen helseberedskap, er Norge forpliktet til å ha systemer for å oppdage, vurdere, rapportere og respondere på hendelser som kan ha betydning for flere land. Tilsvarende er det etablert samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), NATO og OECD. Norge tar også del i Nordisk helseberedskapsavtale som gir rammer for nordisk samarbeid og som blant annet omfatter informasjonsutveksling ved kriser.

EU-kommisjonen har fremmet forslag til en forordning om Det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space, EHDS). Et europeisk helsedataområde vil få stor betydning for vårt nasjonale arbeid med å forenkle tilgang til data blant annet i helsekriser. Forordningen vil være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata og dermed styrke helseberedskapen.