2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølgingen av Sametingets årsmelding

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold som det er viktig å ta vare på og videreutvikle. Grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapningen som skjer i alle deler av landet. Regjeringen vil derfor legge til rette for en politikk som bidrar til å skape et robust og mangfoldig næringsliv.

De siste årene har vi sett en utvikling med økende tilflytting fra små lokalsamfunn til byer og større tettsteder. I tillegg ser vi en nedgang i andelen ansatte i primærnæringene. For samisk kultur er denne utviklingen spesielt utfordrende, nettopp fordi språk og tradisjon er nært knyttet til samiske lokalsamfunn og primærnæringer.

Økt tilflytting av samer byr på nye utfordringer for bykommuner som får et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov. Sametinget har over flere år arbeidet målrettet med å inngå samarbeidsavtaler med regionale og statlige aktører samt bykommuner som Tromsø og Bodø. Det samiske perspektivet blir gjennom disse avtalene satt på den politiske dagsordenen på en tydelig måte. Avtalene bidrar positivt i samfunnsutviklingen og har stor betydning for enkeltindividers mulighet til å bevare og utvikle egen samiske identitet.

2.1 Sametingets rolle, myndighet og utvalgte saksområder

I 2014 var det 25 år siden det første Sametinget ble åpnet. Sametinget markerte 25-årsjubilet under Sametingets plenumsuke i oktober 2014.

Siden etableringen i 1989 har det skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene for Sametingets stilling og handlingsrom. Sametinget er gitt myndighet gjennom særlover og -forskrifter på flere områder. Forvaltningsoppgaver som tidligere lå under fagdepartementenes ansvarsområder er overført til Sametinget. Sametinget er også unntatt fra bruttobudsjetteringsprinsippet, og har dermed stor frihet og ansvar for selv å foreta egne prioriteringer. Videre er det etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, jf. omtale under kap. 2.6.

Sametinget mottok i 2014 tildelinger over Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementets budsjetter.

I 2014 fikk Sametinget tildelt 421,3 mill. kroner (inkl. Samefolkets fond) over fagdepartementenes budsjetter. Sametinget mottok også 5,7 mill. kroner fra Riksantikvaren, 158 908 kroner fra Troms fylkeskommune og 363 947 kroner fra Nordland fylkeskommune. Totalt forvaltet Sametinget 427,8 mill. kroner i 2014.

Det blir i denne meldingen til Stortinget gitt omtaler av Sametingets bruk av tildelte budsjettmidler i 2014 på utvalgte områder.

Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat. Sametingets plenum satte av totalt 135,7 mill. kroner til drift av Sametinget i 2014. Utgiftene til den politiske driften av Sametinget utgjorde 33,1 mill. kroner, hvorav de største utgiftspostene var plenum, plenumsledelsen og sametingsrådet. I Sametingets administrasjon var det 141 årsverk per 31. desember 2014. De administrative utgiftene utgjorde 102,6 mill. kroner i 2014.

Sametinget hadde i sitt regnskap for 2013 en negativ balanse på 6,97 mill. kroner. I Sametingets reviderte budsjett for 2014 ble det foretatt en inndekning av den negative balansen. Inndekningen ble gjort ved å redusere de søkerbaserte tilskuddsordningene, ordningene som hadde størst overforbruk, egeninitierte prosjekter som ikke var igangsatt og utviklingstilskudd til kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Ved å slå sammen komité- og plenumsukene i november/desember 2014 gjorde Sametinget også en innsparing av driftsutgiftene på politisk nivå.

Sametinget har i samtaler med Kommunal- og moderniseringsdepartementet vist til at dagens budsjettordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, oppleves som både byråkratiske og politisk utfordrende. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å ferdigstille dette arbeidet i løpet av 2015.

Regjeringen viderefører forhandlingene med Sverige og Finland om en felles nordisk samekonvensjon. Det er i konsultasjoner oppnådd enighet med Sametinget om et mandat for forhandlingene.

Sametingets internasjonale arbeid var i 2014 konsentrert om prosessen fram mot FNs verdenskonferanse for urfolk, som ble avholdt 22. og 23. september 2014 i New York. Norske myndigheter, og de norske samenes representanter, spilte en sentral rolle både for å få avholdt konferansen og i forhandlingene om sluttdokumentet fra konferansen. I sluttdokumentet, som ble enstemmig vedtatt, bekreftet medlemsstatene sin støtte til FNs urfolkserklæring fra 2007 og forpliktet seg til ulike tiltak for å iverksette den. Sluttdokumentet gir imidlertid statene et handlingsrom med hensyn til oppfølgingen. Da urfolkserklæringen ble vedtatt, la Norge til grunn at erklæringen var i tråd med allerede gjeldende politikk. De politiske forpliktelsene i sluttdokumentet fra urfolkskonferansen anses for Norges del ikke å gå lengre enn FNs urfolkserklæring. Sametinget har i møter med Kommunal- og moderniseringsdepartementet signalisert ønske om en oppfølging av sluttdokumentet på nasjonalt nivå. Sametingets oppfølging av verdenskonferansen er redegjort for i Sametingets egen melding om solidaritet og internasjonalt arbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet avventer en skriftlig vurdering fra Sametinget av hvilke utfordringer de mener gjenstår i den nasjonale gjennomføringen av målsettingene i FNs urfolkserklæring, og hvilke bestemmelser disse utfordringene knytter seg til.

2.2 Samiske språk

De samiske språkene er viktige kulturbærere og sørger for videreføring av samiske verdier og kunnskap mellom generasjoner. Språkene er små og sårbare, særlig sør- og lulesamisk. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en politikk som sikrer de samiske språkenes framtid i Norge.

De samiske språkene blir ivaretatt gjennom internasjonale konvensjoner og nasjonale rettsregler. Flere offentlige virksomheter jobber aktivt med samiske språk, og de er mer synlig enn noen gang. Situasjonen for de samiske språkene er likevel alvorlig. Av de samiske språkene som er og har vært i bruk i Norge, har UNESCO i sin «røde liste» klassifisert østsamisk, pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet.

Sametingets to hovedmålsettinger for språkarbeidet er å øke bruken av samiske språk og øke antallet samiske språkbrukere. Totalt fordelte Sametinget 75,8 mill. kroner til ulike språktiltak i 2014. Av dette satte Sametinget av 68,2 mill. kroner til ulike tiltak som kan stimulere til økt bruk av samiske språk, hvorav 44,9 mill. kroner ble fordelt som tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget tildeler tospråklighetstilskuddet på grunnlag av samarbeidsavtaler mellom kommunene og Sametinget, innsendte aktivitetsplaner og rapporter. Ordningen med samarbeidsavtaler mellom Sametinget og kommunene, og beregningskriteriene for tospråklighetstilskuddet, er under evaluering. Sametinget forventer at evalueringen blir ferdigstilt i løpet av 2015.

Sametinget er opptatt av å sikre gode rammevilkår for de samiske språksentrene. Språksentrene er viktige språkarenaer, og bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur i sine virkeområder. I 2014 tildelte Sametinget 13,9 mill. kroner i 2014 i tilskudd til språksentrene.

Sametingets egen søkerbaserte tilskuddspost Samiske språkprosjekter, hadde i 2014 en ramme på 7,6 mill. kroner.

Sametinget satte av 7,6 mill. kroner til ulike tiltak som kan stimulere til å øke antallet språkbrukere, slik som for eksempel stipend til elever med samisk i fagkretsen i videregående skole, talesyntese og Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter.

Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter, som ble etablert av sametingene i Norge, Sverige og Finland i 2013, er et felles nordisk språkorgan med fokus på språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling. Regjeringen sørget for å sikre den norske delen av finansieringen av senteret ved å øke Sametingets budsjett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015. I tillegg finansieres senteret med Interreg-midler.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samiske språk. Samtidig har norske myndigheter et overordnet ansvar. Det vil alltid være et statlig ansvar å sørge for at samiske språk vernes og videreutvikles. Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ivareta samiske språkbrukeres rettigheter innenfor sitt arbeidsområde. Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement, og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar for forvaltningen av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).

Regjeringen satte 19. september 2014 ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Mandatet slår fast at utvalget blant annet skal vurdere dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, prosedyrer for innlemmelse, og om det bør innføres et mer fleksibelt regelverk. Aktuelle løsninger skal vurderes i lys av arbeidet med kommunereformen. Det ble konsultert med Sametinget om mandatet. Sametinget foreslo også medlemmer til utvalget. Utvalget skal levere en delrapport om struktur og kommunenes forpliktelser knyttet til samelovens språkregler i februar 2016. Den endelige rapporten vil bli lagt fram i august 2016.

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanens virketid er forlenget til ut 2016, og det vil bli laget en sluttrapport ved periodens utløp.

Sametinget har reist spørsmål om tidsperspektivet i arbeidet med å innføre samiske tegn i offentlig forvaltning. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, forutsetter at IKT-løsningene kan «snakke sammen». Til dette trengs det felles standarder som sikrer at grensesnittene mellom systemene fungerer som de skal. Det er behov for ulike IKT-standarder. En av de viktigste grepene som har blitt tatt for å sikre felles standarder i offentlig sektor er forskriften om IT-standarder i forvaltningen. Denne forskriften setter krav til blant annet bruk av felles tegnsett i kommunikasjon mellom virksomheter og i nye løsninger. En konsekvens av dette er at andelen fagsystemer som støtter samiske tegn vil øke på sikt.

2.3 Samisk kultur og kulturminner

Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samiske språk, kultur og tradisjoner. I samepolitikken som har vært ført de siste ti-årene, har norske myndigheter lagt til grunn at samene selv skal kunne ha reell innflytelse i spørsmål som angår dem.

Sametinget er en viktig premissgiver for utviklingen av samisk kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Formålet med bevilgningen er å bidra til Sametingets arbeid med å nå sine hovedmål på kunst- og kulturområdet. I 2014 utgjorde tildelingen over budsjettposten 77,2 mill. kroner. Sametinget disponerer bevilgningen etter egne prioriteringer.

Sametingets årsmelding 2014 viser at Sametinget prioriterer kulturformål høyt. I 2014 tildelte Sametinget 104,1 mill. kroner til ulike kulturformål. Av dette beløpet tildelte Sametinget 68,7 mill. kroner i tilskudd til ulike samiske kulturinstitusjoner, som kulturhus, kulturformidlingsinstitusjoner, teatre, festivaler og museer. Videre ble det tildelt 22,3 mill. kroner til tiltak som bidrar til at kunstnere har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet, herunder samisk kunstneravtale og søknadsbaserte ordninger. Ved fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS for 2013 mottok Sametinget i 2014 750 000 kroner til tiltak for å opprettholde og videreutvikle særegne samiske idrettsaktiviteter. Sametinget tildelte 2,7 mill. kroner i tilskudd til tiltak som stimulerer til økt mangfold av idrettsaktiviteter. For Sametinget er det viktig å sikre den samiske befolkningen tilgang til et større mangfold av samiske medier som synliggjør samisk språk, kultur og samfunnsliv. I 2014 satte Sametinget av 3,8 mill. kroner til formålet. I tillegg til avsetningen til kulturformål ble det satt av 8,7 mill. kroner til bibliotekformål/samiske bokbusser.

Stortinget vedtok i 2014 å bevilge midler til oppstart av nytt, redusert forprosjekt for Saemien Sijte i statsbudsjettet for 2015 under kap 2445, post 31. På grunnlag av Stortingets vedtak og etter vurderinger i samråd med brukerne og Statsbygg, har Kulturdepartementet i 2015 gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for et nytt, redusert bygg.

Samiske kulturminner er viktige kilder til kunnskap om samisk forhistorie og historie både for det samiske samfunnet og for samfunnet generelt. De utgjør en vesentlig miljøressurs og har stor betydning for identitetsbygging, samfunnsbygging og verdiskaping i samiske lokalsamfunn. Vern, forvaltning og formidling av samiske kulturminner er derfor et viktig arbeidsfelt for Sametinget. Kulturminnene synliggjør samiske kulturmiljøer og samisk tilstedeværelse, og de formidler kunnskap om livsvilkår, overlevelesestrategier, ressursbruk, trosforestillinger og tilpasninger til landskapet, og om samhandling og utveksling med nabofolk.

Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner. Sametinget fikk i 2014 tildelt 3,3 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Miljøverndepartementets budsjett.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete samiske bygninger. Målsetningen er at arbeidet skal være sluttført innen 2017. Sametinget er prosjektleder for bygningsregistreringen og fikk i 2014 tildelt 4 mill. kroner til formålet. Prosjektet må ses i sammenheng med det pågående prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminner, hvor målet blant annet er å få en bedre oversikt over omfanget og tilstanden til de samiske fredete kulturminnene. I 2014 mottok Sametinget 2 mill. kroner til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. I tillegg mottok Sametinget 250 000 kroner til verdiskapingsprosjektet Krigsminner i Nord-Salten og 820 000 kroner til bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer.

Det er anerkjent at den flytende 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner, kan bli en utfordring i nær framtid. Det er derfor tatt initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å se nærmere på et behov for lovendringer i dagens forvaltning.

Pilotprosjektet Árbediehtu (som på nordsamisk betyr tradisjonell kunnskap) ble etablert ved Samisk Høgskole fra 2008. Prosjektperioden er forlenget ut 2016. Árbediehtu-prosjektet har som mål å innhente, dokumentere, systematisere og formidle samisk tradisjonell kunnskap i Norge, særlig når det gjelder naturforståelse og naturbruk. Det er et langsiktig mål at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den blant annet kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser. Et arbeidsmål i 2015 er å utvikle Samisk høgskoles samarbeid med både lokale aktører i Norge og relevante fagmiljøer. I arbeidet med prosjektet skal det tas hensyn til samiske tradisjonsbærere og samiske lokalsamfunn. Prosjektet finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget i fellesskap.

Sámi allaskuvla/Samisk høgskole har opprettet studiet Árbediehtu/Tradisjonell kunnskap. Studiet er på 30 studiepoeng og gir utdanning i dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap. Sametinget har opprettet en tilskuddsordning for tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen. Målet er å sikre at tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk blir overført til de kommende generasjoner.

2.4 Næringsutvikling, miljø og areal

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Ulike deler av landet står overfor ulike utfordringer og muligheter. Befolkningsgrunnlag, flyttetendenser, næringsstruktur og næringsutvikling påvirker den regionale utviklingen. Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. I Sundvolden-erklæringen har regjeringen sagt at den vil prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet.

Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2014 tildelte Sametinget totalt 34,2 mill. kroner til ulike næringsformål.

Analyser utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Sametinget viser at antallet ansatte i primærnæringene, industrien og tekniske tjenester i Norge har sunket med 17 prosent siden år 2000. Marine næringer, reindrift og jordbruk er viktige kulturbærere og utgjør en sentral del av næringslivet i samiske områder. Sametinget er derfor spesielt bekymret for nedgangen innenfor primærnæringene. I 2014 tildelte Sametinget 10,8 mill. kroner til tiltak som bidrar til å bevare og utvikle primærnæringene.

De samiske kulturnæringene har, etter Sametingets vurdering, potensiale for å bli en av de viktigste næringsveiene i fremtiden. Sametinget har derfor i 2014 satset spesielt på kompetanseheving, nettverksbygging og lønnsomhet i utviklingen av kulturnæringer. Et eget bedriftsutviklingsprogram for kulturnæringsbransjen er også blitt igangsatt. I 2014 tildelte Sametinget 14,4 mill. kroner til ulike tiltak som kan stimulere til flere samiske kunst- og kulturbaserte arbeidsplasser. Av dette tildelte Sametinget totalt 9,4 mill. kroner til tiltak som skal bidra til å øke lønnsomheten, omsetningen og rekrutteringen til duodjinæringen.

Sametinget har over flere år arbeidet aktivt for å opparbeide et godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter og utviklingsaktører. I 2014 tildelte Sametinget 4,3 mill. kroner til ulike regionale utviklingstiltak.

Sametinget er i plan- og bygningslovens § 5-4, tredje ledd, gitt myndighet til å fremme innsigelser i planforslag som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. I 2014 benyttet Sametinget sin innsigelsesrett i blant annet Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2014–2026 og Kommuneplanen Byplan Sortland (Blåbyen) 2014–2026. Sametinget fremmet også innsigelser i kommuneplaner der nye bruksformer truer tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder eller kan medføre irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske. I tillegg fremmet Sametinget innsigelser mot søknader om småkraftverk i Fauske, Bodø og Balsfjord kommuner og i Vest-Finnmark. Sametinget mente at det i disse sakene ikke var blitt gjort en samlet vurdering av hvilke konsekvenser småkraftutbygging ville få for reindriftsnæringen.

Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. Samtidig er det i Sundvolden-erklæringen gjort klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringene. Det vil derfor være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget ved mineralvirksomhet i samiske områder. Konsultasjonsordningen vil gjelde enten det er snakk om konkrete saker om mineralvirksomhet eller det vurderes endringer i lovverket. I planprosesser etter plan- og bygningsloven oppfylles konsultasjonsplikten overfor Sametinget gjennom Sametingets medvirkning etter loven, og som innsigelsesmyndighet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente i mars 2014 reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Departementet mener det er viktig å utnytte gode mineralforekomster og at lokalsamfunn som Kvalsund får vekst og utvikling. Departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes. Sametinget og Miljødirektoratet har påbegynt konsultasjoner om søknaden fra Nussir ASA om tillatelse til å deponere avgangsmasse fra kobbergruven i sjøen.

I FNs menneskerettighetsråds Universal Periodic Review of Norway i 2013 fikk Norge anbefalingen: «Sustain its dialogue with indigenous groups affected by the intensified state’s mining activities in the North and to reach an agreement that is acceptable for both sides». Norge har gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU) siden 2011 gjennomført omfattende geofysisk kartlegging fra fly og helikopter i Nord-Norge. NGU har hatt dialog med berørte samiske interesser for å sikre at kartleggingen gjennomføres på en slik måte at den ikke medfører ulemper for reindriften. Norge aksepterte anbefalingen med det utgangspunkt at den statlige mineralaktiviteten i nordområdene – NGUs kartlegging – var gjennomført på en måte som også var akseptabel for samiske interesser.

Sametinget skriver i sin årsmelding at Sametinget i 2014 gjennom egne vedtak har bedt regjeringen raskt å ta initiativ til konsultasjoner med sikte på endringer av mineralloven. En eventuell endring av mineralloven vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2007:13 Den nye sameretten.

I forbindelse med melding til Stortinget om evaluering av forvaltningen av kongekrabbe, bemerker Sametinget at det ble avholdt flere konsultasjoner på både politisk og administrativt nivå og at konsultasjonene ikke førte til enighet om alle tiltak i meldingen. Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at konsultasjonene fortsatte i 2015, og det ble oppnådd enighet om de fleste tiltakene i meldingen. På noen viktige punkter ble det likevel ikke oppnådd enighet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.4 i Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.

Sametinget bemerker også i sin årsrapport at de ønsket å konsultere om endringene i deltakerloven, uten å nå frem med det. Sametinget ytret i denne forbindelse bekymring for at endringene i deltakerloven skal gjøre det mulig for private aktører å inngå privatrettslige avtaler om omsetning av kvoter, og at en slik strukturering vil føre til ytterligere omsetning av fisketillatelser. Endringene i deltakerloven er et rent forenklingstiltak, og endringene har den konsekvens at man i et praktisk tilfelle går fra tre til en søknad. Disse prosessene har vært mest aktuelle i sør-norske områder i den større kystflåten, og ikke i like stor grad i den mindre kystflåten som er mest til stede i sjøsamiske områder. Endringene som ble foreslått i deltakerloven har etter Nærings- og fiskeridepartementets syn ikke spesielle konsekvenser for sjøsamiske områder. Departementet mente derfor at det ikke var plikt til å konsultere i denne saken etter konsultasjonsavtalen.

Etter initiativ fra Norge ble det i 2012 igangsatt forhandlinger for å få på plass en ny avtale med Finland om fisket i Tanaelva. Målet var å få på plass en avtale som kunne redusere fiskepresset på laksebestandene i elva fra og med 2015. Etter det siste forhandlingsmøtet i november 2014 ble det klart at en ny avtale tidligst kan være på plass i 2017. Klima- og miljøministeren skrev i slutten av juni 2015 et brev til jord- og skogbruksministeren i Finland. I brevet ble det anmodet om en snarlig gjenopptakelse av forhandlingene med sikte på et mer bærekraftig laksefiske og gjenoppbygging av bestandene. Videre ble det i brevet anmodet om et møte på politisk nivå i løpet av august som en innledning til gjenopptakelse av forhandlingene. Et slikt møte ble avholdt 27. august 2015. Hovedkonklusjonen fra møtet er at forhandlingsdelegasjonene skal komme med et omforent forslag innen utgangen av året, slik at en ny avtale kan tre i kraft fra 2017.

Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henholdt til rovdyrforliket og redusere konfliktnivået. Det søkes derfor etter en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt. For å oppnå den todelte målsettingen om både rovvilt og beitedyr i Norge skal områdene som settes av til henholdsvis prioriterte beite- og rovviltområder forvaltes tydeligere. Beredskapen i rovviltforvaltningen skal være høy for å sikre effektive uttak av rovvilt som utgjør et skadepotensial. Terskelen for uttak av rovvilt som utgjør et skadepotensial skal være lav i prioriterte beiteområder, og tilsvarende høy i prioriterte rovviltområder. Når det gjelder prioriterte rovviltområder som samtidig er kalvingsområder, skal det være en lavere terskel for uttak av rovvilt enn det normalt ville vært i slike områder, gitt at enkelte grunnleggende vilkår er oppfylt, i hovedsak at bestandsmålet er oppfylt.

Landbruks- og matdepartementet er i gang med å utarbeide en ny melding til Stortinget om reindriftspolitikken. Det er over 23 år siden sist det ble utarbeidet en slik melding. Meldingen vil være næringsrettet og den skal foreta en gjennomgang og vurdering av næringens utfordringer og politikken på området. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å fremme meldingen til Stortinget ved årsskiftet 2016/2017.

Landbruks- og matdepartementet fikk i august 2015 presentert reintallene for Finnmark. Disse viser at reintallet i hovedsak er redusert til fastsatt nivå. Reintallene per 1. april 2015 viser at siidaandelene i all hovedsak har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. Det innebærer at reintallet i Finnmark totalt sett er under fastsatt nivå. Etter departementets syn er det avgjørende for reindriftens framtid at reintallene holdes på et stabilt bærekraftig nivå. Det er gitt en nærmere redegjørelse for reintallsprosessen i Prop. 68 S (2014–2015) om reindriftsavtalen 2015–2016.

I mars 2014 overleverte en arbeidsgruppe om norsk-svensk reinbeitekonvensjon sin rapport til Norges landbruks- og matminister og Sveriges landsbygdsminister. Landbruks- og matdepartementet har nå løpende kontakt med svenske myndigheter med sikte på å få ratifisert og satt i kraft en ny konvensjon.

I regjeringens nordområdestrategi har også de samiske interessene en viktig plass. Regjeringen mener det er viktig å minske konflikter, og legge til rette for en god dialog mellom industrielle næringsaktører, reindriftsinteresser og myndighetene. Regjeringen har derfor i revidert statsbudsjett for 2015 satt av 1 mill. kroner i tilskuddsmidler til institusjoner og organisasjoner som skal styrke dialogen og bistå samiske interesser i saker om utnyttelse av naturressurser og andre inngrep i tradisjonelle samiske områder. Det vil være opp til Sametinget å fordele midlene.

2.5 Tjenester til borgerne

Trygghet for at man får hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode tjenestetilbud til alle. Regjeringen er opptatt av å sikre et likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen, uavhengig av geografisk, språklig og kulturell bakgrunn.

Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen.

Målsettingen for Sametingets helse- og sosialpolitikk er å sikre at også den samiske befolkningen får et tjenestetilbud som er tilpasset deres behov og rettigheter. Gjennom fordelingen av tilskuddsmidler til ulike helse- og sosialprosjekter bidrar Sametinget til gode helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen.

Sametinget fikk i 2014 tildelt 5,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Deler av denne tildelingen brukte Sametinget til å dekke administrative utgifter ved Sametingets seksjon for helse og sosial. Sametinget tildelte også 2,8 mill. kroner til i alt 19 helse- og sosialprosjekter. De fleste prosjektene hadde, i tråd med Sametingets hovedmålsetning for helse- og sosialpolitikken, som mål å fremme kunnskap om samiske språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud. I tillegg fikk Várdobáiki samiske senter tildelt midler til et brukerrettet tiltak for samiske eldre. Samisk legeforening fikk også tildelt midler til blant annet informasjonsvirksomhet og rekruttering av samiskspråklig helsepersonell.

Det er foretatt endringer i prinsippene for endring av styrerepresentanter til regionale helseforetak og helseforetak. Den nye ordningen legger vekt på at styret settes sammen slik at det samlet har en kompetanse som står i forhold til de oppgavene styret har og de utfordringene de står overfor. Det enkelte styremedlem skal som styremedlem ikke representere geografiske områder, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper. Prinsipielt vil Sametingets årlige konsultasjon med Helse- og omsorgsdepartementet om innspill til Oppdragsdokumentet være en viktigere arena for å bidra til å sikre kvalitet på samiske helsetjenester, framfor styrerepresentasjon.

Tolkeutvalget overleverte 24. september 2014 NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd til Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Utredningen har deretter vært på offentlig høring. Regjeringen vil følge opp flere av de foreslåtte tiltakene i utredningen. Det mest sentrale tiltaket er å igangsette arbeid med ny tolkelov med plikt for offentlig forvaltning til å bruke kvalifisert tolk i saker som særlig berører rettssikkerheten. Regjeringen vil også iverksette ulike tiltak for å bidra til at offentlig sektor får tilgang på tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker i ulike språk. I tillegg vil regjeringen arbeide for at offentlige etater innfører retningslinjer for bestilling av tolketjenester der dette er relevant, og starte et arbeid med å innføre ID-kort for tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Et av medlemmene i utvalget ble utnevnt etter forslag fra Sametinget og Sametinget har også gitt innspill til utredningen i høringsrunden.

Et godt tilrettelagt opplæringstilbud for samiske elever er avgjørende for samiske språks framtid. Elevers rett til opplæring i og på samisk er en viktig forutsetning for at samiske språk skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt eget språk.

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6-4. Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen.

Regjeringen merker seg at Sametingets hovedmål for oppvekst- og utdanningspolitikken er at den samiske befolkningen får kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å delta aktivt i det samiske, nasjonale og internasjonale samfunnet. Sametinget ble i 2014 tildelt 39 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen og 15,1 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud over Kunnskapsdepartementets budsjett. Sametinget fordelte 23,5 mill. kroner til ulike grunnopplæringstiltak, som for eksempel utvikling og produksjon av samiske læringsressurser. Til tiltak som kan bidra til at samiske barnehager holder høy kvalitet fordelte Sametinget i alt 10,3 mill. kroner. Til tiltak til høyere utdanning og forskning fordelte Sametinget i alt 3,7 mill. kroner.

Djupedalutvalget overleverte Kunnskapsdepartementet NOU 2015:2 Å høre til i mars 2015. Utredningen inneholder flere forslag til tiltak for å skape et godt psykososialt skolemiljø for elevene, og motvirke og håndtere mobbing i skolen. Noen av forslagene omhandler spesifikt samiske forhold og tiltak som involverer Sametinget. Utredningen har vært på høring og departementet vurderer nå de ulike forslagene til tiltak.

NOU 2015: 8 Fremtidens skole, utredning fra Ludvigsen-utvalget, er sendt på høring med høringsfrist 15. oktober 2015. Når høringen er avsluttet, vil Kunnskapsdepartementet gå grundig gjennom høringsuttalelsene og vurdere forslagene i NOUen.

Kunnskapsdepartementet er kjent med Sametingets ønsker knyttet til endringer i opplæringsloven og friskoleloven. De forespurte endringene er omfattende og i stor grad budsjettavhengige. Når det gjelder opplæring i og på samisk mv. i godkjente friskoler så omtales dette særskilt i Prop. 84 L (2014–2015), punkt 8.4.2.

2.6 Kommunereformen og hensynet til samiske interesser

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene som urfolk og minoritet blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.

Målet for kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Regjeringen vil redusere den statlige detaljstyringen av kommunene. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Større kommuner kan få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner, og vil i større grad kunne synliggjøre og styrke det samiske.

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk. Det er viktig at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Sametinget har fått tildelt 600 000 kroner for å bistå kommuner i og utenfor samisk forvaltningsområde i kommunereformen.

Regjeringen har i samråd med Sametinget satt ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge (jf. omtale under kapitel 2.2 Samiske språk). Utvalget skal blant annet vurdere dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, prosedyrer for innlemmelse, samt om det bør innføres et mer fleksibelt regelverk. Aktuelle tiltak skal vurderes i lys av arbeidet med kommunereformen. Regjeringen vil ta stilling til spørsmål som gjelder regelverk og forvaltningsområdet for samisk språk etter at utvalget har lagt frem sin utredning. Det vil bli konsultert med Sametinget om aktuelle løsninger.

Arbeidet i språkutvalget skjer samtidig med regjeringens arbeid med kommunereformen. Departementet har derfor også utarbeidet et forslag til midlertidige løsninger for hvordan nye storkommuner, bestående av kommuner både fra forvaltningsområdet for samisk språk og kommuner utenfor, skal praktisere bestemmelsene som gjelder for forvaltningsområdet. Forslaget ligger i hovedsak innenfor gjeldende rett, og innebærer at det i en periode vil kunne gjelde ulike bestemmelser for den tidligere forvaltningskommunen og de øvrige delene av den nye storkommunen. De midlertidige løsningene er ment å skulle legges til grunn hvis det blir aktuelt å iverksette sammenslåingen av kommuner i forvaltningsområdet før det er tatt stilling til språkutvalgets forslag. Departementet har startet konsultasjoner med Sametinget om forslaget.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for gode kommunale prosesser, slik at samene blir involvert og får en reell mulighet til å påvirke beslutningene i kommunene. Som en del av oppfølgingen av utredningen fra Samerettsutvalget i NOU 2007: 13, vurderer nå departementet hvordan samiske interesser best kan ivaretas i kommunene. Arbeidet skjer i samarbeid med Sametinget og KS. Det ses blant annet på hvordan konsultasjoner kan gjennomføres på kommunalt nivå, og i hvilken grad eksisterende ordninger ivaretar samenes rett til å påvirke beslutningsprosesser, for eksempel plan- og bygningslovens krav til medvirkning og Sametingets innsigelsesmyndighet etter loven.

2.7 Konsultasjoner

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametingets syn om at gjennomføringen av konsultasjonsprosedyrene har styrket samspillet og samarbeidet mellom statlige myndigheter og Sametinget.

2.7.1 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene

Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått i mai 2005. Regjeringen har i sin politiske plattform «Sundvolden-erklæringen» slått fast at konsultasjonsordningen med Sametinget står fast. Konsultasjoner skal være reelle og gjennomføres med målsetting om å oppnå enighet. Hovedinntrykket er at konsultasjonene går stadig bedre. Både Sametinget og myndighetene er tjent med at man sammen prøver å oppnå enighet i saker som kan berøre samiske interesser. Regjeringen ser at konsultasjonsavtalen har bidratt til en økt forståelse for situasjonen og behovene i samiske samfunn.

Myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. For å avklare om og hvordan samiske interesser påvirkes, er det viktig med en god dialog mellom vedkommende myndighet og Sametinget. Myndighetene legger stor vekt på Sametingets vurdering av om saker vil kunne påvirke samene og samiske interesser direkte, slik at det oppstår konsultasjonsplikt.

Sametinget definerer arbeidsområdet sitt selv, og kan ta opp saker med statlige myndigheter på eget initiativ. Dersom myndighetene av ulike grunner ikke vil gå videre med Sametingets initiativ, følger det heller ingen plikt til å konsultere. Det vil imidlertid oppstå konsultasjonsplikt på det tidspunkt myndighetene går videre med Sametingets forslag.

Det er viktig med god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Flere departementer har etablert møtepunkter med Sametinget. Slike faste møter gir både Sametinget og departementene nyttige innspill og er med på å styrke samarbeidet mellom departementene og Sametinget.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har god dialog med øvrige departementer om gjennomføringen av konsultasjonsprosedyrene. I april 2015 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget et seminar om konsultasjonsprosedyrene for ansatte i departementer og direktorater.

Samerettsutvalget har i NOU 2007: 13 foreslått nye konsultasjonsregler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå startet konsultasjoner med Sametinget om de delene av utvalgets forslag som omhandler konsultasjonsregler. I mellomtiden vil departementene fortsette samarbeidet med Sametinget – både gjennom konsultasjoner og annen form for dialog.

Sametinget har tatt opp spørsmålet om det kan være mer åpenhet rundt konsultasjonene. Unntaksbestemmelsen i offentleglova § 19, som gjelder unntak for dokumenter som blir utvekslet under konsultasjoner med Sametinget m.m, har vært ansett som nødvendig for at det skal være mulig å konsultere åpent og utveksle foreløpige synspunkt. Myndighetene og Sametinget har imidlertid en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det er naturlig å drøfte nærmere spørsmålet om åpenhet i forbindelse med oppfølgningen av Samerettsutvalgets forslag om nye konsultasjonsregler.

2.7.2 Pågående og gjennomførte konsultasjoner med Sametinget