3 Internasjonalt samarbeid

En av regjeringens hovedprioriteringer i den nasjonale IT-politikken er at Norge skal være en integrert del av og aktiv deltaker i det digitale indre markedet i Europa. Prioriteringene i den nasjonale IT-politikken påvirkes i stor grad av utviklingen internasjonalt. Norges innsats er særlig rettet mot EU, OECD og det nordisk-baltiske samarbeidet. Det som gjøres i EU på disse områdene får stor betydning for Norge, fordi en rekke forordninger og direktiver tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Det er derfor viktig at digitaliseringsarbeidet i Norge innrettes slik at det vil virke sammen med de europeiske løsningene og de europeiske strategiene som utformes på sentrale områder. Norge må påvirke og bidra til at utviklingen i EU går i en retning norsk næringsliv er tjent med, og regjeringen prioriterer å gjøre dette i samarbeid med de andre nordiske landene.

3.1 Det nordiske samarbeidet

Det nordiske samarbeidet er et av verdens mest omfattende regionale samarbeid. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt Færøyene, Grønland og Åland. De nordiske landende har flere likhetstrekk og er langt fremme både når det gjelder utbredelse og bruk av digitale tjenester. Det er derfor nærliggende å samarbeide og lære av hverandre. I august 2019 sluttet de nordiske statsministrene seg til visjonen Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region. Digitalisering er helt sentralt i realiseringen av denne visjonen.

Nordisk ministerråd er en viktig arena for nordisk samarbeid. Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 ble det utviklet og vedtatt en felles nordisk-baltisk ministererklæring om digitalisering – Digital North. Samtidig ble det opprettet et eget ministerråd for digitalisering (MR-DIGITAL). Innsatsen i MR-DIGITAL skal blant annet støtte utveksling og bruk av digitale tjenester på tvers av landegrensene i regionen, og felles satsinger for å fremme 5G, kunstig intelligens og deling av data.

I 2020 ble ministererklæringen revidert i Digital North 2.0. Erklæringen setter opp tre overordnede mål for det nordisk-baltiske samarbeidet:

• økt mobilitet og integrasjon gjennom en felles plattform for grensekryssende digitale tjenester

• grønn økonomisk vekst og utvikling gjennom datadrevet innovasjon og en rettferdig dataøkonomi med effektiv deling og viderebruk av data

• å fremme nordisk-baltiske interesser i EU/EØS og globalt for å oppnå bærekraftig og inkluderende digital omstilling i samfunnet

Deling av data er identifisert som et område hvor det kan være nordiske synergier. Det er derfor etablert en nordisk-baltisk arbeidsgruppe som jobber med felles initiativer knyttet til kunstig intelligens og deling av data. I 2020 ble det gjennomført en kartlegging av tilgjengelige offentlige datasett i de ulike nordiske landene. Kartleggingen ser også på hvordan næringslivet kan dra nytte av å få tilgang til denne type data på nordisk nivå.1 Fordi det er mye aktivitet på dette området også i regi av Europakommisjonen, har man vært opptatt av å finne områder der det nordiske arbeidet komplementerer det europeiske.

I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til Europakommisjonen på områder som er strategisk viktige for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

3.2 OECDs arbeid med datadeling

Både EU og OECD har gjennom flere år understreket den økende betydningen av data som grunnlag for videreutvikling av den digitale økonomien. I OECD er det spesielt satsingen på det tverrgående prosjektet Enhancing Access to and Sharing of Data som har bidratt til å rette oppmerksomheten mot data som ressurs og grunnlag for verdiskaping, særlig med utviklingen på områdene kunstig intelligens og tingenes internett som bakteppe. OECD framhever at økende datamengder fra sensorer og andre datakilder, samt økt bruk av teknologier som kunstig intelligens, vil gjøre data viktig for et lands framtidige innovasjonsevne og konkurransedyktighet.

Enhancing Access to and Sharing of Data har som mål å utvikle grunnleggende prinsipper for deling av data. OECD har allerede anbefalinger («recommendations») om deling av blant annet offentlige data, forskningsdata, miljødata og helsedata. Prosjektet har finansiell støtte fra Norge gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Prosjektet publiserte i 2019 sin første rapport. Rapporten peker på tre utfordringer som må håndteres dersom man skal kunne realisere gevinstene i dataøkonomien:2

• Fordelene med datadeling må balanseres mot eventuelle ulemper for personvern, konkurranse og nasjonale interesser.

• Interessenter må være villige til å gå sammen for å finne løsninger for datadeling som ikke strider mot egne forretningsinteresser. Dette kan være både komplisert og ressurskrevende.

• Det må komme på plass insentivstrukturer og bærekraftige delingsmodeller som reduserer usikkerhet rundt dataeierskap og rettigheter rundt bruk.

Rapporten gjennomgår strategier for datadeling fra 37 land. Gjennomgangen viser at de fleste land fortsatt primært har strategier som fokuserer på å gjøre offentlige data tilgjengelige, og at kun et fåtall fokuserer på deling av data på tvers i næringslivet.

3.3 EUs datapolitikk

EU er Norges viktigste handelspartner, og Norge samarbeider allerede med EU på en rekke viktige samfunnsområder. De tiltak EU iverksetter på det digitale indre markedet, inkludert datamarkedet, får direkte betydning for Norge og norsk næringsliv. Det europeiske samarbeidet er også viktig fordi det gir en tyngde i forhandlinger med tredjeland og overfor de multinasjonale selskapene. En av regjeringens hovedprioriteringer i den nasjonale IT-politikken er derfor at Norge skal være en integrert del av og aktiv deltaker i det digitale indre markedet i Europa.

I februar 2020 publiserte Europakommisjonen sin overordnede digitalstrategi: Shaping Europe’s digital future. Samtidig med den overordnede strategien publiserte Kommisjonen White Paper on Artificial Intelligence – a European approach to excellence and trust og datastrategien European data strategy.

I datastrategien omtaler Europakommisjonen data som livsnerven i den økonomiske utviklingen. Strategien slår fast at data er en betydningsfull ressurs for oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter, samt for utviklingen av kunstig intelligens. Europa ønsker å ta en sterkere og mer ledende rolle i den datadrevne økonomien internasjonalt. Den europeiske dataøkonomien skal være fundert på et felles regelverk som ivaretar grunnleggende europeiske verdier, respekt for personvern og menneskerettigheter og en visjon om at mennesket er og bør være i sentrum.

Personopplysninger så vel som forretningsinformasjon skal ha tilstrekkelig beskyttelse, samtidig som virksomheter skal ha lett tilgang til industrielle data av høy kvalitet. Strategien angir fire hovedspor for å nå denne målsettingen:

• en tverrsektoriell forvaltningsramme for tilgang til og bruk av data

• styrking av kapasitet og infrastruktur

• styrking av kompetanse for innbyggere og små og mellomstore bedrifter

• etablering av felles europeiske dataområder i strategiske sektorer og på områder av allmenn interesse

3.3.1 Felles europeiske dataområder

En viktig oppgave i realiseringen av datastrategiens mål er å få plass et rammeverk for ni europeiske dataområder (European Data Spaces) innenfor viktige sektorer. Disse er: helse, industri og produksjon, landbruk, bank og finans, mobilitet, Europas grønne giv, energi, offentlig forvaltning og kompetanse, se figur 3.1. Rammeverket for dataområdene skal bestå av standarder, verktøy og infrastrukturer for å lagre, behandle og dele data både innad og mellom medlemslandene i EU. Samtidig skal rammeverket gi dataforvaltere og brukere rettigheter, verktøy og ferdigheter til å kunne ha kontroll med egne data.

Forstørr bilde

Kilde: Europakommisjonen

3.3.2 Regelverksutvikling og regulatoriske rammer for datapolitikken

Åpne data-direktivet

Et viktig regelverk for den datadrevne økonomien er viderebruksdirektivet og det såkalte PSI-direktivet (Public Sector Information).3 Direktivet legger rammer for hvordan offentlig sektor skal dele data som andre kan benytte til verdiskaping. I 2019 ble disse direktivene erstattet av et nytt direktiv om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor, åpne data-direktivet (ODD).4 Hensikten med endringene i direktivet er å gjøre offentlige data enklere tilgjengelige, enten gratis eller til en lav marginalkostnad. I direktivet defineres seks tematiske områder der bruk av offentlige data har særlig høy nærings- og samfunnsøkonomisk verdi, såkalte «datasett med høy verdi», se figur 3.2. Det pågår nå et kartleggingsarbeid i EU/EØS med hensyn til hvilke datasett som skal inngå i denne kategorien, hvor Norge også deltar.

EUs PSI-direktiv er implementert i norsk lovgivning gjennom offentlighetsloven. Når det gjelder det nye åpne data-direktivet, vurderer Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene om, og i så fall hvordan, dette regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen.

Forstørr bilde

Kilde: Europakommisjonen

Forordning om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger

En viktig barriere i arbeidet for et digitalt indre marked og en datadrevet økonomi i EU er manglende datamobilitet. I 2018 vedtok EU en forordning som introduserer prinsippet om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU, FFD-forordningen.5 Formålet med forordningen er å fjerne nasjonale krav om at data må lokaliseres et bestemt sted. Sammen med personvernforordningen6 danner FFD-forordningen et rettslig rammeverk som skal sikre fri flyt av data i hele EU/EØS-området. Data som omhandler offentlig sikkerhet, er unntatt fra dette. Forordningen er til vurdering hos EFTA-landene, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med implementering av forordningen i Norge.

Forordning om datastyring

Europakommisjonen la i november 2020 fram forslaget til en forordning om datastyring, Data Governance Act.7 Forordningen har flere formål:

• Forordningen skal understøtte etableringen av de ni felles europeiske dataområdene.

• Forordningen skal stille krav ved viderebruk av data fra offentlig sektor hvor det foreligger tredjepartsrettigheter (for eksempel immaterielle rettigheter, forretningshemmeligheter og personopplysninger). Når offentlige virksomheter deler slike data, skal anonymiteten og konfidensialiteten opprettholdes, og betingelsene for deling skal være basert på ikke-diskriminerende, proporsjonale og objektive kriterier. Offentlige virksomheter pålegges ingen plikt til å dele denne type data. Det skal bli enklere for enkeltpersoner å frivillig dele egne data til samfunnets beste (såkalt «dataaltruisme»), samtidig som personvernet ivaretas.

• Forordningen inneholder regler om «nøytrale dataformidlere» som skal fungere som pålitelige tilretteleggere for deling av data mellom bedrifter og mellom personer og bedrifter. Formidlerne skal bidra til at det blir enklere og tryggere for private bedrifter og enkeltpersoner å frivillig gjøre dataene tilgjengelige for allmennheten under regulerte forhold.8 Dataformidlerne må oppfylle en rekke krav: De må være nøytrale med hensyn til data som deles, de må sikre at nasjonale konkurranseregler overholdes, og de må sikre at enkeltpersoner får ivaretatt sine rettigheter i henhold til personvernforordningen.

Det skal også etableres et råd eller en ekspertgruppe for datadrevet innovasjon (Data Innovation Board) som skal ha en rådgivende funksjon overfor Europakommisjonen.

Forordningen skal etter planen vedtas fjerde kvartal 2021, med en tolv måneders implementeringsfrist. Norge vil bli berørt av forslaget, og regjeringen vil følge opp og fremme norske interesser i den videre prosessen i EU.

Europeisk rammeverk for helsedata

I kjølvannet av covid-19-pandemien har Europakommisjonen løftet fram helse som et foregangsområde for utviklingen av et europeisk fellesområde for data – European Health Data Space. Kommisjonen har varslet at den vil legge fram et direktivforslag for helsedataområdet allerede i oktober 2021. Europarådet har bedt Kommisjonen om å prioritere utviklingen på dette området. I februar 2021 startet et toårig samarbeid (Joint Action) der medlemslandene skal utarbeide et forslag til rammeverk for helsedataområdet. De skal blant annet vurdere om det er rom for ytterligere harmonisering av GDPR, tekniske og semantiske standarder, prinsipper for arkitektur og infrastruktur og retningslinjer for dataaltruisme. De skal også se på utprøving av datautveksling mellom ulike nasjonale plattformer i regi av nasjonale forvaltningsmyndigheter på helsedataområdet, der disse er etablert (Health Data Permit Authority). Norge deltar i flere prosjekter i samarbeidet.

ITS-direktivet

Utvikling og implementering av ITS (intelligente transportsystemer) er et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål, og et eget direktiv om ITS ble vedtatt i EU i 2010.9 Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 30. september 2011.

ITS-direktivet skisserer et rammeverk for innføring av ITS i Europa, definerer prosesser og gir Europakommisjonen fullmakt til å utarbeide spesifikasjoner og standarder for å sikre kompatibilitet, samvirkingsevne og kontinuitet for ITS på tvers av landegrenser i EU. ITS-direktivets artikkel 2 angir de områdene som EU har utpekt som de viktigste å få utarbeidet spesifikasjoner og standarder for:

• best mulig bruk av vei-, trafikk- og reisedata

• kontinuitet av ITS-tjenester for trafikk- og godsstyring

• ITS-applikasjoner for trafikksikkerhet

• forbindelse mellom kjøretøyet og transportinfrastrukturen

Europakommisjonen startet høsten 2020 et arbeid med å revidere direktivet.

INSPIRE-direktivet

INSPIRE10 er EUs initiativ for å etablere felles tilgang til kart og geografisk informasjon. Direktivet setter krav om deling av data og tekniske krav til dokumentasjon og samvirkningsevne. Direktivet omfatter data om adresser, stedsnavn, eiendommer, høyde og dybde, transport, vann og vassdrag og en lang rekke temaer som har betydning for miljøpolitikken. Dataene skal være tilgjengelige for søk, visning og nedlasting via standardiserte elektroniske tjenester. Direktivet er gjennomført i norsk rett med geodataloven.11

Data Act

Europakommisjonens neste planlagte regelverkstiltak i oppfølgingen av EUs datastrategi er den såkalte Data Act, som er ventet i tredje kvartal i 2021. I arbeidet med regelverket vil Europakommisjonen

• fremme deling av data som er av samfunnsinteresse, fra næringsliv til offentlig sektor

• fremme datadeling innad i næringslivet, med særlig oppmerksomhet på bruksrettigheter for data som er generert av flere aktører i fellesskap, og som ofte er regulert i private avtaler

• identifisere og adressere hindre for datadeling

• klargjøre regelverket for ansvarlig bruk av data, for eksempel juridisk ansvar

• legge til rette for frivillig datadeling som grunnprinsipp – bare under særlige omstendigheter bør datadeling gjøres obligatorisk

• evaluere regelverket knyttet til immaterielle rettigheter med sikte på å øke datadeling

Europakommisjonen skal også komme med en egen gjennomføringsbestemmelse for data med høy verdi i 2021, da under åpne data-direktivet.

Mange av problemstillingene den datadrevne økonomien bringer med seg, må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil derfor samarbeide tett internasjonalt og delta aktivt i utforming av felleseuropeiske regelverk på dataområdet.

3.3.3 Sammenheng mellom datapolitikken og Europas grønne giv

Ifølge Europakommisjonen er økt digitalisering og bedre utnyttelse av data viktig for økt konkurransekraft, grønn omstilling og vekst i Europa. Europas grønne giv er EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, som også er retningsgivende for norsk politikk.

Europakommisjonens oppfølging av Europas grønne giv har direkte og indirekte berøringspunkter til Kommisjonens digitaliserings- og datapolitikk. Strategien nedfeller tre overordnede mål om at Europas digitale utvikling skal virke til fordel for mennesker og miljø, være i tråd med europeiske samfunnsverdier og fremme målene i Europas grønne giv om en bærekraftig, klimanøytral og ressurseffektiv økonomi. Digitalisering og bruk av ny teknologi, herunder bedre utnyttelse av data, vil være helt sentralt for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050.

Det skal opprettes et eget dataområde for Europas grønne giv under den nye datastrategien, se figur 3.3. Dataområdet skal utnytte potensialet i data som støtter opp om målsettingene for EUs klimapolitikk. Dette omfatter omstilling til en sirkulær økonomi, nullutslippsvisjonen, bevaring av biodiversitet, redusert avskoging, samt kontroll med gjennomføring av tiltak.

Forstørr bilde

Kilde: Europakommisjonen

Klimarapportering har fått økende oppmerksomhet i næringslivet de senere årene, og EUs arbeid med bærekraftig finans for å dreie kapitalen mot bærekraftige investeringer er en viktig driver for det. Skal næringer bli mer bærekraftige, er det viktig for bedrifter å kunne spore direkte og indirekte utslipp i verdikjeden, det vil si i alle ledd i prosessen fra råvare fram til ferdig produkt. Økt digitalisering og bedre utnyttelse av data kan også gjøre det enklere for bedrifter og offentlige innkjøpere å stille krav til sine leverandører om dokumentasjon på at produkter er forbundet med lave utslipp og en bærekraftig profil. EU har varslet at de planlegger å utvikle såkalte produktpass – digital merking av produkter som gjør det enkelt for forbrukere å se informasjon om hva et produkt inneholder, hvor lenge det er ment å vare, samt om det er mulig å reparere og gjenvinne.

I begynnelsen av 2021 la regjeringen fram Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Meldingen presenterer mål og tiltak for hvordan regjeringen skal redusere klimagassutslipp i perioden 2021–2030. Bedre utnyttelse av teknologi og klimarelaterte data til å få økt innsikt om miljøpåvirkning er viktig for å identifisere tiltak for å redusere klimaavtrykket. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med en egen melding til Stortinget om bærekraft, som skal legges fram våren 2021.

Regjeringen vil legge til rette for at den nasjonale IT-politikken og datapolitikken bidrar til at Norge når de nasjonale målsettingene på klima- og miljøområdet og innenfor bærekraftig utvikling innen 2030.

3.4 Regjeringen vil

Regjeringen vil

• legge til rette for at den nasjonale IT-politikken og datapolitikken bidrar til en grønn omstilling og vekst i næringslivet, og at Norge når målene innenfor bærekraft og på klima- og miljøområdet

• påvirke utformingen av internasjonalt regelverk som er relevant for utviklingen av dataøkonomien

• implementere forordningen for fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU

• forberede implementeringen av direktivet om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor

• følge opp og fremme norske interesser i den videre prosessen for EUs forslag til Data Governance Act