1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling
Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.
Gjennom flere tiår har petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Etterspørselen fra næringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi også i tiår fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for at andre, lønnsomme næringer kan overta som vekstmotor.
Det mest alvorlige fallet i olje- og gassprisene på 30 år har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen har brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Samtidig har vi tatt hensyn til at en for ekspansiv finanspolitikk kan legge press på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Det er nå tegn til at konjunkturnedgangen snart er bak oss, og den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for aktivitet som kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og høy samlet verdiskaping. Det er et mål at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, og at veksten i produktiviteten tar seg opp igjen.
Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse.
Vi må få mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.
Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen har regjeringen prioritert bruken av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.
Norsk økonomi er i bedring, men er fortsatt påvirket av oljeprisfallet
Norsk økonomi er i bedring. Den økonomiske veksten er nå på vei opp, og arbeidsledigheten har gått ned. Også på Sør- og Vestlandet, som har merket mest til fallet i priser på olje og gass, er det nå tegn til at nedgangen er bak oss. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og bruk av finanspolitikken har vært viktige drivkrefter.
Norsk økonomi er likevel fortsatt påvirket av fallet i oljeprisen fra sommeren 2014. Gjennom 2016 var den økonomiske veksten forholdsvis svak, og sysselsettingen holdt ikke tritt med befolkningsveksten.
Et fleksibelt arbeidsmarked og et omstillingsdyktig næringsliv bidrar til å demme opp for nedgangen i petroleumssektoren. Sysselsettingen i privat sektor har holdt seg oppe de siste årene, til tross for en anslått nedgang på 47 000 sysselsatte innenfor petroleumsrelatert virksomhet siden 2013, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Det viser at det også skapes nye jobber i næringslivet.
Veksten i norsk økonomi er ventet å ta seg videre opp fremover, understøttet av bedret konkurranseevne, mindre fall i petroleumsinvesteringene og høyere kjøpekraft i husholdningene. BNP Fastlands-Norge anslås å vokse med 1,6 pst. i år, opp fra en vekst på 0,8 pst. i fjor. Det er om lag som anslått i fjor høst. Allerede neste år er fastlandsøkonomien ventet å vokse raskere enn sin historiske trend. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp, anslås sysselsettingen å øke og arbeidsledigheten å gå videre ned.
Oljeprisen har tatt seg betydelig opp siden begynnelsen av fjoråret. Sammen med effektiviseringstiltak i oljeselskapene bidrar en høyere oljepris til bedre utsikter for petroleumsinvesteringene.
Kronen er betydelig svakere enn før oljeprisfallet. Sammen med lavere lønnsvekst har det gitt en markert bedring i konkurranseevnen for norske bedrifter. I fjor ble årslønnsveksten 1,7 pst., som er klart lavere enn de foregående årene og vesentlig lavere enn anslaget på 2,4 pst. i nasjonalbudsjettet. Lønnsveksten i år anslås til 2,4 pst.
Bedret konkurranseevne er en fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet, i tillegg til turistnæringen. Det tar tid før bedret konkurranseevne slår ut i økt produksjon og sysselsetting, men aktiviteten har allerede økt i noen konkurranseutsatte næringer. Investeringene i fastlandsforetakene økte i fjor etter flere år med fall. Norges Banks regionale nettverk viser at bedriftene venter videre oppgang i produksjonen. Fallet i eksporten ventes å snu til oppgang i takt med økt etterspørsel etter varer og tjenester fra eksportmarkedene.
Også forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Økt kjøpekraft er ventet å bidra til høyere vekst i husholdningenes konsum fremover, og igangsettingen av boliger har tatt seg opp til nivåer vi ikke har sett siden 1980-tallet.
Den siste tiden har den registrerte arbeidsledigheten gått ned stort sett over hele landet, også for yrkesgrupper og regioner som har vært hardt rammet av oljeprisnedgangen. Det har siden årsskiftet vært tegn til ny oppgang i sysselsettingen.
Andelen av befolkningen som deltar i arbeidsstyrken og andelen som er sysselsatt, har vist en nedadgående trend i ti år. Aldringen av befolkningen har bidratt til nedgangen. I tillegg er det de senere årene blitt færre unge som kombinerer arbeid og utdanning. Nedgangen i sysselsettingsandelen og yrkesdeltakelsen var særlig sterk i etterkant av finanskrisen. Sysselsettingen i Norge ligger likevel fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med andre land.
Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp mot slutten av fjoråret, og oppgangen ventes å fortsette i år og neste år. Aktiviteten har særlig tatt seg opp i de tradisjonelle industrilandene. I Kina er veksten fortsatt nokså høy selv om den har gått gradvis ned de siste årene. Utsiktene for industrilandene ser bedre ut enn i fjor høst, men en oppbremsing av den sterke veksten i Sverige demper den samlede veksten hos våre handelspartnere. Veksten i britisk økonomi har så langt vist få tegn til å være påvirket av brexit, men pundet har svekket seg, og bedriftene ser mørkere på fremtiden.
Anslagene for utviklingen ute og hjemme er usikre. På kort sikt kan styrken i konjunkturoppgangen i OECD-landene bli sterkere enn anslått. Stemningsindikatorer og utviklingen i finansmarkedene den siste tiden vitner om økt optimisme. På den annen side har den økonomiske politikken til den nye amerikanske administrasjonen og Storbritannias varslede utmelding av EU økt usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi på noe lengre sikt. Økende tendenser til proteksjonisme, uro i finans- og valutamarkedene og geopolitiske spenninger kan svekke veksten i verdensøkonomien. Her hjemme synes det nå mer sannsynlig at veksten i økonomien er på vei opp, men det er likevel en risiko for at veksten ikke skyter tilstrekkelig fart. Etter tre år med sterk vekst i boligprisene har prisveksten avtatt siden årsskiftet. Det er gunstig for den finansielle stabiliteten at boligprisene ikke lenger vokser like kraftig. Mange husholdninger har tatt opp stor gjeld. Skulle veksten i økonomien nå miste styrke, er det en risiko for at en nedgang i boligprisene kan forlenge eller forverre en svak utvikling i norsk økonomi.
I årene fremover vil avtakende etterspørsel fra petroleumsnæringen målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien kreve omstillinger i norsk økonomi. Samtidig falt veksten i produktiviteten i midten av forrige tiår, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Samlet må vi vente at veksten vil bli lavere fremover enn i de siste par tiårene før oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.
En godt tilpasset økonomisk politikk
Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for at finanspolitikken kan støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi, og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene. Over tid skal uttaket fra Statens pensjonsfond utland følge den forventede realavkastningen av fondet, mens bruken av fondsinntekter det enkelte år skal tilpasses situasjonen i økonomien.
Siden handlingsregelen ble innført, er det blitt lagt til grunn en forventet realavkastning på 4 pst. Vurderinger av forventet realavkastning fra både Thøgersen-utvalget, Mork-utvalget og Norges Bank tilsier at vi fremover må belage oss på lavere avkastning. I Perspektivmeldingen 2017 varslet regjeringen at anslaget for forventet realavkastning settes ned til 3 pst.
Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Det går nå gradvis bedre i norsk økonomi. Den økonomiske veksten ser i år ut til å ta seg opp omtrent som anslått i nasjonalbudsjettet, mens arbeidsledigheten er lavere enn anslått i høst. Samtidig anslås kapasitetsutnyttelsen i økonomien fremdeles å være lavere enn normalt. Det er fortsatt behov for drahjelp fra den økonomiske politikken.
Regjeringen bruker finanspolitikken aktivt for å støtte opp under arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig har styringsrenten aldri tidligere vært så lav som den er nå, og kronen er betydelig svakere enn før oljeprisfallet. Mens svakere krone bidrar til vekst i konkurranseutsatt næringsliv, trekker lav rente og ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.
Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. Utfordringene knyttet til dette kan ikke møtes med kortsiktige tiltak alene, eller med en storstilt utbygging av offentlig sektor. I årene som kommer vil norsk økonomi trenge flere ben å stå på, og vår fremste utfordring er nå å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. En for høy bruk av oljepenger over statsbudsjettet vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.
Den kraftfulle innsatsen for arbeid og aktivitet videreføres
Det økonomiske opplegget for 2017 møter utfordringene for norsk økonomi både på kort og på lang sikt.
Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2017 innebærer en bruk av olje- og fondsinntekter på 220,9 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt ned med 4,7 mrd. kroner siden i høst, først og fremst som følge av lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel. I tillegg har den lave ankomsten av asylsøkere bidratt til lavere utgifter på innvandrings- og integreringsområdet.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2017 er anslaget for den finanspolitiske impulsen i 2016 og 2017 sett under ett redusert fra 1,4 pst. til 1,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er justert mer ned i 2016 enn i 2017. Det gjør at den finanspolitiske impulsen i 2017 nå anslås til 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, litt høyere enn anslått i fjor høst. Samtidig fremstår budsjettet for 2016 mindre ekspansivt.
Samlet gir budsjettet for 2017 et betydelig bidrag til økt etterspørsel i fastlandsøkonomien. Det trekker opp aktiviteten i økonomien og motvirker arbeidsledighet.
Tiltakspakken på 4 mrd. kroner som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp under sysselsetting i områder og bransjer som er mest rammet av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. I revidert budsjett foreslår regjeringen å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og øke oppfølgingsressursene til arbeidssøkere under 30 år.
Budsjettet for 2017 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Det reduserer næringslivets transportkostnader, styrker nyskapingen og hever kompetansen i befolkningen. Samtidig fortsetter regjeringen gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Endringene i skattesystemet som ble vedtatt i fjor høst, fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlaget for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.
I forslaget til revidert budsjett styrkes innsatsen på flere områder. For å bidra til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren vil regjeringen ha flere heldøgns omsorgsplasser. Forslaget i revidert budsjett gir rom for å gi tilsagn til bygging eller rehabilitering av 1 300 nye plasser i 2017. Regjeringen foreslår at enslige, mindreårige flyktninger med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet bosettes raskere enn gjeldende praksis legger opp til. Dette øker utgiftene til bosetting, men reduserer utgiftene til asylmottak og omsorgssentre. Samtidig er dette god integreringspolitikk. Det foreslås også tiltak for å bedre forholdene for enslige, mindreårige i mottak.
Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet anslås nå til 7,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, og 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det er litt lavere enn forventet realavkastning av fondet på 3 pst., på tross av at norsk økonomi er i en lavkonjunktur. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,7 pst.
Mindre handlingsrom i finanspolitikken fremover
Selv om rammeverket for finanspolitikken bidrar til å skjerme norsk økonomi fra kortsiktige svingninger i oljeprisen, innebærer en lavere oljepris at både Norge som nasjon og staten er blitt mindre rike. Lavere petroleumspriser og lavere forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland reduserer den langsiktige handlefriheten i finanspolitikken og strammer inn rommet for økt bruk av olje- og fondsinntekter fremover. Fondsavkastningen ventes ikke lenger å øke målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I en slik situasjon kan svingninger i fondets verdi bli mer krevende å håndtere. Et markert fall i fondskapitalen vil da isolert sett kunne gjøre det nødvendig å redusere bruken av olje- og fondsinntekter. Det tilsier at en i perioder med kraftig vekst i fondets verdi, enten som følge av kursgevinster eller svekkelse av kronen, må være mer forsiktig med raskt å øke uttaket fra fondet.
De finanspolitiske retningslinjene understreker at ved store endringer i verdien av fondet skal konsekvensene for finanspolitikken jevnes ut over flere år. Det gjelder både ved uventede økninger og reduksjoner i fondets verdi. I den perioden vi har styrt etter en rettesnor på 4 pst., har uttaket fra fondet svingt mellom 2,6 og 6,6 pst. av fondets verdi. Også med en rettesnor på 3 pst., slik det nå legges til grunn, må en være forberedt på at avvikene kan bli betydelige og langvarige. Retningslinjene er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne støtte opp under en balansert økonomisk utvikling, samtidig som de skal sikre bærekraftige statsfinanser.
Virkningene av en eldre befolkning er begynt å vises i offentlige budsjetter. Foreløpig betyr økte pensjonsutgifter mest. På lengre sikt vil en eldre befolkning føre til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Samlet innebærer dette at handlingsrommet i finanspolitikken vil være klart mindre de neste 10–15 årene enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere, noe regjeringen har grundig belyst i den nylig fremlagte perspektivmeldingen. Samtidig har Norge et godt utgangspunkt for å møte fremtiden. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Utsiktene til lavere inntekter og økte utgifter innebærer at vi likevel står overfor betydelige utfordringer. Det krever kloke veivalg.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye olje- og fondsinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken fremhevet at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Sundvolden-plattformen understreker at den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene også i budsjettet for 2017.
For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må det offentliges inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, og andelen sysselsatte har falt de siste årene. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.
Det viktigste bidraget til økt sysselsetting er økt vekst og aktivitet. Regjeringens politikk støtter opp under aktivitet og sysselsetting på kort sikt. I tillegg styrkes vekstevnen i økonomien gjennom reformer og prioriteringer av infrastruktur, kunnskap og skatte- og avgiftslettelser som fremmer investeringer i norsk næringsliv. På den måten legger vi til rette for at nye arbeidsplasser kan skapes i årene fremover. Videre legger vi til rette for å motvirke utenforskap gjennom aktiv arbeidsmarkedspolitikk for utsatte grupper i arbeidslivet. Større strukturelle grep er også gjennomført. Blant annet legger uførereformen til rette for at flere kan kombinere uføretrygd med arbeid.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3.
Kommunenes økonomi
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig høyere enn ventet. Den viktigste årsaken til oppjusteringen var at kommunesektorens skatteinntekter ble høyere enn lagt til grunn. Det må ses i sammenheng med tilpasninger til skattereformen blant private skattytere, særlig som følge av økt skatt på utbytteinntekter.
Samlet sett anslås nivået på både samlede og frie inntekter i 2017 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2016 enn for 2017, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. På grunn av ekstraordinært høye skatteinntekter i 2016, anslås det at kommunesektorens frie inntekter vil avta reelt med 1,5 mrd. kroner fra 2016 til 2017. For kommunesektorens samlede inntekter er derimot realveksten justert opp med 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 2,3 mrd. kroner, som følge av at øremerkede overføringer i 2016 ble lavere enn ventet.
I Kommuneproposisjonen 2018 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018. Gitt en effektivisering i kommunesektoren i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3,8–4,3 mrd. kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1¾-2¼ mrd. kroner utover merkostnader til demografi og pensjon, samt særlige satsinger innenfor de frie inntektene.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.
Skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Forslagene anslås samlet å redusere skatteinntektene med om lag 1 750 mill. kroner påløpt og 295 mill. kroner bokført i 2017.
Regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringens mål om å stimulere til privat pensjonssparing. Regjeringen foreslår å innføre en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon med lik skattesats ved innskudd og uttak. Det årlige sparebeløpet heves fra 15 000 til 40 000 kroner. Ordningen skal gjelde fra og med 2017. Videre foreslår regjeringen å utvide dagens ordning for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende ved å øke maksimalt fradrag fra 4 til 6 pst. av beregnet personinntekt fra næring.
Regjeringen foreslår også en lettelse på 840 mill. kroner påløpt i 2017 til pensjonister gjennom økt minstefradrag for pensjon.
For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Regjeringen foreslår derfor en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Personlige skattytere gis fradrag i alminnelig inntekt for aksjeinnskudd i kvalifiserte aksjeselskap for opptil 500 000 kroner årlig. Med forslaget følger regjeringen opp et anmodningsvedtak fra Stortingets behandling av 2017-budsjettet. Videre vil regjeringen i 2018-budsjettet komme med forslag til endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskap.
Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen fremme forslag om å miljødifferensiere engangsavgiften for motorsykler. Regjeringen følger opp dette ved å foreslå å innføre en progressiv CO2-komponent i engangsavgiften for motorsykler som erstatter avgiften på motoreffekt og stykkavgiften. Endringene gjelder for motorsykler med registrerte CO2-utslipp. Endringene gjøres innenfor en provenynøytral ramme.
Stortinget har bedt regjeringen om å igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond. I tråd med anmodningsvedtaket rapporterer regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2017 om prosess, innretning og mulig tidsløp for et slikt fond.
Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet en utvidelse av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for friskoler.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4.
Tiltak for å redusere risiko i husholdnings-sektoren
Sterk vekst i boligpriser og gjeld som lenge har vokst mer enn inntektene, har økt den finansielle sårbarheten i husholdningene. Boligprisveksten har vært svært høy det siste året, særlig i Oslo. Den sterke boligprisveksten har gjort det vanskeligere og dyrere å komme inn på boligmarkedet. De siste månedene har veksttakten avtatt, og det ser ut til at det har vært et trendskifte i boligmarkedet i Oslo med svakere prisutvikling og færre salg. Tilbudet av boliger har økt markert de siste månedene, spesielt i Oslo.
Regjeringen har lagt til rette for raskere og enklere bygge- og planprosesser. Boligbyggingen har tatt seg markert opp de siste to årene. Det bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet og kan forhåpentlig bidra til å dempe veksten i boligprisene. Regjeringen har også strammet inn kravene til bankenes utlånspraksis for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. I tillegg er det gjennomført tiltak på skattesiden, herunder redusert verdsettelsesrabatt for sekundærboliger med sikte på skattemessig likestilling mellom investeringer i sekundærboliger og aksjer og driftsmidler. Det er tidlig å trekke konklusjoner, men utviklingen de siste månedene kan, sammen med rapporter fra meglere og analytikere, tyde på at tiltakene har bidratt til mindre press i boligmarkedet, særlig i Oslo. Bankene melder at de har redusert omfanget av særlig sårbare lån, dvs. lån med svært høy gjeld i forhold til boligverdi og inntekt.
Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Regjeringen fører en økonomisk politikk for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Et fleksibelt arbeidsmarked med god mobilitet og som raskt tilpasser seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, er særlig viktig når deler av norsk økonomi er i en omstilling. I lys av den økte arbeidsledigheten trappet regjeringen opp tiltaksnivået for ordinære ledige betydelig i 2016. I saldert budsjett for 2017 ble det lagt opp til henholdsvis 17 000 og 48 500 plasser for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne.
Arbeidsledigheten er nå på vei ned. Tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå viser at ledigheten er lavere enn på samme tid i fjor, stort sett over hele landet, men det er fortsatt store forskjeller i arbeidsledigheten geografisk og mellom bransjer. Tall fra Nav viser at tilgangen av nye registrerte ledige avtar, noe som er positivt, men det betyr samtidig at andelen langtidsledige går opp. Det er viktig at ledigheten ikke fester seg. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at oppfølgingen av langtidsledige styrkes. Det foreslås i tillegg at arbeidsmarkedstiltakene økes med 500 tiltaksplasser i annet halvår i år. I lys av at ungdom er særlig utsatt i arbeidsmarkedet, foreslås det også økte oppfølgingsressurser til regjeringens ungdomsinnsats. Samlet anslås tiltaksnivået til 65 750 plasser i gjennomsnitt for 2017. Regjeringen utvidet permitteringsperioden i 2015 og igjen i 2016 for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange bedrifter har vært i. Samtidig er det viktig at utformingen av permitteringsregelverket legger til rette for at permitteringsperiodene ikke blir lengre enn nødvendig.
Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Koordinerte lønnsoppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, bidrar til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er viktige møtepunkter for å bygge en slik felles forståelse. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. På bakgrunn av de oppgjør som foreligger så langt i år og vurderinger av den økonomiske utviklingen fremover, anslås årslønnsveksten i år til 2,4 pst. Det er 0,3 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i fjor høst.
Sysselsettingspolitikken, det inntektspolitiske samarbeidet og Cappelen-utvalgets rapport er beskrevet i avsnitt 3.5.