1 Innledning

1.1 En agenda for den digitale revolusjonen

Formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.

Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser. På bare 20 år har teknologi forandret livene våre radikalt. Teknologien er en stadig større del av hverdagen vår, enten vi vil det eller ikke. IKT er i alt – i telefonen, bilen, tv-en, hvitevarene, heisen, panelovnen og informasjonstavlen på bussholdeplassen. Teknologien er i nesten alle hjem, på skoler, i sykehusets operasjonssaler, på offentlige møteplasser, på de aller fleste arbeidsplasser og i offentlige institusjoner. Internett, pc-er og mobiltelefoner har forandret måten vi finner informasjon på, kommuniserer med hverandre og blir underholdt på.

Vi kan med rette si at vi opplever en digital revolusjon. Teknologien og samfunnet rundt oss endrer seg raskt; betydelig raskere enn under den industrielle revolusjon for om lag 200 år siden. Mens maskiner var forutsetningen for den industrielle revolusjon, er det særlig internett og nettjenester som legger grunnlaget for nåtidens digitale revolusjon.

For snart 20 år siden slo internett gjennom. I stadig større grad er alt koblet opp til internett, og informasjon utveksles mellom de tilkoblede enhetene. Hvert år vokser trafikken på internett med 30–35 prosent.1 Det tilsvarer nesten en dobling annethvert år. Veksten kommer dels av at det kommer til nye brukere, men også av at stadig flere ting kobles til nettet. Ifølge prognoser fra nettselskapet Cisco, vil det i 2016 være hele 19 milliarder enheter som kommuniserer over internett. I 2010 var det 9 milliarder.

Internett påvirker hverdagen vår på grunnleggende måter. Det skaper grunnlag for nye sosiale omgangsformer og kommunikasjonsformer. Det fremtvinger og bidrar til omstilling og fremvekst av nye tjenester. Det muliggjør også en produktivitetsvekst. Sammen med stadig billigere og bedre IKT-utstyr har internett gitt grunnlag for en betydelig innovasjon i næringslivet og en meget lønnsom IKT-bransje.

Innenfor stadig flere områder er ikke IKT lenger en støttefunksjon, men en kjernefunksjon. IKT omformer helt grunnleggende måter varer og tjenester leveres på. Mange bransjer, slik som banker og reisebyråer, har på en innovativ måte forstått og utnyttet IKT både for å gi kundene bedre og raskere tjenester, og for å effektivisere interne prosesser. For 15 år siden gikk de fleste i banken for å betale regninger. I dag har 86 prosent av oss nettbank.2 I andre bransjer har ikke digitaliseringen grunnleggende endret måten tjenester produseres og leveres på i like stor grad, selv om en del har skjedd. Det gjelder for eksempel mediebransjen, helse- og omsorgssektoren og deler av offentlig sektor. I årene fremover vil også disse gå gjennom tilsvarende endringer grunnet nye nettbaserte tjenester og forretningsmodeller.

Verdiskapingspotensialet

I 2011 publiserte forskningsenheten til det anerkjente fagbladet The Economist en undersøkelse. De hadde spurt 800 ledende eksperter og porteføljeforvaltere hvordan de trodde ulike scenarioer ville påvirke den globale økonomien og derved deres investeringer. De dårlige tidene er reflektert i svarene. Alle de 24 scenarioene ble vurdert som negative, slik som fortsatt politisk uro i Midtøsten, eller usannsynlige, slik som at en ny klimaavtale skulle komme på plass. Det var bare ett unntak – som var både positivt og sannsynlig – og det var at «internett og sosiale medier er en katalysator for rask politisk og økonomisk forandring».3 Svarene viser hvilken betydning internett har for verdensøkonomien.

Ifølge en studie fra universitetet i Groningen kan 50 prosent av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og internett.4 En analyse gjennomført av McKinsey i ni utvalgte land anslår at 21 prosent av BNP-vekst i perioden 2004–2009 alene kan tilskrives internett.5

EU har presentert sin Digital Agenda for Europe som et viktig tiltak for å møte finanskrisen, gjennom smart, bærekraftig og inkluderende vekst basert på IKT. EUs digitale agenda er ett av syv såkalte flaggskipsinitiativ knyttet opp til den overordnede strategien Europe 2020 som ble lagt frem som et svar på den økonomiske krisen. IKT trekkes her frem på linje med utdanningspolitikk, innovasjonspolitikk og miljøpolitikk.

IKT og internett bidrar til verdiskapingen på mange måter. Hver enkelt virksomhet kan drives mer effektivt. Gamle produkter erstattes av nye. Bedre informasjon gjør at kjøpere og selgere finner hverandre enklere. Produkter som tidligere bare kunne selges lokalt, kan nå få et globalt marked. Behovene for mellomledd, slik som aksjemeglere og platebutikker blir mindre. Kunnskap får større verdi fordi den spres mer. Ideer og nye tjenester formidles raskere og til flere. Forbrukere og innkjøpere får bedre muligheter til å kjøpe fra mange og sammenlikne pris og kvalitet på tvers, noe som øker konkurransen og tvinger leverandørene til å være effektive.

Regjeringen legger til grunn at bruk av IKT også i de kommende årene vil være kilde til betydelige forbedringer i samfunnet gjennom vekst og produktivitet, og på den måten også være viktig for vår velferd og velstand.

Fordeler og utfordringer i Norge

IKT-politikken må ta utgangspunkt i de fortrinnene og utfordringene vi har som nasjon. Utfordringene består blant annet i at norsk næringsliv preges av mange små bedrifter og at Norge har få store industrielle aktører sammenlignet med mange av våre samarbeidspartnere. Bedriftene har et ganske lite hjemmemarked for sine varer og tjenester, og avstanden til de store markedene er stor. Vi har høye lønninger, noe som gjør at vi må være svært produktive for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt.

Samtidig har Norge også noen betydelige fordeler som vi bør utnytte. Vi har et kompetent og omstillingsvillig næringsliv. Vi har også en kompetent og omstillingsvillig offentlig sektor. Undersøkelser viser at vi i Norge har tillit til hverandre, og at innbyggerne har høy grad av tillit til myndighetene. Befolkningens digitale bruksvaner og digitale atferd viser at nordmenn er opptatt av ny teknologi, og at vi er raske til å ta den i bruk. Hele 90 prosent av innbyggerne har bredbåndstilknytning. Arbeidskraften i tradisjonelle, arbeidsintensive næringer er forholdsvis dyr i Norge. Dette gjør det lønnsomt for oss å ta i bruk arbeidsbesparende teknologi. Finansnæringen og telesektoren er moderne og velfungerende, noe som forenkler digitalisering i andre sektorer.

IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge ved at den legger grunnlaget for bedre og billigere produkter i andre næringer, slik denne meldingen vil vise flere eksempler på. Det vil derfor være viktig å sørge for gode rammebetingelser som legger til rette for en fortsatt sterk og innovativ IKT-bransje. I en undersøkelse blant 2000 bedriftsledere svarte 76 prosent at utvikling av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje.6 Av næringslivets samlede driftskostnader til forskning og utvikling (FoU) er 44 prosent relatert til IKT.7

Regjeringens mål og ambisjoner

Regjeringen har som hovedmål at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.

Spørsmålet er ikke om flere deler av samfunnet vil digitaliseres, men når. Derfor må vi rette blikket mot de samfunnsområdene som har det største potensialet for videre utvikling, og som står foran store omveltninger. Det blir viktig å legge til rette for digitalisering av disse på en hensiktsmessig måte.

Fremover vil innbyggerne i stadig større grad ta i bruk nye digitale tjenester. Bedrifter og organisasjoner vil utnytte teknologiens muligheter og tilpasse seg markedet og forbrukernes ønsker og krav med nye og bedre produkter og tjenester. Denne utviklingen vil skje mer eller mindre uavhengig av hva staten gjør og legger til rette for. En aktiv politikk for å ta steget fra et analogt til digitalt samfunn kan gi norske virksomheter et konkurransefortrinn også når de skal inn i utenlandske markeder.

Regjeringen vil at Norge skal være et av de fremste markedene for IKT-baserte tjenester; et samfunn hvor innbyggerne er på nett og hvor markedsaktørene vet at de når hele befolkningen med sine digitale tilbud. Vi skal ha en offentlig sektor som etterspør digitale tjenester og løsninger. Vi skal også ha et høyt nivå på IKT-forskningen og god kapasitet og kvalitet i IKT-utdanningen. Befolkningen skal ha digital kompetanse og bruke digitale tjenester på en trygg og sikker måte. Vi skal ha et åpent og ikke-diskriminerende internett. Sammen med et godt personvern, høy sikkerhet og tillit til IKT-systemene vil dette skape et godt grunnlag for IKT-basert verdiskaping i årene som kommer.

Denne meldingen retter seg mot hele samfunnet. Politikken og tiltakene retter seg mot enkeltindivider, organisasjoner, offentlige etater og næringsliv. For at samfunnet skal høste fordelene av den videre IKT-utviklingen, er vi i stor grad avhengig av at IKT-bransjen leverer løsningene. Derfor er norsk IKT-bransje også en viktig målgruppe for denne meldingen.

Digital agenda har et langsiktig perspektiv, frem mot 2020. Regjeringen foreslår i meldingen de overordnede målene og peker ut noen særskilte innsatsområder. Digital agenda omfatter tema som inngår i mange departementers ansvarsområder. Mål og innretning av politikken på enkeltområder er nærmere beskrevet i de ulike delene av dokumentet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for oppfølging og gjennomføring av meldingen.

1.2 IKT-politikken i et dynamisk marked

Myndighetene har en rekke ulike roller i IKT-politikken og kan ta i bruk en rekke virkemidler. Det offentlige regulerer, tildeler rettigheter og pålegger plikter gjennom lover og forskrifter. Det tildeles penger på noen områder og kreves inn skatt og avgifter på andre. Det offentlige er en stor innkjøper, og i noen tilfeller også en tilbyder av tjenester. Felles for alle disse rollene er at offentlige myndigheter opptrer i ulike markeder. Dette er markeder for IKT-produkter og tjenester, men også – og kanskje enda viktigere – markeder som skapes og formes av teknologiske endringer.

IKT-politikken må ta hensyn til mange ulike markeder og aktører som har flere spesielle kjennetegn. Teknologiområdet preges av store omskiftinger av produkter, teknologier og leverandører. IKT har bidratt til at eksisterende markeder er grunnleggende forandret, slik som musikk-, medie- og finansmarkedet. I tillegg er teknologien global. En stor andel av produktene produseres i store volumer og for globale markeder, og de er derfor avhengig av internasjonale rammebetingelser. En helhetlig og langsiktig IKT-politikk må ta hensyn til de store omskiftningene og variasjonene. Det blir dermed viktig å trekke opp noen grunnleggende prinsipper for hvordan staten skal opptre på enkeltområder, for IKT-politikken og for valg mellom ulike virkemidler:

Fremtidige bedrifter og markeder skal ivaretas i politikken

IKT kan omforme eksisterende markeder. Nye bedrifter kan utfordre de eksisterende. Staten skal i sin politikk legge til rette for at det kan oppstå ny virksomhet, og sørge for at interessene til eksisterende virksomheter og bransjer ikke virker hemmende for ny innovasjon.

Reguleringen skal være teknologinøytral

Myndighetene bør normalt ikke favorisere bestemte teknologier, prosesser eller produksjonsmåter. En fleksibel, teknologinøytral regulering gjør det mulig å skape sunn konkurranse i alle typer markeder – også i markeder som ikke var påtenkt da reguleringen ble utformet.

Åpent tilgjengelige, internasjonale standarder skal være utgangspunktet

Bruk av åpne standarder skaper fleksibilitet og fremmer konkurranse. Norge er et lite marked. Vi må derfor normalt basere oss på internasjonale standarder for å dra nytte av den sterke konkurransen internasjonalt om stadig å levere bedre produkter til lavere pris. Bruk av standarder gir norske aktører tilgang til eksportmarkeder. Vi vil være aktiv deltaker i det internasjonale standardiseringsarbeidet og aktivt støtte standarder som er åpne. Vi vil utnytte statens posisjon som storinnkjøper til å fremme bruken av åpne standarder nasjonalt.8 Lukkede teknologier som kan begrense konkurranse i markedet, bør unngås.

Det skal være en klar rollefordeling mellom offentlig og privat sektor

En forutsetning for at vi skal lykkes med innovasjon og økt verdiskaping i Norge, er at det er en klar og tydelig fordeling av roller og oppgaver mellom offentlig og privat sektor. Private aktører som vil lansere nye, innovative løsninger skal møte forutsigbare rammevilkår, og det skal være klart når staten opptrer som myndighetsutøver og når staten opptrer som eier.

Staten skal være varsom i sin regulering

Siden IKT-markedene er i kontinuerlig utvikling, må det offentlige være forsiktig med å gripe inn i markeder på en måte som kan hindre utviklingen og hemme innovasjon. Det er først når markedene ikke fungerer eller utviklingen går på akkord med viktige samfunnsmessige verdier, at det er aktuelt å gripe inn med direkte reguleringer. Myndighetene bør unngå forhåndsregulering som hindrer innovasjon og nye markeder fra å utvikle seg.

Reguleringen skal være effektiv

Myndighetsutøvelse basert på lover, forskrifter og andre bestemmelser skal gjøres på en mest mulig ressurseffektiv og formålstjenlig måte. I dette ligger blant annet at man velger de reguleringstiltak som er mest hensiktsmessige for å nå målet og at man ikke regulerer mer enn nødvendig.

Staten skal kunne bidra til markedsutvikling gjennom å stimulere etterspørselen

Vi vil utnytte offentlig sektors egne behov og rollen som storinnkjøper til å bidra til å realisere gevinstene ved nye teknologiske løsninger på områder der det er viktig at en stor aktør går foran. For eksempel kan staten gå foran i bruk av elektronisk faktura for å bidra til at dette innføres raskere enn det ville gjort uten statens bidrag.

Staten skal arbeide for et åpent og ikke-diskriminerende internett

Myndighetene skal arbeide for at internett forblir et åpent og innovasjonsfremmende system. Regjeringen vil legge til rette for konkurranse mellom ulike utbyggere og ulike teknologier som sikrer bærekraftige forretningsmodeller og lokal valgfrihet.

1.3 Om innholdet i meldingen

Regjeringens digitale agenda er delt inn i fire deler:

1. Norge på nett. Her beskriver vi hvordan regjeringen vil legge til rette for at hele befolkningen kommer på nett og har et godt bredbåndstilbud. At Norge er på nett er helt nødvendig for de øvrige tiltakene. Uten at innbyggere bruker internett, er det ikke grunnlag for digitale tilbud. Dess flere som er på nett, jo mer attraktivt vil det være å utvikle og selge digitale tjenester. Den høye andelen nettbrukere i Norge er dermed et konkurransefortrinn som regjeringen vil utvikle videre. Denne delen av meldingen omfatter både tiltak for at det skal være et godt bredbåndstilbud og at tilbudet faktisk blir brukt.

2. Den digitale revolusjon. Her beskriver vi hvordan regjeringen vil legge til rette for og støtte opp om verdiskaping og digital omstilling gjennom gode rammebetingelser og særlig oppmerksomhet på viktige områder som vi mener står foran en digital revolusjon. Områdene er valgt ut fordi de er viktige for samfunnet, og fordi offentlig IKT-politikk har betydning for den videre utviklingen på området. Disse kriteriene gjør at noen sektorer ikke blir nevnt til tross for at de er store og bruk av IKT er viktig der, for eksempel petroleumssektoren og marin sektor.

3. Fundamentet for vekst. Her presenteres kjerneelementer som må være på plass for en fungerende langsiktig politikk for IKT og verdiskaping: IKT-kompetanse på avansert nivå, IKT-FoU og IKT-sikkerhet. Vi beskriver hvordan vi vil sikre at Norge har den IKT-kompetansen og forskningskapasiteten som kreves for å understøtte den digitale utviklingen, og hvilken politikk regjeringen vil føre for å bidra til at IKT-løsninger er sikre. I denne delen av meldingen omtaler vi også aktuelle virkemidler for innovasjon og verdiskaping.

4. Gjennomføring. Her beskriver vi hvordan meldingen til Stortinget skal følges opp. Vi går gjennom roller og ansvar for gjennomføringen av politikken og de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte tiltakene.

1.4 IKT-sektoren

IKT-sektoren utgjør en betydelig del av norsk økonomi målt i omsetning. Verdiskapingen per sysselsatt er meget høy. Tall for 2010 fra Statistisk sentralbyrå viser at:

• IKT-sektoren hadde en omsetning på 202 milliarder kroner, og en verdiskaping på 79 milliarder kroner. Dette utgjør nær fem prosent av samlet verdiskaping i fastlands-Norge.

• Det jobbet 74 000 personer i IKT-sektoren i Norge dette året. Dette utgjør i underkant av 3 prosent av samtlige sysselsatte personer i Norge. Dette er flere enn i jordbruksnæringen og fiskerinæringen til sammen.

• Antall sysselsatte personer i IKT-sektoren økte med 8 prosent fra 2007 til 2010. Det er langt høyere enn veksten generelt i økonomien. I samme periode økte antall sysselsatte i fastlands-Norge med 2,4 prosent.

• Verdiskapingen9 per sysselsatt i sektoren var 1 070 000 kroner. Dette er mer enn 50 prosent høyere enn for fastlandsøkonomien for øvrig. Til sammenlikning var verdiskapingen10 per sysselsatt i store næringer som bygg- og anlegg og industri rundt 700 000 kroner.

• IKT-sektoren omfattet 11 200 foretak. 82 prosent av de sysselsatte i sektoren jobbet med IKT-tjenester, som blant annet omfatter utgivelse av programvare og telekommunikasjon. IKT-industrien, som produserer komponenter, maskiner og elektronikk, står for om lag 5 prosent av sysselsettingen.

Det må understrekes at det ikke er en enkel oppgave å avgrense denne sektoren mot resten av økonomien. Det finnes flere næringer som ikke er inkludert i den offisielle statistikken for IKT-sektoren, men som likevel har stor IKT-basert verdiskaping og ofte oppfattes som en del av IKT-bransjen. Dette gjelder for eksempel virksomheter innenfor medie- og innholdsproduksjon.