1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god vekst i norsk økonomi, til tross for svak vekst i eksportmarkedene. Det er nå sysselsatt om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Ledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange av våre handelspartnere sliter.
Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Konjunkturene i Norge snudde tidlig, og i 2011, 2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet. Det legger til rette for en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi i en periode der fondskapitalen vokser raskt.
Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. I tråd med dette legger Regjeringen opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er imidlertid justert mer ned i 2012 enn i 2013, og budsjettet for 2013 framstår dermed isolert sett som mer ekspansivt nå enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013.
Regjeringen la søndag 5. mai fram forslag til skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.
Mindre usikkerhet, men fortsatt skjør utvikling internasjonalt
Det siste halve året har myndighetene i de tradisjonelle industrilandene lykkes i å håndtere de mest alvorlige truslene mot finansiell stabilitet og økonomisk oppgang. Sannsynligheten for at eurosamarbeidet skal brytes opp er redusert, etter vellykkede tiltak både i enkeltland og på fellesskapsnivå. I slutten av mars ble eurolandene enige om en krisepakke for Kypros. I USA er det uenighet i Kongressen om hvordan utfordringene i budsjettpolitikken skal håndteres. Det er likevel blitt enighet om tiltak på helt kort sikt. Selv om disse innebærer en klar innstramming i budsjettet, har de sammen med tiltakene i Europa bidratt til en markert bedring i finansmarkedene. Kursene på viktige aksjebørser har steget, og rentene på statsgjeld i utsatte euroland har gått ned. Risikoen for at politiske myndigheter i Europa og i USA ikke vil greie å finne samlende løsninger framover, er imidlertid fortsatt stor.
Til tross for den positive utviklingen i finansmarkedene ser veksten i internasjonal økonomi ut til å bli noe lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Det er særlig utviklingen i Europa som trekker ned. Men også i USA ventes veksten å bli noe lavere som følge av budsjettkuttene som trådte i kraft 1. mars. I Kina er veksten fortsatt langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene, selv om inneværende år startet litt svakere enn ventet. Samlet sett er anslaget for veksten i BNP hos handelspartnerne i 2013 justert ned til 1,2 pst., mens anslaget i Nasjonalbudsjettet var 1,8 pst. For neste år er det utsikter til at veksten hos handelspartnerne vil ta seg noe opp igjen, men usikkerheten er betydelig.
På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til at krisen i euroområdet på nytt kan blusse opp. På noe lengre sikt vil en eventuell avmatning av den sterke veksten i Kina være et vesentlig usikkerhetsmoment, særlig hvis det slår ut i en markert nedgang i oljeprisen. Oljeprisen er nå på rundt 585 kroner per fat, om lag 40 kroner under gjennomsnittet for årets fire første måneder. I denne meldingen er det forutsatt en oljepris på 600 kroner per fat i 2013 og 575 kroner i 2014 (faste 2013-priser).
God utvikling i norsk økonomi
Veksten i norsk fastlandsøkonomi fortsetter til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. Veksten dempet seg noe gjennom fjoråret, i hovedsak som følge av utviklingen i elektrisitetsproduksjonen. Aktiviteten vokser sterkt i næringer som leverer til oljevirksomhet, mens det er svak utvikling og til dels nedgang i mer tradisjonelle eksportnæringer. Varekonsumet har tatt seg opp på nyåret, og igangsettingen av nye boliger viser fortsatt sterk vekst. Stigningen i boligprisene er blitt noe dempet i det siste.
Samlet sett anslås nå en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2,6 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Holdes produksjon av elektrisk kraft utenom, anslås veksten i inneværende år til 2,9 pst., som er litt høyere enn den gjennomsnittlige veksten i fastlandsøkonomien de siste førti årene.
Ifølge tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) økte sysselsettingen gjennom hele fjoråret, men langsommere i annet halvår enn i første. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at oppgangen har fortsatt i 1. kvartal 2013. Samtidig tyder spørreundersøkelser på at et flertall av bedriftene planlegger å øke sysselsettingen framover, men i et mer moderat tempo enn i fjor.
AKU-ledigheten utgjorde sesongjustert 3,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år, uendret fra 4. kvartal i fjor. Den registrerte ledigheten har holdt seg forholdsvis stabil det siste året.
På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås det i denne meldingen en gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper på 3½ pst. fra 2012 til 2013. Dette er litt lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013, der lønnsveksten ble anslått til 4 pst.
Behov for å holde igjen på bruken av oljeinntekter
Gitt utsiktene for vekst, sysselsetting og ledighet er det etter Regjeringens vurdering behov for å holde igjen på bruken av oljepenger. Hensynet til kronekurs og konkurranseutsatt sektor trekker i samme retning. Selv om deler av norsk næringsliv opplever gode tider på grunn av høy aktivitet i oljevirksomheten, rammes eksportbedriftene av lavere vekst ute, og lønnsomheten presses av en sterk krone og flere år med høy lønnsvekst.
Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere, og det ligger an til at denne utviklingen vil fortsette i inneværende år. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe som følge av utviklingen i viktige eksportpriser. Skulle eksportprisene falle slik vi har sett tendenser til de siste månedene, kan kostnadene bli tunge å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk.
Da statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram i fjor høst, ble bruken av oljeinntekter anslått til om lag 3,3 pst. av kapitalen av i Statens pensjonsfond utland. Ved fortsatt å holde igjen i budsjettpolitikken, lettes presset på kronekurs og konkurranseutsatt sektor. Samtidig reduseres risikoen for at bolig- og eiendomspriser skyter ytterligere fart.
Ved vurderingen av budsjettpolitikken bør en også ta hensyn til at den sterke veksten i fondskapitalen trolig vil avta noen år fram i tid, som følge av lavere petroleumsproduksjon og en antatt lavere oljepris. Det vil gi mindre rom for økt bruk av oljeinntekter fra det ene budsjettet til det neste. Samtidig vil aldringen av befolkningen gi sterkere vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Perspektivmeldingen 2013 viser at vi på lang sikt står overfor et betydelig inndekningsbehov i offentlige finanser. Disse utfordringene vil dempes dersom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet nå holdes under forventet realavkastning av fondet.
Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2013
Målt i forhold til budsjettvedtaket i fjor høst, og medregnet bevilgningsforslag som allerede er fremmet for Stortinget hittil i år, innebærer Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2013 at den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen styrkes med 0,7 mrd. kroner. Samtidig innebærer statsregnskapet at anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 er justert ned med 11 mrd. kroner siden i fjor høst, til 105 mrd. kroner. Nedjusteringen i 2012 skyldes lavere netto utgifter, dvs. utgifter medregnet inntekter utenom skatter og avgifter, og medfører at oppgangen i underskuddet fra 2012 til 2013 framstår som større nå enn i fjor høst.
Skatte- og avgiftsanslagene for 2013 er gjennomgått i lys av ny informasjon om skatteinngangen hittil i 2013. Utenom virkningen av lavere anslag for lønnsveksten er det kun foretatt små justeringer i forhold til anslagene i fjor høst. Lavere lønnsanslag i 2013 reduserer inntekter og utgifter i statsbudsjettet om lag like mye.
Anslaget for utgiftene i folketrygden, utenom dagpenger mv., er redusert med 4,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker utbytter fra selskaper under NHDs forvaltning som foreslås satt ned med 0,6 mrd. kroner, samt økte utgifter under Statsbygg på 0,4 mrd. kroner til bl.a. sikringstiltak i regjeringskvartalet og oppstart av ulike byggeprosjekter i høgskole- og universitetssektoren. Videre øker utgiftene til kontantstøtte og barnetrygd med til sammen 0,4 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å øke utgiftene under Jernbaneverket med til sammen 0,3 mrd. kroner til sluttvederlag for prosjektet Lysaker stasjon, brannsikringstiltak i Oslo-tunnelen og prosjekter på Ofotbanen. Videre foreslår Regjeringen bevilgninger på til sammen 250 mill. kroner til tiltak for skogsektoren. Disse og andre utgifts- og inntektsendringer er omtalt nærmere i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.
Regjeringens forslag til budsjettrevisjon for 2013 har følgende hovedtrekk:
Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere enn budsjettet i fjor høst. Underskuddet er 28,3 mrd. kroner under forventet fondsavkastning. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst.
Virkningen på etterspørselen etter varer og tjenester av budsjettpolitikken for 2012 og 2013 sett under ett er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 2013, selv om budsjettimpulsen for 2013 nå anslås til 0,6 prosentenhet, mot 0,1 prosentenhet i det opprinnelige budsjettforslaget. Impulsen er målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Om lag uendret skatte- og avgiftsnivå.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter for 2012 og 2013 sett under ett er på 2,6 pst. per år, i underkant av anslaget fra i fjor høst. Nedjusteringene av utgiftene i 2012 gjør at utgiftsveksten fra 2012 til 2013 nå anslås til 3,4 pst. Den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 6,5 pst.
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås de samlede offentlige utgiftene å holde seg om lag uendret fra 2012 til 2013.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013 på 122,9 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy aktivitet og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet som regel lavere enn det strukturelle.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 348 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 225 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 355 mrd. kroner. Det tilsvarer nær 12 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Statens utgifter til alderspensjoner i folketrygden kommer først til syne på budsjettet etter hvert som pensjonene utbetales. Allerede opptjente rettigheter til alderspensjon i folketrygden er betydelige og raskt økende. Basert på gjeldende pensjonssystem kan disse rettighetene anslås til nærmere 5 800 mrd. kroner ved utgangen av 2013. De opparbeidede rettighetene til alderspensjoner er således vesentlig større enn kapitalen i Statens pensjonsfond.
Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3.
Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringen la søndag 5. mai fram en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet for å dempe todelingen av norsk økonomi. Regjeringen vil gjennomføre tiltak fra 2014 som bedrer konkurransekraften, øker lønnsomheten og styrker investeringene i fastlandsbedriftene.
Skattesatsen for selskaper vil bli foreslått satt ned fra 28 til 27 pst. fra 2014. Personlig næringsdrivende skal få lettelser i næringsinntekten tilsvarende det selskapene får. Det vil videre bli foreslått innført 10 pst. startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Samtidig styrkes Skattefunnordningen for å utløse mer innovasjon i foretakene.
Regjeringen foreslår videre å redusere skattefavorisering i formuesskatten av fast eiendom utenom egen bolig. Det kan bidra til å kanalisere mer kapital til næringsvirksomhet og dessuten dempe prisutviklingen i boligmarkedet noe. Endringen vil, sammen med den varslede innstrammingen i rentefradraget i konsernforhold, finansiere skattelettelsene for næringslivet, slik at skattenivået holdes om lag uendret.
Skatteendringene for fastlandsøkonomien understøttes av endringer i petroleumsskattesystemet. Regjeringen foreslår å sette ned satsen i friinntekten fra 7,5 til 5,5 pst. med virkning fra 5. mai. Endringen i friinntekten fører til at oljeselskapene bærer en større del av kostnadene ved investeringene selv. Mer av risikoen for overskridelser legges på selskapene. Det vil bidra til økt kostnadsbevissthet. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på sokkelen.
For øvrig foreslår Regjeringen kun et begrenset antall, mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, som samlet øker statens inntekter med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2013.
Det vises til avsnitt 3.10 i denne meldingen, samt Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Kommunenes inntekter
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.
Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 2,5 pst. for de åtte årene fra 2005 til 2013 sett under ett. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige årlige veksten i realinntektene i perioden 1990–2005 2,2 pst. Over halvparten av inntektsveksten etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2012 til 2013 anslås nå til om lag 4,9 mrd. 2013-kroner, eller 1,3 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2012. Både realveksten i kommunesektorens inntekter og inntektsnivået i 2013 anslås høyere nå enn i Nasjonalbudsjettet 2013. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,4 mrd. 2013-kroner, tilsvarende en realvekst på 0,8 pst.
Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2014. I Kommuneproposisjonen 2014 signaliserer Regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 6 og 6½ mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 5 og 5½ mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med Regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.
Pengepolitikken
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Siden mars i fjor har Norges Bank holdt styringsrenten på 1,5 pst., etter at renten ble satt ned med til sammen 0,75 prosentenheter høsten 2011 og våren 2012. I den pengepolitiske rapporten som ble lagt fram 14. mars i år, nedjusterte Norges Bank rentebanen framover. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at styringsrentene ute forventes å holde seg svært lave i lang tid framover og at prisveksten i Norge er lav.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.
Finansiell stabilitet
Finansielle markeder spiller en viktig rolle i moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekstevnen i økonomien. Betalingssystemene må fungere, sparepengene må være trygge, og lån må være tilgjengelig for de som trenger det og har økonomisk evne til å betjene sin gjeld.
Historien har vist at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og langvarige utslag. Å forebygge og unngå finanskriser har derfor stor betydning for produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet, og er viktig for å motvirke tap for bedrifter og kunder. Også vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet tydeliggjorde hvor viktig egenkapital og soliditet er. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved finanskriser er store og kan også være langvarige. Det er derfor samfunnsøkonomisk lønnsomt at banker og andre finansinstitusjoner er solide og har god egenkapital. Det er viktig å bygge opp kapital i oppgangstider når finansinstitusjonene har gode overskudd.
På bakgrunn av Basel III anbefalingene om nye kapital- og likviditetsregler og EUs forslag til gjennomføring av disse reglene, la Regjeringen frem forslag om nye kapitalkrav 22. mars 2013. Forslagene legger til rette for mer robuste og solide banker og andre finansinstitusjoner.
Finansiell stabilitet og nye kapitalkrav er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. Det vises også til Finansmarknadsmeldinga 2012 som ble lagt fram 26. april i år.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften. Norge har klart å opprettholde et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesaktivitet og lav ledighet også etter det internasjonale økonomiske tilbakeslaget i 2008–2009. Arbeidsstyrken synes å tilpasse seg raskt når det skjer endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Samtidig ser det ut til at personer som har mistet arbeidet, ganske snart har funnet seg ny jobb.
Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for at befolkningens arbeidsevne benyttes best mulig. Utsiktene for arbeidsmarkedet er gode. Norge skiller seg fra sentrale deler av Europa med klart høyere etterspørsel etter arbeidskraft og betydelig lavere ledighet. Dette gjør også at Norge tiltrekker seg arbeidskraft fra andre land. Den høye arbeidsinnvandringen de siste årene har bidratt til å redusere flaskehalser i norsk økonomi. Samtidig er det viktig å motarbeide sosial dumping og useriøse forhold i arbeidslivet. Dette er et viktig mål for Regjeringens tredje handlingsplan mot sosial dumping, jf. omtale i avsnitt 3.7.
Grupper som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet, eller som sliter med å få innpass, prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken. Det gjelder i særlig grad ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Fra og med i år ble ungdomsgarantiene lagt om og styrket. Fra andre halvår vil Jobbsjansen bidra til at innvandrerkvinner uten jobberfaring lettere kan få innpass i arbeidslivet.
Arbeidsmarkedstiltak kan hindre passivitet og utstøting blant arbeidsledige personer. Arbeidsmarkedstiltakene retter seg både mot ordinære arbeidssøkere og mot personer med nedsatt arbeidsevne. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2013 er lite endret fra i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor å holde fast på det vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2013 på 16 000 personer. Samtidig foreslås det å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne i andre halvår i år, slik at tiltaksnivået for denne gruppen kan komme opp i 55 000 plasser på årsbasis i 2013. Dette er 300 flere plasser enn i saldert budsjett.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som er forenlige med en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.
NHO kom 8. april til enighet med LO og YS i lønnsoppgjøret. Oppgjøret er anslått å gi en årslønnsvekst på 3,4 pst. Forhandlingene i Virke-bedrifter i varehandelen førte fram til enighet om en ramme for årslønnsvekst i samme størrelsesorden, mens forhandlingsresultatet i finansnæringen av partene anslås ½ prosentenhet høyere. I staten og kommunene ble det enighet om tillegg innenfor en ramme for årslønnsvekst på om lag 3½ pst. På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen framover anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til 3½ pst., ½ prosentenhet lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013.
Lønnskostnadene er samtidig klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslaget for årslønnsveksten i denne meldingen innebærer at lønningene trolig vil øke med drøyt 2 prosentenheter mer i Norge enn hos våre handelspartnere i 2013. Dette understreker at hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen av oppgjørene er imidlertid partenes ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.8.
Regjeringens klimapolitikk
Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs klimaavtale i tråd med togradersmålet og med konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner for både industriland og utviklingsland. På klimakonferansen i Doha i desember 2012 ble det klart at EU, Sveits, Australia, Norge og enkelte andre land vil påta seg utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen for perioden 2013–2020. Norges forpliktelse innebærer at vi skal begrense de gjennomsnittlig årlige utslippene av klimagasser til 84 pst. av utslippene i 1990. Dette er i tråd med målet om å redusere utslippene med 30 pst. i 2020. Den nye Kyotoavtalen dekker i overkant av 10 pst. av de globale utslippene. Regjeringen planlegger å legge fram en proposisjon i vårsesjonen om samtykke til godkjenning av endringene i Kyotoprotokollen.
Det vises til avsnitt 3.9 for en nærmere omtale av Regjeringens klimapolitikk. Som varslet i Nasjonalbudsjettet 2013, inneholder avsnittet også en omtale av hvordan kvotekjøpene skal organiseres i den nåværende Kyotoperioden og en strategi for disse kjøpene.
Virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF)
Det internasjonale valutafondet (IMF) har et hovedansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet. IMF har stått sentralt i arbeidet med å dempe de økonomiske skadevirkningene av den globale finanskrisen og den etterfølgende statsfinansielle krisen i Europa. I tillegg til lån, har IMF bidratt med analyser og råd basert på sin betydelige ekspertise på krisehåndtering. IMF har også generelt spilt en viktig rolle som rådgiver i forbindelse med drøftinger av tiltak mot den økonomiske krisen i Europa.
For å sikre IMF tilstrekkelig med lånemidler til å takle krisen i Europa ga en rekke medlemsland i fjor løfte om å stille nye bilaterale lån på til sammen 461 mrd. amerikanske dollar til disposisjon for organisasjonen. Hittil har 18 land inngått bindende avtaler om slike lån på til sammen 349 mrd. dollar. I tråd med Stortingets samtykke underskrev Norges Bank i oktober i fjor en avtale med IMF om nye lån på inntil 6 mrd. SDR, tilsvarende om lag 9 mrd. dollar eller 53 mrd. kroner.
Styret i IMF har vedtatt at deler av inntektene fra salg av IMFs gullbeholdning skal brukes til å finansiere rentesubsidiene i de spesielle låneordningene for lavinntektsland, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2012 og Innst. 375 S (2011–2012). IMFs styre vedtok i september i fjor at også den resterende delen av merinntektene fra gullsalget skal komme lavinntektslandene til gode ved at de skytes inn i et fond der avkastningen skal finansiere rentesubsidiene i lavinntektsordningene på varig basis. For Norges del er dette 130 mill. kroner. Regjeringen foreslår å følge opp IMF-styrets vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. De stortingsvedtak dette krever er fremmet i Prop. 149 S (2012–2013).
Det vises til kapittel 4 for en nærmere omtale av IMFs virksomhet.