1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekk

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til fondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 lå bruken av oljepenger igjen godt under forventet realavkastning av fondet.

Etter tilbakeslaget under finanskrisen har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi fortsatt er betydelig.

Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe inn i 2012, til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. For året sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene, og veksten kan gå ytterligere litt opp neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Selv om usikkerheten rundt den videre utviklingen i Europa fortsatt er betydelig, tilsier ikke utviklingen i norsk og internasjonal økonomi at det gjennomføres særskilte tiltak i revideringen av budsjettet for 2012. Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon innebærer at anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er lavere enn lagt til grunn i fjor høst både for 2011 og 2012. Skatteanslagene er justert opp, mens anslaget for utgiftene, særlig i folketrygden, er satt noe ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatte virksomheter har Regjeringen lagt opp til at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.

Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er større for 2011 enn for 2012. Etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett anslås litt lavere enn i fjor høst, mens budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt.

Situasjonen i Europa er fortsatt skjør…

Veksten internasjonalt ser ut til å bli lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er særlig utviklingen i eurolandene som har trukket ned. I USA har økt økonomisk aktivitet bidratt til en viss bedring i arbeidsmarkedet. I Kina og andre framvoksende økonomier i Asia er veksten i BNP avtagende, men fremdeles langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Det anslås nå en halvering av veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere fra 2011 til 2012, til 1,3 pst. Dette er 1 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i fjor høst. For neste år er det utsikter til at veksten hos handelspartnerne kan gå noe opp igjen, men usikkerheten er stor.

Flere land i euroområdet er nå inne i en nedgangskonjunktur, og arbeidsledigheten stiger. De store utlånene fra Den europeiske sentralbanken til europeiske banker i desember og februar bidro til mer stabile finansmarkeder. Senere har imidlertid uroen tiltatt igjen. Rentene, særlig på spansk statsgjeld, har økt på nytt. Uroen bunner i en krevende kombinasjon av høy og økende statsgjeld og lav og fallende økonomisk vekst. I markedene stilles det spørsmål ved den politiske evnen til å håndtere situasjonen. For enkelte land, særlig Spania, har det også vært økt bekymring om bankenes finansielle situasjon.

Veksten i industrilandene er for svak til å øke sysselsettingen i vesentlig grad. I enkelte europeiske land ventes det at ledigheten vil stige ytterligere gjennom inneværende år. I USA ventes ledigheten gradvis å falle. Det er også en mer ujevn og usikker utvikling i framvoksende økonomier.

Faren for et markert tilbakeslag i internasjonal økonomi framstår som noe lavere enn mot slutten av fjoråret, men situasjonen er fortsatt skjør. På kort sikt er det høy risiko for at krisen i euroområdet kan blusse opp igjen. I Kina og India er tegnene til avtakende vekst blitt noe tydeligere. En høy oljepris kan også legge en demper på den økonomiske veksten internasjonalt. Oljeprisen anslås i denne meldingen til 650 kroner per fat som gjennomsnitt for 2012, opp fra 575 kroner per fat i Nasjonalbudsjettet.

…men vekst rundt det normale i vår fastlandsøkonomi

I årene før finanskrisen hadde Norge sterk vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter, samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt. Høye salgspriser og en relativt god produktivitetsutvikling lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader. Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Denne sårbarheten kom noe tydeligere fram i fjor høst da etterspørselen svekket seg hos flere av våre viktigste handelspartnere.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi har likevel holdt seg rimelig godt oppe. Varekonsumet har tatt seg markert opp på nyåret. Boligprisene har fortsatt å stige og lå i april vel 8 pst. høyere enn i april i fjor. Samtidig melder store deler av næringslivet om økt aktivitet. Etterspørselen etter varer og tjenester fra bedrifter som leverer til oljevirksomheten, er særlig høy. Det ligger an til at investeringene i oljevirksomheten kan gå ytterligere opp i inneværende år.

Bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter. Sysselsettingen har økt hvert kvartal det siste halvannet året. Arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 3¼ pst. gjennom det siste året.

Samlet sett anslås nå en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2¾ pst. i år og 3 pst. neste år, mens arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens lave nivå. Sammenliknet med sist høst er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien justert litt ned, mens sysselsettingsøkningen og ledigheten ser ut til å bli om lag som tidligere anslått.

Norges Bank reduserte i desember og mars styringsrenten med til sammen 0,75 prosentenheter til 1,5 pst. Banken la særlig vekt på at vekstutsiktene ute er svake og at kronen er sterk.

Gjennomføringen av inntektsoppgjørene så langt peker i retning av en samlet årslønnsvekst på 3¾ pst. i 2012, ¼ prosentenhet lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2012.

Avveiingene i den økonomiske politikken

Internasjonalt preges den økonomiske situasjonen fortsatt av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret for voksende statsgjeld i industrilandene. Risikopåslagene som mange europeiske stater og banker må betale på sine lån er fortsatt høye, selv om de for noen har gått noe ned siden i fjor høst. Lavere vekst ute påvirker også norsk økonomi, og mange eksportbedrifter sliter. Høy aktivitet i oljevirksomheten og økt etterspørsel fra husholdningene bidrar likevel til å holde veksten i norsk økonomi oppe. Sysselsettingen øker, og ledigheten holder seg lav.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe som følge av den gunstige utviklingen i eksportprisene. Skulle eksportprisene falle, kan kostnadene bli tunge å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk.

Vi har erfaring for at økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble tydelig illustrert i 2002–2003, da høye lønnstillegg her hjemme ga økende renteforskjell og en betydelig styrking av kronen. Resultatet ble svakere konkurranseevne og en nedgang i sysselsettingen i industrien på om lag 25 000 personer før nedgangen stoppet opp igjen mot slutten av 2004. Rentenivået er svært lavt i mange av landene rundt oss. Svake vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, vil renten kunne øke. Samtidig øker presset på kronen og konkurranseutsatt sektor.

De nærmeste årene er det utsikter til god vekst i norsk økonomi, samtidig som kapitalen i Statens pensjonsfond utland ligger an til å vokse markert. Dette taler for at bruken av oljeinntekter bør holdes under 4-prosentbanen i en periode framover.

Noen år fram i tid vil den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland trolig avta, både som følge av lavere petroleumsproduksjon og en antatt lavere oljepris enn i dag. Det vil gi mindre rom for å øke bruken av oljeinntekter fra det ene budsjettet til det neste. Samtidig innebærer aldringen av befolkningen høyere vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2012

Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon tilsier en nedjustering av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i både 2011 og 2012.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås til 94 mrd. kroner, som er 29 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Nedjusteringen, som i hovedsak ble innarbeidet i forbindelse med nysaldert budsjett, skyldes dels lavere utgifter og dels høyere skatteinntekter. Det anslås nå at budsjettet for 2011 bidro til å dempe innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende ¾ prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter er satt opp med 5½ mrd. kroner siden i fjor høst. Oppjusteringen gjelder både 2011 og 2012, og endringen for 2012 er en videreføring av det høyere nivået i 2011. Oppjusteringen skyldes ny informasjon om skatteinngangen og om utsiktene framover. Det legges nå til grunn et litt høyere underliggende nivå på sysselsettingen og et litt høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene. Det foreligger også informasjon om en rekke andre inntekts- og utgiftsposter. Blant annet bidrar lavere anslåtte utgifter i folketrygden isolert sett til at utgiftene reduseres.

Hensynet til kronen og konkurranseutsatte næringer taler som nevnt for at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak brukes til å styrke budsjettbalansen. Som følge av at befolkningen blir eldre, vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke mye på lang sikt. Det trekker i samme retning. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte områder, i det vesentlige der uforutsette hendelser tilsier det. Forslag til endringer i bevilgninger som legges fram nå, samt forslag som allerede er fremmet for Stortinget, styrker samlet sett budsjettbalansen med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, kan nå anslås til 116 mrd. kroner i 2012, som er 6 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2012. Bruken av oljeinntekter vil øke med vel 19 mrd. 2012-kroner fra 2011 til 2012. Dette gir en etterspørselsimpuls fra budsjettet som tilsvarer ¾ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble det lagt opp til en budsjettimpuls på ¼ pst. Selv om budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt, anslås etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett litt lavere enn i fjor høst.

Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2012 ble høyere enn anslått i fjor høst. Forventet fondsavkastning for 2012 anslås nå til 132 mrd. kroner, som er en oppjustering på 8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 16 mrd. kroner under 4-prosentbanen. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble bruken av oljeinntekter anslått å ligge vel 2 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Målt som andel av fondskapitalen ved inngangen til 2012 utgjør bruken av oljeinntekter 3,5 pst., opp fra 3,1 pst. i 2011.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 381 mrd. kroner i 2012. Dette er en oppjustering på 36 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2012. Hovedforklaringen er høyere anslag på statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten pga. høyere oljeprisanslag. I tillegg er anslaget for det oljekorrigerte underskuddet justert ned.

Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til 3 971 mrd. kroner, hvorav 3 834 mrd. kroner er i utenlandsdelen. Statens utgifter til alderspensjoner i folketrygden kommer først til syne på budsjettet etter hvert som pensjonene utbetales. Allerede opptjente rettigheter til alderspensjon i folketrygden er betydelige og raskt økende. Basert på gjeldende pensjonssystem kan disse rettighetene anslås til 5 176 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse på noe under 500 mrd. kroner kommer i tillegg. De opparbeidede rettighetene til alderspensjoner er således vesentlig større enn kapitalen i Statens pensjonsfond.

Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 3,1 pst., som tilsvarer 28,5 mrd. 2012-kroner. Målt i løpende priser stiger utgiftene med 6,2 pst.

Angrepet 22. juli 2011 medfører høyere utgifter enn tidligere anslått på en rekke områder. De største økningene er knyttet til angrepet på regjeringskvartalet, med bl.a. 455 mill. kroner til Statsbygg for å dekke utgifter til sikringstiltak og leie og tilpasning av midlertidige lokaler. Regjeringen foreslår også tilleggsbevilgninger som følge av andre uforutsette hendelser. Til gjenanskaffelse av et Hercules transportfly etter flyulykken tidligere i år foreslås en tilleggsbevilgning på 720 mill. kroner. Omfattende skader etter ekstremvær gjør at skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene foreslås økt med 145 mill. kroner. Flom og ras bidrar også vesentlig til å øke bevilgningene til jernbane og vegformål med til sammen 440 mill. kroner.

Deler av norsk næringsliv står nå overfor store utfordringer. Regjeringen foreslår 227 mill. kroner til to nye landsdekkende såkornfond for å investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og 100 mill. kroner til en tiltakspakke for treforedling.

For øvrig er anslaget for utgiftene i folketrygden, utenom dagpenger, redusert med 3,3 mrd. kroner, mens utbytter fra selskaper der staten har eierandel foreslås satt ned med 1,1 mrd. kroner. Inntektene fra salget av klimakvoter foreslås satt ned med 0,5 mrd. kroner pga. lavere kvotepris. Disse og andre utgifts- og inntektsendringer er omtalt nærmere i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår kun enkelte, mindre justeringer i skatte- og avgiftsreglene, jf. kapittel 3.4 og Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Realveksten i kommunesektorens inntekter har vært nærmere 59 mrd. kroner for syvårsperioden fra 2005 til 2012 sett under ett. Det tilsvarer en gjennomsnittlige årlig vekst på om lag 2,6 pst. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden fra 1990 til 2005 på 2,2 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 anslås nå til vel 5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2011. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner eller 1,2 pst. Realveksten i både kommunesektorens samlede og frie inntekter er høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2012.

Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2013. I Kommuneproposisjonen 2013 signaliserer Regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med Regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

For å dempe virkningen av den europeiske statsgjeldskrisen på norsk økonomi, reduserte Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentenheter på rentemøtet i desember i fjor og med ytterligere 0,25 prosentenheter på møtet i mars i år, til 1,5 pst. Banken la særlig vekt på at inflasjonen er lavere enn målet, at vekstutsiktene ute er svake og at kronen er sterk. På rentemøtet i mai i år ble styringsrenten holdt uendret. Basert på utsiktene for norsk økonomi venter Norges Banks at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå det nærmeste året, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 3½ pst. mot slutten av 2015. Norsk tremåneders pengemarkedsrente har den siste tiden ligget på vel 2¼ pst., nesten 1 prosentenhet lavere enn i begynnelsen av desember i fjor.

Den norske kronen har styrket seg i løpet av de siste elleve årene, og målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5¾ pst. sterkere enn gjennomsnittet for årene 2001–2011, som er den perioden de gjeldende retningslinjene for penge- og finanspolitikken har virket. Kronen har styrket seg med nesten 2 pst. så langt i år. Rentenivået ligger noe høyere i Norge enn hos våre handelspartnere, og det vil trolig ta lang tid før rentenivået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepolitikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at kronen styrker seg ytterligere. Ved revisjonen av budsjettet for 2012 har Regjeringen lagt vekt på at vi kan lette presset på kronen og konkurranseutsatt sektor ved å holde igjen i budsjettpolitikken.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Finansiell stabilitet

Høy statsgjeld i flere europeiske land og lavere vekstutsikter for verdensøkonomien førte i fjor høst til ny uro i internasjonale finansmarkeder. Det bidro til økt usikkerhet og vanskeligere tilgang på finansiering for europeiske banker som har gitt betydelige lån til de utsatte statene. Situasjonen i markedene bedret seg noe etter årsskiftet. Langsiktige lån fra den europeiske sentralbanken til europeiske banker bidro til å øke likviditeten og redusere risikopremiene for europeisk bank- og statsgjeld. De siste ukene har usikkerheten igjen økt. Det kommer særlig til uttrykk ved høyere lånekostnader for spanske banker og den spanske staten.

De norske bankene er mindre påvirket av uroen i Europa. De har imidlertid lånt mye ute, og det gjør dem sårbare. Norske banker hadde gode resultater i 2011 og har fått litt bedre soliditet og skaffet seg noe mer robust finansiering de siste par årene. Utviklingen i resultat og utsiktene fremover tyder også på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere.

I Norge har gode konjunkturer og lavt rentenivå bidratt til at boligprisene og husholdningenes gjeld har økt mye de senere årene. Fortsetter denne utviklingen, kan det utgjøre en risiko for det finansielle systemet i Norge. Finansdepartementet har nå til vurdering å styrke kapitalkravet knyttet til boliglån innenfor rammen av det internasjonale regelverket. Dette er også et viktig tema i en arbeidsgruppe i regi av finansdepartementene i Norden. Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer til banker og andre finansinstitusjoner om forsvarlig utlånspraksis for boliglån, som bl.a. begrenser størrelsen på lånene i forhold til inntekt og boligens verdi. Finanstilsynet strammet i desember 2011 inn disse retningslinjene.

Finansmarkedsreguleringen er under utvikling. EU er bl.a. i ferd med å vedta EØS-relevant regelverk som følger opp de såkalte Basel III-anbefalingene for banker og verdipapirforetak. Også for forsikring etableres det nytt EØS-relevant regelverk. Et gjennomgående trekk er at de nye reglene vil stille strengere krav til ansvarlig kapital i finansinstitusjonene.

Regjeringens vurderinger av utsiktene for den finansielle stabiliteten og regelverksutvikling på finansmarkedsområdet er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2011 som ble lagt fram 11. april i år.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften, vår viktigste ressurs. Norge har klart å opprettholde et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesaktivitet og lav ledighet også etter det internasjonale økonomiske tilbakeslaget i 2008–2009. Arbeidsstyrken synes å tilpasse seg raskt når det skjer endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Samtidig ser det ut til at personer som mister arbeidet, ganske snart finner seg ny jobb.

Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Fra slutten av 2005 og fram til utgangen av 2011 er det blitt nærmere 300 000 flere sysselsatte. Selv om andelen sysselsatte har gått noe ned siden konjunkturtoppen før finanskrisen, er sysselsettingen i Norge høy i internasjonal sammenheng. Samtidig har det over tid vært en stor innstrømming til ulike trygdeytelser. Det er blitt flere blant de yngste som mottar en helserelatert ytelse. Denne utviklingen er særlig bekymringsfull. I underkant av hver femte person i yrkesaktiv alder mottar nå en eller annen form for helserelatert ytelse.

En hovedutfordring framover er å bremse overgangen til uføreytelser og andre helserelaterte ordninger og sikre at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som mobiliserer grupper som har svakt fotfeste i arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen, arbeidet for å få ned sykefraværet (IA-avtalen) og den nye uførereformen er viktige tiltak for å styrke arbeidslinjen. Fra 2013 setter Regjeringen i gang et nytt forsøk med tilskudd til arbeidsgivere for å ansette personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Det vil stimulere til at personer som i en periode mottar trygd, opprettholder tilknytning til arbeidslivet. Ungdom skal prioriteres.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Omfanget av tiltakene må ses i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen. Da arbeidsledigheten steg i 2008, ble tiltakene rettet mot ledige personer økt betydelig. For å yte tilstrekkelig bistand til utsatte grupper på arbeidsmarkedet, har arbeidsmarkedstiltakene blitt videreført på et høyt nivå også i de påfølgende årene. Både for sysselsettingen og for arbeidsledigheten er utsiktene for 2012 om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning som gir rom for å videreføre antallet tiltaksplasser fra saldert budsjett.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som er forenlige med en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor handelspartnerne vil fortsette å øke også i år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover.

Fellesforbundet og Norsk industri (frontfaget) kom i midten av april til enighet i lønnsoppgjøret. Ifølge Norsk Industri innebærer tarifftillegget en årslønnsvekst på 2,15 pst. i 2012, når også overhenget fra 2011 regnes med. Årslønnsveksten vil avhenge av hva lønnsglidningen blir. En glidning i 2012 som i forrige hovedoppgjør i 2010 vil gi en årslønnsvekst i 2012 på 3,75 pst. Også flere andre forhandlingsområder i privat sektor er kommet til enighet innenfor en ramme med om lag samme årslønnsvekst som i frontfaget. Oppgjørene i staten og kommunene er under mekling. I tråd med de framforhandlede avtalene legges det nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3¾ pst. i 2012, en nedjustering på ¼ prosentenhet fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012. Anslaget innebærer en reallønnsvekst på 2¾ pst., som er høyere enn gjennomsnittet for både de siste 10 og de siste 20 årene. Lønnsveksten er vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnitt 3.6.

Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver for en ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser for alle land. Stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk, Meld. St. 21 (2011–2012), ble lagt fram 25. april. Der ble det presentert en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og fremme utvikling av ny teknologi. I lys av denne meldingen er det ikke gitt en egen omtale av norsk klimapolitikk i Revidert nasjonalbudsjett 2012.

Virksomheten til Det internasjonale valutafondet

Den årlige rapporteringen til Stortinget om virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF) inngår fra og med i år i revidert nasjonalbudsjett.

IMF har et hovedansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet. Organisasjonen har vært sentral i arbeidet med å dempe de økonomiske skadevirkningene av den globale finanskrisen og den etterfølgende statsfinansielle krisen i Europa. For å kunne møte nye utfordringer har IMF tilpasset og videreutviklet utlånsordningene og styrket sin utlånskapasitet vesentlig. Under IMFs møte for finansministre og sentralbanksjefer i april i år var det enighet om å styrke IMFs finansielle ressurser enda mer gjennom nye bilaterale lån fra medlemsland. Med forbehold om Stortingets samtykke varslet Regjeringen allerede i desember i fjor at Norge var innstilt på å medvirke. Det legges opp til at det norske bidraget gis i form av et bilateralt lån til IMF på inntil 6 mrd. SDR, som tilsvarer om lag 54 mrd. kroner, jf. Prop. S 114 (2011–2012).

Det vises til kapittel 4 for en nærmere omtale av IMFs virksomhet.