Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.

Til § 2-1 Kart og stedfestet informasjon

Kartgrunnlag og stedfestet informasjon

Kommunen skal disponere et tilfredsstillende kartgrunnlag for å kunne løse sine oppgaver etter plan- og bygningsloven, herunder gi grunnlag for å utarbeide og vedta kommunale arealplaner, referanseramme for plassering og beliggenhetskontroll av bygge- og anleggstiltak, og utgjøre et vurderingsgrunnlag ved konsekvensutredninger. Kartgrunnlaget skal gi grunnlag for å utarbeide basiskart for areal- og situasjonsplaner. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre formål enn de som framgår av plan- og bygningsloven.

Kartgrunnlaget skal gi oversikt over fysiske og administrative forhold i kommunen, blant annet terrengformer, vassdrag, bebyggelse, veger, vegetasjon, adresser og eiendomsgrenser. I tillegg bør stedfestet informasjon om relevante miljøforhold og forhold som ivaretar tilgjengelighet, være tilgjengelig for planlegging.

Staten skal bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser, blant annet matrikkelen, sjøkartdata, topografiske kartdatabaser og nasjonalt geodetisk grunnlag. Staten skal under dette samarbeide med kommunene om etablering og oppdatering av felles kartdatabaser. Statlige, regionale og kommunale organer legger stedfestet informasjon som organet forvalter, til rette for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Dette gjelder først og fremst fagmyndigheter som ivaretar arealinteresser.

Kommunen må påse at kartgrunnlaget er oppdatert slik at vedtak fattes på et korrekt faktagrunnlag, som grunnlag for å vurdere nye saker og som hjelpemiddel for kommunen i å kontrollere at vedtak blir fulgt opp. Oppdateringen må være tilpasset det nøyaktighets- og detaljeringsnivå som kommunen benytter for kartgrunnlaget i de ulike delene av kommunen. Oppdateringsrutinene vil i utgangspunktet basere seg på en kombinasjon av løpende administrative saksbehandlingsrutiner og periodisk oppdatering med for eksempel fotogrammetriske kartleggingsmetoder.

Kommunen har ikke plikt til å ha klart et kartgrunnlag i den nøyaktighets- og detaljeringsgrad som kreves for ethvert privat utbyggingstiltak som måtte komme opp. Dersom forslag om plan eller utbyggingstiltak krever mer nøyaktig eller detaljert kartgrunnlag enn det kommunen i utgangspunktet har behov for, kan kommunen pålegge forslagsstiller eller søker å utarbeide nødvendig kartunderlag tilpasset den foreslåtte planen eller tiltaket. Kommunen må på sin side kunne gi forslagsstiller eller søker opplysninger om gjeldende reguleringsplaner med så stor nøyaktighet at utbyggeren kan legge til grunn de begrensningslinjer som er vist i reguleringskartet uten ytterligere kartlegging.

Krav fra kommunen om at kart skal utarbeides eller data leveres i digital form må skje i medhold av forskrift. Det vil derfor i alminnelige byggesaker fortsatt være anledning til å levere tradisjonelle papirbaserte byggesøknader dersom tiltakshaver ønsker dette. Nærmere regler om dette vil bli presisert i forskrift.

Det åpnes for å gjennomføre landsomfattende eller lokale kartleggingsprosjekter som krever medvirkning fra ulike offentlige organer, herunder å pålegge offentlige fagmyndigheter å bidra med kartinformasjon.

Departementet kan fastsette forskrifter vedrørende kartgrunnlag, arealplaner, situasjonskart, situasjonsplaner, konsekvensutredninger og annen bruk av kart og stedfestet informasjon til formål som omhandles i loven. Det kan blant annet settes krav til at data foreligger i nærmere angitt digital form, og at innhold og utforming av planer, kart og illustrasjoner mv. følger standard metoder. For å lette utveksling og tilgjengelighet av data kan det også gis regler om bruk av standard metoder for kvalitetssikring, oppdatering, lagring og rapportering. Det kan settes krav om bruk av godkjent felles geodetisk grunnlag. Forskriften vil også kunne omfatte regler om betaling for data fra det offentlige kartgrunnlaget, og for hvordan statlige, regionale og kommunale organer skal tilrettelegge stedfestet informasjon.

Kravene om kart og stedfestet informasjon i § 2-1 er en videreføring av § 5 i plan- og bygningsloven av 1985. Dette gjelder både for bruk av stedfestet (kartbasert) informasjon i plansaksbehandlingen og i byggesaksbehandlingen.

Til § 2-2 Kommunalt planregister

Planregister

Det er nå et lovfestet krav at kommunene skal ha et oppdatert planarkiv. Hver kommune skal føre register over alle gjeldende arealplaner i kommunen, og tilhørende bestemmelser, under dette vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner. Registeret kan også inneholde andre opplysninger som har betydning for planarbeidet i kommunen, under dette forslag til planer som er under behandling i kommunen. Kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid om felles register.

Det er tatt høyde for at kommunene etter hvert behandler eller forvalter arealplanene med elektroniske metoder. Det stilles imidlertid ikke krav om at planregisteret må være elektronisk. Departementet har i kart- og planforskriften fastsatt nærmere regler om elektronisk planregister, herunder regler om innhold, utforming, kvalitet, oppdatering, lagring og tilgang til opplysninger.

Digitale planregistre skal følge en felles nasjonal standard slik at opplysningene fra registrene er tilgjengelig og kan settes sammen på tvers av administrative grenser.

Digitale planregistre skal spille sammen med grunnboka og matrikkelen slik at disse tre elementene til sammen gir brukerne tilgang til et samlet offentlig eiendomsinformasjons-system. Digitale planregistre bør være ordnet slik at brukere kan legge autorisert utskrift av registrene til grunn for hva som er gyldige planer for et område, og hva som er lovlig arealbruk for en eiendom.

Informasjon fra kommunens planregister skal i utgangspunktet være gratis tilgjengelig, men det kan være aktuelt med betaling blant annet for tilrettelagt informasjon som skal dekke kommersielle behov. Regler om dette kan fastsettes i forskrift til plan- og bygningsloven og offentleglova.

Til § 2-3 Opplysninger om infrastruktur i grunnen mv.

Innmåling og utlevering informasjon om ledninger i grunnen mv.

Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften) 18. desember 2020 nr. 2986 trådte i kraft 1. juli 2021 (med unntak av enkelte bestemmelser som trådte i kraft 1. januar 2022).

Eier av ledninger og annen infrastruktur i grunnen (anleggseieren) skal dokumentere hvor infrastrukturanlegget befinner seg slik at anlegget kan lokaliseres på en effektiv og sikker måte. Anleggseieren skal på forespørsel gjøre informasjon om dette tilgjengelig for den som har saklig behov for dette. Anleggseieren kan la de ulike oppgavene bli ivaretatt av en eller flere representanter.

Bestemmelsene her om tiltakshavers plikt til å innhente opplysninger og dokumentere eget arbeid, og anleggseiers plikt til å gi opplysninger, endrer ikke gjeldende rettstilstand om krav til partenes aktsomhet eller gjensidige erstatningsforpliktelser.

Første ledd: Hva slags ledninger, anlegg og konstruksjoner som omfattes, og hvem som skal regnes som anleggseier, fastsettes i forskrift. Departementet legger til grunn at dette som minimum bør omfatte anlegg for alminnelig forsyning av elektrisitet, fjernvarme, vann- og avløp, telekommunikasjon og bredbånd samt gassforsyningsanlegg. Andre eksempler kan være avfallssug, signalanlegg for samferdsel og trekkerør i og langs offentlig vei- og jernbanegrunn.

Kravene gjelder anlegg i grunnen på land, i vassdrag og i sjø så langt virkeområdet til plan- og bygningsloven gjelder. Nærmere regler om virkeområdet i sjø og vassdrag fastsettes i forskrift. Departementet tar sikte på at kravene for anlegg i sjø og vassdrag ikke bare skal gjelde nedgravde anlegg, men også anlegg lagt direkte på bunnen eller i vannet.

Ledninger og annen infrastruktur kan bl.a. omfatte enkeltkabler, kabelbunter, enkeltrør, rørbunter, boringer, tuneller, kulverter, kanaler, kummer og andre koplingspunkter mv. Kravene kan eventuelt også gjøres gjeldende for enkeltobjekter, for eksempel ulike typer boringer, tunneler og bergrom.

Nye anlegg skal dokumenters slik at anlegget kan lokaliseres på en effektiv og sikker måte selv etter at det er tildekket og ikke lengre er synlig. Det omfatter opplysninger om plasseringen av anlegget i tre dimensjoner med koordinater i det nasjonale geodetiske grunnlaget, inkludert høyde, med tilhørende egenskapsdata, bl.a. dimensjoner, utseende, ytre materialer, omsluttende masser, markerings- og varslingstiltak, eventuell sikringssone osv.

Dokumentasjonen skal ordnes og oppbevares for å kunne utleveres på en rask og effektiv måte. Anleggseieren bestemmer selv hvordan dokumentasjonen organiseres og vedlikeholdes, om opplysningene organiseres i et geografisk informasjonssystem eller som en kombinasjon av flere elektroniske registre og arkivsystem. Eieren bestemmer også om vedkommende skal gjøre dette selv eller om oppgaven settes bort til en eller flere tjenesteleverandører. Dokumentasjonen må også omfatte eventuelle ukjente («eierløse») ledninger mv. som berøres av eget anlegg.

Kravene gjelder likt for private og offentlige eiere. Anlegg til eget bruk på egen eiendom vil i utgangspunktet ikke være omfattet, for eksempel stikkledninger og dreneringsrør. Krav til dokumentasjon av slike anlegg kan likevel være omfattet av andre bestemmelser, bl. a gjelder det private stikkledninger for vann- og avløp. I hvilken grad eier av forsyningsanlegg også har ansvaret for å dokumentere stikkledning til sluttbruker, fastsettes i forskrift. Departementet har som utgangspunkt at kravene gjelder så langt forsyningsleverandøren eier ledningsanlegget. Der for eksempel leverandør av elektrisitet også eier stikkledningen inn mot forbruker, vil dokumentasjonsansvaret også gjelde stikkledningen. Det kan være aktuelt å utvide forsyningsleverandørens ansvar. Kravene kan for eksempel gjøres gjeldende så langt anlegget ligger i grunn til offentlig bruk eller i offentlig eie (f.eks. veg- eller jernbanegrunn). Et annet eksempel kan være felles vann- og avløpsanlegg for flere abonnenter innenfor et bolig- eller næringsområde. Det kan også være aktuelt å la dokumentasjonsansvaret omfatte dype energibrønner og liknende anlegg på egen eiendom.

Andre ledd: Anleggseier skal utlevere opplysninger om eksisterende ledninger og annen infrastruktur til den som har saklig behov for dette. Dersom opplysningene er av eldre dato eller av annen årsak ikke har nødvendig nøyaktighet eller pålitelighet for sikker gjenfinning av anlegget, skal eieren om nødvendig påvise plasseringen i terrenget. Eierens plikt til å utlevere opplysninger og påvise anlegg etter denne bestemmelsen går, med unntak av sikkerhetsloven, foran bestemmelser i annet lovverk som kan være til hinder for dette. Eieren kan heller ikke påberope seg annen type konfidensialitet, for eksempel hensynet til forretningshemmeligheter.

Retten til å få utlevert og bruke informasjonen gjelder bare så langt, og i den utstrekning, det er saklig behov for det. Dersom opplysningene er taushetsbelagt etter annet lovverk, vil eventuelle regler om informasjonsbehandling og liknende etter dette lovverket fortsatt gjelde for annen bruk enn det informasjonen er utlevert for. Det gjelder også om opplysningene er taushetsbelagte av forretningshensyn. Anleggseieren bør i alle tilfeller opplyse mottakeren om eventuelle begrensninger i viderebruken.

Hva som menes med saklig behov, vil variere. Den som skal detaljprosjektere et nytt anlegg eller grave i et begrenset område vil kunne ha behov for nøyaktige opplysninger om lokalisering, utseende og ytre dimensjoner, men vanligvis ikke opplysninger som sier noe om anleggets kapasitet og egenskaper. Den som skal planlegge utbygging i et større område vil ikke nødvendigvis ha tilsvarende detaljert behov for eksakt lokalisering av anlegget. Kommunen vil på den annen side som plan- og bygningsmyndighet kunne ha saklig behov etter bestemmelsen her for mer heldekkende geografiske oversikter over ledningsnettet. Med saklig behov menes ikke bare overfor den som direkte mottar opplysningene, men også andre som vedkommende har satt til å dekke dette behovet.

Nøyaktig kartfesting av jordkabler er for eksempel sensitiv informasjon etter kraftberedskapsforskriften med hjemmel i energiloven. Den som skal grave vil ha saklig behov for nøyaktig kartfesting av nærliggende jordkabler. Dette faller dermed inn under hva som må regnes som rettmessig bruk for den som har tjenestlig behov etter kraftberedskapsforskriften. Tiltakshaver vil etter omstendighetene kunne dele opplysningene med de som utfører planlegging, prosjektering og gjennomføring av anleggsarbeidet, det være seg brukere i samme firma, underentreprenører, oppdragsgiver for tiltaket og offentlige myndigheter, men ikke ut over hva som var grunnlaget for utleveringen eller eventuell annen rettmessig bruk etter energiloven. De som på dette grunnlaget får kjennskap til energikabelen, vil være bundet av taushetsreglene med hjemmel i energiloven, jf. energiloven § 9-3 andre ledd der det fremgår at enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen. Skal opplysningene videreformidles, må det fremgå av det opprinnelige grunnlaget for utleveringen.

Det kan ikke kreves innsynsrett eller viderebruk etter offentleglova for informasjon som er utlevert etter bestemmelsen her.

Bestemmelsene om informasjonssikkerhet etter sikkerhetsloven gjelder fullt ut. Behovet for hemmelighold vil imidlertid også her måtte avveies mot risiko for graveskader og ineffektiv planlegging og prosjektering.

Den som planlegger gravearbeider (tiltakshaver), må innhente nødvendige opplysninger om eksisterende anlegg fra de ulike anleggseierne. Den enkelte anleggseier må da ta stilling til om foreliggende opplysninger om anlegget på vedkommende sted er gode nok til at gravearbeidet kan utføres med tilstrekkelig sikkerhet, eller om opplysningene må suppleres ved at anleggseier påviser fysisk hvor anlegget faktisk ligger.

Tredje ledd: Tiltakshaver skal rapportere tilbake om utført arbeid til berørte anleggseiere. Det vil i utgangspunktet være alle som får anlegget sitt avdekket av gravearbeidet, men kan etter omstendighetene også være anleggseiere som har påvist anlegg etter andre ledd. Nærmere regler om tilbakerapporteringen vil bli fastsatt i forskrift. Dokumentasjon av arbeid som ikke endrer eksisterende anlegg vil kunne begrenses til en enkel melding om at arbeidet er avsluttet. Dokumentasjon av arbeid hvor eksisterende anlegg har blitt flyttet eller nytt anlegg er lagt som fellesføring eller krysser eksisterende anlegg, vil måtte være mer omfattende.

Plikten til tilbakerapportering går foran eventuell taushetsplikt.

Fjerde ledd: Utlevering av opplysninger om anleggets plassering mv. og eventuell påvisning skal som hovedregel være gratis. Det samme gjelder tiltakshavers tilbakerapportering. Departementet ser likevel ikke bort fra at det i noen situasjoner kan være samfunnsøkonomisk riktig at anleggseier eller tiltakshaver får dekket faktiske merkostnader, for eksempel påvisning på kort varsel eller gjentatt påvisning av samme ledning, eller ønske om mer inngående dokumentasjon av eksisterende eldre anlegg som avdekkes i forbindelse med anlegg av nye ledninger. Nærmere regler om dette må i så fall hjemles i forskrift.

Femte ledd: Nærmere regler om lokalisering av ledninger og annen fysisk infrastruktur i grunnen mv. gis i forskrift. Det kan herunder gis regler om:

• hva som skal regnes som ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag, herunder bestemmelser som innskrenker eller utvider kravene for bestemte typer anlegg
• hvem som skal regnes som anleggseier, herunder bestemmelser som innskrenker eller utvider kravene for bestemte type eiere eller rettighetshavere
• krav til dokumentasjon av slike anlegg, bl.a. krav til innmåling, stedfestingsnøyaktighet og pålitelighet
• krav til informasjonsinnhold og utvekslingsformater
• plikt til å utlevere og tilbakerapportere informasjon og annen behandling av slik informasjon
• frister for å utlevere og tilbakerapportere informasjonen og for påvisning, adgangen til å ta vederlag for å utlevere og tilbakerapportere informasjon og for påvisning