Forsvarsløftet
Regjeringen prioriterer sikkerhet, forsvar og beredskap og forsvarsløftet skal styrke Norges forsvarsevne. Forsvarsløftet prioriterer å utbedre svakheter i dagens struktur, for på den måten å legge til rette for videre vekst. Samtidig
prioriteres en satsing innen fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Satsingene vil gjennomføres parallelt.
Mer ammunisjon, reservedeler, drivstoff og personell
Forsvaret må evne å være integrert i alliert innsats og bidra til å forsvare Norge eller allierte mot fiendtlige anslag og angrep. Dette innebærer evne til å operere i konflikter med høy intensitet. Fleksibiliteten og robustheten i strukturen økes gjennom en betydelig styrking av driftsrammene, inkludert robust bemanning og vedlikehold.
Regjeringen vil:
- Raskt øke beholdningene av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell.
- Styrke driftsrammene og rekruttere og beholde mer personell.
- Modernisere og effektivisere Forsvarets IKT-infrastruktur og digitale grunnmur.
- Styrke kapasiteten til mottak og fremføring av allierte styrker for å gjøre Norge bedre i stand til å ta imot og understøtte allierte forsterkninger til hele det nordiske området.
Norge skal bli best på situasjonsforståelse i nord
Styrkingen av Forsvaret skal prioritere nasjonal kapasitet og evne til overvåking og situasjonsforståelse for å følge og forstå situasjonen og utviklingen i egne nærområder – særlig i nordområdene. Evne til å avdekke, varsle og forstå en motstanders intensjoner og kapasitet til å true, undergrave, utnytte eller angripe Norge prioriteres.
Regjeringen vil:
- Utnytte det potensial som det ytre rom gir gjennom utvikling og anskaffelse av satellitter for overvåking og kommunikasjon for økt operativ evne, med Andøya som utgangspunkt.
- Øke effekten av de maritime patruljeflyene gjennom å anskaffe en P-8-simulator til de maritime patruljeflyene på Evenes.
- Styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse, som del av et internasjonalt samarbeid med nære allierte, gjennom å anskaffe langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåking i maritime interesseområder i nord.
- Videreutvikle Forsvarets operative hovedkvarter.
- Styrke Forsvarets informasjonsinfrastruktur.
Flåteplanen av 2024: Sjøforsvaret fornyes
Norge har viktige interesser og verdier langs kysten og i havområdene utenfor. Det maritime domenet prioriteres gjennom økt evne til kontinuerlig nasjonal militær tilstedeværelse. Dette er viktig for å øke norsk innflytelse, handlingsrom, og fremme norske sikkerhetsinteresser.
Regjeringen vil:
- I partnerskap med en nær alliert anskaffe, drifte og vedlikeholde minimum fem havgående fregatter, med opsjon på ytterligere en fregatt, for å ivareta evnen til kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder.
- Anskaffe maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet som kan operere som en del av fregattsystemet.
- Utvikle og anskaffe en standardisert fartøysklasse i to størrelser som skal løse Marinens og Kystvaktens oppdrag.
- Det er allerede vedtatt å anskaffe fire nye ubåter i samarbeid med Tyskland. Regjeringen anbefaler å anskaffe én ekstra ubåt, med opsjon på ytterligere én ubåt.
Luftvernet av Norge skal styrkes
Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på militære og sivile mål. Forsvaret skal kunne beskytte viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer.
Regjeringen vil:
- Anskaffe fire nye batterier NASAMS-systemer til Luftforsvaret og Hæren. For å få effekt av flere systemer anskaffes nye radarer til NASAMS-systemet.
- Prioritere anskaffelse av langtrekkende luftvern. Norge skal ha evne til å beskytte ett geografisk område mot ballistiske missiler med kort rekkevidde.
Hæren og Heimevernet blir større
Hæren videreutvikles til tre brigader. Heimevernet videreutvikles for å ivareta nasjonalt territorielt ansvar.
Regjeringen vil:
- Fullføre videreutviklingen av Brigade Nord med fire mekaniserte manøverbataljoner og tilhørende støtteavdelinger.
- Styrke Finnmark landforsvar til Finnmarksbrigaden med kampluftvern, en artilleribataljon, én lett infanteribataljon, ingeniørkompani, ISTAR-eskadron og styrket ledelse.
- Etablere Brigade Sør som reservistbasert brigade, til sikring av allierte mottaksområder og som mobil reaksjonsstyrke.
- Styrke Heimevernet gjennom tilførsel av mer utstyr, mer trening og større volum. Antall soldater i både områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet økes. Økningen skal påbegynnes raskt, med en gradvis oppbygging mot totalt 45 000 soldater.
- Tilføre landmakten langtrekkende presisjonsild.
- Anskaffe nye helikoptre som skal støtte Hæren og spesialstyrkene.
Økonomien i Forsvarsløftet
For å finansiere planen legger regjeringen opp til en opptrapping med et samlet økonomisk omfang på 600 milliarder kroner over en periode på tolv år. Opptrappingen nås særlig gjennom tre markante økonomiske løft. Hvert av de tre løftene er på 15 milliarder kroner. Det første løftet skjer allerede i 2024-2025 for å hente inn etterslep, få dagens forsvar til å virke og for å øke investeringene. Det neste løftet kommer i 2028 for å legge til rette for den maritime satsingen. Det siste løftet skjer i 2032 for å kunne realisere de siste delene av Forsvarets struktur og et høyere driftsnivå. I tillegg legges det opp til en jevnest mulig opptrapping mellom de tre løftene, som da vil utgjøre om lag 4 milliarder kroner i årene mellom løftene.
I sum innebærer dette at regjeringen legger opp til at i størrelsesorden 1624 mrd. kroner prioriteres til forsvarsformål frem til 2036.
