1 Hvorfor handel og eksport er viktig
Norge er et lite land, med en åpen økonomi. Handel med utlandet gir oss mulighet til å selge varer og tjenester til et større marked enn Norge, og gir oss tilgang til å importere fra et større og rimeligere utvalg av varer og tjenester fra utlandet. Vi er tett integrert i den globale økonomien gjennom verdikjeder der norske leverandører leverer varer og tjenester som vi er gode på å produsere, og der norske selskaper, konsumenter og det offentlige kjøper inn varer og tjenester fra andre.
Tilgang til markeder i utlandet er avgjørende for mange norske bedrifter og næringer. Å konkurrere i internasjonale markeder tvinger også norske bedrifter til å produsere mer effektivt. Når bedrifter får tilgang til større markeder, kan de også produsere til lavere kostnader per enhet. Alt dette bidrar til økt samlet verdiskaping og produktivitet i Norge.
Norge har en åpen økonomi. Dette kan vi se både på kapital- og arbeidsmarkedet. Norske selskaper hadde i 2021 i overkant av 4 000 norske datterselskap i utlandet, og disse sysselsatte nesten 300 000 personer. Og motsatt, utenlandske datterselskap i Norge sysselsatte 350 000 personer.
Internasjonal handel har tjent oss svært godt. Uten handel ville den enorme velstandsutviklingen vi har vært vitne til i Norge de siste tiårene ikke vært mulig. Hele verden skal gjennom et grønt skifte og inntektene fra olje og gass vil derfor falle betydelig. Det påvirker også Norges handelsbalanse. Norsk økonomi skal gjennom en storstilt omstilling. Dette innebærer både at vi skal kutte utslipp, men også at vi trolig skal gjøre noen andre ting enn vi gjør i dag. Det gjelder også resten av verden, som skal omstille seg bort fra fossil til fornybar energi. Dette vil ha konsekvenser for olje- og gassnæringene, som i dag er Norges desidert største eksportnæringer. For å opprettholde en viss balanse i utenriksøkonomien over tid, er det derfor viktig at vi øker eksporten fra andre verdiskapende næringer. Valutainntektene fra Statens pensjonsfond utland (SPU) vil også bidra positivt, men det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig for å kunne betale for den importen som fremtidige generasjoner vil måtte ønske og ha behov for. Norge er i likhet med de fleste andre land tjent med at utenriksøkonomien over tid er i balanse. Dette gjelder både vare- og tjenestebalansen og betalingsbalansen.
Figur 1.1 Rekordhøy eksport fra fastlandet
Samlet fastlandseksport. Vare- og tjenesteeksport utenom olje og gass, i løpende priser og faste 2015-priser. 2010=100.
Kilde: SSB tabell 09189 og beregninger fra SSB (fra 2023)
Ifølge Eksportmeldingen la eksporten grunnlag for 630 000 arbeidsplasser i 20234. Dette tilsvarer over 20 prosent – eller én av fem – norske arbeidsplasser. Eksporten understøtter i tillegg sysselsetting i hele landet både i eksportnæringene selv, og hos deres leverandører og underleverandører. Videre er eksporten en av de viktigste kildene til valutainntekter for norsk økonomi. Disse inntektene er viktige for deltakelse i internasjonale finansmarkeder og for å finansiere alt vi importerer. Et bortfall av disse inntektene vil kunne utfordre dagens velferdsnivå.
Ressurser som arbeid, kapital og naturressurser er på mange måter grunnmuren økonomisk verdiskaping bygges på, men de er knappe. For at verdiskapingen skal bli størst mulig må også «grunnmuren» være størst mulig. Det blir den når de knappe ressursene som arbeid, kapital og naturressurser blir anvendt der det er størst behov for dem.
En kan stille spørsmål om hvorvidt den verdiskapende prosessen beskrevet over får lov til å fungere i 2024, særlig innen internasjonal økonomi. Prissamarbeid er utbredt for mange sentrale internasjonale råvarer (eks. energiområdet), vi ser klare monopoltendenser innen viktige sektorer (eks. teknologi) og flere land viser vilje til å bruke tollbarrierer og subsidier. Viktigst er klima- og naturkrisen. Klimautvalget 2050 (NOU 2023:25) ga oss i høst en klar marsjordre: hvis vi skal nå netto nullutslipp må vi slutte å snakke om hva vi må kutte, og heller snakke om hvilke utslipp som faktisk kan være igjen i nullutslippssamfunnet. Alle disse utfordringene gjør at ressursene kanskje ikke får gå dit de ideelt sett burde gått, og verdiskapingen blir følgelig mindre. De gjør at vi i Norge må manøvrere i nytt og ukjent terreng, også i handelspolitikken. Det er ikke sikkert vi i like stor grad som tidligere kan belage oss på at internasjonal handel vil gagne oss på samme måte som det har gjort.
Figur 1.2 Eksporten sin andel av fastlandsøkonomien har økt
Utenrikshandel. Målt som prosentvis andel av BNP for Fastlands-Norge
Kilde: SSB, tabell 09189 (fra 2023)
Det er ikke sikkert at å kun delta i internasjonale verdikjeder med spesialiserte virksomheter i like stor grad som tidligere vil sikre forsyning av nødvendige varer og tjenester. Det er ikke sikkert de siste tiårenes suksessoppskrift med å eksportere noen få, dyre råvarer, og importere «resten» billig vil være en suksessoppskrift de neste tiårene.
I dag er den norske eksportporteføljen i stor grad råvarebasert. Dette gjør oss sårbare for endringer i internasjonale råvarepriser som vi i liten eller ingen grad kan påvirke. I 2022 opplevde vi en slik endring som gagnet norsk økonomi, da prisene på gass skjøt i været ifm. med Russlands invasjon av Ukraina. Den positive økningen i eksportinntekter vi opplevde i kjølvannet av dette ville vært tilsvarende negativ dersom endringen hadde gått i motsatt retning. Dette illustrerer at en mer diversifisert eksportportefølje vil bidra til å gjøre norsk økonomi mindre sårbar for utviklingen i internasjonale råvarepriser. Det viser også hvilke utfordringer norsk økonomi vil stå ovenfor den dagen verden slutter å etterspørre den råvaren vi tjener absolutt mest på i dag: olje og gass.
I en ideell verden vil dette ordne seg selv ved at bortfallet av eksportinntekter fra petroleum blir erstattet av inntekter fra andre næringer. Men hvis verden ikke fungerer ideelt risikerer vi at dette ikke finner sted. Ved å satse på verdiskapende eksport fra flere næringer er ambisjonen å redusere denne risikoen, og prøve å komme den potensielt utfordrende omstillingsprosessen delvis i forkjøpet. I tillegg har vi en forpliktelse til at verden når sine klimamål. Løsninger og produkter utviklet og produsert av norske bedrifter kan bidra til dette. Ved å støtte oppunder disse bedriftene og næringene øker sannsynligheten for at både Norge og verden når klimamålene i tide. Hele verden har et ansvar for å omstille økonomien slik at vi når disse målene, også Norge. Dette vil også legge grunnlaget for at Norge utvikler en næringsstruktur som opprettholder dagens velferdsnivå, også når inntektene fra olje og gass avtar.
Over tid har norsk fastlandseksport vært stabil, mens olje- og gasseksporten har hatt kraftig oppsving, og OECD har tidligere vist til at Norge er det landet som har tapt størst markedsandeler målt i eksportvolum over 20 år. Med det som bakgrunn, har regjeringen et mål om å øke verdiskapende eksport fra fastlandet med 50 % innen 2030. Og det målet følger vi opp med flere ambisiøse tiltak, hvorav mange er samlet under reformen Hele Norge eksporterer. Vi skal legge til rette for at lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter kan eksportere sine produkter og tjenester.
Forskning viser at de bedriftene som lykkes i eksportmarkedet ofte er større og mer produktive enn de som ikke eksporterer.5 Det er også vist at bedrifter med konkrete vekstambisjoner oftere lykkes med å oppnå vekst enn andre. Det er med andre ord ikke bare tilfeldigheter som gjør at noen vokser og andre ikke. De som har konkrete vekst- og eksportmål, lykkes oftere enn andre. I lys av at eksportinntektene fra olje og gass vil bli betydelig mindre de kommende årene er det derfor ønskelig med en bredere diskusjon om hva som legger til rette for verdiskaping og omstilling i det vi gjerne omtaler som konkurranseutsatt sektor. I høst lanserte regjeringen derfor Omstillingstempen som gir en oversikt over utvalgte indikatorer som har til hensikt å måle og diskutere Norges omstillingsbehov.
Det er ingen tvil om at handel er viktig for norsk økonomi. Samtidig er handel en viktig kilde til kunnskap og konkurranse som kan gi økt produktivitet. Samarbeid, handel og investeringer er avgjørende for at verden når FNs 17 bærekraftsmål og målene i Parisavtalen. Verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor er derfor viktig både med tanke på eksportinntekter, og andre positive effekter det bringer med seg til resten av samfunnet.
Figur 1.3 Verdiskaping i konkurranseutsatt sektor
Verdiskaping målt i form av bruttoprodukt. Konkurranseutsatt sektor er en samlebetegnelse for bedrifter som konkurrerer på det internasjonale markedet.
Kilde: SSB, Rapport om konkurranseutsate næringer i Norge (fra 2023)