Innledning

Denne handlingsplanen gir føringer for norsk innsats for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Når vi i denne handlingsplanen snakker om jenter og kvinner, omfatter det hele mangfoldet av jenter og kvinner, uavhengig av etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk. Handlingsplanen skal bidra til å nå bærekraftsmålene innen 2030, særlig mål 5 som omhandler kvinners rettigheter og likestilling.

Jenters og kvinners rettigheter og kjønnslikestilling handler om rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser uavhengig av kjønn. Et kjønnsperspektiv hjelper oss å forstå hvordan normer, holdninger, tradisjoner, institusjoner, strukturer, reformer og tiltak kan påvirke kjønnene ulikt, og hvordan individets muligheter påvirkes.

Kvinner har kompetanse, ressurser og perspektiver som kommer hele samfunnet til gode, blant annet i kraft av å være ledere, entreprenører, politikere, familieforsørgere og partnere. Når man styrker jenters og kvinners rolle i samfunnet, jobber man for å gjøre best mulig nytte av ressursene kvinnene besitter. Å jobbe for jenters og kvinners rettigheter og kjønnslikestilling er i realiteten å jobbe for likestilling, frihet, makt, muligheter og levekår for alle.

Jenter og kvinner over hele verden holdes tilbake av kjønnsnormer og andre strukturelle barrierer. Verken kvinner eller menn er ensartede grupper, men har ulike erfaringer, behov, synspunkter og interesser avhengig av blant annet klasse, sosial bakgrunn, etnisitet, funksjonsevne og alder. Disse erfaringene og behovene er ikke bare forskjellige, men kan også være motstridende. I mange tilfeller kan ulike diskrimineringsgrunnlag virke sammen og forsterke hverandre, og dermed øke risikoen for ekskludering og diskriminering. Dette kan for eksempel være alder, nedsatt funksjonsevne, religion, etnisitet (inkludert hudfarge), seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Diskriminering og manglende likestilling påvirker også gutter og menn. I mange samfunn er de begrenset av stramme kjønnsroller som hindrer dem i å gjøre frie valg. Gutter og menn, særlig de som bryter med kjønnsrollenormer, utsettes også for seksualisert og kjønnsbasert vold. Mangel på kjønnslikestilling og begrensende normer for maskulinitet kan fremprovosere oppførsel som skader kvinner. Vektlegging av positive maskuline normer kan redusere negativ atferd og bruk av vold, og forbedre livene til menn, deres partnere, barn og lokalsamfunn.

Ubalanse i maktfordelingen mellom kvinner og menn begrenser blant annet kvinners autonomi og tilgang til og kontroll over ressurser og inntekt. Det påvirker kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og kvinners utøvelse av sin seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Manglende likestilling kommer til syne i diskriminerende lover, normer, holdninger og praksiser i samfunnet for øvrig. Forskjellsbehandlingen gjenspeiles blant annet i familien, i arbeidslivet og i utdanningsløp.

Jenters og kvinners levekår er i større grad enn menns preget av fattigdom, manglende landrettigheter og redusert tilgang på helsetjenester, mat og skolegang. Jenter og kvinner er i større grad utsatt for vold og barneekteskap og de er utsatt for kjønnslemlestelse og uønskede svangerskap. Covid-19-pandemien forsterket ulikheter mellom kvinner og menn.1 Over hele verden økte omfanget av vold i nære relasjoner, noe som i særlig grad rammet kvinner. Klimaendringer og konflikter vil kunne bidra til å forverre kjønnslikestillingen, ettersom kvinner og menn i mange kontekster har ulik tilgang til ressurser og muligheter for å påvirke politisk agenda.

Ulike velorganiserte og innflytelsesrike aktører, inkludert høyreradikale krefter og enkelte religiøst motiverte organisasjoner og allianser, fremmer en konservativ agenda når det gjelder likestilling og SRHR. Dette er aktører som mener at familieverdier, kultur og tradisjon er truet av land og grupper som fremmer kjønnslikestilling. De er godt organisert, har solid finansiering og jobber internasjonalt. Det mobiliseres spesielt mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert abortrettigheter og seksualitetsundervisning, og friheten til å fremme kjønns- og seksualitetsmangfold og grunnleggende rettigheter for lhbt+-personer. Dette skjer både i enkeltland der rettighetene skal realiseres og i multilaterale fora der normative rammeverk forhandles. Norge må jobbe på begge fronter og bidra til at det er en sammenheng mellom hva vi gjør nasjonalt og internasjonalt. Vi må møte forsøkene på å hindre kvinners rettigheter og kjønnslikestilling med styrket innsats og kraft.

Norge har en bred og helhetlig tilnærming til kvinners rettigheter og kjønnslikestilling. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet omtales mer utførlig i Regjeringens nasjonale handlingsplan «Kvinner, fred og sikkerhet (2023–2030)».2 Innsatsen for kvinner i humanitære situasjoner omtales mer utførlig i «Strategi for norsk humanitær politikk».3