Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2022

Faggruppens rapport 2022 drøfter utviklingen i sykefravær og frafall i lys av målene i IA-avtalen. Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenliknet med 2018 og frafall etter langtidssykmelding og som følge av tidligpensjonering skal reduseres.

I fjorårets rapport lanserte Faggruppen indikatorer som belyser frafall etter langtidssykemelding. I år presenterer Faggruppen nye indikatorer som måler frafall som følge av tidligpensjonering. Formålet med de nye indikatorene er å kunne si noe om utviklingen i avgang til pensjon for personer i alderen 62 til 66 år.

Kort om funnene:

• Som i 2020, har koronapandemien satt sitt preg på samfunnet i 2021. Dette har både hatt innvirkning på sysselsetting, sykefravær og mottak av ulike trygdeytelser, samt at det har begrenset virksomheters innsatsmuligheter for å oppnå målene i IA-avtalen.
• IA-avtalen har som overordnet mål å legge til rette for at så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig, så lenge som mulig. Samtidig som utviklingen i sysselsettingen er et uttrykk for hvor godt arbeidslivet lykkes i å nå dette målet, kan både endringer i sysselsettingen og utviklingen i arbeidsstyrkens sammensetting hjelpe oss å forstå de endringer vi ser over tid i sykefravær og frafall.
• Etter den gradvise gjenåpningen av samfunnet fra våren 2021, har sysselsettingen økt kraftig. Andelen sysselsatte i befolkningen har også økt siden 2018. Sysselsettingsandelen har økt særlig blant unge, bosatte innvandrere og personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Samtidig økte andelen unge (15–29 år) som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring.
• I perioden 2018 til 2021 økte det influensa- og koronajusterte sykefraværet 1,6 prosent og med det er man ikke kommet nærmere sykefraværsmålet i IA-avtalen.
• Det ujusterte sykefraværet økte fra 6,1 prosent i 2020 til 6,2 prosent i 2021. Denne utviklingen må ses i sammenheng med pandemien som følge av at mange ble direkte berørt ved sykdom eller karantene.
• Det ujusterte sykefraværet økte i alle bransjer omfattet av bransjeprogrammet i perioden 2018 til 2021. Disse er sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien – olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk og bygg og anlegg.
• Utviklingen i frafall etter langtidssykmelding har variert litt i perioden 2018 til 2021. Omtrent en halv prosent av alle ansatte er frafalt et aktivt arbeidsforhold seks måneder etter langtidssykmelding. Dette utgjør i overkant av 30 prosent av alle som blir langtidssykmeldt. I perioden har mellom 14 000 og 16 000 personer mistet et aktivt arbeidsforhold årlig.
• Utviklingen i frafall som følge av tidligpensjonering har vært relativt stabil i perioden 2018 til 2021. Omtrent halvannen prosent av alle ansatte faller ut av arbeidslivet som følge av tidligpesjonering. Som andel av ansatte i alderen 62 til 66 år, utgjør dette omtrent 13 prosent. I perioden var det mellom 23 000 og 26 000 personer som hadde full avgang fra et aktivt arbeidsforhold til pensjon årlig.

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppdaget en feil i det legemeldte sykefraværet. Feilen har ført til at publiserte sykefraværstall var om lag 0,1 prosentpoeng for høyt i 2020 og 0,16 prosentpoeng for høyt i 2021. Feilen ble oppdaget i forbindelse med innføringen av nytt elektronisk mottakssystem for sykmeldinger i NAV. Feilen ble rettet ved publisering 2. juni 2022. Faggrupperapporten ble ferdigstilt 3. juni som innebærer at avsnitt 5.2 «ulike dimensjoner ved sykefraværet» er basert på tall som er litt for høye. I vedlegg 1 er figurene oppdatert med riktige tall.

• Målene om et mer inkluderende arbeidsliv -status og utviklingstrekk. Rapport 2022 (PDF)
• Vedlegg til faggrupperapporten
• Tallgrunnlag Faggrupperapporten 2022 (EXCEL)