Digitalisering i offentlig sektor - orientering til kommunesektoren

Teksten nedenfor inneholder tema og tiltak som kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) finner særlig relevant for kommuner og fylkeskommuner i deres digitaliseringsarbeid.

Oppfølging av Én digital offentlig sektor - Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025

Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025)– Én digital offentlig sektor er felles for kommunesektoren og staten. Offentlige tjenester skal dekke brukernes behov og oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommunal og statlig sektor må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å lykkes med dette. Dette arbeidet er godt i gang.

 

Sentralt i strategien er utvikling av sammenhengende tjenester innenfor syv prioriterte livshendelser. Disse er Få barn (AID), Alvorlig sykt barn (HOD), Miste og finne jobb (AID), Ny i Norge (AID), Starte og drive bedrift (NFD), Starte og drive frivillig organisasjon (KUD) og Dødsfall og arv (KDD). Øverste ansvar for livshendelsene er lagt til departementene i parentes, som skal bidra til å realisere livshendelsene, involvere andre departementer og KS og forankre arbeidet overfor involverte og for omverdenen.

 

Strategien beskriver viktige innsatsområder for å lykkes med digitaliseringsarbeidet. Deling av data, klart og digitaliseringsvennlig regelverk, felles IKT-løsninger, styring og samordning, samarbeid med privat sektor, digital kompetanse i offentlig sektor og digital sikkerhet er alle viktige tema som også er forutsetninger for å få på plass sammenhengende tjenester. Digitalisering kan samtidig påvirke sårbarheter, det er derfor viktig at sikkerhetsperspektivet er sentralt ved innfasing av ny teknologi og digitale løsninger i forvaltningen. Regjeringen viderefører arbeidet innenfor de ovenfor nevnte temaene – og viderefører digitaliseringsstrategien for offentlig sektor.

 

KS og regjeringen skal gjennomføre 13 av 28 tiltak i strategien sammen. I tillegg er det flere av de øvrige tiltakene som kan berøre kommunal sektor. Samarbeidsavtalen mellom KS og KDD om digitalisering videreføres. Et mål med samarbeidsavtalen er å avklare ansvarsforhold for å styrke samhandling og samstyring på digitaliseringsområdet. Avtalen er en del av konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

 

Stat og kommune må samarbeide tett for å realisere målene i strategien. Oppfølging av tiltakene understøttes av felles handlingsplan for realisering av strategien, der Digitaliseringsdirektoratet og KS følger opp denne i felleskap.

 

Regjeringen vil følge opp med tiltak som understøtter Hurdalsplattformens ambisjoner om et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.

Informasjonssikkerhet

God informasjonssikkerhet er en forutsetning for vellykket digitalisering. Dette er også en grunnleggende forutsetning for å opprettholde tillit til offentlig sektors IT-systemer og offentlige digitale tjenester. En vellykket digitalisering handler derfor også om å ivareta krav til sikkerhet og den enkeltes personvern på en god måte. Det handler om å styre risiko i oppgavene og tjenestene.

 

Det er viktig at alle offentlige virksomheter arbeider godt med informasjonssikkerhet for å kunne levere effektive, brukervennlige og sikre tjenester til innbyggerne.
eForvaltningsforskriften § 15 stiller krav om at alle offentlige virksomheter skal ha et styringssystem som beskriver hvordan virksomhetens aktiviteter innenfor sikkerhetsstyring planlegges, utføres, kontrolleres og forbedres. Dette styringssystemet for sikkerhet bør samordnes med virksomhetsstyringen for øvrig. Dette vil gi grunnlag for felles tilnærming i håndteringen av de risikoer virksomheten står overfor.

 

Digitaliseringsdirektoratet har i samarbeid med andre veiledningsaktører utarbeidet veiledningsmateriell som kan benyttes av kommunene for å lykkes med informasjonssikkerhetsarbeidet. KS og Foreningen kommunal informasjonssikkerhet (KINS) vil være sentrale samarbeidspartnere for kommunene. Videre er nasjonale råd og anbefalinger, særlig NSMs grunnprinsipper og 10 nasjonale råd i Nasjonal strategi for digital sikkerhet, sentralt for kommunene å benytte og følge opp. Benytt også øvingsportalen ovelse.no som er et gratistilbud til alle norske virksomheter.

 

I tillegg har KS aktiviteter rettet mot ansatte og ledere i kommunal sektor, for å øke kunnskapsnivået innen informasjonssikkerhet og sikkerhetskultur. KS utarbeider, i samarbeid med medlemmene, et rammeverk for trygg digitalisering (RTD) for å kunne gjennomføre digital transformasjon på en trygg og sikker måte i kommunal sektor. Det tas sikte på at første versjon av RTD vil foreligge sommeren 2022.

 

Det anbefales at kommunene fokuserer særskilt på

• å etablere og løpende følge opp et system for styring av informasjonssikkerhet
• å regelmessig involvere kommuneledelsen i oppfølgingen

• å følge nasjonale råd og anbefalinger

• å gjennomføre øvelser på området minst en gang i året

• å styrke informasjonssikkerhetskompetanse- og kulturutvikling både hos kommunens ledelse og ansatte.

 

Regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens

For å stimulere til innovasjon og digitalisering, finansierer regjeringen et forsøk med en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet. Her får utvalgte offentlige og private aktører råd og veiledning om personvernvennlig bruk av kunstig intelligens. Kommuner som vurderer å ta i bruk kunstig intelligens, men er usikre på mulige personvernkonsekvenser av bruken, kan søke opptak i den regulatoriske sandkassen. Mer informasjon om arbeidet i sandkassen finnes på Sandkassesiden | Datatilsynet.

 

Digital hele livet – økt digital deltakelse og kompetanse

Det vises til strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen – Digital hele livet. Regjeringen vil operasjonalisere strategien gjennom en egen handlingsplan i starten av 2022. I denne forbindelse vil nåværende samarbeidsavtale med KS også bli vurdert videreført. KDD forvalter en tilskuddsordning om etablering av lavterskel veiledningstilbud hvor personer med liten eller ingen digital kompetanse kan få hjelp og veiledning. Mer informasjon om tiltaket, søknadsfrister og tildeling av tilskudd til økt digital deltakelse finnes på departementets nettsider.

 

Tilrettelegging for bredbånd og mobil - Ekomportalen

Mobil- og bredbåndsnettene binder Norge sammen og er nødvendige for økt digitalisering av offentlige tjenester, samt næringsutvikling og økt produktivitet i samfunnet. Kommunene har en viktig rolle for å legge til rette for utbygging av slik infrastruktur, blant annet som grunneier, planmyndighet og veimyndighet. Kommunene kan f.eks. bidra til mer effektiv utbygging gjennom å tillate utplassering av basestasjoner på offentlige bygg og ved ikke å stille for strenge krav til etablering av fiberkabel i og langs kommunal vei.

 

Stortinget vedtok i 2020 en ny lov, Bredbåndsutbyggingsloven, som skal bidra til billigere og mer effektiv bredbåndsutbygging. I forbindelse med loven har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etablert Ekomportalen: https://ekomportalen.nkom.no/. Lovens formål er å bidra til kostnadseffektiv etablering av bredbånd blant annet ved å sikre at de som planlegger å bygge ut nytt bredbåndsnett skal få tilgang til eksisterende infrastruktur (f.eks. stolper og trekkerør) samt at det skal legges til rette for samordning av bygge- og anleggsarbeider (f.eks. at flere kan dele på samme gravearbeid). Nettoperatører som eier infrastruktur egnet til framføring av bredbånd, skal derfor legge inn opplysninger om slik fysisk infrastruktur i Ekomportalen, samt oppdatere disse opplysningene innen to måneder etter eventuelle endringer i infrastruktur. Plikten gjelder kun opplysninger som allerede finnes i elektronisk format. Nettoperatører skal også registrere opplysninger om søknadspliktige bygge- og anleggsarbeider i portalen. Kommuner er regnet for å være nettoperatører etter loven. De fleste kommuner eier infrastruktur som er egnet til fremføring av bredbånd og mange kommuner har også ansvar for bygge- og anleggsarbeider. Kommunene har derfor plikt til å sørge for at informasjon om slik infrastruktur samt informasjon om planlagte bygge- og anleggsarbeider i regi av kommunen, legges inn i Ekomportalen. Ved å gjøre denne informasjonen tilgjengelig, kan kommunene bidra til at samfunnet sparer ressurser f.eks. ved at unødvendig graving unngås og ved at det legges til rette for gjenbruk av infrastruktur. Kommunene kan på denne måten bidra til et mer bærekraftig samfunn. Nkom kan kontaktes dersom kommunene har spørsmål i tilknytning til dette.

 

Kobo – system for kommunalt disponerte boliger

Kommunene disponerer om lag 108 000 boliger. Det finnes i dag få gode systemer for å søke, tildele og administrere disse kommunale utleieboligene. Søknad om bolig er ofte papirbasert, og informasjonen lagres og behandles i regneark o.l. Husbanken samarbeider med KS og ca. 40 kommuner om å utvikle et digitalt system for kommunale utleieboliger. Systemet vil lette prosessen med å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger, følge opp beboere og skaffe datagrunnlag. Prosjektet planlegger delleveranser underveis. Etter prosjektperioden går arbeidet over i videre utvikling og drift fra 2023. Målet er at alle kommuner skal se nytte i å koble seg på når systemet er ferdig.

 

Digital byggesaksbehandling

Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) har etablert Fellestjenester BYGG - en digital regelverksplattform på Altinn - som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Fellestjenester BYGG kommuniserer med FIKS-plattformen^[1] til KS. Dermed er det blitt enklere å levere komplette byggesøknader til kommunen. Fellestjenester BYGG sjekker innsendte byggesøknader mot gjeldende regelverk, og sikrer informasjonsflyt mellom partene i byggesaken. De første nettbaserte søknadsløsningene kom på plass høsten 2018.

 

Over halvparten av de profesjonelle byggesøknadene sendes nå gjennom plattformen Fellestjenester BYGG og over 200 kommuner har anskaffet eByggesak som saksbehandlingssystem. Prosjektet eByggesak er eid av KS, og utvikles i samarbeid med DiBK, Kartverket, SSB, og en rekke pilotkommuner. Systemet innebærer at kommunene får byggesøknadene direkte inn i sitt saksbehandlingssystem med nødvendige data. Det reduserer arbeidsmengden knyttet til behandling og arkivering. Kommuner kan etter eForvaltningsforskriften bestemme at byggesøknader fra profesjonelle aktører må sendes inn gjennom digitale søknadsløsninger, slik blant annet Lom og Skjåk kommune har gjort. Det innebærer at profesjonelle aktører ikke lengre kan sende inn byggesøknader på e-post.

 

KS utvikler ePlanSak, som på sikt vil ivareta informasjonsflyten mellom aktørene i en plansak. ePlanSak er en produktspesifikasjon som kommunene kan benytte når de skal digitalisere planprosessen og anskaffe nytt fagsystem/sakstøtte for saksbehandling av planforslag fram til vedtak.

 

Digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig ble det varslet en forenklingsreform for frivillig sektor. Forenklingsreformen er forankret i målet om at det skal være enkelt å engasjere seg som frivillig, det skal være enkelt å drive frivillig organisasjon og det skal være enkelt for frivilligheten å søke og rapportere på statlige tilskudd. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019–2025) peker ut syv prioriterte livshendelser. Starte og drive en frivillig organisasjon er én av de prioriterte livshendelsene. Kulturdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av livshendelsen. Kulturdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) samarbeider gjennom prosjektet Digitilskudd om å lage en digital løsning som gjør det mulig å få oversikt over statlige tilskuddsordninger, tildelinger og enkeltstående tilskudd til frivillig sektor. En slik oversikt kan også være nyttig for kommunene for å vurdere egne virkemidler og tiltak. Målet er å ha på plass tjenesten for tilskuddsåret 2023 (det vil si slutten av 2022).

 

Digitalisering av hjelpemiddelområdet – DigiHoT

Hjelpemiddelområdet i både NAV og kommunene står overfor utfordringer knyttet til vekst i antall hjelpemiddelbrukere. NAV samarbeider med KS om digitalisering av hjelpemiddelområdet for å kunne håndtere denne veksten og for å utvikle sømløse digitale løsninger mellom bruker, kommune og NAV. Den digitale søknaden er åpen for bruk i kommunene, men foreløpig er det kun kommunale formidlere som kan benytte digital søknad.

 

Digitalisering av gravferdsmeldingen som en del av livshendelsen Dødsfall og arv

Som en del av livshendelsen Dødsfall og arv arbeides det med å digitalisere gravferdsmeldingen (begjæring om gravlegging/kremasjon). Tjenesten vil få betydning for innbyggernes dialog med lokale gravplassmyndigheter, normalt de kirkelige fellesrådene, samt kunne benyttes av kommunene i forbindelse med avgjørelser etter bl.a. gravplasslovens § 9. Det legges opp til at en første versjon av tjenesten vil bli testet i 2022.

 

Koordineringsansvar for en tryggere digital oppvekst for barn og unge

Strategien Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst ble lagt frem i september 2021. Formålet med strategien er å utvikle overordnet, fremtidsrettet og helhetlig politikk på området. Strategien peker på positive sider og muligheter ved barn og unges internettbruk, men også risikoer og utfordringer. Barne- og familiedepartementet koordinerer regjeringens arbeid for en tryggere digital hverdag for barn og unge, og strategien setter rammen for arbeidet. Medietilsynet har en koordinerende rolle på direktoratsnivå og skal utarbeide en handlingsplan for trygg digital oppvekst.

 

DigiBarnevern

DigiBarnevern er et kommunal-statlig samarbeid om et digitalt løft for barnevernet. Bedre digitale løsninger skal gi kommunene bedre forutsetninger for å gi god og effektiv hjelp til barn og unge, samt legge til rette for bedre styringsinformasjon for ledere i barnevernet og i kommuneledelsen. Den første leveransen fra DigiBarnevern, Nasjonal portal for bekymringsmelding, ble lansert våren 2020 som en digital fellestjeneste fra KS. Med portalen kan innbyggere og offentlige instanser på en trygg måte melde bekymring til barnevernet digitalt. Ved utgangen av 2021var portalen tatt i bruk av over 187 kommuner og gjort tilgjengelig for mer enn 4 millioner innbyggere. Portalen var en av tre finalister til Digitaliseringsprisen 2021.

Nasjonal portal for bekymringsmelding har et API som gjør det mulig å sende bekymringsmeldinger fra andre instansers fagsystemer, for eksempel skole, barnehage og helse. Det er store gevinster i å ta i bruk APIet; Det muliggjør direkte kommunikasjon mellom fagsystemer (ingen tidsforsinkelser), og både barnevernstjenesten og avsendertjeneste oppnår besparelser ved at dobbeltregistrering unngås og forbedrede arbeidsprosesser.

Flere leveranser fra DigiBarnevern vil ferdigstilles og gjøres tilgjengelig for kommunene i løpet av 2022. Statlig prosjekt, ledet av Bufdir, vil ferdigstille et digitalt barnevernfaglig kvalitetssystem, som gir ansatte veiledning og støtte i alle faser av saksbehandlingen. Bufdir, i samarbeid med SSB, arbeider også med å etablere en ny innrapporteringsløsning til staten. Den nye innrapporteringsløsningen vil forenkle og automatisere innrapporteringen til staten ved at KOSTRA-rapporteringen og Halvårsrapporteringen til Statsforvalteren slås sammen. Disse kildene gir informasjon om meldinger, undersøkelser og tiltak i barnevernet, inkludert antallet plasserte barn og brudd på lovpålagte frister. Innrapporteringsløsningen vil også sørge for automatisk uttrekk av data fra kommunenes fagsystem, og sikre bedre datagrunnlag for styring, tjenesteutvikling og forskning.

I det kommunale delprosjektet Innbyggertjenester, utvikler Trondheim kommune, sammen med KS, tjenester for innsyn, innsikt og dialog rettet mot de involverte partene i barnevernssaker. Tjenestene legges på nettsiden til KS under Fiks min side.

I løpet av 2022 vil det lanseres to nye fagsystemer på markedet som støtter Nasjonal portal for bekymringsmeldinger; Barnevernfaglig kvalitetssystem og den nye innrapporteringsløsningen. Kommunene må anskaffe eller oppgradere til nytt fagsystem for å ta i bruk de nye mulighetene, inkludert innbyggertjenester.

I det andre kommunale delprosjektet av DigiBarnevern, samarbeider sju kommuner, ledet av Trondheim kommune, med en leverandør om jobber med å ferdigstille ett av de nye fagsystemene for kommunalt barnevern. For øvrige kommuner vil dette fagsystemet bli tilgjengelig som en ordinær løsning i markedet.

 

Digitalisering i barnehager og grunnopplæringen

Framtid, fornyelse og digitalisering – Digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen (2017-2021) og den oppfølgende Handlingsplan for digitalisering i grunnopplæringen fra 2020 er begge forlenget med ett år grunnet pandemien og varer derfor ut 2022. Regjeringen har tydelige ambisjoner når det gjelder digitalisering og ønsker i løpet av 2022 å legge fram Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i grunnopplæringen som tydelig viser regjeringens politikk. Strategien skal favne både barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Fag- og yrkesopplæringen blir et viktig område i strategien, for at opplæringen skal kunne møte endringene i arbeidslivet som følge av ny teknologi. Samtidig må strategien definere delingen av ansvaret mellom statlig og kommunal sektor.  Den nye strategien skal forankres godt i sektoren og skal styrke allerede pågående prosesser i kommune-Norge. Arbeidet med strategien vil derfor forankres i samstyringsrådet for digitalisering i grunnopplæringen som nylig er etablert mellom KD og KS. Videre skal det etableres en referansegruppe for strategiarbeidet, og vi vil innhente innspill fra blant andre partene i arbeidslivet, bransjeorganisasjoner og andre fag- og interesseorganisasjoner.

 

Digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Helse- og omsorgsdepartementet og KS vil videreføre samarbeidet om innføring av nasjonale e-helseløsninger og har inngått fornyet samarbeidsavtale. Målet er å legge til rette for innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene og legge til rette for framtidige journal- og samhandlingsløsninger. Digitalisering og bruk av e-helseløsninger og felleskomponenter er en forutsetning for å skape vår felles helse- og omsorgstjeneste og gjøre tjenesten bærekraftig for fremtiden. Det innebærer at bruk av nasjonale e-helseløsninger vil være en del av tjenestetilbudet til helse- og omsorgstjenesten. Innføring av kjernejournal for å bedre tilgangen til legemiddelinformasjon, er høyt prioritert i 2022. Dette er løsninger som vil gi gevinster i form av bedre kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten.

 

Kommunene har i 2021 gjort en betydelig innsats i arbeidet med digitaliseringstiltak under covid-19. Kommunene har tatt i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Digitalisering har i 2021 bidratt til å styrke overvåking av epidemien, effektivisere testing og smittesporing, begrense smittespredning og til å understøtte vaksinasjon. Flere digitale fellestjenester for å understøtte pandemien er etablert i samarbeid mellom KS og nasjonale helsemyndigheter. Digitalisering har også understøttet pasientbehandling og oppfølging av pasienter under covid-19.

 

Digital samhandling
Gjennom digital samhandling og bedre informasjonsflyt på tvers av helsetjenesten skal vi skape vi et enklere og tryggere Helse-Norge for innbyggere, pasienter og helsepersonell. Digital samhandling handler om å sette alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten i stand til å snakke digitalt sammen og dele informasjon.

 

Arbeidet med Pasientens legemiddelliste styrkes med 57,9 mill. kroner i 2022 for å utvikle funksjonalitet i den tekniske komponenten sentral forskrivningsmodul for sykehjem og hjemmetjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Innføring av Pasientens legemiddelliste krever samtidighet og forutsigbare planer. Kommunenes deltagelse er en forutsetning for å lykkes med en felles legemiddeloversikt.

 

Arbeidet med å realisere felleskomponenter som er nødvendige for å håndtere informasjonssikkerhet og personvern knyttet til mer utstrakt bruk av digital samhandling skal fortsette i 2022. Det arbeides også med utvikling av en nasjonal løsning for oppslag i laboratorie- og radiologisvar, som vil gi helsepersonell tilgang til informasjon som potensielt vil bety raskere diagnostisering, og økt kvalitet og pasientsikkerhet.

 

For å dekke behovene for helhetlige tjenester framover, er det nødvendig å ta i bruk nye samhandlingsformer og ny funksjonalitet på flere områder. I tett samarbeid med KS, kommunene og øvrige aktører i sektoren, har Direktoratet for e-helse i 2021 gjennomført et forprosjekt for det neste steget av digital samhandling. Neste steg i utviklingsretningen for digital samhandling skal understøtte tiltakene i "Veikartet for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger". Veikartet legger til rette for felles mål og prioriteringer mellom aktørene i sektoren. Sentrale tiltak framover er realisering av pasientens legemiddelliste, deling av dokumenter via kjernejournal, kritisk informasjon i kjernejournal og løsning for effektiv deling av data ved digital hjemmeoppfølging. De prioriterte tiltakene er forankret i Nasjonalt e-helsestyre i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Med utgangspunkt i veikartet utarbeider KS, i samråd med kommunene, et felles plan- og rammeverk for e-helse som samordner kommunal sektors visjoner og behov, og beskriver prioriteringen av målsettinger innen e-helseområdet. Dette skal bidra til at gjennomføringsevnen øker og kommunene kan oppnå nødvendige gevinster på kort og lang sikt.

 

Nasjonal styringsmodell for e-helse

Formålet med den nasjonale styringsmodellen for e-helse er å styrke gjennomføringsevnen på e-helseområdet gjennom å samle de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren om

felles behov, utviklingsretning, innsats og måloppnåelse. Modellen består i dag av tre utvalg, Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA). Modellen skal gjennom bred deltakelse fra sektoren bidra til å gi kommuner og øvrige aktører økt innflytelse på den nasjonale e-helseutviklingen. Direktoratet for e-helse fikk i 2021 i oppdrag å evaluere og foreslå videreutvikling av styringsmodellen. Forslag til endringer i modellen vil bli sendt på høring våren 2022.

 

Innføringsaktiviteter

I arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgssektoren er det viktig med helhet og sammenheng. Skal vi lykkes er det viktig at innføringen av de nasjonale e-helseløsningene prioriteres og koordineres i fellesskap, og at kommunesektoren settes i stand til å understøtte felles planer. Det er avgjørende at det er tilstrekkelig kapasitet i tjenesten til å ta imot løsningene. Her skal veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger, som Direktoratet for e-helse har utarbeidet i samarbeid med aktørene i sektoren, bidra til koordinert utvikling og innføring av e-helseløsningene. KS har benyttet veikartet som grunnlag for en nasjonal og regional portefølje for e-helse i kommunal sektor. Porteføljen er utviklet i tråd med felles prinsipper for planlegging, utvikling, utbredelse og innføring for nasjonale e-helseløsninger i kommunal sektor. Dette vil gjengis i kommunenes Felles plan og rammeverk for e-helse, som utarbeides av KS i samarbeid med kommunene, og som om kort tid vil bli gjort tilgjengelig på  KS sine nettsider om e-helse.

 

Flere av de nasjonale e-helseløsningene krever innføringsaktiviteter i kommunene de nærmeste årene. Flere av løsningene vil kreve tilpasninger i kommunenes IKT-systemer, etablering av nødvendig infrastruktur og sikkerhetsløsninger, og endring av arbeidsprosesser. Kompetansenettverk for innføring i regi av KS skal understøtte kommunenes arbeid med innføring av nasjonale e-helseløsninger og bidra til at innføringen følger nasjonale planer. Det er i statsbudsjettet for 2022 bevilget 20 mill. kroner til nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene. Kommunenes Felles plan og rammeverk, med tilhørende nasjonale portefølje for e-helse, vil også være et grunnlag for arbeidet som gjennomføres i kompetansenettverket for innføring.

 

Velferdsteknologiprogrammet er videreført i perioden 2022 - 2024. Det er i statsbudsjettet for 2022 bevilget 20 mill. kroner for kommunenettverk for innføring av velferdsteknologi. Målet er å innføre en varig struktur i form av et nettverk ledet av KS for å bygge og sikre kompetanse og kompetansedeling om implementering av velferdsteknologi i kommunene. Ved å opprette nettverket er det et mål å øke kunnskap og styrke samarbeid om velferdsteknologi på tvers av landet. Økt bruk av velferdsteknologi kan føre til økt kvalitet i form av bl.a. økt mestring for tjenestemottakere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

 

Helseplattformen

I helseregion Midt-Norge innføres nå Helseplattformen som et felles journalsystem for sykehus og kommuner, inkludert fastleger. Første produksjonssetting og innføring av Helseplattformen starter i månedsskiftet april/mai 2022, med St. Olavs hospital, Trondheim kommune og tre fastlegekontor, hvorav to er selvstendig næringsdrivende. Kommuner i helseregion Midt-Norge oppfordres til å utløse sin opsjon i Helseplattformen.

 

Felles kommunal journal

Stortinget har for 2022 bevilget tilskuddsmidler til det videre arbeidet med felles kommunal journal for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og samarbeidskommuner. KS etablerte høsten 2021 et interimsselskap, Felles kommunal journal Interim AS, som vil være mottaker av den statlige bevilgningen som forvaltes av Direktoratet for e-helse. Interimsselskapet har som formål å utarbeide et oppdatert og eksternt kvalitetssikret styringsdokument, videre å utarbeide beslutningsunderlag som gjør kommuner, KS og staten i stand til å ta stilling til videre veivalg. Det viktigste arbeidet for samarbeidsprosjektet i 2022 vil være utarbeidelse av revidert plan og forankring av innretningen med kommunene, og arbeid med oppdatert styringsdokument. Mer informasjon om felles kommunal journal finnes på nettsidene til KS: www.ks.no/fkj

 

Pålegg om bruk av og betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Stortinget vedtok 17. desember 2021 endringer i pasientjournalloven § 8 som gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å gi forskrifter som pålegger virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet. Loven gir også departementet hjemmel til å gi forskrifter som pålegger virksomhetene å betale for forvaltning og drift av disse løsningene.

 

De årlige endringene i kostnader for kommunal sektor vil bli drøftet i konsultasjonsordningen med KS. Kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje vil bli synliggjort og behandlet i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Innen 2024 vil prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene bli evaluert og justert basert på erfaringer med ordningene, og kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

 

Forskriftsbestemmelsene som trådte i kraft fra 1. januar 2022 pålegger kommuner å betale Norsk helsenett SF for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no fra 1. januar 2022. Kommunenes betaling for disse løsningene dekker fastlegenes bruk. Videre gjeninnføres kommunenes betaling av medlemsavgift for helsenettet til Norsk helsenett SF fra samme tidspunkt. Medlemsavgiften for kommunene inkluderer grunndata og helseID. Betalingen fordeles mellom kommunene etter delkostnadsnøkkel kommunehelse. Kommunene har i statsbudsjettet for 2022 blitt kompensert tilsvarende rammene for kostnader til forvaltning og drift i 2021. Utover plikt til bruk av helsenettet, innføres det ikke plikt til bruk av nasjonale e-helseløsninger for den kommunale helse- og omsorgstjenesten med unntak av fastleger og kommunale legevakter, som får plikt til bruk av e-resept og kjernejournal fra 1. juli 2022.

 

Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i 2019 et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger som skal vurdere tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Utvalget inkluderer medlemmer som er foreslått av KS, regionale helseforetak, Legeforeningen og Apotekforeningen. Teknisk beregningsutvalg gjennomfører hvert år en overordnet gjennomgang av tallmaterialet i løpet av våren basert på prognoser fra Norsk helsenett SF. På høsten behandler utvalget Norsk helsenett SFs beregninger av priser og avgiftsatser på et mer detaljert nivå. Utvalget leverer vurderingene til departementet 1. mai og 1. oktober.

 

Nye digitaliseringstiltak i 2022

Noe av det viktigste for regjeringen er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk. Styrket velferd og mindre administrasjon kan oppnås gjennom fornyelse av offentlig sektor. Regjeringen ønsker et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Digitalisering, bruk av ny teknologi og bedre utnyttelse av data kan bidra til økt innovasjon og nye arbeidsplasser. Derfor styrker regjeringen digitaliseringsprofilen i statsbudsjettet og bevilger over 1,9 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2022. Dette kommer på toppen av en allerede høy digitaliseringsaktivitet, siden flere av de tiltakene som er startet opp de siste årene er større prosjekter som videreføres og får penger også i 2022 og påfølgende år.

Flere av de nye tiltakene i 2022 får betydning for kommunal sektor. Dette gjelder for eksempel pasientens legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste, støtte til kommunene for implementering av krav til universell utforming av IKT, tiltak for å motvirke digitalt utenforskap og digitale skiller i befolkningen (Digital hele livet), innkjøpsordning for funksjonell internettilgang til alle, styrking av den digitale grunnmuren i sårbare distrikter – midler til beredskap i Troms, og økt satsing på bredbånd

 

Medfinansieringsordningen som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet har fra 2016 til 2021 bidratt til realisering av digitaliseringstiltak som er beregnet å kunne gi samlede årlige gevinster for kommunene på over 699 mill. kroner. I 2022 er rammen for tildeling fra medfinansieringsordningen rett over 190 mill. kroner, noe som kan utløse offentlige digitaliseringsinvesteringer med samlet budsjett på mellom 219 og over 380 mill. kroner, med store potensielle gevinster også for kommunene og deres innbyggere og næringsliv. Oversikt over prosjekter med støtte fra medfinansieringsordningen finnes her.

 

Digitaliseringsrundskrivet for statlige virksomheter

Digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor skjer vanligvis i et samarbeid mellom flere aktører. Aktørene kan være fra kommunal sektor, statlige virksomheter eller departementer. Samarbeidet forutsetter at det er tillit og åpenhet mellom partene i samarbeidet, og for å lykkes med digitaliseringsarbeidet, er likeverdighet mellom partene nødvendig. Det gjelder hele veien fra idé oppstår til tiltak er realisert.

 

Digitaliseringsrundskrivet gjelder for statlig sektor, og er en helhetlig sammenstilling av pålegg, føringer og anbefalinger for staten. For å sikre enhetlig og forutsigbar involvering av kommunesektoren i nasjonalt digitaliseringsarbeid som berører kommuner og fylkeskommuner, stilles nå krav i digitaliseringsrundskrivet til statlige virksomheter gjennom felles prinsipper for involvering av kommunal sektor i nasjonalt digitaliseringsarbeid.

 

Krav og anbefalinger i digitaliseringsrundskrivet knyttet til forberedelse av statlige digitaliseringstiltak er oppdatert med sikte på tidligst mulig involvering av KS i relevante tiltak. Alle krav og anbefalinger som omfatter kommunal sektor er i rundskrivet samlet i et eget avsnitt 2 om samordning med kommunesektoren.

 

Andre vesentlige endringer fra forrige rundskriv er:

• Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er endret. Det innebærer blant annet at også intranett og ekstranett på arbeidsplassen i offentlig sektor skal være universelt utformet. (kapittel 1.14 i rundskrivet)

 

• Det anbefales at arkivfunksjoner bør inngå i nye IT-systemer fra starten av, slik at arkivering kan skje mest mulig automatisk. (kapittelet 1.3)

 

Siden rundskrivet viser til regjeringsbeslutninger og en rekke krav som er hjemlet i lover som også gjelder for kommunal sektor, kan deler av rundskrivet være relevant for kommuner og fylkeskommuner. Rundskrivet er vedlagt.

Departementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å gjøre seg kjent med kravene som stilles og anbefalingene som gis til statlige virksomheter på digitaliseringsområdet, og vurdere om noen av disse kan være relevante for digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor.

 

 

 

Med hilsen

 

 

Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef

Katarina de Brisis avdelingsdirektør

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

 

^[1] Fiks-plattformen er en sentral felles tjenesteplattform for norske kommuner og fylkeskommuner og forvaltes av KS, avdeling Digitale fellestjenester. Plattformen består av felleskomponenter og digitale tjenester, og gir leverandørene til kommunal sektor et standardisert rammeverk de kan forholde seg til. Utviklingen av Fiks-plattformen understøtter det nasjonale arbeidet med digitalisering av offentlig sektor og inngår i tråd med digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, som del av nasjonalt økosystem for digital samhandling og utvikling. Fiks-plattformen gjenbruker nasjonale felleskomponenter. Med Fiks-plattformen kan kommunal sektor samhandle på tvers av forvaltningsnivå, statlige fagsektorer og bidra med byggeklosser i det nasjonale økosystemet for digital samhandling.