1 Convention between The kingdom of Norway and The kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and for the prevention of fiscal evasion

The kingdom of Norway, on the one hand, and The kingdom of Belgium, the flemish community, the French community, the German-speaking community, the Flemish region, the Walloon region, and the Brussels-capital region, on the other hand, desiring to conclude a convention for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and for the prevention of fiscal evasion,

Have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

• 1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

• 2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

• 3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

  • a) in the case of Norway:

    • (i) the national tax on income;

    • (ii) the county municipal tax on income;

    • (iii) the municipal tax on income;

    • (iv) the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced; and

    • (v) the national tax on remuneration to non-resident artistes;

      (hereinafter referred to as «Norwegian tax»);

  • b) in the case of Belgium :

    • (i) the individual income tax;

    • (ii) the corporate income tax;

    • (iii) the income tax on legal entities;

    • (iv) the income tax on non-residents;

      including the prepayments and the surcharges on these taxes and prepayments, (hereinafter referred to as «Belgian tax»).

• 4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Article 3

General Definitions

• 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires :

  • a) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

  • b) the term «Belgium» means the Kingdom of Belgium; used in a geographical sense, it means the territory of the Kingdom of Belgium, including the territorial sea and any other area in the sea and in the air within which the Kingdom of Belgium, in accordance with international law, exercises sovereign rights or its jurisdiction;

  • c) the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Belgium as the context requires;

  • d) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

  • e) the term «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes ;

  • f) the term «enterprise» applies to the carrying on of any business;

  • g) the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

  • h) the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

  • i) the term «competent authority» means :

    • (i) in Norway, the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;

    • (ii) in Belgium, as the case may be, the Minister of Finance of the federal Government and/or of the Government of a Region and/or of a Community, or his authorised representative;

  • j) the term «national», in relation to a Contracting State, means :

    • (i) any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

    • (ii) any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State;

  • k) the term «business» includes the performance of professional services and of other activities of an independent character.

  • l) the term «pension fund» means any person established in a Contracting State that administers pension schemes or provides retirement benefits provided it is either:

    • (i) in the case of Belgium, a pension fund supervised by the Financial Services and Markets Authority (FSMA) or by the National Bank of Belgium; or

    • (ii) in the case of Norway, a pension scheme («pensjonskasse») supervised by the Financial Supervisory Authority of Norway.

• 2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

• 1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

• 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

  • a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

  • b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

  • c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

  • d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

• 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated.

Article 5

Permanent Establishment

• 1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

• 2. The term «permanent establishment» includes especially :

  • a) a place of management;

  • b) a branch;

  • c) an office;

  • d) a factory;

  • e) a workshop, and

  • f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

• 3. A building site or construction or installation project constitutes a permanent establishment only if it lasts more than twelve months.

• 4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1, 2 and 3, where an enterprise of a Contracting State performs services in the other Contracting State

  • a) through an individual who is present in that other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and more than 50 per cent of the gross revenues attributable to active business activities of the enterprise during this period or periods are derived from the services performed in that other State through that individual, or

  • b) for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and these services are performed for the same project or connected projects through one or more individuals who are present and performing such services in that other State

  the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried on through a permanent establishment of the enterprise situated in that other State, unless these services are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if performed through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph. For the purposes of this paragraph, services performed by an individual on behalf of one enterprise shall not be considered to be performed by another enterprise through that individual unless that other enterprise supervises, directs or controls the manner in which these services are performed by the individual.

• 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

  • a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

  • b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

  • c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

  • d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

  • e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

  • f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in subparagraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

• 6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies – is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

• 7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

• 8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from Immovable Property

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise.

Article 7

Business Profits

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits that are attributable to the permanent establishment in accordance with the provisions of paragraph 2 may be taxed in that other State.

• 2. For the purposes of this Article and Article 22, the profits that are attributable in each Contracting State to the permanent establishment referred to in paragraph 1 are the profits it might be expected to make, in particular in its dealings with other parts of the enterprise, if it were a separate and independent enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions, taking into account the functions performed, assets used and risks assumed by the enterprise through the permanent establishment and through the other parts of the enterprise.

• 3. Where, in accordance with paragraph 2, a Contracting State adjusts the profits that are attributable to a permanent establishment of an enterprise of one of the Contracting States and taxes accordingly profits of the enterprise that have been charged to tax in the other State, the other State shall, to the extent necessary to eliminate double taxation on these profits, make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged on those profits. In determining such adjustment, the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

• 4. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping, Air Transport and Containers

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

• 2. For the purpose of this Article, profits from the operation of ships or aircraft in international traffic shall include in particular:

  • a) profits from the leasing of ships or aircraft engaged in international traffic on charter fully equipped, manned and supplied;

  • b) profits from the leasing of ships or aircraft on a bare boat charter basis if such leasing activity is an ancillary activity for the enterprise engaged in international traffic;

  • c) profits from the leasing of containers if such leasing activity is an ancillary activity for the enterprise engaged in international traffic.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

• 4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Scandinavian Airlines Norge AS, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9

Associated Enterprises

• 1. Where

  • a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

  • b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

  and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

• 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits, if that State considers the adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

• 3. The provisions of paragraph 2 shall not apply in cases where one or more transactions leading to an adjustment of profits in accordance with paragraph 1 are regarded as fraudulent according to an administrative or judicial decision.

Article 10

Dividends

• 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

  • a) 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a pension fund, provided that the shares or other rights in respect of which such dividends are paid are held for the purpose of an activity mentioned under paragraph 1, l) of Article 3;

  • b) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

• 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, dividends shall not be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident if the beneficial owner of the dividends is:

  • a) a company which is a resident of the other Contracting State and which holds, for an uninterrupted period of at least twelve months, shares representing directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;

  • b) in the case of Norway:

    • (i) Norway or a political subdivision or local authority thereof;

    • (ii) the Central Bank of Norway;

    • (iii) the Government Pension Fund Global;

    • (iv) a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway, a political subdivision or local authority thereof, as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • c) in the case of Belgium:

    • (i) Belgium or a political subdivision or local authority thereof;

    • (ii) the National Bank of Belgium;

    • (iii) the Federal Holding and Investment Company;

    • (iv) a statutory body or any institution wholly or mainly owned by Belgium, a political subdivision or local authority thereof, as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. Paragraphs 2 and 3 shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

• 5. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, «jouissance» shares or «jouissance» rights, mining shares, founders' shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income paid in the form of interest which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the tax legislation of the State of which the paying company is a resident.

• 6. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3, a) shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 7. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

• 8. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the shares or other rights in respect of which the dividend is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 11

Interest

• 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest shall be exempted from tax in the Contracting State in which it arises if it is:

  • a) interest beneficially owned by a Contracting State, a political subdivision or a local authority thereof or by an instrumentality of that State, political subdivision or local authority;

  • b) interest paid by a purchaser to a seller in connection with a commercial credit resulting from deferred payments for goods, merchandise, equipment or services;

  • c) interest paid in respect of loans of any nature granted by a banking enterprise, except where such loans are represented by bearer instruments;

  • d) interest paid in respect of a credit or loan of any nature granted or extended by an enterprise to another enterprise;

  • e) interest paid to a pension fund, provided that the debt-claim in respect of which such interest is paid is held for the purpose of an activity mentioned under Article 3, paragraph 1, l).

• 4. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. However, the term «interest» shall not include for the purpose of this Article penalty charges for late payment or interest regarded as dividends under paragraph 5 of Article 10.

• 5. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises through a permanent establishment situated therein and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

• 8. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the debt-claim in respect of which the interest is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 12

Royalties

• 1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other State.

• 2. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films and films or tapes for television or radio broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

• 5. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the royalties are paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 13

Capital Gains

• 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State.

• 3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

• 4. Gains from the alienation of any property other than that referred to in the preceding paragraphs, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

  Such gains may also be taxed in the other Contracting State to the extent they are not subject to tax in the first-mentioned State. However, this last provision shall apply only in the case of an individual who has been a resident of that other Contracting State at any time during the five taxable periods immediately preceding the year in which the alienation took place, and only to that part of the gain which relates to the period before that individual last became a resident of the first-mentioned State.

Article 14

Income from Employment

• 1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

  • a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the taxable period concerned, and

  • b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State, and

  • c) the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in the other State.

• 3. Paragraph 2 of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other State if:

  • a) the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer and that person, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed, and

  • b) those services constitute an integral part of the business activities carried on by that person.

• 4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State.

Article 15

Directors' Fees

• 1. Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

  The preceding provision shall also apply to payments derived in respect of the discharge of functions which, under the laws of the Contracting State of which the company is a resident, are regarded as functions of a similar nature as those exercised by a person referred to in the said provision.

• 2. Remuneration derived by a person referred to in paragraph 1 from a company which is a resident of a Contracting State in respect of the discharge of day-to-day functions of a managerial or technical, commercial or financial nature and remuneration received by a resident of a Contracting State in respect of his day-to-day activity as a partner of a company, other than a company with share capital, which is a resident of a Contracting State, shall be taxable in accordance with the provisions of Article 14, as if such remuneration were remuneration derived by an employee in respect of an employment and as if references to the «employer» were references to the company.

Article 16

Artistes and Sportsmen

• 1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

• 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

• 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers if the visit to that State is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 17

Pensions and Social Security Payments

• 1. Subject to the provisions of paragraph 2 of Article 18, pensions, other similar remuneration and social security payments, paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However such pensions, other similar remuneration and social security payments may also be taxed in the other Contracting State if they arise in that State.

Article 18

Government Service

• 1.

  • a) Salaries, wages and other similar remuneration paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who :

    • (i) is a national of that State; or

    • (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

• 2.

  • a) Notwithstanding the provisions of paragraph 1, pensions and other similar remuneration paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such pension and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the individual is a resident of, and a national of, that State.

• 3. The provisions of Articles 14, 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages, pensions and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 19

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 20

Offshore Activities

• 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

• 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

• 3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period or periods not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the taxable period concerned. However, for the purposes of this paragraph:

  • a) activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise;

  • b) two enterprises shall be deemed to be associated if:

    • (i) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

    • (ii) the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises.

• 4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

• 5.

  • a) Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the taxable period concerned.

  • b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the State of which the enterprise carrying on such activities is a resident.

• 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

  • a) exploration or exploitation rights; or

  • b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

  • c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

  may be taxed in the other Contracting State.

  In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 21

Other Income

• 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing articles of the Convention and arising in the other Contracting State may be taxed in that other State if such items of income are not effectively taxed in the first-mentioned State.

• 4. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the income is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 22

Elimination of Double Taxation

• 1. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle of this Article)

  • a) Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Belgium, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Belgium on that income. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Belgium.

  • b) Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from Belgium.

• 2. In the case of Belgium :

  • a) Where a resident of Belgium derives income, not being dividends, interest or royalties, which is taxed in Norway in accordance with the provisions of this Convention, Belgium shall exempt such income from tax but if such resident is an individual, Belgium shall only exempt such income from tax to the extent that such income is effectively taxed in Norway.

  • b) The exemption provided for in subparagraph a) shall also be granted with respect to income – regarded as dividends under Belgian law – which is derived by a resident of Belgium from a participation in an entity that has its place of effective management in Norway, and has not been taxed as such in Norway, provided that the resident of Belgium is taxed in Norway on his share of the income of the entity. The exempted income is the income received after deduction of the costs incurred in Belgium or elsewhere in relation to the management of the participation in the entity.

  • c) Notwithstanding the provisions of subparagraphs a) and b) and any other provision of the Convention, Belgium shall, for the determination of the additional taxes established by Belgian municipalities and conurbations, take into account the earned income (revenus professionnels – beroepsinkomsten) that is exempted from tax in Belgium in accordance with subparagraphs a) and b). These additional taxes shall be calculated on the tax which would be payable in Belgium if the earned income in question had been derived from Belgian sources.

    Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Belgium is exempted from tax in Belgium, Belgium may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income of such resident, apply the rate of tax which would have been applicable if such income had not been exempted.

  • d) Dividends derived by a company which is a resident of Belgium from a company which is a resident of Norway shall be exempted from the corporate income tax in Belgium under the conditions and within the limits provided for in Belgian law.

  • e) Where a company which is a resident of Belgium derives from a company which is a resident of Norway dividends which are not exempted in accordance with subparagraph d), such dividends shall nevertheless be exempted from the corporate income tax in Belgium if the company which is a resident of Norway is effectively engaged in the active conduct of a business in Norway. In such case, such dividends shall be exempted under the conditions and within the limits provided for in Belgian law except those related to the fiscal regime applicable to the company which is a resident of Norway or to the income out of which the dividends are paid. This provision shall only apply to dividends paid out of income generated by the active conduct of a business.

  • f) Where a company which is a resident of Belgium derives from a company which is a resident of Norway dividends which are included in its aggregate income for Belgian tax purposes and which are not exempted from the corporate income tax according to subparagraphs d) or e), the Norwegian tax charged on such dividends in accordance with paragraph 2 of Article 10 shall be allowed as a credit against Belgian tax relating to such dividends. The credit allowed shall not exceed that part of the Belgian tax which is proportionally relating to such dividends.

  • g) Subject to the provisions of Belgian law regarding the deduction from Belgian tax of taxes paid abroad, where a resident of Belgium derives items of his aggregate income for Belgian tax purposes which are interest or royalties, the Norwegian tax charged on that income shall be allowed as a credit against Belgian tax relating to such income.

  • h) Where, in accordance with Belgian law, losses incurred by an enterprise carried on by a resident of Belgium in a permanent establishment situated in Norway have been effectively deducted from the profits of that enterprise for its taxation in Belgium, the exemption provided for in sub-paragraph a) shall not apply in Belgium to the profits of other taxable periods attributable to that establishment to the extent that those profits have also been exempted from tax in Norway by reason of compensation for the said losses.

Article 23

Non-Discrimination

• 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

• 2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in either Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of the State concerned in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

• 3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

• 4. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 7 of Article 11, or paragraph 4 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

• 5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

• 6. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 24

Mutual Agreement Procedure

• 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 23, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

• 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

• 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention.

• 4. The competent authorities of the Contracting States shall agree on administrative measures necessary to carry out the provisions of the Convention and particularly on the proofs to be furnished by residents of either Contracting State in order to benefit in the other State from the exemptions or reductions of tax provided for in the Convention.

• 5. The competent authorities of the Contracting States shall communicate directly with each other for the application of the Convention.

Article 25

Exchange of Information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, trust, foundation, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 26

Assistance in the Collection of Taxes

• 1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

• 2. The term «revenue claim» as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.

• 3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State.

• 4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.

• 5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.

• 6. Proceedings with respect to the existence, validity or amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

• 7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be

  • a) in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or

  • b) in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection,

    the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

• 8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);

  • c) to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;

  • d) to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State.

Article 27

Members of diplomatic Missions and Consular Posts

• 1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

• 2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

• 3. The Convention shall not apply to international organisations, to organs or officials thereof and to persons who are members of diplomatic missions or consular posts of a third State, being present in a Contracting State and not treated in either Contracting State as residents in respect of taxes on income.

Article 28

Entry into Force

• 1. Each Contracting State shall notify the other Contracting State of the completion of the procedures required by its laws for the bringing into force of this Convention. The Convention shall enter into force on the date on which the later of these notifications is received.

• 2. The provisions of the Convention shall have effect:

  • a) with respect to taxes due at source, on income credited or payable on or after January 1 of the year next following the year in which the Convention entered into force;

  • b) with respect to other taxes on income, on income of taxable periods beginning on or after January 1 of the year next following the year in which the Convention entered into force;

  • c) with respect to other taxes, on taxes due in respect of taxable events taking place on or after January 1 of the year next following the year in which the Convention entered into force.

• 3. The Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital signed in Oslo on 14 April 1988, as amended by the Protocol signed in Brussels on 10 September 2009, shall terminate and cease to be effective from the date upon which this Convention has effect in respect of the taxes to which this Convention applies in accordance with the provisions of paragraph 2 of this Article.

Article 29

Termination

This Convention shall remain in force until terminated by a Contracting State. Either Contracting State may terminate the Convention, through diplomatic channels, by giving to the other Contracting State, written notice of termination not later than June 30 of any calendar year from the fifth year following that in which the Convention entered into force. In the event of termination before July 1 of such year, the Convention shall cease to have effect:

• a) with respect to taxes due at source, on income credited or payable on or after January 1 of the year next following the year in which the notice of termination is given;

• b) with respect to other taxes on income, on income of taxable periods beginning on or after January 1 of the year next following the year in which the notice of termination is given;

• c) with respect to other taxes, on taxes due in respect of taxable events taking place on or after January 1 of the year next following the year in which the notice of termination is given.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Convention.

SIGNED in duplicate at Oslo, this 23^rd day of April 2014, in the English language.

Protocol

At the moment of signing the Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and for the prevention of fiscal evasion, the undersigned have agreed upon the following provisions which shall form an integral part of the Convention.

• 1. Notwithstanding any provision of the Convention, the benefits of the Convention shall not apply if income is paid or derived in connection with an artificial arrangement.

• 2. Ad Article 3, paragraph 2:

  In the interpretation of the provisions of the Convention which are identical or in substance similar to the provisions of the OECD Model Tax Convention, the tax administrations of the Contracting States shall endeavour to follow the general principles of the Commentaries on the Articles of that Model Convention provided the Contracting States did not include in those Commentaries any observations expressing a disagreement with those principles and to the extent the Contracting States do not agree on a divergent interpretation in the framework of paragraph 3 of Article 24.

• 3. Ad Article 4, paragraph 1:

  It is understood that the term «resident of a Contracting State» includes a pension fund, as defined in paragraph 1, l) of article 3, established in that State.

• 4. Ad Article 11, paragraph 3:

  It is understood that, in the case of Norway, the exemption provided for by this paragraph shall apply to the Government Pension Fund Global and the Eksportkreditt Norge AS.

• 5. Ad Article 14, paragraphs 1 and 2:

  It is understood that an employment is exercised in a Contracting State when the activity in respect of which the salaries, wages and other similar remuneration are paid, is effectively carried on in that State. The activity is effectively carried on in that State where the employee is physically present in that State for carrying on the activity, irrespective of the place in which the contract of employment was made, the residence of the employer or of the person paying the remuneration, the place or time of payment of the remuneration, or the place where the results of the employee’s work are exploited.

• 6. Ad Articles 14 and 15:

  It is understood that a compensation paid by reason of the termination of an employment, or of a mandate in a company, may be taxed in the Contracting State in which the employment is exercised, or of which the company is a resident, if and to the extent that the salaries or fees derived during the calendar year preceding the termination of that employment or mandate in respect of that employment or mandate may be taxed in that State according to the provisions of Article 14 or Article 15, as the case may be.

• 7. Ad Article 21, paragraph 3 and Article 22, paragraph 2, a):

  For the application of paragraph 3 of Article 21 and paragraph 2, a) of Article 22, an item of income is effectively taxed in a Contracting State where such item of income is subjected to tax in that Contracting State and does not benefit as such from an exemption from tax therein.

• 8. Ad Article 22, paragraph 2, a) and b):

  For the application of paragraph 2, a) and b) of Article 22, an item of income is taxed in Norway where such item of income is subjected in Norway to the tax regime that is normally applicable to such item of income according to Norwegian tax laws.

• 9. Ad Article 22, paragraph 2, f):

  For the application of the credit allowed under paragraph 2, f), the dividends included in the aggregate income for Belgian tax purposes shall include the Norwegian tax charged on such dividends in accordance with paragraph 2 of Article 10.

• 10. Ad Article 24:

  If at any time after the date of signature of this Convention, Norway includes a provision on arbitration in any of its double taxation conventions, the Government of Norway shall inform the Government of Belgium in writing and shall enter into negotiations with Belgium with a view to include a provision on arbitration in the present Convention.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.

SIGNED in duplicate at Oslo this 23^rd day of April 2014, in the English language.

Overenskomst mellom kongeriket Norge og kongeriket Belgia for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og for å forebygge skatteunndragelse

Kongeriket Norge på den ene side og kongeriket Belgia, den flamske området den franske området the tyskspråklige området den flamske region, den vallonske region, og hovedstadsregionen brussel på den annen side, som ønsker å inngå en overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt, og for å forebygge skatteunndragelse,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomsten gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

• 1. Denne overenskomst gjelder for skatter av inntekt som pålegges på vegne av en avtalestat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

• 2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinster ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.

• 3. De eksisterende skattene som denne overenskomsten skal gjelde for er:

  • a) i Norge:

    • (i) inntektsskatt til staten;

    • (ii) inntektsskatt til fylkeskommunen;

    • (iii) inntektsskatt til kommunen;

    • (iv) skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

    • (v) skatt til staten på honorar til utenlandske artister

      (i det følgende kalt «norsk skatt»)

  • b) i Belgia:

    • (i) inntektsskatt for personer;

    • (ii) inntektsskatt for selskaper;

    • (iii) inntektsskatt for juridiske enheter;

    • (iv) inntektsskatt for ikke-bosatte;

      inkludert forskuddsbetalinger og tilleggsskatt på slike skatter og forskuddsbetalinger (i det følgende kalt «Belgisk skatt»).

• 4. Denne overenskomsten skal også gjelde for alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

• 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

  • a) «Norge» betyr Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet, hvor Kongeriket Norge, overensstemmende med norsk lovgivning og med folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster. Utrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

  • b) «Belgia» betyr Kongeriket Belgia og omfatter, når anvendt i geografisk forstand, kongeriket Belgias territorier, inkludert territorialfarvannet og ethvert område i dette farvannet og i luften hvor Kongeriket Belgia utøver suverene rettigheter eller sin jurisdiksjon i henhold til folkeretten;

  • c) «en avtalestat» og «den annen avtalestat» betyr Norge eller Belgia slik det fremgår av sammenhengen;

  • d) «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

  • e) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

  • f) «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;

  • g) «foretak i en avtalestat» og «foretak i den annen avtalestat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen avtalestat;

  • h) «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en avtalestat;

  • i) «kompetent myndighet» betyr:

    • (i) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

    • (ii) i Belgia, etter omstendighetene, den føderale finansministeren og/eller finansministeren for en region eller et område, eller den som har fullmakt fra ham;

  • j) «statsborger» i en avtalestat betyr:

    • (i) enhver fysisk person som er statsborger av en avtalestat; og

    • (ii) enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som får sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne avtalestat;

  • k) «virksomhet» omfatter utøvelsen av selvstendige tjenester og annen virksomhet av uavhengig karakter;

  • l) «pensjonsfond» betyr enhver person etablert i en avtalestat som administrerer pensjonsordninger eller yter pensjoner, forutsatt at det er enten:

    • (i) i Belgia, et pensjonsfond under tilsyn av «the Financial Services and Markets Authority» (FSMA), eller av den belgiske nasjonalbank; eller

    • (ii) i Norges, en pensjonskasse under tilsyn av det norske Finanstilsynet.

• 2. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt anvender bestemmelsene i denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat, gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

• 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

• 2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  • a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

  • b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

  • c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

  • d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de avtalestater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

• 3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses hjemmehørende i begge avtalestater, skal den anses for hjemmehørende bare i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

• 1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

• 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

  • a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  • b) en filial;

  • c) et kontor;

  • d) en fabrikk;

  • e) et verksted; og

  • f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor det utvinnes naturforekomster.

• 3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs- eller et installasjonsprosjekt anses som «fast driftssted» bare hvis det varer i mer enn tolv måneder.

• 4. Uansett bestemmelsene i punkt 1, 2 og 3, når et foretak i en avtalestat utfører tjenester i den annen avtalestat

  • a) gjennom en fysisk person som er til stede i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, og mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv forretningsvirksomhet i dette eller disse tidsrom skriver seg fra tjenester utført i den annen stat gjennom denne fysiske person; eller

  • b) i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, og disse tjenestene er utført for det samme eller tilknyttede prosjekter gjennom en eller flere fysiske personer som utfører slike tjenester i denne stat,

  skal virksomheten drevet i denne annen stat ved utøvelsen av disse tjenestene, anses for å være drevet gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne annen stat. Dette gjelder dog ikke hvis denne virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. I dette punkt skal tjenester utført av en fysisk person på vegne av et foretak ikke anses utført av et annet foretak gjennom denne fysiske personen, med mindre dette andre foretaket har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten den fysiske personen utfører tjenestene på.

• 5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

  • a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

  • b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

  • c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

  • d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  • e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

  • f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

• 6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en avtalestat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5 og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

• 7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en avtalestat bare fordi det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

• 8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses som et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som er anvendt i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjeneste som kan tilskrives det faste driftsstedet i medhold av bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Ved anvendelsen av denne artikkel og artikkel 22 skal den fortjeneste som i hver avtalestat kan tilskrives det faste driftsstedet som nevnt i punkt 1, særlig med hensyn til dets disposisjoner med andre deler av foretaket, være den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og det tas hensyn til funksjoner som utføres, eiendeler som brukes og risikoer som bæres av foretaket gjennom det faste driftsstedet og gjennom de andre delene av foretaket.

• 3. I tilfelle hvor en avtalestat i medhold av punkt 2 justerer fortjenesten som kan tilskrives et fast driftssted til et foretak i en av avtalestatene og skattlegger i samsvar med dette den fortjeneste som foretaket er blitt skattlagt for i den annen stat, skal denne annen stat, så langt det er nødvendig for å eliminere dobbeltbeskatning av denne fortjenesten, foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste. Ved fastsettelsen av en slik justering, skal avtalestatenes kompetente myndigheter om nødvendig rådføre seg med hverandre.

• 4. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skips- og lufttransport og containere

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Ved anvendelsen av denne artikkelen skal fortjeneste som skriver seg fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal særlig omfatte:

  • a) fortjeneste fra utleie av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal trafikk, på befraktning, fullt utstyrt og bemannet;

  • b) fortjeneste fra utleie av skip eller luftfartøy på «bareboat» vilkår, men bare hvis slik utleievirksomhet står i sammenheng med aktivitet for foretaket engasjert i internasjonal trafikk;

  • c) fortjeneste fra utleie av containere, men bare hvis slik utleievirksomhet står i sammenheng med aktivitet for foretaket engasjert i internasjonal trafikk.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

• 4. Bestemmelsen i punktene 1, 2 og 3 gjelder for fortjeneste ervervet av det felles norske, danske og svenske luftkonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten ervervet av SAS Scandinavian Airlines Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

• 1. I tilfelle hvor

  • a) et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

  • b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat, skal følgende gjelde:

  dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

• 2. I tilfelle hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen avtalestat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, skal denne annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet der av denne fortjeneste, dersom denne stat anser justeringen for å være berettiget. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 gjelder ikke i tilfeller hvor en eller flere transaksjoner som leder til en justering av fortjeneste i henhold til punkt 1, anses straffbar i henhold til en administrativ eller rettslig avgjørelse.

Artikkel 10

Utbytte

• 1. Utbytte som utbetales fra et selskap hjemmehørende i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver av utbyttet er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

  • a) 5 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et pensjonsfond, forutsatt at aksjene eller andre rettigheter som utbyttet er betalt i anledning av, innehas i den hensikt å utøve slik aktivitet som nevnt under artikkel 3 punkt 1, bokstav l);

  • b) 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfeller.

• 3. Uansett bestemmelsene i de foregående punkter i denne artikkel, skal utbytte ikke skattlegges i den avtalestat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, hvis den virkelige rettighetshaver av utbyttet er:

  • a) et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat og som eier, i en uavbrutt periode på minst 12 måneder, aksjer som representerer direkte minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utbetaler utbyttet;

  • b) i Norge:

    • (i) Norge eller dets regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter;

    • (ii) Norges Bank;

    • (iii) Statens pensjonsfond – utland;

    • (iv) et lovbestemt organ eller enhver institusjon som helt eller i det vesentligste eies av den norske regjering, dens regionale eller lokale forvaltningsorgan, som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.

  • c) I Belgia:

    • (i) Belgia eller dets regionale eller lokale forvaltningsmyndighet;

    • (ii) Den belgiske nasjonalbank;

    • (iii) the Federal Holding and Investment Company;

    • (iv) et lovbestemt organ eller enhver institusjon som helt eller i det vesentligste eies av Belgia, dens regionale eller lokale forvaltningsorgan, som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.

• 4. Punktene 2 og 3 berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

• 5. Uttrykket «utbytter» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, «jouissance»-aksjer eller «jouissance»-rettigheter, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, så vel som inntekter som utbetales i form av renter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

• 6. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 a) får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver av utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 7. Når et selskap hjemmehørende i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettighetene som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

• 8. Det kan ikke kreves nedsettelser denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av aksjer eller andre rettigheter som utbyttet betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 11

Renter

• 1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor renten skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver av rentene er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av brutto renteinntekter.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel, skal renter unntas fra skatt i den avtalestat hvor renten skriver seg fra dersom:

  • a) rentene rettmessig tilkommer en avtalestat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en institusjon i denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet

  • b) rentene er betalt av en kjøper til en selger i forbindelse med forretningskreditt som skyldes utsatt betaling for varer, utstyr eller tjenester:

  • c) rentene er betalt i forbindelse med lån av enhver art ytet av et bankforetak, unntatt når lånet er organisert ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner;

  • d) rentene er betalt på enhver kreditt eller ethvert lån gitt eller forlenget av ett foretak til et annet;

  • e) rentene er betalt til et pensjonsfond, forutsatt at fordringen som danner grunnlag for rentebetalingen, innehas med det formål å utøve virksomhet som nevnt under artikkel 3 punkt 1, bokstav 1).

• 4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant eller ikke, og omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbetalinger som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Uttrykket «renter» i denne artikkel skal imidlertid ikke omfatte straffetillegg for sen betaling eller renter som skal anses som utbytte etter artikkel 10 punkt 5.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver av rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 6. Renter skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og rentene belastes det faste driftssted, skal slike renter anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger.

• 7. Når rentebeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver, eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, gjelder bestemmelsene i denne artikkel for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene, hvorunder det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

• 8. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av fordringen som rentene betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 12

Royalty

• 1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, skal, dersom denne personen er den virkelige rettighetshaver av royaltyen, bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer og kassetter for radio eller fjernsynsutsendelser, alle slags patenter, varemerke, mønster eller modell, tegning, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, eller for opplysninger om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring.

• 3. Bestemmelsen i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver av royaltyen er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 4. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren av royaltyen eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensynt il denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

• 5. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av rettighetene som royaltyen betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 13

Formuesgevinst

• 1. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat.

• 3. Gevinst oppebåret av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 4. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor avhenderen er bosatt.

  Slike gevinster kan også skattlegges i den annen avtalestat i den utstrekning de ikke er gjenstand for beskatning i den førstnevnte stat. Denne siste bestemmelse skal imidlertid kun gjelde i tilfeller hvor en personlig skattyter har vært bosatt i denne annen avtalestat i ethvert tidsrom i løpet av de fem skattepliktige perioder umiddelbart forut for det år salget fant sted, og skal kun gjelde den del av gevinsten som relaterer seg til perioden før denne person sist ble bosatt i den førstnevnte stat.

Artikkel 14

Inntekt fra lønnsarbeid

• 1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

  • a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i den angjeldende skattepliktige periode (inntektsår), og

  • b) godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og

  • c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

• 3. Punkt 2 i denne artikkel skal ikke gjelde for godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en avtalestat, for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, og som er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, dersom:

  • a) mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet yter tjenester til en annen person enn arbeidsgiveren, og denne person direkte eller indirekte har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten tjenestene utføres på; og

  • b) disse tjenestene utgjør en integrert del av den forretningsvirksomhet som denne personen driver.

• 4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, av et foretak i en avtalestat, skattlegges i denne stat.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

• 1. Styregodtgjørelse og lignende vederlag som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

  Den foregående bestemmelse skal også gjelde for vederlag som erverves i forbindelse med utøvelse av funksjoner, som under lovgivning i den avtalestat hvor selskapet er hjemmehørende, anses som funksjoner av samme karakter som de utøvet av en person som omtalt i den nevnte bestemmelse.

• 2. Godtgjørelse mottatt av en person som omtalt i punkt 1, fra et selskap som er hjemmehørende i en avtalestat, i anledning av utøvelse av dag-til-dag-funksjoner av ledelses- eller teknisk, kommersiell eller finansiell karakter, og godtgjørelse mottatt av en person hjemmehørende i en avtalestat for dag-til-dag virksomhet som partner i et selskap som ikke har aksjekapital, som er hjemmehørende i en avtalestat, skal beskattes i henhold til bestemmelsene i artikkel 14, som om slik godtgjørelse var godtgjørelse mottatt av en lønnsmottaker for lønnsarbeid og som om referansen til «arbeidsgiver» var en henvisning til selskapet.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

• 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en avtalestat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den ene eller begge de avtalestater eller en av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 17

Pensjoner og trygdeytelser

• 1. Med unntak av bestemmelsene i artikkel 18 punkt 2, skal pensjoner, andre lignende godtgjørelser og trygdeytelser, som betales til en person bosatt i en avtalestat, bare kunne skattlegges i denne stat. Slike pensjoner, andre lignende godtgjørelser og trygdeytelser kan også skattlegges i den annen avtalestat dersom de skriver seg fra denne stat.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

• 1.

  • a) Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som betales av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  • b) Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

    • (i) er statsborger av denne stat; eller

    • (ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre tjenestene.

• 2.

  • a) Uansett bestemmelsene i punkt 1 skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse betalt av, eller fra et fond opprettet av, en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person, for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, bare kunne skattlegges i denne stat.

  • b) Slik pensjon og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat dersom den fysiske person er hjemmehørende i, og er statsborger av, denne stat.

• 3. Bestemmelsene i artiklene 14, 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn, pensjoner og annen lignende godtgjørelse, for tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student eller en forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

• 2. En person som er hjemmehørende i en avtalestat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen avtalestat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomhet.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i den angjeldende skattepliktige periode (inntektsår). Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

  • a) virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak, skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

  • b) to foretak skal anses som foretak med fast tilknytning til hverandre dersom:

    • (i) et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

    • (ii) samme person eller personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretakene.

• 4. Fortjenesten til et foretak hjemmehørende i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av taubåter og annet hjelpefartøy tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.

• 5.

  • a) Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar i anledning av lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i den angjeldende skattepliktige periode (inntektsår).

  • b) Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat oppebærer i anledning lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller annet hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den stat hvor foretaket som utfører slik virksomhet, er hjemmehørende.

• 6. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved avhendelse av:

  • a) undersøkelses- eller utnyttelsesrettigheter; eller

  • b) eiendeler som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster beliggende i denne annen stat; eller

  • c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

  kan skattlegges i denne annen stat.

  I dette punkt betyr uttrykket «undersøkelses- eller utnyttelsesrettigheter» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 21

Annen inntekt

• 1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

• 3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat dersom slike inntekter ikke faktisk beskattes i den førstnevnte stat.

• 4. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av de rettigheter som inntekten betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 22

Unngåelse av dobbeltbeskatning

• 1. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel):

  • a) Når en person bosatt i Norge erverver inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Belgia, skal Norge innrømme fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskat som er betalt på denne inntekten i Belgia. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Belgia.

  • b) Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som erverves av en person som er bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten, som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Belgia.

• 2. I Belgia skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

  • a) Når en person bosatt i Belgia erverver inntekt som ikke er utbytte, renter eller royalty, skal Belgia unnta slike inntekter fra beskatning, men hvis mottakeren er en fysisk person, skal Belgia unnta slike inntekter fra beskatning bare i den utstrekning slike inntekter faktisk beskattes i Norge.

  • b) Unntaket i underpunkt a) kommer også til anvendelse på inntekt som anses som utbytte under belgisk lov, og som erverves av en person bosatt i Belgia, fra deltakelse i et foretak som har sin virkelige ledelse i Norge, og som ikke er beskattet som sådan i Norge, forutsatt at personen som er bosatt i Belgia, beskattes i Norge for sin andel av inntekten fra foretaket. Inntekten som skal unntas er den inntekt som mottas etter fradrag for kostnader påløpt i Belgia eller annet sted i relasjon til forvaltningen av deltakelsen i foretaket.

  • c) Uansett bestemmelsene i underpunktene a) og b) og noen annen bestemmelse i denne overenskomst, skal Belgia, ved avgjørelsen av hvor mye tilleggsskatt som skal fastsettes av belgiske kommuner og byområder, ta i betraktning den arbeidsinntekt (revenus professionnels – beroepsinkomsten) som er unntatt fra skatt i Belgia i medhold av underpunktene a) og b). Disse tilleggsskattene skal beregnes ut fra den skatt som ville vært betalbar i Belgia dersom den aktuelle arbeidsinntekten skrev seg fra kilder i Belgia.

    Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som er ervervet av en person som er bosatt i Belgia, er unntatt fra beskatning i Belgia, kan Belgia likevel, ved beregningen av skatt på den resterende inntekt for slik bosatt, anvende den skattesats som ville vært anvendelig dersom slik inntekt ikke hadde vært unntatt.

  • d) Utbytte mottatt av et selskap som er hjemmehørende i Belgia, fra et selskap som er hjemmehørende i Norge, skal unntas fra selskapsskatt i Belgia under de vilkår og innenfor de grenser som følger av belgisk lov.

  • e) Når et selskap som er hjemmehørende i Belgia mottar utbytte som ikke er unntatt i henhold til underpunkt d), fra et selskap som er hjemmehørende i Norge, skal slike utbytter uansett være unntatt fra selskapsskatt i Belgia dersom selskapet, som er hjemmehørende i Norge, faktisk deltar i den aktive utøvelsen av en virksomhet i Norge. I et slikt tilfelle skal slike utbytter være unntatt, på de betingelser og innenfor de grenser som følger av belgisk lov, med unntak av utbytter knyttet til skatteregimet som får anvendelse på selskaper som er hjemmehørende i Norge, eller på den inntekt som utbyttet utbetales på grunnlag av. Denne bestemmelse får bare anvendelse på utbytter betalt av inntekt som er generert gjennom faktisk utøvelse av en virksomhet.

  • f) Når et selskap som er hjemmehørende i Belgia erverver utbytte som er inkludert i dens samlede inntekt for Belgiske skatteformål, og som ikke er unntatt fra selskapsbeskatningen i henhold til underpunkt d) eller e), skal det gis kreditfradrag for den norske skatt som er belastet slike utbytter i henhold til Artikkel 10 punkt 2 mot belgisk skatt knyttet til slike utbytter. Kreditfradraget skal ikke overstige den del av den belgiske skatt som proporsjonalt knytter seg til slike utbytter.

  • g) Med forbehold av bestemmelsene i belgisk lov angående fradraget i belgisk skatt for skatter som er betalt i utlandet, når en person hjemmehørende i Belgia erverver deler av sin samlede inntekt for belgiske skatteformål som renter og royalty, skal det gis kreditfradrag for norsk skatt som er belastet denne inntekt, mot belgisk skatt knyttet til slik inntekt.

  • h) Når, i henhold til belgisk lov, tap pådratt ved virksomhet utøvet av en person bosatt i Belgia, ved et fast driftssted i Norge, har kommet effektivt til fradrag i virksomhetens overskudd ved dennes beskatning i Belgia, skal unntaket gitt i underpunkt a ikke komme til anvendelse i Belgia for andre skattepliktige perioder, på overskudd som kan tilskrives driftsstedet, i den utstrekning disse overskudd også har blitt unntatt fra skatt i Norge på grunn av kompensasjon for de nevnte tap.

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

• 1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de avtalestater.

• 2. Statsløse personer som er bosatt i en avtalestat skal ikke i noen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

• 3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å innrømme personer bosatt i den annen avtalestat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

• 4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 4 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

• 5. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

• 6. Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på alle typer skatter

Artikkel 24

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

• 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestater i forhold til ham, medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1, for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

• 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

• 3. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte by på.

• 4. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal bli enige om administrative tiltak som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i overenskomsten, og spesielt om hvilke bekreftelser som må fremskaffes av personer bosatt i en av avtalestatene, for å kunne oppnå unntak eller reduksjon av skatt i den annen stat i henhold til overenskomsten.

• 5. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal kommunisere direkte med hverandre ved anvendelsen av overenskomsten.

Artikkel 25

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning og administrative praksis;

  • b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  • c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

• 4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, trust, stiftelse, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 26

Bistand til innfordring

• 1. Avtalestatene skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan bestemmelsene i denne artikkel skal gjennomføres.

• 2. Uttrykket «skattekrav» slik det brukes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som pålegges på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og for så vidt det ikke innebærer beskatning i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som avtalestatene har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring som vedrører slikt beløp.

• 3. Når en avtalestat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav.

• 4. Når et skattekrav i en avtalestat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

• 5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de foreldelsesfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4 i denne artikkel, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen avtalestat, gjelder for dette skattekravet.

• 6. Søksmål om eksistensen eller gyldigheten av eller størrelsen på en avtalestats skattekrav skal ikke fremmes for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen avtalestat.

• 7. Når et skattekrav på noe tidspunkt etter at en avtalestat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4, og før den annen avtalestat har innfordret og overført det aktuelle skattekrav til den førstnevnte stat, opphører å være

  • a) når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller

  • b) når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,

    skal den kompetente myndigheten i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendigheter til den kompetente myndigheten i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

• 8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller administrative praksis;

  • b) å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);

  • c) å yte bistand dersom den annen avtalestat i henhold til sin lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;

  • d) å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

• 1. Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

• 2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

• 3. Overenskomsten skal ikke gjelde for internasjonale organisasjoner, deres organer eller deres tjenestemenn og på personer som er medlemmer av en diplomatisk delegasjon eller konsulær stasjon fra en tredje stat, som er tilstede i en kontraherende stat og ikke i noen av de kontraherende stater blir behandlet som en person bosatt der med hensyn til skatter av inntekt.

Artikkel 28

Ikrafttredelse

• 1. Hver av avtalestatene skal underrette den annen avtalestat om gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft. Overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser.

• 2. Bestemmelsene i overenskomsten skal ha virkning:

  • a) for skatter forfalt ved kilden, på inntekt som er kreditert eller betalbar på eller etter 1. januar året etter det år overenskomsten trådte i kraft;

  • b) for andre inntektsskatter, på inntekt fra skattepliktige perioder som begynner på eller etter 1. januar i året etter det år overenskomsten trådte i kraft;

  • c) for andre skatter, på forfalte skatter vedrørende skattepliktige begivenheter som finner sted på eller etter 1. januar i året etter det år overenskomsten trådte i kraft.

• 3. Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Belgia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekter og formue, undertegnet i Oslo den 14. april 1988, som endret gjennom endringsprotokoll signert i Brussel 10. september 2009, skal opphøre og slutte å ha virkning hva angår skatter som denne overenskomst får anvendelse på, fra den dato denne overenskomst får virkning i samsvar med punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 29

Opphør

Denne overenskomsten skal forbli i kraft til den sies opp av en avtalestat. Hver av avtalestatene kan si opp overenskomsten innen den 30. juni i ethvert kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft, ved å gi skriftlig varsel om opphør gjennom diplomatiske kanaler. Dersom den sies opp før 1. juli i et slikt år, skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

• a) for skatter forfalt ved kilden, på inntekt som er kreditert eller betalbar på eller etter 1. januar året etter det år overenskomsten trådte i kraft;

• b) for andre inntektsskatter, på inntekt fra skattepliktige perioder som begynner på eller etter 1. januar i året etter det år overenskomsten trådte i kraft;

• c) for andre skatter, på forfalte skatter vedrørende skattepliktige begivenheter som finner sted på eller etter 1. januar i året etter det år overenskomsten trådte i kraft.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Undertegnet i to eksemplarer i Oslo den 23. april 2014 på det engelske språk.

Protokoll

På tidspunktet for undertegningen av overenskomsten mellom kongeriket Norge og kongeriket Belgia, for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og for å forebygge skatteunndragelse, har de undertegnede blitt enige om de følgende bestemmelser, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

• 1. Uansett enhver bestemmelse i overenskomsten, skal overenskomstens fordeler ikke komme til anvendelse dersom inntekt er betalt eller mottatt i forbindelse med en kunstig arrangement.

• 2. Ad artikkel 3, punkt 2:

  Ved tolkningen av bestemmelsene i avtalen som er identiske med, eller i substans tilsvarer bestemmelsene i OECDs mønsteravtale, skal skatteadministrasjonen i avtalestatene bestrebe seg på å følge de generelle prinsipper i mønsteravtalens kommentarer til de enkelte artikler, forutsatt at avtalestatene ikke har inntatt noen observasjoner til kommentarene som uttrykker en uenighet med disse prinsipper, og i den utstrekning avtalestaten ikke er enig i en avvikende fortolkning innenfor rammen av artikkel 24 punkt 3.

• 3. Ad artikkel 4, punkt 1:

  Det er enighet om at betegnelsen «bosatt i en avtalestat» omfatter et pensjonsfond som definert i artikkel 3 punkt 1, bokstav 1), etablert i denne stat.

• 4. Ad artikkel 11, punkt 3:

  Det er enighet om, for så vidt angår Norge, at unntaket i denne bestemmelsen skal omfatte Statens Pensjonsfond Utland og Eksportkreditt Norge AS.

• 5. Ad artikkel 14, punktene 1 og 2:

  Det er enighet om at et arbeidsforhold er utøvet i en avtalestat når aktiviteten som danner grunnlag for utbetalingen av lønn og annen lignende godtgjørelse, faktisk er utført i denne stat. Aktiviteten er faktisk utøvet i denne stat når den ansatte er fysisk tilstede i denne stat for å utøve aktiviteten, uavhengig av hvor ansettelseskontrakten ble utarbeidet, hvor den ansatte eller den som utbetaler lønnen er hjemmehørende, sted eller tid for utbetaling av lønnen, eller stedet hvor resultatet av den ansattes arbeid utnyttes.

• 6. Ad artikkel 14 og 15:

  Det er enighet om at en kompensasjon utbetalt som følge av avslutningen av et arbeidsforhold, eller av et oppdrag i et selskap, kan skattlegges i den avtalestat hvor arbeidet er utført, eller hvor selskapet er hjemmehørende, dersom og i den utstrekning lønnen eller honoraret mottatt i løpet av kalenderåret forut for termineringen av det arbeidsforhold eller oppdrag hva angår arbeidsforholdet eller oppdraget, kan skattlegges i denne stat i henhold til bestemmelsene i artikkel 14 eller artikkel 15, avhengig av omstendighetene.

• 7. Ad artikkel 21, punkt 3 og artikkel 22 punkt 2 bokstav a):

  Ved anvendelsen av artikkel 21 punkt 3 og artikkel 22 punkt 2 bokstav a), er en inntektsandel effektivt beskattet i en avtalestat hvor slik inntekt er underlagt beskatning i denne avtalestat, og ikke som sådan er unntatt fra beskatning der.

• 8. Ad artikkel 22, punkt 2 bokstavene a) og b):

  Ved anvendelsen av artikkel 22 punkt 2 bokstavene a) og b), er en inntektsandel beskattet i Norge hvor slik inntektsandel er underlagt beskatning i Norge i henhold til det skatteregime som vanligvis kommer til anvendelse på slik inntektsandel i henhold til norske skattelover.

• 9. Ad artikkel 22, punkt 2 bokstav f):

  Ved anvendelsen av kredit som kan innrømmes under punkt 2 bokstav f), skal utbytte som er inkludert i den samlede inntekt for Belgiske skatteformål, inkludere den norske skatt betalt på slike utbytter i henhold til artikkel 10 punkt 2.

• 10. Ad artikkel 24:

  Dersom, til enhver tid, etter datoen for signering av denne avtale, Norge inkluderer en bestemmelse om voldgift i noen av sine dobbeltbeskatningsavtaler, skal den norske regjering skriftlig informere den belgiske regjering, og skal innlede forhandlinger med Belgia med det formal å inkludere en bestemmelse om voldgift i den foreliggende avtale.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Undertegnet i to eksemplarer i Oslo den 23. april 2014 på det engelske språk.