Programkategori 11.00 Administrasjon

Hovudinnhald og prioriteringar

Under programkategori 11.00 Administrasjon ligg lønns- og driftsutgifter til departementet og utgifter til stillingar som departementet finansierer i Europakommisjonen.

Mål

For 2015 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 1.1: Effektiv organisering og drift av departementet

Resultatrapport 2013/2014

Ny organisering

Det er innført ei ny organisering av BLD frå mars 2014 med formål å styrkje kapasitet og kvalitet i departementet og gjere organisasjonen meir robust med betre ressursutnytting og fleksibilitet. Arbeidet med utvikling av kompetanse i departementet er ført vidare.

Den nye organiseringa gjer det mogleg å omprioritere ressursar og medverkar til ei vidareutvikling av fagområda ved at ulike fagområde og ulike arbeidsmåtar er lagt inn i nye avdelingar. Organiseringa er gjennomført innanfor dagens ressursramme og ressursar til leiing og administrasjon har ikkje auka.

Kompetanseutvikling

Departementet starta eit systematisk arbeid i 2012 for å medverke til å styrkje kompetansen i lov- og regelverk, i prosessar og system, i språk og kommunikasjon og å auke rolleforståinga for departementet som fagleg sekretariat for den politiske leiinga. Opplæringa består av eit introduksjonskurs for nytilsette, fagmodular i basiskompetanse, fordjupingsseminar i aktuelle og prioriterte tema det enkelte året, eksterne tilbod og FoU-kompetanse. Fagmodular innanfor basiskompetansen omhandlar tema som saksbehandlingsrutinar, utgreiingsskikk, forvaltingsrett, offentleglova, klarspråk og økonomiregelverket.

Styring

Departementet har arbeidd systematisk for å betre den interne og eksterne styringa frå departementet. Departementet har i samband med dette gjort endringar og forenklingar i målstrukturen til departementet, sjå innleiinga til kvar programkategori kor måla er omtala.

Sikkerheit og beredskap

BLD har ikkje sektoransvar for samfunnskritisk infrastruktur og har heller ikkje, slik Nasjonal sikkerheitsstyresmakt vurderer det, ansvar for objekt det er samfunnskritisk å sikre.

Det er likevel slik at BLD har sektoransvar for område det er viktig å sjå til er budde på kriser. Dette gjeld særskilt barnevernsområdet, inkluderingsområdet og utbetalingar via Arbeids- og velferdsetaten (Nav).

BLD har òg pådrivaransvar for område som er viktige for andre sektorar sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, til dømes universell utforming og informasjon til innvandrarbefolkninga. Hovudmålet for beredskapsarbeidet i BLD er å førebyggje uønskte hendingar og minske konsekvensane dersom slike hendingar skulle oppstå.

Departementet arbeider med vidareutvikling av dette feltet og har styrka ressursinnsatsen og organiseringa på området.

Strategiar og tiltak for 2015

Organisasjon og utvikling

BLD vil i 2015 arbeide med vidare utvikling av kompetansen i departementet. Departementet vil også arbeide for å realisere måla som vart sett for omorganiseringa og for å nytte det potensialet som ligg i ny organisering.

Sikkerheit og beredskap

Som tiltak for å bu oss på kritiske hendingar i framtida vil BLD i 2015:

• halde øvingar både i departementet og saman med underliggjande etatar og tilknytte verksemder, for å teste eigen beredskap

• gå gjennom erfaringar etter øvingane med sikte på læring og forbetring i planverket i eiga og underliggjande verksemder

• utvikle området vidare og følgje opp tilrådingar frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform

Den årlege produktivitetsveksten er viktig for velstandsauken i eit land. Regjeringa følgjer opp dette i Sundvolden-erklæringa og har sett ned ein eigen produktivitetskommisjon. Regjeringa vil byggje politikken sin på ein effektiv bruk av ressursane til fellesskapet. Regjeringa føreset at alle statlege verksemder gjennomfører årlege tiltak for å auke produktiviteten. For å gi insentiv til meir effektiv statleg drift og skape handlingsrom for prioriteringar, blir det innført ei avbyråkratisering- og effektiviseringsreform. Delar av gevinstane frå mindre byråkrati og meir effektiv bruk av pengane overførast i dei årlege budsjetta til fellesskapet. Denne innhentinga blir sett til 0,5 prosent av driftsutgiftene til verksemda. For å sikre at ordninga er føreseieleg, skal berekningsgrunnlaget vere saldert budsjett året før. Ordninga er nærmare omtalt i Gul bok 2015. For BLD inneber dette at budsjettramma blir redusert med 37,6 mill. kroner.

Innføring av nøytral meirverdiavgift

Frå 2015 blir det innført nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltingsorgan. Denne ordninga inneber at betalt meirverdiavgift som hovudregel ikkje lenger skal førast som ei driftsutgift på verksemda sine eigne budsjettkapittel, men i staden belastast sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Driftspostane 01–49 blir frå 2015 budsjettert utan meirverdiavgift.

Ordninga fjernar ei konkurranseulempe for private aktørar. For å unngå nye konkurransevridingar som går ut over private aktørar, blir enkelte forvaltingsorgan haldne utanfor ordninga. Ordninga er nærmare omtalt i Gul bok 2015. For BLD inneber dette at budsjettramma blir redusert med 32,9 mill. kroner.

Delmål 1.2: Effektiv organisering og drift av underliggjande verksemder

Resultatrapport 2013/2014

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

Busetjing av flyktningar og samarbeid med kommunane, for å auke kvaliteten og resultata i introduksjonsprogrammet og integreringsarbeidet, har vore dei høgast prioriterte oppgåvene i IMDi i 2013 og 2014.

IMDi har sidan 2011 arbeidd med ei større IKT-satsing som er innføringa av IMpact. Formålet med dette er utvikling og innføring av gode digitale verktøy for heile IMDis verksemd. Verktøyet skal mellom anna effektivisere busetjingsarbeidet og tilskotsforvaltinga, auke kvaliteten i dialogen med kommunane om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og betre rapporteringa på resultat. Dei nye løysingane vil leggje til rette for gevinstar både i og utanfor verksemda.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

I 2013 har hovudprioriteringane vore knytte til kvalitetsutvikling og konsentrasjon av kjerneverksemda. Omstilling og målgruppedifferensiering av institusjonar har vore sentralt. Arbeidet med effektivisering og omstillingar av administrative støttefunksjonar har halde fram, og nye rutinar og standardiserte prosessar vil vere på plass innan utgangen av 2015.

Kva syn brukarane har på kvalitet i barnevernet, anten det gjeld barn eller foreldre, er viktig. Brukarundersøkinga i 2013 viste at dei aller fleste barn og unge er tilfredse med tilbodet, men nokre unge opplever ikkje tilbodet som godt nok. Derfor er arbeidet med å gi god kvalitet og kompetanse i tenestene nødvendig. For å utvikle vidare utdanningar som kvalifiserer til arbeid i barnevernet, blei det i 2013 oppretta eit samarbeidsorgan mellom barnevernet og universitets- og høgskolesektoren. For å styrkje skoletilknytinga til barn i barnevernet, har Bufdir i samarbeid med Utdanningsdirektoratet gjennomført fleire tiltak for at etaten bidreg til at alle barn og unge med tiltak i barnevernet får eit godt skole- og opplæringstilbod i tråd med lova.

Det har vore ein betydeleg aktivitetsvekst i det statlege barnevernet dei siste åra. I 2013 mottok om lag 8 600 barn eitt eller fleire barnevernstiltak gjennom Bufetat, og ved utgangen av 2013 fekk 28 prosent fleire barn hjelp frå det statlege barnevernet samanlikna med same tidspunkt i 2009. I same periode har utgiftene reelt auka med knapt fire prosent. Dette tyder på at ein har oppnådd resultat av betre styring og meir effektiv drift.

Dei fleste barn og unge i barnevernet si omsorg tek imot fosterheimstiltak. På grunn av den sterke aktivitetsveksten i barnevernet dei siste åra, har arbeidet med å rekruttere nok fosterheimar vore utfordrande.

Bufetat har i fleire år spesialisert og effektivisert barnevernstenestene sine. Dei siste åra har lovpålagde oppgåver blitt prioritert og etaten utfører i mindre grad ikkje-lovpålagde oppgåver.

Dei siste åra har familievernet hatt ein betydeleg produktivitetsvekst. Talet på konsultasjonar frå 2006 til 2013 har auke med 22,4 prosent. Direktoratet har i 2013 gått igjennom det samla tilbodet om familievern. Gjennomgangen viser at det samla nasjonale tilbodet er godt. Trass i auken i konsultasjonar gir familievernstenestene 90 prosent av familiane eit tilbod om meklingstime innan 3 veker. Auken gjer det likevel nødvendig å ta i bruk meir digitale løysingar, samle og styrkje enkelte tenester og auke merksemda på førebygging. Samla vil dette gi ei meir robust og kompetent teneste. Det er sett i verk fleire tiltak for å auke kompetansen ved krisesentertilbodet i heile landet. Bufdir har endra krava til rapportering frå krisesentera og frå sentera mot incest, noko som vil gi ei betre oversikt over tilbodet.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Hovudmålet for 2013 var å redusere saksbehandlingstida og talet på saker under behandling. Fylkesnemndene har arbeidd med betring av administrativ styring gjennom å arbeide med leiarutvikling, effektivisering og samordning av rutinar og sikring av god kvalitet i saksbehandlinga. Ein auke i talet på nemndleiarar og effektivisering i fylkesnemndene førte til at talet på saker under behandling blei redusert i 2013.

Fylkesnemndene mottok 5 855 saker i 2013, ein auke på 4,5 prosent sidan 2012. Fylkesnemndene hadde 16,7 prosent fleire saker med realitetsavgjerd enn i 2012. Vidare har gjennomsnittleg saksbehandlingstid gått ned med 2 prosent sidan 2012, og tida for fastsetjing av møtetid for innkomne saker blei gjennom året redusert med gjennomsnittleg 2,7 veker per nemnd.

Departementet har sett i gang ei evaluering av fylkesnemndene som skal vere ferdig i februar 2015. Formålet er å få meir kunnskap om fylkesnemndene fungerer etter intensjonen og med særleg merksemd på ressursbruk, organsering og rettstryggleik.

Fylkesnemndene blei i Revidert nasjonalbudsjett 2014 tilført 5 mill. kroner for å setje i gang tiltak for å betre saksbehandlingstida ytterlegare. Desse ressursane er brukte til å tilsetje mellombelse nemndleiarar.

Strategiar og tiltak for 2015

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

Integreringspolitikken har mange aktørar. IMDi skal gjennom samhandling med andre etatar bidra til ei betre samordning av offentlege tenester som fremmar integrering. Sentrale samarbeidspartnarar er kommunane og KS og statlege etatar, mellom andre Utlendingsdirektoratet, Vox, Husbanken, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

IMDi vil òg i 2015 prioritere ressursar til arbeidet med busetjing av flyktningar og til IKT-utviklinga.

Departementet gjennomførte i 2013 ei ekstern evaluering av direktoratet. Resultata frå evalueringa vil bli følgt opp i 2014 og 2015. Resultata skal vere eit grunnlag for læring og for utvikling av styring og oppgåveløysing på området.

Regjeringa vil setje i gang eit prøveprosjekt med overføring av enkelte busetjingsoppgåver til Fylkesmannen i Hordaland og Østfold.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Det skal etablerast eit nasjonalt fagråd for kommunalt og statleg barnevern. Fagrådet vil ha representantar frå kommunane og det statlege barnevernet og skal vere ein arena for generelle drøftingar av tiltaksapparatet i barnevernet. Utforming og utvikling av fagrådet som samhandlingsarena må skje i nært samarbeid mellom kommunane og det statlege barnevernet. Bufdir har i 2014 arbeidd med mandatet til fagrådet, og arbeidet med opprettinga vil starte i 2015.

Eit prioritert område for Bufdir i 2015 er å utvikle seg i rolla som fagdirektorat. Direktoratet skal mellom anna vere ein god kunnskapsforvaltar, og bidra til auka kompetanse og kvalitet i barnevernet.

Bufdir skal vere ein fagleg premissleverandør for heile barnevernet og utarbeide gode, faglege dokument og tilrådingar til støtte for utøving av praksis på lokalt og sentralt nivå. Direktoratet skal arbeide vidare med ein felles metodikk for å berekne kapasitetsbehovet for institusjonsplassar til ulike målgrupper. Innsatsområda i Bufetat sin kvalitetsutviklingsstrategi skal førast vidare, og omfattar ytterlegare tenesteutvikling og effektivisering. Omstillingsarbeid i etaten vil også stå sentralt i 2015.

Regjeringa legg til grunn at det i 2015 framleis vil vere ein auke i talet på barn som har behov for hjelp frå det statlege barnevernet. Dette vil føre til ein auka vekst i talet på opphaldsdagar i statleg barnevern. På sikt ventar BLD at satsinga på det kommunale barnevernet vil bidra til ei ønskt utvikling der ein større del av omsorga for barn, både gjennom førebyggjande arbeid og gjennom konkrete tiltak for det einskilde barnet, skjer i barnet sitt nærmiljø og i regi av det kommunale tiltaksapparatet. Regjeringa føreslår å auke kommunane sine eigendelar ved plassering i barnevernsinstitusjonar i 2015.

Bufdir vil føre vidare arbeidet med å etablere ei funksjonell og effektiv organisering og drift av familievernskontora. Målet er ei familievernsteneste som sikrar eit likeverdig tilbod til brukarane, har høg kvalitet på det faglege arbeidet og utnyttar ressursane effektivt.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Sentraleininga for fylkesnemndene skal framleis leggje til rette for å få ned saksbehandlingstida. I tillegg skal fylkesnemndene arbeide for å effektivisere drifta ytterlegare utan at kvaliteten blir redusert. Departementet vil, i samarbeid med Sentraleininga for fylkesnemndene, følgje opp resultat frå evalueringa av fylkesnemndene.

Gjennomgang av forbrukarapparatet

Forbrukarrådet (FR), Forbrukarombodet (FO), Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) og Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukartvistutvalet (FTU-sekretariatet) er dei viktigaste organa i forbrukarapparatet. Det har ikkje vore gjennomført noka større evaluering av forbrukarapparatet sidan St. meld. nr 40 (1998–1999) Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet. Fleirtalet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget (Høgre og Framstegspartiet) uttrykte i budsjettinnstillinga hausten 2013 at det var behov for vurdere innretninga av det noverande forbrukarpolitiske verkemiddelapparatet, og bad regjeringa om å gjere ein heilskapleg gjennomgang av dette feltet.

Forbrukarpolitikken og verksemda til forbrukarorgana har i dei seinaste tiåra vore sterkt påverka av generelle utviklingstrekk som globalisering og digitalisering. Samtidig har det sidan 1990-talet vore gjennomført ei omfattande harmonisering av forbrukarregelverk innanfor EØS-området. FR er eit sentralt organ, og har eit samansett mandat og arbeidsområde. I tillegg til å ha rolla som eit fritt og uavhengig interesseorgan har FR dei seinare åra fått utvida porteføljen av forvaltingsoppgåver, særleg innanfor mekling og behandling av forbrukartvistar. Samtidig er informasjons- og servicefunksjonen overfor publikum modernisert, gjennom overgang til digitale løysingar og større vekt på hjelp til sjølvhjelp.

Dette er bakgrunnen for at BLD i 2014 har bedt Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) sjå nærmare på rolla og oppgåveløysinga til FR. Difi skal vurdere om det finst uheldige rollemotsetnader i spennet mellom interesse- og forvaltingsoppgåver og om regionstrukturen er formålstenleg, gitt serviceoppgåvene FR har i dag. Ettersom det blant folk flest er relativt uklart kva som er forskjellen mellom FR og FO, skal Difi òg sjå nærmare på grenseflatene mellom dei to institusjonane, og på kva som eventuelt kan gjerast for å tydeleggjere rolla ombodet har som tilsynsorgan. Ein rapport frå Difi skal etter planen liggje føre innan 1. mai 2015. BLD vil etter dette kome tilbake til eventuelle forslag om endringar i apparatet på sektoren.

Vurdering av forbruksforskinga og verkeområdet til SIFO

Sektoransvaret BLD har for forsking på forbrukarområdet, blir hovudsakleg følgt opp gjennom basisløyvinga til og styringsdialogen med SIFO. Fleirtalet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget (Høgre og Framstegspartiet) bad ved budsjettbehandlinga hausten 2013 regjeringa om å vurdere verksemdsområdet til SIFO. Parallelt med gjennomgangen av forbrukarapparatet, som er omtalt over, skal det gjennomførast ei eiga vurdering av forbruksforskinga og verkeområdet til SIFO.

Ein grunnleggjande føresetnad for å finansiere forbruksforsking med offentlege midlar er at forskinga er relevant, har høg kvalitet, og at ho i størst mogleg grad kan kome til nytte som grunnlag for debatt og avgjerder som gjeld forbrukarrolla.

SIFO har i dei seinare åra utvikla seg meir i retning av eit samfunnsvitskapleg institutt. Testverksemda ved instituttet er avvikla i 2014.

Basisløyvinga til SIFO er grunna på at kunnskap om tilhøva for forbrukarane krev langsiktige investerinar både i fagmiljø og i forskningsdata, og på at SIFO har eit oppdrag frå forvaltninga om å levere kunnskapar og dokumentasjon på bestemte område.

BLD bad sommaren 2014 styret til SIFO om å vurdere både finansieringsmodellen, spørsmålet om moglege institusjonelle samarbeidsløysingar og spørsmålet om korleis interaksjonen med brukarane av forskinga best kan takast hand om. BLD vil gjere ei heilskapleg vurdering av verksemdsområdet til SIFO etter at analysen og drøftinga til styret ligg føre.

Delmål 1.3: God og målretta informasjon

Resultatrapport 2013/2014

Rapporteringa tek utgangspunkt i dei delmåla som blei presenterte i Prop. 1 S (2012–2013).

Departementet legg vekt på publikumsvennleg, open og korrekt informasjon som skal vere forståeleg og bli gitt i rett tid for dei ulike målgruppene.

Kommunikasjonsverksemda til BLD skjer både på eige initiativ og behandling av medieførespurnader. Dette er ein viktig kanal til publikum. Barnevern, familie, oppvekst, inkludering, forbrukarfeltet og likestilling er alle fagområde som får mykje merksemd frå publikum og media, og som krev ein stadig aukande kommunikasjon.

Strategiar og tiltak for 2015

BLD skal drive god og målretta informasjons- og kommunikasjonsverksemd innan dei ulike fagområda til departementet. BLDs kommunikasjonsverksemd skal vere tufta på eigne initiativ og vurdert kontinuerleg ut frå aktivitetane innanfor fagområda.

Media og nettstaden til departementet er sentrale kanalar for å nå ut til dei ulike målgruppene. Kunngjeringar til publikum vil i aukande grad bli gjorde på departementet si heimeside og gjennom sosiale media. Informasjonen på nettstaden skal vere fullstendig og aktuell. Behandling av medieførespurnader skal utgjere ein vesentleg del av kommunikasjonsaktivitetane.

Delmål 1.4 Kunnskapsbasert forvalting og politikkutforming

Resultatrapport 2013/2014

På grunn av endringar i målstrukturen til BLD, dekkjer rapporteringa under delmålet tiltak som i Prop. 1 S (2012–2013) mellom anna blei omtalt under delmål 8.1 Godt kunnskapsgrunnlag for forbrukarpolitikken.

Barnevern

Bufdir er frå 2014 fagdirektorat for heile barnevernet, både det kommunale og det statlege. Dette vil bidra til å auke kvaliteten i heile tenesta. Direktoratet vil utarbeide faglege tilrådingar, utvikle vidare indikatorar på barnevernsområdet, spreie kunnskap og vere ein pådrivar for at alle delar av barnevernet tek i bruk nasjonale kvalitetsmål.

Departementet viser til hovudmål 1.6 Eit godt og effektivt barnevern for meir informasjon om fagdirektoratet og til programkategori 11.20 for informasjon om fleire tiltak som bidreg til kunnskapsbasert forvalting og politikkutforming i barnevernet.

Forskingsverksemda til SIFO

Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) skal gi oppdatert kunnskap om viktige problemstillingar innanfor forbrukarpolitikken. Instituttet studerte i 2013 ei rekkje ulike tema, frå problemstillingar knytt til hushaldsøkonomi og gjeld og forholdet mellom forbruk og miljø, til problemstillingar knytt til forbrukskultur.

SIFO har sidan 2005 gjennomført årlege datainnsamlingar (SIFO-surveyen). I 2013 såg instituttet mellom anna på korleis norske hushald finansierer forbruket sitt og i kva grad dette påverkar risikoen for betalingsproblem. Instituttet vidareførte òg arbeidet med å utvikle kvaliteten på og nytteverdien av referansebudsjettet (tidlegare Standardbudsjettet). Referansebudsjettet blir mellom anna nytta ved fastsetting av bidragssatsar. Det blei i 2013 lansert ein ny internettbasert referansebudsjettkalkulator som har gjort kommunikasjonen med eksterne brukarar enklare.

Consumer Scoreboards

EU-kommisjonen gjennomfører årleg undersøkingar for å kartleggje og dokumentere haldningane og kunnskapane til forbrukarane, og tilhøva for forbrukarane i heile den indre marknaden. Ifølgje undersøkinga Consumer Conditions Scoreboard, som blei publisert i 2013, er det dei norske forbrukarane som oftast handlar på Internett i Europa. Tre av fire nordmenn hadde handla på Internett det siste året, mot 45 prosent i resten av Europa. Berre 35 prosent av respondentane i Noreg svarte at dei blir påverka av miljøomsyn ved val av varer og tenester. Snittalet for EU-landa var på over 40 prosent.

Strategiar og tiltak for 2015

Barnevern

Bufdir skal arbeide aktivt med å utvikle kunnskapsgrunnlaget i barnevernet. Dette vil bidra til at kvaliteten på tenestene i barnevernet er god, og at barn og familiar som treng det, i størst mogleg grad får god hjelp. Det kommunale barnevernet skal få kunnskapsstøtte gjennom mellom anna faglege rettleiingar. I det statlege barnevernet skal metodar, tiltak og prinsippa for bruken av tiltaka utviklast i tråd med at kunnskapen på feltet utviklar seg.

Departementet vil i 2015 utvikle ein ny langsiktig forskings- og utviklingsstrategi på mellom anna barnevernsområdet. Strategien vil identifisere områda det skal satsast på dei neste åra.

Departementet viser til programkategori 11.20 for andre tiltak som bidreg til kunnskapsbasert forvalting og politikkutforming i barnevernet.

Verksemda til SIFO

SIFO produserer kunnskap som danner grunnlag for utvikling av forbrukarpolitikken.

SIFO vil arbeide vidare med å vidareutvikle kvaliteten og nytteverdien av referansebudsjettet i 2015.

SIFO vil òg arbeide med å identifisere situasjonar i marknaden der forbrukarane er særskilt sårbare. Åtferdsøkonomi, marknadsføring og tilhøve mellom økonomisk vekst og berekraft er område som SIFO arbeider med å utvikle kompetanse på.

FoU-aktivitetane i regi av DG Sanco under rammeprogrammet for forbrukarpolitikk

I tillegg til dei faste Consumer Scoreboards, omtalt under resultatrapporteringa, vil det i 2015 mellom anna bli lagt fram ein rapport om marknadsføring overfor barn i online-spel, mobil-applikasjonar og sosiale medium. Dei europeiske undersøkingane gir høve til å samanlikne tilhøva for forbrukarane i Noreg med tilhøva for forbrukarane i andre land i Europa. Slik kan kunnskapsgrunnlaget for politikkutforminga i Noreg utviklast vidare.

Nærmare om budsjettforslaget

Programkategori 11.05 Integrering

Hovudinnhald og prioriteringar

Hovudmålet for integreringspolitikken er at innvandrarar og barna deira skal få bruke ressursane sine og bidra til fellesskapet.

Å stille krav til den enkelte bidreg til integrering. Flyktningar og mange familieinnvandrarar treng kvalifiseringstiltak, slik at dei blir i stand til å delta og klare seg sjølve. Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er sentrale tiltak for at dei raskt skal kome over i arbeid eller utdanning.

Arbeid gir fellesskap, nettverk og økonomisk sjølvstende. Arbeidslivet må i større grad enn i dag nytte ressursane og kompetansen til innvandrarar som skal bli buande i landet. Innvandra kvinner si deltaking på arbeidsmarknaden må auke.

Regjeringa ønskjer å mobilisere dei frivillige organisasjonane, slik at dei i enda større grad bidreg til at innvandrarar og barna deira deltek i lokalsamfunnet. Det er menneske som best integrerer menneske.

Å bu trygt og godt er grunnleggjande for eit menneske. Mange flyktningar treng hjelp til å finne bustad og etablere seg i ein kommune. Det er kommunane som avgjer kor mange flyktningar dei vil busetje. Rask etablering i ein kommune for flyktningar som har fått opphald, er nødvendig for god integrering. Busetjing av flyktningar er ei oppgåve som stat og kommune må løyse i fellesskap.

Offentlege tenester skal vere gode og effektive. Regjeringa ønskjer å leggje til rette for at brukarane får eit enklare møte med offentleg sektor og høgare kvalitet i tenestene. Politikken på dette området er nærmare omtalt under programkategori 11.10, delmål 4.3.

Regjeringa vil styrke arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege begrensingar av unge sin fridom. Regjeringa vil òg halde fram arbeidet for å førebyggje radikalisering og valdelig ekstremisme, jf. Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Frivillige organisasjonar, foreldra og ungdomsmiljø er viktige partar.

Den enkelte fagstyresmakta har ansvar for tenestetilbodet til alle. Politikken på integreringsområdet blir derfor sett i verk på tvers av politikkområde og sektorar.

BLD har det overordna ansvaret for å samordne politikken og tiltaka på integreringsområdet og for å sikre samanhengen mellom integreringspolitikken og andre politikkområde, til dømes sysselsetjing, helse og utdanning. Departementet har eit eige ansvar for mellom anna busetjing av flyktningar, forvalting av introduksjonslova og statsborgarlova og for å leggje til rette for tolking til og frå andre språk i offentleg sektor.

Hovudmåla og delmåla på BLD sitt område tar for seg oppgåvene til departementet, både som samordnar og som ansvarleg fagdepartement, sjå presentasjon av målstrukturen nedanfor.

Regjeringa har revidert og styrkt ordninga Mål for integrering som eit indikatorverktøy for samordning av integreringspolitikken. Indikatorane er delt inn i fire sentrale temaområde: arbeid og sysselsetjing; utdanning og kvalifisering; levekår; fellesskap og deltaking. Indikatorane er relevante for politikkutviklinga i dei departementa som deltek, og skal gjere det mogleg å følgje opp resultata av integreringspolitikken over tid på dei ulike departementa sine område. Det vil bli rapportert årleg i budsjettproposisjonen både til BLD og til andre departement, sjå omtale under programkategori 11.10, delmål 4.3 og i del III.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) er fagorgan for BLD og skal setje i verk integreringspolitikken på ansvarsområdet til departementet. IMDi skal vere ein premissleverandør for utviklinga av politikken, gi faglege råd og vere eit kompetansesenter for kommunane og styresmaktene.

Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og har det pedagogiske ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar på oppdrag frå BLD. Vox har ansvar for læreplan, prøver, kompetansehevingstiltak for lærarar og leiarar i norskopplæringa, læremiddelutvikling og fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av statsborgarsaker, og Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans på området.

Utlendingsfeltet og integreringsfeltet heng saman. Ei heilskapleg utlendingsforvalting, med god flyt i heile tiltakskjeda og samarbeid mellom dei ulike forvaltingsledda, er ein føresetnad for rask busetjing av flyktningar og legg premissar for det vidare integreringsarbeidet. Ansvaret for utlendingsfeltet er delt mellom fleire departement og etatar. Desse er mellom anna BLD, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Utanriksdepartementet, UDI, UNE og IMDi.

Noreg har dei siste tiåra hatt ei kraftig vekst i innvandringa. Per 1. januar 2014 var det om lag 759 200 personar i Noreg som anten hadde innvandra sjølve (ca. 633 100) eller var fødde i Noreg med innvandrarforeldre (ca. 126 100). Dei utgjer til saman om lag 15 prosent av befolkninga. Til samanlikning utgjorde den tilsvarande gruppa 1,5 prosent i 1970.

Innvandrarane i Noreg kjem frå over 220 land og sjølvstendige regionar. Dei fleste av innvandrarane i landet er frå Polen (ca. 84 000 personar), Sverige (ca. 36 000), Litauen (ca. 33 000), Somalia (ca. 26 000) og Tyskland (ca. 24 000). Det er stor variasjon i kven som kjem, kva som er årsakene til at dei kjem, om dei kjem aleine eller saman med familie og kor lenge dei har vore i landet.

Etter ein periode med relativt open arbeidsinnvandring frå 1960-talet og fram til 1975 var innvandringa til Noreg frå land utanfor Norden i hovudsak flyktninginnvandring og familieinnvandring. Ei endring kom med EØS-utvidinga i 2004, og frå 2006 har arbeid på nytt vore den viktigaste innvandringsårsaka med den store auken av arbeidsinnvandrarar frå dei nye EU-medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa. Dei seinaste åra har det òg vore ein auke i familieinnvandringa frå desse landa, først og fremst frå Polen. Blant familieinnvandrarane er det flest kvinner og barn.

I perioden 1990–2013 var 36 prosent av innvandringa frå land utanfor Norden familieinnvandring, 33 prosent arbeidsinnvandring, 20 prosent grunna behov for vern og 10 prosent gjennom utdanning og kulturutveksling. I 2013 var derimot samansetjinga 43 prosent arbeid, 32 prosent familie, 13 prosent vern og om lag 11 prosent utdanning med meir.

Det bur i dag innvandrarar og barn av innvandrarar i alle kommunar i Noreg. Oslo har den største prosentdelen innvandrarar av befolkninga si, med 31 prosent, deretter kjem Drammen og Lørenskog med 26 og 24 prosent av befolkninga.

Det er godt dokumentert at det er systematiske skilnader mellom innvandrarar og befolkninga elles og mellom grupper av innvandrarar på sentrale område som sysselsetjing, levekår og deltaking. Dette kan i mange tilfelle forklarast av kort butid. Andre viktige faktorar er innvandringsårsak og utdanningsnivå. Viktig er òg at skilnadene på fleire av desse områda er langt mindre for norskfødde med innvandrarforeldre enn for innvandrarar.

Prosentdelen sysselsette med innvandrarbakgrunn er framleis lågare enn i befolkninga elles. Tal frå SSB viser at i 4. kvartal av 2013 var 63,1 prosent sysselsette, mot 68,6 prosent i befolkninga elles. Det er store skilnader mellom landgrupper. Medan sysselsetjingsnivået blant innvandrarar frå Norden var på 76,3 prosent, var det frå Afrika på 41,9 prosent. Fleire menn enn kvinner er sysselsette, uansett landbakgrunn.

Studiar har vist at nokre grupper av innvandrarar er meir utsette for låg inntekt over lengre tid enn innbyggjarane elles. Låg yrkesdeltaking er den viktigaste årsaka til låg inntekt og dårlege levekår over tid i hushald. Vidare utgjer innvandrarane ein relativt stor del av gruppene med minst inntektsmobilitet over tid. Etter fleire år med små endringar i talet på barn som veks opp i familiar med låg inntekt over tid, viser nye tal frå SSB at det var ein auke i 2012. Det er først og fremst eit auka innslag av barn med innvandrarbakgrunn i låginntektsgruppa som forklarer denne utviklinga.

Tidlegare rapportar om levekår og kjønnsforskjellar frå SSB viser at det i dei fleste innvandrargruppene er levekårsskilnader mellom menn og kvinner. Menn har oftare erfaring frå yrkeslivet i opphavslandet. Kvinner står i større grad enn menn utanfor arbeidslivet, har færre norske vener og opplever meir einsemd. Tal frå SSB viser òg at innvandrarar oppfattar helsa si som dårlegare enn folk elles. Kvinner oppfattar helsa si som dårlegare enn menn.

Mange barn med innvandrarbakgrunn klarer seg svært bra i utdanningssystemet i Noreg. I grunnskole og i vidaregåande opplæring oppnår fleire grupper like gode eller betre resultat enn gjennomsnittet for alle elevar. OECD peiker på at elevar med innvandrarbakgrunn gjer det betre i skolen i Noreg enn i mange andre land.

Samtidig er det systematiske skilnader mellom innvandrarar som gruppe og befolkninga elles når det gjeld deltaking og resultat. Barn med innvandrarbakgrunn har lågare deltaking i barnehage enn barnegruppa sett under eitt. I grunnskolen har elevar som sjølv har innvandra dei lågaste snittkarakterane, mens elevar som er født i Noreg med innvandrarforeldre ligg mellom desse og elevar utan innvandrarbakgrunn. I den vidaregåande opplæringa fell éin av tre elevar som sjølv har innvandra frå. Samtidig er det relativt fleire elevar med innvandrarbakgrunn som fullfører vidaregåande opplæring som òg tek høgare utdanning.

Valdeltakinga for innvandrarar er lågare enn for innbyggjarane sett under eitt. Det gjeld ved både stortingsval og lokalval.

Desse variasjonane og nyansane i utviklinga på integreringsområdet er sentrale for vidare utforming av verkemiddel på området. Det gjeld både dei målretta tiltaka for utvalde grupper og dei store velferdsordningane for alle. Regjeringa har sett i gang arbeidet med fleire nye stortingsmeldingar med kontaktpunkt mot integreringspolitikken; mellom anna ei melding om livslang læring og utanforskap og ei melding om tiltak for å få fleire i arbeid. I tillegg vil BLD sine eigne meldingar om likestilling og om familiepolitikk, ha eit integreringsperspektivet.

Regjeringa sine hovudsatsingar på integreringsområdet vil i 2015 vere å:

• auke integreringstilskotet med 50 mill. kroner. Dette kjem i tillegg til styrkinga på 250 mill. kroner frå 2014. Satsinga skal medverke til raskare busetjing av flyktningar og betre resultat i introduksjonsordninga. Regjeringa føreslår å auke tilskotet til kommunane ved busetjing av personar med alvorlege, kjende funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar til innslagspunktet for toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester. Dette skal medverke til raskare busetjing av flyktningar som krev særskild oppfølging eller tilrettelegging i kommunane.

• vidareføre tilleggskvota frå 2014 på 500 plassar frå Syria og setje av 500 plassar i den ordinære kvota til syrere.

• setje i gang eit prøveprosjekt med overføring av enkelte busetjingsoppgåver til Fylkesmannen i Hordaland og Østfold. Regjeringa omprioriterer 2 mill. kroner til prosjektet.

• omprioritere 7,5 mill. kroner til utvikling av eit nytt IKT-system i IMDi.

• styrke forsøket med gratis kjernetid i barnehage med 20 mill. kroner.

• omprioritere midlar til arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av unges fridom og styrking av arbeidet med tolk.

• setje i gang arbeid med ei ny, stor undersøking om levekår blant innvandrarar.

Regjeringa vil halde fram arbeidet for å førebyggje radikalisering og voldelig ekstremisme, jf. Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Regjeringa har sett i gang eit arbeid med å utgreie om det bør innførast reglar om tap av norsk statsborgerskap dersom ein statsborgar opptrer sterkt til skade for staten sine vitale interesser eller frivillig har tenestegjort i ei framand militær teneste.

BLD viser òg til at Regjeringa føreslår å styrkje tilskotet til utleigebustadar med 50 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt budsjett.

Mål

For 2015 blir desse måla prioriterte:

Rapporteringa på delmål 2.4 Høg oppslutning om norsk statsborgarskap i Prop. 1 S (2013–2014) for BLD har blitt flytta inn under delmål 2.4 Innvandrarar deltek i demokrati og samfunnsliv. Det tidlegare delmål 2.6 Offentlege tenester tilpassa mangfaldet i befolkninga er flytta inn under hovudmål 4.

Resultatrapport og strategiar

Delmål 2.1: Rask busetjing av flyktningar til kommunane

Flyktningar som har fått opphald i Noreg skal få hjelp til å finne seg ein bustad og etablere seg i ein kommune. BLD har ansvar for busetjing av flyktningar, og IMDi har ansvar for å finne høvelege plassar i busetjingskommunane. Det er kommunane som vedtek kor mange flyktningar dei ønskjer å busetje. Retten til grunnleggjande kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet er knytt til at dei blir busett i ein kommune etter avtale mellom staten og kommunen.

Dei viktigaste tiltaka for å nå delmålet er tilskot til kommunane og IMDi sitt busetjingsarbeid. Samarbeidsavtalen mellom staten og KS om busetjing og mottak, Nasjonalt utval for busetjing og mottak, FoU-arbeid og utviklinga av nytt IKT-system i IMDi for å gjere busetjingsarbeidet enklare og meir effektivt er òg tiltak for å nå delmålet.

Resultatrapport 2013/2014

Busetjinga i første halvår 2014 er 24 prosent høgare enn på same tid i fjor, og talet på flyktningar i mottak som venter på busetjing er noko redusert. Alle kommunar blir nå bedt om å busetje flyktningar.

Barn skal prioriterast i busetjingsarbeidet. Målet er at barn og barnefamiliar skal busetjast i ein kommune innan tre månader etter at dei har fått opphald. Vaksne utan barn skal busetjast innan seks månader.

Per 30. juni 2014 hadde kommunane busett 3 653 personar. Dette er 24 prosent fleire enn på same tid i 2013. 49 prosent av dei busette personane i første halvår 2014 blei busette i løpet av seks månader etter vedtaket om opphald, samanlikna med 55 prosent i første halvår 2013.

Per 30. juni 2014 hadde kommunane busett 216 einslege mindreårige under 18 år frå mottak og omsorgssenter. Av desse blei 70 prosent busette i løpet av tre månader etter at dei fekk vedtak om opphald, samanlikna med 80 prosent på same tid i 2013.

Det har vore utfordrande å nå målet for barnefamiliar. Berre 26 prosent av busette barn i familiar blei busette i løpet av tre månader. Samtidig har talet på barn som ventar i mottak gått ned. Ved utgangen av juni 2014 var det 655 barn i mottak som venta på busetjing, medan det var 782 på same tid året før.

Den 30. juni 2014 venta 5 042 personar i mottak på å bli busette. På same tid i 2013 var talet 4 453. Ved utgangen av 2013 var talet 5 443. Det høge talet på personar som ventar på busetjing er ei stor utfordring.

Det er særlege utfordringar knytte til busetjing av flyktningar med store hjelpebehov. Enkelte ventar svært lenge i mottak på å bli busette i ein kommune.

Fleire flyktningar enn før blir busette, og talet på busetjingsplassar i kommunane har auka. Busetjinga er òg jamnare gjennom året, men kommunane har ikkje vedteke tilstrekkeleg med kommuneplassar for å dekkje behovet. Dette er ein flaskehals i busetjingsarbeidet.

Regjeringa har prioritert arbeid for auka busetjing i 2014. Regjeringa har styrkt integreringstilskotet og tilskotet til utleigebustader for 2014. Vidare er tilskotet til utbetring eller etablering av utleigebustader for flyktningar og andre prioriterte grupper av vanskelegstilte på bustadmarknaden auka, til inntil 40 prosent. Regjeringa har ført vidare tilskotsordninga med utviklingsmidlar til kommunane for å arbeide systematisk med kvalitet i norskopplæring og introduksjonsprogram, jf. nærmare omtale under kap. 821, post 62. God kvalitet i kvalifiseringa i kommunane legg til rette for å auke busetjinga. Tilskotsordninga har derfor òg vore eit viktig verktøy i dialogen med kommunane om auka busetjing.

IMDi har i 2013 og 2014 prioritert arbeidet for å auke busetjinga av flyktningar. Ein auka og tettare dialog med kommunane og større systematikk i busetjingsarbeidet ser ut til å ha vore ei anna årsak til auken i busetjinga. Vidare viser IMDi til god effekt av eit styrkt samarbeid med andre aktørar på området, mellom andre UDI, KS, Husbanken og Fylkesmannen. Likevel er måloppnåinga på området ikkje god nok.

Strategiar og tiltak for 2015

Flyktningar som har fått opphald i Noreg, skal raskt få tilbod om ein stad å bu og starte det nye livet. Jo raskare ein flyktning får etablert seg i ein kommune, desto raskare kan vedkomande delta og bidra med sin kompetanse og sine ressursar i arbeidsliv og i lokalsamfunn. Å busetje flyktningar er ei varig oppgåve for kommunane.

Lokalt næringsliv og frivillige aktørar vil i større grad trekkjast inn i busetjingsarbeidet.

Prognosane for 2015 viser at det er behov for å busetje om lag 11 000 flyktningar i norske kommunar. Talet inkluderer personar som blir busette frå mottak og omsorgssenter, og overføringsflyktningar som blir busette når dei kjem til landet. I tillegg reknar ein med at det vil kome om lag 2 000 familiesameinte til kommunane. Det er behov for å busetje 410 einslege mindreårige flyktningar. Tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg har vore om lag like stor i 2014 som i 2013, per 31. juli begge år. Talet på personar i mottak som ventar på å få ein kommune å bu i, har vore sterkt aukande i 2013 og ligg framleis på eit for høgt nivå i 2014. Lang ventetid i mottak fører til at personane kjem seinare i gang med introduksjonsprogrammet, noko som forseinkar oppstart i arbeid eller vidare utdanning. Kommunane må busetje fleire flyktningar og auke kapasiteten i introduksjonsordninga.

Regjeringa er oppteken av å auke busetjinga og å stimulere kommunane til eit godt busetjingsarbeid.

Ein samarbeidsavtale mellom staten og KS blei inngått i april 2013 og gjeld ut 2015. Avtalen inneheld konkrete resultatmål for perioden. Avtalen blei evaluert og fornya i 2014. Kommunane skal ifølgje avtalen tilby busetjingsplassar etter behov i 2014 og 2015, slik behovet blir fastsett av Nasjonalt utval for busetjing og mottak. Avtalen blir følgt opp innanfor gjeldande konsultasjonsordning mellom Regjeringa og KS.

Nasjonalt utval for busetjing og mottak er nyoppnemnt for perioden 2014–2017. Utvalet har like mange representantar for staten og kommunesektoren og blir leia av staten ved IMDi. Som tidlegare skal utvalet fastsetje busetjingsbehovet, og IMDi skal fordele flyktningane på kommunane i samråd med KS.

Integreringstilskotet skal gi rimeleg dekning av dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har i samband med busetjing og integrering av flyktningar det året dei blir busette, og dei neste fire åra. Saman med tilskotet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal tilskotet sørgje for at kommunane kan gi eit godt kvalifiseringstilbod til flyktningane. Regjeringa føreslår for 2015 å auke integreringstilskotet med 50 mill. kroner. Regjeringa føreslår òg å auke tilskot 2 i ordninga Tilskot ved busetjing av personar med alvorlege kjende funksjonshemmingar, og/eller åtferdsvanskar.

Gjennom Husbanken kan kommunane søkje om lån og tilskot til etablering av utleigebustader til flyktningar og andre vanskelegstilte. Mange kommunar gir tilbakemeldingar om at mangel på eigne bustader ofte gjer at dei ikkje kan ta imot fleire flyktningar. Det er òg viktig at kommunar driv bustadsosial planlegging og tilrettelegging for flyktningar, slik at dei kan etablere seg i eigen leigd eller eigd bustad, og slik at utleigebustadene kan frigjerast til andre vanskelegstilte i bustadmarknaden. Regjeringa føreslår å styrkje tilskotet til utleigebustader over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kvart år ber IMDi kommunane om å busetje eit visst tal flyktningar som får opphald i Noreg. Førespurnaden er basert på eit behov som er fastsett av Nasjonalt utval for busetjing av flyktningar mv. IMDis arbeid med langsiktige samarbeidsavtalar med utvalde kommunar held fram i 2015. Rutinane ved utsøking og busetjing skal vurderast. Det vil òg bli lagt vekt på auka samarbeid med andre aktørar.

IMDi, Husbanken og Fylkesmannen vil òg i 2015 leggje vekt på å informere kommunane om dei økonomiske verkemidla Husbanken rår over. Kommunane treng mellom anna ofte informasjon og råd for å etablere og utvikle passande bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige. IMDi, Bufdir og Husbanken skal hjelpe kommunane med dette.

Regjeringa er opptatt av fornying og effektiv ressursbruk. Regjeringa vil i det høvet setje i gang eit forsøk der fylkesmennene i Hordaland og Østfold får ansvar for å busetje flyktningar i sine fylke, for å sjå om dette bidrar til auka busetjing. Tidsramma for forsøket vil vere 2015 og 2016.

Eit nytt IKT-system for busetjing og integrering er under utvikling i IMDi. IKT-systemet skal effektivisere arbeidet og auke kvaliteten i dialogen med kommunane og gi betre rapportering på resultata frå arbeidet. Utviklingsarbeidet er ein del av eit større arbeid med heile IKT-systemet i IMDi. Regjeringa føreslår for 2015 ei omprioritering på 7,5 mill. kroner til eit nytt IKT-system.

Busetjing og integrering av flyktningar heng saman. I tillegg til rask busetjing er det viktig å hjelpe kommunane med å utvikle kvaliteten på introduksjonsprogrammet og norskopplæringa. IMDi skal arbeide nært saman med Nav, Vox og kommunane for å betre kvaliteten i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap, og også i introduksjonsprogrammet. Regjeringa set òg i 2015 av midlar som kommunane kan søkje, til tiltak for å styrkje kvaliteten og resultata i desse ordningane, for at dei som tek del i introduksjonsprogrammet, raskt kjem over i arbeid eller vidare utdanning og kvalifisering. Sjå nærmare omtale under kap. 821, post 62.

Regjeringa viser til oppmodingsvedtak nr. 590 av 20. juni 2014 Stortinget ber regjeringen vurdere incentiver for raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i kommunene.

Kommunane har dei seinare åra oppfylt behovet for busetjing av einslege mindreårige flyktningar. Resultata knytte til tidsmåla har òg blitt vesentleg betre dei seinare åra. I 2011 var 27 prosent av dei 618 busette einslege mindreårige flyktningane busette innan tre månader etter at dei hadde fått innvilga opphaldsløyve. I 2013 var 72 prosent av dei 421 busette einslege mindreårige flyktningane busette innan tre månader. I første halvår 2014 var 70 prosent av dei 216 busette einslege mindreårige flyktningane busett innan tre månader. Det er per i dag usikkert om det vil bli nok plassar til busetjing av enslege mindreårige i 2015.

Regjeringa vil styrkje dei økonomiske verkemidla som skal bidra til raskare busetjing av alle flyktningar. Regjeringa føreslår å auke integreringstilskotet og tilskotet til utleigebustadar. Regjeringa føreslår også å auke tilskot 2 i ordninga Tilskot ved busetjing av personar med alvorlege, kjende funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar. Desse tiltaka skal òg bidra til raskare busetjing av einslege mindreårige flyktningar, sjølv om dette ikkje er særskilde tiltak for einslege mindreårige. Regjeringa vil følgje situasjonen nøye.

Regjeringa føreslår å oppretthalde refusjonsordninga for kommunale utgifter til barnevernstiltak knytt til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar.

Delmål 2.2: Rask overgang til arbeid eller utdanning for nykomne innvandrarar

I Noreg blir det lagt til rette for at flyktningar med behov for grunnleggjande kvalifisering raskt kan kvalifisere seg for den norske arbeidsmarknaden.

Dei viktigaste tiltaka for å nå målet om rask overgang til utdanning eller arbeid er opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram. Integreringstilskotet og tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er viktige verkemiddel i denne samanhengen. Vidare er tilsynet frå Fylkesmannen, utviklingsmidlar til kommunane, FoU-arbeid og utvikling av eit nytt IKT-system i IMDi viktige tiltak.

Resultatrapport 2013/2014

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

SSB publiserte i 2013 for første gong statistikk over deltakarar i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap som er regulert av introduksjonslova. I 2012 deltok om lag 37 000 i denne opplæringa. Tala for deltakarar i 2012 viser at mange av deltakarane hadde familie eller flukt som årsak til innvandring, og at ein stor del av deltakarane hadde bakgrunn frå Eritrea, Somalia, Afghanistan og Thailand. Det var flest kvinnelege deltakarar.

For at deltakarane så snart som mogleg skal lære norsk, bør personar med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap starte raskt i opplæringa. Dei fleste startar raskt, og tendensen har vore stigande dei siste åra. Totalt var det 11 442 personar som fekk rett og plikt til opplæring i 2012, og av dei hadde 85 prosent av kvinnene og 91 prosent av mennene starta i opplæring innan halvtanna år frå dei fekk rett og plikt til opplæring.

Det er òg viktig at dei som startar i opplæring, fullfører. Graden av gjennomføring har betra seg kontinuerleg over fleire år. Tal frå Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) per 30. juni 2014 viser at av dei 9 670 personane som fekk rett og plikt til opplæring i 2010, var det 8 067 personar som framleis var i målgruppa tre år etter. Av desse hadde 87 prosent av kvinnene og 92 prosent av mennene oppfylt plikta si til 300 timar opplæring innan tre år. Resultata på norskprøvene gir viktig informasjon om ferdigheitsnivået i norsk. Kandidatane til prøva omfattar både dei som har rett til gratis opplæring, dei som betaler for opplæringa sjølve, og personar som tek prøva på eiga hand utan å ha fått opplæring. Fram til 1. september 2013 var det frivillig for deltakarane å gå opp til avsluttande prøve i norsk, anten Norskprøve 2 eller Norskprøve 3. Norskprøve 3 prøver ferdigheiter på eit høgare nivå enn Norskprøve 2. Tabellen under viser dei samla prøveresultata dei siste fem åra.

Tabellen viser at fleire har gått opp til norskprøvene dei siste åra, og det var ein nokså stor auke frå 2012 til 2013. Det er langt fleire kvinner enn menn som går opp til prøve. Kvinner har betre resultat på prøvene enn menn, særleg på dei skriftlege prøvene.

Frå 1. september 2013 blei det obligatorisk for alle som var omfatta av rett og plikt til opplæring, å avslutte opplæringa med ei prøve i norsk og ei i samfunnskunnskap. Vox har i den samanhengen utvikla ei ny prøve i norsk som blei teken i bruk frå 1. mars 2014. Ansvaret for den praktiske gjennomføringa av prøvene er overført til kommunane.

God måloppnåing krev at opplæringa har høg kvalitet og er tilpassa målgruppene. For å heve kvaliteten på opplæringa i norsk og samfunnskunnskap gjennomførte Vox i samarbeid med Fylkesmannen etterutdanningskurs for lærarar, fagdagar og leiarsamlingar i 2013. Vox har også gjennomført modulbaserte kurs for å heve kompetansen hos tospråklege lærarar i samfunnskunnskap. Evalueringar viser at deltakarane er svært fornøgde med kursa. Frå januar 2014 blei det starta opp vidareutdanning i alfabetisering ved Høgskolen i Bergen. Universitetet i Bergen tilbyr dessutan nettstøtta vidareutdanning i norsk som andrespråk retta mot lærarar som underviser vaksne innvandrarar i norsk.

Utprøving av ulike metodar i opplæringa har òg halde fram, mellom anna i nettbasert opplæring og alfabetisering.

Asylsøkjarar over 16 år som bur i mottak, kan få inntil 250 timar norskopplæring. Tal frå IMDi viser at det var om lag 4 700 asylsøkjarar som deltok i norskopplæring i mottak andre halvår 2013. Blant asylsøkjarar som kom i 2012, hadde 45 prosent av kvinnene og 56 prosent av mennene starta opp med norskopplæring innan utløpet av det påfølgjande halvåret.

Introduksjonsordninga for nykomne innvandrarar

På oppdrag frå departementet utarbeider SSB kvart år eigen statistikk og ein monitor for deltakarar i introduksjonsprogrammet. Tala viser at det stadig er fleire som deltek i programmet, og i 2013 deltok totalt 13 700 nykomne i ordninga. Dette er ein auke på 4 prosent frå året før. Over 70 prosent av deltakarane var frå Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia eller Iran. Det var om lag like mange kvinner som menn som deltok. Tal frå SSB viser òg at 63 prosent av dei som gjekk ut av introduksjonsordninga i 2011, var sysselsette eller under utdanning i november året etter. 71 prosent av dei var menn. Det er ein auke på 2 prosentpoeng frå året før. For kvinner var resultata uendra på 53 prosent. Dette er ikkje tilfredsstillande, og situasjonen vil bli følgt nøye.

Det er positivt med ein auke i resultata, sjølv om målet om 70 prosent over i arbeid og utdanning enno ikkje er nådd. Tala SSB publiserte i år, er ulike frå tidlegare publiserte tal for resultata av introduksjonsordninga. Éi endring er at kvinner som er i fødselspermisjon, ikkje lenger er med i gruppa som har avslutta eller avbrote programmet. Dei nye tala viser at fleire kvinner er i arbeid eller utdanning året etter avslutta program, enn det ein tidlegare har trudd. Likevel ser ein at skilnaden i resultata mellom menn og kvinner, som tidligare år, er stor. Introduksjonsordninga er retta mot nykomne flyktningar, og dei er i gjennomsnitt relativt unge. Ei forklaring på noko av kjønnsskilnaden er at mange av deltakarane i introduksjonsprogrammet er i ein periode av livet der dei får barn eller er heimeverande med små barn.

Tal frå IMDi viser at om lag 3 100 personar avslutta introduksjonsprogrammet i 2013. Dette er det høgaste talet sidan programmet blei innført. 47 prosent av deltakarane gjekk direkte over til arbeid eller utdanning etter avslutta program. Det er det same nivået som i 2012. Det er framleis store variasjonar i resultatoppnåinga kommunane imellom. I 14 kommunar gjekk minst 80 prosent av deltakarane direkte over i arbeid eller utdanning, mot under 20 prosent i 17 kommunar. IMDi har lagt stor vekt på å formidle resultata til kommunane, og det er no langt meir lokal merksemd og debatt om resultata.

SSB har på oppdrag frå IMDi utarbeidd rapporten Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater. Eit formål med prosjektet har vore å finne ut kor mykje arbeidsmarknaden og samansetjinga av flyktningar betyr for resultata i kommunane. Det er klare skilnader frå kommune til kommune når ein ser på gjennomsnittleg tid frå busetjing til arbeid og utdanning. På kommunenivå er det ein skilnad på 27 månader frå den raskaste av kommunane til den kommunen som bruker lengst tid. For dei fleste kommunane er skilnadene i gjennomsnittleg observert tid relativt små. Analysen viser at dei eigenskapane ved flyktningane som SSB har sett på, berre i liten grad kan forklare dei observerte skilnadene mellom kommunane. Det betyr at kommunane i stor grad kan påverke resultata sjølve. Det er viktig med kunnskapsutveksling mellom kommunane. Rapporten er eit utgangspunkt for å sjå nærmare på kva dei mest effektive kommunane gjer, og vurdere kva som kan overførast til andre, liknande, kommunar. IMDi vil arbeide vidare med kunnskapsutvikling og tilrådingar for eit integreringsarbeid som er effektivt og basert på kunnskap.

Det blei innført plikt til kommunal internkontroll og fylkesmannstilsyn med ordningane i introduksjonslova 1. september 2012. IMDi set tema for tilsynet, og for åra 2013–2015 er temaet at introduksjonsprogrammet skal vere heilårig og på fulltid. Fylkesmannen skal føre tilsyn i minst to kommunar i kvart fylke.

I 2013 fekk IMD i også i oppdrag, i samråd med NOKUT, å utarbeide ein plan for å auke kompetansen blant programrådgivarar i introduksjonsordninga og rettleiarar i Jobbsjansen. Rådgivarane skal få auka kompetanse om ordningar for godkjenning av utanlandsk utdanning. Tiltaket skal gjennomførast i 2014 og 2015, og er eitt av fleire tiltak i handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse.

Auka fleksibilitet og arbeidsretting av introduksjonsprogrammet er viktig for å få til ein raskare overgang til arbeid. Det er sendt på høyring eit forslag om at introduksjonslova skal endrast slik at deltakarane får rett til permisjon frå introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning.

I 2013 blei det innført ei ny tilskotsordning med utviklingsmidlar for å styrkje arbeidet med introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommunane. Ordninga blei ført vidare i 2014, sjå omtale under kap. 821, post 62.

Strategiar og tiltak for 2015

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Regjeringa ønskjer å styrkje språkopplæringa for alle med innvandrarbakgrunn. Det er fordi gode norskkunnskapar og grunnleggjande kjennskap til det norske samfunnet ofte er ein føresetnad for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er derfor eit sentralt integreringstiltak. Opphaldsgrunnlag og alder avgjer kva for rettar og plikter innvandraren har til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, sjå tabell 4.4.

Departementet vurderer kontinuerleg tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten på opplæringa i norsk og samfunnskunnskap og til å spreie gode døme. Ordninga med opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal evaluerast i 2015. Satsinga på etter- og vidareutdanning for lærarar held fram, og Vox skal i 2015 vurdere korleis ein kan halde fram med å auke kompetansen til lærarar i norsk og samfunnskunnskap.

Revidert læreplan, innføringa av obligatoriske prøver og utvidinga av timetalet vil medverke til at fleire lærer meir norsk. Statleg tilsyn og kommunal internkontroll vil medverke til betre kvalitet og opplæring i samsvar med lova. Sjå nærmare omtale av tilsyn under rapporteringa på introduksjonsordninga. For nærmare omtale av tilskotsordninga med utviklingsmidlar til kommunane for å styrkje kvalitet og resultat i integreringsarbeidet, sjå kap. 821, post 62.

Introduksjonsordninga for nykomne innvandrarar

Det er viktig å møte dei som har lovleg opphald i Noreg med krav og forventingar om å bidra og delta i det norske samfunnet. Deltaking i arbeidsliv og gode ferdigheiter i norsk er nøklane til inkludering i det norske samfunnet. Introduksjonslova gir nykomne innvandrarar mellom 18 og 55 år både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram om dei har behov for grunnleggjande kvalifisering. Personkrinsen for rett og plikt til introduksjonsprogram er personar som har fått asyl, har fått kollektivt vern i ein massefluktsituasjon, er overføringsflyktningar eller har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag etter søknad om asyl. I tillegg kjem familiemedlemmer til personar i desse gruppene og personar som etter samlivsbrot har fått opphaldsløyve på sjølvstendig grunnlag på grunn av mishandling i samlivet.

Regjeringa har som mål å auke prosentdelen innvandrarkvinner som deltek i arbeidslivet, både gjennom styrkt språkopplæring og andre målretta tiltak. Departementet vil derfor halde fram arbeidet med tiltak for å få høgare kvalitet i introduksjonsprogrammet, for å få betre individuell tilpassing og meir arbeidsretting og for å styrkje resultata, særleg for kvinner.

Arbeidsgivarar, særleg på lokalt nivå, kan spele ei viktig rolle i kvalifiseringa ved å tilby praksisplassar, og dei kan bidra med kunnskap om arbeidsliv og behov for arbeidskraft. Dei kan òg, ved å samarbeide med kommunen, få betre innsikt i det potensialet for arbeidskraft som deltakarane i introduksjonsordninga representerer. Frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle i introduksjonsordninga, og kommunane bør ha eit systematisk samarbeid med frivillig sektor. Frivillige organisasjonar representerer ein lokal ressurs, og dei kan bidra til utvida nettverk og kjennskap til lokalsamfunnet.

Tilskotsordninga med utviklingsmidlar til kommunane som blei innført i 2013 for å styrkje kvaliteten og resultata i integreringsarbeidet blir ført vidare i 2015, sjå omtale under kap. 821, post 62. Ordninga skal betre både opplæringa i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet.

Lokale styresmakter bør leggje til rette for meir bruk av utdanning som kvalifiseringstiltak i introduksjonsprogrammet. Det føreset god samordning mellom ansvarlege styresmakter og fleksibilitet i organiseringa av grunnskole og vidaregåande opplæring for vaksne.

Det er framleis eit stort behov for utvikling av kunnskap og formidling av erfaringar for å oppnå betre resultat med introduksjonsprogrammet i fleire kommunar. Dette vil stå sentralt i den oppfølginga IMDi har av kommunane i 2015. Introduksjonsordningen vil bli evaluert i 2015.

Delmål 2.3: God bruk av kompetansen til innvandrarar i arbeidslivet

For å auke deltakinga på arbeidsmarknaden er det, i tillegg til å styrkje grunnleggjande kvalifisering, omtalt under delmål 2.2, viktig å sikre god bruk av kompetansen til innvandrarane.

Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ei sentral rolle når det gjeld å setje i gang tiltak for å bidra til ei god utnytting av kompetansen til innvandrarar i arbeidslivet. BLD har ei pådrivarrolle for å nå målet om høgare sysselsetjing blant innvandrarar og god bruk av deira kompetanse.

Dei viktigaste tiltaka i BLD for å nå delmålet er å setje i gang utgreiingar for å bidra til raskare godkjenningsordningar, mål om rekruttering innanfor staten, Nettverk for mangfald i statlege, heileigde bedrifter, Mangfoldsportalen, Jobbsjansen, etablerartiltak, informasjonstiltak for arbeidsinnvandrarar og FoU-arbeid.

Resultatrapport 2013/2014

Delmål 2.3 er direkte knytt til det overordna målet om auka sysselsetjing av innvandrarar. Situasjonen for innvandrarar på arbeidsmarknaden er slik eit viktig bakteppe for måloppnåinga.

Innvandrarar stod for over 80 prosent av veksten i sysselsetjinga i Noreg frå 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2013. Nye innvandrarar frå EØS-landa bidrog mest til denne veksten. Sjølv om talet på sysselsette innvandrarar auka mykje sist år, gjekk sysselsetjingsprosenten for innvandrarar i alt opp med berre 0,3 prosentpoeng, frå 62,8 prosent i 2012 til 63,1 prosent i 2013. Dette kjem av at prosentdelen innvandrarar som bur i Noreg, auka i takt med sysselsette innvandrarar i løpet av 2013. Av heile den norske befolkninga i same aldersgruppe, 15–74 år, var 68,6 prosent sysselsette. Det er ein skilnad i sysselsetjingsprosenten på 5,5 prosentpoeng samanlikna med innvandrarar. Ser vi på dei mest yrkesaktive aldersgruppene, kjem det likevel fram større skilnader, som til dømes 11,6 prosentpoeng for aldersgruppa 25–39 år, og 13,3 prosentpoeng for dei mellom 40 og 54 år. Det er store skilnader i sysselsetjinga mellom grupper av innvandrarar. Blant innvandrarar frå EØS-området er tilgang på arbeid ei svært viktig årsak til innvandringa, og sysselsetjingsnivået for desse gruppene ligg over 70 prosent. I gruppene frå Asia og Afrika er sysselsetjinga derimot respektive 55,2 og 41,9 prosent.

Desse skilnadene i nivå har vore relativt stabile uavhengig av konjunkturane på arbeidsmarknaden. Skilnadene har fleire årsaker, mellom anna kort butid, behov for vidare utdanning og kvalifisering, og diskriminering. I gruppene frå Asia og Afrika er det fleire flyktningar med kort butid i Noreg enn i andre grupper. Dessutan er sysselsetjinga blant kvinner frå enkelte land i Asia og Afrika svært låg uavhengig av butid, noko som òg trekkjer gjennomsnittet ned i desse gruppene.

Den registrerte arbeidsløysa blant innvandrarar i Noreg gjekk svakt opp frå 6,5 prosent i mai 2013 til 7,0 prosent i mai 2014. I befolkninga elles var det ein auke frå 1,8 prosent til 1,9 prosent i den same perioden.

Mangfoldsportalen.no rettar seg mot arbeidsgivarar, tillitsvalde og ansvarlege for opplæring og HR i verksemder i offentleg og privat sektor. IMDi er ansvarleg for portalen. Her finst fagkunnskap, råd og tips, e-læring og andre verktøy. Mangfoldsportalen blir utvikla vidare og oppdatert fortløpande med ny kunnskap, fagartiklar og gode døme.

Frå 2014 blei det innført ein ny tilskotsordning der verksemder i offentleg og privat sektor kan søkje om støtte til mentor- og traineeordningar. Det blei sett av 3 mill. kroner til tilskotsordninga i Prop. 1 S (2013–2014). Det er IMDi som forvaltar ordninga og fordeler tilskot etter eit rundskriv. Det blei gitt tilskot til seks prosjekt. Desse prosjekta representerer både offentlege og private verksemder. IMDi følgjer opp prosjekta gjennom referansegrupper, og samlar og deler nyttige erfaringar. Formålet med tilskotsordninga er at fleire personar med innvandrarbakgrunn skal få innpass i arbeidslivet, karriereutvikling og betre bruk av eigen kompetanse, og dessutan styrkje nettverka sine og få innsikt i nye arbeidsområde og verksemder.

Erfaringar frå forsøksverksemd retta mot innvandrarar som ønskjer å etablere si eiga bedrift, tyder på at innvandrarar møter særlege utfordringar, til dømes manglande kjennskap til norske rutinar og prosessar og vanskar med å få lån. Det er få målretta tilbod om rettleiing for etablerarar som tek omsyn til dei særlege behova denne gruppa har.

Frå 2014 blei det innført ei ny ordning med tilskot der kommunar og fylkeskommunar kan søkje støtte til styrking og utvikling av det ordinære tilbodet om etableraropplæring, slik at det kan bli lagt betre til rette for etablerarverksemd for innvandrarar og på den måten skape større sysselsetjing og vekst. Det blei sett av 6 mill. kroner til tilskotsordninga i statsbudsjettet for 2014. Det er IMDi som forvaltar ordninga og fordeler tilskot etter eit rundskriv.

Etter ønske frå Stortinget blei Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Buskerud fylkeskommune gitt ei særskild stilling. Det inneber at senteret må søkje på linje med andre om midlar til drifta, men at dei vil bli prioriterte dersom dei tilfredsstiller dei andre vilkåra i rundskrivet.

Det blei søkt om tilskot til 16 prosjekt på til saman 11,2 mill. kroner. Av dei fekk fire fylkeskommunar og éin kommune tilsegn. Buskerud fylkeskommune fekk tilsegn på 2,25 mill. kroner. Det var fleire gode søknadar mellom dei som fekk avslag.

Handlingsplan 2013–2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse inneheld tiltak på tre hovudområde: godkjenningsordningar for kompetanse frå utlandet, rekruttering til offentleg og privat sektor og etablerarverksemd. Som ei oppfølging av tiltak nr. 4 i planen har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samråd med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, sett i gang ei utgreiing for å få meir kunnskap om behovet for kompletterande utdanning for innvandrarar frå land utanfor EØS som søkjer om godkjenning for å utøve lovregulerte yrke i Noreg.

Som ei oppfølging av tiltak nr. 7 i handlingsplanen er det utlyst midlar til ei utgreiing som skal føreslå modellar for produksjon av statistikk med formål å følgje gjennomstrøyminga og tida innvandrarar bruker i godkjenningsprosessen for lovregulerte yrke.

Det er viktig at arbeidsinnvandrarar som har busett seg i landet, får dei same sjansane til å ta del i yrkes- og samfunnslivet som resten av innbyggjarane. Startpakka Ny i Norge for arbeidsinnvandrarar og familieinnvandrarar om nøkkelspørsmål om arbeid og opphald i landet er utarbeidd av IMDi og har vore distribuert sidan 15. september 2009. I løpet av 2013 blei det distribuert 57 000 eksemplar av ei oppdatert papirutgåve (på norsk, engelsk og polsk). Det er særleg føretak i oljesektoren og leverandørane deira som bestiller store mengder bøker. Startpakka finst no òg i nettutgåve på norsk, engelsk, polsk og litauisk. Tilbakemeldingane tyder på at Ny i Norge framleis treffer informasjonsbehovet, og startpakka blir no i tillegg nytta av offentlege etatar i tenesteytinga. Kommunar, vaksenopplæringssenter, utdanningsinstitusjonar, føretak og frivillige organisasjonar distribuerer Ny i Norge til arbeidsinnvandrarar.

Det er store variasjonar når det gjeld deltaking i arbeidslivet blant innvandrarane. Mange kvinner tek ikkje del i arbeidslivet, er heimeverande og blir økonomisk underhaldne av ein mann som er i arbeid. Tiltaket Jobbsjansen rettar seg mellom anna mot denne gruppa. Resultat frå IMDi for 2013 viser at 943 personar tok del i Jobbsjansen / Ny sjanse i 2013, mot 461 i 2012. Fleirtalet av deltakarane var kvinner. Av dei 261 deltakarane som gjekk ut av Jobbsjansen / Ny sjanse i 2013, gjekk 60 prosent over i arbeid eller utdanning. Dei siste åra har det vore ei svært positiv utvikling i resultata for Jobbsjansen / Ny sjanse, frå 39 prosent i 2011 til 60 prosent i 2013, ein auke på 21 prosentpoeng. Jobbsjansen blei innført sommaren 2013, og Ny sjanse blei da ein del av Jobbsjansen.

Strategiar og tiltak for 2015

Det er lagt opp til ein brei innsats for å få personar som står utanfor arbeidsmarknaden over i arbeid. Denne innsatsen er omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Høg sysselsetjing og auka verdiskaping dannar grunnlaget for utvikling av velferdssamfunnet. Innvandrarar er ein viktig del av arbeidskrafta i Noreg. Eit større mangfald i arbeidslivet kan medverke til å løyse oppgåvene i eit meir samansett og variert norsk samfunn. Regjeringa vil arbeide vidare for ein inkluderande rekrutteringspolitikk og mot diskriminering, slik at kompetansen til innvandrarar kjem til nytte i det norske samfunnet på alle nivå i arbeidslivet.

Arbeidslivet må i større grad enn i dag nytte ressursane og kompetansen innvandrarar har. Mange innvandrarar kjem til Noreg med utdanning og erfaring frå arbeidslivet, og mange skaffar seg tilleggsutdanning og får erfaring frå arbeidslivet etter at dei har kome hit. Likevel kan dei ha problem med å få godt fotfeste i arbeidslivet. Sysselsette innvandrarar er oftare overkvalifiserte for jobben dei har. Dette gjeld i særleg grad innvandrarar frå Afrika og Asia. Det førekom diskriminering av personar med innvandrarbakgrunn som søkjer jobb. Det er òg utfordringar med arbeidsforholda i enkelte bransjar som sysselset mange innvandrarar. Fleire utval har peika på kor viktig det er med betre og meir effektive godkjenningsordningar for utanlandsk utdanning, og har føreslått tiltak. Innvandrarar møter òg særskilde utfordringar når dei skal etablere eigne, levedyktige føretak.

Status for gjennomføring av tiltaka i Handlingsplan 2013–2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse og vidare oppfølging av planen vil bli vurdert. Arbeidet med å utnytte ressursane og kompetansen til innvandrarar i større grad enn i dag kjem i tillegg til arbeidet med oppfølging av tiltak for å betre kvalifiseringa av nykomne innvandrarar. Låg kompetanse og svake grunnleggjande ferdigheiter samanlikna med krava i arbeidsmarknaden er ei utfordring og gjer at ein del innvandrarar også i 2014 vil ha behov for tilpassa opplæring og særskild hjelp for å kome i arbeid. Nærmare informasjon om strategiar og tiltak for introduksjonsprogrammet i 2014 står under delmål 2.2.

Det er viktig at offentleg sektor har ein mangfaldig arbeidsstyrke som speglar befolkninga, slik at han kan tilby best moglege og likeverdige tenester. Dette vil også medverke til å styrkje tilliten til det offentlege tenesteapparatet i befolkninga. Offentleg sektor skal gå føre med eit godt døme. Plikta til å intervjue minst éin søkjar med innvandrarbakgrunn til stillingar i staten dersom han eller ho er kvalifisert for stillinga, vil bli ført vidare. IMDi vil også i 2015 arbeide for at fleire kommunar og fylkeskommunar skal innføre ei tilsvarande ordning.

Regjeringa har som mål å få fleire kvinner med innvandrarbakgrunn til å delta i arbeidslivet, og Jobbsjansen blir ført vidare i 2015. Sjå også omtale under kap. 821, post 62.

Delmål 2.4: Innvandrarar deltek i demokrati og samfunnsliv

Deltaking i demokrati og samfunnsliv er avgjerande for å byggje eit trygt fellesskap basert på tillit mellom menneske og til offentlege institusjonar. Arbeidet for deltaking skjer på tvers av sektorar og på mange samfunnsområde.

Dei viktigaste tiltaka på BLD sitt område for å nå dette delmålet er tilskot til frivillig verksemd på lokalt og nasjonalt nivå, mellom anna til innvandrarorganisasjonar. Dette kjem i tillegg til tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (jf. delmål 2.2). Vidare gjennomfører IMDi tiltak for å auke valdeltakinga i befolkninga med innvandrarbakgrunn. BLD har òg ansvar for forvaltinga av statsborgarlova.

Resultatrapport 2013/2014

Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd skal medverke til å auke deltakinga i samfunnslivet og til å styrkje frivillige organisasjonar si rolle i integreringsarbeidet, sjå omtale under kap. 821, post 71. Det blir gitt støtte til lokale innvandrarorganisasjonar, til frivillig aktivitet i lokalsamfunn, til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, til arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, til organisasjonar og grupper som gir målretta informasjon om det norske samfunnet til nye innvandrarar, inkludert organisasjonar som har intensjonsavtalar med IMDi. Vidare blir det gitt støtte til innsats for særleg utsette innvandrargrupper.

Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM) blei oppretta i 1984, som eit rådgivande og uavhengig organ for styresmaktene i saker som angår personar med innvandrarbakgrunn. Den siste utvalsperioden var frå 2010 til 2013. KIM har gjort ein viktig innsats med å løfte fram synspunkta til innvandrarar inn i politikk, media og forvalting. Innvandrarar deltek no i mykje større grad i samfunnsliv og offentleg debatt enn da KIM blei oppretta. Regjeringa vil derfor fornye dialogen med innvandrarorganisasjonar og -miljø. KIM er frå og med 2014 ikkje ført vidare. Regjeringa ønskjer å fornye dialogforma med innvandrarane og organisasjonane deira. Som eit ledd i dette vil Regjeringa halde ein årleg nasjonal konferanse med lokale innvandrarorganisasjonar og innvandrarråd og andre relevante aktørar. Den første konferansen blir halden hausten 2014.

Valdeltakinga til personar med innvandrarbakgrunn har vore lågare enn for befolkninga som heilskap. Det gjeld både ved lokalval og stortingsval, jf. Del III Mål for integrering.

IMDi gjennomførte ei rekkje informasjons- og mobiliseringstiltak for å auke valdeltakinga i befolkninga med innvandrarbakgrunn ved stortingsvalet 2013. Tiltaka var ein del av regjeringa si markering av stemmerettsjubileet 1913–2013.

På oppdrag frå departementet held Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo kurset Å vere religiøs leiar i det norske samfunnet. Den primære målgruppa er religiøse leiarar med innvandrarbakgrunn (imamar, munkar, prestar, pastorar og dessutan forstandarar og andre som er gitt leiaransvar på ulike nivå). Sidan 2007 har om lag 107 deltakarar fått opplæring om trussamfunna sine rettar og plikter, tilhøvet mellom religion og samfunn i Noreg, verdi- og religionsdialog og rådgivarrolla religiøse leiarar har overfor enkeltmenneske. IMDi har frå 2014 teke over forvaltinga av tilskotet til kurset.

Statsborgarskapsområdet

I løpet av 2013 blei meir enn 13 000personar norske statsborgarar eller fekk lovnad om norsk statsborgarskap dersom dei løyste seg frå tidlegare statsborgarskap. Dette er 800 fleire enn i 2012. Personar frå Somalia, Irak og Afghanistanutgjorde dei største gruppene med overgang til norsk statsborgarskap. 37 prosent av dei nye statsborgarane i 2013 var barn.

Det er klare mønster i kven som vel å søkje om statsborgarskap, avhengig av kva land dei kjem frå, og årsaka til at dei innvandrar til Noreg. Heilt frå midten av 1980-talet har søkjarar frå Asia toppa statistikken. I fjor var 46 prosent av dei som fekk norsk statsborgarskap, frå Asia, 26 prosent frå Afrika og 18 prosent frå europeiske land.

I 2013 registrerte UDI 1 924 avslag i saker om statsborgarskap. Av dei gjaldt 1 879 saker der statsborgarlova stiller krav om klarlagd identitet. Kravet om klarlagd identitet er registrert som ikkje oppfylt i 326 saker, det vil seie i 17 prosent av sakene.

Departementet arbeider kontinuerleg slik at forvaltinga av statsborgarskapsregelverket skal bli best mogleg. I 2013 fekk organa som forvaltar statsborgarskapsregelverket, heimlar for å hente nødvendige opplysningar frå andre organ utan å bli hindra av teieplikt. UDI rapporterer at heimlane fungerer etter formålet. Dei skriv at elektronisk saksbehandling og elektronisk samhandling gir større effektivitet, betre brukarservice og kontroll og garanti for at forvaltinga legg korrekte opplysningar til grunn.

Nye statsborgarar blir inviterte til ein frivillig statsborgarseremoni. Under seremonien gir deltakarar over 18 år eit truskapsløfte. Deltakarane på seremonien får boka Velkomen som ny statsborgar. Departementet reviderer boka som blei trykt første gong i 2006. Ei ny og revidert utgåve av boka skal givast ut. Ansvaret for å arrangere seremoniane er lagt til fylkesmannsembeta. IMDi har ansvar for å gi rettleiing til fylkesmennene. I 2013 blei det til saman gjennomført 27 seremoniar med i alt 2 746 deltakarar. Deltakinga var på 24,3 prosent, som er ein nedgang på 2,6 prosentpoeng frå 2012. Målet var å auke deltakinga i 2013. Det er store skilnader mellom fylkesmannsembeta når det gjeld deltaking i seremoniane. Størst deltaking hadde Oppland og Aust-Agder, med respektive 37 og 36 prosent.

Strategiar og tiltak for 2015

Forsking viser at samarbeid mellom innbyggjarar i samfunnet har ein eigen verdi i utviklinga av tillit, kjensle av fellesskap og sosial kapital. Frivillige organisasjonar har ei viktig rolle i å skape eit inkluderande samfunn for alle, som demokratiske aktørar og som møteplassar.

Frivillige organisasjonar og foreiningar i sivilsamfunnet er dermed viktige arenaer for integrering. Dei medverkar òg til å byggje nettverk og kompetanse som kan vere eit springbrett vidare til utdanning og arbeid. Ikkje minst speler frivillige organisasjonar ei viktig rolle for deltaking i lokalsamfunnet. Dei frivillige organisasjonane fungerer som ein døropnar ut i samfunnet for grupper av innvandrarar som i liten grad deltek i det norske samfunnet.

Innvandrarorganisasjonar er ein viktig ressurs både for innvandrarane sjølve og som samarbeidspartnarar for andre frivillige organisasjonar og styresmakter. Regjeringa gir derfor tilskot til drift av lokale innvandrarorganisasjonar. Regjeringa vil føre vidare tilskot til frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling. Innretninga på tilskota til lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd vil bli endra, og forvaltinga av tilskotsordninga blir i 2015 flytta frå fylkeskommunane til utvalde kommunar. Tilskotsordninga blir målretta, slik at 20 kommunar som har mange innbyggjarar med innvandrarbakgrunn, tildeler midlar til frivillige innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd. Ei slik løysing vil styrkje den lokale forankringa og samarbeidet mellom kommunane og innvandrarorganisasjonane lokalt, i tillegg til at det medverkar til å styrkje kommunane sitt ansvar i integreringsarbeidet. Samtidig vil det vere med på å byggje opp kompetanse på integrering i kommunane.

Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet blir òg førte vidare. Departementet føreslår at ein ny organisasjon, Caritas Norge, får tildelt støtte gjennom ordninga i 2015. Premissane for å gi støtte er at organisasjonane jobbar utoverretta, er inkluderande, driv brubygging og samarbeider med andre organisasjonar. Tilskota må medverke til å byggje relasjonar som er baserte på respekt, tillit og aksept mellom ulike aktørar på integreringsfeltet. Organisasjonane må kunne vise til planlagde mål og oppnådde resultat for å få støtte.

Vidare vil departementet prioritere informasjon og rettleiingstiltak retta mot arbeidsinnvandrarar og personar som ikkje er omfatta av introduksjonsordninga. Arbeid og familie er hovudårsaker til innvandringa til Noreg. Dei siste åra har behovet for tilrettelagd informasjon auka. Det blir òg gitt tilskot til frivillige organisasjonar som har intensjonsavtalar med IMDi, for å styrkje arbeidet deira med integrering i lokalsamfunn. Dei store frivillige organisasjonane og aktivitetane deira er møteplassar i kommunane og arenaer der innvandrarar kan bli kjende med sitt eige lokalsamfunn. Deltaking i organisasjonane medverkar til at ein får kontaktar og nettverk, noko som igjen kan vere viktig for å få jobb og kome inn på andre arenaer i samfunnet.

Vidare vil departementet føre vidare innsatsen for særleg utsette innvandrargrupper. Formålet er å skape arenaer for direkte kontakt med utsette innvandrargrupper.

Regjeringa ved Kulturdepartementet har sett i gang eit nytt forskingsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor for perioden 2013–2017. BLD bidreg i dette arbeidet med vekt på å få meir forsking på rolla og deltakinga til barn, unge og innvandrarar i frivillig verksemd og kva rolle frivillig verksemd speler i å byggje tillit og fellesskap i samfunnet.

I 2015 er det kommune- og fylkestingsval. Det er viktig at innvandrarar som har stemmerett, bruker stemmeretten sin. IMDi har fått i oppdrag å auke valdeltakinga i innvandrarbefolkninga.

Det er viktig at leiarar med innvandrarbakgrunn i trussamfunn får innsikt i dei grunnleggjande verdiane som det norske samfunnet byggjer på, og får styrkt kompetansen sin i utøvinga av leiaroppgåvene sine i det norske samfunnet. Slik kan dei bli tryggare når det gjeld å formulere seg, ta meir ansvar og vise større engasjement og få reiskapar til å handtere konkrete rådgivaroppgåver. Kurset Å vere religiøs leiar i det norske samfunnet vil derfor bli ført vidare.

Statsborgarskapsområdet

Alle norske statsborgarar har vilkårslaus rett til opphald i Noreg, vern mot utvising, stemmerett ved stortingsval og rett til norsk pass. Regjeringa er oppteken av at det norske statsborgarskapet skal henge høgt. Statsborgarskapet er eit symbol på lojalitet og tilhøyrsle mellom borgar og stat. Det blir forventa at alle norske statsborgarar følgjer norsk lov og utfører sine plikter, som del av fellesskapet. Dei viktigaste verkemidla for å nå delmålet er statsborgarskapsregelverket og statsborgarseremoniane.

Regjeringa ønskjer å sikre at norske statsborgarar har tilstrekkeleg tilknyting til Noreg. Regjeringa vil innføre krav om greidd prøve i samfunnskunnskap for dei som ønskjer å bli norske statsborgarar. Det vil bli knytt rimelege unntaksreglar til kravet. Vidare skal dei som søkjer norsk statsborgarskap, meistre eit minimum av norsk munnleg. Forslaget skal sendast på høyring.

Regjeringa vil auke butida som krevst for permanent opphald i Noreg, frå tre til fem år. Å fylle krava til permanent opphald er ein av føresetnadene for statsborgarskap etter søknad. Det vil vere nødvendig med ein gjennomgang av statsborgarskapsregelverket i samband med auken i butid for å få permanent opphald.

Det er eit krav for å få norsk statsborgarskap at søkjaren seier frå seg andre statsborgarskap. Norske borgarar som frivillig byter statsborgarskap, mistar det norske statsborgarskapet automatisk. For barn går det norske statsborgarskapet tapt sjølv om berre ein av foreldra har samtykt til det nye statsborgarskapet. Departementet utgreier no unntak frå tapet av norsk statsborgarskap, mellom anna for barn som blir bortførte.

Regjeringa vil sjå nærmare på om det er tiltak som kan gjere identitetskontrollen og identitetsfastsetjinga betre. Regjeringa vil òg setje i gang eit arbeid med å utgreie om det bør innførast reglar om tap av norsk statsborgarskap dersom ein statsborgar opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tenestegjort i ei framand militær teneste.

Regjeringa vil arbeide for at deltakinga i statsborgarseremonien skal auke. Seremoniane skal vere ei høgtidleg og verdig markering av overgangen til norsk statsborgarskap. Seremonien skal markere at nye statsborgarar sluttar seg til dei grunnleggjande verdiane som statsborgarskapet kviler på, med like rettar og plikter. Seremonien vil òg gi lokalsamfunnet og storsamfunnet høve til å ønskje nye statsborgarar velkomne.

Nærmare om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 11.05 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.05 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.05 fordelte på postgrupper

Programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering

Hovudinnhald og prioriteringar

Regjeringa har som mål å styrkje familien si stilling i det norske samfunnet. Familien skaper ei trygg ramme omkring barns oppvekst.

Hovudprioriteringa på familieområdet i dette budsjettforslaget er ei styrking av familievernet. I budsjettforslaget for 2015 føreslår regjeringa å auke løyvinga til familievernet med 15 mill. kroner. Dette kjem i tillegg til satsingar i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2014. Formålet er å styrkje det førebyggjande arbeidet til familievernet mellom anna ved:

• å auke satsing på rettleiing til foreldre for å styrkje godt foreldreskap

• å tilby fleire samlivskurs for å førebyggje konflikt og samlivsbrot

• å auke samarbeidet med helsestasjonar og andre relevante tenester for å fange opp familiar på eit tidleg tidspunkt

• å utvikle digitale tilbod til befolkninga for å auke tilgjenge og effektivitet i familieverntenesta.

Ein ønskjer òg å styrkje familievernet sitt tilbod til valdsutsette familiar og familiar med høgt konfliktnivå gjennom:

• formidling av kunnskap til foreldre om skadeverknadane langvarige konfliktar kan ha for barns utvikling

• styrking av det samla hjelpetilbodet til familiar med høgt konfliktnivå (mekling, foreldresamarbeid, samtalegrupper og samtalar med barn)

• terapeutisk hjelp til familiar som lever med vald: tilbod til utøvaren, til barn og til andre som blir råka.

I revidert nasjonalbudsjett for 2014 blei det løyvt midlar for å styrkje familievernets kompetanse og kapasitet i arbeidet med å følgje opp biologiske foreldre etter omsorgsovertaking av barnevernet. Denne satsinga blir føreslått ført vidare i 2015.

Det er gitt ein nærmare omtale av satsinga på familievernet under strategiar og tiltak for delmål 3.2. Trygge familierelasjonar, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna og delmål 3.3 Effektive verkemiddel i arbeidet mot vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar.

Familiane er ulike og har ulike behov, og regjeringa ønskjer at familiane i større grad skal kunne velje sjølve korleis dei vil innrette seg. Velfungerande familiar gir tryggleik og tilhøyrsle, og skaper rom for utvikling. Politikken må derfor fremme valfridom og fleksibilitet. Fellesdelen i foreldrepengeordninga er auka for at familiane sjølve i større grad skal kunne velje kven av foreldra som skal vere heime med barnet. Vidare ønskjer regjeringa at det skal bli enklare å få unntak frå kvotane dersom den eine av foreldra ikkje kan vere heime, og regjeringa har sendt på offentleg høyring forslag til ei utvida unntaksordning. Sjå nærmare omtale av foreldrepengeordninga under programkategori 28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon. Auka i kontantstøtta frå 1. august 2014 er føreslått ført vidare for å gi meir reell valfridom mellom barnehage og kontantstøtte for foreldre med eittåringar.

Vald og overgrep mot barn og vaksne er eit alvorleg samfunnsproblem. Regjeringa arbeider både for å førebyggje valden og for å gi gode tilbod til personar som er utsette for vald. Satsinga på familievernet inneber ei styrking av familievernet sitt tilbod til valdsutsette familiar og familiar med høgt konfliktnivå. Regjeringa vil òg opprette ei ny tilskotsordning til tiltak for valdsutsette barn. Tilskota skal i hovudsak gå til tiltak som hjelper valdsutsette barn med å meistre kvardagen. Sjå nærmare omtale under programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge, delmål 5.1 Like moglegheiter til deltaking for alle barn og unge.

Regjeringa vil i 2015 følgje opp tiltak i handlingsplanar og strategiar på valdsfeltet og utvikle og styrkje innsatsen mot vald ytterlegare. Regjeringa vil mellom anna følgje opp arbeidet med Barndommen kommer ikke i reprise – Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) og lansere ein ny tiltaksplan for å styrkje innsatsen på dette området.

Det er behov for meir kunnskap om omfang av vald og seksuelle overgrep blant barn og unge. Departementet vil i 2015 sette i gang eit forprosjekt for å utvikle eit etisk og forsvarleg utforming for ei omfangsundersøking på dette området.

Regjeringa arbeider med ei stortingsmelding om familiepolitikken. I arbeidet med meldinga har ein som utgangspunkt at det må vere ei tydeleg kopling mellom familie- og oppvekstpolitikken. Kva innverknad familien har på barns oppvekstvilkår, tiltak frå samfunnet si side for å støtte opp om familien og tiltak når familien sviktar, vil vere viktige tema i meldinga. Meldinga vil ha eit generasjonsperspektiv og vil sjå på familie- og samlivsformer i ulike livsfasar og samspelet mellom generasjonar.

Barn har rett til begge sine foreldre, og det er foreldra sitt ansvar å kome fram til løysingar som tek vare på barnets behov for tryggleik, omsorg og kjærleik, òg etter eit samlivsbrot. Familieverntenesta er eit godt utvikla og lett tilgjengeleg hjelpeapparat som bidreg til tidleg innsats og betre samarbeid mellom foreldra om barna etter eit samlivsbrot. Regjeringa vil likestille foreldra som omsorgspersonar med same retter, men òg passe på at barnets beste alltid veg tyngst. Departementet greier ut endringar i barnelova for å fremme likestilt foreldreskap og bidra til å redusere konfliktar ved samlivsbrot. Forslag til lovendringar vil bli sendt på alminnelig høyring.

Regjeringa har som mål i likestillingspolitikken at alle skal ha like moglegheiter og fridom til å treffe eigne val. Regjeringa vil fremme ei melding for Stortinget om likestilling. Viktige tema for denne meldinga vil vere oppvekst og utdanning, arbeidsliv, næringsliv og entreprenørskap, vald og overgrep, og menns og kvinners helse.

Regjeringa vil fremme forslag om ei ny, felles likestillings- og ikkje-diskrimineringslov. Målet er eit meir brukarvennleg, oversiktleg og samanhengande vern mot diskriminering.

Det er eit mål at velferdstenestene er tilpassa behova i ei mangfaldig befolkning. Den enkelte fagstyresmakta har ansvar for tenestetilbodet til alle, medrekna innvandrarar og barna deira. BLD har eit særskilt samordningsansvar for integreringspolitikken. Mål for integrering, tolkefeltet, områdesatsing og FoU-arbeid er viktige tiltak. Regjeringa vil mellom anna styrkje gratis kjernetid i barnehage og arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege inngrep i unges fridom.

Det er eit mål å fremme deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne. Regjeringa vil arbeide vidare for eit universelt utforma samfunn. Innsatsen på feltet blir ført vidare ved at regjeringa har sett i gang eit arbeid for å utvikle ein ny handlingsplan for universell utforming med hovudvekt på IKT og velferdsteknologi. Planen skal gjelde for perioden 2015–2019.

Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd –Om mennesker med utviklingshemming er behandla i Stortinget. Regjeringa vil òg følgje opp oppmodingsvedtak nr. 357 (2013–2014) frå Stortinget, og setje ned eit breitt samansett utval som skal føreslå eigna og konkrete tiltak som styrkjer grunnleggjande rettar for menneske med utviklingshemming med tanke på sjølvstende, privatliv, familieliv og deltaking i samfunnet.

Sjølvbestemming, rettstryggleik, kvalitet i opplæringa, deltaking i arbeid, gode og normaliserte bustadforhold og god helse og omsorg vil vere viktige innsatsområde for å nå dei politiske måla. Gjennomføring av politikken krev koordinert innsats innanfor ulike sektorar. Som eit generelt og sektoroverskridande tiltak vil regjeringa føre vidare Informasjons- og utviklingsprogrammet for menneske med utviklingshemming.

Bufdir vil ha ei sentral rolle i arbeide med å oppdatere og følgje opp både informasjons- og utviklingsprogrammet og tiltaka i Meld. St. 45.

Det er fortsatt eit behov for å styrke lhbt-personers grunnleggande rettar og motvirke diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. For å sikre ein god koordinering og forankring av arbeidet framover vil BLD, i samråd med andre departement, arbeide vidare med ein målretta og systematisk innsats frå 2015.

Regjeringa vil arbeide vidare med ein målretta og systematisk innsats mot etnisk diskriminering frå 2015.

Dei offentlege tenestene skal vere tilgjengelege, av ein kvalitet som den enkelte har krav på, og ta utgangspunkt i føresetnadene og behova til den enkelte. Offentlege verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sikre at kvaliteten på tenestene er tilpassa behova til brukarane, og at dei er tilgjengelege for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn. Dette gjeld både organiseringa av tenestene, retningslinjene for tenestetilbodet og kontakten mellom førstelinja og brukarane.

Mål

For 2015 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 3.1: Valfridom og fleksibilitet for familiane

Barn og familiar er ulike og har ulike behov. Politikken skal fremme valfridom og fleksibilitet og gjere det mogleg for familiane å velje dei løysingane som passar dei best. Regjeringa har allereie i 2014 utvida fellesdelen av foreldrepengeordninga og auka kontantstøtta for alle eittåringar. Regjeringa har òg sendt på høyring forslag om ei utvida unntaksordning for kvotane i foreldrepengeordninga.

Resultatrapporteringa tek utgangspunkt i delmål 3.1 Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna i Prop. 1 S (2012–2013) og delmål 3.2 Ein familiepolitikk som tek vare på barna sine behov og fremmar likestilling i Prop. 1 S (2013–2014).

For nærmare omtale av foreldrepengeordninga, sjå programkategori 28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon.

Resultatrapport 2013/2014

BLD har ansvar for dei sentrale overføringsordningane til barnefamiliar: kontantstøtte, barnetrygd og foreldrepengar. Ordningane blir forvalta av Arbeids- og velferdsetaten (Nav). I det følgjande blir utviklinga i bruk av kontantstøtte og barnetrygd kort gjennomgått. Det blir òg gitt ein statusrapport om Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på BLDs område.

Kontantstøtte

Kontantstøtta blei auka til 6 000 kroner per månad frå 1. august 2014 for alle eittåringar som ikkje går i barnehage. Stønadsperioden for kontantstøtte er inntil elleve månader, frå og med månaden etter at barnet har fylt eitt år til og med månaden før barnet fyller to år. Maksimal kontantstøtte utgjer dermed 66 000 kroner per barn. Barn som er i barnehage mindre enn 20 timer i veka, har rett til halv kontantstøtte, 3 000 kroner per månad. Aukinga gjer kontantstøtta til eit meir reelt alternativ til barnehage for dei minste barna og bidreg til større valfridom for familiane.

¹ Gjennomsnittstal for perioden august 2012 til mai 2014.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Dei regionale skilnadane i bruken av kontantstøtte har òg halde seg. Agder-fylka og Rogaland har den høgaste bruken av kontantstøtte, mens bruken i Nord-Noreg er låg, sjå figur 4.1. Kontantstøttebruk er framleis meir vanleg i familiar med innvandrarbakgrunn enn i befolkninga sett under eitt.

Gjennomsnittleg bruk av kontantstøtta for eittåringar i 2011 var 30 prosent. Av tabellane 4.8 og 4.9. kan ein lese at nedgangen i kontantstøttebruken har stoppa opp, og at bruken har auka i løpet av 2013. Fleire barn får kontantstøtte om våren enn om hausten. Dette heng saman med at barnehagane har hovudopptak om hausten, og at det dermed er fleire familiar som ventar på barnehageplass for eittåringane sine om våren.

Barnetrygd

Den ordinære barnetrygda blei ført vidare utan endringar i satsar eller regelverk i 2013 og 2014.

Finnmarks- og svalbardtillegget blei avvikla frå 1. april 2014. Forslag om dette blei fremma av regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014.

Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på BLD sitt ansvarsområde.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvalting av ytingane barnetrygd, kontantstøtte og foreldrepengar og regelverket for barnebidrag. Etaten har hatt vedvarande utfordringar både når det gjeld talet på saker til behandling, og når det gjeld å forsikre seg om at det blir rett utbetaling til kvar mottakar.

Arbeids- og velferdsetaten har dei siste åra arbeidd målretta med å betre kapasiteten og kvaliteten på ytingsforvaltinga. Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett i verk ei rekkje tiltak for å redusere saksbehandlingstidene, og dei har òg sett i gang eit systematisk og langsiktig arbeid for å betre kontrollen og kvaliteten på ytingsforvaltinga.

Samla sett har saksbehandlingstida og kvaliteten på ytingsforvaltinga blitt betre dei seinare åra, men det er framleis utfordringar.

Av ordningane på BLD sitt ansvarsområde har ein særskilte utfordringar knytte til barnebidragsområdet. Eit positivt trekk på dette området er at det over fleire år har vore ein reduksjon i talet på familiar som treng det offentlege tilbodet om hjelp for å bli samde om barnebidrag etter eit samlivsbrot. Sjå nærmare omtale av utviklinga på bidragsområdet under delmål 3.2 Trygge familierelasjonar, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna.

BLD har lagt vekt på at utfordringane som er knytte til Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på ansvarsområdet til departementet må sjåast i samanheng med dei samla utfordringane for etaten. Det er viktig å ha ei heilskapleg tilnærming til utfordringane. BLD har derfor ein tett dialog med Arbeids- og sosialdepartementet og etaten sjølv. Denne dialogen vil bli ført vidare.

Arbeids- og velferdsetaten jobbar vidare med konkrete tiltak for å betre forvaltinga av sakene og informasjonen som blir gitt til brukarane på BLDs ansvarsområde.

Det er utarbeidd saksbehandlingsstandardar for dei ulike ordningane som etaten forvaltar. Kontrollen av kvaliteten i saksbehandlinga er styrkt gjennom innføring av systematiske stikkprøvemålingar mellom anna på bidragsområdet.

For å møte utfordringane knytte til saksbehandlingstid og kvalitet har Arbeids- og velferdsetaten gjennomført organisatoriske endringar som skal tryggje effektivitet og gi mindre variasjon i forvaltinga av ytingar. Saksbehandlinga for dei enkelte ytingane skal samlast i større einingar. Første del av denne spesialiseringa blei gjennomført i 2013 og omfatta mellom anna bidragsområdet.

Den organisatoriske endringa knytt til behandlinga av bidragssaker har førebels ikkje gitt den ønskte effekten på saksbehandlingstida og kvaliteten i saksbehandlinga. Arbeids- og velferdsetaten har stor merksemd på dette området og forventar at endringane vil gi positiv effekt på sikt.

Ei nærmare utgreiing om status og strategiar for Arbeids- og velferdsetaten si verksemd er gitt i Prop. 1 S (2014–2015) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Ammefri med lønn

Ei lovendring om rett til ammefri med lønn blei sett i kraft 1. januar 2014. Den nye ordninga gir kvinner som ammar, rett til lønn for inntil ein time ammefri på arbeidsdagar med avtalt arbeidstid på minst sju timar. Det er arbeidsgivaren som skal dekkje lønna. Retten gjeld i barnet sitt første leveår.

Strategiar og tiltak for 2015

Kontantstøtte og barnetrygd

Det er ikkje føreslått endringar i regelverk eller satsar for kontantstøtte eller barnetrygd frå 2014 til 2015.

Gjennom EØS-avtalen er Noreg underlagt EUs koordineringsregler for trygd. Noreg eksporterar derfor familieytingar til EØS-området. Enkelte EU-land vurderar endringar med sikte på å redusere eksporten. Noreg følgjer debatten og utviklinga i Europa på dette området.

Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på BLDs ansvarsområde

Arbeids- og velferdsetaten vil halde fram med det målretta arbeidet for å betre kapasiteten og kvaliteten i ytingsforvaltinga. Det vil bli arbeidd vidare med å samle behandlinga av ytingane i færre og større einingar.

Arbeidet med modernisering av IKT-systema i etaten held fram. IKT-moderniseringa er ei av dei største satsingane i etaten framover, og skal medverke til at nye tenester, metodar og verktøy blir tekne i bruk. Moderniseringa inneber nye og betre moglegheiter for kontakt mellom brukarar og Arbeids- og velferdsetaten, endringar og effektivisering av saksbehandlinga og ei omfattande organisatorisk utvikling. Nye IKT-løysingar skal mellom anna gjere det mogleg å auke bruken av sjølvbetjening.

Modernisering av forvaltinga på foreldrepengeområdet er høgt prioritert, men det er ikkje fastsett ein endeleg framdriftsplan for denne delen av arbeidet.

Utviklingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten er nærmare gjort greie for i Prop. 1 S (2014–2015) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Forsking

Det blir overført store beløp frå det offentlege til barnefamiliane kvart år. På kort tid har det vore relativt store endringar i kontantstøtta og foreldrepengeordninga. Det er viktig å følgje med på utviklinga og vite kva effekt endringane har på kort og lang sikt. Departementet vil derfor setje i gang eit forskingsprosjekt på dette området.

Delmål 3.2: Trygge familierelasjonar, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna

Regjeringa ønskjer å styrkje stillinga til familien i det norske samfunnet. Familien skaper ei trygg ramme omkring barns oppvekst, utan omsyn til kva form den enkelte familien har. Familievernet sitt arbeid med å førebyggje vanskar og tilboda deira til dei familiane som opplever vanskar, er viktige tiltak for å nå målet om trygge familierelasjonar. Forsking viser at ein trygg oppvekst kan gi store helsegevinstar seinare i livet.

Tilbod om mekling og samtalar om foreldresamarbeid for delte familiar er eit viktig verkemiddel for å nå målet om godt foreldresamarbeid til beste for barna. For å nå målet om likestilt foreldreskap må ein leggje til rette for at begge foreldra får ta del i omsorga for barnet.

Resultatrapporteringa under dette delmålet tek utgangspunkt i delmål 3.1 Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna og delmål 3.2 Ei velfungerande og tilgjengeleg familievernteneste i Prop. 1 S (2012–2013) og delmål 3.2 Ein familiepolitikk som tek vare på barna sine behov og fremmar likestilling, delmål 3.3 Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna og delmål 3.4 Velfungerande og tilgjengelege familieverntenester i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapport 2013/2014

Familievernet

Familievernet er ein statleg finansiert lågterskelteneste som skal gi tilbod om behandling og rådgiving der det er vanskar, kriser eller konfliktar i familien. Familievernet arbeider òg med mekling etter ekteskapslova og barnelova. Førebyggjande arbeid og utadretta verksemd er òg ein viktig del av familievernet sitt arbeid. I det offentlege hjelpeapparatet er det berre familievernet som har familien som hovudarbeidsområde og parbehandling som spesialfelt.

BLD gav i 2013 Bufdir i oppdrag å gå igjennom dimensjoneringa og organiseringa av familieverntenesta for å få til eit nasjonalt likeverdig tilbod. Gjennomgangen viste at det nasjonale tilbodet gjennomgåande har god kvalitet, men at dimensjoneringa og organiseringa av tenesta ikkje er likeverdig på landsbasis. Analysane i rapporten viser at det er fleire gevinstar ved å slå saman mindre og mellomstore familievernkontor med kort geografisk avstand og gjere om nokre kontor til såkalla utekontor som administrativt ligg under større kontor. Dette vil medverke til ei meir robust og kompetent teneste. Bufdir føreslår òg ei differensiering og delvis digitalisering av meklingsordninga for å kunne gi ei meir brukarretta og tilgjengeleg meklingsteneste. Gjennomgangen viser at auka innsats i arbeidet med valdssaker og saker der det er høg konflikt mellom foreldra, krev auka bemanning i tenesta. Sjå omtale av tilbod til valdsutøvarar og valdsutsette barn under delmål 3.3.

Familievernet har hatt ei betydelig auke i produktiviteten dei siste åra. Årsrapporten frå Bufdir viser at talet på konsultasjonar har auka med 22,4 prosent frå 2006 til 2013. Årsrapporten viser vidare at familievernet arbeidde med 42 200 saker i 2013. Av dei var 16 800 meklingar. Samla sett er dette er ein auke i talet på saker på om lag 2 prosent frå 2012. Meklingssakene auka mest (3,5 prosent). Det er ein reduksjon i talet på dei som har meklingar etter ekteskapslova som meklingsårsak, medan det er ein auke i talet på meklingssaker etter barnelova og for sambuarar. Talet på saker etter barnelova samanlikna med det totale talet på saker har halde seg stabilt over tid.

Årsrapporten viser at kravet om ei ventetid på maksimalt tre veker for meklingar blei oppfylt i 90 prosent av sakene. Kravet om 100 prosent er ikkje nådd, men resultatet er betre enn i 2012 (87 prosent).

Bufdir har i 2013 evaluert innføringskurset i mekling. Kurset får gode tilbakemeldingar frå deltakarane. Opplæringa nye meklarar får gjennom innføringskurset, gir meklarane eit godt fundament for å kunne utføre meklingsoppgåva. Evalueringa viser likevel at det er behov for kompetanseheving i høgkonfliktsaker og i samtalar med barn, og at desse områda skal gjennomgåast og styrkjast. Bufdir arbeider med å utvikle faglege standardar som er baserte på den beste tilgjengelege kunnskapen, og med å oppnå ein einskapleg metodikk på området.

Bufdir innleidde i 2013 eit samarbeid med Domstoladministrasjonen for å etablere ein struktur for gjensidig kompetanseutvikling og retningslinjer for samarbeid om barnelovsakene mellom familievernkontora og tingrettane. Arbeidet blir ført vidare i 2014.

Bufdir har i 2012 og 2013 arbeidd med eit høgkonfliktprosjekt for å greie ut og utvikle tiltak og metodar som kan betre tilbodet til familiar med høgt konfliktnivå. I 2013 har Bufdir motteke rapportar frå prosjektet som vil bli gjennomgått og sette i verk i tenesta der det er formålstenleg.

Bufetat har i 2013 hatt i oppdrag å føre vidare og auke samarbeidet mellom familieverntenesta og kommunane om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilde foreldre og parallelle tilbod til foreldra (Fortsatt foreldre-kurs). Målet er å gi betre tilbod til familiar etter samlivsbrot.

Tilskotsordninga til samlivstiltak

Den overordna målsetjinga med tilskotsordninga til samlivstiltak er å støtte opp om samlivet i parforhold og å skape ein trygg og stabil oppvekst for barna. Det blei gitt støtte til 109 lokale samlivskurs og 15 utviklingstiltak på samlivsområdet.

Fastsetjing og endring av foreldreskap

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomfører DNA-analysar i farskapssaker på oppdrag frå det offentlege (Arbeids- og velferdsetaten og domstolane). I 2013 blei det utført 755 analysar, medrekna 11 eksterne kvalitetstestar. Dette er ei nedgang på 117 analysar frå året før. Median saksbehandlingstid for oppdraga var sju kalenderdagar i 2013.

Departementet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet førebudd iverksetjinga av endringane i barnelova som blei fremma i Prop. 105 L (2012–2013) Om endringar i barnelova (farskap og morskap). Endringane blei sette i kraft 31. august 2013 og 1. januar 2014.

Barnebidrag

Det har over fleire år vore ein reduksjon i talet på familiar som treng det offentlege tilbodet gjennom Nav for å få barnebidraget på plass etter eit samlivsbrot. Berekningar viser at om lag 45 prosent av dei delte familiane bruker hjelpa det offentlege tilbodet kan gi, medan resten av foreldra, det vil seie 55 prosent, ordnar dette gjennom private avtalar. Ved utgangen av mars 2014 blei det utbetalt barnebidrag og/eller bidragsforskot for 111 556 barn.

Litt over ein femtedel av dei bidragspliktige har så dårleg økonomi at dei ikkje har evne til å betale bidrag (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2014). Det er fleire utan bidragsevne blant dei yngre bidragspliktige enn blant bidragspliktige over 40 år. Når den bidragspliktige manglar bidragsevne, får mottakaren eit forskot frå Nav dersom inntekta elles ikkje er så høg at barna er godt forsørgde utan offentleg bidragsforskot. For å forbetre økonomien til dei einslege bidragsmottakarane med lågast inntekt får mottakarar med barn over 11 år frå 1. juli 2014 eit høgare bidragsforskot.

Det er gitt ein nærmare omtale av Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på på bidragsområdet under delmål 3.1 Valfridom og fleksibilitet for familiane.

Det er framleis i hovudsak menn som er bidragspliktige, og kvinner som er bidragsmottakarar. Mannlege bidragsmottakarar og kvinnelige bidragspliktige ser ut til å liggje stabilt på mellom 7 og 8 prosent.

Fordi så mange som 55 prosent av foreldra gjer private avtalar om barnebidrag, er statistikken frå Nav ikkje lenger representativ for delte familiar generelt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor på oppdrag frå BLD gjennomført ei representativ intervjuundersøking med foreldre om bustad og samvær i 2012. Undersøkinga kartla korleis familiar i dag organiserer kvardagslivet etter samlivsbrot, og er ei oppfølging av tilsvarande undersøkingar i 2002 og 2004. Undersøkingane vil sett under eitt gi nyttig kunnskap om familiepraksis i delte barnefamiliar over ein tiårsperiode, inkludert dei foreldra som avtaler og praktiserer delt bustad.

Til no har det kome to rapportar frå prosjektet: Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012 og Hos mor, hos far eller delt bosted? (SSB rapport 2014/2 og 2014/27). Rapportane fortel:

• Prosentdelen barn med delt bustad har auka frå 8 prosent i 2002 til 25 prosent i 2012.

• Prosentdelen barn som bur fast hos mor, har gått ned frå 84 prosent i 2002 til 66 prosent i 2012.

• Prosentdelen barn som bur fast hos far, har i heile tiårsperioden vore omkring 7–8 prosent.

• Det gjennomsnittlege månadlege samværet mellom samværsforelder og barn har auka frå 6,5 dagar i 2002 til 8,6 dagar i 2012.

• Det er ganske få barn som skiftar bustadordning. Berre 12 prosent av barna har skifta bustadordning i tida etter brotet mellom foreldra.

• Av dei som var med i 2012-undersøkinga, varierte delen med delt bustad mykje med når foreldra skilte lag. Blant dei som hadde flytta frå kvarandre før 2001, hadde berre eit av ti par delt bustad. Av dei som flytta frå kvarandre i 2010 eller seinare, hadde ein tredjedel delt bustad. Dette kan tyde på at prosentdelen barn med delt bustad kan kome til å halde fram å auke i åra som kjem.

Fleire forskingsrapportar med utgangspunkt i tal frå undersøkinga Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012 vil kome i 2014/2015.

Betre behandling av foreldretvistar der barn er utsette for vald eller overgrep

Stortinget vedtok i juni 2013 fleire endringar i barnelova for å styrkje barneperspektivet i foreldretvistar, jf. Prop. 85 L (2013–2013) Endringer i barnelova (barneperspektivet i foreldretvister). Lovendringane tok til å gjelde 1. januar 2014.

Departementet fastsette i desember 2013 ei forskrift om samvær med tilsyn av ein offentleg oppnemnd tilsynsperson etter barnelova, og gav ut ei rettleiing til forskrifta.

Domstoladministrasjonen fekk i 2014 2 mill. kroner til kompetanseheving for aktørane i domstolane for å betre kvaliteten på samtalar med og høyring av barn i samband med endringane i barnelova.

Surrogati

Surrogati er eit globalt fenomen. Haag-konferansen for internasjonal privatrett, der også Noreg er medlem, greier ut problemstillingar knytte til surrogati. Sekretariatet til Haag-konferansen leverte førebels rapportar i 2011 og i 2012, som mellom anna kartla og omtalte ulike former for nasjonal lovgiving, menneskerettar, sårbarheit hos partane og risiko ved bruk av surrogati. Ein rapport om vidare oppfølging kom våren 2014. Sekretariatet føreslo der å setje ned ei ekspertgruppe. Haag-konferansen vil ta stilling til dette i 2015.

For å gi barn fødde av surrogatmor i utlandet juridiske rettar i Noreg, vedtok departementet ei mellombels forskrift 23. mai 2012 nr. 446 om anerkjenning av farskap for barn fødde av surrogatmor i utlandet. Ei mellombels lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn fødde av surrogatmor i utlandet mv. tredde òg i kraft. Søknadsfristen for etablering av foreldreskap etter den mellombelse ordninga var 1. januar 2014. Etter det tidspunktet kan foreldreskap berre søkjast etablert etter dei vanlege reglane i barnelova og adopsjonslova.

Haag-konvensjonen 1996

Arbeidet for å leggje til rette for ratifikasjon av Haag-konvensjonen frå 1996 om foreldreansvar og tiltak for vern av barn har halde fram. Konvensjonen kan bidra til å førebyggje og løyse mellom anna foreldretvistar og barnevernsaker som har tilknyting til fleire land. Han kan dermed også bidra til å førebyggje barnebortføring. Departementet har i 2013 hatt på høyring forslag om ei ny lov om gjennomføring av konvensjonen, med forslag til endringar i barnelova, ekteskapslova, barnevernlova o.a. Nokre av dei føreslåtte lovendringane er nødvendige for ein ratifikasjon, og andre endringar er ønskelege for å få til ei god tilpassing til konvensjonen og for å betre behandlinga av saker som gjeld land som ikkje har slutta seg til konvensjonen.

Barnebortføring

Prop. 39 L (2013–2014) Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet blei behandla og vedtatt av Stortinget våren 2014. Lova gir på visse vilkår adgang til å halde tilbake offentlege ytingar og barnebidrag for å forhindre barnebortføring og bidra til tilbakeføring av barnet. Arbeids- og sosialdepartementet vil som ansvarleg departement for lova følgje opp gjennomføringa av lova.

Høyring om ekteskapslova og anna

Departementet sende forslag om endringar i ekteskapslova og brudvigjingslova på høyring i april 2014. Endringane som blei føreslått har som formål å hjelpe mot nokre urimelege utslag av reglane i ekteskapslova § 18 a. Forslaget om å overføre oppgåver til Fylkesmannen har som mål å gi ei betre og meir effektiv saksbehandling.

Strategiar og tiltak for 2015

Familievernet

Styrking av familievernet er ei hovudsatsing i BLD sitt budsjettforslag. Satsinga er nærmare omtalt i del I Hovudmål og politiske prioriteringar, under hovudmål 1.3 Trygge rammer for familiane. Satsinga er òg omtalt under avsnittet Hovudinnhald og prioriteringar ovanfor.

Regjeringa vil styrkje det førebyggjande arbeidet til familievernet, arbeid retta mot familiar med høg konflikt og familiar og barn som er utsette for vald i nære relasjonar.

Styrkinga av det førebyggjande arbeidet er svært viktig. Det har som mål å betre relasjonen og samhandlinga mellom foreldre og styrkje omsorgskompetansen deira for å gi barn gode, trygge og utviklingsfremmande oppvekstvilkår. Regjeringa vil styrkje bemanninga på familievernkontora for å gi betre føresetnader for og ressursar til førebyggjande arbeid.

Det vil bli sett i gang eit arbeid med å byggje ut og implementere dei ulike eksisterande programma for foreldrestøttande tiltak. Foreldrestøttande tiltak / foreldrerettleiingsprogram har god førebyggjande effekt på befolkninga som heilskap, og for særleg utsette grupper. Dette vil òg gjere tidlig intervensjon lettare. Programma International Child Development Program (ICDP), Fortsatt Foreldre og Circle of security er kunnskapsbaserte program som er breitt utprøvde. Foreldrerettleiing til tenåringsforeldre skal inngå i arbeidet, òg til foreldre som er bekymra for om barnet deira er i ferd med å bli radikalisert.

Det vil òg bli arbeidd vidare med utvikling av førebyggjande samlivskurs for foreldre. Parkurset Godt samliv er eit godt utprøvd, forskingsbasert tilbod til førstegongsforeldre. Samlivskurset Hva med oss? er eit breitt utprøvd kurs for foreldre til barn med nedsett funksjonsevne, som gir kunnskap om kommunikasjon og konfliktbehandling.

Det vil vidare bli sett i gang eit arbeid med digitalisering av informasjon og program som er til nytte for brukarane av familieverntenesta. Dette vil styrkje meklingstenesta og tilbodet i tråd med eit brukarperspektiv om betre tilgjenge.

Det vil òg bli sett i gang eit arbeid med auka satsing på førebygging og samarbeid med andre tenester som til dømes helsestasjonane. Helsestasjonane møter dei aller fleste barn til kontrollar i dei første leveåra og er derfor ein ideell arena for å kunne fange opp barn og familiar i risikosona. Eit nærmare samarbeid mellom familievernkontora og helsestasjonane vil kunne gjere det lettare å fange opp familiar som treng samlivshjelp, på eit tidleg stadium. Skolehelsetenesta og barnevernet er òg viktige samarbeidspartnarar.

Barns utvikling blir påverka negativt av eit vedvarande høgt konfliktnivå mellom foreldra. Nyare forsking viser at skadeverknadane er større enn ein tidlegare har trudd. I 2015 skal familievernet prioritere arbeid med barnefamiliar der konfliktnivået er høgt, både under samlivet og etter samlivsbrot.

Det skal mellom anna byggjast vidare på erfaringane frå prosjektet Ser du meg? som var retta mot barn og foreldre i familiar med store samarbeidskonfliktar etter samlivsbrot. Tilbodet omfattar samtalegrupper for barn, foreldresamarbeidskurs og betre samarbeid mellom ulike lokale instansar for å fange opp barn som treng særskilt oppfølging. Familievernkontora skal gi kurstilbodet Fortsatt foreldre til foreldre etter samlivsbrot. Tilbodet skal medverke til lågare konfliktnivå mellom foreldra og betre samarbeidsklimaet til beste for barnet.

Det skal leggjast vekt på å utvikle vidare kompetansen i å samtale med barn, slik at barnet sitt perspektiv kjem fram, og slik at behova og interessene til barnet blir tekne vare på i saker som gjeld dei. Samtidig skal tilbodet om hjelp til foreldresamarbeid utviklast vidare, slik at avtalar om barna skal fungere best mogleg i tida etter samlivsbrotet.

I 2015 skal òg tilbodet frå familievernet til valdsutsette familiar styrkjast. Dette vil vere ein del av regjeringa sitt arbeid mot vald og undertrykking. Behandlingskapasiteten til familieverntenesta til å gi det fagleg tilrådde behandlingstilbodet skal styrkjast, slik at familievernet kan gi terapeutisk hjelp til familiar og barn som lever med vald. Det må tilsetjast nye behandlarar og gjennomførast kompetansehevande tiltak i tenesta. For familiar med valdsproblematikk bør tilbodet ved familievernkontora innebere hjelp til både den som utøver valden, ofra for valden, barna i familien og familien som heilskap. Kompetanse på valdsproblematikk bør byggjast opp ved eit utval kontor fordelte på regionane. Styrkinga inneber at det blir etablert ressurskontor innanfor familievernet som kan gi kvalifisert behandling i valdssaker. Desse kontora skal hjelpe andre kontor med kompetanse og rettleiing i valdssaker der det er nødvendig.

For ein nærmare omtale av innsatsen mot vald i nære relasjonar på BLDs ansvarsområde, sjå delmål 3.3 Effektive verkemidlar i arbeidet mot vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar. For å oppnå heilskaplege tiltak for den enkelte familien skal familievernet utvikle vidare samarbeidet og kompetanseutvekslinga med andre hjelpeinstansar, som helsetenesta og barnevernet.

Regjeringa vil gi eit betre tilbod til biologiske foreldre etter omsorgsovertaking av barnevernet. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 blei det løyvt midlar for å styrkje familievernets kompetanse og kapasitet i arbeidet med å følgje opp biologiske foreldre etter omsorgsovertaking av barnevernet. Denne satsinga blir ført vidare i 2015. Målet er å styrkje tilbodet om foreldrerettleiing og gi betre støtte til foreldra ved samvær med barna. Betre oppfølging kan bidra til å redusere konfliktar, førebyggje utilsikta rettslege prosessar og gi barna større stabilitet. Det kan òg vere viktig for barna å vite at foreldra får god oppfølging etter omsorgsovertakinga. Familievernkontora vil få ei større rolle i denne oppfølginga, og kompetansen og kapasiteten skal styrkjast. Barnevernet og familievernet samarbeider på dette området.

Det er nødvendig å styrkje innsatsen i familiar med innvandrarbakgrunn for å medverke til betre integrering og førebyggje samlivskonfliktar og samlivsbrot. Ved å byggje vidare på gode erfaringar frå tidlegare prosjekt i regi av familievernet, vil innsatsen overfor barn og unge i desse miljøa kunne styrkjast. Eit utval kommunar har gode erfaringar med bruk av ICDP (International Child Development Programme) som ein del av introduksjonsprogrammet for nykomne flyktningar.

Mekling/betre utnytting av meklingsordninga

Det skal satsast vidare på informasjons- og samarbeidstiltak for å auke kjennskapen til familievernet sitt meklingstilbod og gjere familievernet meir kjent som eit alternativ til domstolsbehandling, både for foreldre og for profesjonelle aktørar som dommarar og advokatar.

Det er eit mål å redusere talet på foreldretvistar etter barnelova for domstolane. For å gjere familievernet meir kjent som eit alternativ til å reise sak for domstolane skal det vere etablert einskaplege rutinar for samarbeid mellom familievernkontor og domstolar i alle regionar. Samarbeidet med domstolane skal aukast i alle regionar i saker med høgt konfliktnivå.

Fleire foreldre med høgt konfliktnivå som kjem til mekling etter samlivsbrot, skal få hjelp til å dempe konfliktnivået og kome fram til gode avtalar om bustad og samvær med barna gjennom eit godt meklingstilbod. Ei auke i tidsbruken i meklingssaker vil støtte opp under dette. Tilbodet om samarbeidssamtalar i familievernet skal utviklast vidare. Det skal nyttast ein meir einskapleg metodikk, og kompetansehevande tiltak for mekling i høgkonfliktsaker skal styrkjast.

Levanger og Sør-Trøndelag familievernkontor har gjennomført prosjekter om å fremme samarbeid mellom familievernet, sakkunnige og advokatar, og å utarbeide formaliserte samarbeidsrutinar for tilfeller der retten sender saker tilbake til mekling i familievernet. Erfaringa frå prosjekta har vist at større forståing for kvarandres verksemd åpner for effektivt samarbeid. Kunnskapsdeling bidreg til kompetanseheving både i tingrettane og i familievernet, og til målretta og godt samarbeid i høgkonfliktsaker.

Tilsyn med familievernet

BLD har det overordna faglege ansvaret for tilsyn med familievernet. I samband med Riksrevisjonen sin årlege revisjon for budsjettåret 2011 gav Riksrevisjonen merknader knytte til departementet og Bufdir si styring av tilsynet med familievernet. Kritikken har mellom anna gått ut på at føringane frå departementet til Fylkesmannen ikkje er klare nok på at tilsynet skal rettast mot sentrale område med høg risiko. Revisjonen har vist at det har vore uklart for Fylkesmennene korleis tilsyna skal gjennomførast, og at dei tolkar retningslinjene for tilsyn ulikt. Som følgje av merknadene frå Riksrevisjonen har departementet justert embetsoppdraget til fylkesmannsembeta. Embetsoppdraget fokuserer no meir på risikovurderingar og tilsyn med internkontroll. Andre problemstillingar knytte til desse merknadene vil bli nærmare utgreidde av departementet, og ulike modellar for organisering av det overordna tilsynet vil bli vurderte.

Dimensjonering av familievernet

Det er varierande dekningsgrad for familievernkontora i ulike delar av landet. Bufdir utførte i 2013 ein omfattande gjennomgang av dimensjoneringa av familieverntenesta, medrekna korleis tenestene bør organiserast og dimensjonerast i område med låg befolkningstettleik. BLD vil følgje opp arbeidet om å få til eit likeverdig og tilgjengeleg tenestetilbod til brukarane, høg kvalitet på det faglege arbeidet og effektiv utnytting av ressursane.

Tilskotsordninga til samlivstiltak

BLD vil føre vidare ordninga med tilskot til lokale samlivskurs og utviklingstiltak på samlivsområdet. Midlane skal nyttast til å styrkje samlivsforhold med sikte på å skape gode relasjonar og førebyggje familie- og samlivsoppløysing. Eit viktig mål er å skape ein trygg og stabil oppvekst for barna. Tilskotsordninga blir forvalta av Bufdir.

Likestilt foreldreskap

Det følgjer av regjeringsplattforma at regjeringa vil likestille foreldre som omsorgspersonar, slik at dei har dei same rettane. Samtidig skal ein sørgje for at omsynet til det som er best for barnet, alltid veg tyngst i saker om bustad, og samvær. Departementet vil greie ut spørsmålet om likestilt foreldreskap mellom anna ved å byggje vidare på tidlegare utgreiingar. Formålet med ei ny utgreiing er å føreslå endringar i barnelova. Departementet vil arbeide vidare med dette i 2015.

Det følgjer vidare av regjeringsplattforma at regjeringa vil gjennomgå bidrags- og støtteordningar knytte til omsorg for barn, for å utvikle eit enklare og meir rettferdig regelverk. Dette arbeidet vil mellom anna omfatte ein gjennomgang av utforminga av ordninga med bidrag etter fylte 18 år, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Dokument 8: 125 S (2010–2011). Departementet vil følgje opp dette vidare i 2015.

Domstolsbehandling av barnelovsaker

Departementet vil føre vidare den økonomiske støtta til Domstoladministrasjonen. Midlane skal brukast til kompetanseheving i behandlinga av foreldretvistar etter barnelova. Eit viktig mål er å betre kvaliteten på samtalar med og høyring av barn i samband med endringane i barnelova i 2014.

Det følgjer av regjeringa si politiske plattform at regjeringa vil greie ut særdomstolar for saker som omhandlar barn og familie. Regjeringa vil følgje opp dette vidare.

Ratifisering av Haag-konvensjonen 1996

Arbeidet for å leggje til rette for ratifisering av Haag-konvensjonen frå 1996 om foreldreansvar og tiltak for vern av barn held fram. Departementet vil arbeide vidare med å følgje opp høyringa frå 2014 om forslag om ei ny lov om gjennomføringa av konvensjonen i norsk rett, med forslag til endringar i barnelova, ekteskapslova, barnevernlova o.a.

Delmål 3.3: Effektive verkemidlar i arbeidet mot vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar

Regjeringa vil styrkje arbeidet mot vald og seksuelle overgrep mot barn, unge og vaksne. Innsatsen skal rettast mot å førebyggje, avdekkje, behandle og utvikle kompetanse om offer for vald og seksuelle overgrep.

Regjeringa vil mellom anna styrkje kompetansen i det samla offentlege hjelpeapparatet og betre koordineringa av arbeidet mot vald og tvang i nære relasjonar. Resultatrapporteringa tek utgangspunkt i delmål 3.5 Gode og tilgjengelege tilbod til personar utsette for vald i nære relasjonar i Prop. 1 S (2012–2013) og delmål 4.2 Gode og tilgjengelege tilbod til personar utsette for seksuell trakassering og vald i nære relasjonar i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapportering 2013/2014

Arbeid mot vald i nære relasjonar

BLD har ansvaret for gjennomføringa av ei rekkje tiltak i handlingsplanen Et liv uten vold – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) som blei lagt fram 8. mars 2013. Tiltaka er forankra i Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner – Det handler om å leve.

Vidare har BLD ansvaret for gjennomføringa av fleire tiltak i Handlingsplan mot voldtekt (2012–2014). Ansvaret for å følgje opp fleire av tiltaka er delegert til Bufdir. Bufdir har i 2013 mellom anna utarbeidd eit utkast til eit rettleiingshefte for foreldre om seksualitet, respekt for kropp og kroppsgrenser og vald. Rettleiaren er send på høyring og vil bli ferdigstilt i 2014.

Vidare har Bufdir arbeidd med å synleggjere og utvide informasjonen om valdtekt på nettstaden ung.no. Ei nasjonal oversikt over hjelpetilbodet til valdsutsette og utøvarar er publisert på nettstaden bufetat.no.

I 2013 og 2014 har det kome fleire rapportar på området, mellom anna i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som gir viktig kunnskap om omfanget av vald og overgrep i Noreg. På oppdrag frå fleire departement fullførte NKVTS ein nasjonal førekomststudie av vald og valdtekt i Noreg våren 2014. Undersøkinga viser at omfanget av vald i nære relasjonar og valdtekt er stort i Noreg. Kvinner blir oftast utsette for vald og overgrep, men få vel å melde slike saker til politiet. Å vere utsett for overgrep før fylte 13 år aukar sjansane mange gonger for å bli utsett for overgrep igjen som vaksen.

NKVTS har på oppdrag frå departementet initiert fleire prosjekt om sårbarheitsfaktorar knytte til vald i nære relasjonar.

Arbeid mot vald og seksuelle overgrep mot barn

Innsats mot vald og seksuelle overgrep mot barn har vore eit særskilt satsingsområde i 2013/2014. Strategien Barndommen kommer ikke i reprise – strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) lagt fram av Stoltenberg II-regjeringa, følgjes opp av BLD saman med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Strategien viser kor viktig førebygging og tidleg innsats er for å hindre krenkingar, vald og overgrep som barn og ungdom kan bli utsette for, òg digitalt. Det er behov for god og tilpassa informasjon, effektive tiltak og eit tettare samarbeid på tvers av faglege og organisatoriske grenser for å kunne gi rask, god og heilskapleg hjelp.

BLD har gitt Bufdir i oppdrag å setje i verk tiltaka i strategien i samarbeid med andre aktørar. Samtidig har dei ansvarlege departementa sett i gang med å lage ein ny tiltaksplan for arbeidet mot vald og seksuelle overgrep mot barn. Tiltaksplanen skal være heilskapleg og dekkande for det regjeringa vil gjennomføre fram til 2017. BLD tek sikte på å leggje fram tiltaksplanen hausten 2014.

Dei fem regionale ressurssentera om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) har i 2014 fått ein tydelegare rolle i etableringa av gode samarbeidsformer i arbeidet mot vald i nære relasjonar. Dei er i gang med å utarbeide eit opplæringsprogram for ulike faggrupper i kommunane om å samtale med barn om vald og seksuelle overgrep. Fylkesmannen har fått i oppdrag å organisere og administrere opplæringsprogrammet.

I 2014 la NKVTS fram ein studie av erfaringar med vald blant minoritetsungdommar. Rapporten går igjennom omfangsstudiar som er gjennomførte i Norden, og anna forsking om risiko for vald i heimen blant barn og unge med minoritetsbakgrunn i Norden. Rapporten løftar òg fram sosialfagleg arbeid som er særleg relevant i arbeidet med familiar med minoritetsbakgrunn når det er mistanke om vald i heimen.

Vald og overgrep mot personar med nedsett funksjonsevne

NKVTS la våren 2013 mellom anna fram ein rapport om vald og seksuelle overgrep mot menneske med utviklingshemming. Rapporten viser at det er mangel på kunnskap om dette.

Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus har, på oppdrag frå Bufdir, sett på tenestetilbodet til valdsutsette personar med nedsett funksjonsevne. Hovudfunn i rapporten, som blei lagt fram våren 2014, er mellom anna at det er lite merksemd på førebygging av vald og oppfølging av valdsutsette med nedsett funksjonsevne i kommunane. Det er eit stort behov for informasjon om vald og krenkingar både til tenesteutøvarane og til valdsutsette.

Bufdir har i 2013 utarbeidd utkast til ein mal for retningslinjer og ein rettleiar til bruk i førstelinja for førebygging, varsling og oppfølging av overgrep mot vaksne menneske med utviklingshemming. Vidare har direktoratet spreidd opplæringsmateriell om kropp, intimitet og grensesetjing for personar med utviklingshemming til alle vidaregåande skolar i landet.

Tilbod til valdsutøvarar og valdsutsette barn i regi av familievernet

Alle familievernkontora gir høg prioritet til arbeid med valdsoffer, valdsutøvarar og barn som er direkte eller indirekte ramma av vald. Fleire familievernkontor nyttar metoden Tryggere barndom, som legg vekt på tryggleik for barna. Mange familievernkontor gir tilbod om sinnemeistringssamtalar.

I 2013 har tilsette ved familievernkontora fått opplæring som skal auke kompetansen i å avdekkje valdsproblem og behandle familiar med valdsproblematikk. Det er gjennomført sinnemeistringskurs, spreiing av metoden Tryggere barndom og opplæring i programmet Traumesensitivt familievern.

Bufdir har innleidd eit samarbeid med St. Olavs Hospital om opplæring i sinnemeistringsgrupper etter Brøsetmodellen. Opplæringstilbodet vil bli gjennomført over ein fireårsperiode, med oppstart i 2014. Opplæringa blir finansiert av Helsedirektoratet.

Bufdir fekk i 2013 i oppdrag å utarbeide ein plan for korleis familieverntenesta kan styrkje tilbodet sitt til utøvarar av vald i nære relasjonar. Arbeidet starta opp i 2013, og departementet mottok planen i august 2014.

Samarbeid mellom familievernet og ATV

Familievernkontora samarbeider med Alternativ til vold(ATV), der ATV er etablert, for å gi eit heilskapleg tilbod til valdsutøvarar og familiar der vald er eit alvorleg problem. BLD har i 2013 gitt tilskot til drift av etablerte ATV-kontor. Ordninga inneber at ATV har ansvar for å inngå samarbeidsavtalar om etablering og drift av ATV-kontor med aktuelle vertskommunar. Det er per 1. mai 2014 etablert 11 ATV-kontor. Det blei opna ATV-kontor i Bergen og i Nedre Romerike i 2013. Til saman har 1 043 klientar fått behandling gjennom ATV i 2013.

I arbeidet med å gjennomføre kompetansestyrkjande tiltak knytte til tilbodet til valdsutsette barn i familievernet blei det hausten 2013 gjennomført ein konferanse om vald og skadeverknader for barn i familiar med vald og høg konflikt mellom foreldra. Konferansen blei arrangert i eit samarbeid mellom Bufdir og ATV.

Krisesentera

I 2013 var det til saman 46 krisesentertilbod i Noreg. Alle kommunar har plikt til å ha eit krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. På oppdrag frå Bufdir utarbeider Sentio Research Norge årleg ein statistikkrapport om bebuarar og dagbrukarar som har nytta seg av krisesentertilboda, og om organiseringa og tenestetilboda ved krisesentera. Hovudtrenden for 2013 viser at det er få endringar samanlikna med tidlegare år når det gjeld brukarane av krisesentertilboda og talet på senter. Dei aller fleste av brukarane er kvinner. Talet på dagbesøk har gått vesentleg opp frå 2012 til 2013. Det viser at krisesentera er ein viktig rettleiingsinstans, òg for tidlegare bebuarar, som står for 45 prosent av alle dagbesøk. Statistikken viser òg at barn (i følgje med foreldre/føresette) er ei sentral brukargruppe. Mange krisesentertilbod for kvinner opplever periodar med kapasitetsutfordringar.

Bufdir har i 2013 endra rapporteringa frå krisesentera og sentera mot incest og seksuelle overgrep for å betre kunnskapen om tilgjengelegheit og kvalitet i tilbodet. Departementet har i 2014 gitt Bufdir i oppdrag å vurdere korleis den noverande særrapporteringa frå krisesentertilboda kan innlemmast i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering). Dette skal skje i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

RVTS-ane har alle hatt ei viktig rolle når det gjeld å følgje opp krisesentertilbodet i sin region med regionale samlingar, nettverksmøte o.a. I 2013 blei det i regi av RVTS-ane gjennomført ein nasjonal konferanse for å auke kompetansen i krisesentertilbodet.

Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomfører, på oppdrag frå BLD, ei evaluering av kommunane si implementering av lov om kommunale krisesentertilbod. Rapporten skal liggje føre i løpet av hausten 2014.

Som oppfølging av tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner har Bufdir på oppdrag frå BLD utarbeidd ein rettleiar til krisesenterlova for kommunane.

Støttesentera mot incest og seksuelle overgrep

Sentera mot incest og seksuelle overgrep er eit lågterskeltilbod utan krav til tilvising. Sentera gir råd, støtte og rettleiing til personar som er blitt utsette for seksuelle overgrep, og deira pårørande. På oppdrag frå Bufdir utarbeider Sentio Research Norge årleg ein statistikkrapport som omhandlar brukarane av sentera. Rapporten omfattar brukarstatistikk og statistikk om tenestetilboda og korleis sentera er organiserte. Statistikken dekkjer aktiviteten ved dei 22 sentera mot incest / seksuelle overgrep.

Bufdir har i 2014 fått i oppdrag frå departementet å gjere ein heilskapleg gjennomgang og revidering av rundskrivet Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre. Målet er å ferdigstille eit rundskriv for 2015. Det er departementet som vedtek rundskrivet.

Bufdir har forvalta tilskota til Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte og tilskotsordninga til Tiltak mot vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar. Ordninga skal dekkje tilskot til frivillige organisasjonar og andre aktørar som arbeider med å kjempe mot vald i nære relasjonar. Ordninga inneheld frå 2013 både eit aktivitetstilskot og eit driftstilskot.

Menneskehandel

Koordineringseininga for offer for menneskehandel i Politidirektoratet rapporterer at det har vore ein nedgang i talet på offer som blei identifiserte og takka ja til bistand og vern, frå 349 i 2012 til 300 i 2013. Av dei 300 blei 124 identifiserte for første gong i 2013. Dei som ein trur er mindreårige, utgjer om lag 10 prosent av det totale talet på offer.

Lauras Hus er eit alternativt butilbod til offer for menneskehandel som ikkje har eit akutt behov for vern (ein funksjon krisesentera har), men som har behov for tett sosial, fagleg og miljøterapeutisk oppfølging. Det er Kirkens Bymisjon som driv tiltaket. BLD gir tilskot til tiltaket saman med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet v/Helsedirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet v/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ei tverrdepartemental arbeidsgruppe har gått gjennom ansvarsdelinga mellom kommune og stat når det gjeld hjelp til offer for menneskehandel, mellom anna finansiering av mellombelse butilbod og andre hjelpetiltak for denne gruppa, anten dei er i refleksjonsperiode eller har søkt asyl. Rapporten frå arbeidsgruppa blei lagt fram i mai 2014, og skal no vurderast av departementa.

Strategiar og tiltak for 2015

Arbeidet mot vald i nære relasjonar

Departementet vil prioritere tiltak både for å førebyggje vald og overgrep og tiltak for å kunne gi gode og tilgjengelege tilbod til personar som er utsette for vald i nære relasjonar. Departementet vil mellom anna setje i verk og utvikle vidare ei rekkje tiltak som er forankra i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner(2014–2017).

Vidare vil evalueringa av kommunane si implementering av krisesentertilbodet vere eit viktig grunnlag for å utvikle krisesentertilbodet vidare, jf. omtale nedanfor om dei ulike tenestetilboda og prioriterte tiltak i 2015.

Som eit ledd i oppfølginga av regjeringa sitt arbeid mot vald i nære relasjonar, er det sett av midlar til tilskot til ideelle organisasjonar, stiftingar og institusjonar som arbeider på området. Tilskotsordninga blir forvalta av Bufdir og er eit viktig verktøy for å leggje til rette for at ulike organisasjonar kan supplera det offentlege i innsatsen mot vald i nære relasjonar. Ordninga skal òg bidra til å mogleggjere drift for ideelle organisasjonar som har arbeid mot vald i nære relasjonar som si hovudverksemd.

Styrking av familievernet er ei hovudsatsing i BLDs budsjettforslag. Satsinga har mellom anna som mål å styrkje familievernet sitt tilbod til valdsutsette familiar og familiar med høgt konfliktnivå.

Den samla satsinga på familievernområdet er nærmare omtalt under strategiar og tiltak under delmål 3.2 over.

Samarbeidsprosjekt mellom familievernet og ATV

Departementet vil føre vidare ordninga med tilskot til stiftinga ATV til drift av ATV-kontor.

Den avgrensa geografiske spreiinga av ATV-kontor (11 kontor) gjer at familievernkontora vil vere det mest tilgjengelege hjelpe- og behandlingstilbodet til valdsutøvarar i dei aller fleste kommunar.

Familievernet skal auke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbodet til barn og familiar med valdsproblematikk. Det er sett i gang eit samarbeidsprosjekt mellom ATV og Bufdir/familievernet for å styrkje kompetansen og behandlingskapasiteten, jf. tiltak 18 i strategien Barndommen kommer ikke i reprise. Bufdir har i samarbeid med ATV utarbeidd ein plan for familievernet sitt tilbod til barn som er utsette for vald, og til unge med vald og aggresjon. Tiltak som samtalegrupper og hjelpetilbod til barn som er utsette for vald i nære relasjonar, og unge valdsutøvarar skal prioriterast. Samtalegrupper og samtaletilbod for valdsutsette barn vil mellom anna kunne byggje vidare på tiltak i prosjekt som Tryggere barndom, Barn som lever med vold i familien og andre tiltak i familievernet. Dette arbeidet er òg relatert til arbeidet med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017).

Det er også utarbeidd ein plan i samarbeid mellom Bufdir og ATV om behandlingstilbodet til vaksne valdsutøvarar. Planen skal følgjast opp og arbeidet skal koplast til planen retta mot barn og unge som er utsett for vald og aggresjon.

Den føreslåtte styrkinga av familievernet vil gjere det mogleg å styrkje innsatsen på dette området. Styrkinga er nærmare omtalt under strategiar og tiltak under delmål 3.2 Trygge familierelasjonar, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna.

Arbeid mot vald og seksuelle overgrep mot barn

BLD saman med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, vil hausten 2014 leggje fram ein prioritert tiltaksplan for å motarbeide vald og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Tiltaksplanen skal synleggjere regjeringa si innsats for oppfølging av strategien Barndommen kommer ikke i reprise – strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). BLD vil koordinere arbeidet. Tiltaksplanen skal vere heilskapleg og dekkande for det regjeringa vil gjennomføre fram til 2017. Planen vil erstatte tiltaksdelen i føreliggjande strategi, og innehalde forbetra tiltak frå den tidlegare strategien, samt nye tiltak. Bufdir vil få i oppdrag å koordinere oppfølginga av planen, og å settje i verk dei tiltaka BLD er ansvarleg for.

Barnehusa er eit samarbeidsprosjekt mellom BLD, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, og dei er sentrale i arbeidet med å følgje opp barn utsett for vald og overgrep. Departementet vil òg i 2015 medverke til finansieringa av Barnehusa.

Departementet vil etablere ei ny tilskotsordning til tiltak for valdsutsette barn. Sjå omtale under delmål 5.1 Like moglegheiter for deltaking for alle barn og unge, under Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering.

Omfangsundersøking av vald og seksuelle overgrep blant barn og unge

Det er behov for meir kunnskap om omfanget av vald og seksuelle overgrep blant barn og unge. Departementet vil i 2015 setje i gang eit forprosjekt for å utvikle ei etisk og forsvarleg utforming for ei slik omfangsundersøking.

NKVTS

Departementet vil gi driftstilskot til NKVTS for å styrkje kunnskapen om vald i nære relasjonar og vald og overgrep mot barn og unge.

I 2015 vil NKVTS arbeide vidare med å initiere prosjekt om sårbarheitsfaktorar knytte til vald i nære relasjonar. Sårbarheitsfaktorar det skal leggjast vekt på, er mellom anna seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. NKVTS gjennomfører i 2014, på oppdrag frå BLD, ei kartlegging av behandlingstilbodet for utøvarar av vald og ei kartlegging av dagens behandlingstilbod til barn og ungdom som er utsette for vald og seksuelle overgrep. Eit individuelt tilrettelagt hjelpetilbod er eit overordna mål. Resultata frå desse forskingsprosjekta vil gå inn i arbeidet med å utvikle vidare hjelpetilbodet til kvinner, menn og barn som er utsette for vald og seksuelle overgrep, eller som sjølve utøver vald.

Krisesenter

Rettleiaren om krisesenterlova som Bufdir har laga, vil hjelpe kommunane med å utforme eit tilbod i tråd med det lova krev. Resultata frå evalueringa av innføringa av krisesenterlova i kommunane vil liggje til grunn for den vidare utviklinga av tilbodet i åra framover. Rapporteringa til Bufdir om brukarane og innhaldet i krisesentertilbodet er revidert, og ein vil i 2015 få betre kunnskap om kvaliteten i tilbodet og om barna som oppheld seg saman med foreldra sine på krisesenter. Det bur svært mange barn på krisesentera. Departementet er uroa over dette, og vil derfor følgje nøye med på situasjonen for desse barna framover. Departementet vil òg vurdere nærmare korleis delar av særrapporteringa frå krisesentertilbodet kan innlemmast i KOSTRA.

Ei kartlegging frå NOVA publisert i 2014 viser at få personar med nedsett funksjonsevne søkjer hjelp i hjelpetilbodet for valdsutsette, sjølv om det er ei særleg utsett gruppe. Tilrådingane frå kartlegginga vil liggje til grunn for arbeidet med dette i 2015. Temaet vil inngå i kompetansehevinga for tilsette i krisesentertilbodet og sentera mot incest og seksuelle overgrep, i tilskotsforvalting og i informasjonsarbeid. Det er òg behov for gode rutinar for å oppdage og følgje opp seksuelle overgrep mot vaksne personar med utviklingshemming.

Arbeidet i Bufdir med å prøve ut og setje i verk retningslinjer til bruk i førstelinja for førebygging, varsling og oppfølging av overgrep mot vaksne personar med utviklingshemming vil bli ført vidare i 2015.

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

BLD vil føre vidare ordninga med tilskot til incestsenter og valdtektssenter. Formålet med ordninga er å gi personar som er utsette for incest, seksuelle overgrep og valdtekt, eit tilbod om hjelp og støtte av god kvalitet, og å gi tilgang til slike tilbod gjennom drift av sentera mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentera mot valdtekt. Tilskotet blir forvalta av Bufdir. Betre tilgang til støttesentera mot incest og seksuelle overgrep for både kvinner og menn, inkludert personar med nedsett funksjonsevne og personar med innvandrarbakgrunn, er eit viktig mål. Tilbodet støttesentera gir til barn, er høgt prioritert. Rundskriv Q-22 er revidert i 2014 og vil liggje til grunn for tilskotstildelinga til sentera i 2015.

RVTS-ane speler ei viktig rolle når det gjeld kompetanseheving, rettleiing og etablering av nettverk innan det kommunale krisesentertilbodet og i incestsentera. Dette arbeidet vil bli ført vidare i 2015. Bufdir har, i samarbeid med RVTS-ane, utarbeidd ei oversikt over hjelpetilbodet for utsette for vald i nære relasjonar. I ein NKVTS-rapport (2: 2014) om valdsutsette sitt møte med hjelpetilbodet etterlyser både utsette og tilsette i tenestene ei samla, digital tilgjengeleg oversikt over kva for hjelpetilbod som finst, kvar dei er lokaliserte, opningstider og kva hjelp dei gir. Bufdir vil i 2015 gjere oversikta mest mogleg tilgjengeleg og enkel å bruke.

Menneskehandel

Det interdepartementale samarbeidet mot menneskehandel skal førast vidare i 2015 under leiing av Justis- og beredskapsdepartementet. Det er framleis stor etterspurnad etter trygge bustader for offer for menneskehandel, særleg for dei med store traume, gravide og dei med små barn. Mange av desse har samarbeidd med politiet og vitna i straffesaker mot bakmenn. Lauras Hus samarbeider godt med krisesentera (Rosa-prosjektet) og Oslo kommune når det gjeld inntak av personar.

Ei interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert spørsmåla i tiltak 19 i handlingsplanen Sammen mot menneskehandel (2011–2014) om ein gjennomgang av organisering og finansiering av hjelpa til ofra. Arbeidsgruppa har mellom anna sett på ansvarstilhøva mellom kommune og stat om finansiering av trygge bustader for offer for menneskehandel. Inntil nødvendige vedtak om ansvar og finansiering ligg føre, tek ein sikte på ei samfinansiering av Lauras Hus òg i 2015. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som koordinerer dette arbeidet.

Delmål 4.1 Eit meir likestilt samfunn med like rettar

Under dette delmålet blir det gjort greie for mellom anna stortingsmeldingar, lovarbeid og ulike typar innsats på område som likestilling- og ikkje-diskrimineringsområdet når det gjeld kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne.

Strategiar og tiltak under dette delmålet blei omtalte under delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å utviklevidare politikken for likestilling mellom kjønna og delmål 4.1 Gode verkemiddel mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapport 2013/2014

Lovarbeid på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet

I 2013 la BLD fram forslag om ei ny diskrimineringslovgiving i Prop. 88 L (2012–2013), jf. Innst. 441 L (2012–2013) og lovvedtak 93–96 (2012–2013). Den 13. juni 2013 vedtok Stortinget i tråd med forslag i proposisjonen ei ny lov om forbod mot diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Stortinget vedtok samtidig ny likestillingslov, ny lov om etnisk diskriminering og ny diskriminerings- og tilgjengelov. Lovene tredde i kraft 1. januar 2014. Med ei eiga lov blei vernet mot diskriminering pga. seksuell orientering utvida til alle samfunnsområde, og alle transpersonar fekk eit diskrimineringsvern.

Ny stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringa Stoltenberg II fremma den 21. juni 2013 Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv. Denne regjeringa har trekt tilbake Meld. St. 44 (2012–2013) og starta arbeidet med ei ny melding til Stortinget om likestilling.

Likestilling 2014

BLD har i samarbeid med dei andre departementa følgt opp dei enkelte tiltaka i handlingsplanen Likestilling 2014, og i 2013 kom halvvegsrapporten. Denne rapporten konkluderer med at alle dei 86 tiltaka anten er i gang eller gjennomførte. Ein tek sikte på ei sluttrapportering når handlingsplanperioden er over.

Kjernemiljø for forsking om likestilling

CORE – Kjernemiljø for forsking om likestilling arbeider særleg med forsking på tre temaområde: utdanning og arbeidsmarknad, familie- og arbeidsliv, internasjonalisering, opinion og politikk. Kjernemiljøet har etablert seg godt som forskingsmiljø, arena for debatt og populærvitskapleg formidling og som nettverkshjelpar for forskarar og andre som jobbar med problemstillingar som heng saman med likestilling og arbeidsliv.

Likestilling i arbeidslivet

Rapporten Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000-tallet? frå Institutt for Samfunnsforsking viser at det har skjedd ein liten nedgang i lønnsforskjell per time mellom kvinner og menn sidan 2002. Rapporten viser at i 2011 tente kvinner i gjennomsnitt 12,7 prosent mindre enn menn. Tilsvarande tal i 2002 var 14,2 prosent. Eit interessant funn i rapporten er at yrkeskvinner med barn no tener nesten like mykje som dei utan barn. Forskjellen i lønn mellom mor og far har ikkje forandra seg spesielt mykje i perioden 2002–2011.

Frå 1. januar i 2014 har arbeidsgivarar etter likestillings- og diskrimineringslovene plikt til å opplyse om lønna til kollegaer dersom ein arbeidstakar har mistanke om at han eller ho er utsett for lønnsdiskriminering.

Samarbeidet mellom hovudorganisasjonane i arbeidslivet og styresmaktene (trepartssamarbeidet) skal sikre større kraft i arbeidet med likestilling i arbeidslivet. Samarbeidet er forankra i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som blir leidd av Arbeids- og sosialdepartementet. BLD leier ei arbeidsgruppe under rådet, Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet. Arbeidsgruppa vil medverke til at saker som blir drøfta i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, blir sikra eit kjønnsperspektiv der det er relevant.

Likestilling i familien

Ein analyse av funna i SSBs tidsbruksundersøking frå 2010 blei ferdigstilt hausten 2013. Prosjektet har gitt ny kunnskap om tidsbruk i eit familie- og likestillingsperspektiv. SSBs analyse viser mellom anna endring og variasjon i tid brukt til inntektsgivande arbeid og hushaldsarbeid for gifte/sambuande fedrar og mødrer i perioden 1970–2010.

Fedrars hushaldsarbeid auka i heile perioden, men auken var særleg markant det siste tiåret. Fedrar bruker meir tid enn før både til husarbeid, barneomsorg og andre oppgåver heime. Fedrar bruker vidare klart mindre tid til inntektsgivande arbeid enn før, og nedgangen var særleg markant på 1970-talet og på 2000-talet.

Mødrer har redusert hushaldsarbeidet betydeleg sidan 1970. Nedgangen i mødrers hushaldsarbeid er bremsa opp det siste tiåret (2000–2010). Mødrer bruker langt meir tid på inntektsgivande arbeid i dag enn i 1970. Blant mødrer med barn i alderen 0–6 år auka yrkesarbeidet i heile perioden, men mødrer med barn mellom 7 og 14 år brukte omtrent like mykje tid til inntektsgivande arbeid i 2010 som i 2000.

Eit av tiltaka i Likestilling 2014 var ein studie av korleis menn og kvinner i parforhold forvalta økonomien i det felles hushaldet. Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) fekk i oppdrag å gjennomføre eit prosjekt for å få meir kunnskap om dette. Dei to første rapportane er no publiserte, og den siste rapporten kjem i løpet av 2014.

Stemmerettsjubileet 1913–2013

I 2013 feira nasjonen 100-årsjubileet for allmenn stemmerett lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. På vegner av regjeringa og i samråd med fleire departement la Stemmerettskomiteen opp til ei feiring gjennom heile året, over heile landet og med vekt på kvinners stemmerett.

Det var eit særleg mål å engasjere ungdom til å nytte stemmeretten sin og auke oppslutninga om folkestyret. Debattboka Sånn er det bare blei delt ut til alle elevar i 2. og 3. klasse i vidaregåande skole, i alt om lag 120 000 bøker. Til boka blei det utarbeidd ei enkel lærarrettleiing, ei nettside og Foreningen !les laga undervisningsopplegg. Lag og foreiningar fekk stønad frå både BLD og Kommunal- og regionaldepartementet til aktivitetar før valet i 2013, under den såkalla Stemmerettsveka. I samband med jubileet blei boka Norsk likestillingshistorie 1814–2013 gitt ut.

Det var eit særleg mål å skape eit grasrotengasjement over heile landet knytt til verdiar som folkestyret er tufta på: stemmerett, likestilling, representasjon og deltaking. I tillegg til at departementet lyste ut tilskot, blei lokale styresmakter, frivillige lag og foreiningar, museum, arkiv og bibliotek, politiske parti med fleire utfordra og oppmoda om å delta i feiringa. Frivillig sektor, med støtte frå sentrale og lokale styresmakter, stod for mange gode arrangement og tiltak. Det blei gjennomført nesten 600 arrangement rundt omkring i heile landet.

Kompetanseheving

Frå 2013 har Bufdir hatt ei sektorovergripande rolle som fagorgan for kjønnslikestilling. I 2013 har Bufdirs arbeid med likestilling mellom kvinner og menn vore knytt til å opparbeide seg kompetanse på området. I 2014 har direktoratet mellom anna som oppdrag å styrkje kommunar og andre sektorstyresmakter sin kompetanse på likestilling og ikkje-diskriminering.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet har BLD gitt midlar til Snöball Film for utarbeiding av fire kortfilmar om likestilling og kjønnsroller. Filmane handlar mellom anna om utdanningsval og det kjønnsdelte arbeidslivet, kjønn og familieliv/foreldreskap og kjønn og makt. I tilknyting til filmane har Snöball også utarbeidd eit undervisningsopplegg for lærarar. Filmane og undervisningsopplegget blei distribuert til alle ungdomsskolane i landet vinteren 2014.

Prøveprosjektet ved Gáldu, Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet, som blei initiert av BLD saman med Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, blir avslutta i 2014. Rapport frå prosjektet vil kome våren 2015.

Etnisitet

Bufdir har frå 2014 ansvar for å følgje opp direktoratsoppgåver knytte til arbeidet med å motverke etnisk diskriminering. Senter for kunnskap og likestilling (KUN) har gjennomført eit prosjekt som har undersøkt korleis ulike offentleg eigde føretak vurderer nytten av etnisk mangfald i sine styre, og kva tiltak som kan få fleire med minoritetsbakgrunn til å delta i slike styre. Funna visar at medvitet om etnisk mangfald er lågt, og at personlege nettverk er sentrale i rekrutteringsprosessane, noko som har negative konsekvensar for etniske minoritetar.

Departementet har i 2014 støtta den nasjonale kampanjen Stopp hatprat på nett. Kampanjen er knytt til Europarådets kampanje Young people combating hate speech online. Midlane skal nyttast til å førebyggje diskriminering, trakassering og hatefulle ytringar på Internett og støtte ungdom og grupper i samfunnet som kan vere spesielt utsette for dette. Tiltaket skal motverke diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og religion, seksuell orientering og nedsett funksjonsevne. Skeiv Ungdom tok i mot midlane på vegner av Stopp hatprat-komiteen.

Nedsett funksjonsevne

Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming blei send til Stortinget i juni 2013. Meldinga blei behandla i februar 2014.

Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 blei avslutta i 2013. Ei ekstern evaluering av handlingsplanen konkluderte med at den breie satsinga i mange sektorar har gitt resultat som svarer bra på arbeidet for eit universelt utforma samfunn innan 2025. Det er innhenta synspunkt frå fagmiljø og organisasjonar gjennom breie innspelsprosessar. Desse støtta konklusjonane i den eksterne evalueringa. Fleire av dei viktige tiltaka i handlingsplanen er førte vidare i 2014.

Deltasenteret i Bufdir er det statlege kompetansesenteret for deltaking og tilgjengelegheit. I 2013 blei det gjennomført ein nordisk/russisk konferanse om universell utforming i transportsektoren på Nordkalotten. Nye innsikter om moglegheiter og felles utfordringar i samband med universell utforming i nordlege strøk kom fram, og faglege samarbeid er ført vidare etter konferansen.

Programmet UnIKT er oppretta for å styrkje arbeidet med digital deltaking og medverke til at fleire digitale satsingar kan bli til nytte for heile befolkninga. Programmet legg stor vekt på å byggje nettverk mellom statsetatar, fagmiljø og brukarmiljø, og har sett i gang fleire aktivitetar for auka innovasjon og samarbeid om inkluderande løysingar.

Det er gitt driftstilskot til organisasjonar for funksjonshemma, tilskot til ferie- og velferdstiltak for personar med nedsett funksjonsevne og tilskot til likemannsarbeid. Bufdir forvaltar ordninga, og fram til og med 2013 blei midlane fordelte av ei eiga nemnd. Det er vedteke nytt regelverk som vart sett i kraft i 2014. Det er lagt vekt på forenkling og ei meir gjennomsiktig og rettferdig tilskotsordning som kan etterprøvast. Ungdomsorganisasjonar kan no søkje tilskot. Det er oppretta eit eige tilskot til organisasjonar som ønskjer å slå seg saman.

Regjeringa sette hausten 2014 i gang arbeidet med rapportering på FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Frå og med 2013 har Nasjonalt senter for kunnskap om seksuell orientering og kjønnsidentitet, Lhbt-senteret, vore i permanent ordinær drift. Senteret, som ligg under Bufdir, er eit kompetansesenter for kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som skal vere tilgjengeleg for alle offentlege og private aktørar.

I samband med at handlingsplanen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blei avslutta i 2013, blei det arrangert ein kunnskapskonferanse, LHBT: Status 2013, i Oslo. Ein oppsummerande rapport frå statuskonferansen blei lagd fram våren 2014.

To viktige forskingsrapportar blei lanserte under konferansen. Rapporten Seksuell orientering og levekår, gjennomført av Uni Helse, viser at sjølv om det har vore ei positiv utvikling på ein del område, finst det også reelle utfordringar, mellom anna knytte til psykisk helse blant lhbt-personar. Det er ein for stor prosentdel av lhbt-befolkninga som har vurdert å ta sitt eige liv. Det er framleis ein lang veg å gå når det gjeld haldningar til lhbt-personar i den norske befolkninga. Bifile skårar dårlegare enn lesbiske og homofile på fleire område, dette gjeld særleg kvinner. Transpersonar er ei særleg sårbar gruppe. Fafo presenterte ein rapport som ser på levekår blant lhbt-personar med ikkje-vestleg etnisk minoritetsbakgrunn. Denne gruppa har fleire og samansette utfordringar, mellom anna risiko for diskriminering, vald og trakassering knytt til det å vere open i innvandrarmiljø og i eigen familie. Samtidig opplever mange problem i samband med det å bli inkludert i etnisk norske lhbt-miljø. Rapportar og oppdatert kunnskap vil vere grunnlaget for å vurdere den vidare innsatsen på området og arbeidet til Lhbt-senteret i Bufdir framover.

Den tverrdepartementale innsatsen på nasjonalt nivå, nedfelt i planen Bedre livskvalitet for lhbt-personer 2009–2012 blei evaluert i 2013 av Bufdir. Evalueringa konkluderer mellom anna med at det er viktig å føre arbeidet vidare gjennom ein koordinert og planmessig innsats.

Strategiar og tiltak for 2015

Melding til Stortinget om likestilling

Regjeringa vil leggje fram ei melding til Stortinget om likestilling mellom kvinner og menn. Sentrale tema for meldinga skal mellom anna vere oppvekst, utdanning og arbeid, næringsliv/entreprenørskap, vald og helse. Både manns- og minoritetsperspektiv vil vere gjennomgåande.

Likestilling i arbeids- og familieliv

Arbeidsmarknaden er eit viktig område for å skape reell likestilling. Arbeids- og sosialdepartementet, BLD og partane i arbeidslivet vil føre vidare trepartssamarbeidet for å auke likestillinga i arbeidslivet. I Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet vil styresmaktene og partane arbeide for mellom anna å minske kjønnsbaserte lønnsforskjellar, bryte opp den kjønnsdelte arbeidsmarknaden og hindre ufrivillig deltid.

Oppsummering av handlingsplanen Likestilling 2014

Handlingsplanen Likestilling 2014 går ut ved årsskiftet, og alle tiltak skal da vere avslutta. Departementet stod for ein halvvegsrapport i 2013, og ein tek sikte på også å kome med ei sluttoppsummering. Departementet har gitt dette oppdraget til Bufdir. Sluttrapporten er eit ledd i arbeidet med meldinga om likestilling mellom menn og kvinner som skal fremmast for Stortinget i 2015.

Forsking

CORE skal framleis vere eit kjernemiljø for forsking om likestilling og ein kompetansebase for likestilling og arbeidsliv for ulike aktørar som søkjer kunnskap om feltet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdir skal framleis vere fagorgan for kjønnslikestillingsfeltet og halde fram med arbeidet sitt der. Bufdir skal vere gjennomføringsorgan for likestillingspolitikken og styrkje kommunar og andre sektorstyresmakter sin kompetanse på likestilling og ikkje-diskriminering. Ved sida av fagleg utviklingsarbeid skal Bufdir forvalte ulike tilskotsordninger på familie- og likestillingsområdet.

Reform og likestillingssentera

Reform – ressurssenter for menn, Likestillingssenteret og KUN – senter for kunnskap og likestilling, er frie og viktige kunnskaps- og ressurssenter for å fremme likestilling og mangfald. BLD vil føre vidare driftstilskota til Likestillingssenteret og KUN. Tilskota til Reform og prosjektstøtta til Senter for likestilling ved Universitetet i Agder skal føres vidare. Likestillingssentera skal følgje opp lokale og regionale verksemder gjennom opplæring, rettleiing og erfaringsutveksling i arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering. Reform har som hovudoppgåve å fremme eit mannsperspektiv og deltaking frå menn si side i likestillingsarbeidet. Tilskota blir forvalta av Bufdir.

Felles likestillings- og ikkje-diskrimineringslov

Regjeringa har som mål at alle skal ha like moglegheiter og fridom til å gjere eigne val. Regjeringa vil styrkje likestillinga og skape eit betre diskrimineringsvern for alle. Det lovbestemte vernet mot diskriminering er i dag spreidd på fleire lover – diskrimineringslova om seksuell orientering, diskrimineringslova om etnisitet, likestillingslova og diskriminerings- og tilgjengelova, i tillegg til enkelte reglar i andre lover. Departementet arbeider med ei ny felles likestillings- og ikkje-diskrimineringslov. Målet er eit meir brukarvennleg, oversiktleg og samanhengande vern mot diskriminering. Departementet tek sikte på å sende forslag til ei felles diskrimineringslov på høyring i 2015.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Det er framleis behov for å styrkje dei grunnleggjande rettane for lhbt-personar og motverke diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

For å sikre ei god koordinering og forankring av arbeidet framover vil BLD, i samråd med andre departement, arbeide vidare med ein målretta og systematisk innsats frå 2015 på basis av oppdatert kunnskap og forsking. Lhbt-organisasjonar og andre relevante aktørar vil bli involverte i dette arbeidet.

Tiltak mot tvangsekteskap, kjønnslemesting og alvorlege inngrep i unges fridom

Regjeringa vil styrkje arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege inngrep i unges fridom. Departementet viser til delmål 4.3 for nærmare omtale.

Etnisitet

I 2014 starta departementet i samarbeid med andre departement og underliggjande verksemder eit arbeid med å samle ny kunnskap og tilrådingar vedrørande etnisk diskriminering. Dette arbeidet vil danne grunnlag for ein målretta og systematisk innsats mot etnisk diskriminering frå 2015.

Bufdir fekk i 2014 ansvar for å følgje opp direktoratsoppgåver knytte til arbeidet med å motverke etnisk diskriminering. Bufdir har frå før oppgåver knytte til nedsett funksjonsevne, kjønn og lhbt. I 2015 vil Bufdir bli involvert i dei fleste oppgåvene når det gjeld arbeidet mot etnisk diskriminering.

Departementet tek sikte på, saman med fleire andre departement, å initiere ei undersøking om nordmenns haldningar til jødar og andre etniske og religiøse minoritetar. Prosjektet vil starte opp i 2015. Bakgrunn for den nye undersøkinga er Senter for studier av Holocaust og andre livssynsminoriteter si studie frå 2012 som dokumenterte at det var utprega fordommar og skepsis mot mellom anna jødar, muslimar og rom i Noreg. Det kan vere behov for ei ny undersøking, mellom anna for å sjå om dette har endra seg over tid

Nedsett funksjonsevne

Regjeringa vil følgje opp oppmodingsvedtaket nr. 357 (2013–2014) om å setje ned eit utval som skal føreslå eigna og konkrete tiltak for å styrkje dei grunnleggjande rettane til personar med utviklingshemming.

Sjølvbestemming, rettstryggleik, kvalitet i opplæringa, deltaking i arbeid, gode og normaliserte bustadforhold og god helse og omsorg vil vere viktige innsatsområde for å oppnå dei politiske måla. Gjennomføring av politikken krev koordinert innsats innanfor ulike sektorar. Regjeringa vil føre vidare Informasjons- og utviklingsprogrammet for menneske med utviklingshemming. Bufdir vil ha ei sentral rolle i arbeidet med å oppdatere og følgje opp både informasjons- og utviklingsprogrammet og tiltaka i stortingsmeldinga.

Regjeringa si visjon er eit samfunn der alle kan delta. Regjeringa vil arbeide vidare for eit universelt utforma samfunn. Det er difor sett i gang eit arbeid for å utvikle ein handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden 2015–2019. Planen skal ha hovudvekt på IKT og velferdsteknologi. Det blir innhenta synspunkt frå fagmiljø og organisasjonar gjennom breie innspelsprosessar. Planen utarbeidast i samarbeid med andre aktuelle departement. Stortinget har oppmoda regjeringa, jf. oppmodningsvedtak nr. 106, 5. desember 2012, om å leggje fram eit forslag til ein framdriftsplan for å nå visjonen om eit universelt utforma samfunn fram mot 2025. Regjeringa vil vurdere korleis dette eventuelt kan følgjast opp.

I 2015 vil Deltasenteret jobbe vidare med å innhente og utvikle kunnskap om universell utforming, og i tillegg halde oversikt over status og framdrift innan universell utforming i samfunnet. Deltasenteret vil òg prioritere å trekkje fleire internasjonale erfaringar heim til norske aktørar, i tillegg til å bringe norske erfaringar ut til våre nordiske og europeiske samarbeidspartnarar.

På oppdrag frå BLD er Bufdir i gang med å etablere eit system for dokumentasjon av levekåra til menneske med nedsett funksjonsevne.

I samband med rapporteringa på FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne kan det sivile samfunnet sende inn ein skuggerapport som alternativ til den statlege rapporten. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil få i oppdrag å koordinere arbeidet med ein skuggerapport i samarbeid med dei andre organisasjonane for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet vil i 2015 gi tilskot til arbeidet med skuggerapporten.

Delmål 4.2 Eit godt og effektivt handhevingsapparat

Under dette delmålet blir det gjort greie for handhevingsapparat på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet. Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda handhevar mellom anna lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, likestillingslova, lov om etnisk diskriminering og diskriminerings- og tilgjengelova.

Resultatrapport 2013/2014

Likestillings- og diskrimineringsombodet

I 2013 fekk Likestillings- og diskrimineringsombodet 1 448 spørsmål om rettleiing og 187 klagesaker. Dei fleste som tek kontakt med ombodet, opplever at dei blir urettferdig behandla på grunn av kjønn eller funksjonsevne. Dei fleste sakene gjeld diskriminering i arbeidslivet, etterfølgd av saker om forhold knytte til privat og offentleg vare- og tenesteyting, og om forskjellsbehandling i møte med offentleg forvalting.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Nemnda fekk 51 nye saker til behandling frå Likestillings- og diskrimineringsombodet i 2013. I tillegg fekk nemnda ei oppmoding om å gjere om eit tidlegare vedtak frå nemnda. Totalt fekk dermed nemnda 52 saker i 2013.

Det blei halde 11 møte og behandla til saman 55 saker i nemnda i 2013. Budsjettet for 2014 blei auka med 220 000 kroner samanlikna med budsjettet for 2013 for å dekkje inn kostnader med fleire møte i nemnda.

Organiseringa av nemnda vart endra med verkning frå og med 1. januar 2014, jf. Prop. 88 L (2012–2013). Endringane inneberer mellom anna at antall medlemmer i nemnda er økt fra 12 til 16 (10 ordinære medlemmer og seks varamedlemmer), jf § 5. Hensikten med omorganiseringen var å effektivisere nemndas saksbehandlingskapasitet.

Strategiar og tiltak for 2015

For at diskrimineringslovgivinga skal vere effektiv, er det sentralt at handhevingsapparatet har nødvendig gjennomslagskraft. Dette er eit viktig spørsmål i samband med arbeidet med ei ny, felles likestillings- og ikkje-diskrimineringslov. Departementet har sett i gang ei utgreiing av handhevingsapparatet. Arbeidsforskingsinstituttet skal vurdere kva endringar som eventuelt må gjerast, mellom anna med saksbehandlingsforma, samansetjinga og ressursane i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, for å leggje til rette for at krava til rettstryggleik blir følgde dersom nemnda skal få avgjerdsmakt i saker om seksuell trakassering og avgjerdsmakt til å gi oppreisning. Utgreiinga skal leverast til departementet i desember 2014, og resultata vil bli vurderte i samband med arbeidet med ei ny ikkje-diskrimineringslov.

Delmål 4.3 Offentlege tenester tilpassa mangfaldet i befolkninga

BLD har det overordna samordningsansvaret i politikken retta mot barn og unge, likestilling og ikkje-diskriminering og integrering av innvandrarar og barna deira. Den enkelte sektorstyresmakta har det faglege ansvaret for å utvikle offentlege tenester innan eigen sektor som er tilgjengelege, tilpassa behova til brukarane og av ein kvalitet som er i tråd med det den enkelte har krav på. Offentlege styremakter har eit sjølvstendig ansvar for å sikre at kvaliteten på tenestene er tilpassa behova til brukarane, og at dei er tilgjengelege for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn.

Strategiar og tiltak under dette delmålet blei omtalte under delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna og delmål 4.1 Gode verkemiddel mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapport 2013/2014

Likestilling og ikkje-diskriminering

Bufdir fekk i 2013 i oppgåve å utvikle eit system for dokumentasjon av levekåra og livssituasjonen til personar med nedsett funksjonsevne. I 2014 har Bufdir utvikla dokumentasjonssystemet til også å gjelde dei andre diskrimineringsgrunnlaga. Dette inkluderer vurdering av eksisterande indikatorar, og utvikling av eventuelle nye indikatorar for alle grunnlaga. Indikatorane bør så langt som mogleg også reflektere relevante indikatorar som Noreg rapporterer på i internasjonal samanheng, spesielt til FN. Bufdir må sikre god tilgjengelegheit til dei dataa som blir utarbeidde. Frå 2014 har Bufdir hatt ansvaret for å følgje opp rammeavtala mellom BLD og SSB om koordinering av likestillingsrelatert statistikk.

Likestillings- og diskrimineringsombodet gjennomførte i 2013–2014 prosjektet Ein likeverdig skule for alle. Eit delprosjekt har handla om kvifor ein likeverdig skole for barn med rombakgrunn framleis er ei utfordring i Noreg, og korleis offentlege styresmakter kan oppfylle retten deira til likeverdig opplæring. Gjennom prosjektet har skolemyndigheitene fått auka innsikt i korleis diskriminering går føre seg i skolen. Elevane på åttande trinn har gjennom workshops fått auka kunnskap om kva diskriminering er, om kva rettar dei har, og kvar dei kan søkje hjelp dersom dei meiner at dei blir diskriminerte.

Innvandrarar og barna deira

Kunnskap

Det er eit mål at offentlege tenester skal være tilpassa behova i befolkninga. Ein føresetnad for dette er god kunnskap om endringane i samfunnet og om behova til befolkninga. BLD har i 2013 vidareført samarbeidet med SSB om utvikling og vedlikehald av statistikk og analysar om migrasjon, integrering og levekår.

BLD støttar:

• programmet for forsking på Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i regi av Noregs forskingsråd

• program for forsking og sivilsamfunn og frivillig sektor

• Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet

• Transatlantic council on Migration

• programmet Kjønnslemlesting i norsk kontekst hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Mål for integrering er eit indikatorverktøy for å syne utvikling over tid på sentrale område for innvandrarar i Noreg. Dette verktøyet er viktig for å samordne integreringspolitikken. Formålet er å forankre det ansvaret styresmaktene har for integrering på eigne område. Det er åtte departement som er med i ordninga, og kvart departement rapporterer på sine indikatorar i eigen budsjettproposisjon. Den samla rapporteringa er å finne i del III i BLD sin proposisjon.

Arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av unges fridom.

Regjeringa har ei rekke tiltak på området tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av unges fridom. Viktige tiltak er minoritetsrådgivarar på ungdomsskolar og vidaregåande skoler, integreringsrådgivarar ved utanriksstasjonane, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting og innføring av regionale koordinatorstillingar ved IMDis regionkontor. I tillegg er det utvikla ein app, #meg, som er ein app til hjelp for ungdom som er i fare for, eller som blir utsett for, tvangsekteskap i Noreg og i utlandet. Rapport om Transnasjonal oppvekst utarbeidd av institutt for samfunnsforsking bidrar med viktig innsikt til dette arbeidet.

Bruk av tolk

Alle fagstyresmakter har ansvar for å sikre god kommunikasjon og at alle i befolkninga får del i tenestetilbodet. Bruk av tolk vil i mange tilfelle vere nødvendig for å ta vare på rettstryggleiken til brukarane, og for at det offentlege skal kunne utføre oppgåvene sine. IMDi er nasjonal fagstyresmakt for tolking i offentleg sektor. Årlege kartleggingar utført av IMDi viser eit stort underforbruk av tolk i offentleg sektor samanlikna med behovet. Relativt ofte blir slektningar og barn nytta som tolk, og fleire etatar manglar rutinar for å kontrollere kvalifikasjonane til tolken. Eit lovforslag som skal hindre bruk av barn som tolk, er sendt på høyring.

IMDi samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har ansvaret for statsautorisasjonsordninga for tolkar, for å sikre at utdanningstilbodet er tilpassa det behovet samfunnet har for tolkar i ulike språk.

Tolkeutdanning og ei autorisasjonsordning skal medverke til å sikre kvaliteten på tolketenester. Eit nasjonalt tolkeregister drive av IMDi skal gjere tilgangen på tolkar enklare. Tolkeregisteret har 1218 tolkar i 65 språk per 30. juni 2014. Av desse er 64 prosent i dei tre høgaste kvalifikasjonskategoriane, mot 60 prosent ved utgongen av 2013.

Områdesatsing og gratis kjernetid i barnehagar

I nokre område med store og samansette levekårsutfordringar går stat og kommune saman om ein ekstra innsats: Groruddalen, Søndre Nordstrand og Indre Oslo Aust i Oslo, og Drammen, Saupstad i Trondheim og Årstad i Bergen.

For Groruddalen har staten og Oslo kommune inngått ein avtale for perioden 2007–2016 om ei brei og heilskapleg satsing for å betre miljø- og levekår. BLD har det overordna ansvaret for staten sin innsats på felta oppvekst, utdanning, levekår, folkehelse, kulturaktivitetar og inkludering.

I 2014 blei det sett av om lag 59 mill. kroner frå staten til ekstraordinære tiltak til dette.

Staten og Oslo kommune har òg inngått ein intensjonsavtale om Handlingsprogram Oslo Sør for perioden 2008–2017. Dette er eit forpliktande samarbeid for å betre oppvekst- og levekåra i bydel Søndre Nordstrand. Staten har gitt i underkant av 18 mill. kroner i ekstraordinære midlar til dette handlingsprogrammet i 2014. Støtte til skoleutviklingsprosjektet kjem i tillegg. Også i Handlingsprogram Oslo Sør har ein arbeidd med barn og oppveksttiltak, særleg når det gjeld språk og skole, og med styrking av foreldrerolla, i tillegg til auka deltaking i arbeidslivet og frivillige aktivitetar. Folkehelsetiltak har vore retta mot innvandrarbefolkninga i bydelen og har fokusert på betre kosthald og fysisk aktivitet.

I 2014 har staten og Oslo kommune samarbeidd om ein særleg innsats for indre Oslo aust. Staten bidrog med om lag 25 mill. kroner. Løyvinga er fordelt over budsjetta til fleire departement. Satsinga har omfatta nærmiljøtiltak og tilskot til bustad-, by- og områdeutvikling, tilskot til helsetenester, sosiale tenester og integreringstiltak. På BLDs budsjett blei det gitt 1,85 mill. kroner til tiltak som bidreg til at bebuarar med innvandrarbakgrunn i området får betre sjanse til å bruke ressursane sine og bidra til fellesskapet. Det er også gitt midlar til ferie- og fritidsaktivitetar frå den nasjonale tilskotsordninga mot barnefattigdom. I 2014 er det òg gitt 7 mill. kroner til ei områdesatsing i Fjell i Drammen over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Staten har sidan 2006 finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i nokre utvalde område med ein stor prosentdel barn med innvandrarbakgrunn. Hovudformålet med forsøket er å førebu barn på skolestart ved å medverke til sosialisering og betre kunnskapen i norsk hos barn med minoritetsspråkleg bakgrunn. Forsøket er òg eit viktig tiltak i områdesatsingane.

Fram til august 2014 innebar forsøket at alle barna i aktuelle årskull i områda fekk tilbod om gratis opphald i barnehage 20 timer i veka. Målgruppa har hovudsakleg vore fire- og femåringar. I barnehagen får barna systematisk språkstimulering, og foreldra får tilbod om språkopplæring og foreldrerettleiingsprogram. I 2014 omfatta forsøket seks bydelar i Oslo (dei fire bydelane i Groruddalen og bydelane Søndre Nordstrand og Gamle Oslo), to område i Drammen (Fjell og delar av Strømsø) og tre skolekrinsar i Årstad i Bergen.

Gratis kjernetid har medverka til at barnehagedeltakinga har auka i forsøksområda. I Oslo, som har hatt forsøket lengst, har nesten alle som begynner på skole, gått i barnehage. Førebelse resultat frå ei evaluering frå SSB viser ein positiv effekt av forsøket på skoleresultat i første klasse for elevar med innvandrarbakgrunn, særleg i norsk og særleg for jenter. Evalueringa av forsøket skal vere ferdig mot slutten av 2014.

Frå august 2014 blei det sett i gang prøveprosjekt med å målrette forsøket mot familiar med låg inntekt i bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Fleire aldersgrupper blei da innlemma i forsøket. Samtidig blei det innført krav om at foreldra til barn i forsøket skal delta i aktivitet. Forsøka i bydelane i Groruddalen og i Søndre Nordstrand blir førte vidare utan endringar i den perioden områdesatsingane varer.

Hausten 2013 starta regjeringa eit forsøk med gratis deltidsplass i skolefritidsordninga. Formålet med forsøket er å sjå om gratis aktivitetsskole kan gi elevar betre føresetnader for å lykkast i skolen, og om det kan føre til at skolekrinsen blir meir attraktiv. Forsøket blir gjennomført for elevar på 1.–4. trinn på Mortensrud skole med gratis deltidsplass i aktivitetsskolen, som ein del av Handlingsprogram Oslo Sør. Skolen rapporterer at deltakinga i aktivitetsskulen har auka frå 30 til 87 prosent, og at samarbeidet med foreldra er betre. Forsøket blir gjennomført i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og er planlagt avslutta i 2017.

Strategiar og tiltak for 2015

Offentlege tenester må vere tilpassa behova til befolkninga. Dersom tilgangen til og kvaliteten på tenestene er godt tilpassa brukarane, kan dei medverke til sosial utjamning og rettferdig fordeling. Dei enkelte fagstyresmaktene har ansvar for tenestetilboda til alle innanfor sitt område.

Oppgåver knytte til arbeidsliv, barnehage, skole og utdanning, helse og bustad ligg innanfor ansvarsområda til andre departement. BLD skal medverke til at fagstyresmaktene tek hand om det ansvaret dei har i likestillingspolitikken, barne- og ungdomspolitikken og integreringspolitikken.

Likestilling og ikkje-diskriminering

I 2013 fekk Bufdir i oppdrag lage eit kompetansehevingsopplegg for å styrkje kompetansen til kommunar og andre sektorstyresmakter når det gjeld likestilling og ikkje-diskriminering. Arbeidet med kompetanseheving har eit langsiktig perspektiv og skal halde fram i 2015. Bufdirs arbeid med å utvikle indikatorar og dokumentasjon når det gjeld likestilling og ikkje-diskriminering, har òg eit langsiktig perspektiv òg skal halde fram i 2015.

God kunnskap er viktig for å fremme deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne. Bufdir har etablert eit system for å dokumentere levekåra og livssituasjonen for menneske med nedsett funksjonsevne. Målet er å medverke til betre kunnskap om måloppnåing og effekten av verkemidla som er etablerte på området. Bufdir arbeider også for å byggje opp kompetanse i ulike delar av forvaltinga og tenesteapparatet om dei verdiane og måla som ligg til grunn i politikken for menneske med utviklingshemming.

Barnevern

Alle barn og unge i barnevernet skal ha same moglegheiter på alle område i livet som andre. Barnevernet må ha eit mangfaldsperspektiv for å dekkje dei ulike behova. Dei tiltaka som blir utvikla og sette i verk i statleg eller kommunalt barnevern, skal gi god hjelp til alle barn og foreldre.

BLD vil i 2015 leggje vekt på å styrkje barnevernet med utgangspunkt i eit brukarperspektiv. Det inneber at:

• tilgangen til og kvaliteten på tenestene må tilpassast historia, situasjonen og behova barna har, slik at dei kan meistre livet sitt og utvikle evnene sine

• barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, får rett hjelp og omsorg til rett tid

• barnevernstenestene for barn og ungdom må vere godt samordna

• barnevernet må høyre barn og aktivt gi dei høve til å medverke i si eiga sak

• barnevernet betrar tilbodet til foreldre etter omsorgsovertaking, og gir betre støtte til foreldra under samvær med barna.

Vidare vil mellom anna arbeidet med å rekruttere fleire fosterfamiliar frå grupper som i dag er underrepresenterte, som minoritetar, halde fram.

Departementet viser til programkategori 11.20 for meir informasjon om dette arbeidet.

Innvandrarar og barna deira

Departementet legg stor vekt på å underbyggje politikk og tiltak som gjeld innvandrarar og barna deira, med god og påliteleg kunnskap. Dette er ein føresetnad for at BLD skal ta hand om samordningsansvaret for integreringspolitikken på ein god måte, men òg for at fagdepartementa skal kunne ta hand om ansvaret sitt. Samarbeidet med SSB om statistikk som gjeld innvandring, integrering og levekår blant innvandrarar og barna deira, vil bli ført vidare. Forskingsprogramma Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017, Konsortium for forsking om terrorisme og internasjonal kriminalitet, og Transatlantic Council on Migration og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) vil få støtte.

Kunnskapsinnsatsen i 2015 skal aukast. Regjeringa vil gi SSB i oppdrag å gjennomføre ei ny stor undersøking om levekår blant innvandrarar.

Regjeringa fører vidare indikatorverktøyet Mål for integrering. BLD vil jobbe vidare med å utvikle indikatorane saman med dei andre departementa.

Regjeringa vil styrke arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av unges fridom, og dei ulike tiltaka vil bli følgjeevaluert. I 2015 blir det ein auke i talet på plassar ved bu- og støttetilbodet for personar utsett for tvangsekteskap. Departementet vil arbeide med vidareutvikling av appen #meg, kompetanseheving spesielt retta mot personalet i krisesentra, til forsking samt til å betre det nordiske samarbeidet på området.

Arbeidet for at likeverd og rettsvern i offentleg tenesteyting ikkje skal svekkjast av språkbarrierar vil bli ført vidare. Tilgang på kvalifiserte tolkar medverkar til å styrkje rettstryggleiken til individet. Det langsiktige målet er at flest mogleg av tolkane i Nasjonalt tolkeregister skal ha statsautorisasjon og tolkeutdanning.

Det er viktig med gode system for rekruttering og kvalifisering for å møte behovet for tolkar i framtida. Det er òg viktig at offentleg sektor ha kunnskap om bruk av tolk. Styresmaktene og kommunane har eit sjølvstendig ansvar for å utvikle gode rutinar for bestilling, betaling og bruk av kvalifisert tolk. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har utvikla eit kursopplegg for kommunikasjon via tolk. Målet er at HiOA skal kunne gi eit permanent opplæringstilbod for tilsette i offentleg sektor.

Regjeringa føreslår å omprioritere 1,2 mill. kroner for å leggje til rette for at fleire kan kvalifisere seg i tospråklig sjekk for potensielle tolkar og i tolkens ansvarsområde.

Eit offentlig utval la hausten 2014 fram forslag til korleis offentlege tenesteytarar på ein effektiv måte kan organisere bruken av tolk i tenesteytinga si. Denne vil liggje til grunn for vidare arbeid på tolkefeltet. Sluttføring av arbeidet for ei lovregulering som hindrar bruk av barn som tolk vil stå sentralt i arbeid for betre bruk av tolk i offentleg tenesteyting. Tolk skal ikkje brukast som erstatning for krav til den enkelte om å lære seg norsk.

Enkelte område i større byar har særskilde utfordringar knytte til dårlege levekår. Personar med innvandrarbakgrunn er ofte overrepresenterte i desse områda. Områdesatsing skal medverke til å betre levekåra ved å sjå fleire verkemiddel i samanheng og til å skape synergieffektar av statlege og kommunale midlar. Regjeringa fører vidare områdesatsingar i Groruddalen, i bydel Søndre Nordstrand og i indre Oslo aust, i tillegg til områderetta tiltak i Drammen og Bergen.

For å leggje til rette for at barn som ikkje har norsk eller samisk som morsmål, skal meistre norsk så godt som mogleg ved skolestart, ønskjer regjeringa framleis å stimulere til auka deltaking i barnehage i nokre område som har ein stor prosentdel barn med innvandrarbakgrunn. I 2015 vil regjeringa styrkje forsøket med gratis kjernetid i barnehage med 20 mill. kroner. Regjeringa vil føre vidare prøveprosjektet som blei sett i gang hausten 2014 med å målrette forsøket mot familiar med låg inntekt i bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Det er òg innført krav om at foreldra til barn i forsøket skal delta i aktivitet.

Forsøket med gratis deltidsplass i aktivitetsskolen, som ein del av Handlingsprogram Oslo Sør, blir ført vidare.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.10 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på postgrupper

Programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge

Hovudmål og prioriteringar

Eit overordna mål for barne- og ungdomspolitikken er å gi barn og unge gode og trygge oppvekst- og levekår. Sentralt står arbeidet for å verne barn mot omsorgssvikt og overgrep, motverke marginalisering, bidra til å jamne ut skilnader i levekår og moglegheiter og fremme medverknad og deltaking for barn og unge på ulike område i samfunnet.

Departementet har ansvar for utforminga og samordninga av den generelle barne- og ungdomspolitikken. Analyser og val av verkemiddel skjer i samspel med ulike departement, andre statlege styresmakter, kommunesektoren og frivillige organisasjonar.

Departementet har òg eit ansvar for å følgje opp FNs barnekonvensjon om barnerettane. Å gi barn og ungdom rett til deltaking, mellom anna i frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, er noko Regjeringa legg vekt på.

Mange barn og unge veks opp i større byar og omlandskommunane deira. Her er det fleire som har dårlege oppvekst- og levekår enn i resten av landet. Regjeringa ønskjer derfor å auke støtta til tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner. Dette er eit ledd i arbeidet med å betre levekåra for sosialt og økonomisk vanskelegstilte barn og unge.

Regjeringa ønskjer å vidareutvikle samarbeidet på tvers av departementa for å motverke barnefattigdom og uheldige konsekvensar av fattigdom blant barn og unge. Ei rekkje tiltak er satt i gang og vil inngå i arbeidet med å utvikle ein samla strategi mot barnefattigdom. I arbeidet med strategien vil ein byggje på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti, Fremstegspartiet og Høgre.

Den nasjonale tilskotsordninga mot barnefattigdom inngår i regjeringa si samla satsing mot barnefattigdom. Offentlege og private instansar, bydelar, frivillige organisasjonar og ungdomsgrupper kan søke om midlar gjennom ordninga. Tilskotsordninga skal bidra til at barn og unge som lever i fattige familiar kan delta i fritidsaktivitetar og til at familiane kan få tilgang til ferieopplevingar.

Vald og overgrep er ein alvorlig trussel mot barns grunnleggande rettar. Regjeringa vil opprette ei ny tilskotsordning til tiltak for valdsutsette barn. Det er eit stort behov for tiltak for desse barna, og da særleg tiltak som kan bidra til betre meistring av kvardagen. Målet med den nye tilskotsordninga er å gi støtte til etablering og drift av tiltak som kan auke livskvaliteten for barn som har blitt utsett for vald. Tilskotsmottakar kan være stiftingar, frivillige organisasjonar og andre aktørar.

Regjeringa arbeider med ei melding til Stortinget om familiepolitikken. I arbeidet med meldinga har ein som utgangspunkt at det må vere ei tydeleg kopling mellom familie- og oppvekstpolitikken, jf. omtale under Hovudmål og prioriteringar under programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering.

BLD har som oppgåve på barnevernsfeltet å leggje til rette for likeverdig tenesteyting i heile landet, rettstryggleik, legitimitet og varetaking av mangfald. Dei barna som har behov skal få rett hjelp til rett tid og dei skal møtast av barneverntilsette med høg kompetanse.

Hovudoppgåva til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, får rett hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Dette inneber at barnevernet må ha eit godt samarbeid med andre tenester.

Talet på barn som får hjelp frå barnevernet, har auka over fleire år. Tidleg innsats og foreldrestøttande tiltak er viktig for å forebyggje omsorgsovertakingar. Kommunane har sett i verk førebyggjande tiltak og auka ressursbruken i barnevernet. Talet på barn med behov for hjelp aukar framleis. Det er viktig at kommunane prioriterar ressurser til dette området. Regjeringa føreslår derfor å oppretthalde øyremerkinga av dei kommunale stillingane i barnevernet i 2015. Regjeringa føreslår vidare å styrkje det statlege barnevernet med 150 mill. kroner i 2015.

Fosterheimsområdet står overfor store utfordringar. BLD vil derfor sørgje for ein brei gjennomgang av politikken på dette området, og vil innan utgangen av 2015 legge fram ei melding til Stortinget om fosterheimsomsorgen.

Barn av minoriteter utgjer en stor og voksende andel av barna i barnevernet, og det er viktig å innhente mer kunnskap om dette temaet. Regjeringa vil derfor setje i gang forsking om minoritetsbarn i norske fosterhjem i 2015.

BLD har sett i gang ei evaluering av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som skal vere ferdig i 2015. Formålet er å få meir kunnskap om fylkesnemndene fungerer etter intensjonen og med særleg merksemd på ressursbruk, organsering og rettstryggleik.

BLD sette hausten 2014 ned eit lovutval som skal gå gjennom barnevernlova. Målet er å tilpasse regelverket til den generelle samfunns- og kunnskapsutviklinga som har funne stad etter at barnevernlova trådde i kraft for over 20 år sidan.

Barn og unge med tiltak frå barnevernet gjer det ofte mindre bra i skole- og utdanningssamanheng enn andre. Å lykkast i skolen er ein av dei enkeltfaktorene som har størst betyding for eit godt vaksenliv. Regjeringa meiner at barn i barnevernet skal ha dei same moglegheitene til å utvikle evnene sine som andre barn, og vil halde fram satsinga frå 2014 på dette området.

Regjeringa legg opp ei ny ansvarsdeling mellom det kommunale og det statlege barnevernet, der kommunane gis eit større fagleg og økonomisk ansvar for barnevernet. Regjeringas ambisjon er eit betre barnevern som gjør at fleire barn får rett hjelp til rett tid. Departementet har starta arbeidet med strukturendringar og tek sikte på å prøve ut ny organisering i form av forsøksverksemd i eit lite utval av kommunar med oppstart i 2016.

Mål

For 2015 blir desse måla prioriterte:

Delmål 5.1 Like moglegheiter til deltaking for alle barn og unge

Regjeringa vil at alle barn og unge skal ha like moglegheiter til deltaking i samfunnet. Det er òg viktig at barn og unge blir sikra høve til deltaking og innverknad, både i samfunnet og i eigne liv. Regjeringa vil leggje vekt på at fleire kommunar arbeider for brei medverknad for barn og unge. For å nå målet er det viktig at barn og ungdom får gi og motta informasjon på sine premissar.

Resultatrapporteringa for dette delmålet tek utgangpunkt i delmål 5.1 Høgt kunnskapsnivå og god kompetanse om barn og unge, delmål 5.2 Deltaking og like moglegheiter for alle barn og unge og delmål 5.4 Makt og påverknad for barn og unge i Prop. 1 S (2012–2013) og i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapport 2013/2014

Godt samarbeid om innsats for barn og unge

Samarbeidet mellom departementa om ein gjennomgåande politikk for barn og unge blei ført vidare gjennom ulike politiske forum, samarbeidsgrupper og arbeid med mellom anna handlingsplanar, felles strategiar og forskings- og utviklingsarbeid. Publikasjonen Satsing på barn og ungdom, som gir eit oversyn over mål- og innsatsområde i statsbudsjettet, kom ut i februar 2013 og februar 2014.

BLD har i 2013, saman med Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, løyvt midlar til Fylkesmannen i Troms for å formidle Sjumilssteg-modellen til fleire fylkesmenn. Mange fylke har så langt sett i verk eller vurderar å setje i verk Sjumilssteget eller liknande program.

Stimulere til målretta forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BLD har gitt midlar til Noregs forskingsråd gjennom forskingsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon. I 2013 løyvte programmet midlar på til saman 50 mill. kroner til seks nye prosjekt. Til saman består porteføljen av 60 prosjekt. Det er òg løyvt midlar til ulike forskingsmiljø til oppdrag og undersøkingar.

Departementet har ført vidare samarbeidet med Kulturdepartementet og gitt midler til forskingsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Samarbeidet blei ført vidare gjennom forskingsprogrammetsom starta hausten 2013. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeida aktuell statistikk om barn og ungdom.

Trygg bruk av digitale medium

Departementet tek del i ei tverrdepartemental kontaktgruppe for å fremme barn og ungdom sine interesser og behov i utviklinga av informasjonssamfunnet. Arbeidet har vore forankra i EUs program Sikrare Internett (2009–2013). BLD vil, saman med andre aktuelle departement, føre arbeidet vidare.

BLD tek del i den tverrdepartementale tiltaksplanen Barn, unge og Internett. Her blir haldningar til og bruk av Internett hos barn og foreldre jamleg kartlagde, og desse undersøkingane er saman med anna kunnskapsgrunnlag viktige for tiltaks- og politikkutviklinga på området. Tiltaksplanen er ein del av Trygg bruk-senteret, som blir koordinert av Medietilsynet. Nettsidene deira (tryggbruk.no) er utvikla til nytte for barn, foreldre og skole.

Det er utbetalt tilskot til organisasjonen Barnevakten til informasjonsarbeidet deira i foreldremøte i barnehagar og skolar om barn og digitale media.

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom i større bysamfunn

Forvaltinga av tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blei i 2013 overført til Bufdir. Ordninga omfattar 23 bykommunar og 8 prioriterte bydelar i Oslo. I 2013 var løyvinga til ordninga på om lag 64,3 mill. kroner.

33 tiltak fekk midlar til etablering eller utvikling av opne møteplassar. Midlane er nytta til tiltak og prosjekt retta mot ungdom i alderen 10–20 år med særskilte behov og utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Tilskotsordninga bidreg til å skape opne og inkluderande fritidstilbod til barn og ungdom i kommunane/bydelane. Dette er fritidstilbod som ikkje stiller krav til spesifikke ferdigheiter, og som har låg eller inga eigenbetaling for ungdommane.

Informasjon til barn og ungdom

For styresmaktene er det viktig å leggje til rette for ein samla og lett tilgjengeleg informasjon til barn og unge. Nettstaden ung.no, som blir drifta av Bufdir, tilbyr ungdom mellom 14 og 20 år informasjon om det dei lurer på. Nettstaden medverkar òg til å gi barn og unge sine rettar og interesser på informasjons- og medieområdet. Ung.no skal vere den nettstaden offentlege instansar bruker for å nå ut til ungdom. I tillegg til formidling av informasjon har ung.no ei gratis spørsmålsteneste der barn og ungdom kan få svar direkte frå fagfolk i hjelpeapparatet. Ung.no har stadig fleire brukarar. I 2013 var det 7,2 millionar besøk på sida, mot 4,9 millionar i 2012.

Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering

BLD har teke del i arbeidet med handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar, handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, som blei lagt fram i desember 2010. BLD har òg ansvar for fleire tiltak i Gode krefter – kriminalitetsforebyggende handlingsplan (2009–2012). Alle BLD sine tiltak i handlingsplanen er gjennomførte eller sette i gang. Utsette unge er ei viktig målgruppe i begge handlingsplanane. Det er i 2014 sett i gang eit arbeid med ein opptrappingsplan for rusfeltet, der BLD deltar. Opptrappingsplanen skal vere retta mot brukarane og deira nærmaste og deira behov.

Modellkommuneforsøket i regi av Bufdir er ein del av regjeringa sine tiltak for barn av psykisk sjuke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Målet er å utvikle gode modellar for tidleg intervensjon, førebyggjande tiltak og heilskapleg, systematisk og langsiktig oppfølging av barn i denne målgruppa. 26 kommunar deltek og prøver ut sine modellar.

Modellkommunane blei i 2013 gitt i oppdrag å utarbeide utkast til ein formalisert modell for tidleg intervensjon og heilskapleg, systematisk oppfølging for målgruppa. Dei mellombelse erfaringane viser gode resultat. Modellkommuneforsøket blir avslutta i 2014.

BLD er partnar i Manifest mot mobbing (2011–2014) og har arbeidd særskilt med mobbing i fritidsmiljøa. Interesseorganisasjonen Ungdom og Fritid har våren 2014, med støtte frå Bufdir, arrangert to nasjonale fagdagar for ungdomsarbeidarar om arbeid mot mobbing.

BLD har gjennom tilskotsordninga Mangfold og inkludering støtta opp om lokale ungdomsprosjekt som legg vekt på mangfald, haldningar og nye former for deltaking. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har ansvaret for ordninga. Målgruppa for ordninga er frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, fritidsklubbar, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø. Det blei òg lagt ekstra midlar til ordninga Mangold og inkludering i revidert nasjonalbudsjett 2014, for å sette eit særskilt fokus på tiltak som førebyggjer radikalisering og valdeleg ekstremisme.

Stortinget gav hausten 2013 ei tilleggsløyving på 15 mill. kroner for å styrkje arbeidet med det rusfrie tilbodet til barn av rusmiddelavhengige foreldre i 2014. 1 mill. kroner er øyremerkte pilotprosjektet FRI i regi av Kirkens Bymisjon, som følgjer opp kriminelle rusmiddelavhengige etter soning og hjelper dei med kontakt og samvær med barna sine. 5 mill. kroner er øyremerkte til Barnas stasjon, som blir driven av Blå Kors Norge seks stader i landet. Barnas stasjon er ein møtestad for småbarnsforeldre som har rusrelaterte problem og/eller psykiske vanskar, og som har barn i alderen 0–6 (8) år. Dei resterande 9 mill. kronene er lagt inn i tilskotsordninga mot barnefattigdom, som mellom anna inkluderer tiltak retta mot barn av rusmiddelavhengige.

Eit inkluderande oppvekstmiljø og like levekår for alle grupper barn og ungdom

Departementet har ført vidare den særskilte innsatsen for ungdom som står utanfor opplæring og arbeidsliv, gjennom Losprosjektet, som starta hausten 2010. Losprosjektet blei avslutta i 2013, men departementet har oppretta ei ny tilskotsordning i 2014, Støtte til oppfølgings- og losfunksjonar for ungdom. Bufdir forvaltar ordninga, og 28 kommunar fekk støtte i 2014. Gjennom ordninga skal ungdom i alderen 14–23 år få ein kontaktperson, ein los, som skal følgje dei opp og hjelpe dei med å gjere seg nytte av tilbod dei får i skolen eller frå andre instansar. I 2011 sette BLD i gang eit forskingsprosjekt for å evaluere måloppnåinga i Losprosjektet. Evalueringa blei ferdig hausten 2014.

For å styrkje kommunane og fylkeskommunane sitt arbeid med utsette barn og unge under 24 år har Kunnskapsdepartementet innleidd eit samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, BLD og Helse- og omsorgsdepartementet. Samarbeidet skal avdekkje felles utfordringar og fremme felles tiltak og strategiar for betre oppfølging av utsette barn og unge. Det overordna målet for samarbeidet er auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Arbeidet skal sjåast i eit oppvekstperspektiv, og skal begynne allereie ved barnehagealder. Departementa har gitt eit felles koordinert oppdragsbrev til sine direktorat. Oppdraget skal leie fram til faglege tilrådingar om tverrfaglege innsatsar som kan bidra til at fleire lykkast i skolen og fullfører vidaregåande opplæring.

BLD har òg i 2013 støtta opp om arbeidet retta mot barn og unge med nedsett funksjonsevne. Det har vore halvårlege kontaktmøte med Unge funksjonshemmede, og organisasjonen har fått driftstilskot til nasjonalt og internasjonalt arbeid.

Brei deltaking frå barn og ungdom i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane

BLD støttar det nasjonale og internasjonale arbeidet til dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane gjennom tilskotsordninga for nasjonal og internasjonal grunnstønad. Midlane blir fordelte av Fordelingsutvalet. I 2013 var det ein nedgang i talet på organisasjonar som søkte om nasjonal grunnstønad. Det blei fordelt 98,9 mill. kroner i nasjonal grunnstønad til 89 organisasjonar. Vidare blei det fordelt 3,9 mill. kroner i internasjonal grunnstønad til 29 organisasjonar. Grunnstøtta bidrar til å leggje til rette for barn og ungdom si deltaking i barne- og ungdomsorganisasjonane. Det stimulerer til engasjement og medansvar nasjonalt og internasjonalt, og er med på å støtte organisasjonane som arena for medverknad og demokrati.

I tillegg fordelte Bufdir 10,6 mill. kroner i nasjonalt driftstilskot og 3,2 mill. kroner i internasjonalt driftstilskot til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede.

Departementet arrangerte òg i 2013 den årlege kontaktkonferansen for dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane.

BLD sende i juni 2014 ut på høyring endringar i forskrift om tilskot til barne- og ungdomsorganisasjonane. Det er føreslått enkelte justeringar i regelverket. Høyringsfristen var 30. september 2014.

Unges makt og deltaking

Utgreiinga Ungdom, makt og medvirkning (NOU 2011: 20) blei sendt ut på brei offentleg høyring våren 2012. Utvalet la fram 49 forslag for å styrkje ungdom si makt og deltaking i samfunnet, fordelte på 7 område. Departementet har vurdert tilrådingane frå utvalet i lys av fråsegnene frå 128 høyringsinstansar. Departementet har innleidd eit samarbeid med andre departement om oppfølging av enkelte av forslaga frå utvalet.

Barn som søkjer asyl

Som ein del av oppfølginga av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, har BLD sett i gang eit prosjekt som skal innhente meir kunnskap om livssituasjonen for barn som søkjer asyl, både barn som kjem til Noreg aleine, og barn som kjem saman med foreldre eller andre vaksenpersonar. NTNU Samfunnsforsking i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforsking og Høgskolen i Nord-Trøndelag har fått i oppdrag å utvikle og gjennomføre ei levekårsundersøking om barn i asylsøkjarfasen. Målet med undersøkinga er å identifisere og finne ut meir om korleis tenestene til barn i mottak og omsorgssenter fungerer, og korleis offentlege tenester, som barnehage, skole, helsetenester og barnevern, følgjer opp barn som søkjer asyl. Eit viktig mål med undersøkinga er å vurdere behovet for betre statistikk om situasjonen til desse barna. Det er òg eit krav at barna sjølve skal vere med i undersøkinga. Sentrale departement og direktorat deltek i styringsgruppa for prosjektet, og Bufdir har ansvar for gjennomføringa.

Strategiar og tiltak for 2015

Godt samarbeid om innsats for barn og unge

Samarbeidet mellom ulike departement om ein gjennomgåande politikk for barn og ungdom blir ført vidare. Departementet leier mellom anna ei samordningsgruppe for arbeidet med barn og unge som består av ulike departement og direktorat.

Departementa sitt kontaktforum for oppfølging av FNs konvensjonen om barnerettane vil i 2015 halde fram med tverrdepartementale møter for oppfølging av konvensjonen. Kontaktforumet vil vere viktig i arbeidet fram mot ei ny landrapportering som skal leverast i 2016.

Stimulere til målretta forsking, kompetansebygging og erfaringsformidling

BLD ser det som viktig å stimulere til forsking, kompetansebygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å gi ein god politikk for barn og ungdom. Deltaking i Noregs forskingsråd sitt forskingsprogram Velferd, arbeidsliv og migrasjon (2009–2018) blir ført vidare. Departementet tek sikte på deltaking saman med Kulturdepartementet i forskingsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017. BLDs støtte skal bidra til forsking spesielt om barn og unge og personar med minoritetsbakgrunn.

Informasjon og trygg bruk av digitale medium

Nettportalen ung.no, som blir drifta av Bufdir, vil bli ført vidare og skal vere den nettstaden offentlege instansar nyttar for å nå ut til ungdom.

Arbeidet med den tverrdepartementale tiltaksplanen Barn, unge og Internett, som Medietilsynet sitt Trygg bruk-senter har ansvar for, vil bli ført vidare i 2015. Organisering og finansiering avhenger av korleis EU-programmet CEF digital (Connecting Europe Facility) og det interdepartementale samarbeidet blir organisert i 2015. BLD vil i 2015 sjå på kunnskapsgrunnlaget som ligg til grunn for arbeidet mot nettmobbing blant barn og unge.

Organisasjonen Barnevakten har gjennom ei årrekkje, gjennom eit frivillig korps av føredragshaldarar, møtt foreldre i skuler og barnehagar med føredrag om barn, unge og mediebruk. Dei har motteke tilskot til sitt opplysingsarbeid.

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom i større bysamfunn

Tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil i 2015 innrettast mot opne møteplassar for barn og ungdom i dei mest utsette byane og bydelane i Noreg. Ordninga legg opp til ei utvikling av attraktive fritidstilbod som ikkje stiller krav til spesifikke ferdigheiter og som har låg eller inga eigenbetaling. Regjeringa føreslår å styrkje ordninga med 5 mill. kroner i 2015, som eit ledd i arbeidet med å betre levekåra for sosialt og økonomisk vanskelegstilte barn og unge i storbyane.

Ordninga blir forvalta av Bufdir og omfattar 23 kommunar og 8 prioriterte bydelar i Oslo. Målgruppa er barn og ungdom i alderen 10–20 år med spesielle behov, utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Målet er å medverke til å skape og utvikle opne møteplassar for målgruppa og bidra til deltaking for barn og ungdom som i liten grad tek i bruk eksisterande kultur- og fritidstilbod.

Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering

Innsatsen for å motverke vald, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk i barne- og ungdomsmiljøa blir ført vidare. Gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil det òg i 2015 bli gitt støtte til tiltak som har som mål å motverke slike negative trekk i ungdomsmiljøa.

BLD skal samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet og andre departement om ein ny opptrappingsplan for rusfeltet. Modellkommuneforsøket skal være ferdig evaluert i 2014. Evalueringa vil danne grunnlag for ei vidare utvikling av arbeidet med å fange opp barn av rusmisbrukande og/eller psykisk sjuke foreldre så tidleg som mogleg. Forsøket har vore drive i 27 kommunar, og formålet er å finne fram til gode, tverrfaglege samarbeidsmodellar og tiltak for målgruppa.

Forsking viser at vald kan skape tilknytingsskadar hos barn og er ein sentral årsak til utvikling av alvorlege helseproblem. Ein vesentlig del av dei som er blitt utsette for vald i barndommen blir avhengige av offentlege stønadsordningar som vaksne. Mange valdsutøvarar har sjølv levd med vald i barndommen. Det er særleg behov for tiltak som kan bidra til betre meistring av kvardagen for barn og ungdom som er utsette for vald.

Regjeringa vil gjennom ei ny tilskotsordning bidra til betre ivaretaking av barn og ungdom som er utsette for vald. Målet med den nye tilskotsordninga er å støtte tiltak som kan auke livskvaliteten for barn som er blitt utsett for vald. Tilskotsmottakar kan være stiftingar, frivillige organisasjonar og andre aktørar. Sjå nærmare omtale under kap. 857, post 72.

Arbeidet mot vald og mobbing vil òg bli følgt opp i den nye tiltaksplanen mot vald og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Sjå omtale av innsats mot vald under delmål 3.3 Effektive verkemiddel i arbeidet mot vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar.

Eit inkluderande oppvekstmiljø og like levekår for alle grupper barn og ungdom

BLDs tilskotsordning Støtte til oppfølgings- og losfunksjonar for ungdom blir ført vidare i 2015. Evalueringa av Losprosjektet vil gi innspel til vidare innsats. Dette arbeidet inngår som ein del av regjeringa sin innsats for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring og skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Departementet vil føre vidare samarbeidet med Sametinget for å fremme utviklinga av tilbod i kommunane for å styrkje samisk identitet og tilhøyrsle, og bidra til at rettane til barn og unge blir innarbeidde i kommunale planar. BLD vil òg i 2015 støtte opp om arbeid retta mot barn og unge med nedsett funksjonshemming, mellom anna gjennom jamleg dialog med Unge funksjonshemmede.

BLD vil gjennom tilskotsordninga Mangfald og inkludering støtte opp om lokale ungdomsprosjekt som legg vekt på mangfald, haldningar og nye former for deltaking. Regjeringa vil leggje til rette for at frivillige organisasjonar og andre kan søkje om midlar til tiltak som førebyggjer radikalisering og valdeleg ekstremisme.

Brei deltaking frå barn og ungdom i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane

Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar speler ei særs viktig rolle. Dei er ein arena for læring om demokrati, og dei tilbyr verdifulle aktivitetstilbod for barn og unge. BLD vil òg i 2015 stimulere til dialog og samspel mellom styresmaktene og frivillig sektor.

Dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane er sentrale aktørar i barne- og ungdomspolitikken. Regjeringa vil føre vidare tilskotsordninga for dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Ordninga omfattar grunnstønad til både nasjonalt og internasjonalt arbeid. Målet er å bidra til eit levande og mangfaldig organisasjonsliv for og med barn og unge. Regjeringa føreslår å føre vidare nivået på tilskotet. Sjå nærmare omtale under kap. 857, post 70.

BLD vil òg føre vidare tilskot til dei tre interesseorganisasjonane Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede. Tilskota omfattar grunnstønad til både nasjonalt og internasjonalt arbeid, og blir forvalta av Bufdir.

Internasjonal deltaking for ungdom

Ved at Noreg deltek i EU-programmet Erasmus+, ønskjer BLD å stimulere utviklinga av interkulturell kompetanse, forståing og innsikt i andre kulturar og levesett. Bufdir administrerer ungdomsdelen av programmet, Erasmus+: Aktiv Ungdom. Det blir lagt særskilt vekt på å inkludere ungdommar med spesielle utfordringar. Internasjonalt deltaking fremmar medverknad, aktivt medborgarskap, sosial inkludering og solidaritet. I tillegg bidreg kulturutveksling til auka kunnskap om og forståing for kulturskilnader, demokratiutvikling og menneskerettar.

Delmål 5.2 Effektive tiltak mot fattigdom blant barn og unge

Det er framleis personar som står utanfor viktige sosiale arenaer, på grunn av dårleg økonomi eller dårlege levekår. Barn råkast òg av fattigdom og regjeringa vil gjere det mogleg for fleire barn og ungdom å delta på viktige sosiale arenaer. Det er ei viktig samfunnsoppgåve å gi dei den hjelpa dei treng. Regjeringa vil òg styrkje tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsette barn og unge, til dømes ferie- og fritidsaktivitetar.

Resultatrapporteringa under dette delmålet tek utgangpunkt i delmål 5.3 Tiltak mot fattigdom blant barn og unge i Prop. 1 S (2012–2013) og delmål 5.3 Målretta tiltak mot fattigdom blant barn og unge i Prop. 1 S (2013–2014).

Resultatrapport 2013/2014

Reduserte konsekvensar av fattigdom blant barn, ungdom og familiar

Den særskilde satsinga retta mot barn, ungdom og familiar ramma av fattigdom blei ført vidare i 2013 gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Innsatsen blei styrka i 2013. 42,6 mill. kroner blei fordelt til 189 tiltak, av desse var om lag 150 tiltak knytt til kultur-, ferie- og fritidsopplevingar for barn og unge. Midlane blei fordelte på tiltak i dei 23 bykommunane og 8 prioriterte bydelane som var omfatta av ordninga. Det blei gitt støtte til tiltak som fremmer deltaking i kultur-, ferie- og fritidsaktivitetar for barn, ungdom og familiar ramma av fattigdomsproblem, og tiltak som bidrar til kvalifisering og inkludering mellom anna gjennom etablering av alternative arenaer for meistring. Det blei òg gitt støtte til meir langsiktige og samordna tiltak som bidreg til å motverke marginalisering av barn og ungdom.

Kommunane står fritt i korleis dei ønskjer å utvikle tiltaka lokalt, men det har vore lagt vekt på at arbeidet skal vere forankra i ein heilskapleg og samordna barne- og ungdomspolitikk og i kommunanes planarbeid.

I 2014 etablerte BLD ei nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom, der offentlege og private instansar, bydelar, frivillige organisasjonar og ungdomsgrupper kan søkje om midlar. Innsatsen mot barnefattigdom, som har vore ein del av tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, blei lagt inn i den nye nasjonale tilskotsordninga.

For 2014 var det i utgangspunktet avsett 105 mill. kroner til ordninga. Ordninga blei i tillegg tilført 5 mill. kroner som eit eingangsbeløp i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 frå regjeringa Solberg. Målet med tilskotsordninga er å gi fleire barn, ungdom og familiar høve til å delta i ferie- og fritidsaktivitetar. Tilskotsordninga har i 2014 betra vilkåra for at barn og ungdom skal få delta og utvikle seg ubunden av foreldra sin økonomiske og sosiale situasjon. Om lag 43 prosent av tilskotsmidlane blei tildelt frivillige organisasjonar og private instansar. Blant tiltaka er utlån av utstyr og ferie- og fritidsaktivitetar. Levekårsutsette område og tiltaksutvikling i eit samarbeid med frivillig sektor blei vektlagt ved tildeling av midlane. Alle kommunar kan søkje om tilskot til ferie- og fritidsaktivitetar.

Det blei òg i 2013 gitt ei tilleggsløyving frå Stortinget på 15 mill. kroner for å styrkje arbeidet med det rusfrie tilbodet til barn av rusavhengige foreldre i 2014, sjå omtale av dette under delmål 5.1 Like moglegheiter til deltaking for alle barn og unge under Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering.

Riksrevisjonen la i 2014 fram ei undersøking av barnefattigdom (Dokument 3: 11 (2013–2014)). Målet med undersøkinga har vore å vurdere i kva grad statlege verkemidlar og tiltak som er sette i verk i kommunane, medverkar til å redusere konsekvensane av fattigdom blant barn og unge. Undersøkinga omfattar perioden 2002–2013. Riksrevisjonen fann at mange kommunar gjer for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. Fleire kommunar har problem med å identifisere fattige barn, og innsatsen er derfor ikkje tilstrekkeleg målretta. Den statlige innsatsen kan koordinerast betre, og ordningane kan samordnast og forenklast. Det er òg behov for evaluering. BLD vil ta omsyn til tilrådingane.

Strategiar og tiltak for 2015

Meir likeverdige vilkår for barn som veks opp i fattige familiar

Regjeringa vil styrkje og samordne innsatsen mot barnefattigdom. Regjeringa ønskjer å vidareutvikle samarbeidet på tvers av departementa for å motverke barnefattigdom og vil utvikle ein samla strategi mot barnefattigdom. I arbeidet med strategien vil ein byggje på samarbeidsavtala mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti, Fremstegspartiet og Høgre. Partane bak samarbeidsavtala har utarbeidd 14 konkrete forslag jf. forslag frå Dokument 8: 125 S (2012–2013). Fleire av forslaga er allereie følgt opp. Tilboda skal bidra til å dempe dei sosiale vanskane for barn og ungdom som følgjer med det å vekse opp i familiar med lav inntekt. Tilbodet til barn og unge ramma av fattigdom er styrka i 2014, og regjeringa foreslår å styrkje tilbodet til barn og unge i kommunar med storbyproblematikk i 2015.

Den nasjonale tilskotsordninga mot barnefattigdom inngår i regjeringa si samla satsing mot barnefattigdom. Tilskotsordninga blir sett i samanheng med andre statlege tilskotsordningar og satsingar. Her kan ein særskilt vise til tilskotsordning for å førebyggje og redusere fattigdom blant barn og barnefamiliar som er i kontakt med dei sosiale tenestene på Nav-kontoret, sjå omtale i Arbeids- og sosialdepartementet sin Prop. 1 S (2014–2015). Det er eit mål at det skal bli enklare for søkjarane å få ei heilskapleg oversikt over ordningane.

BLD ta omsyn til Riksrevisjonen si undersøking av barnefattigdom (Dokument 3: 11 (2013–2014) mellom anna gjennom arbeidet med Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom. Bufdir skal mellom anna bidra til at kommunane får utvikla indikatorar på barnefattigdom og det vil bli gjort eit arbeid med å få til betre evaluering av innsatsen. Det vil bli lagt til rette for meir erfaringsutveksling om arbeid mot barnefattigdom i samarbeid med kommunar og frivillige organisasjonar.

Riksrevisjonen anbefalte å betre samarbeid mellom direktorat som har oppgåver for utsette barn og unge. Bufdir og Arbeids- og velferdsdirektoratet har starta sitt samarbeid, som på sikt òg skal omfatte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det er òg starta eit arbeid med å betre koordineringa mellom barnevernet og arbeids- og velferdsforvaltninga for å hindre at barnevernsbarn fell utanfor arbeidslivet i overgangen til vaksenlivet.

Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom

BLD vil leggje til rette for at barn og unge får høve til å delta og utvikle seg i samfunnet ubunden av foreldra sin økonomiske og sosiale situasjon. Bufdir forvaltar ei nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom. Tilskotsordninga skal bidra til at barn og unge som lever i fattige familiar kan ta del i fritidsaktivitetar og til at familiane kan få tilgang til ferieopplevingar. I 2015 kan frivillige organisasjonar som arbeider for å gi eit tilbod til barn i fattige familiar sende søknad direkte til Bufdir.

Løyvinga blir òg nytta til tilskot til Blå Kors sitt tiltak Barnas stasjon og tiltaket FRI som Kirkens Bymisjon driv. Røde Kors – Ferie for alle har i 2014 fått direkte tilskot over kap. 857, post 71. Departementet føreslår at Ferie for alle får tilskot over kap. 857, post 61. Departementet føreslår ei samla løyving på kap. 857, post 61 på om lag 115 mill. kroner.

Delmål 6.1. Eit barnevern som gir tiltak og tenester av riktig kvalitet til riktig tid

Barnevernet skal setje i verk tiltak og yte tenester av riktig kvalitet og til riktig tid, og inneheld mellom anna strategiar om utviklinga av kunnskapsgrunnlaget i barnevernet og utviklinga av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som fagdirektorat for heile barnevernsfeltet.

Resultatrapport 2013/2014

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i kommunalt og statleg barnevern og 6.3 Heilskaplege og samordna tilbod og tenester, som blei presenterte i Prop. 1 S (2012–2013).

Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon

Fleire av tilrådingane i NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling er førte vidare i Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven eller i Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Det er mellom anna løyvt midlar til å følgje opp foreldre som mister omsorga for barna, etter omsorgsovertaking, og til ei tilskotsordning til kommunane slik at dei kan tilby foreldrerettleiing.

Bufdir har hovudansvaret for å følgje opp Program for foreldrerettleiing. Målet er å få til ei god spreiing av tilbodet på landsbasis.

BLD oppretta i 2013 to tilskotsordningar til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet. Den eine er ei driftstilskotsordning til organisasjonane og den andre til utviklings- og samhandlingsprosjekt i barnevernet. Formålet med ordningane er av førebyggjande karakter og skal også bidra til at utsette barn og unge får betre hjelp til å meistre livet sitt. Det blei gitt tilskot til tolv prosjekt, der hovudområda brukarmedverknad og dialogarbeid mellom barnevernet og minoritetsbefolkninga blei prioriterte. I tillegg blei det gitt driftstilskot til sju organisasjonar. Sjå òg omtalen under kap. 854, post 71 Utvikling og opplysningsarbeid o.a.

Kunnskapsutvikling i barnevernet

Den felles FoU-strategien for BLD og Bufdir (2009–2012) ligg til grunn for arbeidet inntil den nye strategien er utvikla. Departementet skal utforme ein forskingsstrategi, sjå mellom anna omtale under strategiar og tiltak for 2015. Forskingsprogrammet Fosterhjem for barns behov (NOVA, Fafo og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) blei sluttført hausten 2013. Det blei mellom anna tilrådd ei betre utgreiing av barn før plassering i fosterheim, ein gjennomgang av rammevilkåra til fosterforeldre og ei styrking av opplæringa og oppfølginga av fosterforeldre. Resultata frå programmet vil bli brukte i direktoratet og departementet sitt framtidige arbeid på fosterheimsfeltet.

Driftsstønaden til viktige kunnskapsmiljø blei også ført vidare, mellom anna til sped- og småbarnsnettverket ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Aust og Sør. Da Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i region Midt blei oppretta ved årsskiftet 2012/2013, blei samanslåinga av dei tidlegare utviklingssentera i barnevernet og dei tre regionsentera for barn og unges psykiske helse sluttført.

Departementet held fram med å styrkje den fleirkulturelle kompetansen i barnevernet i 2013 gjennom å finansiere vidareutdanninga Barnevern i et minoritetsperspektiv. Det blei laga kontraktar for perioden 2014–2016 med fire utdanningsinstitusjonar. Bufdir har i 2014 som oppdrag å føre vidare samarbeidet med lærestadene og marknadsføre vidareutdanninga.

Bufdir har ført vidare drifta av mentorordninga Nattergalen i samarbeid med åtte universitet/høgskolar. Stavanger universitet blei ein del av prosjektet frå juni 2013. Om lag 22 barneskolar deltok. Den årlege konferansen i det internasjonale nettverket Nightingale Mentoring Network blei avvikla i Oslo i oktober 2013.

Arbeid mot vald og overgrep

Departementet har styrkt innsatsen for å førebyggje og avdekkje vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, og for at dei som blir utsette for vald og overgrep, skal få god hjelp og behandling. Samarbeidet om barn som treng hjelp, må bli betre. Derfor er strategien Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) utarbeidd.

Etter å ha vurdert eventuelle organisasjonsmessige endringar i 2013, er det bestemt at Kristiansand kommune framleis skal vere driftsansvarleg for Alarmtelefonen for barn og unge.

BLD har saman med andre departement og direktorat arbeidd med å setje i verk dei barneretta tiltaka i handlingsplanen Sammen mot menneskehandel (2011–2014). Tiltaka som gjeld innhenting av forsking og kunnskap om situasjonen til mindreårige offer i Noreg, er sette i gang i 2014.

Betre varetaking av barns utvikling

Departementet viser til rapportering om oppfølginga av NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling under overskrifta Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon.

Gode omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar

Refusjonsordninga for kommunale barnevernutgifter har vore i sterk vekst sidan innføringa, og har gjort at fleire einslege, mindreårige har fått omsorgstilbod frå barnevernstenesta i kommunen. Delen av kommunane sine utgifter som blir refundert blei redusert frå 100 til 80 prosent frå 2014. På grunn av endringa blei det utbetalt fleire refusjonar i 2013 enn venta. Dette førte til ei betydeleg meirutgift på posten i 2013. Ordninga med eit særskilt tilskot til kommunane ved busetjing blei ført vidare.

Evalueringa av omsorgsreforma er noko forseinka, men skal gjennomførast i 2014. Resultatet skal inngå i ei vidare vurdering og utvikling av tilbodet til alle einslege mindreårige asylsøkjarar under 18 år.

Stønad til organisasjonar på barnevernsområdet

Departementet viser til rapportering om tilskota under overskrifta Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon.

Endringar i finansieringsansvaret ved bruk av barnevernsinstitusjon

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaget i Prop. 106 L (2012–2013) om gradvis å auke kommunane si eigenbetaling ved bruk av institusjonsplassar. Eigenbetalinga vil dermed i større grad spegle dei faktiske kostnadene ved tiltaket. Målet er å leggje til rette for barnevernfaglege vurderingar for å finne riktige tiltak og for å betre samhandlinga mellom kommunalt og statleg barnevern. Satsen for opphald i institusjon og senter for foreldre og barn blei auka til inntil 50 304 kroner per barn per månad i 2014. Kommunane blei kompenserte for auken i eigendelane gjennom ein auke i rammetilskotet.

Strategiar og tiltak 2015

Førebyggjande tiltak – tidleg intervensjon og hjelpetiltak i barnevernet

Regjeringa legg vekt på å styrkje det førebyggjande arbeidet i kommunane retta mot utsette barn, unge og familiane deira, slik at tenestene kan kome tidleg inn med gode tiltak og førebyggje problemutvikling. Det er viktig å støtte og utvikle tiltak og metodar som kan betre omsorgsevna til foreldra, for å unngå at det blir nødvendig med plassering i fosterheim og på institusjon. Målet er at det skal finnast gode førebyggjande tilbod til familiar som er i ein vanskeleg livssituasjon. Aktuelle tiltak er mellom anna foreldrerettleiingsprogram og andre støtte- og avlastingstiltak for familiar som treng det. Departementet vil arbeide for å betre kvaliteten i det førebyggjande arbeidet i barnevernet gjennom meir forsking og gjennom kompetansetiltak retta mot dei tilsette i tenesta.

Kunnskaps- og tiltaksutvikling

I 2015 vil regjeringa arbeide vidare med å utvikle kunnskapsgrunnlaget på fleire område i barnevernet. Eit av dei sentrale måla er å gjere tenestene meir kunnskapsbaserte. Departementet skal utforme ein forskingsstrategi der barnevernsområdet vil vere ein del av strategien. Den nye strategien vil mellom anna trekkje fram kva for område det skal satsast på dei neste åra. Det gjeld til dømes å få oppdatert kunnskap om den psykiske og fysiske situasjonen og skolegangen til barnevernsbarn.

Bufdir vil systematisere erfaringar frå bruken av kommunale hjelpetiltak gjennom forsking for å få eit meir kunnskapsbasert barnevern. Hjelpetiltak frå barnevernet skal tilpassast livssituasjonen til det enkelte barnet og den enkelte familien, og barn skal få hjelp som fører til positive endringar i livet deira. Det statlege barnevernet skal framleis utvikle og tilby forskingsbaserte hjelpetiltak. Omfanget av det statlege tilbodet skal vurderast på eit heilskapleg grunnlag og ut frå omsynet til kva føresetnader kommunane har for å gjennomføre tilsvarande tiltak.

Gjennom det langsiktige utviklingsprogrammet i Bufdir blir det arbeidd med å styrkje kvaliteten i heile tilbodet. Dei viktigaste tiltaka her er:

• arbeidet med eit differensiert institusjonstilbod for å redusere risiko for negativ sosial læring skal halde fram

• kompetansen til dei tilsette i institusjonane skal utviklast. Nyutdanna og nytilsette i institusjonane skal få profesjonell rettleiing av erfarne kollegaer

• dei tilsette i institusjonane skal få opplæring om barns psykiske helse. Mange barn i barnevernsinstitusjonane har psykiske vanskar, og dei tilsette treng derfor god kunnskap om kva behov desse barna har

• det skal startast eit arbeid med å auke kompetansen til institusjonsleiarane.

Innsatsen for å rekruttere fleire fosterheimar vil òg halde fram i 2015. Bufdir vil rette særleg merksemd mot å rekruttere fleire fosterfamiliar frå grupper som er underrepresenterte i dag, mellom anna minoritetar og fosterforeldre som kan ta imot søsken.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nummer 440 av 5. juni 2014. Regjeringa tek sikte på at ei melding til Stortinget om fosterheimsomsorga blir lagd fram innan utgangen av 2015.

Departementet er oppteke av å utvikle kompetansen og tiltaka på fleire område i det kommunale barnevernet. Særleg vil departementet styrkje utgreiingskompetansen og vurderinga av bekymringsmeldingar i barnevernet. Betre utgreiingar vil gi betre føresetnader for riktig tiltak for det enkelte barn.

Av barn med omsorgstiltak, har andelen barn som er i alderen 0-2 år og 3-5 år økt markant dei siste åra. Omfanget av akuttvedtak har også økt dei siste åra. For å trygge dei minste barna er sentre for foreldre og barn eit viktig tiltak. Å gi riktig hjelp så tidleg som mogleg i eit barns liv kan vere avgjerande for barnets vidare utvikling. Sentrene for foreldre og barn gjer eit døgnbasert og spesialisert tilbod om utredning og endringsarbeid for utsatte sped- og småbarnsfamilier. Bufdir leverer ein rapport til BLD om hvordan denne gruppa skal få eit best mogleg tilbod, og BLD vil jobbe vidare med dette i 2015.

Departementet samarbeider også med Kunnskapsdepartementet om oppfølginga av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Meldinga inneheld ei rekkje tiltak for å betre kvaliteten på dei helse- og sosialfaglege utdanningane. Tiltaka omfattar mellom anna utdanningane som kvalifiserer til arbeid i barnevernet.

Regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesenter er ein sentral del av dei nasjonale styresmaktene si satsing på å styrkje kompetansen i helse- og omsorgstenestene og barnevernet. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har på oppdrag frå BLD og Helse- og omsorgsdepartementet hatt ein gjennomgang av sentera knytte til samfunnsoppdrag, organisering og finansiering. Departementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om løysingar som skal gi ei betre utnytting av ressursane og gjere det lettare for tenestene å søkje hjelp, råd og rettleiing. Sjå elles omtalen i Prop. 1 S (2014–2015) frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Fagdirektoratsoppgåver til Bufdir

Bufdir er frå 2014 fagdirektorat for heile barnevernsfeltet – både det kommunale og det statlege barnevernet. Målet er å fremme kvalitet og kunnskapsbasert praksis gjennom faglege tilrådingar til hjelp for arbeidet i barnevernet. Direktoratet vil utarbeide faglege tilrådingar, utvikle indikatorar på barnevernsområdet og spreie kunnskap og vere ein pådrivar for at alle delar av barnevernet tek i bruk dei nasjonale kvalitetsmåla. Oppgåvene som fagdirektorat for barnevernet skal organisatorisk vere skilde frå oppgåva som leiar av Bufetat. Dette utviklingsarbeidet vil halde fram i 2015.

Kunnskaps- og kompetanseutvikling er sentralt for å styrkje kvaliteten i arbeidet til barnevernet. Derfor må det vere eit godt samarbeid mellom barnevernet, utdanningane som kvalifiserer til arbeid i barnevernet, og forsking. Dei må alle ha behova til barna i sentrum for arbeidet sitt. Vidareutviklinga av kompetansemodellar for det statlege tenestetilbodet vil på sikt danne ein nasjonal struktur som kjem heile praksisfeltet til gode.

Gode omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar

Regjeringa vil føre vidare ordninga med statsrefusjon for utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar utover ein eigendel. Inntil 80 prosent av utgiftene som overstig den kommunale eigendelen, skal refunderast. Ordninga med eit særskilt tilskot til kommunane ved busetjing blir ført vidare.

Stønad til organisasjonar og prosjekt på barnevernsområdet

Brukar- og interesseorganisasjonar innanfor barnevern og tilgrensande område har alltid vore ein viktig del av det samla tilbodet til utsette barn, unge og familiane deira. Organisasjonane har kunnskap, nettverk og arbeidsmetodar som utfyller dei andre aktørane på feltet. Det er òg eit gode i seg sjølv for utsette barn og unge at nokon kan representere interessene deira i politikkutforminga. Departementet ønskjer brukarmedverknad og at alle partane på barnevernsfeltet skal bli høyrde, og støttar òg samarbeid med organisasjonar på feltet. Støtte til organisasjonane vil bli lyst ut gjennom tilskotsordninga Tilskot til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet. Det blir òg gitt støtte til prosjekt hos organisasjonar og verksemder som arbeider med eller har grenseflater mot barnevernet og interesse- og brukarorganisasjonar gjennom tilskotsordninga Tilskot til utviklings- og samhandlingsprosjekt i barne- og ungdomsvernet. Tilskota blir forvalta av Bufdir, sjå omtalen under kap. 854, post 71 Utviklings- og opplysingsarbeid o.a.

Endringar i finansieringsansvaret ved bruk av barnevernsinstitusjon

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaget i Prop. 106 L (2012–2013) om gradvis å auke kommunane si eigenbetaling ved bruk av institusjonsplassar. Departementet føreslår no å auke ytterlegare eigendelane til kommunane. Satsen for opphald i institusjon og senter for foreldre og barn blir auka til inntil 65 000 kroner per barn per månad i 2015.

Departementet vil vurdere endringar i den statlege refusjonsordninga for utgifter til fosterheim når evalueringa av fosterheimsområdet er klar i 2015.

Delmål 6.2. Tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i barnevernstenestene

Delmålet omhandlar arbeidet som blir gjort for at det skal vere tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i barnevernstenestene, og inneheld mellom anna strategiar om satsinga på skole- og utdanningssituasjonen for barn med tiltak i barnevernet og øyremerkinga i det kommunale barnevernet.

Resultatrapport 2013/2014

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i kommunalt og statleg barnevern, 6.3 Heilskaplege og samordna tilbod og tenester og 6.4 Auka kapasitet i det kommunale barnevernet, som blei presentert i Prop. 1 S (2012–2013).

Kompetansen i kommunalt barnevern

For å styrkje både grunnutdanningane og kompetansen etter fullført grunnutdanning blei det våren 2013 oppretta eit samarbeidsorgan mellom praksisfeltet, utdanningane som kvalifiserer til arbeid i barnevernet, sentrale barnevernsstyresmakter, Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, fylkesmannsembeta og KS. Målsetjinga med organet er å medverke til kvalitetsutvikling, eit meir likeverdig utdanningstilbod i heile landet og utdanningar som er tilpassa praktiske behov i barnevernet. Vidare blei det oppretta vidareutdanningar ved seks høgskolar og universitet for at nyutdanna i barnevernet skal få tilbod om eit rettleidd førsteår. Ei barnevernsleiarutdanning på mastergradsnivå skal òg utviklast i 2014. Denne utdanninga skal sjåast i samanheng med eit utdanningstilbod for leiarar av institusjonar.

Tiltaka over er ein del av oppfølginga av NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Som oppfølging av den same utgreiinga har departementet gitt stønad til eit treårig pilotprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (2011–2013). Gjennom å utvikle eit målretta og systematisk rekrutteringsarbeid skal ein auke delen mannlege studentar og studentar med innvandrarbakgrunn ved barnevernspedagogutdanninga ved høgskolen. Sluttprosjektet er venta første halvår 2014.

Bærum kommune avslutta ved utgangen av 2013 eit toårig forsøksprosjekt med opplæring av nyutdanna og nytilsette i kommunalt barnevern. Prosjektet blei gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Diakonhjemmet Høgskole. Ein evalueringsrapport om prosjektet frå Høgskolen i Oslo og Akershus var ferdigstilt i april 2014.

Skolegangen til barnevernsbarn

Det blei tildelt 10 mill. kroner i 2014 til å betre skolegang for barnevernsbarn. Bufdir utarbeider eit opplæringsprogram om skoleoppfølging for leiarar og tilsette i statlege institusjonar, fosterheimstenester og tilsette som arbeider med statlege fosterheimstiltak (beredskapsheimar og familieheimar). Vidare har direktoratet begynt arbeidet med å utarbeide ein fagleg rettleiar. I tillegg skal Bufdir jobbe med kartleggingar og utvikling av statistikk på området, og prøve ut ulike prosjekt for å hjelpe utsette barn med skolegangen. Tilsette i skole og barnevern skal engasjerast gjennom regionale dialogkonferansar. I Bufetat er det no etablert skoleansvarlege ved alle statlege institusjonar.

Utvikle tiltaka i det statlege barnevernet

Forsking viser at det for dei fleste barn som ikkje kan bu i eigen familie, er fosterheim det beste tilbodet. Det er eit aukande behov for fosterheimar. Bufetat rekrutterte i 2013 om lag 1 300 nye fosterheimar. Det blir jobba særskilt med rekruttering blant slekt og nettverk og overfor tilsette i helse- og omsorgssektoren. Det er også ferdigstilt eit eige PRIDE-kurs for fosterheimar som tek imot ungdom.

Resultat frå forskingsprogrammet Fosterhjem for barns behov blei lagde fram i starten av 2014. Rapporten viser mellom anna at det er behov for gode kartleggingar av barn ved plassering i fosterheim, og auka behov for støtte og hjelp til fosterforeldre. Bufdir har fått i oppdrag å følgje opp resultata frå forskinga.

Bufdir har i 2013 arbeidd vidare med kvalitetsutvikling og spissing av kjerneverksemda i Bufdir. Omstilling og målgruppedifferensiering av institusjonar har stått sentralt, og arbeidet med effektivisering og omstillingar av administrative støttefunksjonar har halde fram.

Vidareutvikle samarbeid med KS

BLD førte i 2013 vidare ein samarbeidsavtale med KS. Som ledd i dette samarbeidet har departementet gitt tilskot til KS’ effektiviseringsnettverk på barnevernsområdet. Samarbeidet har medverka til kompetansespreiing og interkommunalt samarbeid.

BLD samarbeider også med KS gjennom konsultasjonsordninga mellom regjeringa og kommunane. Ordninga har bidrege til betre kontakt mellom KS og staten og større grad av einigheit om situasjonsbeskrivinga for kommunesektoren.

Betre samordning av tenester for barn og unge

BLD har i samarbeid med andre departement vurdert forslaga i NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. Om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (Flatøutvalet). Departementet har mellom anna saman med Helse- og omsorgsdepartementet gitt Bufdir og Helsedirektoratet eit oppdrag i 2013 om å utvikle felles retningslinjer for samarbeidet mellom barnevern og psykiske helsetenester for å betre tilgangen på psykisk helsehjelp for barn i barnevernet.

BLD har også medverka til at det er sett i gang to forsøksprosjekt i Kristiansand og Levanger med mål om å styrkje samarbeidet mellom barnevern og psykiske helsetenester. Prosjekta blei starta i 2013 og vil gå ut høvesvis 2015 og 2016. Dei vil gi verdifull kunnskap om modellar som gir utsette barn og ungdom betre og meir samordna hjelp.

Styrkt kapasitet i det kommunale barnevernet

I 2013 var det 53 750 barn som mottok tiltak frå barnevernet. Det er om lag det same talet som året før og utgjer 3,7 prosent av alle barn i alderen 0–22 år. Det var, som tidlegare år, fleire gutar enn jenter i barnevernet.

83 prosent av barn og unge som var i barnevernet i 2013, tok imot hjelpetiltak, medan 17 prosent var under omsorg. Nær 38 000 undersøkingssaker blei avslutta i 2013. Det er ein auke på over 3,5 prosent frå året før. 43 prosent av alle undersøkingane som blei avslutta i 2013, førte til tiltak frå barnevernet.

Kommunane har sett i verk førebyggjande tiltak og auka ressursbruken i barnevernet. Barn med behov for hjelp har auka meir enn nye stillingar i mange år. Rapportar frå tilsyna frå fylkesmennene viser at mange av kommunane enno ikkje oppfyller alle lovkrava. For å betre kommunane si evne til å gi barn og unge som treng hjelp frå barnevernet, er det i 2014 øyremerkt til saman nær 0,6 mrd. kroner til det kommunale barnevernet. Løyvinga har gått til 890 nye stillingar. Målet med øyremerkinga er å styrkje barnevernstenestene i dei mest utsette kommunane.

Rapporteringar frå kommunane indikerer at satsinga har hatt positiv effekt ved at det er ein nedgang i talet på fristbrot, fleire barn har tilsynsførar, og fleire av barna har ein tiltaks- eller omsorgsplan.

Strategiar og tiltak for 2015

Tidleg innsats og samarbeid med andre tenester

BLD vil følgje opp tiltak i Prop. 106 L (2012–2013) for å betre samarbeidet mellom barnevernet og andre tenester. Departementet vil saman med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet starte ei utarbeiding av den samfunnsøkonomiske nytten av tidleg innsats og foreldrestøttande tiltak. Dette skal bidra til å betre samarbeidet mellom tenestene som møter dei yngste barna, slik at fleire får rett hjelp på eit tidleg tidspunkt. Departementet vil saman med andre departement arbeide særskilt for å betre samarbeidet mellom barnevern, skole, Nav og psykisk helsevern for barn og unge, mellom anna i form av rettleiingar for samhandling og ansvarsdeling.

Skolegangen til barnevernsbarn

I 2015 vil den særlege satsinga på skole- og utdanningssituasjonen for barn med tiltak i barnevernet frå 2014 førast vidare. Formålet er å styrkje samarbeidet mellom skole og barnevern, slik at fleire barn i barnevernet får utnytte potensialet sitt og fullføre skolegangen. Bufdir vil i 2015 mellom anna bli gitt i oppdrag å halde fram arbeidet med å følgje opp og utvikle vidare kompetansehevande og andre aktuelle tiltak. Departementet vil vidare saman med Kunnskapsdepartementet følgje opp tiltak i Prop. 106 L (2012–2013) for å bidra til at barnevernstenesta får samtykkekompetanse ved behov for spesialundervising. Tiltaka vil bidra til å gi barn og unge under omsorg av barnevernet ein betre tilpassa skolegang.

Tydelegare ansvarsdeling mellom statleg og kommunalt barnevern

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaget i Prop. 106 L (2012–2013) om ei tydeleg ansvarsdeling mellom kommunalt og statleg barnevern.

Regjeringa sin ambisjon er eit betre barnevern som gir fleire barn rett hjelp til rett tid. Regjeringa er særleg oppteken av at det skal leggjast meir vekt på førebygging og tidleg innsats i arbeidet med utsette barn og familiar. Det er kommunane som best kjenner det enkelte barnet sitt behov. Regjeringa legg derfor opp til strukturendringar for barnevernet. Strukturendringane vil innebere ei ny ansvarsdeling mellom det kommunale og det statlege barnevernet, der kommunane får eit større fagleg og økonomisk ansvar for barnevernet. Departementet har starta arbeidet med strukturendringar og tek sikte på å prøve ut den nye organiseringa i form av forsøksverksemd i eit lite utval av kommunar med oppstart i løpet av 2015 eller 2016. Dette vil innebere overføring av nokre statlege oppgåver til dei kommunane som deltek i forsøksverksemda.

Framleis øyremerking i det kommunale barnevernet

Regjeringa føreslår å føre vidare øyremerkinga til det kommunale barnevernet i 2015. Løyvinga på 607 mill. kroner vil gå til 890 stillingar i det kommunale barnevernet. Fylkesmannsembeta fordeler midlane til kommunane.

Delmål 6.3. Rettstryggleik for barn, unge og familiane deira

Delmålet omhandlar arbeidet som blir gjort for å gi rettstryggleik for barn, unge og familiane deira, og inneheld mellom anna forslag til ny adopsjonslov og arbeid knytt til barnevern over landegrensene.

Resultatrapport 2013/2014

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i kommunalt og statleg barnevern, 6.2 Høg rettstryggleik for barn, unge og familiane deira og 6.3 Heilskaplege og samordna tilbod og tenester, som blei presenterte i Prop. 1 S (2012–2013).

Barnevern

Departementet la våren 2013 fram Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven. Endringane blei vedtekne av Stortinget i juni 2013. Formålet med endringane er å bidra til høg kvalitet i arbeidet til barnevernet gjennom krav til rettstryggleik, lovfesta krav til forsvarlege tenester, barns medverknad og god samhandling mellom forvaltingsnivåa. Ei rekkje av desse lovendringane tredde i kraft 1. januar 2014.

Det var frå 2012 til 2013 ein auke i talet på barn som det blei gjennomført samtalar med, og det blir arbeidd systematisk med å auke dette talet vidare. Lovendringa som styrkjer barns rett til medverknad, og som slår fast at barn som barnevernet har teke over omsorga for skal kunne ha med seg ein tillitsperson i møte med barnevernet, tredde i kraft 1. juni 2014. Kva syn barnet har, kan ha stor betydning for å finne fram til tiltak som er til beste for barnet. At barna får uttale seg, er òg viktig for tilliten til avgjerdene som blir tekne. Barnevernet skal aktivt leggje til rette for å samtale med barna og lytte til kva dei seier. Ei ny forskrift om medverknad og tillitsperson gjeld frå same dato.

Effektivt og målretta tilsyn

Frå 1. januar 2014 har Fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med alle statlege tenester og tiltak etter barnevernlova, ikkje berre institusjonane. Dette betyr at det no kan førast tilsyn med heile tiltakskjeda i barnevernet. Endringar i barnevernlova om reglar om tilsyn med barn i fosterheim tredde i kraft 1. februar 2014. Nærmare reglar om tilsynet blei fastsette i ei forskrift som tredde i kraft same dato. Lovendringa går ut på at dagens tilsynsførarordning er erstatta av eit meir profesjonalisert og tydeleg kommunalt forankra tilsynsansvar. Kommunen har eit klart ansvar for å føre eit forsvarleg tilsyn med det enkelte barnet. Samtidig har kommunen større administrativ fridom til å avgjere korleis oppgåva skal organiserast. Dette legg betre til rette for gjennomføring av tilsynsplikta.

Barnesakkunnig kommisjon

I 2013 blei det oppnemnt ein ny kommisjon for perioden 2013–2015 der om lag halvparten av medlemmane var nye. Evalueringa av kommisjonen blei utsett til 2014/2015.

Utdanningsprogram for barnefagleg sakkunnige, og eigenerklæring for sakkunnige i barnevernsaker

Departementet førte i 2013 vidare støtta til drift av utdanningsprogrammet for barnefagleg sakkunnige i saker etter barnevernlova og barnelova, i regi av Norsk Psykologforening. Resultatet av utdanningstilbodet er at domstolar og forvalting kan finne og velje blant sakkunnige med god og oppdatert kunnskap om barn og unge. Om lag 300 personar står oppførte i registeret over barnefaglege sakkunnige. Studieplanen for utdanningsprogrammet blei fagleg oppdatert i 2013.

For å styrkje tilliten til det sakkunnige arbeidet har BLD gitt retningslinjer om at sakkunnige som utarbeider rapportar i barnevernsaker bør leggje fram eigenerklæring. Formålet er større openheit om det forholdet den sakkunnige har til oppdragstakarane og avdekkje eventuelle habilitetsproblem.

Adopsjon

Dei siste åra har talet på adopsjonar av barn frå andre land gått ned. Både talet på søknadar og gjennomførte adopsjonar blei vesentleg reduserte i 2013. Regionane mottok 251 nye søknader i 2013, mot 304 i 2012. Talet på barn som blei adopterte til Noreg gjennom ein av dei tre godkjende adopsjonsorganisasjonane, gikk ytterlegare ned til 144 barn i 2013, samanlikna med 240 barn året før. Taiwan og Vietnam blei godkjente som nye samarbeidsland.

I 2013 var det gitt ei løyving på 2 mill. kroner i støtte til drift til dei tre adopsjonsorganisasjonane, Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens barn, over kap. 854, post 71. Delar av midlane blei nytta til utvikling av avtalar med nye samarbeidsland.

Stortinget vedtok enkelte endringar i adopsjonslova våren 2014. Endringane går mellom anna ut på å flytte ansvaret for å greie ut adoptivsøkjarar ved utanlandsadopsjon frå kommunane til regionane i Bufetat, og det er opna for at sambuarar kan vurderast for adopsjon på lik linje med ektefellar.

Barn som gjer kriminelle handlingar

Ved behandlinga av Prop. 106 L (2012–2013) vedtok Stortinget i juni 2013 endringar i barnevernlova som gir barnevernstenesta ei plikt til å halde jamleg kontakt med kriminalomsorga og barn i fengsel. Barnevernstenesta skal delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter opphald i fengsel. Endringa inneber også at ungdom som fyller 18 år under soning, skal kunne få tiltak etter barnevernlova når dei blir sette fri. Lovendringa har ikkje blitt gjort gjeldande.

Eit forsøk med eit tverretatleg team er etablert ved sonings- og varetektseininga for ungdommar som har gjort kriminelle handlingar (ungdomseininga i Bergen). Teamet og ungdomseininga er evaluert av Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Barnevern over landegrensene

Departementet arbeider saman med Justisdepartement og Utanriksdepartementet om informasjon til kommunane om barnevernssaker som gjeld barn og familiar med utanlandsk statsborgarskap. Departementet har vidare jobba særskilt med informasjon til ambassadar og utanlandske styresmakter.

Departementet har i 2013 hatt på høyring forslag om ei ny lov om gjennomføring i norsk rett av Haag-konvensjonen 19. oktober 1996 om vern av barn, med forslag til endringar i mellom anna barnevernlova. Eit viktig formål er å bidra til å førebyggje og løyse barnevernssaker der familien er knytt til fleire land. Departementet viser til nærmare omtale under programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Departementet har sett i gang ei evaluering av fylkesnemndene som skal vere ferdig i 2015. Formålet er å få meir kunnskap om fylkesnemndene fungerer etter intensjonen og med særleg merksemd på ressursbruk, organsering og rettstryggleik. Fylkesnemndene blei i Revidert nasjonalbudsjett 2014 tilført 5 mill. kroner for å setje i gang tiltak for å betre saksbehandlingstida ytterlegare. Desse ressursane er brukt til å tilsetje midlertidige nemndleiarar.

Strategiar og tiltak i 2015

Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon blir evaluert i 2014/2015. Evalueringa skal undersøkje om kommisjonen oppfyller samfunnsoppdraget sitt, og sjå på om det bør gjerast endringar i ordninga.

Utdanningsprogram for barnefagleg sakkunnige

BLD vil føre vidare støtta til Norsk Psykologforening til å arrangere utdanningsprogram for barnefagleg sakkunnige i saker etter barnevernlova og barnelova. BLD vil vurdere støtta til utdanningsprogrammet etter at Barnesakkunnig kommisjon er evaluert.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Departementet vil i samarbeid med Sentraleininga for fylkesnemndene følgje opp resultat frå evalueringa av fylkesnemndene, som vil bli sluttførte tidleg i 2015. Formålet er å få oppdatert kunnskap om fylkesnemndene fungerer etter målsetjinga, med særleg merksemd på ressursbruk, organisering og rettstryggleik.

Det er forventa at fylkesnemndene fortset å effektivisera drifta slik at å betre saksbehandlingstida ytterlegare.

Adopsjon

Lovutvalet som skal utarbeide forslag til ny adopsjonslov blei oppnemnt hausten 2012, og skal gi si innstilling i oktober 2014. Utvalet har som mandat å kome med ein fullstendig revisjon av adopsjonslova og forskriftene til lova. Utvalet skal mellom anna gjere ei prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet og kva lova bør innehalde. Utvalet skal òg vurdere arbeidsdelinga mellom dei ulike organa på området, gangen i saksbehandlinga, rettsverknader av adopsjon, spørsmål i tilknyting til omgåingar av reglane, sanksjonar o.a. Departementet vil følgje opp forslaga frå utvalet vidare.

Departementet vil følgje opp lovendringane som blei vedtekne av Stortinget våren 2014, med ei ny forskrift om krav til søkjarane o.a. ved utanlandsadopsjon. I dette arbeidet vil departementet vurdere merknadene frå Stortinget si behandling av Prop. 171 L (2012–2013) Endringer i adopsjonsloven mv., jf. Innst. 143 L (2013–2014).

Dei fleste endringane, mellom anna om sambuarar og stebarnsadopsjon, tredde i kraft 1. oktober 2014. Flytting av ansvaret for utgreiing av søkjarar ved utanlandsadopsjon o.a. fra kommunane trer i kraft 1. februar 2015. I tråd med føresetnaden i lovproposisjonen føreslår BLD at Bufetat får overført midlar frå kommunane til denne oppgåva. Det blir føreslått å auke løyvinga under kap. 855, post 01 med 4,5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60. Heilårseffekten av endringa er 5 mill. kroner i 2016. Kommunane skal gi hjelp til å opplyse ein søknad om adopsjon der Bufetat ber om det.

BLD legg vekt på å følgje Noregs plikter internasjonalt på adopsjonsfeltet. Det er viktig å ha eit forsvarleg og effektivt tilsyn med dei tre godkjente organisasjonane som er involverte ved adopsjon av barn frå utlandet. Som følgje av nedgangen i talet på adopsjonar og auka ventetid for adoptivsøkjarar, har adopsjonsorganisasjonane særlege utfordringar knytte til mellom anna finansiering av verksemda. Departementet har sett av midlar til driftsstøtte til dei tre godkjende adopsjonsorganisasjonane og støtte til anna arbeid. Bufdir forvaltar ordninga.

Institusjonar med heim

Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 106 L (2012–2013) forslaget om å innføre heimel i barnevernlova for institusjonar med heim. Formålet med lovendringa er å leggje til rette for at barn med alvorlege åtferdsvanskar skal kunne plasserast i institusjonar med særskilde behandlingsheimar. Heimane må ha særlege føresetnader for å ta imot desse barna. Departementet vil arbeide vidare med å utvikle nærmare reglar i forskrift for tiltaket.

Barnevern over landegrensene

Departementet vil arbeide vidare saman med Justisdepartement og Utanriksdepartementet om informasjon til kommunar og andre om barnevernssaker som gjeld barn og familiar som er knytte til fleire land. Departementet vil opprette ei nettside med relevant informasjon.

Departementet vil arbeide vidare med å utarbeide eit lovforslag etter høyringa i 2013 om forslag om ein ny lov om gjennomføringa av Haag-konvensjonen frå 1996. Dette inkluderer forslag til nødvendige endringar i barnevernlova. Departementet viser til nærmare omtale i progamkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering.

Særdomstol for saker knytte til barnevernlov og barnelov

Det følgjer av regjeringa sin politiske plattform at ho skal greie ut særdomstolar for saker som omhandlar barn og familie. Departementet viser til nærmare omtale i programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering.

Nærmare om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 11.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.20 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.20 fordelte på postgrupper

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken

Hovudinnhald og prioriteringar

Forbrukarpolitikken skal gi forbrukarane ei sterk stilling i marknaden. Det føreset at forbrukarane har gode rammevilkår og rettar, at det finst gode og effektive system for tvisteløysing i konfliktar som oppstår mellom kjøparar og seljarar og at forbrukarane har kunnskapar som gjer det mogleg å ta informerte og ansvarlege val. Forbrukarane skal vite nok til å til dømes kunne velje bort varer som er skadelege for helsa eller omgivnadene.

Dei fleste forbrukarane i Noreg nyt godt av høg kjøpekraft og velstand. Vare- og tenestetilbodet blir stadig utvida og endra. Samtidig gjer kompleksiteten og mangfaldet som forbrukarane står overfor, at det er krevjande å få oversikt over risikoforhold.

Skal konkurransen i marknaden fungere tilfredsstillande, er det avgjerande at forbrukarane har tilstrekkeleg kunnskap både om vare- og tenestetilbodet og om rettane og pliktene sine. Slik kunnskap fremmar forbrukarmakt. Gode informasjonsløysingar er derfor ein viktig del av forbrukarpolitikken.

Regjeringa satsar i tråd med dette på å vidareutvikle gode, digitale løysingar for informasjon om marknadsforhold som er tilpassa behova til forbrukarane. I 2015 skal det utviklast ein ny portal med meir fullstendig informasjon om pris- og avtalevilkåra på straummarknaden. Den nye portalen vil erstatte Kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet, som har blitt utdatert. Finansportalen (finansportalen.no) og Tannhelseportalen (hvakostertannlegen.no) skal òg vidareutviklast med nye funksjonar. Mellom anna skal Finansportalen få nye modular om pensjonsprodukt og personleg økonomi for ungdom.

Regjeringa føreslår i dette budsjettet ei betydeleg styrking av det utanrettslege systemet for løysing av tvistar som forbrukarar har med næringsdrivande om kjøp av varer og tenester. Systemet skal utvidast til å omfatte ei rekkje nye saksområde. Utvidinga skal vere gjennomført 9. juli 2015.

Forbrukarrådet vil få ansvar for mekling på mange av dei nye saksområda, og det er derfor nødvendig å tilføre Forbrukarrådet auka ressursar til å vareta desse. For å leggje til rette for eit sterkt fagmiljø, går regjeringa inn for å samle dei nye ressursane på ein stad. Ressursane skal lokaliserast til Forbrukarrådet sitt regionkontor i Tromsø. I tillegg vil Forbrukar Europa få utvida ansvar og ressursar til ei nettbasert plattform for tvisteløysing for å hjelpe forbrukarar som har handla på Internett i EØS-området. Forbrukartvistutvalet skal òg styrkjast for å kunne behandle tvistar av prinsipiell karakter som fell utanfor den noverande klageordninga (Forbrukartvistutvalet og ulike frivillige og offentlege tvistenemnder). For forbrukarane skal tvisteløysingstilbodet vere gratis eller koste lite.

Styrkinga av det utanrettslege tvisteløysingstilbodet til forbrukarane har bakgrunn i at nye EU-reglar om alternativ tvisteløysing krev tilpassingar i norsk rett. Samla vil lovendringane med utvidinga av det utanrettslege tvisteløysingssystemet til fleire saksområde enn i dag innebere ei svært merkbar betring av forbrukarvernet knytt til kjøp av varer og tenester.

For å sikre gode rammevilkår og rettar for forbrukarane vil BLD i 2015 mellom anna følgje opp ei evaluering frå 2014 av dei gjeldande reglane i marknadsføringslova for telefonsal og endringane i gjeldsordningslova og dekningslova som Stortinget vedtok våren 2014. Det er òg aktuelt å vurdere om andre reglar i marknadsføringslova bør endrast. Mellom anna er det aktuelt å vurdere om arbeidet til Marknadsrådet bør organiserast på ein annan måte enn i dag, og om Forbrukarombodet skal få vedtakskompetanse.

Frivillige merkeordningar er viktige for å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om val som er gode for miljøet og medverkar til etisk forbruk. BLD vil i tråd med dette halde fram med å støtte opp under dei offisielle miljømerka i Noreg, Svana og EU Ecolabel (miljømerket til EU).

BLD har i 2014 sett i gang eit arbeid med å vurdere det forbrukarpolitiske verkemiddelapparatet. Departementet har bedt Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) om sjå nærmare på rolla og oppgåveløysinga til Forbrukarrådet, grenseflatene mellom Forbrukarrådet og Forbrukarombodet, og på kva som eventuelt kan gjerast for å tydeleggjere rolla ombodet har som tilsynsorgan. Vurderinga av verkemiddelapparatet skal leggje grunnlag for ei mest mogleg effektiv gjennomføring av forbrukarpolitikken, nærmare omtalt under delmål 1.2 under programkategori 11.00.

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken inneheld løyvingar til Forbrukarrådet, Forbrukarombodet, Statens institutt for forbruksforsking (SIFO), Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukartvistutvalet, Stiftelsen Miljømerking, forbrukarpolitiske tiltak og deltaking i rammeprogrammet til EU om forbrukarpolitikk.

Mål

For 2015 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 7.1: Gode rammevilkår og rettar for forbrukarane

Under dette delmålet blir relevant lovarbeid i BLD og andre tiltak som skal ta vare på og styrkje rettane og vilkåra til forbrukarane omtalte.

Prioriterte tiltak under dette delmålet i 2015 er oppfølging av evalueringa frå 2014 av dei gjeldande reglane for telefonsal, arbeid med problemstillingar knytte til marknadsføring mellom næringsdrivande og oppfølging av endringane i gjeldsordningslova og dekningslova som Stortinget vedtok våren 2014.

Resultatrapport 2013/2014

Ei ny lov om opplysningsplikt og angrerett (angrerettlova) blei sett i kraft 20. juni 2014. Samtidig tok endringar i avtalelova, marknadsføringslova, forbrukarkjøpslova og finansavtalelova til å gjelde. Lovene gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU om forbrukarrettar. Direktivet inneheld reglar om krav til informasjon ved forbrukarkontraktar, opplysningsplikt og angrerett ved fjernsal og sal utanfor dei faste forretningslokala til den næringsdrivande, regulering av risikoovergangen i forbrukarkjøp og enkelte andre forbrukarrettar. Direktivet byggjer på prinsippet om totalharmonisering, som inneber at alle medlemsstatane skal ha like reglar på områda som direktivet regulerer.

Den nye angrerettlova skal sikre at forbrukaren får relevant og nødvendig informasjon før kjøpsavtalar blir inngått, og rett til å gå frå avtalen i 14 dagar (angrerett). Den største fordelen med direktivet som lova gjennomfører, er at forbrukarar i heile Europa får like rettar ved fjernsal og sal utanfor faste forretningslokale. Krava til informasjonen forbrukarane skal ha før kjøpsavtalar blir inngått, blir òg skjerpte. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for enkelte av lovene som blir påverka av direktivet.

BLD følgde saman med Justis- og beredskapsdepartementet opp arbeidet i EU om ei felles europeisk salslov (ESL) som avtalepartar skal kunne velje å bruke i staden for nasjonal rett. Justis- og beredskapsdepartementet har hovudansvaret for saka, som ikkje er avslutta.

Stortinget vedtok i mars 2014 endringar i gjeldsordningslova og dekningslova. Gjeldsordningslova skal hjelpe personar med alvorlege gjeldsproblem å få tilbake kontrollen over økonomien. Endringane, som blei lagde fram i Prop. 155 L (2012–2013) Endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv., vil gjere det enklare for utsette grupper å dra nytte av lova (sjå omtale under strategiar og tiltak).

Stoltenberg II-regjeringa føreslo i 2013 å opprette eit gjeldsregister, jf. Prop. 195 L (2012–2013) Endringer i tinglysingsloven mv. (registrering av gjeld). Regjeringa har trekt forslaget tilbake for å sjå nærmare på innretninga av ei slik ordning.

Pakkereiselova gir rettar til forbrukarane ved kjøp av pakkereiser, og regulerer mellom anna krava til informasjon, marknadsføring og ansvaret arrangøren har overfor kunden. Lova stiller òg krav om reisegaranti for å verne forbrukarane dersom reisearrangøren går konkurs. EU-kommisjonen la i 2013 fram eit forslag om eit nytt direktiv om pakkereiser. Etter at direktivforslaget har vore på høyring, har BLD arbeidd med å påverke utforminga av direktivet slik at reglane skal bli så gode som mogleg for både forbrukarane og dei næringsdrivande. Det er mellom anna lagt fram ei felles fråsegn frå EFTA-landa om direktivforslaget som er sendt til sentrale aktørar i EU.

På oppdrag frå BLD har Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) etter at den gjeldande marknadsføringslova tredde i kraft i 2009, gjennomført årlege undersøkingar av korleis reglane for telefonsal verkar. Undersøkinga i 2013, Telefonsalg og telefonhenvendelser til forbrukere. SIFO-survey 2011,2012 og 2013, viste mellom anna at telefonsal framleis er upopulært, og at mange har mangelfulle kunnskapar om framgangsmåten for å reservere seg mot telefonsal.

Stadig nye område i samfunnet blir regulerte med standardar som er utvikla i samarbeid mellom ulike marknadsaktørar, til dømes gjennom den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. For å få til gode og balanserte standardar er det viktig med forbrukarinnverknad i arbeidet. Samarbeidet mellom Forbrukarrådet, Standard Norge og BLD om eit fagråd og eit forbrukarsekretariat i Standard Norge blei derfor ført vidare i 2013. Vidare gav BLD tilskot til reisestønad til forbrukarrepresentantar i ulike standardiseringsprosjekt. Tiltaka medverka til at forbrukarrepresentantar deltok i fleire nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekt. Arbeidet med standardisering er ofte komplisert og tidkrevjande. Det er derfor vanskeleg å måle effekten av større deltaking frå forbrukarsida.

Strategiar og tiltak for 2015

BLD vil følgje opp konklusjonane i undersøkinga til SIFO av korleis reglane for telefonsal i marknadsføringslova verkar (omtalt under resultatrapporten). Det er òg aktuelt å vurdere om andre reglar i marknadsføringslova bør endrast. Mellom anna er det aktuelt å vurdere om arbeidet til Marknadsrådet bør organiserast på ein annan måte, og om Forbrukarombodet skal få vedtakskompetanse.

Forbrukarvern står sentralt på agendaen i EU. Trygge forbrukarar er ein føresetnad for vekst og innovasjon og for at den indre marknaden skal fungere godt. Norske forbrukarar er aktive på den europeiske marknaden, både ved reiser, opphald og netthandel. Derfor er forbrukarpolitikken til EU viktig, og aktiv norsk deltaking i EU sitt arbeid med å utforme forbrukarpolitikk og -regelverk avgjerande. BLD vil følgje opp og medverke i aktuelle prosessar for eit nytt EU-regelverk om forbrukarvern.

Det er venta at eit nytt direktiv om pakkereiser blir vedteke i EU mot slutten av 2014 eller i 2015. Sannsynlegvis vil dette føre med seg eit behov for å gjere endringar i det norske regelverket om pakkereiser. Direktivforslaget inneheld mellom anna reglar om krav til informasjon, ansvar for arrangøren og krav om ei reisegarantiordning for å verne forbrukaren dersom reisearrangøren går konkurs.

I tillegg til eit godt regelverk er handheving viktig, også over landegrensene. Forordning (EU) nr. 2006/2004 om forbrukarvernsamarbeid pålegg handhevingsorgana i medlemslanda å samarbeide og å handheve forbrukarrettane. EU ønskjer å styrkje og effektivisere samarbeidet. BLD vil følgje prosessen og eventuelt gi innspel.

Våren 2014 blei det vedteke viktige endringar i gjeldsordningslova og dekningslova (sjå omtale under resultatrapporten). Mellom anna vil behandlinga av gjeldsordningssaker bli lokalisert til færre namsmannskontor, og det blir opna for søknader om gjeldsordning frå utlandet. Behandlinga av visse skatte- og avgiftskrav er òg forenkla. Vidare er krava til eigeninnsats frå skuldnaren før søknaden kan leverast, noko reduserte, og det er fastsett ein standard livsopphaldssats for både utleggssaker og gjeldsordning. Regjeringa vil arbeide vidare med å følgje opp desse endringane i 2015.

Arbeidet med å utforme nasjonale og internasjonale standardar er ope for alle interessentar som ønskjer å delta. Næringslivet er ofte sterkt representert. Det er viktig å leggje til rette for at òg forbrukarinteressene blir tekne vare på i arbeidet, slik at det blir laga gode og balanserte standardar.

BLD har i samarbeid med Forbrukarrådet og Standard Norge oppretta eit fagråd for å fremme forbrukarane sine interesser og stimulere til forbrukardeltaking i standardiseringa. Sekretariatsfunksjonen ligg i Standard Norge. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap deltek òg. Sentrale oppgåver for sekretariatet er å koordinere og formidle forbrukarinformasjon som er viktig i standardiseringa, og opplæring og rettleiing for deltakarar i standardiseringsarbeid. Fagrådet og sekretariatsfunksjonen vil bli førte vidare i 2015.

Delmål 7.2: God og effektiv løysing av forbrukartvistar

Under dette delmålet høyrer arbeidet til Forbrukarrådet med behandling av forbrukarklager, arbeidet med sakene som går til Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet, og andre tiltak, medrekna lovtiltak, som skal gi forbrukarane tilgang til god og effektiv tvisteløysing.

Prioritert under dette delmålet i 2015 er arbeidet med å følgje opp nye EU-reglar om alternativ tvisteløysing.

På grunn av endringar i målstrukturen til BLD dekkjer rapporteringa under delmålet tiltak som i Prop. 1 S (2012–2013) blei omtalt under delmål 7.2 God og effektiv saksbehandling av tvistar på forbrukarområdet.

Resultatrapport 2013/2014

Forbrukarrådet fekk i 2013 inn 5 692 klagesaker frå forbrukarar som var misnøgde med varer eller tenester dei hadde kjøpt. Dette er ein auke på 14 prosent frå 2012. 75 prosent av klagesakene blei løyst ved mekling av Forbrukarrådet. Behandlingstida var i snitt på 75 dagar, mot 97 i 2012. Nedgangen har samanheng med at Forbrukarrådet i behandlinga av klagesakene har lagt større vekt enn før på munnleg kontakt og mekling.

Det kom i 2013 inn 1 463 saker til Forbrukartvistutvalet, mot 1 480 i 2012. Sakene som blei avgjorde, hadde i snitt ei behandlingstid på 93 dagar, mot 85 i 2012. Målet om ei gjennomsnittleg behandlingstid på under fem månader blei dermed oppfylt.

Til Marknadsrådet kom det i 2013 inn 21 saker, mot 15 i 2012. Sakene hadde i snitt ei behandlingstid på 96 dagar, mot 67 i 2012. Målet om ei gjennomsnittleg behandlingstid på under tre og ein halv månad for sakene som gjeld brot på marknadsføringslova, blei dermed oppfylt. Sidan sakene til Marknadsrådet er svært ulike i innhald og omfang, vil behandlingstida variere frå år til år.

For å gjere det enklare å klage på kjøp over landegrensene i EU og EØS-området har EU-kommisjonen i samarbeid med nasjonale forbrukarorganisasjonar etablert eit nettverk av forbrukarkontor (ECC Net) i dei fleste europeiske landa. Kontoret i Noreg (Forbrukar Europa) registrerte 1 969 førespurnader i 2013, ein reduksjon på 24,5 prosent frå 2012. Av dei 1 969 førespurnadene kom 1 343 frå forbrukarar som ønskte hjelp i samband med ei klage. Resten (626) kom frå forbrukarar som ønskte informasjon. Dei fleste førespurnadene kom frå nordmenn.

EU vedtok i mai 2013 eit nytt regelverk om alternativ tvisteløysning. Regelverket skal sikre at det i alle EU- og EØS-landa, med nokre få unnatak, finst tilbod om tvisteløysing ved kjøp av alle typar varer og tenester. Det er stilt minimumskrav til mellom anna kvaliteten på tvisteløysingsorgana. I tillegg skal EU-kommisjonen lage ei nettbasert ordning for løysing av tvistar knytte til netthandel. BLD vurderte i 2013 om rettsaktene er relevante og akseptable for innlemming i EØS-avtalen. Prosessen for innlemming er starta opp. Samtidig har departementet sett på det norske tilbodet for utanomrettsleg tvisteløysing opp mot krava i EU-rettsaktene, og slik lagt grunnlag for å kunne vurdere forslag om endringar i tilbodet. NOU 2010: 11 Nemndsbehandling av forbrukertvister og høyringsinnspela til denne vil òg vere grunnlag for desse vurderingane (sjå òg omtale under strategiar og tiltak).

Strategiar og tiltak for 2015

Det er eit viktig forbrukarpolitisk mål å gi forbrukarane tilgang til god og effektiv tvisteløysing. Tvistar som forbrukarar har med næringsdrivande om varer og tenester, handlar ofte om mindre beløp, og domstolbehandling kan derfor bli for kostbart og ressurskrevjande. Ekstra vanskeleg kan det vere å kome fram til ei løysing når kjøparen og seljaren held til i kvart sitt land. Norske forbrukarar handlar mykje i utlandet, både ved hjelp av Internett og på reiser.

Regjeringa vil derfor styrkje tilbodet for utanrettsleg tvisteløysing både for tilfelle der forbrukaren og den næringsdrivande held til i Noreg, og der forbrukaren og den næringsdrivande held til i kvart sitt land.

Det noverande systemet for utanrettsleg tvisteløysing består av Forbrukarrådet, Forbrukartvistutvalet og eit tjuetal nemnder etablert i samarbeid mellom Forbrukarrådet og bransjeorganisasjonar. Dette systemet fungerer bra, men det er mange saksområde som ikkje er omfatta. Mellom anna er det for mange typar tenester (til dømes taxi-, helse- og velværetenester) ikkje etablert noko utanrettsleg tvisteløysingstilbod. For desse er domstolbehandling einaste alternativ.

Regjeringa vil utvide systemet for utanrettsleg tvisteløysing til å omfatte ei rekkje nye saksområde. Utvidinga skal vere gjennomført 9. juli 2015. Forbrukarrådet vil få ansvar for mekling på mange av dei nye saksområda, og det er derfor nødvendig å tilføre rådet auka ressursar til å vareta desse. For å leggje til rette for eit sterkt fagmiljø går Regjeringa inn for å samle dei nye ressursane på ein stad. Ressursane skal lokaliserast ved Forbrukarrådet sitt regionkontor i Tromsø. I tillegg vil Forbrukar Europa få utvida ansvar og ressursar til ei nettbasert plattform for tvisteløysing for å hjelpe forbrukarar som har handla på Internett i EØS-området. Forbrukartvistutvalet skal òg styrkjast for å kunne behandle tvistar av prinsipiell karakter som fell utanfor den noverande klageordninga (Forbrukartvistutvalet og nemndene). For forbrukarane skal tvisteløysingstilbodet vere gratis eller koste lite.

Styrkinga av det utanrettslege tvisteløysingstilbodet til forbrukarane har bakgrunn i at nye EU-reglar om alternativ tvisteløysing krev tilpassingar i norsk rett (nærmare omtalt under resultatrapporten). BLD vil våren 2015 fremme to lovproposisjonar for Stortinget – eit lovforslag om å innføre ei offentleg godkjenningsordning for utanrettslege tvisteløysingsorgan, og eit forslag til ei ny lov om forbrukartvistar, som gir reglar for det offentlege tvisteløysingsorganet Forbrukartvistutvalet.

Samla vil lovendringane og styrkinga av Forbrukarrådet og Forbrukartvistutvalet gi forbrukarane eit betre og meir omfattande system for god og effektiv løysing av tvistar om kjøp av varer og tenester.

Viktige mål for Forbrukartvistutvalet (FTU) er at tilbodet om ei kostnadsfri og forenkla tvisteløysing er allment kjent, at saksbehandlinga er rask og god, og at sentrale prinsipp om rettstryggleik blir tekne vare på. Behandlingstida for sakene skal i snitt vere på under fem månader. Ein grunnleggjande føresetnad for funksjonen til FTU som konfliktløysar og førebyggjande organ er at utvalet har tillit og blir oppfatta som uavhengig og nøytralt.

Saker for Marknadsrådet som gjeld klage på brot på marknadsføringslova, skal i snitt behandlast på under tre og ein halv månad. For saker om alkohol- og tobakksreklame er det ikkje sett noko mål for behandlingstida. Sakene om alkoholreklame som har vore oppe hittil, har vore store og hatt omfattande innlegg frå partane. Ein må derfor rekne med noko lengre behandlingstid for desse.

Delmål 7.3: Informerte, ansvarlege og miljømedvitne forbrukarar

Under dette delmålet blir det gjort greie for ulike informasjons- og kunnskapstiltak som skal medverke til at forbrukarane kan gjere velinformerte val og opptre meir ansvarleg i ulike kjøpssituasjonar. Delmålet omfattar tiltak for å gjere forbrukarane meir medvitne om ulike problemstillingar knytte til marknadsføring, tiltak for å informere forbrukarane om rettane og pliktene deira, og tiltak for å informere om kva konsekvensar produksjonen og bruken av ulike varer og tenester kan ha for mellom anna helsa og naturmiljøet.

Eit prioritert tiltak under dette delmålet i 2015 er utvikling av ein ny portal som skal gi forbrukarane meir fullstendig informasjon om pris- og avtalevilkåra til leverandørane på straummarknaden.

På grunn av endringar i målstrukturen til BLD dekkjer rapporteringa under delmålet tiltak som i Prop. 1 S (2012–2013) blei omtalt under delmål 7.3 Informerte og opplyste forbrukarar og delmål 8.1 Medvit og informasjon om etiske og miljømessige konsekvensar av forbruksval.

Resultatrapport 2013/2014

Forbrukarrådet hadde i 2013 omfattande kontakt med forbrukarane gjennom om lag 76 000 telefonsamtalar, 11 000 e-postar og kvar veke om lag 35 000 unike besøk på nettsida (forbrukerradet.no). Totalt er dette færre enn i 2012. Nedgangen har samanheng med at Forbrukarrådet i første halvår hadde tekniske problem med e-posttenesta. Regionkontora hadde om lag 6 000 besøk. Det var særleg eldre og personar som har problem med å gjere seg forstått på norsk, som besøkte regionkontora.

Det var i 2013 ingen større endringar i kva saker forbrukarane vende seg til Forbrukarrådet om. Dei fleste førespurnadene handla om kjøp/sal av bil, handverkartenester, byggjevarer og mobiltelefonar.

I ei brukarundersøking i 2013 svarte 80 prosent at dei var tilfredse eller svært tilfredse med telefontenesta til Forbrukarrådet. 60 prosent svarte det same om e-posttenesta. Resultata er på linje med tala frå dei seinare åra og i tråd med måla for desse tenestene. Svært få svarte at dei var misnøgde med hjelpa frå Forbrukarrådet.

Forbrukarrådet gjennomførte fleire informasjonskampanjar for å gi forbrukarane betre kjennskap til rettane deira. Mellom anna blei det rundt jul gjennomført ein kampanje om forbrukarkjøp og angrerett. Sommaren 2014 lanserte Forbrukarrådet ein kalkulator på internett som gjer det enklare for forbrukarane å finne ut kva dei har krav på når fly er forseinka, innstilt, eller bagasjen ikkje kjem fram. Kalkulatoren er tilpassa for bruk på smart-telefonar.

Forbrukarombodet og Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) gjennomførte òg ulike informasjonstiltak retta mot forbrukarane. I tillegg til å gi ut forskingsrapportar formidla SIFO forskingsresultat ved hjelp av foredrag, populærvitskaplege artiklar, medieoppslag, kronikkar og ei nyoppretta side på Facebook. Instituttet arrangerte òg seminar og konferansar om ulike forbrukartema. Forbrukarombodet lanserte saman med Finans Norge Økonomilappen, som er ein nettbasert kunnskapstest som skal auke kunnskapane til unge om personleg økonomi.

Digitale informasjonsløysingar

Ein marknadsportal for tannhelsetenester, hvakostertannlegen.no, blei lansert i februar 2013. På portalen får forbrukarane oppdatert informasjon om prisane, dei vanlegaste tannbehandlingane og servicefasilitetane til tannlegar. Portalen, som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, blir driven av Forbrukarrådet. Ved utgangen av året hadde 95 prosent av tannlegane lagt inn prislistene sine på portalen. I snitt blei portalen besøkt av over 6 200 unike brukarar kvar veke. Målet for 2013 var å få 2 100 unike brukarar kvar veke.

Finansportalen (finansportalen.no) lanserte i 2013 nye kalkulatorar for samanlikning av pris og vilkår for ei rekkje forsikringsprodukt. I tillegg til bil-, hus-, innbu- og reiseforsikring dekkjer tenesta no både ulykkesforsikring, barneforsikring, forsikring for kritisk sjukdom, uføreforsikring og dødsrisikoforsikring i ein kombinert livsforsikringskalkulator. Vidare blei det starta arbeid med ei løysing som skal vise historiske bankprisar (renter). Denne vil kome i tillegg til den kontinuerleg oppdaterte prisoversikta for banktenester. Finansportalen hadde i snitt 14 000 unike brukarar kvar veke. Dette er ein auke på 30 prosent frå 2012. Målet for 2013 var å få 11 000 unike brukarar kvar veke. Reknar ein med andre medium som distribuerer data frå Finansportalen, hadde portalen 23 000 brukarar kvar veke.

På oppdrag frå BLD greidde Forbrukarrådet i 2013 ut eit forslag som blei fremma i NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt om å opprette ein informasjonsportal om daglegvarer. Forbrukarrådet vurderte forslaget som gjennomførbart, men krevjande. Basert på rapporten til Forbrukarrådet og synspunkt frå mellom andre konkurransestyresmaktene har BLD bestemt seg for ikkje å arbeide vidare med denne portalen.

BLD gav i 2012 Forbrukarrådet (FR) i oppdrag å utarbeide ei informasjonsløysing som skal gi forbrukarane betre rettleiing om merkeordningane som blir nytta på norske forbruksvarer. Bakgrunnen var ei undersøking frå SIFO som viste at det er behov for betre informasjon om kva dei ulike merkeordningane betyr. Informasjonsløysinga Merkeoversikten blei oppretta på heimesida til Forbrukarrådet i mars 2013. Oversikta gjer det enklare for forbrukarane å nytte merkeordningane til å ta velinformerte og medvitne val.

BLD førte i 2013 vidare frikjøpet av standardkontraktar for handverkartenester på bustader frå Standard Norge. Formålet med frikjøpet er å auke bruken av skriftlege kontraktar ved å gjere desse gratis tilgjengelege på Internett, for slik å redusere talet på tvistar mellom forbrukarar og næringsdrivande, og betre tilliten til byggjebransjen. Tal frå Standard Norge viser at det i 2013 blei lasta ned 7 058 standardkontraktar, mot 6 653 i 2012.

Undervisning i forbrukaremne

Arbeidet med å fremme kunnskapar i forbrukaremne i skolen blei òg ført vidare. Reklame var eit sentralt tema i arbeidet. Barn og unge blir utsette for kommersielt press i nye former og i nye kanalar. BLD har derfor sett behov for å gi ut ein ny og oppdatert versjon av eit arbeidshefte til undervisning om reklame. Heftet er oppdatert etter den nye marknadsføringslova og tilpassa mediekvardagen til barn og unge. Formålet med heftet er å gjere ungdommar meir medvitne om ulike former for reklame dei blir utsette for, og betre rusta til å vurdere reklame i ulike kanalar.

Skolen er ein viktig arena for å skape forståing for etikk-, miljø- og ressursproblem og for å skape medvit om forbruk. I tråd med dette innleidde BLD hausten 2013 eit prosjektsamarbeid med Klima- og miljødepartementet og organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE) om eit undervisningsopplegg som skal fremme forståing om berekraftig forbruk. Undervisningsopplegget blir gjennomført for ungdomsskoleelevar.

BLD arbeidde vidare med å etablere eit kompetansemiljø ved Høgskolen i Hedmark (HIHM) som kan utføre praktiske oppgåver i samband med undervisning i forbrukaremne. HIHM leier òg ei rådgivande gruppe for arbeidet med forbrukarundervisning.

Forbruk og miljø

Stiftinga Miljømerking i Noreg (Miljømerking) oppdaterer og produserer ny informasjon om miljømerkte produkt som enkle og trygge miljø- og klimaval i kvardagen. For å fremme gode miljøvanar hos nye generasjonar har Miljømerking i fleire år særleg retta kommunikasjonsarbeidet mot barn og deira omgivnader. I 2013 lanserte Miljømerking eit miljøundervisningsopplegg med maskoten Svanhild som gjennomgangsfigur. Opplegget er retta mot barnehagebarn i alderen 3-7 år og familiane deira. Om lag 600 barnehagar mottok pakka i 2013, og distribusjonen held fram i 2014.

Mange produkt med miljømerke og god kjennskap til merka er viktige føresetnader for at forbrukarane kan ta omsyn til miljø og etikk når dei gjer forbruksval. Ved utgangen av 2013 var det 5 398 svanemerkte produkt og tenester i Noreg, mot 4 693 ved utgangen av 2012.

For 2013 hadde Miljømerking som mål at over 90 prosent av befolkninga skulle ha kjennskap til Svana. Den årlege kjennskapsundersøkinga (januar 2014) viste at kjennskapen var på 94 prosent (mot 93 prosent i 2013). Kjennskapen til EU Ecolabel var på 10 prosent (mot 11 prosent i 2013).

BLD deltok i arbeidsgruppa under Nordisk Ministerråd som følgjer opp visjonen for Svana 2015 (vedteken av miljøministrane i 2010). Arbeidet skal medverke til at Svana forsterkar posisjonen sin som det mest relevante miljømerket i Norden, samtidig som det blir utvikla samspel med andre miljøinformasjonssystem. Ei midtvegsevaluering hausten 2013 viste at arbeidet med å nå visjonsmåla har hatt god framgang. Arbeidet blir ført vidare i 2014.

Det har vore eit mål å auke medvitet til forbrukarane om etiske og miljørelaterte aspekt ved forbruk. I 2013 fekk særleg etikk- og miljøaspekt innanfor tekstilområdet merksemd. BLD støtta mellom anna det bransjeretta prosjektet Tekstilpanelet, som arbeider for at klesbransjen i større grad skal ta omsyn til etikk og miljø i produksjonsverksemda si.

BLD støtta òg ei undersøking utført av Ipsos MMI og Initiativ for Etisk Handel om haldningar til etisk handel blant forbrukarane. Undersøkinga indikerer ein klar auke i medvitet til forbrukarane om kva bransjar som har etiske utfordringar knytte til produksjonen sin. I 2011 kunne 63 prosent av dei spurde ikkje nemne ein bransje med slike utfordringar. I 2013 var det 23 prosent som ikkje kunne det. Særleg har medvitet om utfordringar knytte til produksjon av tekstilar auka. Framleis svarer likevel dei fleste forbrukarane at dei ikkje legg vekt på etiske aspekt når dei handlar.

Høgskolen i Hedmark fekk i 2013 midlar frå BLD til å vere sekretariat for utdanningsprosjektet PERL (Partnership for Education and Research about Responsible Living). PERL er eit nettverk av lærarar og forskarar frå over 120 institusjonar i meir enn 50 land som arbeider med å utvikle kompetanse og undervisning om berekraftig forbruk, sosial innovasjon og ansvarleg levesett. PERL-partnarane driv med forsking, debatt og utviklar undervisningsmetodar og -materiell.

Midlane frå departementet blei mellom anna nytta til å utarbeide, trykke og omsetje undervisningsmateriell. Dette er verktøy som kan nyttast i undervisning i forbrukaremne og medverke til å gjera elevane i stand til å opptre som sjølvstendige og kritiske forbrukarar. Det var stor etterspurnad etter materiellet frå skolane. PERL-partnarane blei òg nytta til å halde innlegg på fagdagar for lærarskolestudentar og til fagleg rettleiing. PERL-prosjektet har oppnådd gode resultat i EU sine evalueringar og har blitt tildelt midlar frå EU for ein ny prosjektperiode (2012–2015).

Strategiar og tiltak for 2015

Informasjon er eit av dei viktigaste verkemidla i forbrukarpolitikken. Skal konkurransen i marknaden fungere tilfredsstillande, er det avgjerande at forbrukarane har god og tilstrekkeleg kunnskap om vare- og tenestetilbodet og om rettane og pliktene sine. Informasjon fremmar forbrukarmakt og gjer det mogleg for forbrukarane å ta medvitne val. For det offentlege forbrukarapparatet er det ei viktig oppgåve å medverke til at forbrukarane får slik informasjon.

Forbrukarrådet møter dagleg forbrukarar gjennom heimesida si (forbrukerradet.no), Finansportalen (finansportalen.no), Tannhelseportalen (hvakostertannlegen.no), Forbrukar Europa (forbrukereuropa.no), sosiale medium som Facebook og Twitter, Forbrukartelefonen 03737, e-post, klagenemnder, skriftleg kontakt, besøk på regionkontora og nærvær i media. I 2015 ventar Forbrukarrådet å ha individuell kontakt med mellom 80 000 og 90 000 forbrukarar gjennom e-post, vanlege brev og Forbrukartelefonen 03737 og kvar veke i snitt om lag 40 000 unike brukarar av heimesida. Slik speler Forbrukarrådet ei viktig rolle i arbeidet med å informere forbrukarane om gjeldande rett og viktige forbrukarsaker.

Forbrukarrådet vil i 2015 halde fram med å gjennomføre informasjonskampanjar om aktuelle tema.

Både Finansportalen og Tannhelseportalen skal i 2015 utviklast vidare med nye funksjonar. Mellom anna skal Finansportalen få nye modular om pensjonsprodukt og personleg økonomi for ungdom.

Konkurransetilsynet har i fleire år drive ei nettside med kontinuerleg oppdaterte prisar på kraft til hushald (Kraftprisoversikta). Denne nettsida er under avvikling fordi ho er utdatert. BLD har gitt Forbrukarrådet i oppdrag å utvikle ein ny portal som skal gi forbrukarane betre oversikt over pris- og avtalevilkåra for straum. Den nye portalen skal utviklast i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Konkurransetilsynet og etter planen lanserast i første halvår 2015.

Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) har ei sentral rolle i arbeidet med å få fram, forvalte og formidle kunnskap om tilhøva til forbrukarane. Kunnskapen instituttet bringer fram, skal vere til nytte for både styresmakter, politikarar, næringslivet, ulike organisasjonar og forbrukarane.

I den gjeldande strategiplanen til SIFO er hushaldsøkonomi og referansebudsjettet, forholdet mellom forbruk og miljø, forbrukskultur, maktforhold og moglegheitene for forbrukarmedverknad trekte fram som område instituttet vil prioritere. SIFO vil halde fram med å foreine den vitskaplege produksjonen med populær formidling av forskingsresultat og -perspektiv. Dette vil til dømes skje gjennom omtale i media, kronikkar, populærvitskaplege artiklar, føredrag og deltaking på arrangement (sjå òg omtale under resultatrapporten og delmål 1.4 under programkategori 11.00).

Matsvinn er eit miljømessig og etisk problem, som òg har store negative økonomiske konsekvensar. I Noreg blir det årleg kasta over 300 000 tonn mat som kunne vore eten. Den største delen av svinnet kjem frå private hushald. Klima- og miljødepartementet vil saman med BLD, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet inngå eit samarbeid med matvarebransjen for å redusere matsvinnet. Det privat initierte prosjektet ForMat har sidan 2010 gjennom organisasjonen Matvett AS hatt som formål å redusere matsvinnet i samfunnet med 25 prosent innan 2015. Prosjektet har vore retta mot å redusere matsvinnet i daglegvarehandelen, næringsmiddelindustrien og private hushald. Gjennom det nye samarbeidet vil prosjektet i tillegg omfatte storhushald og bransjeorganisasjonane for primærnæringane.

Regjeringa vil arbeide for at det skal bli enklare for forbrukarane å gjere miljømedvitne val. Dette inneber å byggje opp under tiltak som kan gi forbrukarretta miljøinformasjon om varer og tenester. Dei offisielle merkeordningane Svana og miljømerket til EU (EU Ecolabel) er viktige verktøy i denne samanhengen. Kunnskapsgrunnlaget om utviklinga i forbruket og konsekvensane dette har for miljøet, skal òg styrkjast.

Den nordiske Svana og EU Ecolabel blir nytta til å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om produkt og tenester som er blant dei minst miljøskadelege på marknaden. Stiftinga Miljømerking i Noreg (Miljømerking) vil halde fram med å informere om at miljømerkte produkt og tenester er enkle og trygge miljøval i kvardagen. Miljømerking har som mål at over 90 prosent av befolkninga skal ha kjennskap til Svana.

EU Ecolabel blei oppretta av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordninga er ein del av EØS-avtalen. Stiftinga Miljømerking forvaltar merket i Noreg på oppdrag frå BLD. Dei som søkjer om å få nytte merket, må dokumentere at produkta tilfredsstiller ei rekkje helse- og miljøkrav. Som eit ledd i ei vidare vurdering av ordninga med EU Ecolabel gjennomførte EU-kommisjonen i 2014 ei evaluering av forordninga om merket. Det skal leggjast fram ein EU-rapport i 2015 om korleis merkeordninga har fungert. For Noreg er det viktig å følgje opp rapporten, mellom anna for å ta vare på Svana som eit sterkt miljømerke.

BLD arbeider for at barn og unge skal få god undervisning i forbrukarkunnskap. Forbrukaremne er mellom anna tema innanfor kompetansemåla i matematikk, samfunnsfag, mat og helse, naturfag, geografi, kunst og handverk. Forbrukaremna skal gi elevane kunnskapar om personleg økonomi, berekraftig forbruk, kommersielle medium og generelt om forbrukarrettar og -plikter. Undervisninga skal gjere elevane i stand til å opptre som kompetente og medvitne forbrukarar. BLD vil i 2015 særleg leggje vekt på tiltak som kan heve kunnskapane og forståinga om personleg økonomi hos unge forbrukarar.

BLD vil føre vidare prosjektsamarbeidet med Klima- og miljødepartementet og organisasjonen Ungt Entreprenørskap om eit undervisningsopplegg som skal fremme forståing om berekraftig forbruk. Departementet vil òg føre vidare samarbeidet med Høgskolen i Hedmark om eit kompetansemiljø på forbrukarundervisning, som òg vil kunne utføre praktiske oppgåver i samband med undervisning i forbrukaremne. Målgruppene for arbeidet er elevar, lærarstudentar og lærarar.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på postgrupper