Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar har vært nødvendig og har gitt Norge et moderne forsvar av høy kvalitet. Norge kan i dag stille etterspurte og relevante bidrag i internasjonale operasjoner på kort varsel. Forsvaret leverer også svært godt på sine fredstidsoppgaver, fra overvåking og suverenitetshevdelse til støtte til det sivile samfunn. Moderniseringen av Forsvaret er viktig og vil fortsette. Dette vil kreve en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med en vilje til stadig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i sektoren. Regjeringen vil utvikle et sterkt og moderne Forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred.

Selv om mye er oppnådd i arbeidet med å omstille og modernisere forsvarssektoren, gjenstår også viktige utfordringer som vil kreve vanskelige valg og prioriteringer for å sikre en troverdig forsvarsevne i en varig endret sikkerhetspolitisk situasjon. Omstillingen til et innsatsforsvar har også hatt en pris. Evnen til bidrag ved ev. krise og krig hjemme med utholdenhet og dybde i strukturen, har ikke vært gitt tilstrekkelig prioritet. Utfordringene vi ser i dag og de vi kan se for oss i tiden fremover har til dels svært kort varslingstid. Regjeringspartiene har i sin politiske plattform lagt til grunn at det er et fortsatt behov for økte bevilgninger, modernisering og reform, og at det må skapes reell og varig balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Dette følges opp i regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2015.

I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen en betydelig og reell styrking av de samlede bevilgningene til Forsvaret for å sikre relevante og moderne militære kapasiteter for fremtiden. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly følges opp i samsvar med stortingsvedtak. Samtidig prioriteres en ytterligere styrking av den operative evnen i Hæren og Heimevernet samt en tildeling av økte ressurser til Luftforsvaret for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase. Det legges til rette for at Kystvakten og Sjøforsvaret kan løse sine oppdrag på et høyt nivå. Tilstedeværelse og utvikling av militære kapasiteter for å ivareta oppgaver i nordområdene prioriteres sammen med en videreutvikling av forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunn og bidra til samfunnssikkerheten. Regjeringen viderefører arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. På personellområdet vil arbeidet med å gjennomføre den omfattende kompetansereformen i forsvarssektoren være høyt prioritert i 2015 sammen med en målrettet oppfølging av veteransatsingen.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

1.1.1 Gjeldende langtidsplan

Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning til at Forsvaret skal bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

• Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

• Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

• Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av de forsvarspolitiske målsettingene. Disse oppgavene kan sammenfattes i følgende overskrifter:

1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert engasjement om nødvendig

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Militært forsvar er en av statens kjerneoppgaver. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne. Regjeringen vil utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det krevende å forutse hvilke utfordringer og rammebetingelser Forsvaret vil stå overfor fremover. Å sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende og komplekse utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet, vil derfor gis prioritet i den videre moderniseringen av Forsvaret.

Norges sikkerhet bygges sammen med andre. Grunnpilaren i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er samarbeidet i NATO. Krisen i Ukraina, og den endrede politiske situasjonen som følge av krisen, har bekreftet NATOs relevans som forsvarsallianse og som arena for politisk håndtering av felles sikkerhetsutfordringer. Regjeringens målsetting er å bidra til at NATO forblir en sterk og troverdig allianse, og at Norge forblir en relevant alliert og partner. Det transatlantiske forholdet skal prioriteres, norsk engasjement i og bidrag til NATO skal styrkes og det skal tilrettelegges for alliert aktivitet og nærvær i Norge. Engasjementet i Afghanistan, som har preget Alliansen i over tolv år, går mot slutten. Samtidig ser vi tydeligere behovet for at NATO og Norge må være forberedt på spente situasjoner også i egne nærområder. At NATO lykkes med å omstille seg fra et fokus på utfordringer i fjerne strøk til oppgaver i våre nærområder, er avgjørende for alliansens fremtidige relevans, og dermed for Norges sikkerhet. Regjeringen vil ta en mer aktiv rolle i NATO og arbeide for å styrke alliansesamholdet og det kollektive forsvaret. Det vises til en nærmere omtale av utviklingen i NATO og regjeringens prioriteringer i proposisjonens del II og III.

I denne sammenhengen er reell operativ evne av avgjørende betydning. Forsvaret må også ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale operasjoner. Evnen til å kunne delta i internasjonale operasjoner vil være av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen, som en del av det kollektive forsvaret og for å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet. Substansielle bidrag i internasjonale operasjoner har gitt Forsvaret mye operativ erfaring. Det er likevel fortsatt en vei å gå for å sikre at vi i praksis og gjennomgående har et tilstrekkelig fleksibelt og troverdig forsvar med høy reaksjonsevne som kan håndtere de skiftende utfordringene med tilstrekkelig utholdenhet og dybde.

Det norske forsvaret er fortsatt lite i størrelse. Samtidig har Norge lykkes i å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret i dag kan levere bidrag av høy kvalitet hjemme, så vel som ute. Den relativt privilegerte økonomiske situasjonen i Norge må sammenholdes med et Europa der de fleste land ser seg nødt til å kutte kraftig i sine forsvarsstrukturer som følge av en økonomisk krise. Budsjettkuttene hos mange av våre samarbeidsland øker viktigheten av flernasjonalt forsvarssamarbeid innenfor anskaffelser, trening og støttefunksjoner. Regjeringen ønsker å styrke det bi- og multilaterale samarbeidet med sentrale allierte i nærområdene, delta aktivt i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske fora samt videreutvikle det nordiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet.

Forsvarets struktur skal først og fremst være dimensjonert for forsvaret av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Samtidig spiller Forsvaret en viktig rolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter.

1.1.2 Den videre utviklingen av forsvarssektoren – ny langtidsplan

Forsvarssektorens langtidsplaner er viktige politiske og forvaltningsmessige virkemidler for å sikre en langsiktig og balansert utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Dette er basert på en oppdatert vurdering av sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold av betydning for utviklingen.

Overgangen til ny planleggingsmodell kom med St.prp. nr. 48 (2007–2008), og betyr at langtidsplanleggingen og arbeidet med å identifisere og utrede behov for endringer nå foregår kontinuerlig. Den endrede planmodellen rokker likevel ikke ved praksisen med å presentere langtidsplaner for Stortinget basert på et bredt grunnlagsarbeid, for å sikre langsiktighet for utviklingen av forsvarssektoren. En ny langtidsplan gir anledning til å presentere en oppdatert gjennomgang av forsvarssektorens rammebetingelser, særlig av det sikkerhetspolitiske bildet, som grunnlag for å fremlegge forsvarspolitiske hovedlinjer. Samtidig kan langtidsplanene i større grad fokusere på regjeringens hovedprioriteringer, nye strategiske temaer, samt enkeltsaker og tiltak det er ønskelig å fremme.

Vi har vært vitne til omfattende sikkerhetspolitiske endringer siden den forrige planen ble vedtatt. Det er viktig at vi har en bred og rettidig gjennomgang av hvilke implikasjoner dette bør ha for innretningen av Forsvaret fremover. Forsvarets kompetanse- og teknologitunge virksomhet fordrer langsiktighet i utviklingen av struktur og oppgaver. Dette krever helhetlig tenkning, og en langtidsplan er et egnet verktøy for å bidra til bred politisk forankring av hovedprioriteringer og valg. Regjeringen tar derfor sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget våren 2016.

Forsvarssjefen er i kraft av sin instruks den øverste fagmilitære rådgiver i Forsvarsdepartementet og skal fremme uavhengige fagmilitære råd. Forsvarssjefen har derfor fått i oppdrag å levere sitt fagmilitære råd om den videre utviklingen av Forsvaret som et helt sentralt innspill i utarbeidelsen av en ny langtidsplan. Rådet vil foreligge høsten 2015.

1.1.3 Revisjon av forsvars- og beredskapsplaner

Det er avgjørende for forsvarssektorens evne til å ivareta sine oppgaver i krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplaner er etablerte og oppdaterte. Det har i de senere år blitt gitt prioritet til et omfattende arbeid med gjennomgang og oppdatering både av hovedelementene i det operative planverket knyttet til forsvar av norsk territorium og til oppdatering av beredskapsplaner for styrkeoppbygging av de enkelte avdelingene i Forsvaret. En gjennomgang av ordninger som sikrer at Forsvaret i krise og krig har nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser inngår som en del av dette arbeidet. Forsvars- og beredskapsplanarbeidet vil bli gitt prioritet også i 2015. Som en del av dette arbeidet vil etablering av tilfredsstillende logistikk- og beredskapsbeholdninger være et sentralt satsingsområde. Formålet er å bidra til at Forsvaret sikres nødvendig robusthet, utholdenhet og seighet.

Forsvarsdepartementet har de senere årene arbeidet aktivt for at NATO skal videreutvikle eksisterende forsvarsplaner for forsterkninger til våre nærområder. Som en følge av den endrede politiske situasjonen har alliansen iverksatt utvikling og revisjon av NATOs strategiske og operasjonelle forsterkningsplaner, herunder planer for forsterkning av Norge. Det forventes at dette arbeidet bl.a. vil synliggjøre alliansens behov for vertlandsstøtte og tilgang til operativ infrastruktur. Det må derfor påregnes at revisjonen vil kunne få konsekvenser for vårt eget beredskapsarbeid.

1.1.4 Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Hovedrasjonalet for Forsvaret er å forsvare landet mot ekstern aggresjon eller eksternt press. Forsvaret er dermed først og fremst et redskap for militær beredskap og militært forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet eller andre sivile myndigheter alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan disse myndighetene anmode Forsvaret om bistand. For å løse sine hovedoppgaver er Forsvaret avhengig av ordninger som sikrer nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser. Dette er i samsvar med det gjeldende totalforsvarskonseptet.

Forsvarssektoren har en rekke kapasiteter som på anmodning kan bistå i sivile krisesituasjoner, både ved ulykker, naturkatastrofer og alvorlige kriminelle handlinger, herunder terroraksjoner. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet trekkes på for å ivareta den sivile samfunnssikkerheten. Omstillingen og moderniseringen av forsvarssektoren har styrket Forsvarets evne til hurtig innsats for både nasjonale og internasjonale operasjoner i tillegg til å kunne yte bistand til samfunnssikkerhet med tilgjengelige ressurser. Det har i tiden etter terrorhandlingene 22. juli 2011 blitt lagt vekt på at både sivile og militære ressurser kan settes inn hurtig og effektivt ved alvorlige kriser. Som del av dette har det vært særlig fokus på videreutvikling og styrking av Forsvarets beredskap for å bistå politiet i håndtering av terrorsituasjoner.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har sammen gjennomgått behovet for å oppdatere sivil-militære ordninger og mekanismer innenfor totalforsvaret. De fleste ordningene er i hovedsak fremdeles dekkende. Det er imidlertid identifisert behov for oppdateringer, særlig i ordninger knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig. Arbeidet med å følge opp dette videreføres i 2015.

Flere av kapasitetene i Forsvaret har sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje, særlig innenfor myndighetsutøvelse og overvåking. Eksempler er Kystvaktens ressurskontroll, Grensevaktens overvåking av den norsk-russiske grensen, Hans Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehuset og Etterretningstjenestens støtte til en rekke offentlige instanser. Disse oppgavene ivaretas rutinemessig innenfor rammen av forsvarsbudsjettet.

I 2015 skal Forsvarets bistand til sivile myndigheters krisehåndtering videreutvikles. Det gis høy prioritet til oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet» og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap». Sistnevnte melding er oppfølging av NOU 2012:14 «Rapport fra 22. juli-kommisjonen», men omhandler også tiltak ved terror mot norske interesser og nordmenn i utlandet i lys av terrorangrepet i Algerie i januar 2013.

Det legges opp til at den reviderte bistandsinstruksen fra 2012, som vektlegger forbedret samhandling mellom Forsvaret og politiet gjennom en rekke ulike tiltak, skal forankres i lov. Det presiseres at lovarbeidet ikke innvirker på den faktiske evnen til operativt samvirke mellom politi og forsvar, og at selve prosedyrene for bistand også i fremtiden vil være instruksfestet.

Spesialstyrkene på nasjonal beredskap

Videreutviklingen av Forsvarets evne til bistand skal bl.a. skje gjennom dialog, planlegging og øvelser med relevante sivile myndigheter. Både Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen står nå på nasjonal beredskap, og kan innenfor en nærmere definert reaksjonstid bistå politiet ved kontraterroroperasjoner. Spesialstyrkenes oppfølging av oppdragene vil ha høy prioritet i 2015, i nært samarbeid med politiet.

Heimevernets støtte til politiet

Et regjeringsoppnevnt utvalg som gjennomgikk Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven leverte sin anbefaling våren 2013. Gjennomgangen hadde som formål å vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene er hensiktsmessig for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag, noe som også er i tråd med 22. juli-kommisjonens anbefalinger og i samsvar med langtidsplanen for forsvarssektoren. Anbefalingene fra utvalget vil følges opp som del av øvrige tiltak for kvalitativt å styrke den operative evnen til Heimevernet, og for videreutvikling av samarbeidet med sivile aktører.

Forsvarets helikopter- og flyressurser

Forsvaret ivaretar helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss for å kunne bistå bl.a. politiet. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2015 å redusere responstiden for disse. Redningshelikoptrene, som opereres av Forsvaret, er den ressursen som skal ivareta helikopterberedskapen for maritime kontraterroroperasjoner. Det er imidlertid lav tilgjengelighet på de aldrende redningshelikoptrene, og kun et fåtall helikopterbesetninger er trent for slike oppdrag. Forsvarssjefen har levert en helikopterutredning som skisserer ulike alternativer for utviklingen av Forsvarets helikopterstruktur, inkl. ivaretakelse av justissektorens bistandsbehov. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har deltatt i den innledende fasen av denne utredningen. Forsvarets øvrige tilgjengelige fly- og helikopterressurser vil på anmodning også kunne støtte sivile myndigheter i krisesituasjoner.

Samarbeid mellom etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene

Meld. St. 21 (2012–2013) omtaler etablering av et felles kontraterrorsenter (FKTS) i lokalene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), med bemanning fra PST og Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Senteret er etablert og bemannes gradvis opp. Senterets leder er fra PST, med nestleder fra E-tjenesten. Samarbeidet mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten vil bli videreutviklet i 2015. De tre tjenestene samarbeider om en årlig risiko- og trusselvurdering for samfunnssikkerheten, som vil bli videreført. Denne blir utarbeidet av PST, med innspill fra de to andre tjenestene på områder som er relevante for samfunnssikkerheten. Under terrorberedskapen i juli 2014 hadde FKTS en sentral rolle i å sikre rask og god informasjonsflyt mellom tjenestene, samt å gi et helhetlig etterretningsbilde til beslutningstakerne.

Samhandling og informasjonsutveksling med sivile myndigheter

Sivil-militær samhandling skal gis høy prioritet gjennom målrettet øvings-, kurs- og treningsvirksomhet. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil i 2015 sørge for at dette ivaretas gjennom øvingsarenaer som involverer strategisk, operasjonelt og taktisk nivå, samt bidra til god informasjonsutveksling mellom forsvarssektoren og sivile myndigheter. Dette vil bidra til bedre gjensidig innsikt i virksomhet, kompetanse og ressurser. De etablerte liaisonordningene er viktige bindeledd mellom Forsvaret, politiet og andre beredskapsinstanser, både i det daglige og ved kriser. Kontaktfora og nettverk skal følges opp, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i Sentralt totalforsvarsforum, fylkesberedskapsrådene og møter på ulike nivå mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter.

Gradert samband mellom departementene

Det er behov for å dele gradert informasjon mellom samfunnssektorer, ikke minst under kriser og i beredskapssammenheng. Regjeringen har besluttet å etablere evne til høygradert kommunikasjon mellom departementene, og mellom departementene og relevante underliggende virksomheter.

Forsvarets løsning for høygradert datakommunikasjon etableres hos departementene og hos andre brukere. Forsvarets system er vurdert som en god løsning ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til robusthet ved ev. bortfall av kritisk infrastruktur i sivil sektor.

En ny, felles lavgradert IKT-løsning for departementene er under utredning. I påvente av en ev. ny løsning er det besluttet å benytte Forsvarsdepartementets løsning for datakommunikasjon på BEGRENSET nivå for departementene som ikke har en slik løsning selv. Dette er under gjennomføring i en rekke departementer og deres underlagte virksomheter.

Det digitale rom

Trusselen mot samfunnets IKT-systemer, som følge av målrettede angrep, er stor og økende, og metodene blir stadig mer avanserte. Det gjelder også for truslene mot forsvarssektorens systemer. Stadig mer sensitiv informasjon lagres i det digitale rom. Det moderne nettverksbaserte forsvaret innebærer bruk av informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen i nettverk. I mange av dagens konflikter benyttes operasjoner mot IKT-systemer som virkemidler, sammen med andre mer tradisjonelle tiltak.

Regjeringen vil i 2015 videreutvikle forsvarssektorens arbeid med å redusere sårbarhetene i det digitale rom. Det er avgjørende at forsvarssektoren har nødvendig handlefrihet i det digitale rom for å understøtte oppgaveløsing hjemme og ute. Evnen til forsvar i det digitale rom må være tilstrekkelig til å møte utfordringene. Kommunikasjonsinfrastrukturen må ha robuste tekniske løsninger, og det må regelmessig øves på tiltak for å håndtere svikt i systemene.

Svikt i sivile IKT-systemer skal iht. ansvarsprinsippet håndteres av systemeierne og sivile myndigheter. Håndtering av kriminelle handlinger i det digitale rom er et politiansvar. Forsvaret vil kunne støtte med tilgjengelige ressurser på dette området. Bistanden følger de samme prinsipper som for annen militær bistand til sivil samfunnssikkerhet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal videreutvikles som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal bidra til bedre IKT-sikkerhet i samfunnet, og til å møte utviklingen i et stadig mer komplekst IKT-risikobilde.

1.1.5 Personell og kompetanse

Kompetansereformen

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2015, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Reformen er viktig for å sikre fremtidens operative evne. Den skal legge til rette for at sektoren også i fremtiden har relevant kompetanse for å løse sine oppdrag. Forsvarssektoren er langt mer avhengig av avansert kunnskap og teknologi enn tidligere. Reformens hovedmålsetting er å gjøre sektoren om til en mer moderne kompetanseorganisasjon som bidrar til økt robusthet og operativ evne. Dagens systemer og prosesser innenfor personell- og kompetanseområdet er ikke i samsvar med fremtidens behov. Det er derfor nødvendig å videreutvikle både kulturer og strukturer. Hensikten er å sikre at forsvarssektoren også i fremtiden evner å rekruttere, anvende, utvikle og beholde riktig kompetanse for å løse sine oppgaver.

Arbeidet med utvikling og profesjonalisering av lederrollen fortsetter i 2015. Dokumenterte lederkrav og forventninger skal innarbeides i virksomhetenes HR-prosesser og danne grunnlag for målrettet oppfølging og utvikling av ledere.

Rammeverket for personellordninger i forsvarssektoren har ikke i tilstrekkelig grad endret seg i takt med militærteknologiske og konseptuelle endringer, samt sentrale utviklingstrekk i samfunnet generelt. Regjeringen gjennomgår og vurderer det fremtidige rammeverket for personellordninger i forsvarssektoren. Hensikten er å sikre den rette balansen mellom sektorens behov for spesialist- og generalistkompetanse og å sørge for en bedre tilpasset alders- og gradsstruktur. Det er nødvendig med en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene for effektiv bevegelse av kompetanse og for å møte sektorens behov for fleksibilitet. Det nye rammeverket vil utgjøre en grunnpilar i arbeidet med å utvikle personell- og kompetanseområdet i forsvarssektoren.

Etter gjennomgang av personellordningen vil regjeringen vurdere hvorvidt det er behov for en justering av Forsvarets utdanningssystem. Dette arbeidet vil inngå som del av langtidsplanarbeidet.

Forsvarsdepartementet vil i 2015 ferdigstille den pågående gjennomgangen av dagens lønns- og incentivsystemer. Hensikten er å få på plass en lønns- og incentivstruktur som bedre sikrer innsatsforsvarets behov og som bidrar til en god familiepolitikk.

Det settes i gang et arbeid med å vurdere hvordan reservistene kan anvendes for å styrke Forsvarets operative evne og beredskap i årene fremover. Dette arbeidet ventes avsluttet i løpet av 2015.

Veteraner

Det omfattende og gode arbeidet med anerkjennelse, oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste videreføres i 2015. Samfunnsansvaret for dette personellet skal tydeliggjøres og synliggjøres. Det interdepartementale samarbeidet på veteranområdet må videreutvikles.

Sju departement har samarbeidet om oppfølgingsplanen for handlingsplanen «I tjeneste for Norge» (2014–2017). Planen ble lansert i august 2014. Tiltakene i planen vektlegger økt kompetanse og bedre samhandling mellom sektorene. Et viktig område i oppfølgingsplanen er økt kompetanse om veteraner i førstelinjetjenestene i kommunene. Tiltakene i oppfølgingsplanen er basert på blant annet evalueringer, nyere forskningsresultater, erfaringene fra Pilotprosjekt Østerdalen og Riksrevisjonens undersøkelse om ivaretakelse av veteraner.

Statens pensjonskasse forvalter særskilte kompensasjonsordninger for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Det gis utbetalinger etter en 35 G-ordning og en 65 G-ordning avhengig av skadeomfang og dokumentasjonskrav. Forsvarsdepartementet har i 2014 foretatt en evaluering av den særskilte kompensasjonsordningen. Evalueringen omfatter en gjennomgang av årsakene til at utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader har blitt mye større enn forventet, om ordningen med en klagenemnd har fungert etter sin hensikt og om det bør gjøres endringer i klageordningen. Evalueringen viser at omfanget av krav og varig uførhetsgrad pga. psykiske belastningsskader har vist seg å være høyere enn hva som opprinnelig ble lagt til grunn. Det kan også synes som om forskjellen mellom 35 G og 65 G-ordningen ikke har fremstått som tilstrekkelig klar ut fra de relevante rettskildene. Effekten av dette har vært at nemnda og Statens pensjonskasse har lagt seg på en noe ulik tolkning av regelverket. Praktiseringen av regelverket har likevel vært innenfor det rettslige grunnlaget. Departementet har iverksatt tiltak knyttet til oppfølgingen av evalueringen.

I samsvar med prognose for utbetalinger i 2015 er bevilgningsrammen økt sammenlignet med saldert budsjett 2014. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til hva den særskilte kompensasjonsordningen vil generere av utgifter i 2015. I de fremsendte prognosene for 2015 legger SPK til grunn at det vil utbetales om lag 200 mill. kroner. Prognosen gjelder for utbetalinger etter 35 G- og 65 G-ordningene samlet. SPK opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Disse driverne er omtalt som antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp. Prognosearbeidet fra SPK blir fulgt løpende opp av Forsvarsdepartementet, slik at ev. behov for justeringer blir fanget opp tidlig.

Selv om det er usikkerhet knyttet til prognosene, har regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) omgjort bevilgningen til en overslagsbevilgning slik at utbetalingene ikke igjen vil stoppe opp. Det er viktig for regjeringen å sikre at skadede veteraner som har fått tilkjent kompensasjon etter ordningen får det de har krav på uten opphold.

Verneplikten

Verneplikten er en del av samfunnskontrakten mellom borger og stat, og innrettes for å møte Forsvarets behov. Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2015 på om lag samme nivå som i 2014. Omleggingen av Luftforsvaret til færre baser kan imidlertid medføre et redusert behov for mannskaper. Prøveprosjektet med 18 måneders førstegangstjeneste videreføres i alle forsvarsgrenene, og vil bli evaluert i 2015.

Allmenn verneplikt planlegges innført fra 1. januar 2015, og både Forsvarsdepartementet og Forsvaret arbeider med tilrettelegging. Regjeringen fremmet i juni 2014 et lovforslag til Stortinget, som forventes behandlet i løpet av høsten 2014. Allmenn verneplikt, også for kvinner, vil bidra til å øke sektorens kompetanse og mangfold og legge til rette for en jevnere kjønnsfordeling i fremtiden. Verneplikt for kvinner vil gjelde for kvinner som er født i 1997 og senere. Dette fordi dette kullet er det første årskullet som på forhånd kan få tilstrekkelig og nødvendig informasjon om hva det innebærer å pålegges verneplikt. De første kvinnene som er omfattet av plikten vil kalles inn til førstegangstjeneste i 2016.

Ny sesjonsordning, med todeling av klassifikasjonsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, er i full drift. Det forventes at trenden med redusert frafall før og under førstegangstjenesten fortsetter. Evaluering av ny sesjonsordning og resultater av denne vil foreligge i løpet av 2014.

Et utredningsutvalg for modernisering og utvikling av vernepliktsordningen vil også bli nedsatt. Prinsippet om verneplikt for kvinner og menn skal ligge fast. Utvalget skal imidlertid vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten, og anbefale en fremtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov. Utvalget forventes å levere sin anbefaling i løpet av 2015.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

1.2.1 Økonomiske rammer og forutsetninger for perioden 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viste at det er bred politisk enighet om fortsatt satsing på forsvarssektoren. Regjeringen har i sin politiske plattform av 7. oktober 2013 fastsatt overordnede retningslinjer og program for regjeringens arbeid med sikkerhet og forsvar. Den desidert største satsingen fremover er moderniseringen av Luftforsvaret gjennom fornying av kampflyvåpenet med tilhørende baseløsning, og en rekke andre tiltak i organisasjonen. Det er også lagt opp til andre ambisjonsøkninger, spesielt innenfor Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. For å nå målsettingene lagt til grunn i langtidsplanen for perioden 2013–2016, og videre gjennom perioden hvor kampflyanskaffelsen pågår, er det av avgjørende betydning at de økonomiske forutsetningene, og effektene av de tiltakene som langtidsplanen bygger på, realiseres fullt ut.

Det økonomiske grunnlaget og forsvarssektorens egne tiltak omfatter i hovedsak følgende for perioden 2013–2016:

• En reell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett for 2012 for perioden 2013–2016.

• En midlertidig bevilgningsøkning til kampflyanskaffelsen med baseløsning i tråd med forutsetningen om en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over hele anskaffelsesperioden.

• En gradvis reduksjon i merutgiftene til norske styrker i Afghanistan, som forutsettes å kunne frigjøre til sammen 634 mill. 2012-kroner årlig senest fra og med 2016 til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren.

• Innsparinger gjennom varige effektiviseringstiltak internt i sektoren, som forutsettes å kunne frigjøre mer enn 173 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter innenfor forsvarssektoren. I 2016 forutsettes det at dette akkumulert utgjør 640 mill. 2012-kroner innenfor Forsvaret og 52 mill. 2012-kroner fra øvrige virksomheter i sektoren.

• Innsparinger gjennom struktur- og reformtiltak, som i løpet av perioden 2013–2016 forutsettes å kunne frigjøre 60 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter.

• Omprioritering og utsettelse av enkelte planlagte investeringsprosjekter i Forsvaret for å skape nødvendig økonomisk handlingsrom for kampflyanskaffelsen med baseløsning. Gjennom omprioriteringer i investeringsporteføljen ble det frigjort 11,7 mrd. 2012-kroner, og en rekke utsettelser i andre prosjekter medførte at Forsvarsdepartementet, som et engangstiltak i 2012, kunne holde tilbake 3 177 mill. 2012-kroner til fremtidig kampflyfinansiering. Resterende del av disse midlene vil bli anvendt i 2015.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

Regjeringen har lagt til grunn en leveranseplan for hovedanskaffelsen av kampfly som innebærer at det vil anskaffes seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt 48 fly. Endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks av disse kampflyene tas etter at de første 42 kampflyene er bestilt. Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), i tillegg til hovedleveransen gitt bestillingsfullmakt for fire fly til treningsformål med planlagt leveranse av to fly i 2015 og to i 2016.

Ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014), har Stortinget gitt bestillingsfullmakt for de første tolv flyene i hovedleveransen, med planlagt leveranse av seks fly i 2017 og seks i 2018.

Regjeringen legger opp til en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over anskaffelsesperioden til nye kampfly med baseløsning.

Stortinget har samtykket i at Forsvarsdepartementet i 2014 kan starte opp gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 3 innenfor en kostnadsramme på 4 190 mill. kroner, jf. Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014). Samlet innebærer gjennomføring av trinn 3 i utviklingen av JSM en økt kostnad på 2,2 mrd. 2014-kroner. Tidsplanen er at prosjektet starter opp i 2014 og Stortinget har for 2014 økt bevilgningen med 200 mill. 2014-kroner. Det økte utgiftsbehovet for 2015 er beregnet til 307,8 mill. 2015-kroner, og regjeringen foreslår dette dekket inn med en tilsvarende økning av bevilgningsrammen til forsvarssektoren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om hvordan den resterende del av utgiften skal dekkes inn.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning har avgjørende betydning for Norges sikkerhet og forsvar, og vil ha store konsekvenser for forsvarsstrukturen og forsvarsøkonomien i mange tiår fremover. Det blir derfor avgjørende for den videre utviklingen av en bærekraftig forsvarsstruktur at den midlertidige styrkingen av forsvarsrammen som denne anskaffelsen krever, blir gjennomført fullt ut. Dette er viktig for å unngå uakseptable konsekvenser for den samlede forsvarsstrukturen og for en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne.

Moderniseringen av Luftforsvaret med etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 vil være krevende for Luftforsvarets øverste ledelse. I de opprinnelige planene skulle generalinspektøren for Luftforsvaret med en tilpasset stab flytte til Reitan allerede i 2014, og den gjenværende delen av Luftforsvarsstaben skulle flytte innen utgangen 2017. For å unngå en omfattende flytteprosess samtidig med at forsvarsgrenen skal gjennomføre den største omstillingen noensinne har regjeringen utsatt flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret med stab til 2020.

I de opprinnelige planene skulle det etableres NATO flyberedskap, Quick Reaction Alert (QRA), på Evenes med F-16 fra utgangen av 2016. Regjeringen har besluttet at QRA med F-16 skal fortsette fra Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen. Når F-35 overtar QRA-rollen, skal dette være lokalisert på Evenes. Forsvaret og Forsvarsbygg tilpasser sine planer knyttet til endringene i tidsplanene.

Øvrige satsingsområder

I lys av utviklingen i nordområdene, med økt aktivitet i form av sjøtransport og ressursutvinning, må norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse sikres. Norges interesser og særlige ansvar i nordområdene krever også militære kapasiteter. Kystvaktens oppdrag, og gode kapasitet innenfor søk og redning, er særlig viktig i denne sammenhengen. Regjeringen vil sikre at Forsvaret har god situasjonsforståelse og høy operativ evne i nord.

De politisk vedtatte ambisjonsøkningene for inneværende planperiode for Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet forutsetter at frigjorte ressurser omdisponeres til styrking av de nevnte områdene. I budsjettet for 2014 har regjeringen med tilslutning fra Stortinget økt bevilgningsrammen til forsvarsektoren for å legge til rette for at Kystvakten kan nå operative ambisjoner i langtidsplanen. Videre ble bevilgningen til Heimevernets innsatsstyrker økt ved å omdisponere bevilgninger gjennom effektivisering av forsvarsektorens staber og støttefunksjoner. Økte kostnader i forbindelse med innfasing og driftsetting av de nye fregattene, korvettene og transportflyene, samt mottak og innfasing av maritime helikoptre, skal dekkes inn gjennom planlagte interne effektiviseringstiltak og struktur- og reformtiltak i forsvarssektoren.

Det er etter at langtidsplanen ble behandlet av Stortinget vedtatt ytterligere ambisjonsøkninger som:

• Økt støtte til politiet og det sivile samfunnet gjennom helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss, og Marinejegerkommandoen er satt på nasjonal beredskap. Til sammen en varig økning av forsvarssektorens bevilgningsramme på om lag 20 mill. kroner. I regjeringens budsjettforslag for 2015 legges det opp til en ytterligere økning av bevilgningsrammen til forsvarssektoren på 32,6 mill. kroner for å redusere responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss.

• Styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighets evne til beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for kritiske og andre samfunnsviktige funksjoner. Til sammen en varig økning av forsvarssektorens bevilgningsramme på om lag 50 mill. kroner.

Operasjoner i utlandet

Regjeringen vil bidra i internasjonale operasjoner gjennom FN, NATO og EU, avhengig av våre spesifikke fortrinn og behov, samt det som tjener oppdraget best. Norsk militær deltakelse skal bidra til norsk og internasjonal fred og sikkerhet og ha forankring i folkeretten.

Helhet og bærekraft er avgjørende

Regjeringen har i regjeringsplattformen lagt til grunn at Forsvaret skal settes i stand til å løse pålagte oppdrag, og at det må skapes reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Ambisjonene i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren hviler på svært stramme økonomiske forutsetninger. I langtidsplanen for forsvarssektoren er ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne prioritert i en helhetlig sammenheng. Dette legger rammene for sektorens utvikling i planperioden og på lengre sikt. I langtidsplanleggingen er hensynet til å sikre bærekraft i et langsiktig perspektiv avgjørende, og det er derfor helt sentralt at de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen følges opp, slik at den samlede balansen i langtidsplanen ikke undergraves.

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

I alle langtidsplanene siden 2002 har effektiviseringskrav inngått som en nødvendig økonomisk planforutsetning for å kunne finansiere regjeringens og Stortingets ambisjoner for forsvarssektoren. Forsvarssektoren vil fra 2002, og medregnet planene frem til og med 2016, ha tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 60 mrd. kroner. Disse effektiviseringsgevinstene har vært avgjørende for å finansiere moderniseringen av Forsvaret i en periode med relativt flat budsjettutvikling og hvor forsvarssektorens andel av statsbudsjettet og den nasjonale verdiskapningen har vært synkende. De nevnte effektiviseringsgevinstene har bl.a. muliggjort en betydelig styrking og modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret. Dette er tiltak som er blitt prioritert høyt politisk og mange av de robuste kapasitetene som det norske Forsvaret har utviklet har vært etterspurt i operasjoner i utlandet. I sum har effektene av effektiviseringsarbeidet gitt økt operativ aktivitet og evne i Norge.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter som for forsvarssektoren utgjør om lag 160 mill. kroner i 2015. For å gi forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Finansdepartementets Prop. 1 S (2014–2015) (Gul bok).

I langtidsplanen for forsvarssektoren forutsettes allerede intern effektivisering som del av grunnlaget for styrking av driften innenfor prioriterte områder i sektoren. I 2015 beløper dette seg til om lag 190 mill. kroner. Når en også tar høyde for det statlige effektiviseringskravet ville dette ha gitt et samlet effektiviseringskrav for forsvarssektoren på om lag 350 mill. kroner i 2015. Parallelt med innføring av det statlige effektiviseringskravet foreslår regjeringen derfor å tilføre 80 mill. kroner til Forsvarsdepartementet for å følge opp langtidsplanens intensjoner og gi rom til bl.a. styrking av Hæren og Heimevernet. Samtidig reduseres ambisjonsnivået på utvalgte områder noe, herunder bl.a. gjennom reduksjoner innenfor EBA-porteføljen og i bevilgningene til FoU og innovasjon. Dette legger til rette for at det statlige effektiviseringskravet i 2015 ikke skal påvirke Forsvarets operative evne.

Et konkret og bredt anlagt arbeid for å identifisere og realisere ytterligere produktivitets- og effektiviseringsgevinster i neste planperiode og utover er allerede i gang, og vil inngå i grunnlaget for arbeidet med den neste langtidsplanen for forsvarssektoren. Dette vil dreie seg om nye og ytterligere tiltak sett opp mot de effektiviseringskravene som gjennomføres i forsvarssektoren i inneværende langtidsplanperiode. Her vil sektoren se nærmere på alle relevante deler av virksomheten innenfor rammen av et helhetlig og langsiktig perspektiv på den videre utviklingen av forsvarssektoren. Dette arbeidet vil bl.a. være rettet inn mot å identifisere ytterligere muligheter for effektivisering av stabs-, støtte-, og forvaltningsfunksjonene i sektoren, en optimalisering av virksomheten gjennom et tettere samarbeid med næringslivet og industrien, samt en gjennomgang av eksisterende vedlikeholds- og forsyningskonsepter, dagens investeringsorganisasjon og IKT-systemer og tjenester. Målsettingen er å identifisere et ytterligere gevinstpotensial gjennom å se på mulighetene for bl.a. å etablere kosteffektive prosesser, fjerne overlappende funksjoner, slå sammen administrative funksjoner samt økt profesjonalisering av funksjoner og virksomhetsområder, herunder gjennom bortsetting og konkurranseutsetting av virksomhetsområder.

1.2.2 Status etter andre år i planperioden (prognose for 2014)

Innenfor landforsvaret er både Heimevernet og Hæren blitt ytterligere styrket i 2014 gjennom intern ressursfrigjøring i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. I tillegg foreslo regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) å styrke Heimevernet med ytterligere 7 mill. kroner gjennom en omdisponering av midler fra ledelses- og stabsfunksjoner. Midlene ble øremerket styrking av stridsevnen til fem tropper i Heimevernets innsatsstyrker. Den årlige treningen av de aktuelle troppene økes dermed til 30 dager. Ifm. Stortingets behandling av Innst. 260 S (2013–2014) til Prop. 93 S (2013–2014) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014» er utviklingen av Hæren og Heimevernet ytterligere forsterket. Bevilgningen til Hæren ble økt med 55 mill. kroner, og styrkingen legger til rette for at brigadens avdelinger skal øve mer, flere vervede/avdelingsbefal og prioritere vedlikeholdet av Hærens materiell. Bevilgningen til Heimevernet ble økt med 45 mill. kroner i 2014. Dette forbedrer tilgangen på nødvendig personlig utrustning til Heimevernets personell, og derved også kvaliteten på trening og øving.

Iht. opprinnelig plan skulle Luftforsvaret i 2014 flytte deler av Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Reitan, og hele ledelsen skulle være flyttet innen utgangen av 2017. Regjeringen har besluttet å utsette flyttingen til 2020, når hoveddelene av omstillingen i Luftforsvaret skal være ferdigstilt. Videreføringen av Luftforsvarets ledelse på Rygge vil lette gjennomføringen av omstillingen både økonomisk og i styringen av Luftforsvaret. Luftforsvaret vil innen utgangen av 2014 ha etablert 717-skvadronen med DA-20, som en del av 135 Luftving, på Gardermoen. 137 Luftving på Rygge er nedlagt, og felles ledelse av alle Bell 412 taktiske transporthelikoptre er underlagt 139 Luftving på Bardufoss. Luftforsvaret er inne i en omfattende omstillingsprosess, og Forsvaret har rapportert om utfordringer knyttet til bl.a. personell, kompetanse og økonomiske forhold. Forsvarsdepartementet er oppmerksom på utfordringene, og følger opp at Luftforsvarets omstilling gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak.

I Sjøforsvaret har innfasingen av fregatter og korvetter fortsatt, med tilhørende økning av operativ kapasitet og evne. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo regjeringen å øke Kystvaktens budsjett med 13,9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Dette har lagt til rette for å øke antall patruljedøgn i Ytre kystvakt med 25 og i Indre kystvakt med 95, med prioritet til nordområdene. Ifm. Stortingets behandling av Innst. 260 S (2013–2014) til Prop. 93 S (2013–2014), ble Kystvakten tilført en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner for å sikre en snarlig reparasjon av kystvaktfartøyet KV Andenes, som grunnstøtte i 2013. Kystvakten har dermed kunnet fortsette patruljering i nordområdene med prioritet til sine primæroppgaver.

1. januar 2014 ble det opprettet en felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker, der spesialstyrkeenhetene i Hæren og Sjøforsvaret ble overført til det nye virksomhetsområdet. Marinejegerkommandoen ble satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013, og i samsvar med regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økte Stortinget gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2013–2014) bevilgningsrammen til forsvarssektoren med 8,5 mill. kroner i 2014 for å dekke inn merutgiften til en slik beredskap. Bevilgningsøkningen sikrer at Marinejegerkommandoens nasjonale beredskap ikke rammer annen prioritert virksomhet i sektoren.

I langtidsplanen legges det opp til at forsvarssektorens kapasitet innenfor cyberområdet skal styrkes. Modernisering, effektiv drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur er således et viktig satsingsområde. I tråd med forutsetningene i langtidsplanen er Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrket i 2014 gjennom intern ressursfrigjøring og omprioritering av midler. I tillegg ble forsvarssektorens bevilgningsramme varig økt i 2014. Til sammen hever dette den nasjonale evnen til effektivt å kunne håndtere angrep mot samfunnskritisk infrastruktur. Samtidig bidrar styrkingen til økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet.

Forsvarets logistikkorganisasjon er styrket i 2014 for å bedre den stasjonære logistikk- og støttevirksomheten som understøtter Heimevernet. Videre er organisasjonens evne til å gjennomføre investeringsprosjekter blitt styrket. Etterretningstjenesten er ytterligere styrket i 2014. Styrkingene er i tråd med forutsetningene i langtidsplanen, og er muliggjort gjennom omprioritering av frigjorte midler.

ISAF-operasjonen (International Security Assistance Force) i Afghanistan vil bli avsluttet ved utgangen av 2014, og alle ISAF-nasjoner reduserer sine styrkebidrag og tilpasser bidragene til afghansk overtakelse av sikkerhetsansvaret. Norge har i 2014 videreført de militære opplærings- og rådgivningsbidragene i Afghanistan, og har i likhet med øvrige NATO-land nå til vurdering ev. deltakelse i operasjon Resolute Support Mission fra januar 2015.

1.3 Økonomiske rammer for 2015

Regjeringens budsjettforslag for 2015 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 43 817,8 mill. kroner og inntektsramme på 5 609,7 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 788,7 mill. kroner. I løpet av 2015 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2015. I 2015 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen. Justeringen medfører en teknisk reduksjon av forsvarssektorens budsjettramme for 2015 på 2 023,9 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslaget til innføring av denne ordningen i Finansdepartementets Prop. 1 S (2014–2015) (Gul bok).

Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer, økt med 1 459,6 mill. kroner (3,4 pst.). Regjeringen foreslår følgende bevilgningsøkninger:

• anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning (1 038 mill. kroner),

• arbeid med gjennomføring av utviklingen av JSM trinn 3 (307,8 mill. kroner),

• redusert responstid på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss (32,6 mill. kroner),

• nytt investeringsprosjekt til å sikre stabil nødstrømsforsyning i Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokaler (81,5 mill. kroner),

• særskilte kompensasjonsordninger for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet (64,1 mill. kroner),

• tiltak for sikring og beskyttelse (4,1 mill. kroner),

• et professorat om 2. verdenskrig for å holde oppe og videreutvikle kunnskapen om denne særegne og sentrale delen av nasjonens historie (4 mill. kroner), og

• reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (56,3 mill. kroner). Inntektsøkningene gjelder økte inntekter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (2 mill. kroner) for utføring av tjenester for virksomheter utenfor forsvarssektoren, og økte refusjoner fra NATO for kontraktsfestede milepælsutbetalinger ifm. etableringen av NATOs luft, kommando- og kontrollsystem (ACCS) på Sørreisa (54,3 mill. kroner).

I budsjettforslaget er det også foretatt reduksjoner i utgiftsrammen. Det gjelder innhenting av innsparinger i forsvarssektoren gjennom effektiviseringstiltak og ambisjonsjusteringer, og bortfall av engangsbevilgning knyttet til særskilt sikring av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

Budsjettforslaget forutsetter at det frigjøres 193 mill. kroner gjennom effektiviseringer i forsvarssektoren og at det frigjøres 259 mill. kroner ifm. avslutningen av norske bidrag til operasjonen i Afghanistan.

1.4 Hovedprioriteringer i 2015

Budsjettforslaget legger til rette for å prioritere følgende områder i 2015:

• En økning av bevilgningen til hovedleveransen av nye kampfly med baseløsning og utvikling av trinn 3 av Joint Strike Missile til de nye kampflyene. Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 16 F-35 for levering i perioden 2015–2018. I denne proposisjonen ber regjeringen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2019. I tillegg økes bevilgningen til etablering av den nye kampflybasen på Ørland der etablering av et nytt skvadronsbygg for F-35 på Ørland og oppstart av prosjekter som er nødvendige for å tilrettelegge for mottak av de nye kampflyene høsten 2017 prioriteres. Denne satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av den norske krigsforebyggende terskelen.

• En ytterligere styrking av den operative evnen til Hæren og Heimevernet. Aktivitetsnivået i Hæren og Heimevernet i 2015 styrkes sammenlignet med nivået i 2014. Hæren vil få økt operativ evne i 2015 bl.a. gjennom en forventet bedring av kvalitet og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger, og økt utdanningsnivå i Brigade Nord. I Heimevernet legges det opp til ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2015. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. i innsatsstyrkene videreføres, og utvalgte tropper i innsatsstyrkene øker antall treningsdager til inntil 30 dager i året.

• Luftforsvaret styrkes i 2015 for å sikre aktivitet og gi grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en omstillingsfase. Innfasing og driftssetting av de nye maritime helikoptrene samt vedlikehold av kompetanse for kampflypiloter for å sikre innføringen av det nye kampflyet F-35 i Luftforsvaret, gir grunnlaget for en videreutvikling av operativ evne.

• Det legges til rette for at Sjøforsvaret og Kystvakten kan løse sine oppdrag på et høyt nivå. I Tillegg 1 til Prop. 1 S (2013–2014) prioriterte regjeringen økte bevilgninger til Kystvakten for å legge til rette for å øke patruljeaktiviteten for de helikopterbærende havgående fartøyene med 25 patruljedøgn og for Indre kystvakt med 95 patruljedøgn. Stortinget sluttet seg til dette og regjeringen legger for 2015 opp til å videreføre Kystvaktens operative aktivitet på samme nivå som i 2014 samlet sett. Kystvakten videreutvikles gjennom mottak av nye maritime helikoptre. Sjøforsvaret ivaretar suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og forpliktelser til NATOs stående maritime styrker.

• Tilstedeværelse og utvikling av militære kapasiteter i nordområdene fortsetter. Det gis prioritet til seilings- og patruljedøgn i nord og bedring av kvalitet og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger, samt økt utdanningsnivå i Brigade nord.

• Videreutvikling av forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten fortsetter. Heimevernet styrkes også i 2015 og responstiden på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss reduseres.

• En styrking av arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal videreutvikles som det sentrale direktoratet for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for kritiske og andre samfunnsviktige funksjoner. Det foreslås en ytterligere bevilgningsøkning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet også i 2015.

• Målrettet oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Det omfattende og gode arbeidet med anerkjennelse, oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste videreføres i 2015. Samfunnsansvaret for dette personellet skal synliggjøres, og det interdepartementale samarbeidet må videreutvikles.

• Den nylig utviklede HR-strategien for forsvarssektoren gir prioritet og retning i reformen og samler Forsvarsdepartementet og etatene om de tre satsningsområdene ledelse, kompetanse og kultur for kontinuerlig forbedring.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett innebærer 32 228,8 mill. kroner til drift som utgjør en nominell økning på 132,6 mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås bevilgningen økt med om lag 252,6 mill. kroner. Budsjettforslaget forutsetter at det i driftsbudsjettet i tillegg frigjøres 193 mill. kroner gjennom effektiviseringer i forsvarssektoren og at det frigjøres 259 mill. kroner ifm. avslutningen av norske bidrag til operasjoner i Afghanistan.

Norske styrker i utlandet

Forsvaret vil videreføre innsatsen i operasjoner i utlandet med fortsatt hovedvekt på Afghanistan, selv om bidraget i tråd med planene er betydelig redusert fra tidligere år. Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter vil fullføres innen utgangen av 2014. Dette innebærer at oppdraget den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF påtok seg i desember 2001 avsluttes. Forutsatt at Afghanistan undertegner den bilaterale sikkerhetsavtalen med USA og statusavtalen med NATO, vil NATO videreføre støtten til Afghanistan gjennom en ny NATO-ledet operasjon, Resolute Support Mission (RSM). Denne vil fokusere på rådgivning og trening av afghanske sikkerhetstyrker og -institusjoner.

Norge har i likhet med andre NATO-land ev. deltakelse i RSM til vurdering. Planlegging for å kunne delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag pågår. Spesiell vekt vil i så fall legges på fortsatt rådgivning av afghansk spesialpoliti i Kabul-området, samt den nasjonale spesialpolitikommandoen i Kabul. Dette betyr at hovedtyngden av Norges styrkebidrag vil kunne konsentreres til Kabul-området. Støtte til den afghanske krigsskolen utenfor Kabul vil også videreføres. Norge planlegger i tillegg for ev. å kunne stille med andre, mindre bidrag til RSM.

Norge vil videreføre bidragene til FN-operasjonene i Mali (MINUSMA), i Sør-Sudan (UNMISS), og i Midtøsten (UNTSO). Bidraget til observatørstyrken i Sinai (MFO) vil også bli videreført, samt den norske ledelsen av observatørstyrken på Kypros (UNFICYP). I tillegg vil Norge videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, FN og EU. Regjeringen vurderer også fortløpende behovet for å stille bidrag til andre prioriterte operasjoner.

Hæren

Aktivitetsnivået i Hæren i 2015 styrkes sammenlignet med nivået i 2014. Hæren vil få økt operativ evne i 2015 bl.a. gjennom en forventet bedring av kvalitet og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger, og økt utdanningsnivå i Brigade Nord. Hæren viderefører arbeidet med vedlikehold av materiell lagret hos Forsvarets logistikkorganisasjon.

Hæren vil i 2015 fokusere på å videreutvikle brigadesystemet med vekt på ytterligere profesjonalisering og oppbygging av Panserbataljonen.

Hæren har en betydelig tilstedeværende i nord gjennom sitt tyngdepunkt i Indre Troms og garnisonen i Sør-Varanger. I 2015 vil Hæren forsterke tilstedeværelsen i nordområdene gjennom å videreutvikle panserbataljonsystemet med flere vervede og mer moderne materiell, samt betydelige investeringer i bygg og anlegg. Den andre av to nye grensestasjoner ferdigstilles på Storskog.

Sjøforsvaret utenom Kystvakten

Den generelle operative statusen for Sjøforsvarets enheter forventes å være god ved inngangen til 2015. Særlig vil dette gjelde for de enhetene som gjennomfører et høyt aktivitetsnivå ifm. operasjoner eller deltakelse i NATOs stående maritime styrker i 2014, og for de enhetene som har kort eller middels lang klartid. Sett under ett er Sjøforsvaret godt bemannet. Imidlertid er det knyttet betydelige utfordringer til bemanningssituasjonen og belastninger på mannskaper på enkelte kompetanseområder, ikke minst ved deltakelse i operasjoner som varer over tid. Innføringen av nye fartøyklasser i Sjøforsvaret har også medført enkelte utfordringer knyttet til vedlikehold, og i 2015 vil det bli arbeidet målrettet med å adressere dette.

Sjøforsvarets operative evne opprettholdes i 2015. Sjøforsvaret ivaretar suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og deltakelse i NATOs stående maritime styrker. Samlet sett forventes det at Sjøforsvarets selingsaktivitet kan videreføres på 2014-nivå, men at denne ambisjonen vil kunne utfordres av bl.a. høyere drivstoffpriser.

I 2015 planlegges det med i utgangspunktet en aktivitet i Nord-Norge på om lag 30 pst. av nasjonal seilingsaktivitet i Sjøforsvaret. Kystjegerkommandoen er lokalisert i Harstad og gjennomfører i hovedsak all sin øvingsaktivitet i Nord-Norge.

Kystvakten

I Tillegg 1 til Prop. 1 S (2013–2014) prioriterte regjeringen økte bevilgninger til Kystvakten for å øke patruljeaktiviteten for de helikopterbærende havgående fartøyene og for Indre kystvakt. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av Innst. 7 S (2013–2014). Samlet sett videreføres Kystvaktens operative aktivitet på samme nivå som i 2014. Det gis prioritet til patruljedøgn i nord. Aktivitetsnivået i 2015 vil imidlertid bli redusert hva gjelder Ytre kystvakt på grunn av omfattende vedlikehold, men for å kompensere for dette er det foretatt en omprioritering av midler fra innleid luftovervåking til en økning i seiling for den Indre kystvakten i 2015.

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen består av ni fartøy i Ytre kystvakt og seks fartøy i Indre kystvakt. Kystvakten vil i 2015 dermed disponere 15 fartøy.

Luftforsvaret

Aktivitetsnivået i Luftforsvaret i 2015 er i stort planlagt på 2014-nivå. Innfasing og driftssetting av de nye maritime helikoptrene samt vedlikehold av kompetanse for kampflypiloter for å sikre innføringen av det nye kampflyet F-35 i Luftforsvaret, gir grunnlaget for en videreutvikling av operativ evne.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 på beredskap vil bli ivaretatt iht. operativ ambisjon for 2015. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres gjennom aktiviteter som kontroll- og varslingstjeneste, kampflyenes evne til beredskap og utrykninger på Quick Reaction Alert (QRA), overvåking og patruljering med overvåkningsfly, innføringen av maritime helikoptre NH90, og høy redningsberedskap med tilstedeværelse på baser i Banak og Bodø.

2015 vil for Luftforsvaret være preget av omstilling. Innen utløpet av 2015 vil NASAMS-luftvernavdelingen fra Bodø og baseforsvarskapasitetene fra Bodø og Rygge være flyttet til Ørland. Det planlegges med at totalt seks NH90 vil være overtatt av Forsvaret innen utgangen av 2014. Disse vil ha en varierende grad av operativ status.

Luftforsvaret vil i 2015 som en del av NATOs luftovervåking over de baltiske statene gjennomføre en tremåneders deployering til Litauen hvor de på vegne av NATO sikrer luftromskontroll i de baltiske statenes områder.

Det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen på flere F-16-fly. Det er behov for ytterligere kartlegging før man har sikker informasjon om konsekvensene av dette. Problemet har også oppstått hos flere av våre allierte som bruker samme flytype. Forsvaret vurderer i samarbeid med allierte flere løsninger

Redningshelikoptertjenesten

Aktiviteten for Redningshelikoptertjenesten vil videreføres på om lag samme nivå som i 2014.

Heimevernet

Aktiviteten i Heimevernet i 2015 videreføres på 2014-nivå for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Regjeringen legger opp til ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2015. Alt befal i områdestrukturen vil gjennomføre befalstrening. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. i innsatsstyrkene videreføres, og utvalgte tropper i innsatsstyrkene øker antall treningsdager til inntil 30 dager i året. Den gradvise oppfyllingen av materiellstrukturen i HV-områdene og videreutviklingen av et nytt forsyningskonsept vil på sikt bidra positivt til Heimevernets operative evne.

Heimevernets distriktsstaber og innsatsstyrker vil være beredskapsklare iht. operativ ambisjon. Deler av områdestrukturen vil også tilfredsstille operativ ambisjon, men på grunn av materiellmangler og noe manglende utdanningsnivå vil det også være avvik i 2015.

Heimevernet vil øke den operative evnen i 2015.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker vil være beredskapsklare iht. operativ ambisjon. Aktivitetsnivået fra 2014 vil i hovedsak videreføres i 2015. Både Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando er pålagt nasjonal beredskap for kontraterror fra sine respektive hjemmebaser. Begge styrkene kan innenfor en nærmere definert responstid bistå politiet ved kontraterroroperasjoner. Videreutvikling av spesialstyrkene, herunder evnen til å bistå politiet, vil ha høy prioritet i 2015. Trening i arktisk miljø er av stor viktighet for spesialstyrkene, og trening i Nord-Norge vil alltid være prioritert. Marinejegerkommandoen gjennomfører om lag 40 pst. av sin totale aktivitet i Nord-Norge.

Etterretningstjenesten

Kontinuerlige endringer stiller økte krav til situasjonsoversikt og -forståelse. Betydelige reduksjoner i forsvarsstrukturer og forsvarsbudsjetter blant Norges nærmeste allierte, og tilsvarende økninger blant nye og reetablerte stormakter, styrker behovet for en relevant og effektiv nasjonal etterretningstjeneste. Den stadig raskere teknologiske utviklingen gir betydelige utfordringer bl.a. tilknyttet tjenestens evne til relevant innhenting grunnet overgangen fra signaler i eteren til overføring via fibernett og satellitt, samt utviklingen av stadig mer avanserte krypteringsløsninger.

Etterretningstjenesten vil i 2015 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene. Den rådende politiske utviklingen i Russland, landets aggresjon overfor Ukraina og den planlagte, meget kraftige militære kapasitetsøkningen frem mot 2020 tydeliggjør og forsterker denne prioriteringen. Andre områder av særlig interesse er Asia, herunder Afghanistan og Pakistan, Afrika og Midtøsten. I vurderingen av trusselbildet har internasjonal terrorisme og trusler i det digitale rom høyeste prioritet. Etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner er en viktig oppgave for Etterretningstjenesten, som også støtter norske militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger etter behov.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon vil i 2015 videreføre aktivitet på 2014-nivå. Forsvarets logistikkorganisasjon vil i 2015 videreutvikle evnen til Nasjonal logistikkommando som taktisk ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte. Forsvarets logistikkorganisasjon vil også videreutvikle evnen til vertslandsstøtte for allierte styrker med hensikt å styrke beredskapen for mottak av forsterkninger, samt legge forholdene til rette for alliert trening i Norge. Forsvarets logistikkorganisasjon har startet planarbeidet og kompetansebyggingen for en modernisering av forsyningstjenesten, og dette arbeidet skal videreføres i 2015. Videre vil Forsvarets logistikkorganisasjon fortsette effektiviseringen av sine øvrige tjenester til støtte for de andre driftsenhetene i Forsvaret.

Felleskapasiteter

Forsvarets sanitet vil i hovedsak videreføre sine leveranser og aktivitet på samme nivå som i 2014. Når alt planlagt, nytt materiell er på plass, forventes taktisk luftevakueringskapasitet og mobil sanitet (ROLE 2) å være operative i hhv. 2015 og 2018. Troms militære sykehus er avviklet, og frigjorte midler planlegges brukt til å styrke tilgjengeligheten og utholdenheten til prioriterte sanitetskapasiteter.

Cyberforsvaret skal videreføre leveranser og aktivitet på 2014-nivå, herunder ved å ivareta pålagte operative leveranser. I 2015 og perioden fremover vil flere IKT-relaterte investeringsprosjekter gå over i driftsfasen. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse samt økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, først og fremst med allierte styrker og partnere. Cyberforsvaret skal kontinuerlig fornyes. Cyberforsvaret skal prioritere styrkeproduksjon samt drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Det skal også vurderes hvordan Cyberforsvaret skal understøtte forsvarsgrenene mht. prosjektplanlegging og gjennomføring av investeringer. Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon skal utvikle, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur på en mer kostnadseffektiv måte. Dette inkluderer organisatoriske, økonomiske og kapasitetsmessige forhold. Den nye informasjonsinfrastrukturen vil være mindre personellkrevende å drifte og vedlikeholde. Utrangering av utdatert informasjonsinfrastruktur vil være høyt prioritert i 2015.

Forsvarets høgskole vil videreføre sine leveranser og aktivitet i hovedsak på samme nivå som i 2014 og i tråd med føringene i Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Forsvarets operative hovedkvarter vil innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen kunne stille et fullt ut operativt hovedkvarter og løse pålagte oppdrag.

Trening og øving

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsaktivitet er en vesentlig del av Forsvarets virksomhet, og en forutsetning for å kunne vedlikeholde og styrke Forsvarets operative evne. Økt militær tilstedeværelse og aktivitet er en sentral del av regjeringens satsing, både i nord og i andre steder i landet. Det legges til rette for trening og øving i Norge for og med allierte og viktige partnerland. Interessen blant allierte og partnere for å trene og øve i Norge er stor.

Øvingsvirksomheten vil bl.a. ha fokus på kollektivt forsvar, beredskaps- og forsterkningsplaner og krisehåndtering i en alliert og nasjonal ramme. Regionale utfordringer står sentralt, og regjeringen legger vekt på mulighetene for et tettere samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, slik som Forsvarets operative hovedkvarter. I lys av redusert alliert operativt samvirke som følge av nedtrappingen i Afghanistan, ønsker NATO gjennom Connected Forces Initiative å styrke øvingsvirksomheten i en alliert ramme. Øvingsvirksomheten innrettes derfor mot en styrking av allierte øvelser og andre flernasjonale øvelser i Norge og utlandet. Det legges opp til at Norge jevnlig påtar seg vertskapet for NATO-øvelser.

I nordisk sammenheng legges det til rette for et tettere og styrket trenings- og øvingssamarbeid. Øvingssamarbeidet med Russland baserer seg på Forsvarsdepartementets overordnede strategi og gjennomføres med utgangspunkt i en årlig tiltaksplan. Med bakgrunn i Russlands folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina, er denne tiltaksplanen for tiden suspendert og utviklingen av det militære samarbeidet med Russland er på vent. Det daglige samarbeidet om kystvakt, søk- og redningsaktivitet og grensevakt går som normalt, og kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og nordflåten opprettholdes. Forsvaret deltar for øvrig i etablerte internasjonale øvelser for søk og redning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i nordområdene.

Sivil-militære samvirkeøvelser på alle nivå blir stadig viktigere. Regjeringen vektlegger særlig at Forsvaret øver for på anmodning å kunne bistå politiet med tilgjengelige ressurser, basert på tydelige ansvarsforhold og roller. Scenarier med mulige trusler mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur og terrorsituasjoner vil øves. Ivaretakelse av hensiktsmessig strategisk kommunikasjon er et viktig aspekt av operasjonsplanleggingen og vil derfor også reflekteres i øvingsoppleggene.

Kulturvirksomhet i Forsvaret

Forsvarets musikk vil fortsette primæroppgaven med å dekke Forsvarets musikkbehov ved seremonier og parader, samt ved andre høytidelige anledninger. Gjennom Forsvarets kommandantskap skal festningene være gode arenaer for formidling av deres historiske roller. Dette gjøres i samarbeid med forsvarsgrenene. Forsvarets museer vil i 2015 åpne en ny utstilling om Krigskorset. Åpningen er planlagt til 8. mai 2015.

I 2015 vil det foregå en rekke aktiviteter knyttet til 70- og 75-års-markeringene for 2. verdenskrig og 200-årsjubileum for Forsvarets musikk.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal videreutvikles som det sentrale direktoratet for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. Det foreslås en ytterligere bevilgningsøkning til NSM også i 2015. Midlene vil styrke NSMs evne til å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep. NSM vil også kunne gjennomføre flere tilsyn årlig, styrke arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og styrke kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhet.

NSM ble i 2014 styrket med 16 mill. kroner for å videreutvikles som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge, bidra til bedret IKT-sikkerhet i samfunnet og møte utviklingen i det stadig mer komplekse IKT-risikobildet.

Støtte til frivillige organisasjoner

Bevilgningen til støtten til frivillige organisasjoner holdes fortsatt på et høyt nivå i 2015. Forvaltningsansvaret for tilskuddsmidlene til veteranrelatert virksomhet delegeres til Forsvarsstaben fra og med budsjettåret 2015. Det legges videre opp til å bevilge midler til prosjekter knyttet til 2. verdenskrig og kulturhistoriske prosjekter. Det frivillige Skyttervesens rolle og tilknytning til Forsvaret, samt fremtidig finansieringsmodell, er under utredning.

Forsvarsbygg

Aktiviteten knyttet til Forsvarsbygg videreføres på om lag samme nivå som i 2014. Forvaltningen av Forsvarets boliger og kvarter overføres fra Forsvaret til Forsvarsbygg fra 2015. Med den nye ordningen vil den enkelte leietaker leie bolig direkte fra Forsvarsbygg, i motsetning til tidligere der Forsvaret var leietaker og fremleide videre til den enkelte bruker. På denne måten får leietaker én aktør å forholde seg til i leieforholdet. Forsvarsbygg, som er sektorens forvalter av eiendom, bygg og anlegg, vil utøve en vesentlig tettere oppfølging av leieforholdet og derved legge bedre til rette for et kvalitativt bedre botilbud til det personellet som kommer inn under ordningen. Den nye ordningen medfører derimot ingen endringer i Forsvarets ansvar for tildeling av boliger, noe som sikrer fortsatt full råderett over boliger og kvarter som et personalpolitisk virkemiddel.

Økte pensjonsforpliktelser i Forsvarsbygg gir et økt inndekningsbehov som foreslås håndtert ved ikke å gjennomføre enkelte planlagte eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter, se for øvrig omtale under kapittel 1710.

Miljøtiltak

Regjeringen legger vekt på å rydde opp i tidligere tiders forurensning i grunn og sjø, og vil i 2015 videreføre eksplosivrydding og miljøsanering i utrangerte skyte- og øvingsfelt. Det skal utarbeides tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn ved Forsvarets baser, og overvåking gjennomføres etter miljøsanering. Gjennomføring av tiltak for økt energieffektivisering i Forsvaret videreføres. Det foreslås benyttet midler til rydding av skyte- og øvingsfelt, til miljøsanering av havner, til planlegging av kommende miljøsaneringstiltak og til energiledelse.

Investeringer

Regjeringen foreslår en samlet investeringsramme på 11 589,0 mill. kroner. Investeringsrammen fordeler seg med 8 990,8 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 598,2 mill. kroner til eiendom, bygg og anlegg.

Regjeringen satser videre på moderniseringen av Forsvaret i 2015 gjennom å foreslå en betydelig økning av den samlede bevilgningen til investeringer ifm. kampflyanskaffelsen med baseløsning. Selv om de samlede investeringene økes, vil midlene i de nærmeste årene i større grad gå til å finansiere nye kampfly med baseløsning, og noe mindre til Forsvarets øvrige investeringer. Investeringsmidlene prioriteres for å følge opp målsettingene om å styrke den operative evnen i Forsvaret, slik det kommer til uttrykk i Stortingets behandling av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. S 73 (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Innenfor materiellinvesteringsporteføljen, vil det i 2015 legges vekt på å oppgradere og videreutvikle sentrale plattformer og våpensystemer innenfor Hæren, Sjø- og Luftforsvaret. Det vil i de nærmeste årene være mindre investeringsmidler tilgjengelig for å etablere nye kapasiteter. Det vil derfor ikke legges frem nye kategori 1-prosjekter i denne proposisjonen for godkjenning i Stortinget.

Materiellinvesteringer

Innenfor programområde landsystemer er det i 2015 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil finne sted innenfor ulike prosjekter for anskaffelse av pansrede kjøretøykapasiteter, med oppgraderingen av Hærens CV-90-kjøretøy som det klart største prosjektet. Utover dette er det planlagt med større utbetalinger knyttet til bl.a. anskaffelsene av lette pansrede kjøretøy, kommandoplassmateriell og kameraløsninger for sikrere manøvrering av tunge, pansrede kjøretøy. For øvrig fortsetter aktiviteter knyttet til å forbedre sikkerheten for personellet i operasjoner og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområde sjøsystemer vil også i 2015 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveransen av korvetter, nye maritime helikoptre til Kystvakten og sjømålsmissiler, samt videre oppdatering av ubåtene. Det er dessuten planlagt vesentlige utbetalinger til oppgradering av luftvernmissiler til fregattene. For øvrig vil fregattprosjektet ferdigstilles i 2015.

Innenfor programområde luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og NASAMS II dominere i 2015, sammen med oppdatering av sensorer for militær luftromsovervåking.

Innenfor programområde logistikksystemer er det i 2015 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy og nye lastevogner som anskaffes i et samarbeid med Sverige. Videre vil det anskaffes materiell knyttet til mottiltak mot improviserte sprengladninger, samt ulike typer sanitetsmateriell som skal inngå i Forsvarets ROLE 2 sanitetssystemer. For øvrig sluttføres oppgraderingen av søke- og påvisningspanservogner, som skal bedre vognenes kapasitet og beskyttelse for å avdekke kjemiske og biologiske våpen.

Innenfor programområde spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av våpen, kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer, bekledning og utrustning de klart største investeringene.

Innenfor LOS-programmet videreføres satsingen på et felles integrert forvaltningssystem (FIF) med innføringen av et nytt personellsystem innen utgangen av 2014. Prosjektet HRM i FIF har levert en løsning som vil erstatte de fleste eldre personelldatasystemer, og som innfører nye løsninger i tråd med kompetansereformen i forsvarssektoren. Logistikkprosjektet viderefører arbeidet med å ta frem nye løsninger innenfor bl.a. virksomhetsstyring, konfigurasjonsstyring og avanserte vedlikeholds- og forsyningssystemer. De nye løsningene planlegges innført fra 2016.

Innenfor programområde informasjonsinfrastruktur utgjør anskaffelse av fiberinfrastruktur, modernisering av taktisk radio og materiell til håndtering av kryptonøkler de største investeringene.

Kampfly med baseløsning

Hoveddelen av midlene til nye kampfly med baseløsning vil i 2015 bli benyttet til:

• gjennomføring av kampflykjøpet og flernasjonalt partnerskap,

• kampflyanskaffelsen – delutbetalinger på bestilte F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester,

• nasjonal våpenutvikling av Joint Strike Missile og 25 mm flyammunisjon (APEX), og

• eiendom, bygg og anlegg.

I tråd med Stortingets tidligere vedtak vil det anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Under behandlingen av av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til den planlagte leveranseprofilen for hovedanskaffelsen med levering av seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Regjeringen vil ta stilling til anskaffelsen av de seks siste flyene etter at de første 42 flyene av hovedleveransen er bestilt.

Stortinget har ved behandling av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) gitt bestillingsfullmakt for totalt 16 F-35-fly. De fire første flyene som anskaffes skal brukes til treningsformål i USA og er planlagt levert med to fly i 2015 og to i 2016. De øvrige tolv flyene det er gitt bestillingsfullmakt for er del av hovedleveransen, og av disse planlegges seks levert i 2017 og seks i 2018.

Etter bestillingsprosedyrene i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes bestilling fire år før leveranse. Det planlegges å gjennomføre kampflyanskaffelsen som fortløpende anskaffelsesbeslutninger i det enkelte bestillingsår. Dette innebærer at regjeringen legger opp til å legge frem beslutningsgrunnlag for Stortinget i forkant av hver bestilling av fly, og regjeringen ber i denne proposisjonen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av seks fly med planlagt leveranse i 2019.

Prosjektet for etablering av et nytt skvadronsbygg for F-35 på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S 234 (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) og igangsettes nå. Dette byggeprosjektet har et grensesnitt mot flere andre investeringsprosjekter på den nye kampflybasen, og arbeidet med å utarbeide forprosjekt pågår. Det prioriteres oppstart av prosjekter som er nødvendige for å tilrettelegge for mottak av de nye kampflyene høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om godkjenning av flere nye byggeprosjekter for den nye kampflybasen på Ørland.

Eiendom, bygg og anlegg

Hovedprioritet innenfor eiendom, bygg og anlegg i 2015 er å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak som er nødvendige for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Samtidig vil nødvendig omstilling av Forsvaret som er en følge av vedtak ved Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), understøttes. Dette omfatter blant annet etablering av helikopterbase på Bardufoss med detasjement på Haakonsvern, nytt bygg til Marinejegerkommandoen på Haakonsvern, omstilling av Luftforsvaret, etablering av ny kampflybase på Ørland og ny innretning av Hæren. Det skal også prioriteres prosjekter som har effekt på operative leveranser og som er en nødvendig følge av materiellinvesteringer. Tiltak som er nødvendige for å ivareta kritisk fornyelse av bygningsmassen er også prioritert.

Det gjennomføres store investeringer i de tre nordligste fylkene. Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger omfatter etablering av en stasjon på Svanvik i sør og en stasjon ved Storskog i nord. Stasjonen i sør er ferdigstilt og åpnet, og bygging av stasjonen i nord vil pågå i 2015. Stasjonen er planlagt tatt i bruk i 2016. I Indre Troms er fire prosjekter med kostnadsramme over 100 mil. kroner under arbeid. Dette omfatter fornyelse av eksisterende bygningsmasse i Rusta leir på Bardufoss, og investeringer knyttet til etablering av helikopterbase på Bardufoss.

Videre vil foreslått bevilgning i 2015 bli benyttet til tiltak for å opprettholde standarden på Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Som en følge av dette videreføres prosjekt for nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon på Haakonsvern, utbedring av rullebaner på Andøya og Bodø og infrastrukturtiltak i Bardufoss leir.

Bevilgningen til investeringer i NATO-infrastruktur i 2015 foreslås økt, og vil i hovedsak omfatte prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa. Flere mindre prosjekter på Ørland i forbindelse med AWACS-flyene vil være under implementering. Prosjektet Broadcast and Ship-Shore (BRASS) og to mindre investeringsprosjekter for NATO Naval Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Sites (FORACS) vil være under implementering i 2015.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg foreslås redusert som følge av inndekning av økte utgifter til pensjoner i Forsvarsbygg.

De fellesfinansierte og multinasjonale kapasitetene NATO har sammen gjør alliansen unik. Dette er kapasiteter som de færreste NATO-land vil kunne ha hver for seg. Alle allierte nyter godt av NATOs kapasiteter. Mange allierte har imidlertid betydelige utfordringer med sine budsjetter. Dette rammer også NATO. Fra norsk side vurderes derfor løpende hvordan vi best mulig kan bidra til å styrke NATO-fellesskapet

1.5 Anmodningsvedtak

Det foreligger ingen anmodningsvedtak innenfor Forsvarsdepartementets ansvarsområde.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Introduksjon: tryggingspolitiske hovudtrekk

Gjennom Russlands folkerettsstridige handlingar overfor Ukraina er dei tryggingspolitiske omgivnadane for Noreg endra, med skarpare motsetnader mellom dei vestlege landa og Russland enn nokon gong sidan den kalde krigen. Krisa i Ukraina har vist oss at den tryggingspolitiske situasjonen er kompleks og raskt skiftande, også i Europa. Dei seinare åra har vi opplevd at autoritære regime i Nord-Afrika og Midtausten har falle etter interne opprør. Diverre har dette i dei fleste tilfelle enda i uro, maktkamp og i verste fall borgarkrig, som i Libya og Syria.

Norsk tryggleik er nær knytt til utfordringar nasjonalt og internasjonalt. Difor angår både nære og fjerne konfliktar oss tryggingspolitisk. Dette inneber at Forsvaret må ha god operativ evne for krisehandtering her heime, og ta sin del av ansvaret for å handtere kriser ute i verda. Regjeringa vil utvikle forsvarssektoren og dei samla kapasitetane i Forsvaret vidare. Det er viktig å sjå Noregs militære evne i eit heilskapleg perspektiv, der både beredskap, nasjonal og internasjonal innsats inngår. Eit oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk er dessutan avgjerande for evna til å løyse oppgåvene i krise og krig.

Globalisering og auka internasjonal samhandel er grunnleggjande positivt, men gjer oss også meir sårbare. Tryggingspolitiske kriser andre stader i verda kan lett få konsekvensar for Noreg og nærområda våre. Geografisk avstand er ikkje lenger ein garanti mot tryggingspolitiske truslar. Samstundes pregar endringar i det geopolitiske biletet utviklinga, særleg som følgje av at det økonomiske tyngdepunktet i verda flyttar seg mot Asia og Stillehavsområdet. Denne regionen er i liten grad regulert av institusjonalisert fleirnasjonalt tryggingssamarbeid, og dessutan kan nasjonalisme, gamle motsetnader og usemje om grenser auke faren for konflikt.

Økonomisk vekst gir grunnlag for auka forsvarsinvesteringar i fleire land utanfor Europa og Nord-Amerika, t.d. i Kina, India og Russland. Samstundes er NATO-alliansen prega av kutt i dei nasjonale forsvarsbudsjetta. Ei verd med fleire stormakter fører gjerne også med seg auka stormaktrivalisering, og vestlege verdiar og interesser kan i større grad verte utfordra globalt.

Det er avgjerande for tryggleiken vår å styrkje det transatlantiske samarbeidet i NATO. Dei tette transatlantiske banda er tufta på felles historie, verdiar og interesser. Det transatlantiske forholdet er i endring, ikkje minst grunna amerikanske forsvarsnedskjeringar og auka fokus på Asia/Stillehavsområdet. Dette inneber samstundes at europeiske allierte må vere førebudde på å ta ein større del av ansvaret for tryggleiken på eige område. Europa må investere i det transatlantiske tryggingsfellesskapet, slik at alliansen held fram som det sentrale forumet for amerikansk engasjement i europeisk tryggingspolitikk. Svak økonomisk vekst i Europa vil ikkje betre den allierte byrdefordelinga på kort sikt, som står i fare for å misse kritiske kapasitetar grunna manglande koordinering av forsvarskutt.

I Afghanistan er avviklinga av operasjon International Security Assistance Force (ISAF) i sluttfasen, og vil verte avløyst av ein ny NATO-leia operasjon Resolute Support Mission (RSM) frå 2015, med føresetnaden om at Afghanistan underteiknar den bilaterale tryggingsavtalen med USA og statusavtalen med NATO. For alliansen inneber dette eit skifte av fokus og kan sjåast som eit symbol på overgangen frå eit «deployert NATO» til eit «førebudd NATO». I åra som kjem vil alliansen i større grad fokusere på dei kollektive forsvarsoppgåvene, m.a. revisjon av allierte forsvarsplanar og fleirnasjonale øvingar i ulike delar av NATO-området. Dette er i samsvar med norske interesser og prioriteringar.

Forsvaret har ei sentral rolle i å ta vare på norske interesser i eige område og på eige territorium. Regjeringa har ambisjon om eit robust militært nærvær i nord, tilpassa den aktuelle situasjonen og dei oppgåvene som skal løysast. Regjeringa vil også føre vidare arbeidet med beredskap, både for tryggingspolitiske kriser og til støtte for sivile styresmakter i deira handtering av kriser.

2.2 Utviklingstrekk og prioriteringar

2.2.1 Omvelting i Europa og nærområda

Krisa i Ukraina og Russlands illegale annektering av Krim, har vore ei dramatisk påminning om at Europa ikkje er immun mot tryggingspolitisk uro og åtak på statar sin suverenitet. I tillegg medverkar den økonomiske krisa til å redusere dei vestlege landa si evne til å handtere tryggingspolitiske utfordringar.

Det norske initiativet om større alliert fokus på NATOs nærområde har brått fått auka aktualitet, ikkje berre knytt til utviklinga i Europas sørlege nabolag, men også i aust. Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er endra, og ei ny todeling, med Russland som utfordrar snarare enn partnar til EU og NATO, er diverre i ferd med å verte ein realitet.

Russisk vilje til igjen å nytte militær makt mot ein nabostat inneber at fokuset på mellomstatlege truslar har auka etter ein lang periode der asymmetriske og statsinterne truslar har fått mest merksemd. Samstundes utgjer desse truslane framleis ein vedvarande del av biletet.

Sidan våren 2011 har fleire land i Nord-Afrika og Midtausten gått gjennom omfattande politiske og sosiale endringar. Med unntak av Tunisia, har desse omveltingane ført til konflikt. Mest dramatisk har dette utvikla seg i Libya og Syria, med Syria som det verste dømet. Ein brutal borgarkrig har no rasa i tre år, utan at det internasjonale samfunnet har evna å få partane med på ei løysing. Den syriske opposisjonen er splitta og dominert av radikale islamistiske grupper, medan Assad-regimet tek alle tilgjengelege middel i bruk for å halde på makta, støtta av tradisjonelle allierte som Russland og Iran. Diverre har det syriske folket enda opp som offer i ein regional maktkamp, der kryssande politiske interesser tillét at krigen held fram. Samstundes er konfliktpotensialet stort i ustabile naboland, slik vi ser i Irak, der utviklinga har gjort det naudsynt med utanlandsk militær og humanitær innsats den siste tida. Også Noreg tek del i den humanitære innsatsen, m.a. med eit C-130 transportfly. Den islamistiske frammarsjen i Midtausten er svært urovekkjande og drar nytte av svake statar med djupe interne konfliktar. At Israel-Palestina konflikten blussa opp att i sommar med sivile tap og store øydeleggingar i Gaza, forsterkar inntrykket av ein region dominert av vald og konflikt.

Eit forsøk på forhandlingar mellom partane i Syria-konflikten hausten 2013 førte ikkje fram. Derimot lykkast FN, med støtte frå Russland og USA, å inngå ein avtale om destruksjon av Syrias kjemiske våpen gjennom Organisasjonen for forbod mot kjemiske våpen (OPCW). OPCW fekk Nobels fredspris for dette arbeidet i 2013, og etter fleire forseinkingar vart arbeidet med uttransportering sluttført i juli 2014, med substansiell medverknad frå USA, Russland, Danmark og Noreg. Arbeidet med destruksjon held fram.

Terrortrusselen er kompleks, kan ramme utan varsel og frå ulike hald. Dei ekstreme islamistiske nettverka utgjer den mest aktuelle terrortrusselen, ikkje minst med grunnlag i opprøra i Syria og Irak. Vi fekk ei påminning om denne trusselen her heime gjennom auka terrorberedskap i juli 2014.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis urovekkjande. Trusselen mot NATO-området frå missilar med ulik rekkevidde og presisjonsstyrte våpen held fram. Dette er bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Vi ser også auka fokus på bruk av verdsrommet for militære føremål. I tillegg er trusselen om angrep i det digitale rommet (cyber) aukande, og det understrekar kor sårbart det moderne samfunnet er. Sjølv om den største digitale trusselen i dag er mot samfunnstryggleiken, viser utviklinga at cyberangrep i verste fall også kan utfordre statstryggleiken. Det er dessutan utfordringar knytte til energisektoren, i første rekkje infrastruktur og strategiske forsyningsliner. Vidare kan konkurranse om strategiske ressursar og råvarer vere ei kjelde til konflikt og rivalisering både innan og mellom statar.

2.2.2 NATO og det transatlantiske samarbeidet

Regjeringa arbeider aktivt for at NATO-alliansen framleis skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert stabsapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme – Det nordatlantiske rådet. Rådet legg til rette for effektiv evne til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak. Desse eigenskapane må førast vidare, og bevisstgjeringa om det politiske verdifellesskapet må styrkjast. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse.

USA er Noregs største og viktigaste allierte. USA står i dag for meir enn 70 pst. av dei totale forsvarsutgiftene i NATO, og signaliserer aukande misnøye med manglande europeisk vilje til å satse på forsvar. Europeisk innsats er viktig for å bevare forsvarsevna og bidra til ei betre byrdefordeling. Med bakgrunn i dette argumenterer USA sterkt for at NATO-landa i Europa skal følgje opp ambisjonen om å bruke to prosent av dei nasjonale budsjetta til forsvar. Som eit av få allierte land som aukar forsvarsbudsjettet, og som har vist evne og vilje til å stille opp når det trengst, har Noreg styrka sin relative posisjon i alliansen. Dette aukar forventningane til oss.

Medan enkelte europeiske nasjonar har uttrykt uro for USAs auka fokus på Asia og Stillehavsområdet, har Noreg vist til at den globale maktendringa gjer dette både naturleg og naudsynt. Det er ingen grunn til å tru at USA skal snu ryggen til sine næraste allierte i Europa, og konfliktane i Nord-Afrika, Midtausten og Aust-Europa krev alle amerikansk merksemd og engasjement.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for avskrekking og forsvar av alliansen. Dei fleste allierte militære operasjonar er avhengige av kapasitetar og kompetanse som berre USA rår over i tilstrekkeleg grad. For NATO er det difor viktig å byggje opp felles kapasitetar på strategisk viktige område. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram sitt engasjement og støtte til NATO i åra framover.

NATO er inne i ei tid med store endringar. Alliansen har tre kjerneoppgåver; kollektivt forsvar, internasjonal krisehandtering og tryggleik gjennom samarbeid med partnarar. Sidan 1990-talet har fokus i stor grad vore på krisehandtering utanfor NATO-området, som operasjonane på Balkan og i Afghanistan. I den kommande tida vil derimot dei to andre kjerneoppgåvene få auka fokus.

Russisk maktbruk mot Ukraina har i særleg grad aktualisert den grunnleggjande oppgåva om kollektivt forsvar. Dei nyaste medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa har eit særskilt behov for å erfare at tryggingsgarantien er reell. Avgjerda i april om å sende allierte styrkar til dei baltiske landa og Polen for å vise flagg vart høgt verdsatt som eit synleg bevis på solidaritet. Noreg var godt representert i desse styrkane gjennom to farty i den ståande minefartygruppa, og hadde også leiinga av denne styrken. Seinare har regjeringa vedtatt å sende eit kompani frå Telemark bataljon til Latvia som ein del av NATOs tiltak. Styrken skal delta i øvingar og førebu seg på å inngå i NATOs reaksjonsstyrke i 2015.

Større alliert fokus på kollektivt forsvar er i samsvar med norsk politikk og vert underbygd av auka merksemd på å sikre betre kompetanse om NATOs eige territorium og nærområde. Alliert trening og øving vert difor viktigare i takt med reduksjonen i det operative engasjementet, saman med fornya vekt på forsvarsplanlegging. For å sikre at alliansen kan ta vare på den store graden av samverke som er utvikla gjennom desse åra, har medlemslanda auka fokuset på fleirnasjonalt samarbeid.

NATOs truverd som allianse, og evna til å løyse heile spekteret av oppgåver som skissert i det strategiske konseptet, krev at dei naudsynte militære kapasitetane er til stades. Den såkalla «forsvarspakken» som vart vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012 er sentral for å sikre den framtidige militære evna, og inneheld tre hovudområde: Smart Defence, Connected Forces Initiative og NATO Forces 2020. Sentralt står tiltak for meir effektivt fleirnasjonalt samarbeid om å skaffe fram kritiske kapasitetar, samt auka fokus på trening og øving for å sikre evna til operativt samverke, også med partnarland.

Noreg samarbeider m.a. tett med dei nordiske landa om utvikling av felles kapasitetar. Øving og trening vil vere viktig for partnarsamarbeidet, den regionale kompetansen og det transatlantiske samarbeidet. Det vil også vere ein synleg demonstrasjon av samhald og vilje til å ta vare på alliert tryggleik. Dette skal gjere NATO betre i stand til å møte heile spekteret av utfordringar dei komande åra.

For å realisere ambisjonane det vart semje om på toppmøtet i Chicago i 2012, er det naudsynt med ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Frå norsk side vert det lagt vekt på å føre fellesfinansieringa av allierte kapasitetar vidare, både eksisterande og nye. Slike fellesprosjekt medverkar til å knyte alliansen saman, og er viktige i eit byrdefordelingsperspektiv. Dessutan er dei heilt naudsynte for å kunne realisere dei mest kostnadskrevjande og kritiske kapasitetane, som europeiske statar elles ikkje vil kunne skaffe fram åleine. Noreg støttar opp om å vurdere korleis fellesfinansiering kan nyttast også til andre føremål i framtida, til dømes trening og øving.

NATOs hovudføremål med partnarskap er å engasjere land utanfor alliansen i dialog og samarbeid om tryggingspolitiske spørsmål. Den praktiske dimensjonen av dette samarbeidet handlar om evne til militært samverke (interoperabilitet) og kapasitetsbygging i forsvarssektoren. For fleire partnarland er samarbeidet eit verkty for reform og modernisering. I dette arbeidet har Noreg hatt særleg fokus på Sverige, Finland, Russland og landa på Vest-Balkan, samt på samarbeid med organisasjonar som FN, EU og Den afrikanske union (AU). Etter Russlands framferd i Ukraina er samarbeidet under ny vurdering, og alliansen må avklare korleis dette skal handterast. Fleire partnarar og færre ressursar vil uansett krevje klarare prioriteringar. Dette underbyggjer behovet for fleksible format, samstundes som fleire land og aktørar utanfor Europa bør engasjerast i tryggingspolitisk dialog.

NATO har fleire gonger, m.a. i det strategiske konseptet frå 2010, slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel, og ei av dei største utfordringane alliansen står framfor i åra som kjem. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar. Dette styrkjer evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Systemet har no ein mellombels kapasitet, som inneber at alliansen har kommando og kontroll over eit avgrensa missilforsvarssystem i Europa. Arbeidet med å identifisere mogelege bidrag til NATOs missilforsvar held fram. Ei avgjerd om konkrete bidrag vert tatt seinare. Etableringa av eit alliert ballistisk missilforsvar har lenge møtt sterk motstand frå Russland. Men verken Russland, eller andre tredjeland, kan forvente å kunne gripe inn i alliansen sin rett til kollektivt sjølvforsvar.

På toppmøtet i Chicago i 2012 vart den nye strategien for forsvar og avskrekking offentleggjort. Her vert det bekrefta at så lenge det finst kjernevåpen, vil NATO vere ein kjernefysisk allianse. Noreg legg vekt på at NATO må halde på ei truverdig evne til avskrekking, samstundes som det vert arbeidd for å leggje grunnlag for ei verd utan kjernevåpen. I høve til Russland ønskjer alliansen ein prosess knytt til gjensidig reduksjon av kortrekkjande kjernevåpen. Hittil har det ikkje lykkast å få Russland med på dette.

2.2.3 FN

FN-pakta gir tryggingsrådet i FN ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. FN er den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søkje mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. For å gjennomføre mandata frå tryggingsrådet kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølve, eller organisasjonar som NATO, EU, AU eller medlemsland kan gjennomføre dei på vegne av FN. Døme på dette dei seinare åra er NATOs operasjonar i Afghanistan og Libya.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leier FN no 16 fredsbevarande operasjonar. Dei fleste av konfliktane i dag er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er difor ei viktig oppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Det krev robuste og velkvalifiserte styrkar, og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar. Stadig fleire FN-leia operasjonar har vorte utrusta med robuste mandat dei seinare åra, der bruk av dødeleg makt for å verne sivile er autorisert. Eksempel på dette er operasjonane i Mali (MINUSMA), Sør-Sudan (UNMISS) og Den sentralafrikanske republikken (MINUSCA).

Det er avgjerande at mandata frå FNs tryggingsråd er tydelege, i kombinasjon med klar vilje og evne frå medlemslanda til å gjennomføre dei. Dei siste åra har tryggingsrådet, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, både vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya, men har samstundes vist seg ute av stand til å samle seg om ei felles haldning i høve til krisa i Syria. Unntaket er semja om å fjerne dei kjemiske våpna i Syria gjennom Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW).

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lykkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er uheldig at det i første rekkje er land frå sør som deltar med styrkar i FN-leia operasjonar. Behovet for spesialiserte einingar er stort, noko som kan gi FN dei beste føresetnadane for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev. I dag har Noreg militære observatørar og stabsoffiserar i to FN-operasjonar i Afrika, og ein i Midtausten. Noreg har i tillegg den militære styrkesjefen for FN-operasjonen UNFICYP på Kypros i eitt år frå august 2014. Noreg vil halde fram arbeidet med å styrkje FNs fredsoperative evne, både gjennom ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, bistand til FNs planleggingsapparat, og gjennom samarbeid med land i sør om opplæring og kapasitetsbygging.

2.2.4 EU

Noreg og EU har i stor grad felles tryggingspolitiske interesser, og EUs arbeid med tryggings- og forsvarspolitikk (CSDP) er i stadig utvikling. EUs høgrepresentant for utanriks- og tryggingspolitikk leier to sentrale komponentar i den internasjonale verksemda: utanrikspolitikk og krisehandtering.

Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesser er det naturleg for Noreg å samarbeide tett med EU for å sikre at norske posisjonar og prioriteringar vert tatte omsyn til. Noreg har søkt tilknyting til CSDP dels gjennom avtalar som er inngåtte mellom EU og NATO, dels gjennom bilaterale avtalar mellom Noreg og EU, dels gjennom deltaking i militære og sivile operasjonar, EUs forsvarsbyrå (EDA) og i EUs innsatsstyrkar, der norske styrkar vil stå på beredskap i 2015. Noreg har også tatt til orde for å betre den politiske dialogen om CSDP mellom Noreg og EU.

EUs verksemd innanfor forsvars- og tryggingspolitisk materiellsamarbeid, innanfor forsking, nyskaping og utvikling av europeisk forsvarsindustri har konsekvensar for norsk forsvarspolitikk og forsvarsindustri. Direktivet for Forsvarsmateriell og tryggingsframskaffingar har vorte ein del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Difor er direktivet implementert også i Noreg. Samarbeidsavtalen med EDA gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg på fleire nivå, samt gjennom deltaking i EDAs styrande organ. Noreg har gjennom si deltaking vorte ein stadig viktigare partnar for EDA.

2.2.5 Russland

I 2014 har vi igjen opplevd at Russland har nytta militær makt mot ein nabostat for å oppnå politiske mål. I 2008 skjedde noko liknande, då Russland i ein kortvarig væpna konflikt med Georgia tok kontroll over og seinare anerkjende utbrytarrepublikkane Abkhasia og Sør-Ossetia. Dei folkerettsstridige handlingane på Krim-halvøya og i Aust-Ukraina har skapt ein ny tryggingspolitisk situasjon i Europa. Særleg for land i Aust-Europa har dette vore ei urovekkjande påminning om at fred og stabilitet i regionen ikkje kan takast for gitt.

Russlands illegale annektering av Krim står fram som ein godt planlagt og regissert aksjon. Å føre Krim attende til Russland gir ei klar melding til Kiev og Vesten om dei raude linene i russisk utanrikspolitikk. Det etterfølgjande presset både på den midlertidige og valde leiinga i Kiev med omsyn til Aust-Ukraina kan vanskeleg tolkast på annan måte enn at det russiske leiarskapet vil hindre eit mogeleg samla Ukraina utanfor russisk kontroll. Russisk politisk og militær støtte til separatistane i Aust-Ukraina er omfattande, noko som gjer det mogeleg å halde fram den væpna motstanden. Med sin maktbruk har Russland både utfordra stabiliteten i Aust-Europa og skada forholdet til dei vestlege landa i lang tid framover. Det står att å sjå om den russiske strategien overfor Ukraina lykkast, og kva følgjer denne politikken får for landet og europeisk tryggleik på sikt.

Innanrikspolitikken til president Putin handlar om å bevare sentral politisk og økonomisk kontroll, samt å modernisere det russiske samfunnet teknologisk. Framfor alt er det viktig å hindre at stabiliteten i landet vert trua. Dei grunnleggjande makttilhøva i Russland er i aukande grad prega av maktkonsentrasjon rundt den utøvande makta. Ei rekkje lover som innskrenkar ytringsfridomen og strammar inn vilkåra for opposisjonskreftene har vorte vedtatt dei siste par åra. I sum svekkjer desse lovene vilkåra for menneskerettane og sivilsamfunnet, og gir tydelege signal til omverda om russiske retningsval og verdiar.

Styresmaktene vil framleis leggje vekt på Russlands rolle som stormakt, først og fremst regionalt, men også med interesser utover eigne nærområde. Regionalt har Russland store planar knytte til utviklinga av ein eurasisk union, med Russland sjølv i førarsetet. Fortsatt står tilhøvet til NATO, og særleg til USA, sentralt. Overfor dei vestlege demokratia har den aggressive politikken mot Ukraina skapt ein avstand som truleg vil vare ved i mange år framover.

Samstundes er Russland uroleg for utviklinga i Sentral-Asia etter kvart som NATO reduserer innsatsen i Afghanistan. Det var innanfor NATO-Russlandsrådet (NRC) etablert fleire samarbeidsprosjekt som retta seg mot situasjonen i Afghanistan og områda omkring. På grunn av russisk maktbruk overfor Ukraina har NATO stoppa alt praktisk samarbeid under NRC på ubestemt tid. Dette vil ikkje hindre afghansk-russisk samarbeid på ei rekkje område, m.a. for å motverke narkotikasmugling, men eit slikt samarbeid vil ikkje involvere alliansen på noko vis. At NATOs planar om missilforsvar uroar Russland har ikkje endra seg. Russland har varsla ei rekkje mottiltak langs grensene mot alliansen på grunn av dette. No har heile denne usemja kome i skuggen av NATOs militære tiltak for å vise solidaritet med dei austlege medlemslanda. Etter mange år med vekst har russisk økonomi svekka seg det siste året. Russlands politikk overfor Ukraina og dei etterfølgjande økonomiske straffetiltaka har i tillegg lagt stort press på økonomien. Det er også klart at lovnadane om betydeleg betre vilkår for innbyggarane på Krim vil koste den russiske staten mykje pengar. Om den nye situasjonen for russisk økonomi vil endre planane om store investeringar i forsvaret framover står att å sjå.

Det nye russiske forsvaret har uansett demonstrert evne til kraftsamling av store styrkar på kort tid gjennom konflikten med Ukraina. Dette stadfester at den store organisatoriske reforma er gjennomført, og at endringane har gitt eit meir mobilt og slagkraftig forsvar med god evne til å operere på eige territorium og i nærområda.

Noreg har hatt eit godt forhold til Russland etter den kalde krigen. Det er ikkje til å unngå at det kaldare politiske klimaet mellom dei vestlege landa og Russland påverkar det bilaterale forholdet, men begge partane er opptatte av behovet for å føre eit konstruktivt samarbeid i nordområda vidare. Sjølv om Noreg har suspendert alle planlagde militære bilaterale aktivitetar med Russland ut 2014, vert samarbeidet på viktige område av stor verdi for begge partar skjerma. Dette gjeld sentrale område som søk- og redning, grensevakt og kystvakt. Erkjenninga av at Russland er ei regional stormakt med sterke strategiske interesser og kapasitetar i nord, gjer nabolandet til ein særs viktig faktor i norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

2.2.6 Nordområda

Regjeringa sitt fokus på nordområda held fram i 2015. Situasjonen i nord vert vurdert som stabil. Samstundes er tryggings- og forsvarspolitikken eit grunnelement i regjeringa sitt nordområdearbeid. Dei overordna målsetjingane knytte til stabilitet og samarbeid om aktuelle utfordringar mellom aktørane ligg fast. Det vert jamleg lansert nye initiativ knytte til utvinning av olje og gass i regionen, men den faktiske utbyggingstakta har hittil gått relativt sakte.

Med minkande havis i Arktis er det aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen, men trafikken varierer noko frå år til år, med skiftande isforhold. Den norske regjeringa ser positivt på at kommersiell, men samstundes berekraftig, aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk.

Russland har dei seinare åra auka den militære aktiviteten i området. Regjeringa ser denne aktiviteten i hovudsak som eit uttrykk for russiske stormaktsambisjonar, og ikkje retta mot Noreg spesielt. Aktiviteten er også ein konsekvens av endringane i Arktis skildra ovanfor. Den russiske militære aktiviteten er likevel eit viktig moment som må takast med i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i nærområda våre. Samstundes har særleg Kystvakta og grensevakta eit godt samarbeid med dei russiske motpartane sine.

Noreg vil også i framtida arbeide for konstruktiv kontakt med Russland på det militære området. Den politiske og militære handlemåten til Russland overfor Ukraina under krisa som enno held fram, gjer det samstundes tydeleg for medlemslanda i NATO kor avgjerande alliansesamhaldet er. Det er m.a. naudsynt å ta høgde for at eit generelt kaldare klima mellom Russland og dei vestlege landa kan påverke utviklinga i nærområda våre negativt. NATOs interesse for og fokus mot nordområda aukar, m.a. gjennom jamleg militær verksemd knytt til øving og trening, og gjennom nærare samarbeid mellom den nasjonale og allierte kommandostrukturen. Kontakten mellom Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø og den allierte kommandostrukturen skal utviklast vidare i 2015.

Uavhengig av den internasjonale situasjonen skal norsk og alliert militært nærvær i nord medverke til stabilitet gjennom tilpassa og jamleg militær verksemd, både til øvingsføremål og for å hevde suverenitet og nasjonale rettar. Militært nærvær i form av øving og trening saman med våre allierte er eit viktig element i dette. Alliert nærvær er legitimt og ei naturleg følgje av medlemsskapet vårt. Det er uansett viktig at alliansen har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing både om den militære og om anna relevant aktivitet i regionen.

2.2.7 Nord-europeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på eit aktivt og omfattande internasjonalt samarbeid som medverkar til tryggleik og stabilitet. Utviklinga i vår eigen region går i retning av tettare forsvars- og tryggingspolitisk samarbeid. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske, det nordisk-baltiske, Nordsjøsamarbeidet og Northern Group. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som i tillegg til dei nordiske og baltiske landa inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik vert fleire av våre nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem dei nordiske landa og nærområda våre.

Samstundes har Storbritannia og Tyskland tatt initiativ til nærare samarbeid med utvalde allierte gjennom det tyske initiativet Framework Nations Concept og det britiske Joint Expeditionary Force. Konsepta søkjer å intensivere samarbeid mellom grupper av land i NATO. Noreg ynskjer utstrakt samarbeid om begge desse konsepta.

Det nordiske forsvarssamarbeidet innanfor ramma av NORDEFCO er eit godt døme på fleirnasjonalt samarbeid som søkjer å gi ein styrka operativ effekt gjennom kosteffektive løysningar innan operasjonar og utvikling av kapabilitetar. Den fleksible og pragmatiske innretninga av samarbeidet held fram. Dei nordiske forsvarsministrane vart i desember 2013 samde om ein visjon for samarbeidet fram mot 2020 som gir rettleiing og prioritet til så vel militære som politiske aktivitetar dei næraste åra.

Noreg har som formannskap i NORDEFCO i 2014 jobba målretta med sju prioriterte område, som dekker breidda av aktivitetar i samarbeidet. Desse er ein tettare tryggingspolitisk dialog, styrking av dei nordiske landa si evne til å delta i internasjonale operasjonar, vidare framsteg innan trening og øving, auka effekt av samarbeidet om materiell- og kapabilitetar, vidareutvikling av nordisk støtte til kapasitetsbygging og tryggingssektorreform, og ein betra nordisk dialog om forsvarsindustri. Nordiske bidrag til transporten av kjemiske stridsmiddel frå Syria, FN-operasjonen i Mali, felles norsk-svensk-finsk trening av kampfly på Island i februar og tett dialog om den nye tryggingspolitiske utviklinga i Europa er berre nokre døme på det høge aktivitetsnivået i 2014. Første halvår 2015 vil den nordiske stridsgruppa under leiing av Sverige vere på beredskap for EU.

2.2.8 Nasjonal operativ ambisjon og alliert operativt nærvær

Forsvaret skal evne å løyse oppdrag i heile krisespekteret, frå daglege operasjonar heime og deltaking i operasjonar ute, til kollektivt forsvar. Forsvarets evne til å gjennomføre stridshandlingar med høg intensitet i ei fellesoperativ og alliert ramme er styrande for den operative ambisjonen. Dette inneber at dei tryggings- og forsvarspolitiske vala vi tar i fredstid må sikre at vi er best mogeleg førebudde på krise og krig. Nasjonalt inneber dette at det i fredsdrifta må leggjast vekt på tiltak og system som sikrar nasjonal operativ evne, inkludert evne til mottak av og støtte til allierte forsterkningar. Bidrag med relevante kapasitetar til internasjonale operasjonar er viktige, men må vurderast opp mot dei nasjonale beredskapskrava som gjelder. Samarbeid og felles aktivitetar med nære allierte og partnarar er viktige for å sikre kapasitet til å handtere kriser og kollektivt forsvar både i og utanfor Noreg.

Dei tryggingspolitiske utviklingstrekka viser at kriser kan oppstå raskt, og at behovet for å ha militære kapasitetar tilgjengelege for krisehandtering med kort varslingstid har auka. Dette gjer det naudsynt å vurdere den nasjonale beredskapen, både knytt til handteringa av kriser i våre nærområde og til å delta i kollektivt forsvar av alliansen. Ei styrking av beredskapen vil være eit omfattande arbeid som vil krevje innsats på fleire plan, både på kort og lengre sikt. Eit arbeid med å revidere forsvarsplanverket i NATO er i gang, og har vorte intensivert som følgje av den endra tryggingspolitiske situasjonen i Europa. Planar for forsterkning av Noreg inngår i dette. Her heime har eit tilsvarande arbeid vorte gjennomført dei siste åra, og ei sentral oppgåve framover vil vere å knyte saman dei allierte og nasjonale planane.

Noreg har lang tradisjon for å tilby allierte operativ øving og trening på norsk område. Det er eit nasjonalt ansvar å halde ved like infrastruktur og installasjonar som legg til rette for dette. Det er viktig at våre næraste allierte kjenner tilhøva og utfordringane i nordområda. Dette fører til økt merksemd i alliansen og gjer at allierte kan vere betre førebudde på å yte støtte i ei krise. Sentralt står det amerikanske førehandslagra utstyret i Trøndelag. Det amerikanske marinekorpset oppdaterte sommaren 2014 innhaldet i lagra i samsvar med nye operasjonskonsept innanfor avtalar som vart vedtatte av Stortinget i 2006. Det vert også arbeidd med å kartleggje eventuelle nye behov for infrastruktur ved lagra i samband med lagring av tyngre stridsvogner. Einingar, særleg frå amerikansk og britisk marineinfanteri, gjennomfører øving og trening i Noreg ofte. Elles vert norsk infrastruktur nytta til trening og øving av ei rekkje allierte land. Å leggje til rette for slikt nærvær vil bli prioritert i åra framover. For Noreg er det viktig at desse landa finn det kostnadssvarande å gjennomføre øving og trening her, ikkje minst i Nord-Noreg. Regjeringa sitt tilbod om å gjennomføre NATOs høgprofiløving i Noreg i 2018 er eit tydeleg uttrykk for denne politikken.

2.2.9 Internasjonale operasjonar og verksemd

Forsvaret har gjennom mange år hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Med nedtrappinga i Afghanistan vert den samla innsatsen redusert, noko som vil gi dei mest belasta einingane høve til å utføre viktig verksemd heime som har vore utsett lenge. M.a. har trening og øving i einingsforband vore vanskeleg å gjennomføre på grunn av at nøkkelpersonell og kapasitetar har vore ute i operasjonar. Samstundes som den norske deltakinga i Afghanistan vert redusert, har Noreg styrkt deltakinga i FN-operasjonen MINUSMA i Mali og støtta til UNMISS-operasjonen i Sør-Sudan. Dessutan har engasjementet for å transportere ut kjemiske våpen frå Syria hatt høg profil i 2014. Budsjettet for meirkostnader til internasjonale operasjonar skal gradvis reduserast i samsvar med gjeldande langtidsplan for forsvarssektoren. Nedtrappinga har gått raskare enn lagt til grunn i langtidsplanen.

NATOs ISAF-operasjon i Afghanistan er i sluttfasen, og vert avløyst av ein ny operasjon frå 1. januar 2015, med føresetnaden om at Afghanistan underteiknar den bilaterale tryggingsavtalen med USA og statusavtalen med NATO. Det betyr at den NATO-leia innsatsen i Afghanistan går over i ein ny fase med eit meir avgrensa oppdrag og personelloppsett. RSM vil vere ein støtteoperasjon, der oppgåvene er avgrensa til rådgivingsverksemd for dei sentrale tryggingsinstitusjonane og dei afghanske tryggingsstyrkane. Forsvaret er på god veg til å fullføre omlegginga av det norske engasjementet gjennom å samle innsatsen til Kabul-området. Hovudelementet i denne innsatsen er ei spesialstyrkeeining for å byggje kapasitet ved det afghanske spesialpolitiet.

Trusselen frå piratar i Adenbukta og Det indiske hav har vorte kraftig redusert den seinaste tida, m.a. som eit resultat av den internasjonale innsatsen både til havs og på land. Noreg skal delta med ein fregatt og to Skjold-klasse korvettar i NATOs ståande maritime styrke i 2015. Fregatten vil følgje denne styrken dersom han vert sett inn i anti-pirat operasjonen Ocean Shield.

Gjennom utvidinga av NATO i 2004 med m.a. dei baltiske landa, vart ei førebels ordning med Air Policing (AP) oppretta, då dei nye medlemmene ikkje hadde eigne kampfly. AP for Baltikum vert gjennomført ved at allierte land er til stades med kampfly, basert på ei rotasjonsordning. Dette er eit sentralt verkemiddel for å hevde suverenitet i alliert luftrom, og vart trappa opp som eit solidaritetstiltak etter Russlands militære maktbruk mot Ukraina. Noreg deltok sist i denne ordninga i 2008, og skal gjere det igjen i 2015.

Reformtiltak innanfor tryggingssektoren på Vest-Balkan har vore eit satsingsområde gjennom fleire år, og forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR) er ein viktig del av forsvarssektoren si internasjonale verksemd. Målsetjinga for støtta er å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, å betre evna til militær deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar, samt å handtere arven frå tidlegare konfliktar. I nokre land er målet å leggje til rette for nærare euroatlantisk integrasjon, gjennom m.a. reform av militær utdanning, omskolering av personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Assistanse til naudsynte reformer er eit tryggingspolitisk verkty som fremjar euroatlantisk stabilitet og integrasjon, og legg til rette for varig stabilitet i tidlegare konfliktområde.

Det er oppnådd gode resultat med FSSR-innsatsen over ein lengre periode. Innsatsen har primært vore retta mot NATO-partnarlanda på Vest-Balkan, samt Georgia og Ukraina, og mot regionalt samarbeid i Aust-Afrika. På Vest-Balkan vil det verte auka fokus på regionale prosjekt i 2015, men med noko lågare ressursbruk enn før. Forsvarssamarbeidet med Ukraina og Georgia vert regulert i årlege tiltaksplanar. I lys av konflikten mellom Ukraina og Russland er det ein ambisjon å styrkje støtta til Ukraina. Dei siste åra har innsatsen i Aust-Afrika også auka, der vi støttar kapasitetsbygging innanfor ramma av AU.

2.2.10 Gjensidig sivilt-militært samarbeid innanfor totalforsvaret

Gjensidig sivilt-militært samarbeid innanfor totalforsvarskonseptet er ein føresetnad for å kunne vareta norsk stats- og samfunnstryggleik med best mogeleg utnytting av ressursane. Forsvarets gjensidige samarbeid med sivile aktørar femner vidt. Det omfattar både kontinuerleg og meir ad-hoc-prega samarbeid. Eksempel på det første er sivilt retta verksemd innan m.a. Kystvakta, Grensevakta, Etterretningstenesta og Garden. Eksempel på det andre er militær bistand etter førespurnad frå sivile styresmakter ved ulykker, kriser, naturkatastrofar og terroranslag. Støtte frå det sivile samfunnet til Forsvaret i tryggingspolitisk krise og krig er framleis ein viktig del av totalforsvarskonseptet.

Alle ressursane i Forsvaret er i utgangspunktet tilgjengelege for å støtte politiet og andre sivile styresmakter når det er behov for det i krisesituasjonar. Støtta må vere innanfor rammene av bistandsinstruksen. Det er i tida etter terrorhandlingane 22. juli 2011 sett i verk ei rekkje tiltak i forsvarssektoren for å betre evna til å støtte sivil krisehandtering. M.a. er det etablert permanent helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss som også kan støtte politiet. I tillegg er Marinejegerkommandoen sett på nasjonal kontraterrorberedskap. Tiltak er sette i verk for å styrke Heimevernets evne til objektsikring. Det er lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, og samarbeidet mellom PST og Etterretningstenesta er styrka gjennom eit felles kontraterrorsenter.

I 2015 vil regjeringa utvikle det gjensidige sivil-militære samarbeidet gjennom dialog, planlegging og øvingar. Eit breitt samarbeid, med tidleg involvering og god gjensidig kjennskap til behov og kapasitetar på begge sider, er ein føresetnad for god beredskap. Beredskapen som er etablert for helikopter vil få redusert responstid i 2015.

Forsvarets evne til å støtte sivile styresmakter skal utviklast vidare. Etterretningstenesta og PST skal halde fram samarbeidet i det felles kontraterrorsenteret. Forsvarssektoren skal også medverke til å etablere Forsvarets system for gradert samband i andre departement og underlagte etatar. På bakgrunn av tilrådingar frå ei prosjektgruppe er ei rekkje departement ansvarlege for å gjennomføre ei oppdatering av sivil-militære ordningar innanfor sin sektor. Regjeringa vil sluttføre dette arbeidet i 2015, med nokre unntak.

Det sivil-militære samarbeidet må fungere godt begge vegar. Forsvaret er avhengig av ei rekkje varer og tenester frå sivile leverandørar til styrkeoppbygging og operasjonar i tryggingspolitisk krise og krig. Som del av NATOs og Forsvarets oppdatering av forsvarsplanar for Noreg vil det i 2015 verte prioritert å konkretisere Forsvarets behov for sivil støtte, samt å gjennomgå avtalar for dette.

2.2.11 Avslutting

Dei tryggingspolitiske utfordringane speglar ei global politisk utvikling med stort konfliktpotensial, og der kriser kan dukke opp på kort varsel. Dette gjelder ikkje berre i andre delar av verda, men i høgste grad også i NATOs nærområde. Stormakter både i Europa og Asia med autoritære trekk set vestlege demokratiske interesser og verdiar under press, og aukar betydinga av arbeidet for ein verdsorden basert på folkeretten og menneskerettane. For Noreg styrkjer det rolla til NATO som den fremste garantisten for norsk tryggleik.

For det vestlege tryggingsfellesskapet er den vedvarande økonomiske krisa i Europa ei stor utfordring. Med reduserte forsvarsinvesteringar følgjer eit meir sårbart og mindre handlekraftig Europa, samstundes som forsvarsinvesteringane aukar i land som i ulike situasjonar står fram som motpolar til dei vestlege demokratia. Ein tryggingssituasjon dominert av maktpolitikk vil vere særleg utfordrande for små land, og aukar behovet for fleirnasjonalt samarbeid. Her heime står vi også framfor utfordringar, særleg knytte til samfunnstryggleik og oppgåver i nordområda, som i all hovudsak må løysast nasjonalt.

Den viktigaste oppgåva til Forsvaret er å forsvare Noreg mot ekstern aggresjon eller press, og dagens tryggingspolitiske situasjon krev eit fleksibelt forsvar til bruk både heime og ute. Situasjonen i Europa og nærområda krev dessutan auka beredskap og evne til krisehandtering. Arbeidet med å styrke Forsvarets operative evne har difor høgste prioritet.

3 Rapport for verksemda 2013

3.1 Forsvarsdepartementet

2013 var det første året i langtidsplanen for forsvarssektoren «Et forsvar for vår tid» for perioden 2013–2016. Regjeringa følgde i 2013 opp gjeldande langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak.

Hovudprioriteringane i 2013 var:

• styrkje den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrkje investeringane i forsvarssektoren og føre vidare arbeidet med hovudleveransa av nye kampfly,

• styrkje og føre vidare forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet og bidra til samfunnstryggleik,

• styrkje evna til å bidra til IKT-tryggleiken på tvers av samfunnssektorane,

• følgje opp veteransatsinga med full kraft,

• starte realiseringa av målsetjingane i kompetansereforma og førebu innføring av allmenn verneplikt, og

• sluttføre omlegginga av Noregs militære bidrag i Afghanistan.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Det har også i 2013 vore lagt stor vekt på å utvikle evna i forsvarssektoren til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med samfunnstryggleik. Dette har i stor grad vore ei vidareføring av prosessen med å følgje opp erfaringane frå handteringa av terrorhandlingane 22. juli 2011.

Det vart i 2013 etablert eit felles kontraterrorsenter i lokala til Politiets tryggingsteneste (PST), med bemanning frå PST og Etterretningstenesta.

Parallelt med at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet samarbeidde om å optimalisere gjeldande prosedyrar ved politiets førespurnader om handhevingsbistand, vart eit forslag til lov om Forsvarets bistand til politiet og om Forsvarets sjølvstendige ansvar for å hindre luftborne terroranslag sendt på høyring. Intensjonen med arbeidet er å sikre rettidige avgjerder og førebuingar for mest mogeleg effektiv innsats, og at det vert tatt høgde for forsvarleg politisk og strategisk kontroll.

Det vart gjennom året lagt vekt på målretta trenings- og øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, samt mellom Forsvaret og andre sivile styresmakter. Heimevernet og politidistrikta arbeidde med å følgje opp krav til informasjonsutveksling og felles planlegging og øving, slik dette er pålagt i «Instruks om sikring og beskyttelse av objekt», fastsett i august 2012.

Frå årsskiftet 2012/2013 vart den etablerte helikopterberedskapen på Rygge utvida til også å kunne yte transportstøtte innanfor rammene av handhevingsbistand, jf. bistandsinstruksen. Forsvaret etablerte i april 2013 helikopterberedskap med to Bell-helikopter på Bardufoss, som også kan støtte politiet med transport innanfor rammene av allmenn bistand, jf. bistandsinstruksen.

Med verknad frå 1. august 2013 vart Marinejegerkommandoen (MJK) sett på nasjonal beredskap frå Bergen, slik at dei på førespurnad kan støtte politiet i løysinga av kontraterroroppgåver. Dette kom i tillegg til beredskapen som Forsvarets spesialkommando (FSK) har frå Rena. Tiltaket vil totalt sett styrkje Forsvarets evne til å støtte politiet i terrorberedskapen.

Eit utval sett ned for å gå gjennom organiseringa av Sivilforsvaret, Heimevernet og politireserven leverte i april NOU 2013:5 «Når det virkelig gjelder». Rapporten var på høyring i 2013, og vil verte følgd opp av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Forsvaret fastsette ein plan for styrking av det militære CBRN-vernet (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Defence), og dermed indirekte også styrking av evna til å støtte sivile styresmakter på dette området.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet med den vidare utviklinga av alliansen vart prega av den økonomiske krisa i mange medlemsland. Samstundes starta arbeidet med førebuingane til toppmøtet i Cardiff i 2014, og arbeidet med overgangen frå eit permanent fokus på krisehandtering utanfor alliert territorium over to tiår. I 2013 vart det auka fokus på å styrkje NATOs evne til kollektivt forsvar og til partnarskap. Arbeidet med å styrkje det transatlantiske samhaldet skaut også fart, med fokus på byrdefordelinga mellom USA og Europa.

Eit viktig arbeid var den vidare utviklinga av det såkalla Connected Forces Initiative. Dette skal leggje til rette for at viktig lærdom frå operasjonar vert tatt vare på og implementert, samstundes som ein styrkjer evna til å operere saman. Smart Defence og NATOs såkalla Framework Nations Concept var også viktige initiativ som vart utvikla vidare, som ein del av arbeidet med å leggje til rette for styrking av fleirnasjonalt samarbeid om nye kapasitetar. Generalsekretæren lanserte mellom anna eit initiativ innanfor felles etterretning og overvaking, medan Storbritannia lanserte eit initiativ om eit fleirnasjonalt operativt samarbeid. Alliansen starta også for alvor planlegginga av overgangen frå ISAF-operasjonen i Afghanistan til den nye operasjonen Resolute Support Mission ved årsskiftet 2014/2015.

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet var under finsk formannskap i 2013, og det høge aktivitetsnivået heldt fram. Dei nordiske forsvarsministrane signerte i desember ein felles visjon med horisont til 2020. Visjonen skal fungere som rettesnor for den vidare utviklinga av samarbeidet på militært og politisk nivå.

Det har i perioden vore samarbeid innan ei rekkje internasjonale operasjonar og fleirnasjonale aktivitetar. Noreg og Danmark har støtta FN og organisasjonen for forbod mot kjemiske våpen (OPCW) med uttransportering av kjemiske stridsmiddel frå Syria. Dette oppdraget heldt fram i 2014. Det nordisk-baltiske samarbeidet i Afghanistan om rådgiving av afghansk politi heldt fram, samstundes med framleis tett nordisk dialog om moglege militære bidrag når dei afghanske styresmaktene formelt tar over ansvaret for tryggleiken i landet. Ved inngangen til 2014 var alle dei nordiske landa representerte i Mali med militære bidrag til dei FN- og EU-leia styrkane.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar har som føremål å styrkje nasjonal kapasitet, betre ressursutnyttinga og evna til samverke mellom dei nordiske landa sine forsvar. I perioden er det mellom anna inngått ein avtale om samordna utnytting av nasjonale taktiske transportfly og om felles koordinering og leige av sivil transportflykapasitet. Samarbeidet om luft- og maritim overvaking er vidareutvikla, det er sett i gang samarbeid innan tiltak mot improviserte sprenglekamar og utgreiing av eit samarbeid mellom dei nordiske ingeniørvåpna.

Dei nordiske landa støttar Den afrikanske unionen med å etablere ein eigen innsatsstyrke som skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. Saman med dei nordiske og baltiske landa har samarbeidet om tryggleikssektorreform på Vest-Balkan, i Ukraina og i Georgia halde fram.

Samarbeid med Russland

Etter fleire år med god utvikling i samarbeidet, stod NATO i 2013 overfor fleire utfordringar i forholdet sitt til Russland. Dei vanskelegaste sakene var knytte til dei større strategiske spørsmåla som missilforsvar og kjernevåpen. Samstundes utvikla samarbeidet seg positivt på ei rekkje andre område, m.a. innanfor overvaking av luftrom (Cooperative Airspace Initiative), avtalar om transitt av materiell frå Afghanistan, samt innanfor tiltak i kampen mot narkotika og terrorisme.

I 2013 auka Russland satsinga i Arktis både politisk og militært. Russarane satsa på auka operativ evne gjennom omfattande beredskapsøvingar i alle militærdistrikta, og politisk viste dei seg som ein krevjande aktør i handteringa av krisa i Syria. Russisk motstand mot det planlagde missilforsvaret i Europa stod høgt på agendaen i første halvdel av året, men kom gradvis i bakgrunnen seinare, då Russland engasjerte seg for fullt i Syria-spørsmålet og i handteringa av landets kjemiske våpen.

Russland heldt fram med gjennomføringa av den store militærreforma i 2013. Dei viktigaste elementa har vore etableringa av fire fellesoperative strategiske kommandoar, reform av utdanningssystemet, etablering av eit felles luft- og romforsvar, samt utlegging av administrative tenester på anbod. Resultata av reforma vart m.a. demonstrert under den store strategiske øvinga Zapad i september.

Det norsk-russiske forholdet hadde ei god utvikling, både politisk og militært. Den norske forsvarsministeren vitja Moskva og St. Petersburg, sjef Forsvarsstaben vitja Moskva, og sjef Militærdistrikt Vest i St. Petersburg vitja Noreg. Den maritime øvinga Pomor 2013, med deltaking frå både norske og russiske farty og fly, er det hittil mest tydelege dømet på ei utvikling i retning av meir praktisk samarbeid på militær side.

Som kjent har utviklinga i forholdet til Russland tatt ei ny vending i 2014. Dette er nærare omtalt i kapittel 2.

Arbeidet i Forsvarsdepartementets bygg

Etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 vart det avgjort at Statsministerens kontor skulle flytte inn i Forsvarsdepartementets lokale, og delar av Forsvarsdepartementet og Forsvarstaben måtte flytte til Myntgata 1. I den samanhengen har det også i 2013 vore naudsynt å føre vidare arbeidet med fleire til dels omfattande tiltak for å oppfylle nye krav til tryggleik.

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for sektoren var også i 2013 eit arbeid av høg prioritet. I juni behandla Stortinget Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», der sektoren sine viktigaste utfordringar knytte til personell- og kompetanseområdet vert omtalte. Arbeidet vart støtta av eit samrøystes Storting og innføring av allmenn (kjønnsnøytral) verneplikt vart vedteke. Arbeidet med kompetansereforma er ei strategisk satsing som vil halde fram i fleire år. For betre å vareta heile sektoren sine framtidige kompetansebehov og sikre realisering av måla i kompetansemeldinga vart det i 2013 også starta eit arbeid med å utvikle ein HR-strategi for sektoren. Strategien setter felles mål og retning for både det korte og langsiktige arbeidet innan personell og kompetanse, og vart ferdigstilt i 2014.

To av dei største prosjekta i reforma er utgreiing av nye personal- og befalsordningar og lønsprosjektet. Begge prosjekta tok til hausten 2013, og tar sikte på å levere anbefalingar i 2015.

Eit anna stort prosjekt er innføring av allmenn verneplikt, som medfører behov for endringar i vernepliktslova og heimevernslova. Det vart lagt fram eit lovendringsforslag til Stortinget i juni 2014. Lovendringa er foreslått å tre i kraft 1. januar 2015, og får verknad for kvinner fødde i 1997 og seinare. Dette vil seie at dei første kvinnelege vernepliktige etter ny ordning vil møte til førstegongstenesta i 2016.

Vidareutvikling av Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) vart oppretta som direktorat 1. januar 2003 med ein delt forvaltingsmodell mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Våren 2013 vart ein rapport lagt fram som evaluerte den valde forvaltingsmodellen, for å vurdere rolla som nasjonalt tryggingsorgan og ev. endringar i styringsmodellen. FD har følgd opp rapporten i lag med JD, og sett i verk tiltak baserte på rapportens anbefalingar. Mellom anna var det i 2013 starta arbeid med eit samfunnsoppdrag for NSM og ein instruks for sjef NSM. Andre forhold vert behandla i samband med revisjon av tryggleikslova.

Retningslinjer for informasjonstryggleik og cyberoperasjonar

Forsvarsdepartementet har utarbeidd retningsliner for informasjonstryggleik og cyberoperasjonar i forsvarssektoren, «FDs cyberretningslinjer». Retningslinene er gjeldande frå 1. mars 2014. Dei skal bidra til at forsvarssektoren trygger naudsynt handlefridom i det digitale rommet, og bidra til å unngå eller redusere konsekvensane av alvorlege IKT-angrep mot eigne system. Retningslinene skal også leggje til rette for betre koordinering i sektoren.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2013 på 42 224,3 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 43 355,0 mill. kroner, dvs. ein auke på 1 130,7 mill. kroner. I denne auken låg m.a. ei tilleggsløyve på 254,0 mil. kroner til den særskilte kompensasjonsordninga for veteranar med psykiske belastningsskader som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar. Vidare vart det løyva 99,1 mill. kroner til trygging og utbygging av Statsministerens kontors og Forsvarsdepartementets lokalar. Denne løyvinga inkluderte ny vaktsentral, nytt pressesenter, datarom og ei garasjeløysing. Meirutgifter omkring gisselsituasjonen i Algerie i januar 2013 vart tilleggsløyvd med 10,9 mill. kroner. I tillegg vart det løyvd 28,5 mill. kroner til Noregs tilskot til NATOs driftsbudsjett. Den militære helikopter-beredskapen i Nord-Noreg vart auka med 2,5 mill. kroner for å styrkje samfunnstryggleiken og politiberedskapen. I tillegg til dette kom lønns- og soldatkompensasjon på 211,1 mill. kroner og auka inntekter på 652,9 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er viste i detalj i tabell 1.1. Endringar i løyvinga 2013.

Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2012 på til saman 3 551,1 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

3.3.1 Leveransar

Forsvarssjefen har i årsrapporten for 2013 gjort offentleg ein omfattande omtale av verksemda det året. Rapporten inneheld meir detaljerte vurderingar av Forsvarets leveransar og oppnådde resultat.

Forsvarets truverde vert bygd gjennom å løyse både dei nasjonale oppgåvene og dei oppgåvene som må løysast saman med allierte og partnarar. Difor er det nær samanheng mellom nasjonale og internasjonale oppgåver, og mellom dei kapasitetane som vert nytta for å løyse dei. For å få best mogeleg samfunnstenleg effekt frå forsvarsstrukturen vert det lagt vekt på å prioritere kapasitetar som kan nyttast både nasjonalt og internasjonalt.

Mange einingar i Forsvaret løyser nasjonale oppgåver til dagleg, medan andre står i beredskap for å handtere alt frå enkeltståande hendingar til kriser og krig. Dei delane av Forsvaret som står i beredskap har ulik reaksjonstid, alt frå minutt til månader. Nasjonale oppgåver krev ein struktur med rett kapasitet på rett stad til rett tid, og som har evne til å reagere i samsvar med situasjonen. Dette krev evne til å leie eit breitt spekter av operasjonar, og evne til å samarbeide godt med sivil sektor. Samstundes krev deltaking i kollektivt forsvar og internasjonale operasjonar styrkar med eldkraft, evne til å verne seg sjølv og til å kunne operere effektivt saman med allierte og partnarar. I 2013 vart den operative evna stort sett halden oppe frå 2012, men det er identifisert utfordringar i evna til å løyse dei mest krevjande oppgåvene som inneber at mange kapasitetar, eller heile strukturen, må nyttast samstundes.

Forsvarets oppgåver vart endra i Prop. 73 S (2011–2012) og forsvarssjefen endra metode for rapportering av operativ evne i 2013. Endringane i Forsvarets oppgåver består av innføring av ei ny oppgåve og justering av ordlyden for dei andre åtte oppgåvene.

Vurderinga av operativ evne i 2012 og 2013 kan difor ikkje samanliknast direkte. For 2012 gjorde forsvarssjefen ei sjølvstendig vurdering av Forsvarets evne til å løyse oppgåvene sine. For 2013 vurderte forsvarssjefen derimot den operative evna knytt direkte til dei operative krava som er sett til kvar enkelt avdeling, inkl. krava til reaksjonstid. Dette gir ei meir presis og objektiv vurdering. Basert på forsvarssjefen sin vurdering har Forsvarsdepartementet gjort ei vurdering av kva dette inneber for evna til å løyse Forsvarets oppgåver, som går fram av tabellen.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret har gjennom heile perioden levert styrkar med høg kvalitet og god operativ evne. Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt omfattar fredsoperativ verksemd knytt til Forsvarets oppgåver i fredstid, inkludert evne til nasjonal episode- og krisehandtering. Både dei daglege oppgåvene her heime og oppgåvene knytte til internasjonal krisehandtering i utlandet har vorte løyste på ein mykje god måte.

Forsvaret skal sikre eit godt grunnlag for nasjonale politiske og militære avgjerder. Difor vert norsk territorium og norske jurisdiksjonsområde overvaka kontinuerleg med eit breitt spekter av kapasitetar, og med prioritet til nordområda. Forsvaret samarbeider også med andre statlege etatar, noko som medverkar til betre situasjonsoversikt og ein meir kosteffektiv bruk av ressursane. Evna til overvaking av norske land-, sjø- og luftområde vart vurdert som mykje god, og vil verte ytterlegare betra dei kommande åra ved innføringa av nye plattformer for observasjon. Samstundes er det klart at dette er eit område der vidare oppdatering og modernisering er naudsynt for å møte morgondagens behov.

Den kontinuerlege hevdinga av suverenitet vart tatt hand om på ein mykje god måte. Hæren løyser dette i utgangspunktet gjennom grensevakta, som ved behov kan forsterkast av andre einingar frå Hærens og Heimevernets innsatsstyrkar. Hans Majestet Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger har også løyst oppdraga sine mykje godt. Kystvakta og Kysteskadren har likeeins løyst oppgåvene i sjøterritoriet på ein mykje god måte. Luftforsvaret har hatt kampfly på høg beredskap, samt døgnkontinuerleg drift av kontroll- og varslingsfunksjonar for å halde kontroll i det norske luftterritoriet.

Evna til førebygging og handtering av nasjonale episodar og kriser vart vurdert som mykje god i det lågare krisespekteret, men mindre god i det øvre krisespekteret. Forsvaret har ytt gode bidrag til samfunnstryggleiken og sentrale samfunnsoppgåver gjennom Heimevernet, Kystvakta, redningshelikoptera, eksplosivryddetenesta og anna støtte. Slik støtte vart gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablerte for å løyse dei andre oppgåvene til Forsvaret.

Evna til å løysa dei mest krevjande oppgåvene knytte til krigsførebyggjande terskel og kollektivt forsvar vart vurdert som mindre god. Årsaken ligg i redusert evne til å styrkeoppbyggje heile strukturen samstundes. I tillegg er det utfordringar knytte til breidde og djupleik i den totale strukturen.

Brigadesystemet i Hæren vart utvikla vidare, og har demonstrert evne til å flytte seg til aktuelle innsatsområde i landet.

Heimevernets evne til å løyse oppgåvene vart vurdert som god. Prioriteringa av auka trening har vorte ført vidare frå tidlegare år, og om lag 60 prosent av områdestrukturen gjennomførte trening i 2013.

Sjøforsvarets evne til å løyse oppgåvene vil gradvis betre seg når nye våpensystem, farty og maritime helikopter vert operative. Synleg militært nærvær i nordområda har vore prioritert, og aktiviteten vart samla sett vurdert som god.

Luftforsvaret løyser sin del av Forsvarets oppgåver ved å ha F-16 kampfly og luftverneiningar på beredskap, gjennomføre kontinuerleg luftromskontroll og operasjonar med transportfly og maritime patruljefly. Luftforsvaret har ei redusert evne til å støtte kystvaktfartya med Lynx helikopter, sidan desse nærmar seg slutten på teknisk levealder. Innføring av dei nye maritime helikoptra vil endre dette. Gjennom året viste det seg at uforutsette tekniske problem og personellavgang tidvis medførte utfordringar med å oppretthalde den operative kapasiteten. Den markante auken i flytimar i 2011 skuldast operasjonen i Libya.

Øving og alliert trening

Det har i 2013 vore stor øvingsaktivitet både for Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Talet på utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt og stabilt. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planlegge og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet vart øvde på, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten vart i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Øvingsaktiviteten i Hæren har i gjennomsnitt vore jamn i perioden 2009–2013. Unntaket i 2011 skuldast at Brigade Nord vart gitt ei særskilt løyving for å gjere det mogleg å øve og trene Brigadesystemet. Den jamt høge trenings- og øvingsaktiviteten har styrka den operative evna i Hæren.

For å øve kommandostrukturen med hovudkvarter, vart det gjennomført ei serie med øvingar med godt resultat, m.a. øvinga Gram for å øve beredskap og planverk. I tillegg vart den feltmessige øvings- og treningsaktiviteten i forsvarsgreinene koordinert og konsentrert til fire periodar, også med deltaking frå utvalde utanlandske styrkar. Samhandling i nettverk og evne til å flytte til ulike geografiske område vart vektlagde. Til dømes vart brigadeøvinga Rein i juni og november samordna med store sjøforsvars-, luftforsvars- og spesialstyrkeøvingar. Denne tilnærminga styrka fellesoperativt utbytte og samverke mellom kapasitetane i den enkelte forsvarsgrein, og mellom norske og utanlandske styrkar.

I samverkeøvingane Gemini og Tyr støtta Forsvaret politiet i kontraterroroperasjonar. Øvingane gav godt utbytte for deltakarar frå taktisk til strategisk nivå.

Noreg var vertskap for rednings- og samarbeidsøvinga for Barentsregionen (Barents Rescue) i 2013. Scenarioet var eit skred i Lyngen i Troms. Redningsmannskap frå Sverige, Finland, Russland og Noreg deltok. Forsvaret deltok med redningsressursar.

Deltaking frå utanlandske styrkar i øving og trening i Noreg gir godt utbytte for norske hovudkvarter og einingar med omsyn til å planlegge og leie operasjonar, og til å øve saman. Samstundes er dette viktige bidrag til NATOs samla militære kapasitet, og det gir utanlandske einingar kompetanse på dei spesielle tilhøva i nordområda. Det var ei auke i besøk frå utanlandske land- og luftstyrkar samanlikna med 2012, og det er framleis stor interesse for å øve i Noreg.

Øvingssamarbeidet innanfor ramma av NATO vart prioritert, særleg bi- og multilateralt samarbeid med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland. Samstundes var nordisk deltaking ein del av grunnlaget. USA har dessutan signalisert auka interesse for trening og øving i Noreg. Øvingssamarbeid med Russland vart gjennomført med utgangspunkt i tiltaksplanen mellom Russland og Noreg. Dette omfatta m.a. øvinga Pomor, der norske og russiske marine- og luftstyrkar demonstrerte at dei kan samverke om maritim tryggleik og vern av felles interesser i det vestlege polare område.

Cyberforsvar (forsvar i det digitale rommet)

Satsinga på eit nettverksbasert forsvar inneber auka bruk av det digitale rommet for Forsvarets verksemd og operasjonar. Cyberforsvaret er vidareutvikla i 2013, m.a. gjennom å gjere den stasjonære kommunikasjonsstrukturen meir robust. Styrkinga av NorCERT-funksjonen i Nasjonalt tryggingsorgan har halden fram også i 2013. Etterretningstenesta har vidareført arbeidet sitt relatert til forsvar i det digitale rommet.

Det har i 2013 vore arbeidd med å vidareutvikle førebygging av angrep mot forsvarssektoren sitt IKT-system, samt vidareutvikle beredskapen for å handtere slike angrep. Dette inneber mellom anna tiltak innanfor materiellutvikling, kompetanseheving og beredskapsplanlegging. Forsvar mot digitale angrep har vorte øvd, og som del av dette også sivilt-militært samarbeid. Det er i samband med utarbeidinga av Forsvarsdepartementets retningsliner for informasjonstryggleik og cyberoperasjonar gjennomført ein brei prosess i sektoren for å klargjere ansvarsforhold på dette fagområdet.

Noreg har i 2013 deltatt i arbeidet med å betre NATOs forsvar mot digitale truslar, mellom anna gjennom oppfølging av NATOPolicy on Cyber Defence. Som del av arbeidet har Noreg, saman med andre allierte, kartlagt nasjonale IKT-infrastrukturar som er kritiske for NATOs evne til å utføre oppgåvene sine. Noreg var særleg aktiv i det førebuande arbeidet til kartlegginga. Forsvarsdepartementet har i 2013 også hatt eit særleg fokus på arbeidet som førte fram til ein revidert NATO Policy on Cyber Defence i 2014.

Revisjon av forsvars- og beredskapsplanverk

Det er avgjerande for Forsvarets evne til å vareta oppgåvene ved krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplanar er etablerte og oppdaterte. Difor har det dei seinare åra vore fokusert på å gå gjennom og oppdatere hovudelementa i det operative planverket knytte til forsvar av norsk territorium, og av beredskapsplanane for dei enkelte einingane i Forsvaret. Dette er eit omfattande arbeid og nærare omtalt i Prop. 73 S (2011–2012). Arbeidet har hatt prioritet i 2013.

Forsvarets støtte til samfunnstryggleik

Også i 2013 deltok Forsvaret aktivt med å støtte samfunnstryggleiken. Forsvaret har ytt viktig støtte til politiet og andre delar av samfunnet gjennom t.d. Kystvakta, Heimevernet, søkje- og redningstenesta og eksplosivryddetenesta. Slik støtte har vore gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablert for å løyse primæroppgåvene. Forsvaret har også deltatt i fleire sivil-militære samordningsfora, slik som Sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og atomvåpen (CBRN)

Forsvaret heldt fram arbeidet med å utvikle kapasitetar for å verne personell og materiell mot verknader av CBRN-stridsmiddel. Det vart særleg arbeidd med å styrkje desse kapasitetane i samsvar med målsetjingane i langtidsplanen og handlingsplanen for CBRN-vern i Forsvaret. Det er framleis manglar på ei rekkje område innanfor CBRN. Desse utfordringane er i hovudsak innanfor utdanning, organisering og til ein viss grad også knytt til manglar på moderne materiell. Forsvarssjefen fastsette i 2013 ein plan for å styrkje Forsvarets CBRN-vern. Dette vernet skal styrkjast primært for å dekkje etaten sine eigne militære behov, men vil også styrkje evna til å støtte sivile styresmakter. Arbeidet med modernisering og materiellinnkjøp vart ført vidare gjennom året. Ekspertise på CBRN-vern frå Sjøforsvaret og Forsvarets forskingsinstitutt var ein del av det norske bidraget i operasjon RECSYR frå hausten 2013. Dette oppdraget heldt fram i 2014.

Norske styrkar i utlandet

I 2013 var den norske militære innsatsen internasjonalt konsentrert om Afghanistan. Styrkane var primært til stades i Mazar-e Sharif og Kabul. Det vart i januar etablert eit politirådgivingslag, Police Advisory Team, i Mazar-e Sharif. Det norske bidraget var ein del av ei større baltisk-nordisk eining under svensk leiing, som vart fullt operativ sommaren 2013. Fram til slutten av juli deltok Noreg med eit C-130 transportfly i ISAFs lufttransportsystem, stasjonert i Mazar-e Sharif. Noreg vidareførte også personell ved Kabul internasjonale flyplass, og hadde mellom anna sjefen for luftoperasjonane. Personell frå spesialstyrkane øvde og utdanna den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit heile året. Hausten 2013 stilte Noreg også personell til den nyoppretta afghanske krigsskulen utanfor Kabul. Dei andre delane av innsatsen i Afghanistan vart i hovudsak førde vidare frå 2012.

Forsvaret deltok også med stabspersonell og observatørar i ei rekkje misjonar andre stader i verda. I United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtausten bemanna Noreg stillinga som stabssjef frå sommaren 2013, samt deltok med anna militært personell. Noreg deltok også med stabsoffiserar i den multinasjonale observatørstyrken (MFO) i Sinai. Vidare bemanna Noreg stillinga som koordinator for tryggleikssektorreform i FNs operasjon i Kongo (MONUSCO) fram til sommaren, samt stillinga som stabssjef i FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS). Anna norsk personell deltok også der. I tillegg stilte Noreg med militært personell i FNs misjonar i Kosovo (UNMIK) og Afghanistan (UNAMA). Sidan hausten 2013 har Noreg hatt militært personell i FNs operasjon i Mali (MINUSMA). Sidan desember har Noreg deltatt med ein fregatt, eit sivilt lastefarty og eit militært støttelag i operasjon RECSYR for å frakte kjemiske stridsmiddel ut av Syria til støtte for Tryggingsrådets resolusjon 2118. I tillegg deltok Noreg med personell i Kosovo Force (KFOR), NATO Headquarters in Bosnia (NATO HQ Bosnia) og EU Operations Headquarters (EU OHQ) i Northwood, England.

NATOs ståande reaksjonsstyrkar

Frå sommaren 2013 stilte Noreg med fregatten KNM Fridtjof Nansen som kommandofarty for NATOs ståande maritime styrke (SNMG 1). Dette var første gangen Noreg har hatt leiinga i denne styrken, som i juni overtok ansvaret for anti-piratoperasjonen Ocean Shield fram til desember. Samstundes var dette ein del av det norske bidraget til NATO Response Force (NRF). Sjøforsvaret deltok også i perioden januar til desember med KNM Hinnøy og KNM Rauma i NATOs ståande mineryddestyrke. Styrken opererte i det nordatlantiske området. Noreg hadde i tillegg eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Ro-Ro skip) heile året.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2013 i den vidare utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport. Desse kapasitetane vart utnytta gjennom ei rekkje samarbeidsordningar som ved behov sikrar deltakarlanda tilgang på skip og fly for transport av tung last over stor avstand.

Kjønnsperspektiv i operasjonar

Forsvaret har halde fram arbeidet med å integrere FNs tryggingsråd sin resolusjon 1325 om kvinner, fred og tryggleik i verksemda. Dette vert gjort i Forsvarets befals- og offisersutdanning, i oppdragsspesifikk utdanning for styrkebidrag og i planlegging og gjennomføring av operasjonar.

Medan det særskilde genderprogrammet vart avslutta ved Forsvarets høgskole i 2013, har ansvaret for denne kompetansen vorte fordelt på ulike stader i Forsvaret. Det er viktig at kjønnsperspektivet er inkludert i operasjonsspesifikk utdanning og trening. Noreg har ein offiser ved det nordiske gendersenteret i Sverige, der ein fokuserer på utdanning og trening av personell på dette området.

Forsvaret gjennomførte i 2012 og 2013 ei evaluering av den norske gender-innsatsen i Faryab i Nord-Afghanistan. Evalueringa peika på at tiltaka var for lite integrerte i hovudaktiviteten og at genderkompetansen var for svak. Evalueringa kom opp med ei rekkje tilrådingar som er under implementering.

Det har også vore fokus på gender i rådgivingslaget for det afghanske politiet i Mazar-e Sharif, samt ved den afghanske spesialpolitieininga i Kabul der kvinneleg politi gjer teneste. På vegne av NATO utførde det nordiske gendersenteret ei vurdering av dei praktiske konsekvensane av implementeringa av Tryggingsrådets resolusjon 1325. Rapporten framheva at NATO har gjort framsteg med å integrere kjønnsperspektivet i operasjonar, samstundes som den peikar på at det framleis er behov for å auke kompetansen i organisasjonen.

Forsvarsretta tryggleikssektorreform

Forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR) var i 2013 ein viktig del av den internasjonale verksemda til Forsvarsdepartementet og Forsvaret. FSSR omfattar eit vidt spekter av verkemiddel med målsetjing om å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane i samarbeidsland, å betre evna til deltaking i internasjonale fredsoperasjonar og å fremje fred og forsoning i tidlegare konfliktområde. Innsatsen var i hovudsak retta mot NATO-partnarland på Vest-Balkan, samt Ukraina, Georgia og Aust-Afrika.

For landa på Vest-Balkan er det ei målsetjing å understøtte euro-atlantisk integrasjon. Dette skjer gjennom ulike tiltak som militær utdanning, kapasitetsbygging og regionale prosjekt, m.a. oppbygging av ein regional militær medisinsk innsatsstyrke. I Ukraina støtta norsk personell forsvarssektoren med erfaringar knytte til reform, kompetansebygging og omskolering for sivil sysselsetjing. I Georgia har Noreg gitt støtte til styrking av personellforvaltinga i forsvarsdepartementet.

I Aust-Afrika har Forsvaret vore engasjert i eit kapasitetsbyggingsprosjekt saman med dei andre nordiske landa, knytt til oppbygging av reaksjonsstyrken East Africa Stand-by Force (EASF). Det nordiske prosjektet har som målsetjing å styrkje EASFs evne til krisehandtering og fredsoperasjonar. Noreg har hovudansvaret for å byggje kapasitet i den maritime komponenten, noko som skal medverke til å setje kyststatane i stand til å kontrollere eigne havområde.

3.3.2 Økonomi

Inneverande langtidsplan, 2013–2016, har som strategisk mål at forsvarssektoren vert utvikla med eit langsiktig perspektiv som sikrar at økonomiske ressursar, oppgåver og ambisjonsnivå er i samsvar med kvarandre. Dei kapasitetane som det vert investert i, skal kunne driftast over tid på eit fastlagt kostnadsnivå. Høg kvalitet på planar og grunnlagsdokument skal sikre evne til kostnadseffektiv og rasjonell drift. Ressursane skal i størst mogleg grad kanaliserast slik at dei understøttar operative leveransar. Særleg er det lagt vekt på moderniseringa av Luftforsvaret og å legge til rette for å kunne ta i bruk dei nye kampflya frå 2017 av. Ressursane i sektoren skal nyttast effektivt, og verksemda skal effektiviserast slik at det vert realisert gevinstar både når det gjelder produktivitet, kvalitet og effektivitet. Total avsetting til meirutgifter knytte til operasjonar i utlandet skal reduserast i langtidsperioden, som ein konsekvens av reduksjonen i Afghanistan-bidraget. Reduksjonen er ein sentral føresetnad for å lukkast med å sikre ein berekraftig balanse.

Økonomistyringa i Forsvaret har i stor grad vore god. Planlagde tiltak har frigjort ressursar til høgare prioriterte område. Langsiktige tiltak i sektoren skal bidra til å skape balanse i tråd med langtidsplanen.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda

Arbeidet med å forbetre forvaltinga og den interne kontrollen i Forsvaret vart ført vidare i 2013. I departementet og etatane har arbeidet vore høgt prioritert og forankra hos leiinga på alle nivå. Arbeidet heldt i 2013 fram i Forsvarets høgnivågruppe for forsvarleg forvalting, som gjennom leiarfokus skal utarbeide og følgje opp tiltak for å sikre at etaten ikkje får vesentlege merknader i Riksrevisjonens revisjonar. Forsvarssjefen utvikla i 2013 ein eigen milestolpeplan for forsvarleg forvalting. Planen er eit viktig reiskap i oppfølginga av mellom anna riksrevisjonsmerknader, og forsvarssjefen gjer jamleg greie for arbeidet i statusmøter med departementsråden. Arbeidet har fortsett å gi forbetringar på fleire oppfølgingsområde.

Målet Forsvarleg forvalting stiller krav til ei forsvarleg utføring av alle typar forvalting. For å sikre ei målretta drift målast Forsvaret m.a. på grad av materiellkontroll, grad av anskaffingar som følgjer fastsett prosess og på fakturaflyt. Målingane har totalt sett vist ei fortsett betring i 2013. Forsvaret har også sett i verk tiltak for ytterligare å betre kompetansen hos personellet som gjennomfører anskaffingar.

Framleis står det att utfordingar, men leiarfokus, kompetanseheving og bevisstgjering på alle nivå har gitt tydelege resultat. Forsvarsdepartementet har ei tett oppfølging av etaten på desse områda.

Organisasjon og styrkestruktur

Verksemda ved Forsvarets operative hovudkvarter på Reitan vart i 2013 erklært fullt operativ.

Spesialstyrkane har gjennom heile året utdanna og stilt operative kapasitetar på beredskap og til operasjonar, både nasjonalt og internasjonalt, mellom anna til den pågåande operasjonen i Afghanistan. Det har ikkje vore store endringar av lokalisering, struktur og organisering av spesialstyrkane i 2013. Marinejegerkommandoen vart ein del av den nasjonale beredskapen frå 1. august 2013. Hausten 2013 starta arbeidet med å opprette Forsvarets spesialstyrkar som ei eiga driftseining i Forsvaret, etter vedtak i Stortinget 17. juni 2013. Hærens jegerkommando/Forsvarets spesialstyrkar og Marinejegerkommandoen vart klargjorde for overføring innan 1. januar 2014.

Brigade Nord har hatt ei positiv utvikling gjennom auka bemanning, høg merksemd knytt til beredskapsarbeid og dei fellesoperative øvingane. I 2013 vart 2. bataljon ferdig utvikla som lett infanteribataljon. Brigade Nord har begynt omstillinga av Panserbataljonen til å verte ei eining med kortare reaksjonsevne, og som kan reagere hurtig i nord. Hæren har starta ei betydeleg modernisering av materiellet, og førebur mellom anna innføring av pansra spesialkøyrety og nye panservernvåpen, og på sikt også nytt feltartilleri og kampluftvern. Prosjektet Nytt feltartilleri av typen Archer vart avslutta i 2013. Eit eventuelt nytt artillerisystem for Hæren i framtida er under vurdering. Hærens befalsskole vart i august 2013 overført frå Brigade Nord til Krigsskolen, og befalskuleutdanninga er lagt til Rena leir. Utdanninga av kadettar vert vidareført på Linderud i Oslo. Utover dette er det ikkje gjort store endringar i base- og støttestrukturen i 2013. I 2013 vart arbeidet med å modernisere og vidareutvikle infrastrukturen av grensestasjonane starta opp. Ei prøveordning med 18 månaders teneste for enkelte av soldatane langs grensa vart innført. Garden har auka si reaksjonsevne, mellom anna ved å skifte ut delar av køyretyparken, for betre å kunne støtte politiet med vakt og sikring.

Sjøforsvarets og Kystvaktens organisasjon vart i hovudsak ført vidare i 2013. Sjøforsvaret tok i mot to Reineklasse-farty i 2013, medrekna eit til Kystvakta. Vidare vart KNM Skjold levert i 2013 etter ei oppdatering. KNM Tyr vart i 2013 tatt ut av Sjøforsvarets struktur. Dette var direkte knytt til førebuingar og innføring av nytt logistikkfarty i Sjøforsvaret.

Luftforsvarets organisasjon vart i hovudsak ført vidare i 2013. Førebuingane til å handsame oppfølginga av framtidig basestruktur for forsvarsgreina heldt fram i 2013, jf. Stortingets handsaming av Innst. S 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Forsvaret har i 2013 tatt imot det tredje NH90-helikopteret til Kystvakta. Prøving og opplæring på dei nye systema vert gjennomførde på Bardufoss flystasjon. Utfasinga av Lynx-helikopteret vart førebudd.

Det siste transportflyet C-130J vart sett i drift i 2013. I juni 2013 vart «Tactical Airlift Detachment» med C-130J i Afghanistan avslutta etter eit vellykka oppdrag på ni månader. Oppdateringa av dei maritime patruljeflya P-3 heldt fram i 2013.

339-skvadronen på Bardufoss vart pålagd beredskap for alminneleg bistand til politiet frå 15. april 2013, og denne kapasiteten vart halden oppe gjennom året.

Moderniseringa av Luftkommando- og kontrollstrukturen heldt fram i 2013 gjennom innføringa av kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS) på Sørreisa.

Heimevernet vart i perioden ført vidare med nærvær i alle landsdelar, og har vorte vidareutvikla til styrkar som let seg mobilisere, har kort reaksjonstid, og er godt trena og utrusta. Heimevernet er ført vidare med elleve distriktsstabar. Heimevernet starta i 2013 arbeidet med å endre styrkestrukturen. Sjøheimevernskommandoen vart lagt ned og Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter vart etablert 1. august 2013. I den samanheng vart innsatsstyrkane og sjøheimevernsområda overførde til heimevernsdistrikta. Dei to fartya i Reine-klassen vart overførde til Kystvakta og Kysteskadren.

Forsvarets logistikkorganisasjon har fortsett arbeidet med å effektivisere og modernisere logistikkverksemda og tilpasse leveransane til behova i den operative strukturen. Dei har også støtta Forsvaret sine einingar i internasjonale operasjonar.

Forsvarets logistikkorganisasjon har vidare i perioden starta ei oppbygging av ein nasjonal logistikkommando for å støtte etableringa av ein nasjonal eining for leiing av operativ logistikk under sjefen for Forsvarets operative hovudkvarter, i tråd med Stortinget si handsaming av Innst. 388 S (2011–2012), til Prop. 73 S (2011–2012).

Vidare har Forsvarets logistikkorganisasjon starta eit arbeid med å tilpasse og styrkje si evne til å støtte Heimevernets øvingar og operasjonar.

Forsvarets sanitet prioriterte å auke den medisinske kapasiteten. Utviklinga av feltsjukehus og evakueringskapasitetar heldt fram. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk følgde opp personell frå operasjonar i utlandet etter retur til Noreg. Arbeidet med samlokaliseringa av Forsvarets ulike helsetenester i Indre Troms heldt fram i 2013. Cyberforsvaret medverka i 2013 til å sikre Forsvarets evne til overordna styring og leiing innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Cyberforsvaret støtta Forsvarets operasjonar heime og ute ved å etablere, drifte og utvikle eit tryggare sambandssystem. Cyberforsvaret er også ein pådrivar for utviklinga mot eit nettverksbasert forsvar. Gjennom ulike prosjekt og utvikling av verksemda, har Cyberforsvaret styrkt evna til å oppdaga angrep mot Forsvaret i det digitale rommet.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar, og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget og framdrifta vert tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har dei seinaste åra styrka investeringsverksemda med fleire årsverk for å tryggja omsetting av tildelte midlar. FLO omsette alle dei tildelte midlane i 2013.

Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta i kategori 1 er omtala under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største materiellinvesteringane til Hæren i 2013 var pansra køyrety av ymse slag med tilhørande delsystem, fjernstyrde våpenstasjonar, simulatormateriell og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største materiellinvesteringane til Sjøforsvaret var nye fregattar og korvettar. I 2013 vart den siste korvetten, KNM Skjold, overtatt av Sjøforsvaret etter ei oppdatering. I tillegg overtok Forsvaret det tredje maritime NH90-helikopteret.

Dei største materiellinvesteringane til Luftforsvaret var oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, oppgraderingar og nyanskaffingar for å betre luftvernet (NASAMS II), i tillegg til at dei ulike oppgraderingsprosjekta for P-3 maritime overvakingsfly vart førde vidare.

Innanfor soldatsystema var dei største materiellinvesteringane i 2013 innføring av nye våpen og nye ryggsekkar. Leveransane av splintvestar vart førde vidare i 2013.

Innanfor området informasjonsinfrastruktur (tidlegare kalla nettverksbasert forsvar) var dei største investeringane knytte til fiberinfrastruktur, modernisering av taktisk radioar og Forsvarets sikre plattformar.

Dei største investeringane innanfor logistikkområdet var knytte til bygginga av nytt logistikk- og støttefarty og til oppgradering av CBRN søke- og påvisingspanservognane. Vidare vart det nytta investeringsmidlar til å skaffe ingeniørmateriell til rydding av snø og vedlikehald av vegaksar og flyplassar og til bergingsmateriell. Det vart i tillegg nytta investeringsmidlar til geografisk kartlegging av område der Noreg har tryggingspolitiske interesser og der slik informasjon, med rett kvalitet, ikkje er tilgjengeleg på anna vis.

I 2013 teikna Noreg kontrakt for dei to F-35 kampflya som er planlagt leverte i 2015. Desse skal nyttast til trening av norske flygarar i USA. I 2013 slutta Stortinget seg til ein leveringsplan for flya i hovudanskaffinga gjennom handsaminga av Innst. 489 S (2012–2013), til Prop. 136 (2012–2013). Fram til no har Stortinget gitt fullmakter til å bestille til saman 16 F-35.

Nybygg og nyanlegg

Store deler av løyvinga i 2013 er nytta til byggjeprosjekt som tidlegare er vedtatte av Stortinget. Dette gjelder mellom anna bygginga av forlegning for mannskap og kjøkken- og messebygg på Bardufoss, som vart lagt fram for Stortinget i Prop. 1 S (2012–2013). Ved handsaminga av same proposisjonen vart prosjekt for utbetring av rullebanen på Andøya og ny kai i Namdalseid vedtatt sette i gang, og det har vore god framdrift i byggjearbeida ved desse prosjekta i 2013. Vidare har Forsvarsbygg i 2013 førebudd byggjearbeida på fleire store investeringsprosjekt som vart vedtatte av Stortinget våren 2013, mellom anna helikopterbase på Bardufoss og eit helikopterdetasjement på Haakonsvern. Forsvarsbygg har i 2013 hatt stor byggjeaktivitet i samband med prosjektet for nye stasjonar for grensevakta i Finnmark, og med prosjekt for bustadar og forlegningar på Jørstadmoen, i Indre Troms og i Finnmark. I tillegg var sikringstiltaka på Akershus festning under arbeid. Forsvarsbygg har i 2013 ført vidare førebuinga av prosjektet for tilrettelegging av omstillinga til Luftforsvaret, inkl. planlegging og prosjektering for etablering av ny kampflybase.

Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid

Av fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid vart fleire mindre prosjekt på Ørland og i Stavanger avslutta. Eit større radarprosjekt, SINDRE II, vart også avslutta. Luftkommando- og kontrollprosjektet på Sørreisa vart installert og skal verte ferdigtesta i 2015.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda materiell ved sal i 2013 for om lag 129 mill. kroner. I tillegg vart også noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar, der dette var tenleg. Herunder vart det overført 154 køyrety til Latvia. Overføringa av dette materiellet vil medverke til å gi det latviske forsvaret ein ny dimensjon og kapasitet i strukturen, samt bidra til å styrkje forsvarssamarbeidet og dei gode relasjonane mellom Noreg og Latvia.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som vert finansierte over forsvarsbudsjettet er innretta mot tilpassing av teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjonar, og skal støtte oppunder og leggje til rette for investeringar og forsking innanfor personell og kompetanse. FoU-innsatsen har i stor grad vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved Forsvarets skular. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane.

I 2013 var forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med anskaffing av nye kampfly, tryggingspolitikk og støtte til å implementere og vidareutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder, nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret utvikla i 2013 næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder vidare, nasjonalt og internasjonalt. Slikt samarbeid er naudsynt for å skaffe fram og føre vidare ulike kapabilitetar for å løyse pålagde oppgåver. Næringslivet deltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Tiltak i Meld. St. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere» vart førte vidare. Som eit ledd i utarbeidinga av kriteria for kva for kompetanse som bør behaldast og utviklast vidare internt, og kva for kompetanse som kan skaffast eksternt, har Forsvaret i 2013 gitt ut «Policy for vurdering av kjernevirksomhet i Forsvaret».

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

Forsvarssektoren fekk i 2013 oppdrag om å føre arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) vidare. Fokus vart sett på lokale handlingsplanar, og på felles tiltak i sektoren slik som forsvarssektoren sitt verdigrunnlag, e-læringskurs, årleg HEL-dialogkonferanse, kontaktforum for HEL, lokale samlingar, tiltak mot mobbing og trakassering og tiltak for å fremje mangfald, i tillegg til kontinuerleg vekt på forsvarleg forvalting. Etisk råd for forsvarssektoren arbeidde mellom anna med konkrete operative problemstillingar, og besøkte både Sjøforsvaret og Hæren. Dialogkonferansen 2013 for HEL for forsvarssektoren hadde som tema «openheit og vidsyn». Ei evaluering av HEL-arbeidet vart starta i 2013.

I 2012 sette Forsvaret ned ei partssamansett arbeidsgruppe som skulle leggje fram ein rapport med forslag til tiltak for å hindra mobbing og uønskt seksuell merksemd. I 2013 vart rapporten lagt fram for Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval. Arbeidsgruppa tilrår mellom anna at det lokale arbeidsmiljøet, med dei utfordringane som finst der, skal vera grunnlaget for å sette i verk tiltak. For å få kunnskap om kva for utfordringar dei ulike driftseiningane og einingane har på dette området, produserer Forsvarsstaben rapportar om lokale tilhøve med grunnlag i gjennomførte spørjeundersøkingar. Driftseiningane er pålagde å rapportere om tiltak som er sette i verk til Forsvarsstaben årleg. Å skaffa riktig informasjon for å følgja utviklinga over tid, og å måle effekt av tiltak, er framheva som viktig i rapporten frå arbeidsgruppa. Mobbing og uønskt seksuell merksemd er nå også tema i undervisinga ved Forsvarets skular. Forsvarets medarbeiderundersøking viser at det har vore ein nedgang frå 2011 i omfanget av mobbing og uønskt seksuell merksemd bland dei tilsette i Forsvaret. Denne nedgangen kan tyde på at dei tiltaka som er sette i verk har hatt effekt. Ein ser ikkje ein tilsvarande nedgang i omfanget av mobbing og uønskt seksuell merksemd blant dei som er inne til førstegongsteneste.

Arbeidet med ei omfattande undersøkning av levekåra blant veteranar heldt fram i 2013. Undersøkinga vil gi verdifull innsikt i veterananes livssituasjon, og vil såleis gi eit viktig grunnlag for tiltak og vidare forsking for betre varetaking av veteranar og deira nærmaste.

Meld. St. 34 (2008–2009), «Fra vernepliktig til veteran», vart lansert 8. mai 2009 og behandla i Stortinget i juni same år. Meldinga trakk opp 23 satsingsområde fordelt på forsvarssektoren, samarbeid på tvers av sektorar og i internasjonalt samarbeid.

Satsingsområda er operasjonaliserte gjennom handlingsplanen «I tjeneste for Norge», som vart lagt fram 2. mai 2011. Planen med tiltak for verdsetting og varetaking av personell før, under og etter internasjonal teneste vart avslutta 31. desember 2013. Alle tiltaka vart rapporterte anten å vere sette i verk, eller vere i ferd med å verte implementerte. Ei ekstern evaluering av handlingsplanen viser at veteranar opplever betre varetaking og verdsetting som følgje av handlingsplanen. I samband med handlingsplanen vart ein årleg nasjonal veterankonferanse halden i Bergen hausten 2013.

I arbeidet med handlingsplanen vart det forpliktande samarbeidet mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utanriksdepartementet og Forsvarsdepartementet ført vidare. Samarbeidet vart vurdert som avgjerande for verdsetting og varetaking av personell som har teneste i internasjonale operasjonar. Samarbeidet inkluderer også veteran- og arbeidstakarorganisasjonane.

Framleis er det utfordringar i oppfølginga av veteranar som krev vidare innsats på lokalt plan og innanfor helse, arbeids- og velferdsetaten.

For å trygge vidare utvikling av veteranpolitikken, og samarbeid mellom samfunnssektorane, vart det sett i gang arbeid med ein plan for oppfølging av «I tjeneste for Norge».

For 2013 hadde Stortinget vedteke å løyve 133 mill. kroner på kap. 1725, post 21 til den særskilde kompensasjonsordninga for psykiske belastningsskadar, til Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013). Medrekna overføringa av ubrukte midlar i 2012 var det disponibelt 140 mill. kroner til denne ordninga i 2013.

I august 2013 varsla Statens pensjonskasse (SPK) departementet om eit meirbehov for inneverande budsjettår. Med heimel i bevillingsreglementet § 11 vart det fremma ein kongeleg resolusjon med forslag om samtykke til overskriding av løyva med inntil 100 mill. kroner under kapittel 1725, post 21. Storleiken på beløpet var dei forventa meirutgiftene som ville laupe før Stortinget fekk behandla ein proposisjon om tilleggsløyve.

I Prop. 207 S (2012–2013) vart det fremma forslag til vedtak om endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (den særskilde kompensasjonsordninga for veteranar med psykiske belastningsskadar som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar) med til saman 254 mill. kroner. Stortinget vedtok tilleggsløyva i vedtak 152, jf. Innst. 44 S (2013–2014) til Prop. 207 S (2012–2013).

Det er fleire forhold som har ført til at ordninga har vorte meir omfattande enn ein først antok. Vesentleg fleire krav har vortne fremma etter ordninga. I dei sakene som er gitte medhald, har dei varige arbeidsretta uføre vist seg å vere fleire enn forventa. Auka sakshandsamingskapasitet i SPK førte også til at fleire veteranar fekk kompensasjon raskare, og dermed behov for eit auka løyve i 2013. Totalt vart om lag 362 mill. kroner utbetalte i kompensasjonar etter ordninga i 2013.

For å nå Forsvarets HMS-mål utarbeidast det årlege HMS-handlingsplanar. Ein legg vekt på eit inkluderande arbeidsliv med eit lågt sjukefråvære og helsefremjande tiltak. Forsvaret har vore ein IA-bedrift i mange år. Det vert arbeidd med å etablere og sette i gang rutinar som laupande sikrar balanse mellom oppgåver og ressursar. Dette gjerast for å redusere overtidsbelasting, ulukker og skadar. Kompetanseoppbygginga er viktig for å sikre gode haldningar og varetaking av arbeidsgivaransvaret. Eit felles HMS-styrings- og rapporteringssystem (HMS i FIF) er utvikla og implementert, for mellom anna yrkesrelatert skade og sjukdom.

Forsvaret har eit godt rus- og sjølvmordsførebyggande arbeid. Det gjennomførast i tillegg regelmessige medarbeidarundersøkingar med konkrete oppfølgingstiltak. Informasjon om HMS og dialog med dei tilsette gjennomførast på alle nivå i heile organisasjonen. Det vart arbeidd aktivt med å vidareutvikle ein verneorganisasjon (FHAMU) som fungerer godt, med aktive verneombod og lokale arbeidsmiljøutval. HMS-arbeidet i Forsvaret vart tett følgd opp via Forsvarsstabens revisjonar av HMS ved utvalde einingar. Det er høgt trykk på HMS-arbeidet i alle ledd i organisasjonen, mellom anna bygging av HMS-kompetanse i militær utdanning.

Strategisk plan for Forsvarets velferdsteneste 2013–2017 vart utgitt 1. mai 2013 og skal implementerast. Velferdsplanen gir målsettingar for det fritidsfaglege, kulturfaglege og sosialfaglege arbeidet i Forsvaret, og omfattar både førstegongstenestegjørande og tilsette med familiar. Velferdstenesta skal gi økt operativ evne ved å bygge tillit, tryggleik, tilhøyrsle og trivsel.

Forsvaret hadde, ved utgangen av 2013, eit snitt for året på 17 045 årsverk, som er noko over det som var planlagt. Det langsiktige arbeidet med dreiing av personellstrukturen heldt fram i 2013, og førast vidare i 2014.

* Tal for 2012 inkl. 301 stillingar til Luftforsvarets hovudverkstad på Kjeller.

Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2013 ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det for enkelte område vart rapportert om manglar. Dette gjaldt særleg for einskilde miljø i Sjøforsvaret og i Luftforsvaret. Forsvaret har kontinuerleg fokus på tiltak som bidrar til rekruttering mot utsette område.

Arbeidet med utviklinga av eit system for kompetansestyring vart ført vidare i 2013. Søkninga til utdanning har generelt vore svært god i 2013, og talet på verva har vore om lag det same som i 2012.

Delen av kvinner som vert tatte opp på grunnleggjande befalsutdanning er aukande, frå 15 pst. i 2010 til 20 pst. i 2013. Blant dei tilsette i Forsvaret var kvinnedelen om lag 17 pst. På militær side var kvinnedelen 9,7 pst. Dermed heldt den positive utviklinga fram, med ein auke frå 8,3 pst. i 2010. I 2013 vart vedtaket om å innføre allmenn verneplikt tatt i Stortinget. Kvinner og menn vil tenestegjere på same vilkår, og regjeringa foreslår at plikta vil gjelde for kvinner fødde i 1997 eller seinare. Dei første kvinnene med verneplikt vil møte i 2016. Det vart i 2013 sett i gang eit arbeid for å gjere vernepliktslova og heimevernslova kjønnsnøytral. Vidare fekk Forsvaret i oppdrag å starte førebuinga for å ta imot desse kvinnene. Samstundes har Forsvaret allereie lang erfaring med kvinnelege vernepliktige, og vil byggje vidare på denne erfaringa. Gjennom forsking og utvikling vart kunnskapsgrunnlaget innan kjønn i Forsvaret ytterlegare styrka i 2013.

Den auka kunnskapen styrkjer Forsvaret i evna til å sette inn dei rette tiltaka for å handtere to kjønn, og gir verdifull innsikt i kulturen og relasjonane i Forsvaret. Slik kunnskap er med på å førebyggje mobbing og trakassering, samt byggje på dei gode føredøma.

Gjennom kompetansereforma er det sett fokus på mangfald. Mangfald tyder ulike typar personell, med ulik bakgrunn, utdanning, erfaring, kompetanse mv. Det handlar om eit breitt mangfald i frå befolkninga, i kompetansen og i tankesett. I takt med auka krav til spesialisering er det kritisk å rekruttere og halde på eit mangfald blant dei tilsette i sektoren. Altså kviler mangfaldsarbeidet i forsvarssektoren på to søyler: likestilling og betre oppgåveløysing. Det er eit mål å hindre diskriminering, og å nytte personellet sin kompetanse best mogleg. Dette vart del av den HR-strategien som var under utvikling i 2013.

Forsvarsdepartementet har førd vidare oppfølginga av Meld. St. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til forsvaret» og Meld. St. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» knytt til forsking og utvikling. Forskingsprosjekta som følgjer opp dei to stortingsmeldingane, er samla i eit felles forskingsprogram for HR-området.

Forskingsprosjekta innan veteranarbeidet og militærsosiologi, med ei rekkje underprosjekt, førast vidare på same nivå som for førre år. Forskinga skal bidra med kunnskap som grunnlag for avgjerder og iverksetting av politikk og tiltak.

Verneplikta

Forsvarets behov er styrande for talet på vernepliktige mannskap som vert innkalla til og avtener førstegongsteneste. I 2013 hadde Forsvaret behov for 8 448 soldatar. Totalt 21 923 personar møtte på sesjon i 2013. Av desse var 6 804 kvinner. Talet på kvinner som har møtt til sesjon har auka mykje dei siste åra. Det møtte totalt 9 552 til teneste i 2013. Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 8 231 mannskap til militær opplæring, og av dei var 1 013 kvinner. Dette er ein auke frå 2012 då talet var 983. I 2013 vart 3 647 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet, 130 til politireserven og 673 til Sivilforsvaret. Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2012, var det 7 468 som fullførte tenesta i 2013. Av desse var 791 kvinner (10,6 pst.). Fråfallsprosenten under førstegongstenesta var i 2013 13,4 pst. (19,5 pst. for kvinner). Tilsvarande tal for 2012 var 12,9 pst. (13,7 pst. for kvinner). 1321 soldatar vart dimitterte første veka. Ca. 75 pst. av desse vart dimitterte av helsemessige årsaker (midlertidig eller varig ikkje tenestedyktig) og ca. 25 pst. vart dimitterte av andre årsaker, mellom anna sosiale forhold og tryggleiksmessige problemstillingar. Nokre kvinner vart dimitterte fordi dei ikkje ønskjer å undertekne viljeserklæring.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg med 599 lærlingar, fordelte på 31 ulike fag. Talet på lærlingar har auka med 8 pst. sidan 2012. Kvinnedelen av lærlingane var 19,4 pst. I 2013 besto 96 pst. av lærlingane fagprøva ved første forsøk. 1. juni 2012 vart siviltenesta lagt ned. Dette medførte ein auke i talet på søknader om fritak. I 2013 søkte 420 vernepliktige om fritak, og 357 søknader vart innvilga. I 2012 søkte 408 om fritak.

3.3.5 Kulturverksemda i forsvarssektoren

Meld. St. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare» handlar om kulturverksemda i Forsvaret fram mot 2020. I meldinga vart det lagt fram forslag om auka satsinga på kulturverksemda i Forsvaret. Satsinga heldt fram i 2013 på nivå med året før. Forsvarsstaben la i 2013 fram ei intern evaluering av Forsvarets eining for kultur og tradisjon (FAKT). Rapporten trekker fram som eit hovudfunn at utviklinga i FAKT har vore særs positiv sidan 2010, ved at ein har fått på plass ein formell styringsstruktur som omfattar heile eininga. Eit anna hovudfunn viser at det har vore ei positiv utvikling innanfor kvar enkelt fageining sitt samarbeid med det sivile samfunnet. Rapporten peikar på at den museums- og musikkfaglege verksemda står sterkt, og at samarbeidet med forsvarsgreinene er godt.

3.3.6 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet tildeler driftsstøtte og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte frivillige organisasjonar og verksemder. Dette vert gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremjar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om Forsvarets oppgåver. 2013 var andre året med ei meir aktivitetsbasert tildeling av økonomisk støtte til desse organisasjonane. Omlegginga inneber at organisasjonane i større grad får økonomisk støtte på bakgrunn av synlege mål, aktivitetar og resultat. I 2013 er det arbeidd vidare med å utvikle tilskotsforvaltinga og oppfølginga av bruken av dei tildelte midlane. Det har særleg vore fokus på å utvikle ei effektiv forvalting av tilskot til veteranorganisasjonane, som har kunna søke tilskot både over Forsvarsdepartementets tilskotsordning for frivillige organisasjonar, og Forsvarets tilskotsordning for veterantiltak. Organisasjonane har for første gang rapportert særskild på bruken av dei tildelte prosjektmidlane for 2013. Organisasjonane gav viktige bidrag til oppfølginga av handlingsplanen «I tjeneste for Norge». Ei rekkje arrangement vart haldne rundt om i landet og medverka til auka kunnskap om tryggings- og forsvarspolitikken. Frå og med budsjettåret 2013 vert det offentleggjort årsrapportar for tilskotsordningane i Forsvarsdepartementet. Ei oversikt over tildelingar for 2013 finst også på Forsvarsdepartementets heimeside.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbyggs verksemd spenner over alle aspekt knytte til utvikling, drift og avhending av forsvarssektoren sine eigedomar, bygg og anlegg, m.a. varetaking av dei nasjonale festningsverka.

Forsvarsbygg har i 2013 ført vidare tiltaka frå 2012 som skulle betre evna til forsvarleg forvalting. Departementet er i tett dialog med Forsvarsbygg, og følgjer opp at Forsvarsbygg held fram å prioritere god intern kontroll og styring av verksemda.

Forsvarsbygg vart i 2013 tilført 93 mill. kroner ekstra til vedlikehald av bygningsmassen. Analysar av tilstandsgraden for forsvarssektoren sine bygg og anlegg viser at den negative utviklinga i tilstandsgrad dei siste åra synast å ha stoppa opp i 2013. Dette er ein klar indikasjon på at prioritering av målretta vedlikehaldsinnsats over tid, gir ønskt effekt. For å kunna halda ved lag den positive utviklinga knytt til verdibevaring og vedlikehald av bygningsmassen er det naudsynt med stor merksemd mot dette området også i tida som kjem.

Investeringsverksemda i Forsvarsbygg er omtala under punkt 3.3.3 Interne prosessar – Materiell- og infrastruktur.

I 2013 opplevde det nasjonale kompetansesenteret for beskyttelse og sikring av statleg eigedom, bygg og anlegg i Forsvarsbygg ei betydelig auke i oppdrag mot kundar utafor forsvarssektoren. Kompetansesenteret er ei viktig brikke i satsinga på beskyttelse og sikring av statlege bygg, eigedom og anlegg, ikkje minst gjennom tydeleggjering av fagområdet, styrking av kompetansenettverk og betre utnytting av ressursane som vert brukte på tvers av sektorane i staten.

Vedlikehald av festningane

Det er tilført betydelige midlar til ekstraordinært og planlagt vedlikehald av festningane i perioden 2008–2013. I tillegg til ordinært vedlikehald har Forsvarsbygg totalt brukt 73,5 mill. kroner til vedlikehald av festningane i 2013. Dette gjer at ein har registrert ei klar betring i tilstandsgraden i 2013. Festningane står no i hovudsak fram som godt vedlikehaldne anlegg, som er tilgjengelege for befolkninga, og viser at forsvarssektoren tar sin del av ansvaret for å unngå tap av kulturminner.

Avhending av eigedom

I 2013 hadde Forsvarsbygg eit nettoresultat frå avhending og sal av eigedom på 197 mill. kroner. Det er 43 mill. kroner meir enn året før og 34 mill. kroner høgare enn budsjettert. I 2013 avhenda Forsvarsbygg om lag 143.000 m² eigedom, bygg og anlegg (EBA). Dette er på om lag same nivå som året før. Eit døme er Bømoen militærleir ved Voss, med mange verna bygningar, store grøntområde og eigen flyplass. På same vis som i 2012 var 2013 prega av sal av mange bustader. Som eit ledd i avhendinga vart det i 2013 også gjort miljøopprydding, mellom anna i Ulven leir, på Steinkjersannan skyte- og øvingsfelt og Lørbern (Storskaret). Forsvarsbygg har framleis att om lag 175.000 m² utrangert EBA for avhending.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Både langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», og Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet», har løfta fram rolla til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) som det sentrale direktoratet for vern av informasjon og infrastruktur av verdi for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjonar. Langtidsplanen for forsvarssektoren innebar auka ambisjonsnivå for NSM i 2013, særskilt innan handtering av hendingar, objekttrygging, tilsyn, kompetanse og løysingar for informasjonstryggleik.

NSM fekk i 2013 ein vesentleg auke i løyvinga. Samstundes har NSM vore omorganisert, med ei målsetjing om å synliggjere leveransane, leggje til rette for betre samhandling og utvikle NSM vidare som direktorat. Dette har gitt positive effektar for verksemdene si evne til å førebyggje og handtere tryggingstruande hendingar. Tryggingstilstanden i 2013 var noko betre samanlikna med føregåande år. NSM ga i 2013 ut ei samordna sårbarhet- og trusselvurdering i lag med Etterretningstenesta og Politiets tryggingsteneste.

Noregs nasjonale senter for handtering av alvorlege dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon (NorCERT) vart vesentleg styrka gjennom løyveauka i 2013. På grunn av utfordringar med å rekruttere personell har det likevel tatt lengre tid enn venta å gjennomføre styrkinga. NorCERT har i aukande grad samarbeid tettare med responsmiljøa som er etablerte i fleire sektorar. Det totale talet på saker har vore vesentleg høgare i 2013 enn i 2012, og også talet på alvorlege dataangrep har auka sterkt. Ved utgangen av 2013 hadde NSM handtert 50 alvorlege saker. Fleire av sakene har vore krevjande og kravd mykje ressursar frå NSM.

NSM har ei sentral rolle som rådgivar og rettleiar for verksemder med skjermingsverdige objekt som skal tryggast. Etterspurnad etter slike rettleiingstenester er stor. NSM har i 2013 auka arbeidet med rådgiving og rettleiing om trygging av skjermingsverdige objekt. Arbeidet med å identifisere skjermingsverdige objekt har truleg gitt betre tryggleik ved fleire verksemder.

Tilsyn er ei viktig oppgåve for NSM. NSM har betra tilsynskapasiteten, og gjennomførte fleire tilsyn i 2013 enn i 2012. I tilsynsprogrammet for 2013 vart det mellom anna lagt vekt på objekttryggleik. Ved å gjennomføre fleire tilsyn har NSM også fått eit betre grunnlag for å vurdere tryggingstilstanden, og for å gi råd om tiltak for å betre denne. NSM har også gjennomført fleire forskings- og utviklingsprosjekt. Prosjekta skal mellom anna medverke til å trygge samfunnsverdiar ved å utvikle tryggingstiltak.

NSM gjennomfører svært mykje sakshandsaming i løpet av eit år, mellom anna knytt til arbeidet med tryggingsklareringar. Det har vore ein fortsatt auke i førespurnader og stor pågang etter foredragshaldarar frå NSM i 2013. NSM arrangerte også i 2013 ein tryggingskonferanse med mange deltakarar.

NSM har hatt ein særleg oppgåve knytt til oppfølging av tryggingsarbeidet i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo, i lag med mellom anna Norsk romsenter. NSM har også vore ein sentral aktør i etableringa av ei løysing for kryptert mobiltelefoni til bruk i forvaltinga. Løysinga er tatt i bruk i departementa og sentrale underlagte verksemder.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutts (FFI) omsetting i 2013 var på 866,8 mill. kroner, om lag 50,7 mill. kroner høgare enn året før. Basistildelinga, som i 2013 utgjorde 20,1 pst. av FFIs inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2013 utgjorde oppdragsforskinga om lag 75 pst. av FFIs samla aktivitetsnivå. Oppdraga vart gitt innan eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til framskaffing av nytt materiell og forvaltingsoppdrag til FD. Forvaltingsoppdraga omfatta mellom anna støtte til langtidsplanlegginga i FD, og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATOs Science and Techology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) vart i 2013 ført vidare. FFI ga og i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Oppdrag frå sivile oppdragsgivarar i inn- og utland utgjorde i 2013 rundt 9,7 pst. av aktivitetane ved FFI. Det er god kontakt og til dels tett samarbeid mellom FFI og relevant norsk industri.

Drifta av FFI har vorte meir effektiv dei siste åra. Dei indirekte kostnadene sin del av omsetjinga har sidan 2009 gått ned frå 34,7 pst. til 30,3 pst.

Kvaliteten på FFI sine aktivitetar målast mellom anna ved talet på publikasjonar i tidsskrifter med fagfellevurdering per forskarårsverk, som ligg på rundt 0,18 i 2013 mot 0,14 i 2012. Brukartilfredsheita har lege jamt høgt hos brukarane over fleire år.