Del 1
Innledende del
1 Regjeringens energi- og petroleumspolitikk
Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. God konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren bidrar til å skape arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Politikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser.
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å legge grunnlaget for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk som ivaretar disse hensynene.
1.1 Petroleumssektoren
Petroleumssektoren er Norges største næring målt i både verdiskaping, statlige inntekter, eksportverdi og investeringer. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte eller indirekte. Siden 1970-tallet har store inntekter fra virksomheten bidratt til å bygge velferdssamfunnet vårt. I tillegg har Statens pensjonsfond utland vokst til over 5 500 mrd. kroner i markedsverdi.
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å opprettholde lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Sentralt for å realisere verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene er et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Staten har eiendomsrett til alle undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel. Forvaltningen av disse ressursene skjer på en måte som ivaretar hensynene til helse, miljø, sikkerhet og det ytre miljø.
Aktiviteten i petroleumsnæringen er høy. I 2014 er investeringene på norsk sokkel anslått til om lag 215 mrd. kroner. Flere utbyggingsplaner forventes myndighetsbehandlet i 2015. Departementet satte i begynnelsen av 2014 i gang 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Konsesjonsrunden omfatter blant annet areal i Barentshavet sørøst som ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 2013. I januar 2014 ble det tildelt nye utvinningstillatelser gjennom den årlige konsesjonsrunden i forhåndsdefinerte områder (TFO). I april ble årets TFO runde utlyst med søknadsfrist i september 2014.
Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting. Dette er nødvendig for å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene våre.
Boks 1.1 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under petroleumssektoren
I gjennomsnitt blir mer enn halvparten av oljen i reservoarene liggende igjen. Økt utvinning representerer et betydelig verdipotensial for samfunnet.
Det foreslås en driftsbevilgning på om lag 257 mill. kroner til Oljedirektoratet. Det er en prioritert oppgave for direktoratet å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel.
I 2013 ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er i Barentshavet vi finner de største uoppdagede ressursene på norsk sokkel og vi trenger derfor mer kunnskap om mulige olje- og gassressurser som finnes der. Det foreslås 78,5 mill. kroner til geologisk kartlegging, hvorav 60 mill. kroner knytter seg til nordområdene.
Bevilgning til geologisk kartlegging i nordområdene og Barentshavet er en oppfølging av regjeringens ønske om å føre en offensiv nordområdepolitikk. Dette er en videreføring av et langsiktig arbeid for å drive god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser. Regjeringen vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse i nord og bygge opp under næringsutvikling, jf. regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen.
Det foreslås å bevilge 322 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Petoro AS. Petoro forvalter, på kommersielt grunnlag, en betydelig SDØE-portefølje. Porteføljen domineres av store andeler i modne felt. Det er en prioritert oppgave å øke selskapets kapasitet til å følge opp modne felt og gjennom dette stimulere til økt utvinning.
Investeringer knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) anslås til om lag 38 mrd. kroner. De største investeringene for SDØE knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg, og planlagte investeringer i Martin Linge, Maria og Johan Sverdrup.
1.2 Energi- og vannressurssektoren
Energiforsyning og energibruk
Regjeringens hovedmål i energipolitikken er å sikre en stabil energiforsyning som bidrar til fortsatt verdiskaping innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Norges vannkraftavhengighet og svært temperaturfølsomme strømforbruk kan i perioder stille det norske kraftsystemet på store prøver. En økende avhengighet av elektrisitet gjør også samfunnet mer sårbart for uforutsette hendelser i kraftsektoren. Energipolitikken skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten og øke robustheten i kraftleveransene i Norge.
Stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn og et konkurransefortrinn for norsk industri. Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det er viktig at ressursene forvaltes til beste for samfunnet, på en måte som bidrar til høy verdiskaping og er miljømessig forsvarlig.
Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og -produksjon både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Regjeringen vil derfor legge til rette for en framtidsrettet infrastruktur gjennom utbygging av tilstrekkelig nettkapasitet. Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer er vi nå inne i en periode med et høyt investeringsnivå. Investeringsbehovet skyldes en kombinasjon av flere forhold; behov for fornying og oppgradering av eksisterende nett, befolkningsvekst og urbanisering, investeringer i fornybar kraft, samt økt forbruk og etablering av nytt forbruk. I tillegg er det redusert aksept for avbrudd og økt sårbarhet dersom avbrudd faktisk inntreffer. I perioden 2014 til 2023 er det planlagt samlede investeringer på 120–140 mrd. kroner i strømnettet. Statnetts planer om investeringer i sentralnettet utgjør om lag 50–70 mrd. kroner av de samlede investeringene.
Investeringene finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, det vil si høyest mulig verdiskaping ved utbygging, bruk og finansiering av kraftnettet. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren. Dette var bakgrunnen for at Olje- og energidepartementet i 2013 nedsatte en ekspertgruppe for å se på en bedre organisering av nettvirksomheten i Norge. Det store antallet nettselskap og aktører bidrar til en fragmentert og uoversiktlig nettstruktur. Ekspertgruppen la frem sin rapport våren 2014 og har særlig vurdert organiseringen av regional- og distribusjonsnettet. Rapporten høres høsten 2014 og underlegges politisk behandling etter dette.
Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen i Norge. Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020 gjennom innlemmelsen av EUs fornybardirektiv. Som et viktig virkemiddel for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Samlet mål for ny fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 26,4 TWh i år 2020. Per 1. juli 2014 har elsertifikatordningen bidratt til 7,9 TWh ny produksjonskapasitet for fornybar energi.
Regjeringen vil legge til rette for økt energieffektivisering. Satsingen gjennom Enova bidrar til energieffektivisering, konvertering til energibruk med mindre utslipp og utvikling av energi- og klimateknologi.
Regjeringen har styrket Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging utover ambisjonene i klimaforliket og lagt fram en tidsplan for ytterligere styrking. Avkastningen fra Fondet er en viktig finansieringskilde for Energifondet og Enovas virksomhet. Regjeringen vil overføre Transnovas oppgaver til Enova og øke innsatsen rettet mot enøk-tiltak i private husholdninger. De nye oppgavene inkluderes innenfor Enovas eksisterende styringsmodell ved å justere den gjeldende avtalen mellom Enova og departementet.
Utviklingen av energipolitikken i Europa har økende betydning for energisektoren i Norge. Norsk energi- og kraftforsyning er tett knyttet sammen med de europeiske markedene. Økt oppmerksomhet rundt fornybar energi, forsyningssikkerhet og det indre energimarkedet gir seg utslag i et omfattende nytt regelverk på energiområdet. Nytt EU-regelverk vurderes fortløpende og tas inn i norske lover og forskrifter, dersom det anses EØS-relevant og akseptabelt.
Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Regjeringen er opptatt av at disse ressursene forvaltes til beste for samfunnet i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, der energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling ses i sammenheng.
Fra 2012 har Norge støttet fornybar elektrisitetsutbygging gjennom det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Norge og Sverige har begge forpliktet seg til å finansiere halvparten av utbyggingsmålet på 26,4 TWh i perioden 2012–2020. Energibransjen har påpekt at det er flere ulikheter i rammevilkårene som kan påvirke om utbygging skjer i Norge eller Sverige, og det er særlig vist til at det er raskere avskrivinger for vindkraftanlegg i Sverige.
Regjeringen vil fremme forslag om gunstigere avskrivinger for vindkraftanlegg. Et forslag vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015 og at de nye reglene gis virkning for inntektsåret 2015. Innføring av raskere avskrivninger for en avgrenset gruppe investeringer kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og departementet vil vurdere spørsmål om notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen nærmere før forslaget fremmes. Forslaget er omtalt i Finansdepartementets skatteproposisjon.
Grunnrenteskatt betales i dag av vannkraftverk med ytelse over 5,5 MVA. I tråd med regjeringserklæringen foreslår regjeringen å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten til 10 MVA. Dette gjør at kraftverk med ytelse mellom 5,5 MVA og 10 MVA vil få en skattelette. Tiltaket notifiseres ESA og trer i kraft ved et eventuelt positivt vedtak fra ESA. Forslaget er omtalt i Finansdepartementets skatteproposisjon.
Vannressurser, flom og skred
Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik og vi har et internasjonalt ansvar for å forvalte denne naturarven. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser som friluftsliv, landskap og naturmangfold, er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning. Regjeringen vil sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.
Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Det er viktig at folk flest opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan skje.
Kommunene har ansvar for å ta vare på innbyggerne og ansvar for den lokale beredskapen, som også inkluderer å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av skader som følge av alle typer flom og skred. NVE bistår kommunene og andre aktører med tiltak innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.
Boks 1.2 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under energi- og vannressurssektoren
Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og -produksjon. Olje- og energidepartementet arbeider systematisk med å legge til rette for økt produksjon av fornybar kraft og for økt energieffektivitet. I budsjettet for 2015 gis Enova økte rammer og nye oppgaver ved at Enova overtar Transnovas oppgaver knyttet til miljøvennlig transport og øker innsatsen rettet mot enøk-tiltak i private husholdninger.
Det foreslås å bevilge 9,25 mrd. kroner i kapitalinnskudd til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, slik at fondskapitalen økes til totalt 53,5 mrd. kroner og som vil gi økt avkastning fra og med 2016. Overføringene til Energifondet øker med om lag 200 mill. kroner fra og med 2015 som følge av kapitalinnskuddet på totalt 9,25 mrd. kroner i 2014. Totale inntekter til Energifondet anslås til om lag 2,15 mrd. kroner i 2015.
NVEs bistand til å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko er viktig for folks trygghet mange steder i Norge. Satsingen under NVE bygger opp under regjeringens politikk om trygghet i hverdagen og økt innsats for å styrke sikkerhet og beredskap:
Det foreslås en driftsbevilgning på 487 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet skal følge opp prioriterte oppgaver på energiområdet og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. I tillegg foreslås det om lag 255 mill. kroner for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 169 mill. kroner til sikringstiltak mot flom og skred.
1.3 Forskning og næringsutvikling
Regjeringens hovedmål med å satse på forskning og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er økt langsiktig verdiskaping og en sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Virkemidlene skal styrke teknologi- og kompetanseutvikling og bidra til økt konkurransekraft i energi- og petroleumsnæringene.
Petroleumssektoren
Gjennom satsingen på forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleumssektoren, vil regjeringen bidra til å ivareta næringslivets og samfunnets behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøer. Gjennom FoU skal det utvikles nye teknologier og løsninger som kan bidra til å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Forskningsinnsatsen skal også bidra til økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av petroleumsressursene.
Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleumsindustrien. Regjeringen ønsker også å støtte opp under petroleumsindustriens internasjonale engasjement. Mulighetene for norske leveranser til store internasjonale markeder er betydelig. Regjeringen vil arbeide for at disse mulighetene blir godt utnyttet. Støtten til internasjonalisering vil skje i et samarbeid med INTSOK.
Energisektoren
Støtten til energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Energiforskningen skal utvikle teknologi og kompetanse som kan bidra til effektivt, miljøvennlig og sikkert energisystem i Norge, både når det gjelder produksjon, overføring og bruk av energi. Regjeringen vil gjennom satsing på FoU bidra til utvikling av ny kunnskap og konkurransedyktig teknologi og tjenester som vil gi næringsutvikling og økt verdiskaping i energisektoren. Det skal også gjennomføres analyser som gir kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk og langsiktige strategier på energiområdet.
Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i energinæringene. Også internasjonalisering er viktig for å sikre rekruttering og arbeidsplasser innenfor denne store fastlandsnæringen. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp under fornybarnæringens engasjement i internasjonale markeder. Dette vil skje i et samarbeid med INTPOW.
Boks 1.3 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under forskning og næringsutvikling
Regjeringen vektlegger en satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og ny teknologi som bringer verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil også skape trygge arbeidsplasser. Regjeringen øker de offentlige forskningsbevilgningene innenfor energi- og petroleumssektoren blant annet for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet og til utvikling av miljøteknologi som kan bidra til å redusere utslipp fra sektoren:
Det foreslås å bevilge til sammen om lag 750 mill. kroner til energi- og petroleumsforskning over Olje- og energidepartementets budsjett, hvorav Norges forskningsråd vil disponere om lag 695 mill. kroner eksklusiv bevilgningen til CLIMIT.
Det foreslås å bevilge 396 mill. kroner til energiforskning under Norges forskningsråd, en økning på om lag 12 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 290 mill. kroner til petroleumsforskning under Norges forsknings råd, en økning på om lag 10 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 21 mill. kroner til internasjonalisering av norsk energi- og petroleumsrettet leverandørindustri, fordelt på INTSOK og INTPOW.
1.4 CO2-håndtering
Behovet for CO2-håndtering er godt dokumentert gjennom rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). For at målene for arbeidet med CO2-håndtering skal nås, er det nødvendig med teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene.
Regjeringens arbeid med CO2-håndtering dreier seg i stor grad om å identifisere og gjennomføre tiltak som kan bidra til å nå målene for arbeidet. Regjeringens tiltak omfatter et bredt spekter aktiviteter. Det inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO2 og internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.
Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er et bærende element i strategien. TCM dekker et gap i teknologiutviklingskjeden ved at det er mulig å teste fangstteknologier i større skala. Det er viktig å dekke dette gapet for å få mer erfaring og kunnskap og for å kunne skape trygghet for at fangstteknologier vil fungere tilfredsstillende i full skala.
Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling. I strategien inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.
Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2020. Det er utfordrende å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, blant annet fordi det er få store og egnede punktutslipp. Det vil arbeides videre med å kartlegge mulighetene for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge. Videre vil regjeringen løpende vurdere hvilke muligheter for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering som finnes i utlandet. Regjeringen vil vurdere virkemidler og gjennomføre studier av mulige fangstprosjekter i Norge og muligheter for transport og lagring fra potensielle fangstprosjekter. Det er svært viktig at de første anleggene er egnede referanseprosjekter som kan gi mest mulig læring og bidra til videre spredning av storskala CO2-håndteringsprosjekter internasjonalt.
Boks 1.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under CO2-håndtering
Klimautfordringene er globale og løses best globalt ved å bidra til internasjonale forpliktende utslippsavtaler og ved å investere i forskning og utvikling av ny teknologi som fungerer effektivt i stor skala. Regjeringen satser bredt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 og har ambisjon om å bidra til å realisere minst et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 2,1 mrd. kroner til CO2-håndtering, hvor teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad og CLIMIT-programmet er de viktigste tiltakene:
Videreutvikle teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Det foreslås å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret. Dette vil blant annet muliggjøre videreutvikling av det ledige arealet på Mongstad for mindre skala teknologitesting på andre fangstteknologier enn dagens.
Bevilgningen til CLIMIT foreslås videreført med totalt 200 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 1 747 mill. kroner til kjøp av forskningstjenester fra teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad. Bevilgningen dekker bruk av kapasiteten til anlegget (nedbetaling av lån og renter) og årlige driftskostnader for selskapet og anlegget inklusiv merverdiavgift.
Det foreslås at Norge bidrar til å realisere et internasjonalt fullskala demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering i samarbeid med andre europeiske land. Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten med 125 mill. kroner til dette formålet.
1.5 Ivaretakelse av miljø- og klimahensyn
Hensynet til miljøet, klimaet og bærekraftig utvikling har alltid vært en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende tiltak.
Norge er en energinasjon. Vi har store vannkraftressurser og er blant verdens største eksportører av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.
Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi, både fra fornybare og fossile energikilder. Satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og bidra til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050.
Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammevilkår. Satsingen gjennom Enova er et sentralt element i regjeringens miljø- og klimapolitikk på energiområdet.
Utvinning av norsk olje og gass må skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Petroleumsvirksomhet i nye områder kombineres med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer. Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten – fra åpningsprosesser til konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Politikken utformes basert på kunnskap, erfaring og fakta. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense CO2-utslippene fra norsk sokkel. I samsvar med de overordnede prinsippene for klimapolitikken, er petroleumssektoren omfattet av sterke økonomiske virkemidler, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Kombinasjonen av både CO2-avgift og klimakvoter betyr at petroleumssektoren står overfor en høy pris på utslipp som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 114 (1995–1996) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltutbygginger skal legges fram en oversikt over energibehov og kostnadene ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Kraft fra land skal vurderes av operatøren og følges opp av myndighetene i forbindelse med behandling av hver enkelt plan for utbygging og drift. En forutsetning for en løsning med kraft fra land er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas.
Flere felt har besluttet å dekke sitt energibehov med kraft fra land. Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft fra land i dag. I tillegg vil Martin Linge og Goliat få kraft fra land når disse kommer i produksjon. I 2012 kom om lag 48 prosent av den norske gasseksporten fra felt med kraftforsyning fra land. Johan Sverdup-feltet vil bli forsynt med kraft fra land fra produksjonsstart. Det arbeides videre med en områdeløsning for kraft fra land til Utsirahøyden.
Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå miljømålene. Ny teknologi og nye løsninger medvirker også til å gjøre petroleumsvirksomheten mer miljøvennlig. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslipp av klimagasser.
Klimaendringene og verdens økende energibehov er bakgrunnen for regjeringens ambisjoner for arbeidet med fangst og lagring av CO2. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en strategi for CO2-håndtering. Denne er omtalt i sin helhet i Del III. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er et bærende element i strategien. Støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO2 gis også høy prioritet gjennom CLIMIT-programmet. Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2020. Det er svært utfordrende å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, blant annet fordi det er få egnede punktutslipp. Det vil arbeides videre med å kartlegge mulighetene for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge. Videre vil regjeringen løpende vurdere hvilke muligheter for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering som finnes i utlandet. Regjeringen vil vurdere virkemidler og gjennomføre studier av mulige fangstprosjekter i Norge og muligheter for transport og lagring til potensielle fangstprosjekter. Regjeringen vil arbeide videre med å fremme CO2-håndtering internasjonalt.
2 Oversikt over budsjettforslaget
(i 1 000 kr) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2013 | Saldert budsjett 2014 | Forslag 2015 | Pst. endr. 14/15 |
Administrasjon | |||||
1800 | Olje- og energidepartementet | 218 266 | 209 704 | 208 288 | -0,7 |
Sum kategori 18.00 | 218 266 | 209 704 | 208 288 | -0,7 | |
Petroleumssektoren | |||||
1810 | Oljedirektoratet | 462 439 | 407 200 | 413 500 | 1,5 |
1815 | Petoro AS | 345 000 | 351 500 | 1,9 | |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 33 584 653 | 30 000 000 | 38 000 000 | 26,7 |
2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 622 | 2 000 | - | |
Sum kategori 18.10 | 34 047 714 | 30 754 200 | 38 764 500 | 26,0 | |
Energi- og vannressurssektoren | |||||
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 966 509 | 862 900 | 852 000 | -1,3 |
1821 | Hjemfalte anlegg | 333 | |||
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 11 061 847 | 6 216 000 | 10 668 000 | 71,6 |
1826 | Statnett SF | 3 250 000 | - | ||
2490 | NVE Anlegg | 2 349 | 5 000 | 4 000 | -20,0 |
Sum kategori 18.20 | 12 031 038 | 10 333 900 | 11 524 000 | 11,5 | |
Forskning og næringsutvikling | |||||
1830 | Forskning og næringsutvikling | 771 094 | 741 500 | 772 800 | 4,2 |
1832 | Internasjonalisering | 22 850 | |||
1833 | CO2-håndtering | 2 700 563 | |||
Sum kategori 18.30 | 3 494 507 | 741 500 | 772 800 | 4,2 | |
CO2-håndtering | |||||
1840 | CO2-håndtering | 2 325 300 | 2 131 000 | -8,4 | |
Sum kategori 18.40 | 2 325 300 | 2 131 000 | -8,4 | ||
Statlig petroleumsvirksomhet | |||||
1870 | Petoro AS | 324 200 | |||
Sum kategori 18.70 | 324 200 | ||||
Sum utgifter | 50 115 725 | 44 364 604 | 53 401 088 | 20,4 |
Bevilgningen til Petoro er flyttet fra tidligere kap. 1870 i 2013 til kap. 1815 fra og med 2014. Videre er bevilgningen til CO2-håndteringen flyttet fra tidligere kap. 1833 i 2013 til kap. 1840 fra og med 2014.
(i 1 000 kr) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2013 | Saldert budsjett 2014 | Forslag 2015 | Pst. endr. 14/15 |
Administrasjon | |||||
4800 | Olje- og energidepartementet | 12 900 | 2 702 | 3 100 | 14,7 |
Sum kategori 18.00 | 12 900 | 2 702 | 3 100 | 14,7 | |
Petroleumssektoren | |||||
4810 | Oljedirektoratet | 529 123 | 106 400 | 107 550 | 1,1 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 157 880 326 | 143 200 000 | 153 400 000 | 7,1 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 14 420 657 | 14 421 000 | 14 955 000 | 3,7 |
Sum kategori 18.10 | 172 830 106 | 157 727 400 | 168 462 550 | 6,8 | |
Energi- og vannressurssektoren | |||||
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 175 510 | 154 300 | 160 000 | 3,7 |
4821 | Hjemfalte anlegg | 1 000 | |||
4825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 002 144 | 1 216 000 | 1 418 000 | 16,6 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet | 149 000 | 50 000 | - | |
5490 | NVE Anlegg | 2 521 | 1 165 | 200 | -82,8 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 149 000 | 167 500 | 12,4 | |
5680 | Statnett SF | 117 000 | 287 000 | - | |
Sum kategori 18.20 | 1 447 175 | 1 570 465 | 2 032 700 | 29,4 | |
Forskning og næringsutvikling | |||||
4830 | Forskning | 720 | |||
4833 | CO2-håndtering | 1 261 430 | |||
Sum kategori 18.30 | 1 262 150 | ||||
CO2-håndtering | |||||
4840 | CO2-håndtering | 3 214 000 | 1 215 000 | -62,2 | |
Sum kategori 18.40 | 3 214 000 | 1 215 000 | -62,2 | ||
Sum inntekter | 175 552 331 | 162 514 567 | 171 713 350 | 5,7 |
Bevilgningen til CO2-håndtering flyttet fra tidligere kap. 4833 i 2013 til kap. 4840 fra og med 2014.
2.1 Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering
Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer, innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Dette innebærer at en rekke bevilgninger som omfatter driftsutgifter i budsjettforslaget for 2015 er redusert med 0,5 pst. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.
2.2 Reform for nøytral merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer
Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningene under driftspostene 01-49 omfatter dermed ikke merverdiavgift i budsjettet for 2015. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.
2.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»
(i 1 000 kr) | ||||
|---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2014 | Forslag 2015 |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 300 | 25 500 |
1800 | 50 | Overføring til Sametinget | 1 000 | |
1800 | 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv. | 2 427 | 1 550 |
1800 | 72 | Tilskudd til olje- og energiformål | 2 000 | |
1810 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 400 | 153 600 |
1815 | 71 | Unitisering | 924 | |
1815 | 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel | 6 000 | 26 000 |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 199 | 74 900 |
1820 | 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | |
1820 | 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 1 268 | 14 000 |
1820 | 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 2 000 | |
1820 | 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | |
1820 | 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak | 5 604 | 10 600 |
1830 | 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 1 406 | 22 400 |
1830 | 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak | 708 | 30 400 |
1830 | 71 | Tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling | 4 000 | |
1832 | 70 | Internasjonalisering | 1 020 | |
1840 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 410 | 5 000 |
1840 | 70 | Gassnova SF | 25 250 | 113 000 |
1840 | 71 | Forskningstjenester, TCM DA | 1 747 000 | |
1840 | 72 | Lån, TCM DA | 41 861 | 65 000 |
1840 | 75 | Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt | 4 692 | 1 000 |
Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2015 helt eller delvis kan foretas i 2016 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.
Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60, post 72 og kap. 1840, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.