§ 20-1 - Om mur under 0,5 meter er tiltak etter plan- og bygningsloven

Vi viser til brev av 8. februar 2023 med spørsmål om murer under 0,5 meter høyde, som ikke er i strid med plan e.l., regnes som tiltak etter plan- og bygningsloven.

Departementet tar ikke stilling til konkrete saker, og uttaler oss på generelt grunnlag.

Vurderingen av hva som er et tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl.) må basere seg på pbl. §§ 1-6 og 20-1. Vi legger i det følgende til grunn at regelverket skal tolkes likt uavhengig av om tiltaket kalles «mur» eller «forstøtningsmur».

Departementets svar

1. Oppføring av mur er i utgangspunktet et tiltak etter lovens byggesaksdel

Oppføring av forstøtningsmur er i utgangspunktet en søknadspliktig konstruksjon etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-2, jf. § 20-1 første ledd bokstav a. Oppføring av enkelte mindre forstøtningsmurer er unntatt søknadsplikt, jf. pbl. § 20-5 første ledd bokstav e og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 bokstav f nr. 6. Dette omfatter mindre forstøtningsmurer på inntil 1,0 meter høyde som ligger minst 1,0 meter fra nabogrensen, og forstøtningsmurer på inntil 1,5 meter høyde som ligger minst 4,0 meter fra nabogrensen. Kommunen kan også unnta et mindre tiltak, herunder en mindre mur, fra søknadsplikt dersom den finner grunn til dette etter pbl. § 20-5 første ledd bokstav g.

Selv om en forstøtningsmur er unntatt fra søknadsplikt, er den fortsatt en del av lovens saklige virkeområde. Tiltakshaver er dermed ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk, som for eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser og bestemmelser om frisiktsoner mot vei, eller byggeforbudssone etter jernbaneloven.

2. En mur lavere enn 0,5 meter er ikke et tiltak etter lovens byggesaksdel

Spørsmålet er om oppføring av mur under 0,5 meter høyde er et tiltak etter byggesaksdelen av loven.

Noen tiltak, som etter ordlyden omfattes av pbl. § 20-1, vurderes likevel å være såpass beskjedne at de ikke anses som tiltak etter byggesaksdelen av loven, og dermed faller utenfor byggesaksdelens anvendelsesområde. Dette vil normalt være tiltak av beskjeden karakter som har liten eller ubetydelig innvirkning på omgivelsene. Å innføre en generell bestemmelse om lovens saklige virkeområde er tidligere vurdert. Bygningslovutvalget[1] mente det ville være vanskelig å definere en nedre grense for hva slags tiltak som skal omfattes av loven, og konkluderte med at en nærmere grensedragning må defineres gjennom praksis.[2] Departementet sluttet seg til utvalgets konklusjon, og uttalte også at det er ønskelig at kommunene konsentrerer sine ressurser om å behandle og følge opp tiltak som har offentlig og samfunnsmessig interesse.[3]

Så langt vi kjenner til har ikke departementet tidligere avgitt prinsipputtalelse som legger til grunn at murer under 0,5 meter høyde ikke er tiltak etter byggesaksdelen. Derimot har departementet i vedlagte uttalelse datert 19. februar 1992 (sak 91/4891) uttalt at frittstående murer og forstøtningsmurer under 0,5 meter ikke er meldepliktige etter pbl. (1985) § 84. I uttalelsen viser departementet til rundskriv H-20/86[4] der følgende fremgår:

«Etter den lovendring som nå er foretatt, vil både frittstående murer og forstøtningsmurer av betydning gå inn under § 84, da forstøtningsmurer ikke lenger omfattes av § 93 eller § 86 a, jfr. byggeforskriftenes kap. 15:12 e. I mange kommuner er det praksis for ikke å behandle murer lavere enn 0,5 m. Denne praksis synes i samsvar med en rimelig fortolkning av 84, og bør fortsette.» (vår utheving).

Etter departementets syn bør det samme utgangspunkt gjelde for murer lavere enn 0,5 meter etter dagens regelverk. En mur under 0,5 meter høyde vil normalt være et tiltak av beskjeden karakter, og ha liten offentlig og samfunnsmessig interesse. Slike murer berører i liten grad forhold som skal vurderes etter plan- og bygningslovgivningen. En lav mur vil ikke medføre risiko for brannspredning eller i særlig grad påvirke andre forhold på naboeiendommer som for eksempel lys og luft. Vi viser også til departementets uttalelse i sak 13/919-2 (vedlagt). Uttalelsen legger til grunn at terrasser som er lavere enn 0,5 meter over ferdig planert terreng ikke er omfattet av tiltaksbegrepet i pbl. § 20-1. Departementet mener gode grunner og hensyn til sammenheng i regelverket taler for at en mur lavere enn 0,5 meter bør vurderes likt som en terrasse som er lavere enn 0,5 meter. Departementet vil imidlertid påpeke at dersom muren oppføres i sammenheng med andre tiltak, kan det føre til at arbeidet totalt sett omfattes av lovens byggesaksdel.

3. En mindre mur kan være et tiltak etter lovens plandel

Selv om et tiltak ikke omfattes av tiltaksbegrepet i byggesaksdelen, kan det likevel være et tiltak etter plandelen av loven. Arealplanene og andre bestemmelser i plandelen av plan- og bygningsloven, herunder pbl. § 1-8, vil være bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak etter pbl. § 1-6. Vi vedlegger en tidligere sak fra departementet som gir nærmere veiledning om tiltaksbegrepet i lovens plandel.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

[1] NOU 2005:12

[2] Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 60

[3] Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 66

[4] Se også «Plan- og bygningsloven og forskriftene i praksis med kommentarer» av Tyrén, Schulze og Ditlefsen, 4. utgave s. 292