Årsregnskap for Statsministerens kontor 2021

Artikkel | Sist oppdatert: 10.03.2022 | Statsministerens kontor

Ledelseskommentar til årsregnskapet til Statsministerens kontor for regnskapsåret 2021.

Formål

Statsministerens kontor er et ordinært statlig forvaltningsorgan som fører regnskap etter kontantprinsippet, slik det fremgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Statsministerens kontor bistår statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. Kontoret sørger for den formelle kontakten mellom regjeringen og Stortinget, og samordner regjeringsmedlemmenes deltakelse i enkelte av Stortingets debatter og muntlige spørretimer. Kontoret har ansvar for å forberede, gjennomføre og følge opp statsrådets møter hos Kongen. Kontoret bistår statsministeren i internasjonalt arbeid og har også arbeidsgiverfunksjoner for samtlige politikere i departementene.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt etter bestemmelser om økonomistyring i staten og rundskriv R-115 fra Finansdepartementet. Jeg mener regnskapet gir et dekkende bilde av Statsministerens kontors disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurdering av vesentlige forhold

Regnskapet for 2021 er påvirket av at Regjeringens biltjeneste ble overført til Politiets sikkerhetstjeneste 1. januar 2021, som førte til reduserte utbetalinger under både kap. 20 og kap. 21 i 2021 sammenlignet med 2020. I tillegg påvirker den pågående koronapandemien regnskapet, dette gjelder spesielt utgiften til reiser, dette i tillegg til at Koronakommisjonen har vært aktive i hele 2021.

I 2021 har Statsministerens kontor disponible tildelinger på utgiftssiden på 314 086 000 kroner, fordelt under kapittel 20 Statsministerens kontor og 21 Statsrådet, jf. bevilgnings-rapporteringen og note A.

Bevilgningen under kapittel 20, post 01, dekker lønn for administrative ansatte og ordinære driftsutgifter for kontoret. Under kapittel 20 er post 21 opprettet. Denne posten ble opprettet som følge av oppnevnelsen av en uavhengig kommisjon (Koronakommisjonen) i statsråd 24. april 2020 som skal gjennomgå og trekke lærdom fra covid 19-utbruddet i Norge. Utgifter knyttet til Koronakommisjonens arbeid føres under kapittel 20, post 21.

Bevilgningen under kapittel 21 dekker lønnsutgifter for alle regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne, samt andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen ved Statsministerens kontor og en del andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen i departementene. Samtlige departement får belastningsfullmakt under kapittel 21 som skal dekke reiseutgifter og enkelte andre driftsutgifter for den politiske ledelsen i departementene, jf. note B til bevilgningsrapporteringen.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte drifts-, investerings- og finansutgifter er

265 403 091 kroner, en nedgang fra 310 086 872 kroner i 2020. I tillegg er 11 377 449 kroner utgiftsført under departementene i 2021, ned fra 12 542 466 kroner i 2020. Av driftsutgiftene er 213 354 873 kroner lønn og sosiale utgifter, noe som er en nominell reduksjon på om lag 24 mill. kroner fra 2020.

Andre utbetalinger til drift utgjør 50 055 585 kroner. Dette er en nominell nedgang på om lag 7 mill. kroner fra 2020, som blant annet har sammenheng med mindre reisevirksomhet som følge av koronapandemien. Hoveddelen av andre utbetalinger til drift er husleie for Statsministerens kontors lokaler og pendlerboliger for politikere. Andre større utgifter er drift av lokaler, reiser og sikkerhetstiltak for regjeringens medlemmer. Det er i 2021 utbetalt
2 060 632 kroner til ulike investeringer, som knytter seg hovedsakelig til investering i ikt-utstyr.

Mellomværende med statskassen utgjorde 11 990 002 kroner per 31.12.21. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av.

I 2021 er det blitt avdekket misligheter ved kontoret knyttet til disponering av pendlerboliger. Mislighetene gjelder for perioden 2017 til 2021, og er meldt til politiet i henhold til «Retningslinjer for behandling av saker om underslag, korrupsjon, tyveri, bedrageri og utroskap i statstjenesten». I saken er det fremmet erstatningskrav pålydende 1 221 072 kroner. Som følge av mislighetene er system for betaling av pendlerboligene gjennomgått for å redusere risikoen for lignende misbruk.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for virksomheten. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d., men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2022. Beretningen vil bli publisert på vår nettside så raskt som mulig.

Oslo, 2. mars 2022

Anne Nafstad Lyftingsmo (e.f.)
regjeringsråd
Statsministerens kontor

Prinsippnote til årsregnskapet

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2019.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

Regnskapet følger kalenderåret
Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret
Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet
Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen Samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser noten til artskontorapporteringen Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen bokførte tall fra virksomhetens kontospesifikasjon i kolonnen Spesifisering av bokført avregning med statskassen. Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendels- og gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Virksomheten har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.