Dagligvare:
Slik følger regjeringen opp 10-punktsplanen
Nyhet | Dato: 03.02.2023 | Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen har iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. 10-punktsplanen skal bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser for forbrukerne.
– Mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må, og at utvalget er dårligere enn det kunne vært. Denne regjeringen har satt i gang historisk mange tiltak på kort tid, som på sikt kan gi bedre konkurranse, lavere priser og bredere utvalg, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Komplekst arbeid
Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, så har regjeringen i dette arbeidet satt i gang flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene ikke får uheldige konsekvenser.
– Skiftende regjeringer har forsøkt i mange år å gjøre noe med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Prisene er fortsatt høye, og utvalget er fortsatt for dårlig. Vi må ha mer kunnskap om hvorfor det er slik. Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og vi må gjøre et skikkelig arbeid for å vite hvilke tiltak som faktisk virker og droppe de som ikke virker. Setter vi i gang med feil tiltak, kan det få motsatt effekt enn det vi ønsker, sier Vestre.
Slik blir tiltakene fulgt opp
Sist oppdatert: august 2023
1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av
Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?
Det skal gjennomføres en studie som undersøker lønnsomhet og produktmarginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.
Konkurransetilsynet følger opp tiltaket. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget tre millioner kroner til arbeidet med studier av lønnsomhet og marginer, og arbeidet med å undersøke konsekvenser av faste prisjusteringsvinduer. Begge arbeidene skal etter planen være ferdig i løpet av 2023.
2. Undersøke prissignalisering
Det har foregått kommunikasjon fra dagligvareaktørene i media om kommende prisøkninger. Slik kommunikasjon kan påvirke andre aktørers prising og kan føre til mindre konkurranse.
Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.
Konkurransetilsynet sendte en redegjørelse til departementet 17. april, og viste blant annet til at det er gjennomført veiledningsmøter med dagligvareaktørene. Ifølge Konkurransetilsynet har de gjennomførte tiltakene ført til at dagligvareaktørene ikke lenger signaliserer prisendringer i media.
3. Undersøke hvordan prisene blir til
Dagligvareaktørenes innkjøpspriser endres i dag av leverandørene to ganger i året gitt ved 1. februar og 1. juli, også kalt «prisjusteringsvinduer». Utredningen skal gi kunnskap om hvilke konsekvenser faste prisjusteringsvinduer har for prisdannelsen, og foreslå mulige tiltak. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar.
Det er Konkurransetilsynet som følger opp tiltaket. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget tre millioner kroner til arbeidet med studier av lønnsomhet og marginer, og arbeidet med å undersøke konsekvenser av faste prisjusteringsvinduer. Begge arbeidene skal etter planen være ferdig i løpet av 2023.
4. Forbud mot prisdiskriminering
Vesentlige forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser (prisdiskriminering) kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Regjeringen sendte før jul to alternative forslag på høring om å forby usaklig prisdiskriminering. Forslagene hadde høringsfrist 16. desember 2022, og en foreløpig tilbakemelding ble gitt til Stortinget 21. desember 2022. Høringen ga sprikende svar, og flere høringsinstanser stilte spørsmål om forslagene er i tråd med EØS-avtalen. Regjeringen har varslet at det tas sikte på å sende nye forslag på høring i løpet av høsten.
5. Omfang og virkninger av egne merkevarer
Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om kartlegging av omfang og bruk av egne merkevarer (EMV). Oppdraget er delt i to delleveranser. Første delleveranse ble levert 31. mars 2023, mens andre del ble levert i løpet av sommeren. Det gjennomføres også et eksternt analyseoppdrag om virkningene av egne merkevarer som bl.a. vil bygge på resultatene av kartleggingsoppdraget nevnt over. Begge oppdragene er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter på alle sider av bordet
Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om kartlegging av omfanget av vertikal integrasjon. Rapporten ble levert i løpet av sommeren. Det gjennomføres også et eksternt analyseoppdrag om virkningene av vertikal integrasjon som bl.a. vil bygge på resultatene av kartleggingsoppdraget nevnt over. Begge oppdragene er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler
Det finnes mange eksempler på at dagligvarekjedene stikker kjepper i hjulene for å hindre konkurrenter som vil åpne nye butikker i egnede lokaler. Dette kan de gjøre ved å sette vilkår om at lokaler ikke skal brukes til dagligvare ved salg eller utleie av eiendommer. Det kan være dårlig nytt for forbrukeren som får færre butikker å velge mellom, og det gjør det vanskeligere for eventuelle nykommere å etablere seg.
Regjeringen har besluttet at det skal innføres en forskrift som forbyr bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024. Forslaget var på høring med frist 5. oktober 2022.
8. Gi Konkurransetilsynet større muskler
Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser. Forslaget innebærer at Konkurransetilsynet får et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget ble sendt på høring 31. mars 2023. Høringsfrist var 30. juni. Departementet gjennomgår nå høringssvarene og vurderer videre oppfølging.
9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende
Regjeringen vil senke terskelen for når en aktør er dominerende. I forslaget om å forby usaklig prisdiskriminering er leverandører med vesentlig markedsmakt definert som aktører med en markedsandel på 40 prosent eller mer. Dette er en lavere terskel enn det som følger av praksis etter forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven.
10. Mer penger til Dagligvaretilsynet
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene med tilnærmet 50 prosent for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, noe som både forbrukerne og samfunnet som helhet tjener på.