Statsråd Øystein Djupedals tale ved utdelingen av Holbergprisen i skolene

Prisutdeling til vinnerne av 1., 2. og 3. pris for forskningsprosjekt for elever og tildeling av lærerstipend. Bergen katedralskole, onsdag 30. november 2005.

Professor Habermas, ladies and gentlemen, students

It is a great honour for me to stand here together with one of the greatest thinkers of our time, philosopher, Doktor Jürgen Habermas! Welcome to Norway and to Bergen on this fine event! I hope you will forgive me that I will now switch languages, and address the audience in Norwegian. Even though Norwegians are quite comfortable with English, and some also with German, - still, we are all even more comfortable with our mother tongue.

Temaet for årets skoleprosjekt er: Ungdom forsker på ungdom. Jeg har i dag æren av å dele ut tre priser til vinnerne av konkurransen om beste forskningsprosjekt blant elevene ved de deltakende skolene. Og jeg skal dele ut et lærerstipend for beste faglige undervisningsopplegg. Jeg har blitt fortalt at det er høy kvalitet på årets prosjekter og at prosjektene har vært preget av stor kreativitet, originalitet og forskningsglede! Læreren som mottar lærestipendet, arbeider ved en videregående skole som også har sendt inn elevprosjekt, så ved denne skolen har tydeligvis forskning og metodelære blitt lagt vekt på.

Alle dere finalister som er tilstede her i dag – dere har virkelig møtt hard konkurranse, og kan med rette føle dere stolte!

Som Kunnskapsminister har jeg et særskilt ansvar for at barn, unge og voksne tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne fungere i det kunnskapssamfunnet vi er en del av. Norge som nasjon trenger flere kunnskaps- og initiativrike ungdommer – og vi trenger flere forskere. Nysgjerrighet og undring er viktige drivkrefter i all forskning og i all annen læring. Jeg er imponert over den kreativiteten og kunnskapen dere har vist og hva dere har oppnådd – det lover godt for Norge som kunnskapsnasjon og for fremtidig forskning!

De nominerte til vinner av årets Holbergprisen i skolene, er

• Glemmen videregående skole med prosjektet ”Vennskap og kjærlighetsforhold gjennom medier”.

• Saltdal videregående skole: ”Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?”
• Vennesla videregående skole: ”Mysteriet om Vennesladialekten. Dialekt og identitet i Vennesla”.

Før jeg leser juryens begrunnelse for valget av årets vinnere, har jeg lyst til å kort trekke frem litt fra de tre prosjektene.

På Glemmen videregående skole, for eksempel, har elevene intervjuet over 300 medelever i forbindelse med vennskap og kjærlighet og bruk av media. Morsomt, og svært aktuelt!

Gjennom prosjektet ved Saltdal videregående skole har det blitt etablert nye møteplasser mellom unge asylsøkere og flyktninger og den lokale ungdommen. Så i dette tilfelle har prosjektet ført til noe veldig positivt for lokalsamfunnet!

På Vennesla videregående skole ønsket elevene å finne ut om Idol-vinneren Jorun Stiansen som er fra Vennesla, har hatt noen effekt på i hvilken grad andre unge ønsker å holde fast ved dialekten sin. Hadde det noen effekt? Jeg regner med vi kan få vite mer etterpå!

Jeg er imponert over bredden i de temaer som dere har jobbet med! Ideen med Holbergprisen i skolene har vært å la ungdommen, dere selv, drive ungdomsforskning. Jeg er spent på om resultatene fra deres forskning på deres egen aldersgruppe avviker fra den tradisjonelle ungdomsforskningen? Jeg stiller bare spørsmålet her, jeg tror uansett ”den voksne” forskingen kan lære noe av dere, bl.a. den formidlingsevne dere viser.

Vinnerprosjektene bærer preg av ekte forskningsglede kombinert med en fin evne til å formidle resultatene fra prosjektene. En av finalistene, fra Saltdal videregående skole, har presentert prosjektet ved en kort rapport og en egen avis. Og to av finalistene har presentret prosjektene ved hjelp av en rapport og en video eller et filprosjekt.

Så til juryens begrunnelse. Men først – fagjuryen har bestått av:

• Stipendiat Henrik Bastiansen, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
• Lektor Anita Pedersen, Norsk Lektorlag, Laksevåg videregående skole
• Og til slutt professor Arild Raaheim, Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen som også har vært leder av juryen.

Formålet med Holbergprisen i skolene er å

• bidra til Holbergprisens formål om "å heve fagenes status i samfunnet, samt stimulere barn og unge til å bli interessert i fagområdene"
• bidra til forståelse, engasjement og entusiasme for samfunnsfag, humaniora, juss og teologi
• bidra til å stimulere forskningsformidling i skolen.

Elevpriser
Det skal deles ut tre elevpriser for beste elevarbeid knyttet til årets tema "Ungdom forsker på ungdom”. Prisene er på henholdsvis kr. 2.500, kr. 4.000 og kr. 7.000.

Juryen har vurdert 30 arbeider fra 10 ulike skoler og har kommet til følgende konklusjon:

3. pris på kr. 2.500 går til Therese Bredesen, Susanne Pettersen, Adrian Steinbakk og Marius Øren, klasse VKI allmennfag ved Saltdal videregåendeskole for prosjektet: Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?

Juryens begrunnelse:
Dette er et prosjekt som ikke bare er godt gjennomført og presentert, men som også vil kunne ha en praktisk verdi for lokalsamfunnet. Elevene har gjennomført intervjuer med ansatte og beboere ved Hero asylmottak i Saltdal, samt gjennomført en spørreundersøkelse blant en større gruppe beboere. Utgangspunktet har vært å få mer kunnskap om hva beboerne gjør på fritiden, hvordan de opplever sin egen situasjon og hvorfor det synes å være så vanskelig å etablere kontakt mellom beboere og lokalbefolkningen. Elevene har valgt å presentere arbeidet i form av en avis og en kortere forskningsrapport. Dette er gjort på en profesjonell og samtidig informativ måte. Slik juryen vurderer det vil dette bidraget, ikke minst på grunn av sin form, kunne benyttes i lokalsamfunnet for å gjøre hverdagen lettere for beboerne og gjøre integreringsarbeidet bedre.

2. pris på kr. 4.000.- går til Camilla Brække, Victoria Amundsen, Madeleine Ulsnes, Ida Larsen og Ole Magnus Mostad, Glemmen videregående skole for prosjektet; Hvordan utvikler og opprettholder ungdom i den videregående skolen vennskap og kjærlighetsforhold gjennom medier?

Juryens begrunnelse:
Dette er et svært omfattende forskningsarbeid. Elevene har valgt å gjennomføre en større kartlegging blant utvalgte klasser ved skolen. Til dette formålet ble et to-siders spørreskjema utarbeidet og distribuert til 300 medelever. Resultatene presenteres i form av en kortfattet rapport og en egen video. Elevene viser gjennom dette prosjektet gode forskeregenskaper. Problemstilling, gjennomføring og hypoteser presenteres på en ryddig og klar måte. Datapresentasjonen er oversiktlig og god og vi får et godt innblikk i hvordan ulike hypoteser forkastes/bekreftes underveis. Alt i alt et omfattende og solid stykke arbeid.

1. pris på kr. 7.000 går til Klasse 3 MKA, Medier og kommunikasjon, på Vennesla videregående skole for prosjektet: Mysteriet om vennesladialekten. Dialekt og identitet i Vennesla.

Juryens begrunnelse:
Dette er et forskningsprosjekt som på en elegant måte kombinerer det kreative med et solid metodisk håndverk! Problemstillingen "Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til Vennesla?” undersøkes gjennom et metodisk mangfold, og elevene demonstrerer stor grad av modenhet i sin bearbeiding av tidligere forskningsresultater og sin presentasjon av egne data. I tillegg til intervjuer med språkforskere har elevene intervjuet 46 ungdommer i alderen 16-19 år om deres bruk av og holdning til egen dialekt. Datapresentasjonen er gjort på en ryddig og oversiktlig måte. Her gjøres det en sammenligning med data fra andre, lignende undersøkelser. Elevene i klasse 3 MKA , Medier og kommunikasjon, har valgt et spennende fenomen å forske på. I tillegg til en skriftlig rapport, er hele forskningsprosessen presentert på en svært vellykket måte som dokumentarfilm med thriller-elementer. I sannhet et bidrag i Holbergs ånd!

Lærerstipend
Juryen har bestemt at prisen for det beste innsendte undervisningsopplegget skal tildeles Tommy Moum, Horten Videregående skole for følgende arbeid: ”Ungdom, språk og kommunikasjon.” Humaniora og samfunnsvitenskap for naturvitere. Et undervisnings- og forskningsprosjekt for elever ved Naturvitenskapelig forskerlinje.

Det aktuelle undervisningsopplegget har hatt som ett viktig siktemål å motarbeide det tradisjonelle skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskapene på den ene siden, og naturvitenskap og teknologi på den andre. Undervisningsopplegget er prøvd ut i en klasse på naturvitenskapelig forskerlinje ved Horten videregående skole. Et viktig fag på denne linjen er forskningslære. I tråd med læreplanen skal elevene her blant annet kunne:

• gjøre rede for vitenskapelige forskningsmetoder
• kjenne til hvordan forskningsprosjekter av ulik størrelse planlegges, organiseres, gjennomføres og vurderes
• kjenne til hvordan forskningsresultater publiseres
• kjenne til betydningen av vitenskapelig intersubjektivitet, prøvbarhet, kontrollbarhet og gjentakbarhet

Det presenterte undervisningsopplegget er knyttet til særemne i norskfaget, og ulike elevgrupper arbeidet frem egen problemstillinger som de ønsket å arbeide videre med. Problemstillingene vokste frem gjennom dialog med forskere ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), og gav opphav til mange spennende, interessante og gode elevarbeider. Her ble det blant annet forsket på hvorfor ungdom blogger, hvordan sjekking foregår på internett, hva som menes med ”happyslapping” og hvordan dette oppleves, og mange flere. I tillegg til å knytte til seg NOVA-forskere, hadde klassen besøk av forskere fra Høgskolen i Vestfold i løpet av den tiden elevene arbeidet med sine prosjekter.

Moum har selv gjennomført en evaluering av undervisningsopplegget. Denne evalueringen, kombinert med faglærers vurdering av elevarbeidene, viser at målsettingene i læreplanen langt på vei har blitt oppfylt.

I sin vurdering har fagjuryen lagt vekt på at det presenterte undervisningsopplegget representerer et interessant supplement til norskfagets tradisjonelle forfatter- og periodestudium. Her har en i tillegg fått til en god kombinasjon av fagstudium (i norsk) og forsknings- og metodeskolering. At undervisningsopplegget langt på vei har lykkes leser fagjuryen også av de gode elevarbeidene.