I-1/2000
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Sosial- og helsedepartementet
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2000Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene
Rundskriv | Dato: 01.02.2000
Sosial- og helsedepartementet
Landets kommuner
Landets fylkesmenn
Landets fylkesleger
Vår ref. 00/00661
Dato 01.02.2000
I-1/2000
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2000
Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene
1 Innledning2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene 2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer 2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet 2.3 Sammenligningstallene 2.4 KOSTRA3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt 3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet3.2.1 Målsettinger 3.2.2 TilskuddKap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner 3.3 Forberede fastlegeordningen3.3.1 Målsettinger 3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene3.4.1 Målsettinger 3.4.2 TilskuddKap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemningKap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjonerKap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvangKap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdomKap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede 3.5 Styrking av sosialtjenesten3.5.1 Målsettinger 3.5.2 TilskuddKap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene3.6.1 Målsettinger 3.6.2 TilskuddHandlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid3.7.1 Målsettinger 3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom 3.8 Styrke feltet rehabilitering3.8.1 Målsettinger 3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere3.9.1 Målsettinger4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølgingAktuelle dokumenter
1 Innledning
Sosial- og helsedepartementet (SHD) sender med dette ut nytt rundskriv med nasjonale mål og hovedprioriteringer for helse- og sosialtjenesten i kommunene, og oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste i statsbudsjettet for 2000. Rundskrivet kommer i stedet for det årlige rundskrivet som inngår i Styrings- og informasjonshjulet (I-11/99) og rundskrivet om de øremerkede tilskuddene til kommunene (I-1/99). Det er utarbeidet en oversikt over aktuelle publikasjoner bakerst i rundskrivet. Alle rundskriv, meldinger, handlingsplaner etc. som det henvises til er for øvrig tilgjengelige på Internett-adressen http://www.regjeringen.no/hod.
Formålet med et integrert rundskriv er å kunne gi en samordnet og helhetlig fremstilling av mål og virkemidler på departementets områder. På denne måten tydeliggjøres sammenhengen mellom den nasjonale politikken og økonomiske virkemidler. Utviklingen av det nye rundskrivet er et prosjekt i regjeringens program ”Et enklere Norge”, som har som formål å utvikle en forvaltning som er enklere å forholde seg til for brukerne.
Rundskrivet er en del av Styrings- og informasjonshjulet, som er departementets mål- og resultatstyringssystem for de kommunale tjenestene. Som en del av Styrings- og informasjonshjulet sender departementet også ut årlige hefter med sammenligningstall for kommunene (I-0956/1B-6B). Dette skjer i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn.
Rundskrivet skal være en hjelp for kommunene i arbeidet med å følge opp nasjonale mål og hovedprioriteringer lokalt, og gi en samlet oversikt over de ulike tilskuddene til kommunene på SHDs budsjett. Målsettingen er at det skal gi kommunene et bedre grunnlag for vedtak og prioriteringer. Rundskrivet må delvis ses som en oppfølging av Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-50/99, hvor departementet orienterte om regjeringens forslag til ulike tilskuddsbevilgninger over statsbudsjettet for 2000.
Hovedprioriteringene som angitt i rundskriv I-11/99 ligger fast. Det fokuseres på mål for kommunenes tilbud til mennesker med psykiske lidelser, kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten og tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Nytt av året er det at departementet også setter et særlig fokus på situasjonen til ungdom. Det har de siste årene vært satset på ungdom som målgruppe gjennom ulike programmer og tiltak: Aksjonsprogrammet for barn og helse, VÆR røykFRI-programmet, mat i skolen m.v. Videre er det i statsbudsjettet for 2000 signalisert en sterkere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blant annet gjennom:
- Opptrappingsplan for psykisk helse - Nasjonal kreftplan - Handlingsplan – Førebygging av uønskt svangerskap og abortRundskrivet vektlegger også strategier for å bedre tilgangen på kvalifisert personell i helse- og sosialsektoren.
2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene
Departementet forutsetter at kommunene omsetter signalene som er gitt i dette rundskrivet til tiltak basert på lokale behov og utfordringer, egne prioriteringer og økonomiske forutsetninger.
2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer
De nasjonale målene og hovedprioriteringene er viktige forutsetninger for helse- og sosialpolitikken, både sentralt og lokalt. De nasjonale mål og hovedprioriteringene bør sammenholdes med kommunens egne langsiktige mål, og dessuten inngå i kommunens løpende plan- og budsjettarbeid, arbeidet med årsmelding og i planlegging, utbygging og drift på andre aktuelle områder.
I SHDs rundskriv I-30/99 framgår det at kravet til egen helse- og sosialplan og særlige handlingsplaner anses som oppfylt dersom kommunene i sammenheng med årlig rullering av økonomiplan eller kommuneplan utarbeider en kortsiktig del som omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorens virksomhet, og behandler de statlige handlingsplaner og satsningsområder i tråd med de krav som stilles. Vi viser i denne sammenheng spesielt til handlingsplanen for eldreomsorgen, opptrappingsplanen for psykisk helse og handlingsplan for helse- og sosialpersonell. For opptrappingsplanen for psykisk helse vises særskilt til rundskriv I-29/99.
2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet
Størstedelen av den statlige finansieringen av kommunesektoren skjer gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd (inntektssystemet). I tillegg overføres midler som øremerkede tilskudd i forbindelse med handlingsplaner, stimuleringstiltak, kompensasjonsordninger m.v.
I departementets foreløpige tilskuddsrundskriv (I-50/99) er det gitt en omtale av de nedenstående øremerkede tilskuddsordningene. I dette rundskrivet (I-1/2000) gis det en endelig omtale av disse ordningene. Rundskrivet erstatter omtalen av de ulike tilskuddsordningene i rundskriv I-50/99.
Tabell 1: Oversikt over øremerkede tilskuddsordninger
Kap. og post | Tilskudd |
610.60 | Forebyggende og kompetansegivende tiltak |
614.63 | Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak |
670.61 | Omsorgstjenestetilskudd |
670.61 | Skjønnstilskudd |
673.61 | Vertskommunetilskudd |
673.62 | Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra alders-institusjoner |
673.63 | Tilskudd i forbindelse med begrenset bruk av tvang |
673.65 | Tilskudd til kommuner med psykisk utviklingshemmede med sikringsdom |
674.60 | Tilskudd til personlige assistenter for funksjons-hemmede |
743.62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene |
Div. bevilgn. | Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 |
I vedlegg 1 og 2 er den kommunevise fordelingen gjengitt for kap 760.61 omsorgstjenestetilskuddet, kap. 673.61 vertskommunetilskuddet, kap. 673.63 begrenset bruk av tvang, og kap. 743.62 psykisk helse. Det er ingen endringer i forhold til fordelingen i vedlegg 1 og 2 i rundskriv I-50/99. I vedlegg 3 er vist den fylkesvise fordelingen av midler til gjennomføringen av handlingsplanen for helse- og sosialpersonell.
Det vises til at i henhold til Stortingets bevilgningsreglement § 17 kan departementet, fylkesmennene og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at alle de omtalte tilskuddsordningene er benyttet til formålet. Rapporterings- og kontrollrutinene vil være noe forskjellige avhengig av type tilskuddsordning.
2.3 Sammenligningstallene
Gjennom de årlige publikasjonene med sammenligningstall får kommunene tilbakemelding på sin statistikkrapportering og en mulighet til sammenligning med andre kommuner. Siktemålet er å styrke den enkelte kommunes grunnlag for planlegging og iverksetting av tiltak sett i forhold til de utfordringene kommunen står overfor. Materialet kan gi grunnlag for innsats for å motvirke uønskede variasjoner mellom kommunene i tjenestetilbudet.
Publikasjonene planlegges utgitt i juni 2000, og baserer seg på rapportering for 1999.
2.4 KOSTRA
Det pågår et omfattende arbeid med å forenkle og samordne kommunenes statistikkrapportering til Statistisk sentralbyrå. Kommunal- og regionaldepartementet og flere fagdepartementer samarbeider om KOSTRA (KOmmune STat RApportering). Målet er etablering av rutiner for statistikkrapportering som sikrer at data for økonomi, tjenesteproduksjon og brukere/målgrupper sammenstilles for å få frem relevant og sammenlignbar styringsinformasjon. Statistisk sentralbyrå har prosjektlederansvar for KOSTRA. Om lag 100 kommuner vil innen 15. februar 2000 ha rapportert om økonomi og tjenester på ulike områder for året 1999. Alle kommuner skal etter planen ha innført de nye rutinene for statistikkrapportering i løpet av 2001. Det forventes at KOSTRA fører til bedre datakvalitet, redusert oppgavebyrde for kommunene og raskere tilbakerapportering av data.
Etter hvert som tjeneste- og økonomirapporteringen på helse- og sosialområdet blir innlemmet i KOSTRA-rapporteringen vil KOSTRA-data også bli tatt inn i sammenligningstallspublikasjonen. Det er grunn til å tro at innføringen av KOSTRA vil forbedre kvaliteten på dataene i sammenligningstallene ytterligere.
3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd
I dette kapitlet presenteres nasjonale mål og hovedprioriteringer og tilskuddsordninger til kommunene på SHDs budsjett.
3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt
Hele befolkningen skal uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekt og ressurser sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lovverk og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak helse- og sosialsektoren skal yte.
Innenfor helse- og sosialtjenesten er følgende målgrupper særlig prioritert i statsbudsjettet for 2000:
· mennesker med psykiske lidelser · eldre og funksjonshemmede · rusmiddelmisbrukere · ungdomKommunene skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og har ansvar for å gi befolkningen et tilfredsstillende tjenestetilbud. Hovedprioriteringene er basert på en vurdering av situasjonen i kommunene i landet sett under ett.
Kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og sosialtjenesteloven § 1-1 angir målene for kommunenes oppgaver på helse- og sosialområdet. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre skal kommunen fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Gjennom pleie- og omsorgstjenesten skal kommunene sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Det er en forutsetning at utbyggingen av tjenestene ivaretar hensyn til både kapasitet og kvalitet.
Mange brukere har sammensatte behov for tjenester, og Sosial- og helsedepartementet vil understreke at den kommunale helse- og sosialtjenesten må samarbeide i planleggingen av tjenestetilbudet til de ulike målgruppene. Dette innebærer at de ulike deltjenestene for disse brukerne samlet skal utgjøre en helhetlig tjeneste innenfor helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også samarbeid mellom kommunale tjenester, mellom ulike forvaltningsnivåer og i forholdet mellom offentlig, frivillig og privat sektor.
3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet
3.2.1 Målsettinger
Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov.
I praksis betyr dette at den enkelte kommunes tilbud til denne gruppa må omfatte følgende grunnelementer:
· tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand · mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter · mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap · nødvendige helsetjenesterKommunen må tilsvarende sørge for å etablere tilbud for barn og unge. Med utgangspunkt i anslåtte behov, må man bygge opp tjenester i forhold til psykososiale problemer og psykiske lidelser hos barn og unge. Tjenestene må fokusere på barn og unge knyttet til problemer som for eksempel mishandling, misbruk, rus, spiseforstyrrelser og tidlige symptomer på schizofreni. Kommunene må vektlegge forebygging, tjenester til utsatte grupper og tilstrebe et tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når problemer er oppstått. Helsestasjoner, og da kanskje særlig helsestasjoner for ungdom, vil være en sentral arena for slikt arbeid. Men kommunene bør også satse på tjenester for barn og unge utover disse rammene.
For å sikre et hensiktsmessig tjenestetilbud for den enkelte bruker, må det etableres samarbeid mellom etatene i den enkelte kommune, mellom kommune og fylkeskommune , og mellom kommunen og statlige etater som arbeidskontor og trygdekontor.
Det er en forutsetning at brukerperspektivet legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene.
Rundskriv I-4/99 omfatter hovedgruppene av kommunale tiltak som er beskrevet i opptrappingplanen. Alle kommuner skal innen 10.1.2000 ha rapportert plantall som omfatter anslag over brukergruppas omfang, en kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester og en handlingsplan for perioden 2000-2003. Arbeidet må inngå som en del av kommunenes ordinære planarbeid, og skal være avsluttet med politisk godkjente planer innen 10.1.2000. For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet vises det for øvrig til rundskriv I-29/99 og I-30/99.
Også i år tas det sikte på å sammenfatte hvordan kommunene bruker de øremerkede midlene. Denne statistikken vil basere seg på kommunenes rapporter av resultatdata til fylkeslegene for 1999 (jf. rundskriv I-29/99). Tallene vil bli presentert i de årlige heftene med sammenligningstall.
3.2.2 Tilskudd
Kap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene er et sentralt ledd i opptrappingsplanen. Bevilgningen er fordelt på henholdsvis SHDs og KRDs budsjett. Fordelingen framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 2: Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene (mill. kroner)
Tiltak | 1999 | 2000 | Merknad |
Tilskudd fordelt etter fordelingsnøkkelen |
522 | 651 | (inkl. 37,9 over KRDs budsjett til forsøkskommuner) |
Kompetansehevende tiltak | 42 | 42 | |
Omsorgsboliger (oppstartingstilskudd) |
16 | 59 | (bevilget over KRDs budsjett) |
Sum | 580 | 752 |
Beløpet på 37,9 mill. kroner over KRDs budsjett inngår i forsøket med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 forsøkskommuner (i frikommuneforsøket).
Den samlede økningen i midlene til kommunene er 172 mill. kroner. Av dette fordeles 129 mill. kroner etter fordelingsnøkkelen, mens beløpet til omsorgsboliger økes med 43 mill. kroner.
I tillegg er bevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til sysselsettingstiltak for denne gruppa økt med 18 mill. kroner til 27 mill. kroner. Midlene skal fordeles på spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og en styrking av Arbeidsmarkedsetaten.
For investeringstilskuddene til omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser knyttet til opptrappingsplanen vises det til kap 586 på Kommunal- og regional-departementets budsjett og til Husbanken.
Når det gjelder tiltak i kommunene for øvrig, vises det til rundskriv I-4/99. Midlene kan benyttes til følgende hovedformål:
· styrking av brukerrettede tiltak og informasjon i samarbeid med organisasjonene for brukere og pårørende · nye botilbud · styrking av hjemmebaserte tjenester · dagsentra og andre aktivitetstilbud til flere · flere støttekontakter · utbygging av kultur- og fritidstiltak herunder samarbeid med frivillige organisasjoner · styrking av tilrettelagte tjenester i kommunen · utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge · styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestenTilskuddene kan også nyttes til kompetanseheving og rekruttering av personell.
Økt innsats på disse områdene skal innrettes slik at det er tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og arbeidet med forebygging av psykososiale problemer som bedres (jfr. I-50/99).
Det er lagt opp til at det øremerkede tilskuddet til den enkelte kommune for 2000 fordeles etter en fordelingsnøkkel hvor den tidligere brukte fordelingsnøkkelen vektes med 65% og inntektssystemets kostnadsnøkkel for kommunene vektes med 35%. For de 20 forsøkskommunene vil tilskuddet inngå i rammetilskuddet.
Som hovedregel skal statlige bevilgninger brukes innenfor det året bevilgningen er gitt. Departementet har på visse vilkår samtykket i overføringer av øremerkede midler til psykisk helsearbeid fra et budsjettår til det neste. Det kan ikke påregnes at adgangen til overføring av ubrukte midler til påfølgende kalenderår vil bli opprettholdt i samme omfang som tidligere.
Dersom kommunen skulle være i en slik situasjon at det av tungtveiende årsaker vil være mest hensiktsmessig å overføre midler til påfølgende kalenderår, må dette rapporteres særskilt. Det må i vedlegg til ordinært rapporteringsskjema (vedlagt i I-29/99) gjøres rede for overført beløp, hva midlene er avsatt til, når de skal brukes og når politisk vedtak er fattet.
Det er et vilkår for overføring av midler til 2000 at midlene plasseres på en særskilt rentebærende konto. Rentene skal nyttes innenfor rammen av formålet med tilskuddet jf. I-4/99.
Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av tilskuddet for 2000:
· Resultatrapportering og resultatoppnåelse 1999
En tilfredsstillende resultatrapport for bruken av tilskuddet i 1999 (jf rundskriv I-29/99). Utgangspunktet skal være den planlagte aktiviteten som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999. Dersom dette er fraveket i løpet av 1999, må samlet aktivitetsvolum svare til det planlagte aktivitetsvolumet. Resultatrapporten vurderes av fylkeslegen.
· Plan for psykisk helsearbeid i kommunen 2000 – 2003
En politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen med følgende minimumskrav til innhold (jf rundskriv I-29/99 og I-30/99):
- Et anslag over brukergruppas omfang - Kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester - Handlingsplan 2000 - 2003· Planlagt økning i aktivitet for 2000 sammenliknet med 1999
Det må framgå av det innsendte materialet en planlagt total aktivitet for 2000 svarende til det øremerkede tilskuddet, og som sammenliknet med aktiviteten for 1999 utgjør en økning minst svarende til økningen i tilskuddet.
· Eventuelle overførte midler
Dersom det i 1999 har vært benyttet overførte midler fra tidligere år, skal det gjøres rede for bruken av disse. Påløpte renter av slike midler er omtalt ovenfor.
For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at ikke særlige grunner tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.2, 15.5 og 15.9.
Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.845. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.840.700-709.
Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkeslegen. Kontaktpersoner i departementet (Helseavdelingen) er Jan Tvedt, tlf. 22 24 87 07 og Unni Aker, tlf. 22 24 86 15.
3.3 Forberede fastlegeordningen
3.3.1 Målsettinger
Departementet la i september 1999 fram Ot. prp. nr. 99 Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Dokumentet presenterer Regjeringens forslag til utforming av fastlegeordningen. Fastlegeordningen skal innføres 1. januar 2001. Reformen vil kreve planlegging av kommunene for å legge om organiseringen av legetjenesten og gi innbyggerne informasjon om retten til en fast lege. I rundskriv I-39/98 ble det orientert nærmere om planlegging av fastlegeordningen. Rundskrivet vil bli fulgt opp av en håndbok til kommunene som gir veiledning i planleggingsfasen. Håndboken sendes ut i løpet av januar 2000. Rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er styrket med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2000 for å ta høyde for økt planlegging i forbindelse med fastlegeordningen.
I tiden frem til fastlegeordningen blir innført vil departementet arbeide for større stabilitet i legestillingene i distriktet. For 1999 var det satt av 20 millioner kroner til stimuleringstiltak for å øke rekrutteringen og styrke stabiliteten i legestillingene. Bevilgningen er blant annet brukt til å finansiere disse tiltakene:
· veiledning av turnuskandidater · tilskudd til videre- og etterutdanning · tilskudd til legevaktsamarbeid · opprettelse av vikarordning · utvikling av ressurskommuner · opplæring i nasjonale fag.For nærmere informasjon se Rundskriv I-35/99 ”Felles løft for primærlegetjenesten”. I statsbudsjettet for 2000 er tiltakene styrket slik at det samlet sett er 24 millioner kroner til disposisjon for å bedre stabiliteten i legestillingene i primærhelsetjenesten.
En viktig del av kommunenes tilrettelegging for fastlegeordningen er å dimensjonere legetjenestene. Kommunene har startet opp dette arbeidet, og har rapportert om sine vurderinger av behov for nye legestillinger/hjemler. Oversikt over kommunenes forventede legebehov er tilgjengelig på Internettadressen:Flere kommuner har meldt tilbake at det er behov for nye legestillinger/hjemler. Departementet minner om at kommuner som har bruk for flere leger må søke om nye legestillinger/hjemler til departementet ved Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Det er viktig at dette skjer snarest av hensyn til den betydelige konkurranse som kan forventes om legeressurser ved ordningens ikrafttredelse. Prosedyrer for søknader mv. er gitt i rundskriv I –21/99. Det vises også til brevet ”Planlegging av fastlegeordningen – behov for nye legestillinger/hjemler” som ble sendt til kommunene 21/12-99.
3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene
3.4.1 Målsettinger
Handlingsplan for eldreomsorg
Stortingets behandling av St meld nr. 50 (1996-97), Handlingsplan for eldreomsorg, jf. Innst. S. nr. 294 (1996-97) innebærer en betydelig satsing på kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001 gis kommunene mulighet til å bygge ut kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestene bl.a. for å møte behovene hos det økende antall personer over 80 år, jf. kap 670.61. Til sammen er det vedtatt å bygge 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser og å rekruttere 12 030 nye årsverk i løpet av handlingsplanperioden.
Brukerstyrt personlig assistanse
I 2000 vil kommunene få plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse som et ledd i tiltakskjeden innen pleie- og omsorgstjenesten, jf. kap. 674 post 60.
Funksjonshemmede som i dag bor i aldersinstitusjon
Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for at det etableres alternative og bedre tilbud slik at yngre funksjonshemmede ikke tilbys langvarig/permanent opphold i aldersinstitusjoner mot egen vilje, jf. kap. 673 post 62.
Kvalitet på tjenestene
En viktig forutsetning for å kunne gi personer med pleie- og omsorgsbehov en kvalitativ god tjeneste er tilstrekkelig kapasitet. Samtidig er det viktig å se på innholdet i tjenestene. Forskning viser at god kvalitet på tjenestene er avhengig av god ledelse og organisering (Moland, FAFO 1999). Kvalitetsforskriften som trådte i kraft 1. mai 1997 (Rundskriv I-13/97) skal benyttes ved kommunenes utforming og utøvelse av pleie- og omsorgstjenester. Forskriften gir bl.a. kommunene ansvar for å etablere et system for prosedyrer som sikrer ivaretakelse av brukernes grunnleggende behov med respekt for den enkeltes egenverdi og livsførsel. Fylkeslegene skal i samarbeid med fylkesmannen drive informasjon og veiledning overfor kommunene med utgangspunkt i rundskrivet.
Tilrettelegging for ivaretakelse av omsorgsoppgaver
Kommunene har et ansvar for å etablere gode avlastningstilbud til familier med hjemmeboende funksjonshemmede og eldre. Dette må skje i samarbeid med de berørte familiene. I mange kommuner er avlastningstiltakene for dårlig utbygd og for dårlig tilpasset de ulike aldersgruppene og de ulike funksjonshemninger.
Familier med funksjonshemmede barn har behov for støtte og informasjon for å mestre dagliglivet. Kommunene bør aktivt legge til rette for denne type kontakt. Helsestasjoner og frivillighetssentraler har for eksempel vist seg å kunne skape felles møteplasser for funksjonshemmede og deres familier.
I henhold til lov om sosiale tjenester skal kommunene også arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre, funksjonshemmede og andre som har behov for det.
Omsorgslønn er en viktig ordning for personer med store omsorgsoppgaver. Kommunene har gjennom lovgivningen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn. Kommunene bør tilby denne løsningen til flere. Se for øvrig SHDs rundskriv I-42/98, der det er gjort nærmere rede for ordningen.
3.4.2 Tilskudd
Kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester
Handlingsplanen for eldreomsorgen har egen internettside: linkdoc#dochttp://odin.dep.no/eldreplan/. Her finnes rundskriv, stortingsdokumenter, rapporter og lenker til andre aktuelle internettsider.
De øremerkede tilskuddene over denne bevilgningen inngår hovedsakelig i Handlingsplanen for eldreomsorgen. En mindre del inngår også i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, som er omtalt under punkt 3.6 i dette rundskrivet. Det er fylkesmannen som er tillagt oppgaven med forvaltningen av tilskuddene på kap. 670 post 61.
For investeringstilskuddene knyttet til Handlingsplanen for eldreomsorgen vises det til kap 586 på KRDs budsjett og til Husbanken. Måltallet for investeringene er satt til 24 400 enheter totalt. Handlingsplanen er vedtatt for fire år og gjelder perioden 1998-2001. Når det gjelder kommuner som har behov for å bruke noe lengre tid til å gjennomføre og/eller planlegge byggeprosjektene, er det gitt anledning til å benytte ytterligere to år til 2003. For at Husbanken og departementet skal få oversikt over hvor mange kommuner som trenger noe utsettelse, må disse kommunene ha utarbeidet konkrete planer for investeringer, og søke Husbanken før 30. juni 2001.
a) Omsorgstjenestetilskudd
Omsorgstjenestetilskuddet er videreført med 2.525,7 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 154,3 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 794,5 mill kr i 2000. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.
Formålet med omsorgstjenestetilskuddet er å bidra til å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år. Midlene skal brukes i tråd med målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen. Tiltakene skal innarbeides i kommunens årsbudsjett og fireårige økonomiplan.
Aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet ligger fast for år 2000, og det er aktivitetsvekst som utløser tilskudd. Fylkesmannen skal i samarbeid med fylkeslegen fortløpende vurdere grunnlaget for tilskuddsutbetaling med utgangspunkt i kommunenes rapporter og planer, samt tilgjengelig statistikk, regnskaps- og budsjettdata. Dersom kommunen ikke oppfyller vilkårene for utbetaling, herunder at innsendt materiale er mangelfullt, holdes som hovedregel økningen i omsorgstjenestetilskuddet i perioden 1998-2000 tilbake i sin helhet. Dersom kommunene gjennom året foretar endringer i sine planer eller budsjett, plikter de å informere fylkesmannen om dette.
Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av omsorgstjenestetilskuddet:
·Resultatrapportering og resultatoppnåelse i 1999
Kommunen må ha satt i verk planlagte tiltak i 1999 i tråd med det som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999, og rapportert dette til fylkesmannen i skjema vedlagt rundskriv I-29/99 med frist 10.01 2000.
Kommunen må videre ha sendt inn en tilfredsstillende rapport om status for pleie- og omsorgstjenesten pr 31.12.99 til Statistisk sentralbyrå innen 01.02 2000 (for KOSTRA-kommuner er datoen 15.02 2000).
·Planlagt aktivitetsøkning for 2000 sammenliknet med aktiviteten for 1999
Det aktivitetsnivå som er etablert i 1999 må videreføres. Det skal tas utgangspunkt i aktivitetsnivået i hele pleie- og omsorgssektoren. Økningen i de øremerkede midlene for 2000 skal i sin helhet nyttes til å etablere nye tiltak og skape reell vekst i tråd med formålet for tilskuddene. Kommunen må ha rapportert plandata for perioden 2000-2003 i henhold til rullert plan (jf rundskriv I-29 og I-30/99).
I forbindelse med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ble det uttrykt et behov for fleksibilitet ved tildelingen av omsorgstjenestetilskudd (jf Innst. S. nr. 220 1998-99). Departementet har derfor åpnet for et visst skjønn ved fylkesmannens tildeling. Med en samlet ramme på inntil 50 mill kr av omsorgstjenestetilskuddet gis fylkesmannen anledning til:
· Å godskrive gjennomførte effektiviseringstiltak som aktivitetsvekst for enkelte kommuner. Kommunen må på en tilfredsstillende måte dokumentere at tiltakene har gitt en målbar økning av pleie- og omsorgstjenester uten tilsvarende økning av årsverk.
· Å akseptere noe mindre aktivitetsvekst enn de øremerkede tilskuddene normalt burde tilsi for enkelte kommuner med stram økonomi, men som har en tilfredsstillende pleie- og omsorgstjeneste i forhold til utviklingen av antall eldre.
Fylkesmannen skal i egen rapport til SHD redegjøre særskilt for hvilke kommuner som er tildelt omsorgstjenestetilskudd på dette grunnlaget. Rammen inngår som en del av omsorgstjenestetilskuddet, og er fordelt mellom fylkene etter samme nøkkel som omsorgstjenestetilskuddet forøvrig:
Tabell 3: Fylkesvis fordeling av omsorgstjenestetilskudd
Fylke | Beløp (mill. kr) | Fylke | Beløp (mill. kr) | Fylke | Beløp (mill. kr) |
Østfold | 2,9 | Telemark | 2,1 | Sør-Trøndelag | 2,8 |
Akershus | 3,7 | Aust-Agder | 1,2 | Nord-Trøndelag | 1,6 |
Oslo | 6,2 | Vest-Agder | 1,6 | Nordland | 2,9 |
Hedmark | 2,4 | Rogaland | 3,4 | Troms | 1,5 |
Oppland | 2,3 | Hordaland | 4,8 | Finnmark | 1,0 |
Buskerud | 2,7 | Sogn- og Fjordane | 1,5 | ||
Vestfold | 2,4 | Møre- og Romsdal | 3,0 |
For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.02, 15.05 og 15.09.
Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.253.700-709 for institusjoner og på 1.254.700-709 for tiltak utenfor institusjon.
b) Skjønnstilskudd
Skjønnstilskuddet er videreført med 201,2 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 6,9 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.
Skjønnstilskuddet tar primært sikte på å utjevne ulikheter mellom kommunene. Midlene skal brukes på en slik måte at målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen nås.
Fylkesmannen er tillagt ansvaret for forvaltningen av skjønnstilskuddet, og skal i samarbeid med fylkeslegen fordele tilskuddet mellom kommunene. Det tas sikte på at fordelingen av midlene til kommunene senest er klar 15.05 2000. Fordelingen skal skje på grunnlag av skjønn og en helhetlig vurdering av innsendte rapporter, planer, tilgjengelig informasjon og kunnskap om den enkelte kommune.
Som en generell forutsetning gjelder det at kommuner som tildeles skjønnstilskudd skal ha en svak kommuneøkonomi. Videre gjelder følgende kriterier:
· Særlig svak dekningsgrad/lavt nivå på pleie- og omsorgstjenestene. · Særlig behov for kompetanseheving av personell. Det forutsettes at kommunene skal ha opplæringsplaner for pleie- og omsorgssektoren. Midlene skal ses i sammenheng med tilskudd knyttet til handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, jf. punkt 3.6 i dette rundskrivet. · Tidligere større utbygging av sykehjem og omsorgsboliger som ikke kom inn under handlingsplanens nye tilskuddsordninger i Husbanken.Skjønnstilskudd tildeles altså etter de samme kriteriene som i 1999. Det er nedenfor tatt utgangspunkt i den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet fra 1999, men bl.a. korrigert for de kommuner som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.
Tabell 4: Fylkesvis fordeling av skjønnstilskudd
Fylke | Beløp (mill. kr) | Fylke | Beløp (mill. kr) | Fylke | Beløp (mill. kr) |
Østfold | 23,3 | Telemark | 15,9 | Møre- og Romsdal | 17,8 |
Oslo/Akershus | 16,3 | Aust-Agder | 6,4 | Sør-Trøndelag | 11,4 |
Hedmark | 11,4 | Vest-Agder | 3,7 | Nord-Trøndelag | 4,7 |
Oppland | 9,3 | Rogaland | 11,4 | Nordland | 12,0 |
Buskerud | 14,9 | Hordaland | 16,3 | Troms | 5,4 |
Vestfold | 9,4 | Sogn- og Fjordane | 7,9 | Finnmark | 3,7 |
Midlene skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd, dersom ikke noe annet er avtalt med fylkesmannen. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.
c) Resultatoppfølging og kontroll for begge tilskudd
Det vil bli valgt ut et begrenset/mindre antall kommuner hvert år for å gjennomgå virksomheten i detalj bl.a. for å klargjøre hvilken effekt statstilskuddet har i forhold til kommunens egenfinansiering og endringer i tjenestetilbudet. Dette kommer i tillegg til fylkesmennenes og fylkeslegenes løpende oppfølging og vurdering av kommunenes ordinære budsjetter og regnskaper opp imot størrelsen på de øremerkede tilskuddene. Første års gjennomgang finner sted første halvår 2000 med vekt på utviklingen i handlingsplanens første budsjettår 1998.
Det understrekes at kommunenes årlige rapportering om pleie- og omsorgstjenesten til Statistisk sentralbyrå utgjør en del av den pålagte rapporteringen knyttet til handlingsplanen. Dette betyr at rapporten til SSB skal leveres til rett tid, være av god kvalitet og gi uttrykk for den reelle situasjonen i kommunen. Dersom dette ikke gjøres kan de øremerkede tilskuddene holdes tilbake.
Eventuelle spørsmål vedrørende handlingsplanen for eldreomsorg rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktpersoner i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Øyvind Brandt, tlf. 22 24 85 78 og Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.
Kap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning
Over denne posten er det bevilget 898 mill kr i 2000. Også midlene over kap. 673 post 63 og kap. 673 post 65 er tilskudd i forbindelse med tiltak for psykisk utviklingshemmede, jf. punkt 4.4.5 og 4.4.6 nedenfor. Innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede er overført til KRDs kap. 571, post 64.
Vertskommunetilskuddet er videreført med 893 mill kr i 2000. I tillegg er 27,8 mill kr overført til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 24 mill kr. To av vertskommunene er med i forsøksordningen. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.
Vertskommunetilskuddet tildeles 33 kommuner. Det er en skjermingsordning mot virkningene av omfordelingen i inntektssystemet i tilknytning til tidligere HVPU-brukere som opprinnelig kom fra andre kommuner.
I 1996 ble det i samarbeid med organisasjonene som deltar i Sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe for gjennomføringen av ansvarsreformen laget et opplegg for nedjustering av vertskommunetilskuddet. Midler innlemmes i inntektssystemet som følge av at antallet tilflyttede utviklingshemmede i vertskommunene avtar. Neste gjennomgang blir i forbindelse med den alminnelige registreringen av antall psykisk utviklingshemmede pr. 01.01 2000, med virkning for kommunene fra 2001, jf. SHDs rundskriv I-5/2000. Departementet sender i tillegg ut et eget brev til vertskommunene i januar/februar 2000, der det vil bli bedt om at antall gjenværende tilflyttede psykisk utviklingshemmede blir innrapportert særskilt til departementet. Departementet samarbeider med Vertskommunesammenslutningen om opplegget.
Vertskommunetilskuddet skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.
Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.
Kap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner
Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000.
Formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjons-hemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Mål-gruppen er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer under 50 år blir prioritert ved tildelingen av tilskudd. Midlene skal benyttes til igangsetting og drift av det nye tilbudet.
Tilskuddet til kommunene for hver enkelt person som flytter ut fra alders- og sykehjem er samlet på 1,0 mill kr, fordelt over tre år. Første året tildeles 400.000 kr, andre og tredje året 300.000 kr. Siste år det kan søkes førstegangstilskudd er i 2000.
Søknad om tilskudd sendes fylkesmannen. Den må basere seg på en utflyttings-avtale mellom kommunen og personen det gjelder. Videre må det sammen med søknaden vedlegges kommunalt vedtak om utflytting, hvor blant annet tidspunkt for utflytting, informasjon om bolig-tilbud og tjenestetilbud, framkommer.
Søknadsfrist: 15. oktober 2000.
For å bidra til at kommuner setter i verk tiltak for å gi de som ønsker det et eget botilbud, skal fylkesmannen gi rådgivning og støtte til kommunene i forbindelse med dette. Videre pågår det et prosjekt der det tilbys yngre institusjonsbeboere opphold utenfor institusjon før endelig utflytting. For ytterligere å stimulere til utflytting, tas det sikte på å igangsette et regionalt prosjekt i samarbeid med div. rehabiliteringsinstitusjoner.
For nærmere orientering om tilskuddsordningen viser vi til rundskriv I-32/99. Nytt oppdatert rundskriv vil bli sendt ut våren 2000.
Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.
Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Georg Antonsen,
tlf. 22 24 85 68.
Kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang
Det er bevilget 98,3 mill kr i 2000 i forbindelse med kommunenes utgifter knyttet til nytt kapittel 6A i sosialtjenesteloven, Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. I tillegg er det overført 5,7 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.
Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere for kommunenes merkostnader i forbindelse med regelverket, herunder at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk av tvang.
Kommunene skal benytte midlene slik at lovens bestemmelser blir oppfylt. Det stilles i denne forbindelse ingen bestemte krav om hvilke tiltak midlene skal benyttes til. Det er ingen særskilt rapportering om bruken av midlene. Departementet får innhentet nødvendige data fra kommunene via fylkesmennene om antall vedtak om bruk av tvang og andre opplysninger vedrørende gjennomføringen av loven.
Lovens bestemmelser gjelder midlertidig i tre år. Det tas sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i denne 3-årsperioden. Mot slutten av perioden vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon hvor erfaringene gjennomgås. Tilskuddsordningen vil bli vurdert i denne sammenheng.
Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.
Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem,
tlf. 22 24 85 70.
Kap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom
Over denne posten er det bevilget 29 mill kr i 2000.
Formålet med bevilgningen er å gi støtte til kommuner som har etablert eller er i ferd med å etablere kostnadskrevende tiltak for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Refusjonssatsen er 100 pst av godkjente utgifter.
Midlene blir fordelt av depar-tementet etter søknad fra kommunene. Søknaden må inneholde en beskrivelse av saken slik at det klart framgår at personen er psykisk utviklingshemmet og at vedkommende har en sikringsdom. Det må også lages eget budsjett for de tiltak som vil bli satt i verk i forhold til personen i 2000. Departementet vil behandle nye søknader fortløpende.
De kommunene som har fått midler fra bevilgningen i 1999 skal innen 1. mars 2000 ha sendt inn revisor-attestert regnskap for 1999 og ev ny søknad for 2000.
Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.
Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Catrine Bangum, tlf. 22 24 87 48.
Kap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede
Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000. Det er en økning på 10 mill kr.
Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av ulik praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i daglig-livet, både i hjemmet og til ulike aktiviteter utenfor hjemmet. Det som særpreger tjenesten er at brukeren gjennom blant annet å inneha arbeidslederrollen, påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov.
Stortinget har ved behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (1999-2000) sluttet seg til regjeringens forslag om endring i sosialtjenesteloven, slik at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Departementet vil sende ut et eget rundskriv til kommunene i forbindelse med ikrafttredelsen av lovendringen. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. april 2000, men på nåværende tidspunkt er dato for ikrafttredelse ikke endelig fastsatt.
Formålet med bevilgningen er å gi stimuleringstilskudd til kommuner som ønsker å etablere denne ordningen for bestemte brukere. Tilskuddet skal hovedsakelig dekke utgifter til opplæring av brukere, utlysnings- og ansettelsesprosedyrer som ivaretar brukermedvirkningen og til oppfølging av de som er i gang med ordningen.
Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. De kommuner som får innvilget tilskudd til nye brukere av ordningen, kan påregne et tilskudd på 100.000 kr pr bruker i 2000. Det kan også søkes om videreførings-tilskudd på 50.000 kr pr bruker for de brukerne som har fått tilskudd tidligere og har deltatt på kurs i rollen som arbeidsleder.
Søknad sendes til Ressurssenter for Omsorgstjenester, Postboks 13, 7501 Stjørdal. Vi viser til at Ressurssenteret har sendt ut en nærmere orientering til kommunene den 30.11.99 om søknadsopplegget m.v.
Søknadsfrist:15. februar 2000.
Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til Ressurssenter for Omsorgstjenester, tlf. 74 82 50 00. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Birgit Friele, tlf. 22 24 85 76.
3.5 Styrking av sosialtjenesten
3.5.1 Målsettinger
Departementets økte satsing på sosialtjenesten i årene framover inngår i ”Kunnskap og brubygging”, handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998 – 2001) (I-0910-N). Kommunen har hovedansvaret for kapasitet og kvalitet i førstelinjen, og for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Det er særlig viktig at det overfor denne gruppen finnes en velfungerende førstelinje som sikrer kvalitet og kompetanse i alle ledd, bl.a. ved å gjøre tjenesten mer brukervennlig og tilgjengelig. Videre er det viktig å styrke arbeidet med personer med sammensatte problemer, med særskilt vekt på forebygging, rehabilitering og ettervern.
Gjennom handlingsplanen viderefører departementet arbeidet med å styrke og videreutvikle kvalitet og kompetanse, herunder sosialtjenestens evne til samarbeid med andre instanser. Videre vil departementet, for å øke aktiviseringen av den enkelte sosialhjelpsmottaker, stimulere til økt bruk av vilkår, samt sette i gang forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere. Revisjon av hovedrundskrivet til lov om sosiale tjenester m.v. er også et sentralt virkemiddel for departementets satsing på dette området.
De til dels store variasjoner i sosialhjelpsnivået mellom kommuner som er kartlagt i St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, kan ikke alene tilskrives forskjeller i egeninntekt, boutgifter, omsorgsutgifter m.v. Dette skyldes også ulik kommunal forvaltningspraksis, og hvordan den enkelte saksbehandler utøver sitt individuelle skjønn. På denne bakgrunn går regjeringen inn for at det settes i verk tiltak med sikte på å redusere tilfeldig forskjellsbehandling. Som ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen at det innføres statlige, veiledende normer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. I tillegg vil det bli satt i gang forsøk med aktivisering av sosialhjelpsmottakere, tiltak overfor vanskeligstilte boligløse, samt forsøk med brukerkontor.
De siste års økning i bruken av legale og illegale rusmidler stiller rusmiddelpolitikken overfor nye utfordringer. Større tilgjengelighet og mer liberale holdninger til rusmidler understreker viktigheten av økt satsing på forebyggende og holdningsskapende tiltak. Det er viktig å videreføre og styrke de tradisjonelt virksomme tiltakene på området, herunder samarbeid med foreldre, undervisningen i skolene, oppsøkende ungdomsarbeid og innsatsen i frivillige organisasjoner. For å oppnå troverdighet hos de mest risikoutsatte unge, er det nødvendig å videreutvikle utradisjonelle tiltak som støtter unges egne initiativ til å danne “motkultur” til “ruskulturen”. Den forebyggende innsatsen må rettes både mot hele befolkningen og mot spesielt utsatte grupper, ha et langsiktig perspektiv og forankres i kommunene og lokalmiljøene.
Regjeringen går inn for en mer offensiv rusmiddelpolitikk, og la i 1998 fram St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000). Rusmiddeldirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene på rusområdet fått en sentral rolle i gjennomføringen av handlingsplanen, herunder videreutvikling av holdningsskapende tiltak og støtte til rusfrie miljøtiltak og de frivillige organisasjonene.
Som kommunene vil være kjent med gjennom en henvendelse fra Telemarksforsking, skal det såkalte ”samarbeidsrundskrivet” (rundskriv H-28/97 - felles rundskriv fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og SHD) evalueres. Rundskrivet omhandler
· opprettelse av tverretatlige samarbeidsfora og · samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten.Evalueringen vil være viktig for departementenes videre arbeid med utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom helse- og sosialtjenesten, trygdekontorene og arbeidskontorene. Telemarksforsking skal levere evalueringsrapporten i løpet av juni d.å. Vi tar sikte på at kommunene skal få tilsendt rapporten.
3.5.2 Tilskudd
Kap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
Over denne posten er det bevilget 165,1 mill kr i 2000. Formålet med bevilgningen er å styrke sosialtjenesten og tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og prostituerte.
Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. Søknadsfristen for 2000 var 1. desember 1999. Svar på søknader om tilskudd vil foreligge innen utgangen av februar 2000.
Et viktig mål i handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje i 2000 er iverksetting av kompetansehevende tiltak for ansatte i sosialtjenesten, herunder etablering av veiledningsopplegg og gjennomføring av lokalt tilpassede opplæringsprogram. Innen utgangen av handlingsplanperioden (2001) skal saksbehandlere ved alle landets sosialkontorer ha tilgang til et permanent system for kompetanseheving, veiledning og erfaringsutveksling. Rammene for arbeidet må derfor være lagt innen utgangen av 2000. En forutsetning for å få dette til, er at tiltakene i handlingsplanen blir integrert i kommunenes egne opplærings- og utviklingsplaner.
Søknader som inngår i handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje – ”Kunnskap og brubygging” – sendes via fylkesmannen til departementet.
Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Karin Gustavsen Tvetene, tlf. 22 24 80 57.
Tiltak overfor vanskeligstilte boligløse blir i for liten grad satt i verk som ledd i en helhetlig og samordnet tiltakskjede. Sosial- og helsedepartementet skal samarbeide med Kommunal- og regionaldepartementet for å styrke tjenestetilbudet til boligløse. Aktuelle kommuner og organisasjoner vil bli stimulert til utprøving av en "trappetrinnsmodell", som legger opp til progresjon i botilbudet i retning av egen bolig, og som omfatter utprøving av gode modeller for faglig oppfølging av den enkelte. Forsøket, som vil være flerårig, forutsetter et tett samarbeid mellom kommunale instanser, boligkooperasjon og ideelle organisasjoner som er engasjert på området. Det er avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2000.
Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Ellen Jahr, tlf 22 24 85 65.
Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet sette i gang et flerårig forsøk, der noen kommuner påtar seg et utvidet ansvar for å sikre aktivitets- og arbeidsrettede tilbud til langtidsmottakere av sosialhjelp, med sikte på at de kommer i arbeid. Forsøkskommunene får et helhetlig ansvar for å sikre alle former for aktiv hjelp til sosialhjelpsmottakere som trenger tiltak og oppfølging for å komme over i en selvhjulpen situasjon. Den enkelte forsøkskommune må utforme sin egen modell i samarbeid med det lokale arbeidskontoret, i tråd med lokale forhold og forutsetninger. Departementet vil komme tilbake til dette i en egen kunngjøring. Det er avsatt 5 mill. kroner til forsøket i 2000.
Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Gunnar Tveiten, tlf. 22 24 86 20.
Som et ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, blir støtten til kommunale ettervernstiltak videreført og styrket. Deler av midlene vil bli benyttet til allerede igangsatte prosjekter.
Sosialtjenesten i kommunen har det lovhjemlet ansvaret for hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Tiltak skal primært etableres i kommunene og institusjonsopphold skal benyttes dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige. Tiltak av denne type er en nødvendig del av rehabiliteringsprosessen, også etter institusjonsopphold. Mange misbrukere, spesielt i større byer, har ikke et tilfredsstillende botilbud, og har således problemer med å nyttiggjøre seg skolegang, arbeidstrening m.v. For å imøtekomme dette behovet og forebygge tilbakefall til nytt rusmiddelmisbruk etter endt institusjonsopphold, satses det i flere kommuner på boliger med tilknyttet miljøarbeidertjeneste.
Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Bjørg Merete Sviggum, tlf. 22 24 84 85.
Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak
Over denne posten er det bevilget 33 mill kr i 2000.
Malen for de kommunale rusmiddelpolitiske planene, utarbeidet av departementet og sendt kommunene i september 1999, understreker bl.a. viktigheten av å skaffe seg god oversikt over arten og omfanget av misbruksproblemene i kommunen og å legge vekt på ettervernet. Posten omfatter tilskudd med formål å stimulere til utvikling og gjennomføring av rusmiddelforebyggende tiltak i kommunene, herunder gjennomføringen av rusmiddelpolitiske planer. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd, også på vegne av organisasjoner og enkeltpersoner.
Rusmiddeldirektoratet har sendt ut et eget rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner, med redegjørelse for søknadsopplegget m.v.
Over denne posten dekkes også driftstilskudd til vertsfylkeskommunene for kompetansesentrene for rusmiddelmisbruk.
Kontaktperson i Rusmiddeldirektoratet er Jon Nysted, tlf. 22 24 63 89.
3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene
3.6.1 Målsettinger
Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998 - 2001 vil komme i fjerde utgave våren 2000. Den inneholder en rekke tiltak der målet er å bedre kompetansen hos helse- og sosialpersonellet og å rekruttere kvalifisert personell.
For å øke kvalifikasjonene til de som allerede arbeider i tjenestene vil SHD fordele midler til opplæringsformål i fylkene i landet.
Tilskuddene for 2000 og resten av handlingsplanperioden blir fordelt via fylkesmann og fylkeslege. Kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning av personell med videregående opplæring er fortsatt prioritert.
Departementet vil også i 2000 bevilge midler til støtte til personell med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning i kommunene som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.
3.6.2 Tilskudd
Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001
I statsbudsjettet for 2000 er det til sammen bevilget 402,2 mill kroner til personell og kvalifiseringsformål innen departementets ansvarsområder. Av dette utgjør 120,23 mill kroner tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til nedenstående formål. Disse fordeles etter søknad til fylkesmannen/ fylkeslegen i det enkelte fylke.
Tabell 5: Oversikt over tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell for 2000
Kap./post | Beløp (mill kr) | Tilskudd | Formål |
670.61 og 743.70 |
10 9 |
Kvalifisering av ufaglærte | Å stimulere til: · At opplæringstiltak for ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten tas inn i opplæringsplanene. · Å øke antallet ufaglærte som tar fagbrev som omsorgsarbeidere eller hjelpepleierutdanning gjennom voksenopplæring. · Å gjennomføre kortvarig grunnopplæring for ufaglærte som ikke planlegger å ta videregående opplæring. Departementet vurderer nærmere opplegget for slik grunnopplæring. |
705.61 | 11 | Etter- og videre-utdanning for personell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring | · Å gi flere med helse- og sosialfag fra videregående opplæring etter- og videreutdanning i psykisk helsearbeid, eldreomsorg, rehabilitering eller andre fagområder. |
705.61 | 6,93 | Videreutdanning av høgskoleutdannet personell | · Å øke antall høgskoleutdannet personell med videreutdanning innen områdene geriatri/ eldreomsorg, rusmiddelomsorg, miljøarbeid eller andre fagområder. |
705.62 | 21,2 | Bedriftsinterne videreutdanninger i sykehus | · Å videreføre videreutdanning innen anestesi-, intensiv-, operasjon-, onkologisk og pediatrisk sykepleie, eller andre fagområder. Midlene kan også benyttes til bedriftsinterne videreutdanninger for personell med videregående opplæring og reaktiveringstiltak for helsepersonell. |
743.62 | 25 | Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høyskole-utdannet personell | · Å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det forutsettes kommunal egenandel på 25 pst av lønnskostnadene i utdanningstiden. |
743.70 | 3 | Prioriterte etterutdannings-tiltak | · Kompetanseheving for personell i psykisk helsevern og i kommunal helse- og sosialtjeneste innenfor prioriterte områder. |
705.60 | 32,1 | Rekruttering m.m. av helsepersonell | Å bedre rekrutteringen og øke stabiliteten i allmennlegetjenesten: Videreføring av tiltak fra 1999: · Veiledning av turnuskandidater · Tilskudd til interkommunalt legevaktsamarbeid · Opprettelse av statlig vikarordning for kommuner med spesielle problemer · Tilskudd til etter- og videreutdanning for allmennleger · Utvikling av ressurskommuner · Tredagers-kurs i nasjonale fag for EØS-leger Nye tiltak i 2000: |
For nærmere omtale av tilskuddene til ufaglærte og personell med videregående opplæring viser vi til SHDs rundskriv I-29/98.
Både opptrappingsplan for psykisk helsearbeid (jf. punkt 3.2 i dette rundskrivet) og handlingsplanen for eldreomsorgen (jf. punkt 3.4 i dette rundskrivet) har driftstilskudd som også kan nyttes til rekrutterings- og opplæringsformål. Kommuner som har et særlig behov for kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten, kan bli tildelt skjønnstilskudd gjennom handlingsplan for eldreomsorgen. Disse tilskuddene vil derfor bli vurdert i sammenheng med tilskuddsordningene i handlingsplan for helse- og sosialpersonell.
Tilskudd til bedriftsintern videreutdanning i sykehus blir videreført. I forhold til rundskriv I-50/99 er det imidlertid trukket ut 2 mill. kroner, til oppstart av en utdanning av intensivsykepleiere i nyfødtomsorgen.
Erfaringene tilsier at desentrale studietilbud i sykepleie og vernepleie er effektive virkemidler for å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell i distriktene. Sosial- og helsedepartementet har derfor i 2000 økt tilskuddet til 5,0 mill. kr for å dekke høgskolenes merkostnader ved å gi studietilbud desentralt. Disse midlene tildeles via Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegen ansvaret for å forvalte de fleste av ordningene som er nevnt i tabellen ovenfor. Det er også fylkesmannen som utbetaler tilskuddene.
Kommunene og fylkeskommunene ble i rundskriv I-29/98 bedt om å utarbeide en plan for opplæringstiltakene for helse- og sosialpersonell. Videre ble det uttalt at det kan være hensiktsmessig at denne planen legges inn som et eget punkt i kommunenes og fylkeskommunenes opplæringsplaner. Opplæringsplanen vil danne grunnlaget for fylkesmennenes og fylkeslegenes fordeling av tilskuddsmidlene i resten av planperioden (2000-2001).
De planene kommunene har sendt fylkesmannen/fylkeslegen i 1999 varierer en del når det gjelder omfang og kvalitet. De gir ikke alltid tilstrekkelig grunnlag for tildeling av midler for 2000. I 2000 er det et ufravikelig vilkår for tildeling av midler at det foreligger en opplæringsplan som følger søknaden fra kommunen/fylkeskommunen. Fylkesmannen vil derfor om kort tid ta kontakt med kommunene og fylkeskommunen i sitt fylke og be om at det sendes en samlet søknad i forhold til aktuelle tilskuddsordninger. Fylkesmannen vil i samråd med fylkeslegen fastsette søknadsfristen i det enkelte fylke.
Departementet oppfordrer fylkesmannen og fylkeslegen til å stimulere til samarbeidstiltak mellom kommuner, videregående skoler, fylkeskommunen og høgskoler/universitetet i fylket. Fylkesmannen og fylkeslegen kan også selv iverksette fellestiltak for flere kommuner.
I rundskriv I-27/99 er fylkeskommunene innen 31.12.99 og i rundskriv I-29/99 er kommunene innen 10.1.2000 bedt om å rapportere rekrutteringsbehov og opplæringsaktiviteter fram til 2001/2003. Disse rapportene vil danne grunnlag for tildeling av tilskudd i resten av handlingsplanperioden. De kommuner/fylkeskommuner som ikke har utarbeidet opplæringsplan og heller ikke har redegjort for sitt rekrutteringsbehov, vil ikke bli tildelt tilskudd i 2000/2001.
Eventuelle spørsmål rettes primært til fylkesmannen og fylkeslegen. Kontaktperson for handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 i departementet (Helseavdelingen) er Erling Steen, tlf. 22 24 84 27.
3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid
3.7.1 Målsettinger
I lov om helsetjenesten i kommunene er helsetjenesten gitt et særskilt ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og å overvåke faktorer som kan ha innvirkning på helsen. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunen ved sin helsetjeneste å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold.
Annet viktig lovgrunnlag for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er smittevernloven, bestemmelser om miljørettet helsevern og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Med helsefremmende arbeid menes å styrke de ressursene i befolkningen og miljøet som har positiv innvirkning på helsen. Med sykdomsforebyggende arbeid menes å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skader og andre helseproblemer.
Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om folkehelsearbeidet våren 2001. Meldingen vil være en oppfølging av erfaringene med det helsefremmende og forebyggende arbeidet det siste 10-året, jf St. meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, NOU 1998:18 Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge og folkehelsepolitiske redegjørelser i Stortinget, senest i mai 1999.
I sammenheng med oppfølgingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus er budsjettet ved Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens tobakksskaderåd styrket. Helsefremmende og forebyggende arbeid som kombinerer sunt kosthold, røykfrihet og fysisk aktivitet skal prioriteres, og det er forutsatt at satsingen skal bidra til økt lokalt engasjement i kommunene. Dette vil skje i samspill med forebyggingsrådgiverne hos fylkeslegene.
Etter tobakksskadeloven har den enkelte kommune ansvaret for å føre tilsyn med at lufta er røykfri i lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette gjelder også i restauranter og andre serveringssteder. Passiv røyking er fremdeles et stort innemiljøproblem. Det er viktig at kommunene prioriterer sitt tilsynsarbeid for å begrense de helseskader bruk av tobakk medfører, for eksempel samordnet med kontroll av skjenkevirksomheten ved de samme etablissementene. Det vises til publikasjonen ”Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003”.
3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom
I 2000 vil innsatsen særlig være rettet mot å stimulere det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene og formidle erfaringer fra utviklingsprosjekter for å få til helsefremmende og forebyggende arbeid med særlig vekt på å fremme barns og ungdoms helse. Dette formidlings- og samordningsarbeidet er en fortsettelse av Aksjonsprogrammet for barn og helse 1995-1999.
Departementet går inn for en større satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 1999-2003 gjennom programmet Helsestasjon for barn og unge 0-20 år, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor også helsearbeid i skolen inngår som et tilbud. Gjennom fagutvikling m.v. skal tjenestene settes bedre i stand til å bidra til et mer helhetlig samarbeid om tiltak overfor barn og ungdom.
Statens helsetilsyn har utarbeidet ny veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne impliserer at helsepersonell i større grad skal fokusere på metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til selv å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring.
Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en styrking av det psykososiale arbeidet overfor barn og ungdom. Sentralt i denne satsningen er forutsetningen om 800 nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten herunder helsestasjoner for ungdom, finansiert gjennom de øremerkede bevilgninger til psykisk helsevern. Disse stillingene skal rettes inn mot å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. I tillegg til disse 800 årsverkene skal ytterligere 260 årsverk settes inn for å styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge i kommunene. Disse stillingene skal blant annet bidra til å bedre støttekontakttjenesten og kultur- og fritidstilbudet for de som har, eller er særlig utsatte for, problemer av psykososial karakter. Stillingene skal dessuten kunne settes inn med tanke på forebygging av slik problematikk.
Kommunene må prioritere skolehelsetjenesten, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Helsestasjon for ungdom er et nyttig supplement til den ordinære skolehelsetjenesten, spesielt i sammenheng med forebygging av uønsket svangerskap og abort. I Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 legges det bl.a. vekt på å stimulere kommunene til å etablere helsetilbud for ungdom.
3.8 Styrke feltet rehabilitering
3.8.1 Målsettinger
Rehabilitering har hittil vært lavt prioritert i mange kommuner. Departementet la frem en stortingsmelding om rehabilitering i desember 1998 (St meld nr 21 (1998-99)) som ble behandlet i Stortinget i juni 1999. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av meldingen og Stortingets behandling av denne.
Hovedpunktene i oppfølgingen er at det for å utvikle og systematisere den lokale virksomheten er vesentlig å:
utvikle kommunale planer for rehabilitering/habilitering, som samordnes med andre delplaner innen helse- og sosialfeltet og som integreres i økonomiplanene etablere lokale organisatoriske løsninger som sikrer tilgjengelighet, planmessighet og systematikk i rehabiliterings-/habiliteringstilbudet utvikle et opplegg for individuelle planer med vekt på brukermedvirkning, som så langt som det er hensiktsmessig går på tvers av sektorer styrke samarbeidet med trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og utdanningssektoren for å bistå sykmeldte, kronisk syke og funksjonshemmede over fra en passiv tilværelse til selvstendighet og et sosialt liv utvikle planmessige rehabiliteringstiltak også til mennesker med psykiske lidelser.Et sentralt mål vil være å bedre situasjonen for personer som ønsker arbeid eller aktiviseringstiltak. For å oppnå bedre rutiner for kommunikasjon mellom ulike instanser og for å drøfte viktige fellesområder, er kommunene oppfordret til å videreutvikle eller ta initiativ til å opprette samarbeidsfora på ledernivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten og eventuelt andre instanser jf. rundskriv H – 28/97.
Statens helsetilsyn utarbeidet i 1998 en ”Veileder i habilitering av barn og unge”. Hensikten er å gi helsepersonell og samarbeidspartnere et arbeidsverktøy i habiliteringsarbeidet, slik at funksjonshemmede barn og unge får et tilfredsstillende habiliteringstilbud.
Yrkesrettede tiltak er aktuelle som ledd i en helhetlig rehabiliteringsprosess. Samtidig er det svært ofte vesentlig at nødvendig behandlings-, rehabiliterings- og sosialiseringstilbud støtter opp under deltagelsen i yrkesrettede attføringstilbud under arbeidsmarkedsetaten.
Sosial- og helsedepartementet prioriterer nå arbeidet med forskrift for rehabilitering. Den vil etter planen bli sendt på høring våren 2000. Forskriften vil bl.a. presisere krav til kommunene på rehabiliteringsfeltet, herunder utarbeidelse av individuelle planer.
3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere
3.9.1 Målsettinger
Folketrygdens stønadsordninger for enslige forsørgere ble lagt om fra 1. januar 1998. Omleggingen krever økt satsing på tidlig oppfølging og aktivisering av enslige forsørgere med små barn.
For å kunne gi enslige forsørgere bistand til å få barnetilsynsordning, utdanning og arbeid kreves nært samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og kommunen. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-95)) der reformen for enslige forsørgere ble foreslått, understreket sosialkomiteen etatenes felles ansvar for å finne den beste løsningen for den enkelte. Komiteen mente også at det er nødvendig at ledelsen i alle etatene tar ansvar for å formalisere samarbeidet mellom etatene.
Samtidig med omleggingen i 1998 ble det etablert en ordning med brukermedvirkning på landsbasis etter modell av tidligere forsøksprosjekt. I praksis går ordningen ut på at en brukerkontakt - en enslig forsørger som selv er stønadsmottaker - støtter og veileder sine medbrukere slik at disse blir motivert til aktivitet.
Trygdeetaten har det faglige og det administrative ansvaret for ordningen. I tillegg er det lagt opp til et forpliktende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten. I hvert fylke er det ansatt en fylkeskoordinator som leder ordningene med brukermedvirkning fra trygdeetatens side. På lokalt nivå fungerer brukerkontaktene som et bindeledd mellom målgruppen og de offentlige etater. Midler til drift av virksomheten dekkes hovedsakelig over fylkestrygdekontorenes administrasjonsbudsjett. For øvrig anmodes samarbeidende etater om å bidra økonomisk til ordningen i den grad det er mulig.
Rikstrygdeverket foretok våren 1999 en foreløpig evaluering av ordningen med brukermedvirkning. Rikstrygdeverket innhentet opplysninger fra kommuner, fylkestrygdekontor, trygdekontor og brukerkontakter. Hovedresultatet er at det har vært en stadig utvikling i aktivitetsprosenten, det vil si at stadig flere stønadsmottakere kommer i arbeid eller utdanning. Det er likevel store regionale forskjeller.
De fleste kommuner mener at brukermedvirkningen er et viktig supplement til trygdeetatens eget oppfølgingsarbeid. Så og si samtlige kommuner rapporterer at brukermedvirkningen er et positivt tiltak som bør fortsette. Kommunenes økonomiske innsparinger etter lovendringer i form av reduserte utgifter til sosialhjelp er ikke entydig. En god del kommuner rapporter om "ingen endringer", mens enkelte andre igjen rapporterer om mindreutgifter og noen få om merutgifter.
Stort sett fungerer ordningen med brukermedvirkning etter sin hensikt. Det er viktig at kommunene tar et visst ansvar for brukermedvirkningen blant annet ved å sørge for lokaler, slik at det synliggjøres at den aktuelle stønadsgruppen ikke er trygdens ansvar alene. Brukermedvirkningen skal være en tverretatlig samarbeidsoppgave.
4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølging
Fylkesmannen har i henhold til fylkesmannsinstruksen et særskilt samordningsansvar for den statlige virksomheten i fylket. Det forutsettes et utstrakt og tett samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeslegen.
Det vises til at det er redegjort for mål og oppgaver på fylkesmannens område i foreløpig tildelingsbrev av 26.10.99, i endelig tildelingsbrev til fylkesmennene for 2000 datert 14.01.00, samt supplerende brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert 20.01.00. Det redegjøres for mål og oppgaver på fylkeslegens område i tildelingsbrevet fra Statens Helsetilsyn.
Den regionale statsforvaltningen er gitt sentrale funksjoner når det gjelder oppfølging og rapportering til sentrale myndigheter i forbindelse med de store satsingene, bl.a. innenfor eldreomsorgen, psykisk helse, sosialtjenesten og når det gjelder personell. Det er også forventet at det regionale leddet skal ha en aktiv rolle i veiledning overfor kommunene ved innføringen av KOSTRA (se pkt. 2.4).
Regional statsforvaltning har videre sentrale oppgaver i forbindelse med forvaltningen av de øremerkede tilskudd til kommunene på helse- og sosialområdet. Det vises her til omtalen under den enkelte tilskuddordning i kapittel 3 i rundskrivet.
Det legges ikke opp til en særskilt rapportering fra fylkeslegene og fylkesmennene i forbindelse med oppfølgingen av de nasjonale mål og hovedprioriteringer.
Det forutsettes at fylkesmennene og fylkeslegene følger opp enkeltkommuner når det gjelder hovedprioriteringer i helse- og sosialsektoren i sine ordinære tilsyns- og veiledningsoppgaver. Rundskrivet kan også i sin helhet eller for enkeltområder tas opp særskilt i møter med enkeltkommuner.
Med hilsen
Magnhild Meltveit Kleppa Dagfinn Høybråten
Vedlegg
Gjenpart
Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Statens tobakksskaderåd Rusmiddeldirektoratet Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Statens helseundersøkelser Landets fylkeskommuner Kommunenes Sentralforbund Rådet for funksjonshemmede Statens eldreråd Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Norsk pensjonistforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaverAktuelle dokumenter
St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken St meld nr 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet St meld nr 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet -respekt – kvalitet St meld nr 26 (1997-98) Begrensning og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting St meld nr 8 (1998-99) Handlingsplan for funksjonshemmede St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk St meld nr 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg Ot prp nr 60 (1993-94) Om lov om endring i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Ot prp nr 58 (1994-95) Bruk av tvang og makt mv overfor personer med psykisk utviklingshemming Ot prp nr 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven Ot prp nr 47 (1996-97) Avvikling av refusjoner til helsepersonell uten driftsavtale - oppretting av flere driftsavtaler for privatpraktiserende helsepersonell (endring i lov om folketrygd) Ot prp nr 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell m.v. Ot prp nr 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Ot prp nr 5 (1999-2000) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Ot prp nr 8 (1999-2000) Om lov om endring i lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) St prp nr 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2001) St prp nr 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 mv St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus St prp nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 St prp nr 1 (1999-2000) Statsbudsjettet Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mv Rundskriv I-14/95 Endringer i lov om kommunehelsetjenesten Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Rundskriv I-18/97 Rundskriv om endring i forskrift om helsestasjonsvirksomhet, forskrift om helsetjeneste i skoler og forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene Rundskriv I-19/97 Rundskriv til endringer i alkoholloven Rundskriv I-38/97 Innføring av fastlegeordning Rundskriv I-42/97 Veiledning til forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v fra 1. januar 1998 Rundskriv I-46/97 Endring av forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. Rundskriv H-28/97 Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning Rundskriv I-5/98 Alkoholloven - ikrafttredelse og overgangsordninger Rundskriv I-6/98 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Rundskriv I-26/98 Vedrørende kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv I-29/98 Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell (1998-2001) Rundskriv I-39/98 Innføring av fastlegeordningen - kommunal planlegging Rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn Rundskriv I-45/98 Stønad til livsopphold, §5-1 Rundskriv I 47/98 Om vederlag for opphold i institusjon m.v. Rundskriv I-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 Rundskriv I-21/99 Søknadsprosedyrer og kriterier for fordeling av legestillinger/-hjemler i kommunehelsetjenesten frem til 2001 Rundskriv I-25/99 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001 – foreløpig orientering om tilskudd til kommunene i 2000 m.m. Rundskriv I-27/99 Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rapport om plantall 1999-2003. Rundskriv I-29/99 Rapportering av resultat- og plandata fra helse- og sosialtjenesten i kommunene 1999 og 2000-2003 Rundskriv I-30/99 Handlingsplaner og kommunal planlegging Rundskriv I-32/99 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem Rundskriv I-35/99 ”Felles løft” for primærlegetenesten Rundskriv I-42/99 Om rettleiande retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma Rundskriv I-43/99 Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Rundskriv I-44/99 Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001. Statusrapportering pr. 04.10.99 Rundskriv I-47/99 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (1999-2003) Rundskriv I-50/99 Statsbudsjettet 2000 - oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjenester på SHDs budsjett Handlingsplan I-0875 B Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien (1996-2000) Handlingsplan I-0874 B Forebygging av ulykker – hjem, skole og fritid (1997-2002) Handlingsplan I-0895 B Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rett person på rett plass 3. utgave. (1998-2001) Handlingsplan I-0910 N Kunnskap og brubygging. Sosialtenesta si førstelinje(1998-2001) Handlingsplan I-0952 N Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort (1999-2003) Handlingsplan Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan (utgitt 1999) Høringsnotat ”Legetjenestene i kommunene – trygghet og ansvar – Forslag til fastlegeordning” november 1998 NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap – Norsk Kreftplan NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge Strategiplan I-0954B Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003 Redegjørelse I-0945B Om folkehelsen. Helseminister Dagfinn Høybråtens redegjørelse i Stortinget 10. mai 1999. Veileder Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens §§ 6-2, 6-2a og 6-3 (utgitt 1999) Veileder Veileder i habilitering av barn og unge, Statens helsetilsyn, 1/98VEDLEGG 1: FORDELING AV TILSKUDD TIL KOMMUNENE I 2000 OVER KAP. 670 POST 61, KAP. 673 POST 61, KAP. 673 POST 63 OG KAP. 743 POST 62
Kap 670.61 | Kap 673.61 | Kap 673.63 | Kap.743.62 | ||
K.nr. | Kommune | Omsorgstjeneste-tilskuddet | Vertskommune-tilskuddet | Begrenset bruk av tvang | Psykisk helse |
101 | Halden | 18 493 521 | 11 512 767 | 779 107 | 3 791 178 |
104 | Moss | 16 514 319 | 53 353 328 | 736 220 | 3 527 771 |
105 | Sarpsborg | 29 866 257 | 1 193 677 | 6 607 284 | |
106 | Fredrikstad | 44 205 833 | 1 343 780 | 9 283 837 | |
111 | Hvaler | 2 309 062 | 78 625 | 611 799 | |
118 | Aremark | 1 222 147 | 42 887 | 324 772 | |
119 | Marker | 2 563 689 | 128 660 | 588 106 | |
121 | Rømskog | 620 350 | 21 443 | 160 304 | |
122 | Trøgstad | 3 018 910 | 107 216 | 760 246 | |
123 | Spydeberg | 2 276 492 | 100 069 | 686 174 | |
124 | Askim | 7 467 762 | 185 842 | 1 864 530 | |
125 | Eidsberg | 6 497 535 | 293 058 | 1 414 585 | |
127 | Skiptvet | 1 791 116 | 107 216 | 543 459 | |
128 | Rakkestad | 4 792 458 | 271 615 | 1 119 774 | |
135 | Råde | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
136 | Rygge | 6 419 654 | 335 945 | 1 799 999 | |
137 | Våler | 1 745 721 | 50 034 | 630 969 | |
138 | Hobøl | 1 898 922 | 121 512 | 661 808 | |
211 | Vestby | 4 407 778 | 171 546 | 1 614 501 | |
213 | Ski | 9 160 228 | 471 753 | 3 264 131 | |
214 | Ås | 5 576 582 | 14 796 001 | 378 832 | 1 772 392 |
215 | Frogn | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
216 | Nesodden | 5 212 587 | 207 285 | 2 022 348 | |
217 | Oppegård | 8 228 765 | 221 581 | 2 949 945 | |
219 | Bærum | 51 873 696 | 58 073 363 | 2 115 739 | 13 102 536 |
220 | Asker | 18 791 715 | 743 368 | 6 081 923 | |
221 | Aurskog-Høland | 8 034 878 | 243 024 | 1 802 429 | |
226 | Sørum | 5 130 837 | 271 615 | 1 676 964 | |
227 | Fet | 3 663 044 | 128 660 | 1 239 572 | |
228 | Rælingen | 4 311 279 | 157 251 | 1 881 124 | |
229 | Enebakk | 2 879 078 | 164 399 | 1 178 457 | |
230 | Lørenskog | 9 603 256 | 428 866 | 3 688 579 | |
231 | Skedsmo | 18 441 901 | 571 821 | 4 906 459 | |
233 | Nittedal | 5 618 176 | 278 763 | 2 310 795 | |
234 | Gjerdrum | 1 751 486 | 92 921 | 645 283 | |
235 | Ullensaker | 8 349 871 | 443 162 | 2 620 664 | |
236 | Nes | 9 042 716 | 350 241 | 2 280 800 | |
237 | Eidsvoll | 10 825 659 | 521 787 | 2 490 803 | |
238 | Nannestad | 4 448 845 | 293 058 | 1 271 848 | |
239 | Hurdal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
301 | Oslo | 332 664 306 | 6 097 045 | 66 720 680 | |
402 | Kongsvinger | 10 264 460 | 450 309 | 2 500 706 | |
403 | Hamar | 18 501 564 | 19 870 683 | 807 698 | 3 777 168 |
412 | Ringsaker | 19 563 431 | 55 626 545 | 1 350 928 | 4 530 447 |
415 | Løten | 4 614 670 | 135 808 | 1 093 083 | |
417 | Stange | 10 570 341 | 19 939 380 | 514 639 | 2 568 254 |
418 | Nord-Odal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
419 | Sør-Odal | 5 327 934 | 135 808 | 1 115 930 | |
420 | Eidskog | 4 909 794 | 264 467 | 1 034 646 | |
423 | Grue | 5 411 491 | 243 024 | 932 583 | |
425 | Åsnes | 6 934 556 | 321 649 | 1 322 800 | |
426 | Våler | 3 148 101 | 107 216 | 697 631 | |
427 | Elverum | 11 437 281 | 385 979 | 2 568 506 | |
428 | Trysil | 6 033 254 | 235 876 | 1 166 080 | |
429 | Åmot | 3 717 261 | 150 103 | 751 018 | |
430 | Stor-Elvdal | 2 748 896 | 64 330 | 582 908 | |
432 | Rendalen | 2 456 517 | 78 625 | 461 345 | |
434 | Engerdal | 1 365 144 | 0 | 341 079 | |
436 | Tolga | 1 498 094 | 35 739 | 387 590 | |
437 | Tynset | 4 032 993 | 235 876 | 894 286 | |
438 | Alvdal | 1 678 377 | 42 887 | 457 779 | |
439 | Folldal | 1 617 807 | 21 443 | 368 548 | |
441 | Os | 1 514 940 | 92 921 | 418 827 | |
501 | Lillehammer | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
502 | Gjøvik | 17 849 769 | 571 821 | 3 830 573 | |
511 | Dovre | 2 186 219 | 78 625 | 534 431 | |
512 | Lesja | 2 077 180 | 92 921 | 471 815 | |
513 | Skjåk | 2 089 185 | 114 364 | 478 953 | |
514 | Lom | 1 872 017 | 42 887 | 473 319 | |
515 | Vågå | 2 918 315 | 121 512 | 654 033 | |
516 | Nord-Fron | 3 932 395 | 150 103 | 924 523 | |
517 | Sel | 3 965 323 | 264 467 | 995 123 | |
519 | Sør-Fron | 2 675 140 | 50 034 | 594 294 | |
520 | Ringebu | 4 420 097 | 192 990 | 831 381 | |
521 | Øyer | 2 914 706 | 114 364 | 759 995 | |
522 | Gausdal | 4 392 331 | 171 546 | 976 106 | |
528 | Østre Toten | 10 241 520 | 32 250 158 | 686 186 | 2 082 916 |
529 | Vestre Toten | 8 040 288 | 421 718 | 1 900 054 | |
532 | Jevnaker | 4 482 814 | 128 660 | 931 868 | |
533 | Lunner | 3 971 005 | 250 172 | 1 221 944 | |
534 | Gran | 9 085 319 | 15 757 170 | 593 265 | 1 914 100 |
536 | Søndre Land | 4 781 520 | 58 109 945 | 907 766 | 961 143 |
538 | Nordre Land | 5 301 685 | 221 581 | 1 102 752 | |
540 | Sør-Aurdal | 3 253 379 | 135 808 | 634 033 | |
541 | Etnedal | 1 373 330 | 35 739 | 321 725 | |
542 | Nord-Aurdal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
543 | Vestre Slidre | 1 796 080 | 42 887 | 452 347 | |
544 | Øystre Slidre | 2 141 879 | 135 808 | 557 950 | |
545 | Vang | 1 534 131 | 100 069 | 369 598 | |
602 | Drammen | 36 911 049 | 1 050 722 | 7 540 691 | |
604 | Kongsberg | 13 188 118 | 464 605 | 3 050 027 | |
605 | Ringerike | 18 732 828 | 17 651 480 | 607 560 | 3 936 946 |
612 | Hole | 2 427 003 | 100 069 | 727 128 | |
615 | Flå | 1 214 965 | 35 739 | 245 819 | |
616 | Nes | 2 672 442 | 71 478 | 590 319 | |
617 | Gol | 3 514 112 | 142 955 | 717 811 | |
618 | Hemsedal | 1 346 808 | 42 887 | 345 977 | |
619 | Ål | 3 872 195 | 171 546 | 794 548 | |
620 | Hol | 3 324 626 | 164 399 | 760 919 | |
621 | Sigdal | 2 899 932 | 57 182 | 628 564 | |
622 | Krødsherad | 1 799 684 | 50 034 | 442 876 | |
623 | Modum | 9 344 207 | 335 945 | 1 854 347 | |
624 | Øvre Eiker | 9 444 867 | 364 536 | 2 175 361 | |
625 | Nedre Eiker | 9 998 741 | 507 491 | 2 790 338 | |
626 | Lier | 10 215 332 | 450 309 | 2 874 780 | |
627 | Røyken | 5 684 551 | 335 945 | 2 129 329 | |
628 | Hurum | 5 164 941 | 192 990 | 1 209 694 | |
631 | Flesberg | 1 941 335 | 35 739 | 466 669 | |
632 | Rollag | 1 293 505 | 92 921 | 337 863 | |
633 | Nore og Uvdal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
701 | Borre | 14 806 085 | 550 378 | 3 350 220 | |
702 | Holmestrand | 5 787 995 | 8 274 034 | 328 797 | 1 391 019 |
704 | Tønsberg | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
706 | Sandefjord | 24 594 273 | 1 143 643 | 5 434 614 | |
709 | Larvik | 26 031 361 | 886 323 | 5 667 792 | |
711 | Svelvik | 2 965 988 | 114 364 | 911 819 | |
713 | Sande | 3 860 462 | 207 285 | 1 080 139 | |
714 | Hof | 1 781 264 | 85 773 | 497 354 | |
716 | Våle | 2 136 249 | 157 251 | 664 989 | |
718 | Ramnes | 1 864 691 | 135 808 | 620 209 | |
719 | Andebu | 2 695 279 | 171 546 | 737 921 | |
720 | Stokke | 4 229 201 | 7 560 666 | 307 354 | 1 376 927 |
722 | Nøtterøy | 11 429 965 | 436 014 | 2 735 664 | |
723 | Tjøme | 2 804 416 | 64 330 | 691 180 | |
728 | Lardal | 1 718 304 | 35 739 | 440 287 | |
805 | Porsgrunn | 21 194 181 | 607 560 | 4 549 852 | |
806 | Skien | 31 953 070 | 764 811 | 6 856 871 | |
807 | Notodden | 9 844 264 | 328 797 | 1 838 801 | |
811 | Siljan | 1 106 256 | 28 591 | 415 758 | |
814 | Bamble | 6 560 655 | 300 206 | 2 038 272 | |
815 | Kragerø | 7 803 537 | 271 615 | 1 642 949 | |
817 | Drangedal | 3 449 263 | 100 069 | 712 178 | |
819 | Nome | 5 275 223 | 20 371 800 | 457 457 | 1 057 300 |
821 | Bø | 3 628 946 | 128 660 | 774 408 | |
822 | Sauherad | 3 210 887 | 71 478 | 719 036 | |
826 | Tinn | 5 624 473 | 178 694 | 1 073 139 | |
827 | Hjartdal | 1 609 941 | 100 069 | 372 191 | |
828 | Seljord | 2 346 932 | 78 625 | 538 349 | |
829 | Kviteseid | 2 345 897 | 114 364 | 522 239 | |
830 | Nissedal | 1 207 394 | 50 034 | 326 308 | |
831 | Fyresdal | 1 013 894 | 71 478 | 263 947 | |
833 | Tokke | 2 200 667 | 35 739 | 486 017 | |
834 | Vinje | 2 959 811 | 107 216 | 684 195 | |
901 | Risør | 5 507 098 | 264 467 | 1 127 842 | |
904 | Grimstad | 8 969 502 | 350 241 | 2 436 570 | |
906 | Arendal | 23 786 643 | 886 323 | 5 562 946 | |
911 | Gjerstad | 1 895 841 | 114 364 | 493 911 | |
912 | Vegårshei | 1 373 351 | 35 739 | 384 264 | |
914 | Tvedestrand | 4 439 918 | 107 216 | 948 659 | |
919 | Froland | 2 760 304 | 57 182 | 717 518 | |
926 | Lillesand | 4 974 726 | 221 581 | 1 297 331 | |
928 | Birkenes | 2 691 120 | 85 773 | 680 183 | |
929 | Åmli | 1 739 459 | 57 182 | 389 555 | |
935 | Iveland | 544 161 | 42 887 | 245 934 | |
937 | Evje og Hornnes | 2 362 386 | 35 739 | 558 732 | |
938 | Bygland | 1 196 878 | 121 512 | 283 677 | |
940 | Valle | 1 255 320 | 78 625 | 324 503 | |
941 | Bykle | 518 799 | 7 148 | 166 975 | |
1001 | Kristiansand | 38 875 918 | 1 458 144 | 9 738 133 | |
1002 | Mandal | 8 232 173 | 357 388 | 1 937 110 | |
1003 | Farsund | 6 112 426 | 178 694 | 1 402 330 | |
1004 | Flekkefjord | 6 886 076 | 300 206 | 1 381 761 | |
1014 | Vennesla | 5 663 701 | 350 241 | 1 730 243 | |
1017 | Songdalen | 2 226 485 | 107 216 | 834 273 | |
1018 | Søgne | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1021 | Marnardal | 1 424 381 | 135 808 | 460 333 | |
1026 | Åseral | 947 932 | 21 443 | 184 473 | |
1027 | Audnedal | 1 130 761 | 57 182 | 330 771 | |
1029 | Lindesnes | 3 069 857 | 128 660 | 729 465 | |
1032 | Lyngdal | 3 975 742 | 228 729 | 1 072 063 | |
1034 | Hægebostad | 1 191 697 | 64 330 | 339 527 | |
1037 | Kvinesdal | 3 801 063 | 171 546 | 911 075 | |
1046 | Sirdal | 1 483 958 | 57 182 | 361 252 | |
1101 | Eigersund | 7 291 686 | 49 369 050 | 986 392 | 1 899 596 |
1102 | Sandnes | 21 710 217 | 836 289 | 6 828 738 | |
1103 | Stavanger | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1106 | Haugesund | 19 669 693 | 829 141 | 4 199 156 | |
1111 | Sokndal | 2 473 781 | 107 216 | 596 399 | |
1112 | Lund | 2 141 188 | 50 034 | 539 450 | |
1114 | Bjerkreim | 1 593 277 | 28 591 | 453 785 | |
1119 | Hå | 6 780 087 | 53 765 202 | 607 560 | 1 925 992 |
1120 | Klepp | 4 766 894 | 271 615 | 1 789 334 | |
1121 | Time | 5 309 699 | 343 093 | 1 859 563 | |
1122 | Gjesdal | 3 371 374 | 150 103 | 1 248 176 | |
1124 | Sola | 5 708 456 | 307 354 | 2 475 858 | |
1127 | Randaberg | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1129 | Forsand | 784 078 | 57 182 | 247 957 | |
1130 | Strand | 5 343 639 | 250 172 | 1 471 227 | |
1133 | Hjelmeland | 2 596 279 | 21 443 | 518 584 | |
1134 | Suldal | 3 390 017 | 78 625 | 698 605 | |
1135 | Sauda | 3 766 341 | 92 921 | 817 547 | |
1141 | Finnøy | 2 310 530 | 64 330 | 537 689 | |
1142 | Rennesøy | 1 715 567 | 42 887 | 508 867 | |
1144 | Kvitsøy | 306 100 | 0 | 103 418 | |
1145 | Bokn | 485 071 | 14 296 | 160 743 | |
1146 | Tysvær | 3 939 487 | 307 354 | 1 294 066 | |
1149 | Karmøy | 16 417 536 | 864 880 | 5 120 825 | |
1151 | Utsira | 220 579 | 7 148 | 90 018 | |
1154 | Vindafjord | 3 570 130 | 128 660 | 814 170 | |
1201 | Bergen | 137 385 023 | 4 746 117 | 31 582 237 | |
1211 | Etne | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1214 | Ølen | 2 414 798 | 64 330 | 572 946 | |
1216 | Sveio | 2 572 475 | 92 921 | 789 616 | |
1219 | Bømlo | 5 709 658 | 357 388 | 1 612 739 | |
1221 | Stord | 6 242 921 | 314 502 | 2 197 392 | |
1222 | Fitjar | 1 499 027 | 50 034 | 501 724 | |
1223 | Tysnes | 2 856 616 | 128 660 | 560 600 | |
1224 | Kvinnherad | 8 676 976 | 350 241 | 2 057 575 | |
1227 | Jondal | 1 167 995 | 28 591 | 248 683 | |
1228 | Odda | 6 547 843 | 250 172 | 1 236 071 | |
1231 | Ullensvang | 3 223 618 | 78 625 | 656 647 | |
1232 | Eidfjord | 840 237 | 0 | 231 258 | |
1233 | Ulvik | 1 174 651 | 28 591 | 258 362 | |
1234 | Granvin | 1 030 326 | 14 296 | 235 664 | |
1235 | Voss | 11 052 237 | 385 979 | 2 097 231 | |
1238 | Kvam | 7 347 988 | 9 471 308 | 371 684 | 1 385 060 |
1241 | Fusa | 2 969 506 | 114 364 | 637 985 | |
1242 | Samnanger | 1 722 298 | 57 182 | 449 664 | |
1243 | Os | 6 132 997 | 300 206 | 1 916 348 | |
1244 | Austevoll | 2 563 488 | 200 137 | 742 332 | |
1245 | Sund | 2 636 371 | 100 069 | 812 781 | |
1246 | Fjell | 5 756 871 | 350 241 | 2 387 881 | |
1247 | Askøy | 8 335 853 | 29 456 716 | 679 038 | 2 618 388 |
1251 | Vaksdal | 4 191 655 | 114 364 | 745 468 | |
1252 | Modalen | 259 268 | 0 | 98 188 | |
1253 | Osterøy | 4 939 549 | 135 808 | 1 113 687 | |
1256 | Meland | 2 419 732 | 85 773 | 786 267 | |
1259 | Øygarden | 2 177 942 | 57 182 | 606 933 | |
1260 | Radøy | 3 464 774 | 157 251 | 759 823 | |
1263 | Lindås | 7 008 540 | 450 309 | 1 896 181 | |
1264 | Austrheim | 1 468 312 | 78 625 | 471 792 | |
1265 | Fedje | 646 123 | 7 148 | 156 752 | |
1266 | Masfjorden | 1 560 960 | 35 739 | 391 927 | |
1401 | Flora | 5 918 666 | 15 113 918 | 385 979 | 1 610 600 |
1411 | Gulen | 2 434 554 | 42 887 | 504 620 | |
1412 | Solund | 1 157 403 | 14 296 | 247 819 | |
1413 | Hyllestad | 1 659 799 | 57 182 | 359 493 | |
1416 | Høyanger | 4 332 915 | 21 443 | 785 789 | |
1417 | Vik | 3 255 834 | 121 512 | 580 927 | |
1418 | Balestrand | 1.506.900 | 17 444 289 | 200 137 | 362 876 |
1419 | Leikanger | 1 566 102 | 0 | 409 327 | |
1420 | Sogndal | 4.132.716 | 78 625 | 944 504 | |
1421 | Aurland | 1 490 745 | 14 296 | 384 762 | |
1422 | Lærdal | 1 859 293 | 42 887 | 435 107 | |
1424 | Årdal | 3 335 508 | 185 842 | 881 414 | |
1426 | Luster | 4 680 691 | 100 069 | 872 158 | |
1428 | Askvoll | 2 807 844 | 71 478 | 613 878 | |
1429 | Fjaler | 2 451 457 | 171 546 | 557 489 | |
1430 | Gaular | 2 503 384 | 85 773 | 547 344 | |
1431 | Jølster | 2 479 250 | 64 330 | 544 849 | |
1432 | Førde | 4 022 608 | 221 581 | 1 411 760 | |
1433 | Naustdal | 1 871 962 | 78 625 | 493 945 | |
1438 | Bremanger | 3 337 978 | 128 660 | 766 240 | |
1439 | Vågsøy | 4 228 798 | 178 694 | 1 004 121 | |
1441 | Selje | 2 196 676 | 50 034 | 558 998 | |
1443 | Eid | 3 683 991 | 107 216 | 902 144 | |
1444 | Hornindal | 1 006 187 | 50 034 | 253 791 | |
1445 | Gloppen | 4 637 866 | 6 843 424 | 221 581 | 955 395 |
1449 | Stryn | 5 134 204 | 192 990 | 1 070 550 | |
1502 | Molde | 14 253 844 | 314 502 | 3 253 704 | |
1503 | Kristiansund | 11 440 420 | 614 708 | 2 498 131 | |
1504 | Ålesund | 22 044 756 | 650 447 | 5 199 744 | |
1511 | Vanylven | 2 699 297 | 92 921 | 632 662 | |
1514 | Sande | 2 276 804 | 114 364 | 569 701 | |
1515 | Herøy | 5 099 120 | 192 990 | 1 248 884 | |
1516 | Ulstein | 3 008 661 | 200 137 | 939 725 | |
1517 | Hareid | 2 746 531 | 64 330 | 733 546 | |
1519 | Volda | 5 722 701 | 171 546 | 1 251 862 | |
1520 | Ørsta | 7 399 690 | 164 399 | 1 541 143 | |
1523 | Ørskog | 1 389 743 | 19 744 117 | 243 024 | 395 812 |
1524 | Norddal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1525 | Stranda | 3 546 598 | 57 182 | 730 255 | |
1526 | Stordal | 911 172 | 21 443 | 222 750 | |
1528 | Sykkylven | 4 199 687 | 164 399 | 1 059 682 | |
1529 | Skodje | 1 730 690 | 8 105 825 | 192 990 | 575 736 |
1531 | Sula | 3 916 689 | 185 842 | 1 041 346 | |
1532 | Giske | 3 379 673 | 100 069 | 950 078 | |
1534 | Haram | 6 011 908 | 164 399 | 1 332 942 | |
1535 | Vestnes | 4 625 323 | 91 079 181 | 843 436 | 1 004 358 |
1539 | Rauma | 5 960 970 | 214 433 | 1 205 933 | |
1543 | Nesset | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1545 | Midsund | 1 505 400 | 64 330 | 400 385 | |
1546 | Sandøy | 1 211 031 | 35 739 | 300 476 | |
1547 | Aukra | 2 099 923 | 78 625 | 524 858 | |
1548 | Fræna | 5 191 299 | 278 763 | 1 383 954 | |
1551 | Eide | 1 668 742 | 64 330 | 528 832 | |
1554 | Averøy | 3 687 337 | 142 955 | 896 952 | |
1556 | Frei | 1 740 904 | 157 251 | 795 313 | |
1557 | Gjemnes | 2 275 135 | 50 034 | 511 244 | |
1560 | Tingvoll | 2 873 906 | 92 921 | 584 491 | |
1563 | Sunndal | 4 769 451 | 135 808 | 1 117 116 | |
1566 | Surnadal | 4 888 518 | 250 172 | 1 026 086 | |
1567 | Rindal | 2 114 596 | 42 887 | 416 187 | |
1569 | Aure | 2 390 468 | 92 921 | 525 660 | |
1571 | Halsa | 1 921 886 | 64 330 | 403 069 | |
1572 | Tustna | 933 899 | 7 148 | 240 300 | |
1573 | Smøla | 2 041 608 | 57 182 | 478 122 | |
1601 | Trondheim | 76 280 934 | 2 473 127 | 19 593 089 | |
1612 | Hemne | 2 773 572 | 35 739 | 680 744 | |
1613 | Snillfjord | 1 291 161 | 21 443 | 256 028 | |
1617 | Hitra | 3 001 467 | 171 546 | 750 204 | |
1620 | Frøya | 3 157 143 | 121 512 | 701 824 | |
1621 | Ørland | 2 635 170 | 78 625 | 779 112 | |
1622 | Agdenes | 1 496 850 | 114 364 | 384 763 | |
1624 | Rissa | 5 054 101 | 178 694 | 1 029 377 | |
1627 | Bjugn | 3 279 401 | 135 808 | 795 572 | |
1630 | Åfjord | 2 552 383 | 142 955 | 614 955 | |
1632 | Roan | 1 075 174 | 57 182 | 258 735 | |
1633 | Osen | 1 114 160 | 28 591 | 252 871 | |
1634 | Oppdal | 4 162 703 | 157 251 | 974 424 | |
1635 | Rennebu | 2 290 614 | 142 955 | 533 889 | |
1636 | Meldal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1638 | Orkdal | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1640 | Røros | 4 478 421 | 135 808 | 864 620 | |
1644 | Holtålen | 2 627 251 | 92 921 | 475 641 | |
1648 | Midtre Gauldal | 5 247 731 | 164 399 | 975 715 | |
1653 | Melhus | 6 506 934 | 385 979 | 1 903 372 | |
1657 | Skaun | 3 038 386 | 135 808 | 901 455 | |
1662 | Klæbu | 1 878 108 | 27 555 109 | 321 649 | 719 727 |
1663 | Malvik | 4 295 303 | 171 546 | 1 510 639 | |
1664 | Selbu | 3 514 968 | 135 808 | 693 974 | |
1665 | Tydal | 696 247 | 7 148 | 180 681 | |
1702 | Steinkjer | 12 676 352 | 457 457 | 3 006 217 | |
1703 | Namsos | 7 305 335 | 357 388 | 1 816 524 | |
1711 | Meråker | 2 577 775 | 42 887 | 509 113 | |
1714 | Stjørdal | 10 236 247 | 8 597 499 | 600 412 | 2 554 380 |
1717 | Frosta | 2 052 782 | 57 182 | 472 031 | |
1718 | Leksvik | 2 253 732 | 6 308 817 | 214 433 | 612 130 |
1719 | Levanger | 10 488 296 | 457 457 | 2 584 606 | |
1721 | Verdal | 7 885 991 | 264 467 | 2 011 003 | |
1723 | Mosvik | 920 623 | 50 034 | 209 822 | |
1724 | Verran | 2 656 979 | 64 330 | 534 859 | |
1725 | Namdalseid | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1729 | Inderøy | 3 571 952 | 171 546 | 915 823 | |
1736 | Snåsa | 1 872 831 | 64 330 | 465 146 | |
1738 | Lierne | 1 215 115 | 85 773 | 350 540 | |
1739 | Røyrvik | 373 015 | 0 | 148 568 | |
1740 | Namsskogan | 764 953 | 71 478 | 242 590 | |
1742 | Grong | 2 149 573 | 71 478 | 484 483 | |
1743 | Høylandet | 1 199 766 | 50 034 | 269 884 | |
1744 | Overhalla | 2 467 957 | 121 512 | 629 515 | |
1748 | Fosnes | 560 419 | 28 591 | 187 838 | |
1749 | Flatanger | 1 052 632 | 57 182 | 265 340 | |
1750 | Vikna | 2 326 560 | 150 103 | 642 888 | |
1751 | Nærøy | 4 134 748 | 157 251 | 910 103 | |
1755 | Leka | 583 492 | 7 148 | 159 877 | |
1804 | Bodø | 16 235 529 | 643 299 | 5 334 800 | |
1805 | Narvik | 11 551 050 | 321 649 | 2 653 913 | |
1811 | Bindal | 1 845 620 | 78 625 | 430 724 | |
1812 | Sømna | 1 735 361 | 78 625 | 434 202 | |
1813 | Brønnøy | 4 749 996 | 9 488 358 | 350 241 | 1 144 877 |
1815 | Vega | 1 168 018 | 71 478 | 326 731 | |
1816 | Vevelstad | 581 593 | 0 | 151 386 | |
1818 | Herøy | 1 551 398 | 50 034 | 403 286 | |
1820 | Alstahaug | 3 572 946 | 264 467 | 1 141 121 | |
1822 | Leirfjord | 1 888 747 | 71 478 | 463 181 | |
1824 | Vefsn | 7 930 438 | 464 605 | 1 997 021 | |
1825 | Grane | 1 492 032 | 35 739 | 355 820 | |
1826 | Hattfjelldal | 1 189 505 | 64 330 | 346 252 | |
1827 | Dønna | 1 280 509 | 121 512 | 367 595 | |
1828 | Nesna | 1 406 337 | 42 887 | 366 467 | |
1832 | Hemnes | 3 714 578 | 157 251 | 800 035 | |
1833 | Rana | 13 640 125 | 393 127 | 3 488 697 | |
1834 | Lurøy | 1 761 067 | 78 625 | 465 136 | |
1835 | Træna | 328 889 | 7 148 | 106 883 | |
1836 | Rødøy | 1 304 048 | 0 | 389 984 | |
1837 | Meløy | 4 645 626 | 185 842 | 1 127 756 | |
1838 | Gildeskål | 2 407 334 | 114 364 | 504 307 | |
1839 | Beiarn | 1 073 719 | 21 443 | 310 437 | |
1840 | Saltdal | 3 346 987 | 51 115 501 | 700 481 | 844 970 |
1841 | Fauske | 6 235 246 | 71 478 | 1 435 724 | |
1842 | Skjerstad | 1 224 849 | 71 478 | 272 340 | |
1845 | Sørfold | 1 959 844 | 42 887 | 488 500 | |
1848 | Steigen | 2 816 633 | 42 887 | 587 540 | |
1849 | Hamarøy | 1 940 611 | 85 773 | 456 011 | |
1850 | Tysfjord | 1 717 183 | 114 364 | 490 623 | |
1851 | Lødingen | 1 942 331 | 92 921 | 495 377 | |
1852 | Tjeldsund | 1 099 883 | 85 773 | 341 193 | |
1853 | Evenes | 1 383 885 | 57 182 | 337 727 | |
1854 | Ballangen | 2 397 846 | 57 182 | 530 130 | |
1856 | Røst | 407 589 | 0 | 150 038 | |
1857 | Værøy | 581 858 | 35 739 | 168 955 | |
1859 | Flakstad | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1860 | Vestvågøy | 7 377 056 | 214 433 | 1 641 172 | |
1865 | Vågan | 6 265 707 | 257 320 | 1 438 661 | |
1866 | Hadsel | 5 805 819 | 150 103 | 1 316 395 | |
1867 | Bø | 3 625 315 | 71 478 | 630 112 | |
1868 | Øksnes | 2 716 005 | 221 581 | 772 065 | |
1870 | Sortland | 5 589 996 | 11 600 426 | 350 241 | 1 364 561 |
1871 | Andøy | 4 486 981 | 142 955 | 957 807 | |
1874 | Moskenes | 1 013 723 | 28 591 | 298 515 | |
1901 | Harstad | 11 560 654 | 335 945 | 3 177 217 | |
1902 | Tromsø | 22 429 001 | 650 447 | 7 563 927 | |
1911 | Kvæfjord | 2 251 199 | 84 736 732 | 929 210 | 599 353 |
1913 | Skånland | 2 489 370 | 192 990 | 601 020 | |
1915 | Bjarkøy | 847 641 | 14 296 | 164 302 | |
1917 | Ibestad | 1 933 391 | 57 182 | 410 265 | |
1919 | Gratangen | 1 475 850 | 71 478 | 331 299 | |
1920 | Lavangen | 1 141 011 | 78 625 | 258 000 | |
1922 | Bardu | 1 897 416 | 150 103 | 611 193 | |
1923 | Salangen | 1 849 620 | 114 364 | 475 132 | |
1924 | Målselv | 4 044 744 | 157 251 | 1 070 027 | |
1925 | Sørreisa | 2 222 797 | 100 069 | 583 986 | |
1926 | Dyrøy | 1 342 860 | 71 478 | 329 779 | |
1927 | Tranøy | 1 369 274 | 78 625 | 382 140 | |
1928 | Torsken | 1 142 126 | 50 034 | 263 654 | |
1929 | Berg | 936 547 | 35 739 | 260 508 | |
1931 | Lenvik | 5 874 489 | 314 502 | 1 617 328 | |
1933 | Balsfjord | 4 012 186 | 214 433 | 963 083 | |
1936 | Karlsøy | 1 708 860 | 42 887 | 491 668 | |
1938 | Lyngen | 2 285 600 | 214 433 | 617 380 | |
1939 | Storfjord | 1 087 000 | 35 739 | 365 097 | |
1940 | Kåfjord | 1 544 219 | 57 182 | 481 364 | |
1941 | Skjervøy | 1 477 724 | 21 443 | 511 879 | |
1942 | Nordreisa | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
1943 | Kvænangen | 1 193 701 | 57 182 | 338 787 | |
2002 | Vardø | 1 776 361 | 64 330 | 504 836 | |
2003 | Vadsø | 2 846 427 | 85 773 | 923 947 | |
2004 | Hammerfest | 4 233 373 | 164 399 | 1 339 076 | |
2011 | Kautokeino | 993 088 | 114 364 | 535 022 | |
2012 | Alta | Forsøkskommune, se vedlegg 2 | |||
2014 | Loppa | 933 963 | 50 034 | 344 760 | |
2015 | Hasvik | 680 698 | 14 296 | 244 573 | |
2017 | Kvalsund | 720 501 | 64 330 | 247 937 | |
2018 | Måsøy | 802 553 | 78 625 | 341 375 | |
2019 | Nordkapp | 2 118 575 | 71 478 | 616 775 | |
2020 | Porsanger | 1 934 034 | 135 808 | 709 303 | |
2021 | Karasjok | 1 000 013 | 128 660 | 492 601 | |
2022 | Lebesby | 987 148 | 28 591 | 331 897 | |
2023 | Gamvik | 752 733 | 14 296 | 296 853 | |
2024 | Berlevåg | 876 985 | 71 478 | 258 045 | |
2025 | Deatnu-Tana | 1 833 396 | 57 182 | 566 717 | |
2027 | Nesseby | 761 372 | 85 773 | 250 775 | |
2028 | Båtsfjord | 903 576 | 71 478 | 431 958 | |
2030 | Sør-Varanger | 5 152 978 | 235 876 | 1 445 875 | |
SUM | 2 520 013 300 | 892 942 794 | 98 338 969 | 612 859 711 |
VEDLEGG 2: MIDLER SOM OVERFØRES TIL DE 20 FORSØKSKOMMUNENE FRA NEDEN-STÅENDE BEVILGNINGER TIL KAP. 571 POST 68 PÅ KRDs BUDSJETT I 2000
Kap 670.61 | Kap 673.61 | Kap 673.63 | Kap.743.62 | ||
K.nr. | Kommune | Omsorgstjeneste-tilskuddet | Vertskommune-tilskuddet | Begrenset bruk av tvang | Psykisk helse |
135 | Råde | 3 122 468 | 100 069 | 900 193 | |
215 | Frogn | 5 436 684 | 71 478 | 1 632 137 | |
239 | Hurdal | 1 804 531 | 42 887 | 478 199 | |
418 | Nord-Odal | 3 695 235 | 243 024 | 840 977 | |
501 | Lillehammer | 15 525 795 | 528 935 | 3 408 981 | |
542 | Nord-Aurdal | 5 084 254 | 11 440 961 | 321 649 | 1 047 764 |
633 | Nore og Uvdal | 2 515 810 | 42 887 | 523 587 | |
704 | Tønsberg | 23 140 284 | 893 471 | 4 818 422 | |
1018 | Søgne | 3 751 033 | 178 694 | 1 227 714 | |
1103 | Stavanger | 57 493 866 | 1 458 144 | 14 262 799 | |
1127 | Randaberg | 2 563 502 | 207 285 | 1 188 131 | |
1211 | Etne | 2 796 759 | 42 887 | 652 887 | |
1524 | Norddal | 2 270 799 | 42 887 | 423 922 | |
1543 | Nesset | 3 064 343 | 92 921 | 608 031 | |
1636 | Meldal | 3 826 138 | 16 441 916 | 307 354 | 698 069 |
1638 | Orkdal | 6 946 251 | 164 399 | 1 508 839 | |
1725 | Namdalseid | 1 325 832 | 42 887 | 391 586 | |
1859 | Flakstad | 1 072 654 | 50 034 | 340 217 | |
1942 | Nordreisa | 2 953 697 | 214 433 | 804 795 | |
2012 | Alta | 5 957 151 | 614 708 | 2 383 040 |
VEDLEGG 3: FYLKESVIS FORDELING AV MIDLER TIL KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALPERSONELL I 2000
Kap. 670.61 | Kap. 743.70 | Kap. 705.61 | Kap. 705.61 | Kap. 705.62 | |
ØSTFOLD | 575 475 | 517 927 | 633 022 | 398 804 | 1 321 112 |
AKERSHUS | 778 315 | 700 483 | 856 146 | 539 372 | 2 131 307 |
OSLO | 1 116 605 | 1 004 944 | 1 228 265 | 773 807 | 2 741 302 |
HEDMARK | 495 845 | 446 260 | 545 429 | 343 621 | 1 071 533 |
OPPLAND | 487 381 | 438 643 | 536 119 | 337 755 | 1 028 967 |
BUSKERUD | 549 366 | 494 430 | 604 303 | 380 711 | 1 249 249 |
VESTFOLD | 501 598 | 451 438 | 551 758 | 347 607 | 1 103 769 |
TELEMARK | 413 280 | 371 952 | 454 608 | 286 403 | 916 490 |
AUST-AGDER | 242 303 | 218 073 | 266 534 | 167 916 | 535 118 |
VEST-AGDER | 345 768 | 311 191 | 380 345 | 239 617 | 794 420 |
ROGALAND | 705 516 | 634 965 | 776 068 | 488 923 | 1 756 362 |
HORDALAND | 981 167 | 883 050 | 1 079 284 | 679 949 | 2 184 720 |
SOGN OG FJORDANE | 283 537 | 255 183 | 311 890 | 196 491 | 580 199 |
MØRE OG ROMSDAL | 588 634 | 529 770 | 647 497 | 407 923 | 1 284 264 |
SØR-TRØNDELAG | 571 987 | 514 788 | 629 186 | 396 387 | 1 354 700 |
NORD-TRØNDELAG | 318 965 | 287 068 | 350 861 | 221 042 | 679 931 |
NORDLAND | 577 321 | 519 589 | 635 053 | 400 083 | 1 298 060 |
TROMS | 316 362 | 284 725 | 347 998 | 219 239 | 776 942 |
FINNMARK | 150 577 | 135 519 | 165 634 | 104 350 | 391 554 |
SUM | 10 000 000 | 9 000 000 | 11 000 000 | 6 930 000 | 23 200 000 |