Konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn – beregning av vederlag, fradragsrett m.v.

Kulturdepartementet viser til TV 2 AS’ brev av 20. april 2001 og P 4 Radio Hele Norge ASAs brev av 26. april 2001 om ovenstående.

Det er reist spørsmål om det vederlag som skal betales til staten for konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn er fradragsberettiget ved skatteligningen. Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Etter skatteloven § 6-15 gis det fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet. Årlige vederlag for retten til å drive reklamefinansiert fjernsyn vil etter Finansdepartementets oppfatning være fradragsberettiget uavhengig av om kostnaden betegnes som et vederlag eller en avgift.

Det følger av skatteloven § 6-10 (3) at immaterielle driftsmidler som er tidsbegrenset kan fradras med like store beløp over driftsmidlets levetid, jf. skatteloven § 14-50. Dersom det ytes et engangsvederlag skal kostnadene fradras etter denne bestemmelsen. Det innebærer at vederlaget skal aktiveres og avskrives med like årlige beløp over konsesjonstidens lengde.

TV 2 AS har reist spørsmål om forståelse av alternativ ii) om betaling av et engangsvederlag på 500 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen i pkt. 4 f i utlysingsteksten for TV-konsesjonen. Dersom konsesjonæren velger dette betalingsalternativet medfører det ingen forpliktelse til å yte ytterligere 25 mill. kroner per år i konsesjonsperioden. Det øremerkede tilskuddet på 25 mill. kr. pr. år til norsk film- og fjernsynsproduksjon vil utgjøre 175 mill. kroner av engangsvederlaget på 500 mill. kroner. Det er kun hvis konsesjonæren velger betalingsalternativ i) at det skal betales årlige vederlag på minimum 25 mill. kroner i konsesjonsperioden, i tillegg til et engangsvederlag på 150 mill. kroner ved tildeling.

Det er også reist spørsmål om beregningsgrunnlaget for det årlige vederlaget. Vederlaget skal beregnes på grunnlag av inntekter fra sending av reklame, jf. konsesjonsutlysningen pkt. 4 f i). Dette innebærer at sponsorinntekter og inntekter ved salg av programmer normalt vil falle utenfor beregningsgrunnlaget. Departementet viser imidlertid til at det kan fastsettes nærmere bestemmelser om grunnlaget for breregning av den årlige avgiften, jf. konsesjonsutlysningen pkt. 4 f i).

Departementet har ikke tatt stilling til eventuell innkreving av vederlag ved tildeling av konsesjoner til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i digitale bakkenett.

Med hilsen

Kopi: Finansdepartementet