Spørsmål og svar relatert til utlysing av TV-konsesjon, søknadsprosessen m.v. vil bli lagt ut her.

30.04.2001 - Spørsmål fra TV Invest AS:

Vedrørende tildelingsprinsipper i den utlyste konsesjon for TV2:

Konsesjonsutlysningen synes godt egnet til å skille seriøse søkere fra andre. Det er derfor ikke dette som blir vanskelig oversiktlig i prosessen videre.

Imidlertid er det mest sannsynlige utfall av søkeprosessen at det vil være minst to seriøse og kvalifiserte søkere som kommer til å være vanskelig å skille. De vil tilby gode og tilstrekkelige planer for allmennkringkasting og annet nødvendig. Departementet trenger i denne sammenheng å klargjøre nærmere en oversiktlig prosedyre for å rangere ved tildeling.

I det følgende er det derfor forutsetningene for tildeling til en av to likt kvalifiserte søkere som behandles, og ikke hvordan tilstrekkelig gode søkere skilles fra de øvrige.

Det følger av norsk lov at tildeling av konsesjon må være åpen, ikke-diskriminerende og oversiktlig (transparent). Dette er også vanlige demokratiske prinsipper. Oversiktlighet innebærer at det fremstår klart hvordan en konsesjonsmyndighet skiller mellom søkere i tildelingen.

Det er ikke tilstrekkelig at det som begrunnelse for en tildeling alene henvises til en såkalt helhetsvurdering. En slik begrunnelse innebærer et skjønn hvor kriteriene for tildeling og deres innbyrdes viktighet settes i etterhånd.

Den nåværende utlysningstekst gir rom for tolkning av tildelingskriteriet. Tildeling er omtalt i ett avsnitt i utlysningens punkt 3F. Her heter det at det primært vil bli lagt vekt på planer for allmennkringkasting.

Tolkningen kan være så konkret at tildeling skjer til den som har flest timer allmennkringkasting, under bibetingelse av at alle programkategorier er minst tilfredstillende dekket. Om det er dette departementet har tenkt seg, er det i så fall et mer oversiktlig kriterium. Departementet kan også klargjøre eventuelt om enkelte kategorier programmer teller mer enn andre, for eksempel slik at timer innen ett område teller dobbelt av andre.

Det kan i et hvert fall ikke være slik at departementet skal vurdere i etterhånd hvilke programmer som er best, så lenge kategoriene er tilfredstillende dekket.
Departementet har i denne sammenheng neppe planer om å etablere verken tradisjon eller kompetanse til å kvalitetsvurdere programmer.

Siden uttrykket "primært" er anvendt, bør det oppgis konkret hvilke eventuelle andre kriterier som vil telle for tildelingsvalget. Departementet har også oppgitt at det "blant annet" legges vekt på "planene", og da må det oppgis eventuelt hva annet det siktes til.

Det er dessuten uklart hva det betyr å "legge vekt på planene". En mulig tolkning er at planene må være på et realistisk og tilfredsstillende nivå, men at dette ikke utover det er noe selvstendig kriterium for tildeling. Her bør departementet utdype.

Uten konkrete kriterier kan man frykte at bekvemmelighetshensyn peker mot tildeling til den eksisterende konsesjonær, selv om et slikt hensyn er i konflikt med kravet til reell konkurranse.

I en søkeprosess om konsesjon er det av sentral betydning at det er klart for alle at det er en rettferdig og reell konkurranse. Deltagerne bør vite hva konkurransen består i, og at man kan avgjøre hvem som vinner den.

I sin ytterste konsekvens er det også åpenhet og rettferdighet i en eventuell loddtrekning, om flere søkere i praksis er umulig å skille annet enn gjennom et tilfeldig skjønn.

Det kan ikke være vanskeligere å fastlegge tildelingskriteriene på forhånd enn det er etterpå. Det bes derfor om en utdypning og svar på våre spørsmål før søknadsfristen.

Av hensyn til at aktuelle søkere skal kunne vurdere konkurransebetingelsene, vil det være hensiktsmessig om departementet kan svare raskest mulig.

Med vennlig hilsen
TV Invest AS
Erik Rynning

22.05.2001 - Svar fra Kulturdepartementet:

Vi viser til Deres brev av 30. april d.å der De ber Departementet utdype enkelte av tildelingskriteriene i konsesjonsutlysningen for riksdekkende kommersielt fjernsyn.

Deres brev relaterer seg særlig til punkt 3 f i utlysningsteksten som bl.a. omtaler enkelte sider av tildelingsprosessen. Ved tildelingen vil det bli primært lagt vekt på planer for realisering av allmennkringkastingsforpliktelsene. Dette innebærer at disse planene blir det viktigste kriteriet for tildeling av konsesjonen. Hvilke programtyper som departementet bl.a. anser inngår i allmennkringkastingsforpliktelsene fremgår nærmere av punkt 4 a i utlysningen. De nevnte program- og tjenestetypene er det som minimum må tilbys.

Helheten og bredden i programtilbudet er viktig. En del av vurderingen vil også være hvor realistiske planene for å fylle kravene til allmennkringkastingsforpliktelser er.

I tillegg til planer for realisering av allmennkringkastingsforpliktelsene herunder planer for teknisk utbygging og dekningsgrad, vil det også bli lagt vekt på øvrige momenter som fremgår av utlysningsteksten. Dette gjelder bl.a. kringkastingskompetanse og plan for finansiering av virksomheten.

Med hilsen

Konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn – beregning av vederlag, fradragsrett m.v.

Kulturdepartementet viser til linkdoc119889#docTV 2 AS’ brev av 20. april 2001 og linkdoc120595#docP 4 Radio Hele Norge ASAs brev av 26. april 2001 om ovenstående.

Det er reist spørsmål om det vederlag som skal betales til staten for konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn er fradragsberettiget ved skatteligningen. Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Etter skatteloven § 6-15 gis det fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet. Årlige vederlag for retten til å drive reklamefinansiert fjernsyn vil etter Finansdepartementets oppfatning være fradragsberettiget uavhengig av om kostnaden betegnes som et vederlag eller en avgift.

Det følger av skatteloven § 6-10 (3) at immaterielle driftsmidler som er tidsbegrenset kan fradras med like store beløp over driftsmidlets levetid, jf. skatteloven § 14-50. Dersom det ytes et engangsvederlag skal kostnadene fradras etter denne bestemmelsen. Det innebærer at vederlaget skal aktiveres og avskrives med like årlige beløp over konsesjonstidens lengde.

TV 2 AS har reist spørsmål om forståelse av alternativ ii) om betaling av et engangsvederlag på 500 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen i pkt. 4 f i utlysingsteksten for TV-konsesjonen. Dersom konsesjonæren velger dette betalingsalternativet medfører det ingen forpliktelse til å yte ytterligere 25 mill. kroner per år i konsesjonsperioden. Det øremerkede tilskuddet på 25 mill. kr. pr. år til norsk film- og fjernsynsproduksjon vil utgjøre 175 mill. kroner av engangsvederlaget på 500 mill. kroner. Det er kun hvis konsesjonæren velger betalingsalternativ i) at det skal betales årlige vederlag på minimum 25 mill. kroner i konsesjonsperioden, i tillegg til et engangsvederlag på 150 mill. kroner ved tildeling.

Det er også reist spørsmål om beregningsgrunnlaget for det årlige vederlaget. Vederlaget skal beregnes på grunnlag av inntekter fra sending av reklame, jf. konsesjonsutlysningen pkt. 4 f i). Dette innebærer at sponsorinntekter og inntekter ved salg av programmer normalt vil falle utenfor beregningsgrunnlaget. Departementet viser imidlertid til at det kan fastsettes nærmere bestemmelser om grunnlaget for breregning av den årlige avgiften, jf. konsesjonsutlysningen pkt. 4 f i).

Departementet har ikke tatt stilling til eventuell innkreving av vederlag ved tildeling av konsesjoner til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i digitale bakkenett.

Med hilsen

Kopi: Finansdepartementet