Nye data om kommunal og fylkeskommunal organisering
Artikkel | Sist oppdatert: 18.11.2021 | Kommunal- og distriktsdepartementet
KDDs database over kommunale og fylkeskommunale organisasjonsdata (organisasjonsdatabasen) er oppdatert med nye data om kommunenes og fylkeskommunenes organisering.
Organisasjonsdatabasen gir viktig kunnskap om hvordan kommunene har organisert seg politisk og administrativt, og inneholder tidsseriedata på utviklingen over tid. Dataene har stor bruksverdi både for statsforvaltningen, kommunesektoren og for kommuneforskning. Resultatene fra siste datainnsamling er nå oppsummert i en sluttrapport og på en egen nettside med mulighet til å se hva kommunene og fylkeskommunene har svart på de ulike spørsmålene.
Database med lange tidsserier
Databasen tar for seg tema som politisk og administrativ organisering, kommunikasjonsarbeid, medvirkningstiltak og styring av kommunale selskaper. Det har blitt samlet inn data året etter hvert lokalvalg siden 1995. Årets datainnsamling er gjennomført av ideas2evidence i samarbeid med NORCE og Universitetet i Bergen.
For å ta hensyn til at flere kommuner og fylkeskommuner ble slått sammen fra 1. januar 2020, er datainnsamlingen gjort i to omganger. I 2020 svarte kommuner som var uberørt av kommunesammenslåing på spørreskjemaet, og resultatene er oppsummert i en allerede publisert delrapport. Alle fylkeskommuner og sammenslåtte kommuner fikk tilsendt spørreskjemaet i 2021. Den foreliggende sluttrapporten oppsummerer resultater for alle kommuner og fylkeksommuner samlet.
- Les sluttrapporten her
- Nysgjerrig på hvordan din kommune er organisert? Se datadokumentasjon og datavisualisering på kommunalorganisering.no.
Undersøker betydning av sammenslåinger, ny kommunelov og pandemi
Ny kommunelov og pandemisituasjonen er, i tillegg til kommune- og regionreform, forhold som kan ha hatt betydning for kommunenes organisering. I et eget kapittel gjøres noen første analyser med sikte på å se om slike eksterne faktorer har hatt noen betydning. Rapporten viser eksempelvis at sammenslåtte kommuner har en økning i antallet innbyggere per kommunestyrerepresentant, men også en økning i antall partier velgerne kan velge mellom. Sammenslåtte kommuner benytter også interkommunalt samarbeid i tydelig mindre grad enn de uendrede kommunene innenfor tjenesteområdene barnevern, IT-oppgaver, innkjøp og PPT. Om slike forskjeller mellom sammenslåtte og uendrede kommuner er varige, er det imidlertid for tidlig å fastslå.