Nedkjempe ulikskap

Ulikskap er ei grunnleggjande utfordring i arbeidet med å utrydde fattigdom og sørgje for at ingen blir utelatne, og er tema for eit eige berekraftsmål (10). Klimaendringane og dei sosioøkonomiske konsekvensane av koronapandemien rammar dei fattigaste hardast og bidreg til auka skilnader. Ulikskap heng i stor grad saman med systemiske forhold, både på nasjonalt og globalt nivå. Skal vi lykkast i å utrydde fattigdom, må vi arbeide for å endre maktforhold, system og strukturar.

Eit systemisk fokus på ulikskap internasjonalt dreier seg om regel- og rammeverk for m.a. handel, person- og kapitalrørsler. Utviklingsland blir tappa for store ressursar gjennom korrupsjon, skatteflukt og ulovleg kapitalflyt. For å nå berekraftsmåla er det avgjerande å stoppe desse lekkasjane. Regjeringa arbeider aktivt i internasjonale forum for utvikling av standardar og regelverk for å få bukt med korrupsjon og ulovleg kapitalflyt.

For å få til samfunnsendring på landsnivå er det mange forhold som er viktige. Hovudvegen ut av fattigdom går gjennom berekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, eit velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Eit velfungerande skattesystem og ein god offentleg sektor kan levere helse, utdanning og velferd. Næringsutvikling dannar grunnlag for skatteinntekter for staten, slik at ein mellom anna kan sørgje for helsetenester til alle og inkluderande utdanning.

Norfund er Noregs viktigaste instrument for investering i verksemder som bidreg til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. I tillegg til dette går norsk hjelp til samarbeid om rammevilkår og bedriftsstøtte for næringsutvikling i utviklingsland. Utvikling av lovverk, rettsstat, offentlege institusjonar, skattesystem og -administrasjon og dessutan offentlege tenester er viktig både for næringslivet og for å sikre at økonomisk vekst kjem heile befolkninga til gode. Verdsbanken og dei regionale utviklingsbankane er viktige aktørar i denne samanhengen, og Noreg har saman med dei andre nordiske landa bidrege til at kamp mot ulikskap har blitt ei viktig prioritering for desse institusjonane.

Helsetenester og utdanning

Tilgang til helsetenester og utdanning er avgjerande for å sikre like moglegheiter. Helse og utdanning held fram med å vere viktige område for norsk utviklingssamarbeid. Tilgang til primærhelsetenester og vaksinar i utviklingsland har vore ei stor utfordring under koronapandemien, og innsatsen på dette området blir auka. Utdanning har vore eit viktig område for Noreg gjennom mange år, og innsatsen blir vidareført på eit høgt nivå. Covid-19 har gitt store utfordringar òg når det gjeld tilgang til utdanning, og det er viktig å motverke risikoen for at barn i utviklingsland fell ut av skulesystemet på permanent basis.

Skilnadene er mindre i Noreg enn i dei fleste andre land, og norske erfaringar og kompetanse er etterspurd i utviklingssamarbeidet. Mange faktorar har bidrege til den norske utviklinga. Trepartssamarbeidet og måten lønnsoppgjera er organiserte på har bidrege til eit samanpresset lønnsstruktur. Progressivt skattesystem, godt offentleg utdannings- og helsetilbod, og sosiale sikringsnett som fangar opp dei som har behov for det i kortare eller lengre periodar, er andre viktige element. Høg sysselsetjing og likestilling har vore avgjerande. Alt dette er erfaringar vi har med oss i utviklingssamarbeidet.

Kunnskapsbank for å utveksle erfaringar

Kunnskapsbanken er oppretta spesielt for å dra nytte av den kompetansen som ligg i norske institusjonar, gjennom utveksling av erfaringar med tilsvarande institusjonar i utviklingsland. Samarbeidet er styrt av etterspurnad og behov i samarbeidslanda. Støtte til fagrørsler og trepartssamarbeid i utviklingsland blir gitt både gjennom norske arbeidslivspartar og gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Norske bedrifter er samarbeidspartnarar når det gjeld å fremje anstendig arbeid og dialog på arbeidsplassen.

Utviklinga i Noreg har gått gradvis og vore prega av prøving og feiling. Dette er òg ein viktig lærdom å ta med i utviklingssamarbeidet. Norske løysingar kan tene som inspirasjon, men det er avgjerande at kvart land utviklar sine eigne system, basert på dei særeigne føresetnadene sine og eiga historie.

Sosiale sikringsnett har fått auka merksemd under koronapandemien, og land på alle inntektsnivå har innført ordningar for å hjelpe personar og bedrifter gjennom krisa. Noreg har innført eigne tiltak og også trappa opp innsatsen innan skulemat og pengeoverføringsordningar i utviklingssamarbeidet som svar på dei akutte behova. Samtidig er det eit mål å sjå satsinga i utviklingsland i samanheng med nasjonale system og skatteinngang, med sikte på utvikling av ordningar i eit meir langsiktig perspektiv. Miljørelaterte kriser kjem stadig hyppigare og mange flyktningsituasjonar varer i årevis, for ikkje å seie tiår. Regjeringa legg derfor vekt på å sjå humanitær innsats og meir langsiktig hjelp i samanheng.