Litauen - reiseinformasjon

Husk pass eller ID-kort. Litauen er medlem av Schengen-samarbeidet. Det betyr at norske borgere ikke er visumpliktige, og reisende som ankommer fra andre Schengen-land vil ved innreise normalt heller ikke måtte fremvise reisedokument. Imidlertid godtar flere fly- og fergeselskaper kun gyldig pass eller ID-kort som legitimasjon ved innsjekk. Det anbefales derfor på det sterkeste å medbringe enten gyldig pass eller nasjonalt ID-kort på reisen. For innførsel av reisegods og varer gjelder samme alminnelige bestemmelser som i andre EU-land.

Utenlandske borgere med oppholdstillatelse i Norge trenger ikke visum for å reise til Litauen. Se nærmere informasjon på den litauiske ambassaden i Oslos hjemmeside.

For opphold i Litauen utover tre måneder, anbefales det å hevende seg til Migration departement under the Ministry of the Interior.

Mistet pass. Hvis du mister pass, nasjonalt ID-kort, reisebevis eller oppholdskort, må du melde tapet til litauisk politi og kontakte ambassaden i Vilnius. Søknad om nytt reisedokument krever personlig oppmøte på ambassaden i Vilnius. Søknad om nytt reisedokument krever personlig oppmøte på ambassaden i Vilnius.

Trafikk. Ulykkesfrekvensen i trafikken er høyere enn i Norge. Mange ulykker er relatert til kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Som fotgjenger bør man være ekstra oppmerksom ved fotgjengerfelt uten trafikklys. Det oppfordres til bruk av refleks på kveldstid.

Norsk førerkort er gyldig i Litauen. Litauisk lov krever at politi tilkalles ved trafikkulykker. 

Kjernekraftverk. Et kjernekraftverk i Belarus ligger kun 45 kilometer fra Vilnius. Råd for befolkningen i Litauen i tilfellet atomulykke: Preparing for a nuclear power plant accident.

Terror: Faren for terroranslag i Litauen anses som meget lav.

Kjernekraftverk. Mange opplever at krigshandlinger nær ukrainske kjernekraftverk vekker bekymring. Litauen har ikke egne operative kjernekraftverk, men det ligger et større kjernekraftverk i Astravets i Belarus, rundt 45 km i luftlinje fra Vilnius. Vi anbefaler at norske borgere som befinner seg i Litauen orienterer seg om situasjonen og følger råd fra lokale myndigheter. Du finner oppdatert informasjon om atomsikkerhet- og beredskap i Litauen her: Preparing for a nuclear power plant accident.

Helsevesen: Det offentlige helsevesenet i Litauen er i utvikling og forbedres. Imidlertid vil mangel på økonomi og utstyr fremdeles medføre at tilbudet i mange henseender oppleves som utilfredsstillende etter norske standarder. Det finnes private alternativer i de større byene som de fleste utlendinger benytter. Utenfor Vilnius kan helsetilbudet stedvis være av enklere standard.

Europeisk helsetrygdekort dekker de fleste medisinsk behandlinger, men bare dersom det er nødvendig med akutt medisinsk behandling, og ikke for kostnadene ved hjemsendelse. Se mer informasjon på hjemmesiden til Helsenorge.

Sykdommer. Opphold i Litauen medfører ingen spesielle sykdomsfarer. Se hjemmesiden til Folkehelseinstituttet for anbefaling av vaksiner og offisielle helsefaglige reiseråd.

Apotek: Praktisk talt alle apotek i de store byene lagrer vanlige typer medisiner benyttet i Europa.

Drikkevann. Vannet fra springen kan drikkes.

Litauen er i all hovedsak et trygt land å reise til, og de aller fleste reiser forløper uten problemer. For personlig sikkerhet, bør man utvise tilsvarende forsiktighet som i Norge og andre europeiske land. Tyveri, ran og vold forekommer, men med en lavere hyppighet enn i mange andre europeiske land. Man bør utvise alminnelig forsiktighet med å bevege seg i lite trafikkerte gater på nattestid og i utkanten av de større byene. Verdisaker bør ikke etterlates synlig i parkerte biler.

Ansvar. Dersom en krisesituasjon oppstår, er det litauiske myndigheter som er ansvarlig for hjelpearbeidet på stedet. Det er derfor viktig å følge veiledning og råd fra lokale myndigheter. Hold deg orientert om situasjonen gjennom internett, tv og radio. Nettsiden National Preparedness for Emergencies in Lithuania gir informasjon på litauisk og engelsk. 

Skogbrann kan forekomme om sommeren. For øvrig er Litauen lite berørt av naturkatastrofer.

LHBT+-lovgivning: Litauen har over tid gjort forbedringer i sin lovgivning som i dag tar større hensyn til LHBT+-personers rettssikkerhet enn tilfelle var for noen år siden. Reisende bør samtidig være oppmerksom på at et bredere lag av befolkningen har en mer konservativ tilnærming til LHBT+-saken enn hva tilfelle er eksempelvis i Norge.

Droneregler: Det er et felles europeisk regelverk for droner som gjelder i Litauen.

Lokalt nødnummer i Litauen er 112 (politi, brann og ambulanse).

Norges diplomatiske tilstedeværelse er representert ved ambassade i Vilnius og et honorært konsulat i Kaunas og et honorært konsulat i Klaipėda.

I krise og nødsituasjon oppfordres publikum til å kontakte ambassaden:

K. Kalinausko g. 24, Vilnius.
Telefon: +370 5 261 00 00.
E-post: emb.vilnius@mfa.no 

Utenfor ambassadens åpningstid kan publikum kontakte UDs døgnoperative senter på tel.: +47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no