Internasjonale menneskerettighetssystemer og -konvensjoner

Artikkel | Sist oppdatert: 06.05.2021 | Utenriksdepartementet

Etter annen verdenskrig er det blitt etablert internasjonale systemer for normutvikling og håndheving av menneskerettighetene. Det finnes både globale og regionale menneskerettighetssystemer. Nedenfor følger oversikt over, og henvisninger til, mer informasjon om menneskerettighetssystemene og de viktigste menneskerettighetskonvensjonene.

Menneskerettighetssystemene

FNs menneskerettighetssystem er globalt og grunnleggende for alt internasjonalt menneskerettighetsarbeid.
Europarådet er det fremste pan-europeiske forumet for regelverksutvikling og standardsetting innenfor menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper.
Andre regionale menneskerettighetssystemer

Både i Afrika, Amerika, Midtøsten og Asia er det egne menneskerettighetssystemer.

Sentrale menneskerettighetskonvensjoner

For Norges del er de mest sentrale menneskerettighetsforpliktelsene nedfelt i konvensjoner utarbeidet i regi av FN og i Europarådet.

FNs sentrale menneskerettighetserklæring og konvensjoner

Menneskerettighetene reflekteres også i politiske erklæringer som Norge har gitt sin tilslutning til. Det viktigste av disse dokumentene er:

Verdenserklæringen om menneskerettighetene, vedtatt av FN 10. desember 1948. Verdenserklæringen la grunnlaget for det senere arbeidet med rettslig bindende konvensjonstekster i FN. (Universal Declaration of Human Rights)

FNs menneskerettslige normgrunnlag består av ni sentrale FN-konvensjoner. Disse utgjør kjernen i det internasjonale konvensjonssystemet. Noen av konvensjonene har tilleggsprotokoller som omhandler spesifikke tema eller oppretter individklageordninger. De ni konvensjonene er:

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 7. mars 1966 ( International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination)
FNs konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966 – ICESCR (International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights)
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 – ICCPR (International Covenant on Civil and Political Rights)
FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner av 18. desember 1979 – Cedaw (Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women)
FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff av 10. desember 1984 – CAT (Convention against Torture, and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment)
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 – CRC (Convention on the Rights of the Child)
FNs konvensjon for beskyttelse av rettighetene til alle migrasjonsarbeidere og medlemmer av deres familier av 18. desember 1990 – ICMW (International Convention on the Protection of the Rights of All Migrant Workers) Norge er ikke tilsluttet denne konvensjonen, derfor finnes ikke offisiell norsk oversettelse.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne av 13. desember 2006 – CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities)
FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning av 20. desember 2006 – CPED (International Convention for the Protection of all Persons from Enforced Disappearance)

Europarådets mest sentrale menneskerettighetskonvensjoner

Siden etableringen i 1949 har Europarådet vedtatt over 200 bindende konvensjoner på ulike områder, herunder på menneskerettsområdet.

Europarådets menneskerettslige normgrunnlag fremkommer først og fremst av:

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950, også kalt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen EMK (European Convention on Human Rights and Fundamental Freedoms – ETS no 5)
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (1959) overprøver statenes oppfyllelse av forpliktelsene i EMK.

De mest sentrale menneskerettskonvensjonene i tillegg til EMK er:

Europarådets konvensjon om forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff av 26. november 1987 (European Convention for the Prevention and Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment – ETS no 126)

Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk av 5. november 1992 ( European Charter for Regional or Minority Languages – ETS no 148)
Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter av 1. februar 1995 (Framework Convention for the Protection of National Minorities – ETS no 157)
Den reviderte europeiske sosialpakt av 3. mai 1996 (European Social Charter revised – ETS no 163)
Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin av 4. april 1997 – Oviedokonvensjonen – (Convention for the protection of human rights and digniy of the human being with regard to the application of biology and medicine – ETS no 164)
Konvensjon om datakriminalitet av 23. november 2001 – Budapestkonvensjonen – (Convention on Cybercrime – ETS no 185)
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel av 16. mai 2005 ( C ouncil of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings
Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings – ETS no 197)
Europarådets konvensjon om innsyn i offentlige dokumenter av 18. juni 2009 – Tromsøkonvensjonen av 18. juni 2009 – Tromsøkonvensjonen (Council of Europe Convention on access to official documents – CETS 205)
Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av 25. oktober 2007 – Lanzarotekonvensjonen (Council of Europe Convention on the Protection of Children against Sexual Exploitation and Sexual Abuse – CETS 201)
Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og i nære relasjoner av 11. mai 2011, Istanbulkonvensjonen – (Council of Europe Convention on Preventing and Combating Violence against Women and Domestic Violence – CETS 210)

***

Konvensjonene i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk finnes på Lovdata - Norges traktater.

Mer og utfyllende informasjon om FNs og Europarådets konvensjoner og oppfølgingen av disse finnes også på de to organisasjonenes hjemmesider:

Regjeringens ambisjoner og politikk for menneskerettigheter i utenrikspolitikken er beskrevet og fastlagt i stortingsmelding Meld. St. 10 (2014– 2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken.

Nærmere om Norges menneskerettsarbeid i de ulike organisasjonene finnes på regjeringen.no og/eller på hjemmesidene til Norges delegasjoner til FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE):