Norges innsats for flyktninger og migranter

FN har anslått at over 100 millioner fordrevne mennesker har krysset landegrenser, og at det fins mer enn 60 millioner internt fordrevne i verden. I tillegg anslås antallet internasjonale migranter til over 280 millioner.

For å håndtere utfordringene og beskytte flyktninger og migranter bedre, har FNs medlemsland samarbeidet om FNs flyktningplattform og FNs migrasjonsplattform, som ble vedtatt i 2019. Arbeidet med flukt og migrasjon ledes i FN-systemet av hhv. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). 

Humanitær støtte til Ukraina og nabolandene håndteres separat fra den øvrige humanitære innsatsen i verden, bl.a. gjennom Nansen-programmet som ble opprettet i 2023.

Støtte til asyl og migrasjon gjennom EØS-midlene

Norge støtter flere europeiske land med å håndtere flyktninger og migranter gjennom kapasitetsbygging av nasjonale institusjoner som jobber med asylbehandling og mottakssystem. Enslige mindreårige og sårbare grupper er prioritert. Gjennom EØS-midlene har Norge siden 2012 stilt til sammen 72 millioner euro til rådighet, hovedsakelig til Hellas men også til Bulgaria, Romania og Polen. 

Flere norske og internasjonale partnere er involvert i samarbeidet, deriblant Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Flyktninghjelpen (NRC), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Støtte går også til å styrke sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn.

I Hellas har samarbeidet vært pågående siden 2012 og EØS-midlene totalt har stilt 57 millioner euro til rådighet. Samarbeidet har fokusert på å sikre rettighetene til asylsøkere, både under og etter den såkalte flyktningkrisen i 2015.

Selv om styrken til EØS-midlene er langsiktig og systematisk støtte, har 13 millioner euro også blitt kanalisert til å adressere humanitære behov til flyktninger fra Ukraina som følge av Russlands krig. Hovedtyngden av midlene støtter sivilsamfunnsorganisasjoner i landene som først mottok flyktninger fra Ukraina, som Polen, Romania og Slovakia.  

Samarbeid med EU om migrasjon

EUs håndtering av migrasjon og ankomster til Europa berører Norge både faktisk og rettslig, og Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet. Norge støtter europeiske tiltak som bidrar til at migrasjon foregår i kontrollerte og regulerte former, og som bidrar til at det kommer færre migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. Blant disse er tiltak som hindrer irregulær migrasjon over Schengens yttergrense og sekundærmigrasjon innen Europa.

Den «eksterne dimensjonen» av politikken i EU er tiltak rettet mot land utenfor EU og Schengen-området. I utgangspunktet deltar ikke Norge i den eksterne dimensjonen av EUs migrasjonspolitikk. En del av EU-samarbeidet om den eksterne dimensjonen som Norge allikevel deltar i, er koblingen mellom utstedelse av Schengenvisum og retursamarbeid, med sikte på styrket samarbeid om retur og tilbaketakelse av avviste borgere fra tredjeland. Norge bidrar på flere måter for å bistå europeiske land som har særlige migrasjonsutfordringer, blant annet gjennom EUs asylbyrå (EUAA) og EUs grense- og kystvakt (Frontex).

EU har laget flere strukturer for samarbeid om mottak av det store antallet fordrevne fra Ukraina, og Norge deltar i dette samarbeidet.  

Regjeringens satsning på flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

I Hurdalsplattformen annonserte regjeringen at den vil bygge opp en «solidaritetspott» i utviklingsbudsjettet som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger mulighet til å ivareta dem bedre. Samtidig skal man forsøke å påvirke årsakene til flukt og motarbeide irregulær migrasjon. Fokus er på helhetlige løsninger og synergier mellom fredsbygging, stabilisering, humanitær innsats og langsiktig bistand. I statsbudsjettet for 2023 det opprettet et samlet kapittel for dette arbeidet– Kapittel 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. 

Satsningen ble styrket gjennom den ettårige ekstrabevilgningen til humanitære formål som ble vedtatt i Stortinget i mars 2023 sammen med Nansenprogrammet knyttet til Ukraina. I år kommer dermed denne satsningen opp i 4,1 mrd. kroner.

Bevilgningene fordeles i hovedsak til FN-organisasjoner og norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Noe forvaltes av ambassadene.

Internt fordrevne

For å styrke innsatsen for internt fordrevne, lanserte FNs generalsekretær i desember 2019 et høynivåpanel for intern fordrivelse.  Anbefalingene fra panelet er fulgt opp med en handlingsplan som har som mål å  sikre bedre beskyttelse og finne varige løsninger for internt fordrevne. Mange internt fordrevne har vært fordrevne i flere tiår og kan ikke returnere til sine hjemsteder. Norge er en pådriver for denne innsatsen, og prioriterer arbeidet med internt fordrevne både normativt og på landnivå. Vi støtter også arbeidet til FNs Generalsekretærs Spesialrådgiver for internt fordrevne.

Humanitær bistand til flyktninger

Væpnede konflikter, klimaendringer og vedvarende fattigdom i sårbare stater og regioner skaper komplekse kriser som varer lenger og rammer flere mennesker enn før. De humanitære budsjettene er økt de siste årene, men finansieringsgapet i verden er likevel økende.

Det konstitusjonelle ansvaret for humanitær bistand er delt mellom utenriksministeren og utviklingsministeren, avhengig av region og tema.

Målet for humanitær bistand er å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet. Hovedprioriteringer for regjeringens gjeldende humanitære strategi er å sikre at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse; medvirke til en helhetlig og rettighetsbasert innsats; være pådriver for innovasjon og reform i humanitær sektor; og å bidra til en effektiv, fleksibel og forutsigbar finansiering av humanitær innsats. 

Den norske bistanden kanaliseres i all hovedsak gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Innsatsen rettes særlig inn mot beskyttelse mot seksuell vold og overgrep, beskyttelse av barn og unge, og beskyttelse av sivile mot landminer og andre eksplosiver. Regjeringen prioriterer også utdanning i krise og konflikt.

FNs arbeid for flyktninger og migranter

I 2016 vedtok FNs generalforsamling den såkalte New York-erklæringen «New York Declaration for Refugees and Migrants», som etablerte viktige prinsipper for internasjonal respons på flukt og migrasjon. I kjølvannet av denne utarbeidet UNHCR en global flyktningplattform (Global Plattform for refugees), og det ble fremforhandlet en global migrasjonsplattform mellom FNs medlemsland.

For de fleste flyktninger er retur til hjemlandet den foretrukne, varige løsningen. Men krig, overgrep, mangel på mat, jobber og sosial trygghet hindrer mange fra å returnere. Andre varige løsninger er integrering i vertsland eller gjenbosetting til et tredje land. Norge har en lang tradisjon for å ta imot kvoteflyktninger fra FN, dvs. flyktninger som har fått etablert et beskyttelsesbehov og kommer til et annet land for varig bosetting. I 2023 vil Norge tilby slik gjenbosetting til 2000 flyktninger. Norge bidrar også med økonomisk støtte til UNHCR og IOM sitt arbeid med å gjenbosette flyktninger andre steder.

Det anslås å være over 280 millioner internasjonale migranter i verden i dag. Internasjonal migrasjon kan gi muligheter til utvikling både for enkeltmennesker og samfunn dersom den skjer i ordnede former og på lovlig måte.

FNs migrasjonsplattform omfatter 23 mål for bedre styring av migrasjon, både nasjonalt, regionalt og globalt. Den har som mål å motvirke de underliggende årsakene til migrasjon, og å redusere risikoen og sårbarheten som migranter møter i de ulike stadiene av migrasjonsprosessen. Les mer om Norges tilslutning til migrasjonsplattformen.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har en ledende rolle i FNs arbeid med migrasjon. Norge gir betydelig støtte til IOMs arbeid i mer enn 150 land.