Havrettsspørsmål i nord
Artikkel | Sist oppdatert: 29.07.2024 | Utenriksdepartementet
Polhavet er som andre havområder regulert av internasjonal havrett. FNs havrettskonvensjon av 1982 omtales som "havenes grunnlov". Den inneholder detaljerte regler om staters rettigheter, plikter og ansvar for å fremme en fredelig og forsvarlig utnyttelse av havområdene, samt ivareta miljøhensyn og andre overordnede interesser.
Konvensjonen fastslår at alle kyststater har myndighet og ansvar på sin kontinentalsokkel. Kyststater har uten videre, altså uten noe dokumentasjonsbehov, kontinentalsokkel ut til 200 nautiske mil (377 km). Dette gjelder med mindre det skulle være overlapping med en nabostats sokkel og derved behov for en avgrensningslinje. Dersom kontinentalsokkelen strekker seg lenger ut enn 200 mil, krever havrettskonvensjonen at dette dokumenteres for Kontinentalsokkelkommisjonen. For mer informasjon, se artikkelen med spørsmål og svar om kontinentalsokkelen.
Utnyttelse av ressurser på kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil medfører plikt til betaling av en produksjonsavgift som særlig skal gå til utviklingsland.
De store havdyp utenfor kontinentalsokkelen er internasjonalt havbunnsområde, som er menneskehetens felles arv. Ressursutnyttelse i dette området reguleres av Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
Det er fem kyststater rundt Polhavet. Fire av dem er part i havrettskonvensjonen (dato for ratifikasjon er gitt i parentes). Disse er Norge (1996), Russland (1997), Canada (2003) og Danmark (2004). USA har ennå ikke ratifisert konvensjonen.
Alle de fire statene som er part i konvensjonen, har lagt frem dokumentasjon på sokkelens utstrekning i Polhavet for Kontinentalsokkelkommisjonen. Kommisjonen har gitt anbefalinger til Norge og Russland. Se artikkelen Kontinentalsokkelens utstrekning om anbefalingen til Norge.
Som alle andre kyststater har også USA en kontinentalsokkel hvor staten har rettigheter. I desember 2023 offentliggjorde USA dokumentasjon på sokkel utenfor 200 nautiske mil i syv områder, herunder i Polhavet. Dokumentasjonen er basert på havrettskonvensjonen og anbefalinger fra Kontinentalsokkelkommisjonen.
Kontinentalsokkelkommisjonen kan ikke gripe inn i eller berøre spørsmål om avgrensningslinjer dersom det er grunnlag for å anta at det er kontinuerlig kontinentalsokkel stater imellom. Norske myndigheter har ikke synspunkter på maritime avgrensningsspørsmål som angår andre stater.
Avtalen under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ), som ble vedtatt i 2023, gjelder også for Polhavet.