Norges hovedprioriteringer under FNs 77. generalforsamling

Artikkel | Sist oppdatert: 01.09.2022 | Utenriksdepartementet

Her er hovedinstruksen for den norske delegasjonen til Unga77 (United Nations General Assembly).

Hovedprioriteringer:

Understøtte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd og fremme brede norske prioriteringer i FN
Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid, folkeretten og det multilaterale systemet
Være en pådriver for nedrustning
Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter
Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden
Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon
Gjennomføre Agenda 2030 med særlig vekt på klima og miljø, energi, matsikkerhet, redusert ulikhet, likestilling, helse og hav

Bakgrunn

Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling, er FNs generalforsamling en hovedarena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på globale utfordringer. De overordnede føringene for norsk multilateral politikk ligger fast (jf. Meld. St. 27 (2018-2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid».) Norges politikk er forankret i FNs bærekraftsmål, klimamålene og menneskerettighetene.

Den 77. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 13. september 2022 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Csaba Körösi, fra Ungarn. Tema for generalforsamlingen vil være: «A watershed moment: transformative solutions to interlocking challenges». Høynivåuka, i forbindelse med Generalforsamlingens hoveddebatt, er fra 20. - 27. september. FNs generalsekretær arrangerer også et eget toppmøte om utdanning, «Transforming Education Summit», den 19. september.

De siste årene har covid-19 påvirket FNs arbeid og gjennomføringen av høynivåuka. Årets høynivåuke vil åpne for større grad av fysisk tilstedeværelse enn foregående år, men det må fortsatt tas høyde for noen begrensende pandemitiltak i FN-hovedkvarteret.

Norges delegasjon ledes av statsminister Jonas Gahr Støre. Utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide deltar også fysisk under høynivåuka. Observatører fra Stortinget og norsk sivilt samfunn inngår i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høstsesjonen. Svært mange av møtene i generalforsamlingen strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Den 77. sesjonen varer fram til september 2023. Forhandlingene i generalforsamlingen og dens seks underkomiteer foregår gjennom hele sesjonen, og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med representanter fra Utenriksdepartementet og fagdepartementene. I tillegg til denne hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser med prioriteringer og mål for forhandlingene i de enkelte underkomiteer.

FNs 77. generalforsamling finner sted i en svært krevende tid for globalt samarbeid. Russlands angrepskrig i Ukraina representerer et historisk vendepunkt i Europa og har dype globale konsekvenser. Verden preges av mer uro og uforutsigbarhet. Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere. Pandemien har hatt alvorlige virkninger og er fortsatt ikke avsluttet i store deler av verden. De humanitære utfordringene er større enn noensinne. Geopolitiske spenninger er økende. Det globale nedrustnings- og ikkespredningsregimet er under sterkt press. Demokratiske verdier utfordres. Utenrikspolitikken må evne å balansere, bygge nye allianser og møte dagens avgjørende hovedutfordringer: sikre geopolitisk stabilitet og den globale klimatrusselen.

Krigen i Ukraina har store konsekvenser for verdensøkonomien, og forsterker underliggende utfordringer rundt matsikkerhet og energi. FNs generalsekretær har utnevnt en egen krisegruppe om mat, energi og finansiering i 2022 («UN Global Crisis Response Group»). Gruppen har hittil lagt fram tre rapporter om de globale konsekvensene av krigen i Ukraina. Generalsekretæren har også vært direkte involvert i forhandlinger med Ukraina og Russland om uttransport av korn og jordbruksprodukter fra ukrainske havner. Krisen vil påvirke hele verden, og særlig ramme sårbare grupper og fattige land. Multilateralt samarbeid og rollen til disse institusjonene, inkludert samarbeid med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er derfor viktigere enn noensinne.

1. Understøtte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Sikkerhetsrådet er verdens eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å fatte bindende vedtak. Gjennom arbeidet i Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet vil regjeringen ivareta norske interesser ved å:

fremme FN, folkeretten, herunder internasjonale menneskerettigheter og humanitærrett samt den multilaterale orden,
bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikter,
ta ansvar for å bidra til et velfungerende multilateralt system og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

I dette arbeidet vil Norge særlig fokusere på fire temaer:

Norge vil bruke sin innsikt fra fredsengasjementer til å styrke FNs arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.
Kvinner, fred og sikkerhet. Norge skal bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
Beskyttelse av sivile. Norge vil arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene. Norge vil særlig vektlegge forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold i konflikt.
Klima og sikkerhet. Norge vil arbeide for at FN håndterer klimarelaterte sikkerhetstrusler og hvordan klimaendringer påvirker FNs freds- og sikkerhetsinnsats.

Dette er vårt siste år som sikkerhetsrådsmedlem. Under FNs 77. generalforsamling skal delegasjonen også forberede Norges rolle i FN etter medlemskapet.

2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Vi ser en tendens til at multilaterale organisasjoner i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer gjennom kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor store globale utfordringer som ingen stat kan løse alene. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringens utenrikspolitikk er derfor å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer, slik som klima- og miljøkrisen, pandemi og konsekvenser av krigen i Ukraina.

Norge skal være en pådriver for å styrke FN-systemet, gjøre det mer effektivt og representativt, og arbeide for nordisk samordning og en tydeligere nordisk stemme i FN.
Norge vil støtte opp om gjennomføringen av de vedtatte reformene av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Norge vil i den sammenheng arbeide for en mer fleksibel og forutsigbar finansiering av FN. Delegasjonen skal arbeide for at FN opptrer mer samordnet på landnivå, også på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Arbeid for å fremme menneskerettighetene, herunder kvinners rettigheter, må gis prioritet på tvers av organisasjonenes arbeidsområder. I tillegg må rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet (QCPR) fra 2020 og resolusjonen om reform i FNs utviklingssystem fra 2018 følges opp.
Delegasjonen skal arbeide for en resultatorientert styring av FNs institusjoner, og for at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag for, og fleksibilitet til, å oppfylle sine mandater. Delegasjonen skal arbeide for at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.
Delegasjonen skal arbeide for et mer representativt og inkluderende multilateralt samarbeid, bl. a. ved å fremme deltakelse fra sivilsamfunnet, spesielt ungdom.
Delegasjonen skal bidra til godt samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer i Generalforsamlingen. Gjennom brobyggende, lyttende og konstruktivt diplomati skal delegasjonen legge til rette for gode løsninger for fellesskapet. Det nordisk-afrikanske initiativet til støtte for multilateralt samarbeid og en regelstyrt verdensorden er et konkret initiativ som vil måtte følges opp.
Delegasjonen skal arbeide for å styrke forholdet mellom Generalforsamlingen, Ecosoc (FNs økonomiske og sosiale råd) og Sikkerhetsrådet, være en pådriver for økt åpenhet i Sikkerhetsrådets arbeid og følge reformarbeidet tett.
Delegasjonen skal vurdere løpende hvordan Norge best kan støtte oppunder gjennomføringen av FNs generalsekretær sin fremtidsplan; «Our Common Agenda» på prioriterte områder og i tråd med 2030-agendaen. «Our Common Agenda» er identifisert som et prioritert område for nordisk FN-samarbeid i 2022, og delegasjonen skal søke nært samarbeid med øvrige nordiske delegasjoner.

3. Være en pådriver for nedrustning

Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeidet med nedrustning og internasjonal sikkerhet. Norge er en pådriver for nedrustning og prosesser som kan forene landene, engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater. Delegasjonen skal styrke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen. Det er fem prioriterte områder for innsats: 1) Fortsette den globale lederrollen for verifikasjon av nedrustning, 2) fremme en multilateral dialog om irreversibilitet og nedrustning, 3) fremme multilaterale tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen, 4) ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og 5) støtte opp om tiltak for rustningskontroll. Delegasjonen skal arbeide for å bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre, etterse at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes, og ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer.

Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal videreføre Norges lederrolle i arbeidet for å fremme nedrustningsverifikasjon i en FN-ramme, jf. den norskledede resolusjonen om nedrustningsverifikasjon som ble vedtatt under 74. generalforsamling. Norge skal videre prioritere arbeid som sikrer at Ikkespredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikkespredningsregimet, og Generalforsamlingen bør bidra til å styrke NPT.

4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til fredelig og bærekraftig utvikling. FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme samarbeid og geopolitisk stabilitet. Fred og sikkerhet sikres best gjennom et forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning.

FNs innsats må være helhetlig og basert på samarbeid. Tiltak som mekling, stabiliseringstiltak, fredsbygging, humanitær innsats og utvikling må ses i sammenheng. FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, samt med regionale organisasjoner, er nødvendig for å oppnå best mulige resultater. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Delegasjonen skal være en pådriver for å styrke slike partnerskap, særlig på feltet fred og sikkerhet.

Delegasjonen skal arbeide for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer helhetlig, samordnet og effektivt. Innsatsen til støtte for reform og styrking av FNs fredsoperasjoner skal videreføres, basert på generalsekretærens «Action for peacekeeping» og «Action for peacekeeping plus». Delegasjonen skal også utforske mulighetene for norske bidrag til en bredere reform av FNs fredsarbeid, basert på generalsekretærens initiativ om en ny fredsagenda.
Delegasjonen skal arbeide for å øke norske bidrag til FNs fredsoperasjoner og for at Norge gjeninntrer i Fredsbyggingskommisjonen fra januar 2023. Som medlem i Sikkerhetsrådet er det særlig viktig med tydelig norsk profil, bl.a. gjennom aktivt engasjement og samarbeid på tvers i relevante fora, inkludert i Spesialkomitéen for fredsbevarende operasjoner og vennegruppa for FNs fredsoperasjoner.
Norges brede freds- og forsoningsengasjement har gitt viktige erfaringer og en unik posisjon. Delegasjonen skal bidra til dialog mellom ulike aktører i konflikt. Delegasjonen skal opprettholde et høyt og aktivt engasjement i konflikter og humanitære kriser. Norges brobyggerrolle skal dyrkes og vektlegges.
Norge prioriterer arbeidet knyttet til kvinner, fred og sikkerhet. Delegasjonen skal arbeide for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Delegasjonen skal arbeide for styrking av kvinners rettigheter og deltakelse i alle faser og beslutningsnivå av fredsprosesser, for at kjønnsperspektivet ivaretas i alle aspekter av freds- og sikkerhetsarbeidet, og bidra til at forpliktelser fører til konkret handling.
Delegasjonen skal, i tett samarbeid med de landene som er mest påvirket av klimaendringene, arbeide for at klimarelatert sikkerhetsrisiko integreres som et tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, med spesielt fokus på behovet for forebygging, tilpasning og motstandsdyktighet, og som integrert del av regional og lokal dialog og samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling.
Delegasjonen skal arbeide for å styrke beskyttelsen av sivile i væpnet konflikt, herunder beskyttelse av barn, i alle relevante FN-fora. Delegasjonen skal bidra til at Generalforsamlingen fremmer klare budskap på tvers av land og tema om behovet for beskyttelse av sivile og full etterlevelse av internasjonal humanitærrett i væpnede konflikter, og at de som begår brudd på humanitærretten må holdes til ansvar for dette. Delegasjonen skal arbeide for at hensynet til beskyttelse av sivile ivaretas i FNs fredsoperasjoner.
Delegasjonen skal delta aktivt i FNs arbeid mot internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme. Cybersikkerhet og ansvarlig statlig atferd i det digitale rom skal være et prioritert område. Delegasjonen skal arbeide for målrettede tiltak for å identifisere og hindre organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

5. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden

En internasjonal rettsorden sikrer klare og forutsigbare rammer for etterlevelse av folkeretten, herunder internasjonale menneskerettigheter. FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og multilateralt samarbeid.

Folkeretten og menneskerettighetene, har lenge vært utsatt for manglende etterlevelse i mange land som har beveget seg i anti-demokratisk retning. Sivilt samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere opplever i mange land en innskrenking av grunnleggende rettigheter, inkludert ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Covid-19-pandemien har forsterket denne trenden. Økende geopolitiske spenninger og konflikt trekker i samme retning. Russlands angrep på Ukraina har ført til økt polarisering og gjort arbeidet i multilaterale fora mer krevende. Norge er opptatt av at grunnleggende rettigheter og friheter, rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid.

Delegasjonen skal videreføre arbeidet med å sikre respekt for, og etterlevelse av folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, og fremme en internasjonal rettsorden. Den skal støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på folkeretten, inkludert FN-paktens prinsipper.
Delegasjonen skal videreføre Norges pådriverrolle i FNs arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsipper, og for å integrere rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet.
Delegasjonen skal videreføre norsk innsats for å fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere, inkludert menneskerettighetsforsvarere som arbeider med klima og miljø. Norge skal være en pådriver for at representanter fra det sivile samfunn får mulighet til meningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser.
Delegasjonen skal bidra til å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, tros- og livssyn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet eller annen minoritetsstatus.
Delegasjonen skal legge særlig vekt på ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet samt arbeidstakerrettigheter.
Delegasjonen skal fremme likestilling og kvinners rettigheter, herunder retten til å bestemme over egen kropp. I likestillingsarbeidet skal delegasjonen særlig prioritere seksuell og reproduktiv helse og -rettigheter (SRHR) og kvinners rett til økonomisk og politisk deltakelse. Norge skal støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold. Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling skal ivaretas som tverrgående hensyn i all norsk innsats.
Delegasjonen skal være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
I arbeidet for å styrke den internasjonale rettsorden skal delegasjonen særlig prioritere følgende områder:
Støtte opp om Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten, og stille seg positiv til at det nedsettes en uformell arbeidsgruppe eller en ad hoc komité med sikte på framforhandling av en konvensjon basert på ILCs utkast til artikler.
Fortsette arbeidet mot straffrihet, og i likhet med tidligere år gi uttrykk for at Norge stiller seg positiv til å diskutere en ny konvensjon om ansvarliggjøring av FN-tjenestepersoner og -eksperter.
Fortsette å spille en konstruktiv rolle i arbeidet med å sluttføre en helhetlig terrorkonvensjon.
Følge diskusjonene om universaljurisdiksjon, for å bidra til at debatten ikke avspores eller innvirker negativt på muligheten til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene.
Delegasjonen skal delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å bidra til å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.

6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og styrke internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.

Delegasjonen skal fremme målsettingene i den humanitære strategien, med vekt på beskyttelse, helhetlig innsats og humanitære konsekvenser av klimaendringene.
Delegasjonen skal arbeide for styrket humanitær innsats i lys av betydelig økte humanitære behov som følge av konflikt, klimatrusler og pandemi.
Delegasjonen skal arbeide for styrket beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på beskyttelse av barn, forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse mot miner og andre eksplosiver.
Delegasjonen skal fremme styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
Delegasjonen skal ta til orde for å videreutvikle FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner for å bygge bro mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utvikling.
Delegasjonen skal arbeide for en effektiv og samordnet innsats for flyktninger og fordrevne i tråd med regjeringens særskilte satsing på flyktninger, fordrevne og vertsamfunn (solidaritetspotten), Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningeplattformen og for øvrig med prosesser som omhandler de underliggende årsakene til flukt.
Delegasjonen skal arbeide innenfor rammen av Den globale migrasjonsplattformen for å fremme trygg, ordnet og regulær migrasjon og motvirke irregulær migrasjon.
Delegasjonen skal følge opp arbeidet med å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og bidra til varige løsninger i tråd med «UNSG Action Agenda on internal displacement».
Delegasjonen skal fremme humanitær innovasjon og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriserammede mennesker. Dette inkluderer å fremme økt bruk av digital teknologi der det kan bidra til dette.

7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig fokus på klima og miljø, energi, matsikkerhet, likestilling, redusert ulikhet, helse og hav

2030-agendaen er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål, og handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Bærekraftsmålene ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle de 193 medlemslandene. Norge var pådriver for å få målene vedtatt, og er forpliktet til å jobbe for at verden når målene innen 2030. Bærekraftsmålene ligger også til grunn for Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Agendaen har nå store og alvorlige utfordringer med måloppnåelsen globalt innen de neste åtte år. Klimakrisen, miljøkrisen, helsekrisen og invasjonen av Ukraina har bidratt til å forsterke utfordringene med å oppnå bærekraftsmålene.

I erkjennelsen av at verdenssamfunnet nå må prioritere sine krefter har FNs generalsekretær, på grunnlag av FN75-erklæringen fra 75. generalforsamling, lagt frem en rapport, «Our Common Agenda», som skal sette retningen for FN de nærmeste årene. «Our Common Agenda» skal sikre gjennomføring av bærekraftsmålene, basert på respekt for menneskerettighetene og prinsippet om at ingen skal utelates. Det politiske fokuset i rapporten sammenfaller i stor grad med norske prioriteringer og norsk politikk for å oppnå bærekraftsmålene og bekjempe ulikhet.

Norge er en viktig partner for FN og utviklingslandene i arbeidet med å gjennomføre 2030-agendaen. Norge bidrar med sterk politisk støtte til FNs utviklingsarbeid, finansielle bidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner og til felles FN-fond, gjennom kjernebidrag til utviklingsbankenes fond for de fattigste landene, og gjennom bilateralt samarbeid.

For å nå alle de 17 bærekraftsmålene må vi videreutvikle nasjonale og globale partnerskap og styrke samarbeidet med aktører som kan bidra konstruktivt og innovativt. Næringsliv, sivilt samfunn og akademia er alle nyttige samarbeidspartnere for Norge eller med hverandre, enten det gjelder deres nettverk, kompetanse eller kapital.

Delegasjonen skal arbeide for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre bærekraftsmålene ved hjelp av politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering og målrettede partnerskap.
Delegasjonen skal arbeide for opprettelsen av et internasjonalt anerkjent finansierings- og rapporteringssystem, som gir synlighet og insentiver til tiltak som i dag helt eller delvis ikke kan rapporteres som ODA, men som bidrar til arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Et slikt system skal, gjennom å bidra til felles løsninger på felles utfordringer, bidra til å løse utfordringene pekt på i «Our Common Agenda».

Delegasjonen skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Klima, miljø og ren energi

FNs klimakonferanse i Glasgow i 2021 (COP26) resulterte i et steg fremover i det globale klimasamarbeidet, særlig gjennom forsterkede nasjonale klimamål for 2030 og løfter om mer klimafinansiering og annen støtte til utviklingsland. Likevel gjenstår svært mye for at oppnåelse av Parisavtalens temperaturmål skal være innen rekkevidde. Norge vil derfor arbeide for fortsatt økte ambisjoner og for at mål som allerede er satt, følges opp. I tillegg til jobben som gjøres hjemme, krever dette aktivt klimadiplomati og at Norge bidrar internasjonalt til klimatiltak – utslippsreduksjoner og klimatilpasning – i samarbeid med andre land. COP15 for konvensjonen om biologisk mangfold har vært utsatt flere ganger, men er nå bekreftet og vil finne sted i Montreal i desember 2022. Forhandlingene om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold skal sluttføres på møtet, men det er utfordrende å få til enighet om ambisiøse mål og ressursmobilisering.

Delegasjonen skal arbeide for å sette klimatilpasning, naturmangfold og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
Delegasjonen skal støtte opp under generalsekretærens lederskap på klima- og miljøområdet.
Delegasjonen skal være en pådriver for et ambisiøst internasjonalt rammeverk som sikrer mer bærekraftig forvaltning av naturen etter modell av Parisavtalen for klima.
Delegasjonen skal særlig støtte det internasjonale klima- og miljøarbeidet på områder hvor Norge har fortrinn og som kan bidra til å skape arbeidsplasser, som i utviklingen av fornybar kraft og grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring, i arbeidet for bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.
Delegasjonen skal støtte opp under framskyndet finansiering og utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier.
Delegasjonen skal formidle norske prioriteringer opp mot FNs klimakonferanse i Sharm el-Sheik i november (COP27) i offisielle og bilaterale møter, samt gjennom deltakelse i relevante sidearrangementer.

b) Sult, matsikkerhet og klimasmart landbruk

Global matsikkerhet er svekket de siste årene som følge av klimaendringer, konflikt, økonomisk ulikhet og koronapandemiens sosioøkonomiske konsekvenser. Opptil 828 millioner mennesker sulter. Verdens matvareprogram anslår at økningen av antall mennesker rammet av alvorlig matsikkerhet på tre år vil ha steget fra 135 millioner før pandemien i 2019 til 323 millioner i 2022.

Matvarepriser, energipriser, gjødselpriser og transportpriser har alle stor innvirkning på lokal og global matsikkerhet. FNs generalsekretærs initiativ til å etablere en krisegruppe om mat, energi og finansiering i 2022 støttes av Norge. Rapportene fra denne gruppen tegner et alarmerende bilde av de globale virkningene av krigen i Ukraina. Den kommende levekostnadskrisen vil kunne få urovekkende konsekvenser i hele verden. Sårbare grupper og fattige er særlig utsatt.

Regjeringen vil spisse satsingen på mat og særlig prioritere småskala matproduksjon, lokale verdikjeder og markeder samt klimarobust matproduksjon. En ny strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken lanseres høsten 2022. Forebygging av matkriser og helhetlig innsats blir et eget innsatsområde i matstrategien.

Delegasjonen bes støtte opp under Generalsekretærens arbeid og ledelse på matsikkerhetsområdet, inkludert hans engasjement for å få landbruksprodukter ut av Ukraina til verdensmarkedet.
Delegasjonen skal arbeide for styrket internasjonal innsats for å utrydde sult, oppnå
matsikkerhet, bedre ernæring, sosiale sikkerhetsnett og fremme av bærekraftig matproduksjon.
Delegasjonen skal ha et fokus på fattige land og samfunn som rammes hardest av matkrisen.
Delegasjonen skal særlig støtte opp under initiativ som er rettet mot småskala matprodusenter i utviklingsland og klimarobust matproduksjon.
Delegasjonen bes legge vekt på nødvendigheten av helhetlig innsats innen matsikkerhetsfeltet, hvor forebygging av matkriser og humanitær innsats og langsiktig bistand kobles i krisesituasjoner.

c) Redusert ulikhet

Norge skal arbeide for å bekjempe ulikhet gjennom bærekraftig økonomisk vekst og trygge, grønne og sosialt rettferdige jobber, samt utdanning. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv, velfungerende skattesystemer og rettferdig fordeling.

Norge skal innta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. For å lykkes med bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å øke skatteinntekter i fattige land, kreves en koordinert global innsats for økonomisk åpenhet, bedre skattenormer, etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon og tiltak mot hvitvasking. Norge skal bidra til å oppnå dette, blant annet under drøftelser om temaet finansiering for utvikling under Generalforsamlingen.

Det er anslått at den nasjonale ressursmobiliseringen må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale finansieringen dersom flere av de sentrale bærekraftsmålene skal kunne nås. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til betydelig økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering. Norge prioriterer samarbeid som utnytter digital teknologis potensiale for økt finansiering for utvikling (f.eks. innenfor nasjonale skatte- og innkjøpssystemer og overvåking av grenseoverskridende kapitalflyt).

Delegasjonen skal ha økt fokus på bærekraftsmål 8 om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
Delegasjonen skal bidra til oppfølging av Addis Abeba-agendaen om finansiering for utvikling, med prioritering av viktige temaer som nasjonal ressursmobilisering, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og mobilisering av private investeringer.
Delegasjonen skal bidra til at FN og det multilaterale systemet hever sitt ambisjonsnivå på bekjempelse av ulovlig kapitalflyt, og til at utvikling av internasjonale skatteregler og standarder utvikles i fora som inkluderer flest mulig land, for slik å sikre bred støtte og legitimitet i globale skattespørsmål.
Delegasjonen skal støtte opp om etableringen av internasjonale mekanismer for effektiv og rettferdig håndtering av statlige gjeldskriser. Delegasjonen skal også understreke behovet for ansvarlig låntaking og långivning, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall også vil undergrave oppnåelsen av bærekraftmålene.
Delegasjonen skal vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
Delegasjonen skal fortsette arbeidet med å fremme digitalt samarbeid for å minske det digitale gapet til utviklingsland, som «champion» i Alliansen for digitale fellesgoder.
Delegasjonen skal vektlegge behovet for godt samarbeid mellom FN-systemet og de multilaterale utviklingsbankene.
Delegasjonen skal fremme en kritisk gjennomgang av bruken av fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand.

Delegasjonen skal fortsette arbeidet for at FNs utviklingssystem kan støtte land mer effektivt og samordnet i gjennomføring av 2030-agendaen, gjennom oppfølging av reformvedtak og overgang til kvalitativt bedre finansiering

d) Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

Norge arbeider for å styrke jenters og kvinners rettigheter som et mål i seg selv. Samtidig arbeider Norge for økt forståelse for den samfunnsmessige gevinsten av å styrke kvinners og jenters deltakelse og innflytelse i samfunnet. Norge arbeider for å bekjempe barneekteskap, tvangsarbeid, vold og umyndiggjøring, og for å styrke jenter og kvinners selvbestemmelse. Potensialet som ligger i kvinners og jenters samfunnsmessige, politiske og økonomiske deltakelse, skal utnyttes. Internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, herunder klima, økonomi, helse og fredsbygging. Jenters utdanning er sentralt for å sikre jenters og kvinners rettigheter og deltakelse. Likestilling, inkludert seksualitetsundervisning, må være del av undervisningen for alle barn, slik at også gutter får kunnskap og mulighet til å bidra til likestilling. Samtidig eksisterer det sterke motkrefter, særlig når det gjelder arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter og arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Målrettet arbeid og aktiv alliansebygging er derfor nødvendig. Jenter og kvinner i fattige land har dårligere forutsetninger for å delta i det digitale rom og ta i bruk digitale tjenester. Likestilling er et eget bærekraftsmål, et gjennomgående tema for alle bærekraftsmålene og en norsk prioritet.

Delegasjonen skal arbeide for å hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og aktivt bidra til etterlevelse og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltakelse og rettigheter.
Delegasjonen skal arbeide for at kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter integreres som tverrgående tema i gjennomføringen av Agenda 2030. Delegasjonen skal særlig prioritere arbeidet for å verne om og fremme kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Norge skal forsterke innsatsen og arbeide for nye allianser for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Delegasjonen skal arbeide for at kvinner og jenter får bedre tilgang til utdanning og helsetjenester, og styrket beskyttelse mot vold og skadelige skikker, inkludert i områder rammet av krise og konflikt.
Delegasjonen skal bidra til oppfølging av toppmøtet på utdanning, «Transforming Education Summit», spesielt på området utdanning i krise og konfliktsituasjoner.
Delegasjonen skal prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv og næringsliv og kvinners deltakelse på alle beslutningsnivåer og -mekanismer i politikk og styresett.

e) God helse – som et gode i seg selv og en forutsetning for bærekraftig utvikling

Covid-19-pandemien har, i tillegg til helsemessige konsekvenser, også fått vidtrekkende sosiale, økonomiske, sikkerhets- og utviklingsmessige konsekvenser. Dette tydeliggjør at helsesektoren ikke kan sees isolert fra andre sektorer. FNs normative rolle på helsefeltet er sentral og FNs fond, programmer og særorganisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til helsesektoren. God ernæring og matsikkerhet er også sentralt for å sikre god helse.

Delegasjonen skal fortsette innsatsen på global helse og bidra til kraftigere internasjonalt helsesamarbeid og global helseberedskap, slik at verden kan forebygge, tidlig oppdage og raskt respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutvikling, for eksempel i bekjempelse av covid-19 pandemien og i oppfølging av «Our Common Agenda».
Delegasjonen skal være en aktiv pådriver for et rettferdig globalt samarbeid om pandemihåndtering og helseberedskap, herunder for likeverdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi og arbeide for å fremme bærekraftig finansiering av helseberedskap.
Delegasjonen skal arbeide for universell tilgang til helsetjenester og styrking av helsesystemer, inkludert forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer.
Mødre- og barnehelse, seksuell og reproduktiv helse og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt, skal vektlegges.
Delegasjonen skal arbeide på tvers av regionale grupper for å bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder.

f) Rene og sunne hav – som er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Rene, sunne og produktive hav og bærekraftig forvaltning av havets ressurser er av stor betydning for Norge. FNs havrettskonvensjon er rammeverket for samarbeid internasjonalt om vern og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser. Havet er utsatt for press fra klimaendringer, overutnyttelse av ressurser, tap av biologisk mangfold og forurensing, inkludert fra marin forsøpling og særlig plastforsøpling. Ulovlig, urapportert og uregulert fangst, samt visse former for fiskerisubsidier, fører til overfiske. Forhandlingene om en ny avtale under havrettskonvensjonen om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon prioriteres høyt fra norsk side. Det samme gjelder arbeidet for et globalt rammeverk for å bekjempe plastforurensning, herunder marin forsøpling. Norge deltar også aktivt i de pågående regelverksforhandlingene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), som er opprettet under havrettskonvensjonen for å forvalte mineralforekomstene på havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon Bærekraftige hav er vesentlig for gjennomføring av en rekke av bærekraftsmålene, ikke bare SDG 14 om livet i havet. Bærekraftig bruk av havet kan bidra til å løse klimautfordringene. Fra norsk side er det viktig å løfte frem betydningen av en bærekraftig havøkonomi for å fremme utvikling. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, ledet av Norges statsminister Jonas Gahr Støre, vil stå sentralt i dette. Panelet vil være en viktig plattform for Norge for utviklingen av global havpolitikk i årene fremover. I 2022 har panelet bidratt til å legge premisser for viktige internasjonale havmøter i Frankrike og Palau, samt på FNs havkonferanse i Portugal.

FNs havforskningstiår (2021-2030) er en viktig satsning der Norge er en av de største bidragsyterne. Statsminister Jonas Gahr Støre er høy beskytter for tiårsalliansen.

Delegasjonen skal prioritere å gjøre arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi kjent og relevant for FNs medlemsland. Delegasjonen skal også arbeide for at anbefalinger fra Høynivåpanelet integreres på en god måte i FNs agenda og i arbeidet til FNs organisasjoner, programmer og fond.
Delegasjonen skal bidra til økt internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, arbeidsplasser, energiproduksjon og matsikkerhet, for bærekraftig bruk av havets ressurser og for rene og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å bidra til, og høste godene av, disse næringsveiene.
Delegasjonen skal fremme kunnskapsbasert havforvaltning og støtte til FNs havforskningstiår.
Delegasjonen skal fortsette sitt engasjement for en global avtale mot plastforurensning, herunder marin forsøpling.
Delegasjonen skal bidra til å styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnyttelse og havforvaltning, og støtte opp om FNs havrettskonvensjon som rammeverk for all aktivitet til havs.

Delegasjonen skal bidra til å styrke koblingen mellom FNs havsatsing og oppfølging av FNs klimakonvensjon og Konvensjon om biologisk mangfold.