Samiske språk i offentlig forvaltning

Det følger av sameloven at de samiske språkene og norsk er likeverdige språk, og at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er likestilte med norsk i forvaltningsområdet for samiske språk slik det følger av bestemmelsene i kapittel 3. Flere bestemmelser gjelder særlig for kommunene i forvaltningsområdet, mens andre gjelder også fylkeskommuner og statlige myndigheter.

Grunnloven § 108 etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.  Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1992. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken av språkene i offentlig sammenheng.

Samelovens språkregler er minimumsregler. Alle offentlige virksomheter er oppfordret til å ta hensyn til brukere av samiske språk også ut over lovens regler.

Kommuner og fylkeskommuner spiller en sentral rolle i arbeidet med å bruke og styrke samiske språk. De kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkningen. Oppbygging av kompetanse i samisk språk og samisk kultur er viktig for at kommunene skal kunne tilby gode tjenester til den samiske befolkningen. Du kan lese nærmere om hvilke rettigheter som gjelder i de tre kommunekategoriene og i fylkeskommunene i forvaltningsområdet under temaet Forvaltningsområdet for samiske språk.

Fylkeskommunene har en rolle som pådrivere i arbeidet med samisk språk i fylket. De bør sørge for kompetanse i samisk språk og kultur både i administrasjonen og i tjenestene de har ansvar for. Videregående skoler er fylkeskommunens ansvar, og det er viktig at de elevene som har krav på det får tilbud om samiskundervisning.

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har forvaltningsansvaret for sameloven, og spørsmål om loven kan rettes til departementet.