Angrepet på Ukraina – spørsmål og svar

Hva er UDs reiseråd for Ukraina og andre land?
Utenriksdepartementets reiseinformasjon og reiseråd finnes på UDs nettsider med reiseinformasjon.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hvor mange norske borgere er i Ukraina nå?
Utenrikstjenesten har ikke oversikt over hvor mange norske borgere som oppholder seg i Ukraina. Det er frivillig å registrere seg i reiseregistrering.no og appen Reiseklar og mange registrerer seg ikke når de reiser til utlandet.

Krigen i Ukraina gjør situasjonen i landet farlig og uforutsigbar. Vi oppfordrer norske borgere som er i Ukraina om å følge utviklingen tett og gjøre grundige vurderinger av egen sikkerhet.

Vi oppfordrer alle som har kommet seg ut av landet til å oppdatere sin registrering for at UD kan ha en så god oversikt som mulig.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hva er status for den norske ambassaden i Kyiv?
Den norske ambassaden i Kyiv ble gjenåpnet 8. mai 2022 etter å ha vært midlertidig flyttet til Warszawa. Den kan kontaktes på emb.kyiv@mfa.no. Oppmøte på ambassaden kan bare skje etter forhåndsavtale. Norske myndigheter har fremdeles svært begrensede muligheter for å bistå norske borgere i Ukraina. Reiserådet for Ukraina er ikke endret.

Norske borgere i Ukraina som ønsker kontakt med utenrikstjenesten kan også kontakte UDs operative senter på 23 95 00 00 eller på e-post 247@mfa.no.

Det vil inntil videre ikke være mulig å søke om eller få utstedt norsk pass i Ukraina. Norske utenriksstasjoner i Ukrainas naboland kan kontaktes for søknad om pass.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg har kommet meg ut av Ukraina og trenger hjelp fra utenrikstjenesten, hvem kan jeg kontakte?
Norske borgere som har eller er i ferd med å krysse grensen fra Ukraina til naboland kan kontakte nærmeste norske ambassade ved behov for konsulær bistand. 

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg skal reise til Russland. Bør jeg avlyse turen min?
Utenriksdepartementet har siden 27. februar 2022 frarådet alle reiser til Russland. Som følge av krigen i Ukraina har mange land, inkludert Norge stengt luftrommet for russiske fly. Russland har stengt sitt luftrom for fly fra over 30 land. Dette kan gjøre det vanskelig å reise ut av Russland.

Vi anbefaler at norske reisende skaffer seg oversikt over alternative utreisemuligheter. Kontakt forsikringsselskapet ditt for å sjekke om reiseforsikringen din fortsatt er gyldig. Vi anbefaler også at du registrerer deg på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar slik at norske myndigheter kan nå deg med viktige meldinger.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hvordan kan jeg reise ut av Russland?
Det går fortsatt fly fra Russland til enkelte land utenfor Europa. Det er også mulig å reise ut av Russland med bil, buss eller tog til et av nabolandene. Eksempelvis kan man reise til Norge gjennom Storskog grensestasjon i Finnmark og videre fra Kirkenes til andre destinasjoner. Det er også mulig å krysse grensen fra Russland til Finland eller et av de baltiske landene. Ta kontakt med ditt reiseselskap eller forsikringsselskap for å få informasjon om aktuelle utreisemuligheter. Sørg for at du har oppdatert informasjon og gjør dine egne sikkerhetsvurderinger. Vær oppmerksom på at personer med dobbelt statsborgerskap kan få utfordringer ved utreise dersom de reiser på russisk pass.

Ta kontakt med ambassaden i Moskva eller generalkonsulatet i St. Petersburg  ved behov. Du finner kontaktinformasjon på ambassadens hjemmeside.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg er norsk statsborger og oppholder meg for tiden i Russland. Er det trygt å bli værende her?
Vi minner om at Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Vær forberedt på at mangel på kontanter og varer kan forekomme fremover. Ikke ta for gitt at dine betalingskort vil fungere; dette kan variere mellom brukersteder og kort. Ta kontakt med ambassaden i Moskva eller generalkonsulatet i St. Petersburg om du har behov for råd eller veiledning. Du finner kontaktinformasjon på ambassadens hjemmeside.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg er norsk statsborger og oppholder meg i Hviterussland. Er det trygt å bli værende her?
Vi minner om at Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Hviterussland. Dersom du oppholder deg i Hviterussland bør du være oppmerksom på at det er økt risiko for uforutsette hendelser. Enhver bør gjøre egne sikkerhetsvurderinger og holde seg oppdatert på utviklingen. Personer som ønsker å forlate landet kan reise ut med bil over grensen til Litauen. Ta kontakt med ambassaden i Vilnius dersom du befinner deg i Hviterussland og har behov for råd eller veiledning.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

For detaljert informasjon om norsk bistand til Ukraina og nabolandene, se egen nettside.

Hvordan kan jeg bidra?
Flere norske humanitære organisasjoner, som har lang erfaring i å bidra inn i uoversiktlige og alvorlige humanitære situasjoner, er på plass i området.

Her er kontaktinformasjon og nettsider med informasjon om de største norske humanitære organisasjonenes arbeid med Ukraina-krisen:

Flyktninghjelpen/NRC: Sentralbord (08-15) (47) 23 10 98 00 nrc@nrc.no
Nettsted for givere: Ukraina: Slik kan du hjelpe

Caritas Norge: caritas@caritas.no og tlf. 23 33 43 60.
Nettsted for givere: Caritas i Ukraina

Røde Kors: https://www.rodekors.no/om/kontakt/
Nettsted for givere: www.rodekors.no 

Redd Barna: giverservice@reddbarna.no , (+47) 22 99 09 00.
Nettsted for givere: Barna i Ukraina trenger deg nå - Gi hjelp - Redd Barna

Kirkens Nødhjelp/NCA: giver@kirkensnodhjelp.no , 22 09 27 00
Nettsted for givere: kirkensnodhjelp.no

Leger uten grenser: Nettsted for givere

Hva gjør Norge nå for å hjelpe ukrainere som kommer til Norge?

Regjeringen innførte 11. mars 2022 en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Tillatelsene ble gitt for ett år, og ga rett til å arbeide og til å få nærmeste familie til Norge. 24. januar 2023 ble ordningen forlenget.

Hva kan jeg, som privatperson, gjøre for å hjelpe?

• Ønsker å hjelpe flyktninger - UDI
• Ønsker du å hjelpe? – Politiet.no 
  

Hvorfor strammer Norge inn reglene for ukrainere?

Norge har tatt imot flere ukrainere enn øvrige nordiske land. Etter flere tidligere innstramninger gikk andelen ukrainere som kommer til Norge ned gjennom vinteren 2024, men har nå begynt å stige igjen. Det setter både mottakssystemet, bosettingen og kapasiteten i mange kommuner under press.

• Se UDI sin statistikk over registrerte søknader om beskyttelse fra ukrainske borgere de siste syv dagene (UDI.no)

Hvor skal ukrainere reise når de kommer til Norge?

Personer som har behov for innkvartering i asylmottak, må henvende seg til politiet og UDI ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune. Alle asylsøkere som henvender seg til Nasjonalt ankomstsenter i Råde, får tilbud om mottaksplassering der. Det vil ikke lenger tilbys innkvartering eller transport til de som har reist til andre deler av landet.

Eventuelle unntak fra dette vil kun være for enslige mindreårige eller personer i en spesielt sårbar situasjon.

Kan ukrainere som reiser til Ukraina miste oppholdstillatelsen i Norge (tilbakekallelse av midlertidig, kollektiv beskyttelse)?

Dersom en reise er i strid med forutsetningen for oppholdstillatelsen, kan UDI opprette en sak om tilbakekalling av oppholdstillatelsen. Det er allerede praksis for andre nasjonaliteter der det er innvilget asylstatus.

Hva betyr et kutt i ordningen med etterbetaling av barnetrygd?

Regjeringen vil kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd for flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse (ukrainere og andre). Denne gruppen vil motta barnetrygd på lik linje med alle andre når oppholdet forlenges utover ett år, men det vil ikke lenger være mulig å søke om å få etterbetalt barnetrygd for de første 12 månedene.

Kan hoteller brukes som innkvartering?

Det tilbys ikke lengre innkvartering eller transport for personer som velger å møte opp andre steder enn Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Ankomstsenteret er inngangsporten til mottakssystemet. Det vil kunne gjøres enkelte unntak ved behov, slik som for eksempel for enslige mindreårige eller andre særlig sårbare grupper.

Asylsøkere får som hovedregel tilbud om innkvartering i ordinære asylmottak. Bruk av hoteller og lignende innkvarteringssteder, strammes inn. Det blir lavere standard på innkvartering. Asylsøkere må også regne med å bo lenger i mottak.

Se UDIs og politiets informasjon:

Slik søker ukrainske borgere kollektiv beskyttelse i Norge (politiet.no
Applying for collective protection as a Ukrainian national (politiet.no)

Informasjon til flyktninger fra Ukraina (udi.no)

English: Information for refugees from Ukraine (udi.no)

Українська: Інформація для біженців з України (udi.no)

Русский: Информация для беженцев из Украины (udi.no)

Hva gjøres for å integrere og bosette ukrainske flyktninger?
Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, hvor mange flyktninger som vil komme til Norge eller hvor lenge de vil bli. Vi planlegger for at de blir en stund.

Første prioritet er å få ukrainske flyktninger bosatt så raskt som mulig, etter at de får oppholdstillatelse i Norge.

Med midlertidig kollektiv beskyttelse vil det være enklere og gå raskere med behandlingen av de individuelle asylsøknadene. Det vil igjen føre til at flyktninger raskere får tilbud om bosetting med offentlig hjelp.

Flyktninger fra Ukraina blir innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og kan ta arbeid fra tidspunktet de gis oppholdstillatelse. Det er derfor ikke noe prinsipielt i veien for at de kan gå rett ut i jobb.

Onsdag 6. april la UDI frem ulike scenarier som baserer seg på anslag fra Beregningsutvalget for utlendingsforvaltning (BGU). Det seneste anslaget er at det kan komme 60.000 flyktninger fra Ukraina til Norge i 2022.

Dette er et anslag, der tallet er usikkert. Regjeringen legger også beredskapsplaner for at antall flyktninger kan bli høyere. Det er viktig å understreke at situasjonen endrer seg raskt, avhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg.

IMDi har skrevet til kommunene med anmodning om å bosette til sammen 35.000, i tråd med tidligere anslag fra UDI. Foreløpig har kommunene vedtatt å bosette 30.650 personer. Flere kommuner har fått utsatt frist. 

IMDi har forenklet anmodningsprosessen og ser bort fra anmodningskriterier.

Bosetting

Regjeringen har lagt frem tiltak for 10,7 milliarder kroner til håndtering av flyktningsituasjonen.

Kommuner som bosetter flyktninger vil motta særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskuddet som utbetales til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet utbetales så lenge flyktninger bor i Norge, i inntil fem år.

Integreringstilskuddet går blant annet til utgifter knyttet til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad, sysselsettingsvedtak, bolig, barne- og ungdomsvern, kommunale helsetjenester, tolketjenester, ekstratiltak i grunnskolen og barnehage.

Dersom flyktningene uteblir kompenseres kommunene med 50.000 kroner per vedtaksplass som blir anmodet om og stilt til rådighet, men ikke benyttet.

Når flyktninger fra Ukraina har fått bosted i en kommune, har kommunen ansvaret for videre oppfølging. Derfor er det viktig med kapasitet og kompetanse i kommunene på tolketjenester, helsetjenester, opplæring og kvalifisering.

Introduksjonsprogram

Norge er bedre rustet til å ta imot flyktninger i dag enn vi var i 2015. Den nye integreringsloven fra 2021 er mer fleksibel enn tidligere regelverk, slik at man kan komme seg raskere i jobb og utdanning.

Mange av flyktningene fra Ukraina vil mest sannsynlig vil få tilbud om et hurtigspor i introduksjonsprogrammet og raskt starte opp i jobb i Norge. Hurtigsporet er videreutviklet siden den store ankomster av asylsøkere og flyktninger i 2015 og er nå nedfelt som en standardisert del av introduksjonsprogrammet. Formålet med hurtigsporet er rask overgang til arbeid for de som står nær arbeidsmarkedet.

For de som har utdanning tilsvarende minimum videregående skole fra hjemlandet og ønsker arbeid raskt, kan tiden i introduksjonsprogrammet være kort, i inntil seks måneder. Foreløpig er det for tidlig å si noe om kompetansen flyktningene fra Ukraina har med seg.

Det er viktig at barn og unge får gå i barnehage og skole, og at unge og voksne kan gjenoppta eventuelle studier eller ta i bruk sin kompetanse i arbeidsmarkedet.

Tirsdag 5. april sendte regjeringen ut forslag til regelverksendringer på høring. I høringsnotatet foreslår regjeringen midlertidige endringer på en rekke felt. Tilpasningene skal bidra til å gjøre det praktisk mulig for kommunene å ta imot mange personer på kort tid og samtidig gi dem et godt tilbud.  

• Informasjon til bosettingskommuner/organisasjoner og privatpersoner: Flyktninger fra Ukraina | IMDi
  
  
• Informasjon til kommuner som ikke har bosatt de siste årene: Informasjon til kommuner som ikke har bosatt de siste årene | IMDi
  
  
• Informasjon om bestilling og bruk av tolk: Om tolking | IMDi
  
  
• Oversatt informasjon til flyktningene om det norske samfunnet, veileder til intergreringsplanene og veileder til norskplan: Informasjon på eget språk | IMDi

(Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Enklere byggesaksprosesser for å sikre godt og forsvarlig mottak av flyktninger
Kommunal- og distriktsdepartementet har  samlet relevante regelverk, tolkningsuttalelser og spørsmål og svar, som kan være til hjelp for kommuner og andre berørte myndigheter og privatpersoner for å sikre at vi har tilstrekkelig mottakskapasitet og boliger. 

Se regjeringen.no

(Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet)

Hva gjør Norge for å evakuere ukrainske pasienter?
Norge har siden august 2022 tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Evakueringen skjer gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Norge tar imot pasienter som kommer via ordningen etter en helsefaglig vurdering av om vi kan tilby egnet helsehjelp, og hvor det er ledig kapasitet.

• Norge vil fortsette å ta imot pasienter fra Ukraina

(Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet)

Gir Norge militært utstyr til Ukraina?

Ja. Norge har gitt omfattende donasjoner fra egne lager, som stridsvogner, luftvern, artilleriammunisjon, kjøretøy, mineryddingsutstyr og annet militært materiell. I tillegg har vi donert materiell som er kjøpt direkte fra industrien, og vi bidrar inn i internasjonale fond og mekanismer som står for donasjoner til Ukraina. Norsk personell gir også opplæring til ukrainske soldater, både i Norge og i utlandet. Sammen med Storbritannia leder Norge den multinasjonale maritime kapabilitetskoalisjonen som er etablert for å støtte utviklingen av Ukrainas  kyst- og sjøforsvar.

Se oppdatert informasjon på nettsiden med informasjon om norsk støtte til Ukraina og nabolandene.

Gjennom Nansen-programmet har Norge forpliktet seg til å bidra med militær og sivil støtte til Ukraina på 75 milliarder kroner fordelt over fem år: Norsk Ukraina-støtte har stor betydning - regjeringen.no

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet)

Sender Norge soldater til Øst-Europa?
Ja, norske styrker blir etter planen værende i Litauen ut 2024. Det norske bidraget består av et kompani på inntil 150 personer. Norge har siden 2017 vært del av Natos forsterkingsstyrke Litauen, kalt Enhanced Forward Presence (eFP). Les mer her: Noreg vidarefører dei norske styrkane i Litauen - regjeringen.no

(Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet)

Styrkes Forsvaret i Norge i denne situasjonen?

I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må Norge investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet. Gjennom den nye langtidsplanen for forsvarssektoren vil Norges forsvarsevne bli betydelig styrket de neste 12 årene. Les mer her: Historisk enighet om langtidsplanen for Forsvaret - regjeringen.no og i Prop. 87 S (2023–2024) - regjeringen.no

(Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet)

Er trusselbildet i Norge endret som følge av det russiske militære angrepet på Ukraina? 
PST vurderer trusselbildet fortløpende og følger situasjonen tett. Det er verdt å merke seg at de nasjonale trusselvurderingene peker på Russland som en kjent trusselaktør i Norge, slik at den generelle trusselen om blant annet cyberangrep står ved lag. Det oppfordres samtidig til økt årvåkenhet.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva gjør norske myndigheter for å styrke beredskapen i sivil sektor?
Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til grunnleggende og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.  

På bakgrunn av dette foreslo regjeringen i Prop. 78 S (2021–2022) 500 millioner kroner i økte bevilgninger til tiltak for å styrke den sivile beredskapen i Norge.  

I hovedsak gjaldt dette styrking av: 

• Digital sikkerhet gjennom bl.a. bedre håndtering av hendelser og til videre utvikling av Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
• Økt operativ evne i Sivilforsvaret
• Etablering av mobilbasert befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien
• Styrking av Sivil klareringsmyndighet sin behandlingskapasitet
• Sivil etterretning og økt evne i politiet og PST til å avdekke sammensatte trusler og fremmede staters aktivitet i Norge, spesielt i Nord-Norge.
• De frivillige organisasjonene i redningstjenesten får økt tilskudd til å dekke økte årlige abonnementskostander for nye Nødnett-terminaler

I 2023 ble det foreslått og vedtatt å videreføre de fleste av disse tiltakene, som utgjør 417 millioner kroner i samlet bevilgning under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. 

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Egenberedskap: Hvor finner jeg listen over hva jeg bør ha hjemme?
Det er i dag ingenting som tyder på at vi i Norge står i fare for å miste tilgangen på viktige varer og tjenester som følge av angrepet på Ukraina. Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler DSB alle husstander å være rustet til å klare seg selv i eget hjem i minst tre døgn. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål - og det er ingen grunn til å hamstre matvarer og husholdningsartikler. På sikkerhverdag.no, DSBs nettside for privatpersoner, kan du lese mer om egenberedskap og hva du bør ha hjemme.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hvor finner jeg informasjon om tilfluktsrom?
Mange er urolige på grunn av situasjonen i Ukraina og søker informasjon om tilfluktsrom i Norge. Verken DSB eller Sivilforsvaret har sendt ut melding om å klargjøre tilfluktsrom. 

• Les mer om tilfluktsrom på sikkerhverdag.no

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Se også: Angrepet på Ukraina | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no).

Hvor kan jeg finne informasjon om situasjonen ved kjernekraftverkene i Ukraina, norsk atomberedskap, informasjon om jodtabletter o.l.?

• Ukraina – atomsikkerhet og beredskap (dsa.no)
• Jodtabletter ved atomulykker (dsa.no)

(Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet) 

Sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina

Hvordan påvirker krigen Statens pensjonsfond utlands investeringer i Russland?

Etter at Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022, besluttet Finansdepartementet 28. februar å fryse alle investeringer i Russland og at fondet skal trekkes ut av det russiske markedet.

Norges Bank kan per desember 2022 fortsatt ikke handle russiske finansielle instrumenter, og nedsalg kan dermed foreløpig ikke gjennomføres. Det er heller ikke mulig for Norges Bank å avgi stemme ved generalforsamlinger i russiske selskaper.

Finansdepartementet har omtalt Statens pensjonsfond utlands investeringer i Russland i Fondsmeldingen 2022 og i Nasjonalbudsjettet 2023.

(Ansvarlig departement: Finansdepartementet)

Hva innebærer flyforbudet?
Restriksjonene innebærer at de flyene som er omfattet av forbudet, ikke kan fly til eller fra flyplasser i Norge, og de kan heller ikke fly over Norge. Forbudet gjelder både for Fastlands-Norge, og i tillegg for Svalbard og Jan Mayen. Flyene kan fortsatt fly i internasjonalt luftrom. Vi ser i praksis at en rekke russiske flyginger nå går i internasjonalt luftrom i havområdene mellom Fastlands-Norge og Svalbard.

Alle som skal fly i europeisk luftrom må innlevere en flight plan. Dersom et russisk fly planlegger å fly inn i et område der det er restriksjoner, så vil flygeplanen bli avvist. Det er etablert en sentralisert tjeneste under EuroControl Network Manager som på vegne av Norge og EØS-statene mottar og behandler alle reiseplaner. Vi ser at de russiske flygingene nå skjer i internasjonalt luftrom og at man forholder seg til restriksjonene.

Hvordan defineres norsk luftrom?
Det norske luftrommet defineres her som luftrommet over det norske fastlandet, Svalbard og Jan Mayen, og i tillegg norsk sjøterritorium (havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil).

Mellom de restriksjonsområdene som er etablert, er det internasjonalt luftrom der alle fly har anledning til å fly, også russiske.

Finnes det unntak fra flyforbudet? I så fall: Hvilke unntak er det snakk om?
Det er unntak fra flyforbudet. Russiske fly kan i en nødsituasjon nødlande på norske flyplasser eller fly gjennom norsk luftrom for eksempel i forbindelse med redningsaksjoner i Barentshavet.

Det er også åpnet for at det kan gjøres unntak fra flyforbudet i visse tilfeller, typisk der det er fare for liv og helse. Det kan oppstå tilfeller der det er nødvendig å fly gjennom norsk og europeiske luftrom, for eksempel for ambulanseflyginger og andre humanitære flyginger.

Det er gitt unntak for de russiske helikopterflygingene lokalt på Svalbard, og unntaket gjelder for hele 2023. Luftfartstilsynet har gitt unntak for de russiske helikopterflygingene lokalt på Svalbard. Dette er flyginger som gjennomføres i forbindelse med gruvevirksomheten til Trust Arktikugol. Unntaket er gitt  ut fra hensyn til de generelle forholdene lokalt på Svalbard og konkrete hensyn til liv og helse. Det er for eksempel ingen veiforbindelse mellom Longyearbyen, Barentsburg og Pyramiden. Unntaket ble utstedt samtidig med innføring av flyforbudet for Svalbard. 

Det er i forbindelse med virksomheten til Trust Artikugol jevnlig behov for flyginger mellom Svalbard og Russland, for eksempel i forbindelse med planlagt mannskapsbytte for gruvene. Det må for disse flygingene søkes om tillatelse fra Utenriksdepartementet. Disse søknadene om transport av ansatte og deres familier til og fra Svalbard vil bli behandlet fortløpende.

Kan russiske fly nødlande i Norge, og kan norske fly nødlande i Russland?
Russiske fly kan fortsatt nødlande på norske flyplasser. Vi legger til grunn at norske fly på tilsvarende måte kan nødlande i Russland dersom det blir nødvendig.

På nettsider som flightradar24 og liknende tjenester har det etter innføringen av flyforbudet vært registrert russiske fly i norsk luftrom. Etterleves ikke flyforbudet?
Det finnes flere tjenester for å følge fly mens de er i lufta. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er noen garantier for at grunnlagsdata og posisjonsdata i disse tjenestene er nøyaktige. Det kan være flere feilkilder som medfører at den flygeprofilen som vises ikke stemmer den faktiske flygingen. Det er for eksempel områder der det er manglende dekning og ruten stipuleres. Det vil ofte ikke være mulig ut fra nettsider som Flightradar24 å konstatere om flyforbudet er brutt.

Flyr norske fly nå over belarusisk, russisk og ukrainsk luftrom?
Ukrainske myndigheter har stengt luftrommet over Ukraina, og det er derfor ingen sivile flyginger over Ukraina. Norske fly flyr ikke over belarusisk luftrom; det gjør ingen fly fra EØS-statene.

Russland har informert om at det er innført et flyforbud for de europeiske statene som har innført et flyforbud for russiske flyginger. Etter det vi er kjent med, er det åpnet for at russiske myndigheter kan gi tillatelse til enkelte flyginger. Vi er ikke kjent med at norske flyselskaper nå flyr over noen del av russisk luftrom.

Hvordan påvirker flyforbudet norsk luftfart, både for person- og godstransport med fly?
Enkelte flyginger, både i Europa og de som skal til Asia, blir lengre og vil derfor ta lengre tid. I noen områder vil økt antall fly gjøre at det kan bli forsinkelser for flytrafikken.

Gjelder flyforbudet også for droner?
Flyforbudet gjelder også for droner (ubemannede luftfartøy).

Hvilke fly gjelder flyforbudet for?
Flyforbudet gjelder for alle fly operert av russiske flyselskaper, inkludert der det foreligger rutesamarbeid (code-sharing) med andre flyselskaper. Rutesamarbeid er en avtale mellom to eller flere flyselskaper om samarbeid, der alle de involverte flyselskapene selger billetter til flygingen, og der ett av flyselskapene faktisk gjennomfører flygingen.

Flyforbudet for russiske flyselskaper gjelder uavhengig av om et fly er registrert med russisk eller utenlandsk registreringsmerke.

Flyforbudet vil i tillegg gjelde for ethvert fly eid, innleid (chartret) eller på annen måte kontrollert av russiske statsborgere eller selskaper.

Er det lovlig å nekte en russisk statsborger å f.eks. leie et lite privatfly i Norge?
En russisk statsborger vil som hovedregel ikke ha lov til å chartre eller leie fly i Norge – verken små eller store. Dersom vedkommende russiske statsborger skulle ha behov for å leie fly i Norge, må det sendes søknad til Utenriksdpartementet. Dispensasjon vil da bli kunne bli vurdert i henhold til bestemmelsene i regelverket.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om stengningen av norsk luftrom for russiske flyvninger?
Se informasjon på Luftfartstilsynets hjemmesider.

(Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet)

Er det mulig for Norge å øke gasseksporten til Europa?

Norge er den største gassprodusenten og eneste nettoeksportøren av gass i Europa. Norge er også den største enkeltleverandøren av gass til Europa og dekker om lag 25-30 pst av den samlede gassetterspørselen i EU og Storbritannia.

Nær all gass som produseres i Norge, selges til Europa. I 2022 økte selskapene som produserer gass på norsk sokkel produksjonen med nær 10 pst. til et historisk høyt nivå og produksjonen forventes å ligge på et høyt nivå de neste 4-5 årene.

Gassproduksjonen på norsk sokkel er verken begrenset av etterspørselen eller transportinfrastrukturen, men av hvor mye feltene kan levere. EU-landene er helt avhengige av å importere gass og gjør det fra mange land både i rør og i økende grad også transportert på skip som flytende naturgass (LNG).

(Ansvarlig departement: Energidepartementet)

Se også: Svar på spørsmål om petroleumsvirksomhet i nord.

Vil situasjonen i Ukraina påvirke prisene på matvarer i Norge?
Ukraina er en stor leverandør av jordbruksvarer på verdensmarkedet, men med lav eksport til Norge. Globale prisøkninger på matvarer kan likevel gi utslag i prisene også i Norge.

Høye gasspriser gjør også at prisen på kunstgjødsel stiger. Landbruks- og matdepartementet har derfor tett kontakt med norske organisasjoner og aktører tilknyttet jordbruk og gjødsel.

Se også: Landbruks- og matministeren iverksetter tiltak for å sikre norsk matkornproduksjon 

(Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet)

Hvordan vil nordmenn merke krigen i Ukraina i butikkhyllene fremover?
Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente inn mat til Norge.

Norge importerer ikke korn fra Ukraina og bare begrensede mengder fra Russland. Konsekvensene også her vil først og fremst være knyttet til pris, siden mindre import fra både Russland og Ukraina internasjonalt vil føre til prisøkninger på verdensmarkedet.

Under koronapandemien var det i kortere perioder tendenser til at det ble tomt for enkelte varer i enkelte butikker. Det skyldtes ikke at varen manglet i Norge, men at folk kjøpte mer mat enn vanlig og at det kunne ta litt tid å få fylt butikkhyllene igjen.

(Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet)

Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke tilgangen på råvarer?
Ukraina er en stor leverandør av jordbruksvarer på verdensmarkedet, men har lav eksport til Norge. Globale prisøkninger på matvarer kan likevel gi utslag i prisene også i Norge.

Høye gasspriser gjør også at prisen på kunstgjødsel stiger. Landbruks- og matdepartementet har derfor tett kontakt med norske organisasjoner og aktører tilknyttet jordbruk og gjødsel.

Se også: Landbruks- og matministeren iverksetter tiltak for å sikre norsk matkornproduksjon

(Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet)

Hvordan vil nordmenn merke krigen i Ukraina i butikkhyllene fremover?
Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente inn mat til Norge.

Norge importerer ikke korn fra Ukraina og bare begrensede mengder fra Russland. Konsekvensene også her vil først og fremst være knyttet til pris, siden mindre import fra både Russland og Ukraina internasjonalt vil føre til prisøkninger på verdensmarkedet.

(Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet)

Hva skjer med forskning- og utdanningssamarbeid med Russland?
Forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland er suspendert. Dette inkluderer Kunnskapsdepartementets dialog med russiske myndigheter, Forskningsrådets fellesutlysning med Russland, den norsk-russiske utdanningsavtalen og den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland.

Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner også legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før. Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).

Se også: Forskningssamarbeid med russiske myndigheter fryses (forskningsradet.no)

Hva er situasjonen for norske studenter i Ukraina?
Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med at det er norske studenter i Ukraina nå.

Alle norske borgere i Ukraina, også eventuelle studenter, oppfordres til å gjøre seg kjent med UDs reiseråd og registrere seg på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar.

Hvordan skal man snakke med barn og unge om krigen i Ukraina?
Ung.no og Utdanningsdirektoratet har råd om dette.

Se også: Pressekonferanse for barn om krigen i Ukraina 3. mars.

Se også: Pressekonferanse for barn om Ukraina 20. april 

Hvor kan jeg finne informasjon til russiske borgere om hjemreise etter oppholdstillatelsen eller visumet utløper,  behandling av søknader fra russiske borgere o.l.?
Se informasjon på UDIs nettside.

Hvor kan jeg finne informasjon til ukrainske borgere om innreise, visum, opphold, asyl o.l.?
Se informasjon på UDIs nettside.

Se også: Midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere.

Se også: Krigen i Ukraina – Politiet.no.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva skjer med ukrainere som ikke har opphold i Norge?
Se informasjon på UNEs nettside.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

28. februar 2022: Første gang publisert

28. februar 2022: Oppdatert med link til UNE.

28. februar 2022: Oppdatert informasjonen om våpen til Ukraina.

1. mars 2022: Oppdatert informasjon om atomberedskap, Statens pensjonsfond utland, sanksjonene mot Russland og det sivile trusselbildet.

2. mars 2022: Oppdatert informasjon for russiske borgere hos UDI og om hvordan man skal snakke med barn og unge.

3. mars 2022: Oppdatert konsulær informasjon, migrasjon, havner, fiskeri, havbruk, eksport av sjømat, luftrom og lenker til norske humanitære organisasjoner.

8. mars 2022: Oppdatert informasjon om egenberedskap. 

9. mars 2022: Oppdatert informasjon om luftfart og leie av fly i Norge. Ny informasjon om forskning og utdanning. Nye lenker til underliggende etater.

10. mars 2022: Oppdatert med informasjon om effekten på norsk økonomi og statens pensjonsfond utland.

14. mars 2022: Opppdatert med informasjon om krigens påvirkning på matsituasjonen i Norge, samt om registrering, integrering og bosetting av ukrainske flyktninger.

15. mars 2022: Oppdatert med informasjon om mottak av asylsøkere.

16. mars 2022: Oppdatert med informasjon om servicetelefon.

17. mars 2022: Oppdatert informasjon om PST og trusselbildet og om hjelp til ukrainere på flukt.

18. mars 2022: Oppdatering om byggesaksprosesser og flyktningemottak, om flyktninger fra Moldova, om styrking av Forsvaret og endringer i det juridiske grunnlaget for flyforbudet.

21. mars 2022: Oppdatert med egen side med oversikt over sanksjoner som svar på Russlands angrep på Ukraina.

30. mars 2022: Oppdaterrt med informasjon om ny våpenleveranse til Ukraina.

1. april 2022: Oppdatert med informasjon om evakuering av ukrainske pasienter.

12. april 2022: Oppdatert informasjon fra arbeids- og inkluderingsdepartementet om integrering og bosetting.

20: april 2022: Oppdatert med lenke til informasjon om at Norge har donert luftvernsystem til Ukraina.

21. april 2022: Oppdatert med ny lenke til informasjon om Enhanced Forward Presence under kategorien Forsvar.

4. januar 2023: Oppdatert om beredskap i sivil sektor.

5. januar 2023: Oppdatert med forlenget unntak fra flyforbudet for russiske helikopterflyginger lokalt på Svalbard.

10. februar 2023: Oppdatert «Migrasjon og integrering».

15. februar 2023: Oppdatert konsulær informasjon.

27. september 2024: Oppdatert «Migrasjon og integrering».