Bestemmelser om gravplasser, kremasjon og gravferd

Det er gitt retningslinjer i 

• rundskriv P-8/2012 Veiledning vedrørende saker om spredning av aske.  
• rundskrivQ-06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.

Gravplass

I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av en slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 prosent av kommunens befolkning.

Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk.

Spørsmål som angår gravplasser kan rettes til kirkevergen eller gravferdsmyndighetene i kommunen. Dette er de fleste steder fellesrådet i Den norske kirke.

Kremasjon

Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for gravferden. Gravferdsblanketter (statlig blankettarkiv)

Gravferd

Gravferd, ved kistebegravelse eller kremasjon, skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom slik erklæring ikke foreligger, har loven bestemmelser om i hvilken rekkefølge avdødes nærmeste har rett til å sørge for gravferden. Ved uenighet treffes nødvendig avgjørelse av kommunen.

Begjæring om gravlegging fremsettes av den som sørger for gravferden. Gravferdsblanketter (statlig blankettarkiv)

Urnenedsetting

Hovedregelen er at askeurner gravlegges så snart som mulig etter at kremasjonen har skjedd.

Krematoriet oppbevarer urnen og bør så tidlig som mulig gi opplysning til den som sørger for gravferden om når urnen kan gravlegges.

Dersom den som sørger for gravferden, trenger tid til å områ seg, for eksempel på grunn av valg av gravplass, gir gravplassloven anledning til å vente inntil seks måneder med gravleggingen av urnen.

Når askeurnen skal gravlegges et annet sted enn der den oppbevares, skal gravplassmyndigheten (krematoriet) stille de krav til utlevering og forsendelse som er nødvendig for å sikre at urnen ikke kommer på avveie.

Grav og gravminne

Normalt må en ha samtykke fra festeren, dersom det skal gravlegges i en grav det er inngått festeavtale for. I andre tilfeller skal den som sørger for gravferden og får tilvist en grav av gravplassmyndigheten, gis anledning til å være ansvarlig for graven.

Når en grav har en ansvarlig eller en fester, er det anledning til å sette opp gravminne på graven. Ansvarlig eller fester er ansvarlig for at gravminnet ikke er i forfall, til sjenanse eller fare for dem som ferdes på gravplassen.

Døde som er omkommet på havet, i krig eller liknende, og som ikke er gravlagt på gravplass, kan få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne.

Bestemmelser om grav og gravminne er å finne i forskrifter til gravplassloven og i de lokale vedtekter for gravplassen.