Luftfart og klima

Norges spredte bosetning gjør at innenlands flytrafikk er en sentral del av transporttilbudet. Nordmenn har en høyere andel innenlands flytrafikk enn de fleste andre land, og i distriktene er det regionale flytilbudet en viktig del av kollektivtilbudet. Luftfart er viktig for folk og næringsliv, og gir både byer og distrikter rask tilgang til nasjonale og internasjonale kontakter og markeder.

Utvikling

Klimagassutslipp fra flygninger i og fra Norge har økt vesentlig siden 1990, og selv om trafikken har gått drastisk tilbake siden mars 2020 som følge av covid-19-situasjonen, vil trolig flytrafikken og klimagassutslippene etter hvert komme til å øke, dersom det ikke iverksettes tiltak.

Vekst i flytrafikken skaper utfordringer når det gjelder klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser av luftfart. Samtidig blir utslippene for hver enkelt passasjer stadig redusert.

Tiltak og virkemidler for en mer klimavennlig luftfart

Luftfarten er inne i en spennende utvikling der ny teknologi vil gi helt nye muligheter for redusert miljøbelastning. Utvikling av ny lav- og nullutslippsteknologi og nye flytyper i luftfarten, mer drivstoffeffektive flymotorer, bruk av avansert biodrivstoff, satsning på et mer effektivt luftrom, og bruk av økonomiske virkemidler vil sammen kunne være med å bidra til en mer klimavennlig luftfart.

Luftfartstilsynet inngikk i 2019 en samarbeidsavtale med det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) med fokus på lav- og nullutslippsluftfart.

Som første land i verden innførte Norge fra 2020 et omsetningskrav for avansert biodrivstoff i luftfarten. 0,5 prosent av alt flydrivstoff som omsettes til sivil luftfart i Norge skal være avansert biodrivstoff.

Store deler av innenriks luftfart i Norge betaler CO2-avgift. Norge er et av få land i verden som har en slik avgift på luftfart. Flyginger innenfor EØS er i all hovedsak omfattet av EUs kvotesystem (EU ETS) og luftfarten må kjøpe utslippskvoter for de klimagassutslipp sektoren genererer. Utslipp fra luftfart mellom Norge og destinasjoner utenfor EØS er i dag ikke omfattet av kvoteplikt eller CO2-avgift. Gjennom FNs luftfartsorganisasjon ICAO har Norge sluttet seg til en global, og i første omgang frivillig, ordning med kjøp av utslippsreduksjoner fra andre sektorer. Frivillig fase i ordningen startet fra 2021. ICAOs mål er klimanøytral vekst i internasjonal luftfart etter 2020.

En styrket norsk klimapolitikk for luftfarten

En styrket norsk klimapolitikk for luftfarten ble presentert i Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030. Blant tiltakene er:

• Legge til rette for innfasing av lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner og legge til rette for at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av slike fly.
• Bruke eksisterende virkemidler, som for eksempel Enova, for å forsere utvikling og innfasing av utslippsreduserende teknologi i luftfarten.
• Stimulere til at lav- eller nullutslippsteknologi kommer i bruk i luftfarten for deretter eventuelt å stille krav når teknologien er moden.
• Videreføre samarbeidet mellom Luftfartstilsynet og EASA om lav- og nullutslippsluftfart.
• Øke CO2-avgiften på innenriks kvotepliktig luftfart i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2000 kroner per tonn CO2, målt i faste 2020-kroner. Den totale karbonprisen skal ikke overstige 2000 kroner i perioden 2021–2030.
• Ha en ambisjon om sammen med andre nordiske land å arbeide for å skattlegge drivstoff brukt til internasjonal luftfart.
• Arbeide for å øke ambisjonsnivået i kvotesystemene EU ETS og ICAO CORSIA.
• Evaluere erfaringene med det gjeldende norske omsetningskravet for biodrivstoff til luftfart, og deretter vurdere en eventuell opptrapping av kravet.